Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring"

Transkript

1 Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Redaktører: Geir Haugsbakk og Yvonne Fritze Pedagogisk Forskningsinstitutt Universitetet i Oslo 1

2 Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). Produsert i samarbeid med Unipub forlag ISBN ISSN ITU Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Nordahl & Jøntvedt Sats og trykk: GCS Multicommunication AS Unipub forlag er en avdeling i Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo 2

3 Om ITUs skriftserie Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet som en del av KUFs handlingsplan om IT i norsk utdanning , og er nå blitt videreført for en ny 4-års periode under Handlingsplanen IKT i norsk utdanning, Plan for ITUs hovedaktivitet er å igangsette forsknings- og utviklingsprosjekter innen feltet IKT og utdanning. Blant andre aktiviteter skal den også fungere som en nettverksnode mellom ulike forskningsmiljøer i Norge. ITU har gjennom perioden fokusert på begrepene læring og kommunikasjon innenfor skjæringspunktet av teknologi, pedagogikk og organisasjon. Det har vært et omfattende fokus på teknologiens rolle som katalysator for endring innen det tradisjonelle utdanningssystemet. Vi har i dag en rekke erfaringer knyttet til ulike endringsperspektiver, men trenger fortsatt å systematisere og klargjøre hva endringene består i. Eksempelvis trenger vi både kvalitative og kvantitative innsyn knyttet til teknologi i læringssituasjonene. Dette vil være viktige satsningsområder for den nye perioden. Skriftserien omhandler ulike typer tekster som har til felles at de tar opp utfordrende perspektiver relatert til IKT og utdanning. Det gjelder utredningsarbeid, prosjektrapporter og artikkelsamlinger. ITU har, gjennom skriftserien, som siktemål å bidra til systematisk kunnskap om IKT og utdanning, samt å skape debatt og refleksjon om de utfordringer vi står overfor. Vi håper med andre ord at skriftserien kan bidra til å presentere nye perspektiver på fremtidens utdanningssystem. ITU, februar

4 Utgivelser i denne serien: Rapport nr. 1 Rapport nr. 2 Rapport nr. 3 Rapport nr. 4 Rapport nr. 5 Rapport nr. 6 Rapport nr. 7 Rapport nr. 8 Rapport nr. 9 Ola Erstad: Innovasjon eller tradisjon? En evaluering av prosjektvirksomhet under KUFs handlingsplan: «IT i norsk utdanning - Plan for ». Sten R. Ludvigsen mfl.: Elektronisk ransel Ny teknologi - nye praksisformer. Svein Østerud mfl.: Når ideer flyter sammen En studie av implementering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i grunnskolen i Hole kommune. Mona Hovland Jakobsen: Skoleveien videre Strategier og utfordringer for IKT-bruk i skolen etter prosjektperioden. Basert på erfaringer fra Tjøme ungdomsskole. Barbara Wasson mfl.: Project DoCTA Design and use of Collaborative Telelearning Artefacts. Geir Haugsbakk: Interaktivitet, teknologi og læring - en forstudie. Harald Haugen mfl.: SULDAL SkuleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø. Sten R. Ludvigsen og Svein Østerud (red.): Ny teknologi - nye praksisformer Teoretiske og empiriske analyser av IKT i bruk. Ingeborg Krange mfl.: Samarbeidsorientert læring i skolen med distribuert bruk av interaktiv 3D - en evaluering av erfaringer fra prosjektet EduAction. 4

5 Innhold Innledning...7 Interaktivitet moteord eller passord til fremtidens pedagogikk? - Morten Søby...9 Interaktivitet & Interaktive Medier med et postscript om interaktivitet og læring - Jens F. Jensen Interaktivitet og læring fra et teknologisk synspunkt - Håkon Styri Kulturelle og samfunnsmessige forutsetninger for interaktivitet - Daniel Apollon

6 6

7 Innledning Interaktivitet moteord eller passord til fremtidens pedagogikk? «Interaktivitet» var hovedtema for et tredagers seminar ved Høgskolen i Lillehammer 27. til 29. april Seminaret kom i stand gjennom et samarbeid mellom «Internett i endring» (IIE), «Kommunikasjon: Teknologi og kultur» (KTK) og «Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanningen» (ITU). «Internett i endring» er et prosjekt knyttet til Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo med hovedfokus på «samfunnsmessig og tekstuell dynamikk i Internettets tredje fase». Innsatsområdet for «Kommunikasjon: Teknologi og kultur» (KTK) representerer en tverrfaglig og tverrfakultær satsing ved UiO og er knyttet til moderne kommunikasjonsteknologi. Interaktivitetsseminaret fungerte dels som et doktorgradskurs ledet av KTK/IIE, og dels som et prosjektseminar for det ITU-finansierte prosjektet «Interaktivitet, teknologi og læring» ved Høgskolen i Lillehammer. Det er innledningene fra ITU-delen av seminaret som er gjengitt i denne rapporten. Jens F. Jensens bidrag i samlingen er imidlertid tidligere publisert. Prosjektet «Interaktivitet, teknologi og læring en grunnleggende analyse av interaktivitet som begrep og fenomen» ble etablert våren 1998 med Gunnar Grepperud, professor i pedagogikk ved Universitet i Tromsø som leder, og med Yvonne Fritze og Geir Haugsbakk ved Senter for livslang læring/høgskolen i Lillehammer som de sentrale prosjektmedarbeiderne. Prosjektet har ellers kunnet nyte godt av ressurspersoner ved Universitetene i Oslo og Bergen, Aalborg Universitet og Telenor FoU, noe som også framgår av seminarinnleggene. Interaktivitetsprosjektet har sitt utgangspunkt i «interaktivitet» som et av de mest brukte og viktigste begrepene i beskrivelser av teknologi og læring på og 90-tallet. Samtidig er det et svært mangetydig og vagt begrep, som nok har fungert godt i markedsføringen av den nye teknologien, men som har vært problematisk i sammenhenger med høyere krav til presisjonsnivå. 7

8 Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Målsetningen med seminaret på Lillehammer var å presentere et bredt spekter av ståsteder og innfallsvinkler til studien av interaktivitet og dermed danne et utvidet grunnlag for diskusjon og videre refleksjon. Det var i utgangspunktet ikke lagt vekt på å komme fram til allmenne og endelige avklaringer, noe det heller ikke er gjort forsøk på i denne rapporten. Lillehammer, oktober 1999 Geir Haugsbakk og Yvonne Fritze 8

9 Interaktivitet moteord eller passord til fremtidens pedagogikk? He d used decks in school, toys that shuttled you through the infinite reaches of that space that wasn t space, mankind s unthinkably complex consensual hallucination, the matrix, cyberspace data so dense you suffered sensory overload if you tried to apprehend more than the merest outline. WILLIAM GIBSON, 1987 Interaktivitet moteord eller passord til fremtidens pedagogikk? MORTEN SØBY Helt fra den klassiske tidsalderen og frem til i dag har de intellektuelle motene hatt sine institusjoner: hoffene, salongene, avisene, seminarene, konferansene, tidsskriftene og mediene. I slike institusjoner settes moteord i sirkulasjon med stor hyppighet og med usedvanlig hurtig bevegelse. Moteord oppsummerer samtiden, krystalliserer trender og symboliserer nye ideer. Slike moteord gjør at brukerne for en periode kan skape seg et eget diskusjonsområde. På 80-tallet var et moteord for eksempel postmodernisme. 90-tallet har ikke hatt ett moteord, men derimot en serie moteord som alle er knyttet til utviklingen av digitale medier: cyberspace, virtual reality, information superhighway og så videre. Temaet for dette seminaret interaktivitet er et slikt moteord eller buzz word knyttet til 90-tallet. Riktignok har interaktiv hatt et eget liv som ord før Internett og dataspill, som et adjektiv i betydningen gjensidig aktivt samarbeid. Det er først på 90-tallets catwalk at interaktivitetskolleksjoner har preget moten (selv om begrepets kobling til informasjonsteknologi skjer tidligere, se for eksempel Brand 1987). Et buzz word er et ord som fanger oppmerksomheten i 9

10 Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring en periode. Moteord kan være feltrop eller passord inn til et nytt felt og kan gi adgang til en ny diskusjon. I første omgang er det ikke avgjørende om man er for eller imot. Det handler om å være med på moten. Moteord ligner metaforer. Metafor kommer fra det greske meta-pherein som betyr overføring, eller riktigere, bære et annet sted. Meningen med metaforen ligger ikke i det ene eller andre referansesystemet, men i interaksjonen mellom de to. Metaforen kan skape innsikt fordi den er:...our means of effecting instantaneous fusion of two seperate realms of experience into one illuminating, iconic, encapsulating image (Nisbet 1969: 4). Potensielt kan moteordet interaktivitet være en syntese av flere komplekse relasjoner mellom mennesker og digitale medier. Akademikere, designere, politikere, markedsførere og selgere har presentert dette moteordet med ulikt innhold, fra museklikk på WWW til globale dype metadialoger. Innen utdanningsfeltet har interaktivitet gitt en touch av hype til ulike kolleksjoner som spenner fra drillprogrammer inspirert av Skinner, til komplekse, dynamiske og tredimensjonale virtuelle applikasjoner. På slutten av 80-tallet ble interaktiv video lansert, primært innen fjernundervisning og bedriftsintern opplæring. Interaktiv video innebar en visuell forbedring av drillprogrammer basert på behavioristiske læringsteorier (Computer Based Training og Computer Assisted Learning). Jeg var selv en del av hypen gjennom prototype produksjon av interaktiv video for Norsk Hydro i 1986/87 (Søby 1989). Siden slutten av 80- tallet har Norsk Hydro gjennom et datterselskap satset betydelig på kurs basert på interaktiv video. I forhold til utdanning og opplæring er det gjennom kurspakker med interaktiv video at grunnlaget legges for interaktivitet som moteord. Encyclopaedia Britannica definerer interactive multimedia slik: any computer-delivered electronic system that allows the user to control, combine, and manipulate different types of media, such as text, sound, video, computer graphics, and animation. Interactive multimedia integrate computer, memory storage, digital (binary) data, telephone, television, and other information technologies. Their most common applications include training programs, video games, electronic encyclopaedias, and travel guides. Interactive multimedia shift the user s role from observer to participant and are considered the next generation of electronic information systems. 10

11 Interaktivitet moteord eller passord til fremtidens pedagogikk? Sosiologen Manuell Castells har innarbeidet ordet interactive i Information Age: Economy, Society and Culture. I bind I av The Rise of the Networks Society brukes begrepet the interactive society (Castells 1996: 358). Hele verdens befolkning vil bli delt i to klasser: the multimedia world will be populated by two essentially distinct populations: the interacting and the interacted, meaning those who are able to select their multidirectional circuits of communication, and those who are provided with a restricted number of prepacked choices (Castells 1996: 371). I begynnelsen av perioden for et moteord forsøker man å skape overblikk og struktur i et uoversiktlig, tverrfaglig felt. Allikevel viser det seg raskt at deltagerne i debatten fortolker moteordet på utallige måter. Raskt forsvinner det som virket som en overgripende moteretning. Noen moteord forsvinner raskt. Andre moteord balkaniseres, og ulike fagmiljøer kjemper for en bestemt forståelse av ordet. Interaktivitet fascinerer fortsatt, men er kanskje et moteord på hell? I begynnelsen: Visjonen om menneskelige maskiner I Stewart Brands kultbok The Media Lab. Inventing the Future at M.I.T gjengis en samtale med Andy Lippman. Brand kaller samtalen med Lippman en konversasjon om konversasjon. Dette er en diskurs inspirert av Gregory Batesons begrep metalogue en dialog som i seg selv eksemplifiserer, forklarer og demonstrerer simultant underveis. Bakgrunnen for samtalen var interaktivitet som buzz word ved MIT. Lippman oppsummerer her a clear working technical definition (Brand 1987: 46) av interaktivitet som MIT-forskerne har diskutert i flere år: Mutual and simultanous activity on the part of both participants, usually working toward some goal, but not necessarily (Brand 1987: 46). Hans interaktivitetsdefinisjon er utviklet for forholdet mellom mennesker og datamaskiner med applikasjoner. Denne definisjonen er visjonær og springer ut av et annet MIT-slagord fra denne tiden: Humanism through machines (Brand 1987: 262). Eller som Nicholas Negroponte sier: we ll connect to the global computer 1 exactly the way we connect to each other, through full-bodied, 1 I 1978 utgir Starr Roxanne Hiltz og Murray Turoff (1993) klassikeren The Network Nation. Human Communication via Computer. Her lanseres visjonen om at datamaskiner og nett vil bli like tilgjengelige som telefonen, og knytte mennesker sammen i et nettverk som vil minske avhengigheten av tid og sted. 11

12 Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring full-minded conversation. The world as we communicate with it does not have to be overwhelming. It can be an old friend (Brand 1987: 264). MIT-forskerne ønsket å menneskeliggjøre maskinene gjennom å videreutvikle mulighetene for dialog og mellomenneskelig samhandling. Lippmann presiserer definisjonen av interaktivitet ved å føye til fem prinsipper: Gjensidig mulighet for deltagerne til å avbryte en aktivitet: Dette innebærer an alternation your turn, my turn. Graceful degradation. Spørsmål som ikke har et klart svar må takles på en bestemt måte: Dette har vi ikke et svar på i øyeblikket. La oss komme tilbake til det Limited look-ahead : Begge parter kan bli avbrutt og har nødvendigvis ikke en felles oppfatning av hvordan interaktiviteten kan forløpe videre. Det er en grense for hvor mye av samtalens form som kan foregripes. No default : Interaktivitetssystemer må unngå prefabrikerte stier. Impression of an infinite database : Dette innebærer en simulering av at det ikke er grenser for informasjon og kunnskap i cyberspace. Det er ennå ikke utviklet immersive virtuelle applikasjoner som kan realisere Lippmans visjonære interaktivitet. Selv ikke i dag kan datamaskiner, båndbredde og nett innfri hans kravspesifikasjoner. I ettertid er det lett å se at Lippmans eget MIT-prosjekt fra 80- tallet, Movie Map, en interaktiv video av byen Aspen, var langt fra hans egen visjonære definisjon av interaktivitet. I Movie Map er strukturen at valg av tekst, grafikk, bilder og video kan gjøres av brukeren. Det er imidlertid ikke mulig for brukeren å skape nytt innhold og ny mening. Lippmans visjon var original og banebrytende. La oss ikke betrakte hans bidrag som en tapt utopi 2. Konfrontert med på den ene side hype, Microsofts monopolisering og markedsføringsterminologi og på den andre siden en tradisjonell pedagogikk med teknologiskepsis, trenger vi en visjon om interaktivitet. Lippman har et perspektiv på hvordan digitalisering kan utvikle og optimalisere fremtidens fusjon av menneske og maskin. 2 Lippmans visjoner om interaktivitet, maskin og menneske er sansemessig knyttet til syn og hørsel. Det gjøres banebrytende forsøk med foreksempel interaktiv berøring gjennom virtuell virkelighet. Under ELEKTRA-utstillingen ved Henie Onstad kunstsenter i 1996 viste installasjonen Senseless et eksempel på utfordringer for syn, hørsel og berøring i det virtuelle. Solve et Coagula under e~on i Kunstnernes hus er et annet eksempel. Slike forsøk med en interaktiv umiddelbarhet kan bidra til at debatten om kroppen og sansenes samspill gjenopptas. 12

13 Kollektiv intelligens Interaktivitet moteord eller passord til fremtidens pedagogikk? Hvis historien om interaktivitet skal skrives, er Douglas Engelbart (Stanford Research Institute) sentral som foregangsfigur. I programmet for konferansen CSCL-99 ved Stanford University beskrives Engelbart slik: Wellknown technological firsts include the mouse, display editing, windows, cross-file editing, outline processing, hypermedia and groupware. Integrated prototypes were in full operation as early as Engelbarts artikkel om Augmenting human intellect fra 1962 er en klassiker om hvordan interaktiv teknologi kan forstås som intellektuelle proteser: we mean increasing the capability of a man to approach a complex problem situation, to gain comprehension to suit his particular needs, and to derive solutions to problems. Increased capability in this respect is taken to mean a mixture of the following: more-rapid comprehension, better comprehension, the possibility of gaining a useful degree of comprehension in a situation that previously was too complex, speedier solutions, better solutions, and the possibility of finding solutions to problems that before seemed insoluble... We do not speak of isolated clever tricks that help in particular situations. We refer to a way of life in an integrated domain where hunches, cut-and-try, intangibles, and the human «feel for a situation» usefully co-exist with powerful concepts, streamlined terminology and notation, sophisticated methods, and high-powered electronic aids (Engelbart 1962). Pierre Lévy har i boken Collective Intelligence videreutviklet Engelbarts syn på forholdet mellom kunnskap og teknologi: the major architectural project of the twenty-first century will be to imagine, build and enhance an interactive and ever changing cyberspace (Lévy 1997:10). Han argumenterer for at cyberspace vil føre til en gjennomgripende endring av den menneskelige naturen og til utvikling av en kollektiv intelligens (Lévy 1997). Gjennom en historisk argumentasjon viser han at forholdet mellom kunnskap og teknologi kan knyttes til fire idealtyper av samfunn: 1) Mennesket ble født til en nomadetilværelse: I det før-skriftlige samfunnet ble praktisk, mytisk og rituell kunnskap innlemmet i det levende fellesskapet. 2) Jordbruket, byen og staten endrer dette: I det skriftbaserte samfunnet genereres kunnskapen fra den ene skrevne Boken - for eksempel Bibelen eller Koranen - som inneholder alt nødvendig som skal forstås. 3) Den industrielle revolusjonen knytter jorda sammen gjennom markeder og transportmidler: Den tredje samfunnstypen begynner med Gutenberg og 13

14 Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring boktrykkerkunsten og strekker seg til vår egen tid. Denne fasen karakteriseres av encyklopedien. Kunnskapen overføres ikke lenger fra den ene boken, men lagres i bibliotekene. Kunnskapen er strukturert i et nettverk av referanser, og kunnskapsoverføringen fra de trykte bøkene er skolens oppgave. 4) I dag har vi nådd sluttpunktet for denne deterritorialiseringen og den akselererte forvandlingen av verden. Nå gjennomlever vi en fjerde forvandling i cyberspace. Det skjer i et abstrakt rom for kunnskap, i virtuelle soner preget av mange-til-mange-kommunikasjon: interaktivitet. Det er opp til oss å plassere den kollektive intelligensen ved styrespakene i kyberrommet. Ut av det permanente og pågående Internett utvikles en felles og navigerbar hukommelse. I likhet med Dewey ser Lévy kommunikasjon som en interaktiv prosess der erfaringen deles slik at den blir felles. Kunnskapen bæres igjen av et menneskelig kollektiv (Lévy 1996). Lévy er optimistisk og tror på en intelligent bruk av Internett: Cyberspace er skaping av noe universelt gjennom kontakter, og ikke gjennom en semantisk totalisering. Dette er det ikke lenger behov for ettersom alle mennesker deler den samme kontekst. Selv fjernt fra hverandre er vi alle fordypet i den samme enorme hyperteksten: Internetts World Wide Web i kontinuerlig rekonfigurasjon. Hukommelsene reorganiseres og reformuleres kontinuerlig. Mangfoldet i og den radikale sammenfiltringen av epoker, synspunkter og legitimitet fremmes ifølge Lévy i cyberspace. Lévy sier at for første gang står vi ikke lenger overfor problemet med:... å skulle konstruere en totalitet eller en semantisk lukning. Denne lukningen som hindrer oss når vi forsøker å orientere oss blant kodenøkler fra motsatte lesninger, men som en virkelig må innrømme hadde sin eksistensberettigelse i en tid hvor det var behov for dette felles korpus for å ha en mulighet til å fortolke korrekt de beskjeder som var myntet på oss. Her representerer Internett en enorm mulighet til å komme videre som et fellesskap av individer. Som en bro mellom den uendelige menneskelige ulikhet i nomadenes tid og det uunngåelige behov for kollektiv intelligens i fremtiden (Lévy 1996: 11). Ut av Internett ser Lévy det lærende menneske vokse frem: 3 Utviklingen av digitale medier kan 3 Slik kan cyberspace bidra i utdanningsprosessen. Ifølge Jerome S. Bruner må mennesket forsøke å skape sin egen versjon av verden ved å være:...sin egen kunstner, sin egen vitenskapsmann, sin egen historiker, sin egen navigatør (Jerome S. Bruner: Etter John Dewey, hva så, i Dale, Erling Lars (red.): Skolens undervisning og barnets utvikling. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1996, s.116). 14

15 Interaktivitet moteord eller passord til fremtidens pedagogikk? fremme kollektive kunnskapsformer som er dynamiske, interaktive og multidimensjonale. Pedagogikkens skjulte pensum I en av klassikerne fra pedagogikkens historie, Emile av Rousseau, berøres teknologi i undervisning: globusen i geografi. Ifølge Rousseau kan globusen være skadelig i geografiundervisningen fordi den skaper en barriere mellom barnet og omgivelsene. Ifølge Rousseau er geografi noe barnet må oppleve og erfare: Jeg betragter det som afgjort, at efter to års studium af globuse og himmelkort er der ikke et tiårs barn, som efter de regler det har fået indterpet er i stand til at finde veien fra Paris til Saint-Denis ikke ét barn vil være i stand til efter en tegning at følge gangenes slygninger i sin faders have uden at gå vild. Sådan bliver de, de små lærede, som på en prik ved hvor Peking, Ishapan eller Mexico og alle jordens lande findes på kortet (Rousseau 1962 bd I: 114). Rousseau så naturen som den indre kilden til all menneskelig aktivitet. Derfor ledet sivilisasjonsutviklingen nødvendigvis ikke til det moderne fremskrittet. Han så overgangen fra naturen til kulturen som slutten på et fellesskap med fri og spontan kommunikasjon. Ved å skrive symboler tapes en umiddelbarhet og uskyld:...man s first motives for speaking were of the passions (Rousseau 1966:12). Skriving bidro til bruddet med det naturlige kommunikasjonsfellesskapet. Bruddet projiseres over i individet, og det skapes en barriere mellom oss og de andre i det vi begynner å skrive. Hans pedagogiske strategi blir å koble naturligheten med samfunnet gjennom å tilrettelegge dannelsesprosessen. Mennesket skal gjøre seg til herre over sin egen tilværelse ved å innrette dannelsesprosessen mot et pedagogisk prosjekt. Den skepsisen Rousseau hadde for blyanten og globusen er forsvunnet. I dag er Rousseaus skepsis projisert mot overføring av symboler via datamaskinen. Det pedagogisk korrekte er at barn skal lære å skrive med blyant og ikke via tastatur og tekstbehandling. Grunnlaget for etablert pedagogisk teori og praksis ligger i muntlig og skriftlig kultur. Walter J. Ong viser i Orality and Literacy at skriving og bøker også er teknologi: Technologies are not mere exterior aids but also interior transformations of consciousness...writing heightens consciousness. Alienation from a natural milieu can be good for us and indeed is in many ways essential for full 15

16 Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring human life (Ong 1982: 82). Ifølge Ong blir skrivingen interiorized. Det gjør det vanskelig å se skriving som teknologi. Det er en tett forbindelse mellom opplysningsfilosofi og boktrykkerteknikk. Ved.eksempelvis å se bokens skrift som naturlig noe som har mistet sin tekniske karakter har pedagogikken glemt hvordan teknikken og kulturen er vevd sammen. Boken er den første masseproduserte læringsmaskinen. Inspirert av Hans Skjervheim og Jon Hellesnes utviklet mange pedagoger på 70-tallet en kritikk av pedagogikkens instrumentalisme. I boken Sosialisering og teknokrati skrev Jon Hellesnes at utdanningsteknologien fremjar tilpassing på ein effektiv måte (1975: 27). Tilsvarende teknologikritikk ble utviklet av Erling Lars Dale i Pedagogikk og samfunnsforandring: 70-tallets undervisningsteknologi ville føre til en mekanisk materialisering av formidling og kvalifisering til et adferdssegment i en teknokratisk produksjonsprosess (Dale 1972). Kritikken av undervisningsteknologien på 70-tallet var i hovedsak rettet mot teknokratiseringen av utdanningssystemet: Tradisjonell didaktikk representerte en mål-middel-rasjonalitet. Den kritiske pedagogikken vokste frem under moteord som dialogpedagogikk (Erling Lars Dale), prosjektorientering, problemorientering og deltagerstyring (Knud Illeris). En fellesnevner for de kritiske pedagogiske retningene var vektleggingen av kommunikasjon og samarbeid. Altså en mer interaktiv alternativ pedagogikk! Ved fremveksten av Computer Assisted Learning (CAL) og Computer Based Training (CBT) på 80-tallet rettet den alternative pedagogikken kritikk mot den underliggende behavioristske læringsteorien. Drillprogrammer er, hvis vi legger Lippmann definisjon til grunn, ikke interaktive. Kritikken av både utdanningsreformer og CAL/CBT var relevant, men den kritiske pedagogikken klarte i liten grad å utvikle alternative syn på teknologi. Det festet seg en forestilling om at kombinasjonen av teknologi og pedagogikk alltid gir prefabrikerte lærepakker som CBT/CAL. I Norge bidro dette til etableringen av en teknofobi som et skjult pensum i pedagogikken. I praksis lever dette videre som en teknologiskepsis blant enkelte lærere. Flere pedagogiske forskere er skap-teknofober. Dette er en paradoksal situasjon siden informasjonsteknologi og læring konvergerer i dagens pedagogiske moteord som: interactive learning og computer-supported collaborative learning. Her vektlegges nettopp det som var målet med den alternative pedagogikken: Digitaliseringen fremmer dialog, samarbeid og problemorientering. 16

17 Interaktivitet moteord eller passord til fremtidens pedagogikk? I Review of research and development in technologies for education and training: oppsummeres 86 EU-prosjekter. Her pekes det på at den dramatisk raske utviklingen innenfor informasjonsteknologi må kobles til utviklingen av et nytt læringsparadigme basert på konstruktivistiske og samarbeidsorienterte læringsmodeller. Samtidig understreker rapporten behovet for tverrfaglige perspektiver: an urgent need to conduct more research into the way the new technologies can improve the way we learn Concerning the design of teaching an learning environments, research and development has not, up to now, strongly linked computing science, educational sciences and media studies (s. 10). Rapporten understreker at det blir viktig å øke den tverrfaglige forskningen innenfor læring og IKT. Paradigmeskifter og undervisningsteknologi Timothy Koschmann har i artikkelen Paradigm shifts and instructional technology følgende inndeling: Computer-Assisted Instruction (CAI, tilsvarer min bruk av termene CAL og CBT): I utgangspunktet en behavioristisk læringsteori. Information Processing Theory (ITS) som en teori om læring: Raffinering av CAI, inspirert av Artificial Intelligence. Logo-as-Latin: Kognitiv konstruktivistisk læringsteori. Computer-supported collaborative learning: Sosialt orientert læringsteori (Koschmann 1996). Disse fire undervisningsteknologiske retningene representerer ifølge Koschmann paradigmeskifter i Kuhns forstand. I forbindelse med en diskusjon om paradigmeskifter i naturvitenskapen sier Koshmann: I argue that the shifts that have occurred in IT were in fact driven by shifts in underlying psychological theories of learning and instruction (Koschmann 1996: 3). Umiddelbart virker det som han tillegger teorier om undervisning en overdreven kraft. I Koschmanns argumentasjon om hvordan CSCL er forankret og konstruert sosialt tenderer hans syn på informasjonsteknologi mot det instrumentelle. Han bruker gjennomgående metaforen tools. Det handler om et ytre verktøy som brukes i læringssituasjoner. Det er fristende å snu Koshmanns argumentasjon på hodet: Er det informasjonsteknologiens utvikling som er grunnleggende? Er undervisningteknologiens faser generert av informasjonsteknologiens 17

18 Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring utvikling fremfor læringsteorienes utvikling? Er CAL og ITS pedagogiske produkter av stormaskiner, terminaler og dataeksperter i hvite frakker? Skyldes Logo-as-Latin fremskritt i programmeringsspråk og utbredelse av PC-en? Førte Internett og WWW til en fornyet interesse for prosjektorientert, problemorientert, samarbeidsorientert, situert pedagogikk og så videre? Gjenoppstår disse ulike retningene og forenes i CSCL? Kanskje er læringsteoriene og undervisningsteknologien produkter av den til enhver tid aktuelle informasjonsteknologien. Fremtidens skole? Innenfor forskningsprosjektet Apple Classrooms of Tomorrow (ACOT) har ulike forskningsmiljøer foretatt en evaluering av prosjektet og læringsresultatene i perioden Prosjektet startet med sju forskjellige barne- og ungdomsskoler i Antall skoler og klasser har variert gjennom årene fra 1985 til ACOT-prosjektets mål var å skape en fremtidsskole der alle elevene både hadde en PC på skolen og en hjemme. Denne teknologitettheten er, også i dag, svært sjelden. I prosjektet la man ellers vekt på den enkelte skoles muligheter til å tilpasse IKT til de pedagogiske målsettingene: The integration of technology into the settings proved to be the simplest part of the effort. Applying new ideas about learing, on the other hand, was far more difficult (Dwyer 1996: 21). ACOT viser også at elevene blir motiverte til å samarbeide mer enn i det tradisjonelle klasserommet. Eleven får mer positive holdninger til seg selv og til det å lære, lærerne blir mer tilfredse med eget arbeid og føler seg mer vellykkede overfor studentene og elevene. Læringen preges i større grad av elevsentrering, og både elever og lærere har en opplevelse av et rikere læringsmiljø som gir større muligheter til å variere arbeidsmåter og faglig orientering. ACOT-studien er for øvrig en studie som viser at denne gevinsten også holder seg over tid. I forhold til Koschmann paradigmer opererte skolene innenfor CAL, konstruktivisme og CSCL. Etterhvert som lærerne ble komfortable med teknologien, utviklet de sitt pedagogiske repertoar gjennom større variasjon. Det ble også registrert en bevegelse fra lærerstyrt tradisjonell klasseromsundervisning mot mer konstruktivistisk og datastøttet samarbeid. ACOT-studien viser at denne endringen ikke skyldes implementering av et nytt pedagogisk paradigme, men at: technology itself is a catalyst for change. Encouraging fundamentally different forms of 18

19 Interaktivitet moteord eller passord til fremtidens pedagogikk? interactions among students and teachers, engaging students in higherorder cognitive task, and prompting teachers to question old assumtions about instruction and learning. Mature ACOT sites tend to balance use of direct instruction with a collaborative and inquiry-driven knowledgeconstruction approach to teaching and learning (Dwyer 1996: 8). UNESCOs rapport World Education (1998) peker på at: In the education systems of the advanced industrial countries, computers are currently utilized mainly in three roles: first, the traditional one as a means of ensuring that students acquire a minimum level of computer literacy; second, as a means of supporting and enriching the curriculum; and third, as a medium for interaction between teachers and learners, between learners and between teachers (UNESCO 1998: 84). Det understrekes videre i rapporten at utfordringen ligger innenfor den tredje rollen: that the computer and associated communication technology could potentially have the most significant implications for conventional education (UNESCO 1998: 87). Lærere og elever har fått økte muligheter til interaksjon innen asynkrone og synkrone modeller basert på IKT og multimedier. Ifølge rapporten fører de nye mulighetene for interaksjon til at det blir nødvendig for lærerne å mestre mer avanserte pedagogiske modeller innenfor de ulike læringssituasjonene i klasserommet. Utdanningsforskning viser at læring er et resultat av et aktivt engasjement fra den som lærer. Tradisjonell kunnskapsoverføring i forelesningssaler og faktapåfylling i klasserommet representerer ikke lenger det optimalt gode læringsmiljøet. Selv om faglige kvalifikasjoner kan utvikles ved individuelt arbeid, viser pedagogisk forskning at det å løse arbeidsoppgaver i samarbeid med andre og gjennom bruk av IKT, bedrer læringskvaliteten. Forskningsrapporter i Europa, Canada og USA peker på at det er lite fruktbart å stille generelle spørsmål om hvordan IKT kan endre og bedre utdanningen. Det finnes ikke enkle svar som generelt sier noe om effekten av IKT i utdanning. Avgjørende for kvalitetsmessige bedringer av læring er et samspill mellom flere faktorer: tilgang på IKT relevant faglig bruk av digitale medier valg av pedagogiske modeller og lærernes profesjonelle grep utdanningsinstitusjonenes organisatoriske omstillingsevne 19

20 Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Både UNESCO-rapporten og andre internasjonale studier viser at det utdanningspolitisk bør avklares hvorvidt: 1) IKT skal brukes for å lette og for å effektivisere den måten undervisningen foregår på i dag, eller hvorvidt: 2) IKT skal være en katalysator for omstilling av utdanningen og dermed bidra til et større mangfold av læringsmetoder. Multimedier og interaktiv læring? Bo Fibinger kobler interaktivitet og multimedier i følgende semiotisk orienterte definisjon: An interactive multimedia system is a communication system making sense by means of a plurality of codes, e.g. text, graphics, sound, images and video a sense that can not be produced separatly by a single code. Furthermore, the physical influence of the system has to be an intended and integrated part of the semantic system (Fibinger 1997: 65). Opprinnelig ble denne definisjonen laget for stand alone systemer. Fibinger har utvidet definisjonen med en nettverksversjon: An integrated source system is a communication system with access to different codes, e.g. text, graphics, sound, images and vdeo. The codes can be integrated through a network and/or combined through a steering program in a computer. Fibinger bygger ut denne definisjonen med en kombinasjon av ulike paradigmer innenfor multimedier: Strukturell oppbygning: presentasjon versus interaksjon Grader av kodeintegrasjon (synergi): integrasjon versus ressurser Tid (synkroni/asynkroni): nettverk versus reproduksjon (Fibinger 1997) Fibingers distinksjoner kan videreutvikles og bidra til en mer reflektert og bevisst bruk av digitale medier i forhold til fag og ulike læringsmodeller. En forelesning kan forbedres med en enkel preprodusert (asynkron) multimedial presentasjon. Et prosjektarbeid kan styrkes ved bruk av et konferansesystem som øker interaktiviteten gjennom online-seminarer og diskusjon, som gir adgang til et godt integrert multimedialt materiale og som tilbyr synkron chatting. Ifølge Tony Bates (1995) kan medier og teknologi fremme ulike undervisningsparadigmer: Technologies such as one-way television and 20

Bilag. Resume. Side 1 af 12

Bilag. Resume. Side 1 af 12 Bilag Resume I denne opgave, lægges der fokus på unge og ensomhed gennem sociale medier. Vi har i denne opgave valgt at benytte Facebook som det sociale medie vi ligger fokus på, da det er det største

Læs mere

Dagens tema. Kompetencemæssigt begiver vi os ud i de teknologiske forventninger fra Cloud computing til Robotteknologi og programmering

Dagens tema. Kompetencemæssigt begiver vi os ud i de teknologiske forventninger fra Cloud computing til Robotteknologi og programmering Digital revolution Torben Stolten Thomsen Projektleder og kvalitetskonsulent Medlem af NMC ekspertpanelet 2014-2015 tt@hansenberg.dk Telefon 79320368 eller 21203610 Dagens tema Hvilken revolution? Her

Læs mere

Elevundersøkelen ( >)

Elevundersøkelen ( >) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Stokkan ungdomsskole-8. trinn Høst 2013 150 149 99,33 14.01.2014 Stokkan ungdomsskole-9. trinn Høst 2013 143 142 99,30 14.01.2014

Læs mere

The X Factor. Målgruppe. Læringsmål. Introduktion til læreren klasse & ungdomsuddannelser Engelskundervisningen

The X Factor. Målgruppe. Læringsmål. Introduktion til læreren klasse & ungdomsuddannelser Engelskundervisningen The X Factor Målgruppe 7-10 klasse & ungdomsuddannelser Engelskundervisningen Læringsmål Eleven kan give sammenhængende fremstillinger på basis af indhentede informationer Eleven har viden om at søge og

Læs mere

GUIDE TIL BREVSKRIVNING

GUIDE TIL BREVSKRIVNING GUIDE TIL BREVSKRIVNING APPELBREVE Formålet med at skrive et appelbrev er at få modtageren til at overholde menneskerettighederne. Det er en god idé at lægge vægt på modtagerens forpligtelser over for

Læs mere

Sport for the elderly

Sport for the elderly Sport for the elderly - Teenagers of the future Play the Game 2013 Aarhus, 29 October 2013 Ditte Toft Danish Institute for Sports Studies +45 3266 1037 ditte.toft@idan.dk A growing group in the population

Læs mere

FabLab@school: Empowering the next generation of digital creative thinkers

FabLab@school: Empowering the next generation of digital creative thinkers www.engagingexperience.dk/empowering.pdf FabLab@school: Empowering the next generation of digital creative thinkers Ole Sejer Iversen, Professor, Ph.D. Aarhus University oiversen@cavi.au.dk De 21. århundredes

Læs mere

Experience. Knowledge. Business. Across media and regions.

Experience. Knowledge. Business. Across media and regions. Experience. Knowledge. Business. Across media and regions. 1 SPOT Music. Film. Interactive. Velkommen. Program. - Introduktion - Formål og muligheder - Målgruppen - Udfordringerne vi har identificeret

Læs mere

LP-MODELLEN LÆRINGSMILJØ OG PÆDAGOGISK ANALYSE

LP-MODELLEN LÆRINGSMILJØ OG PÆDAGOGISK ANALYSE LÆRINGSMILJØ OG PÆDAGOGISK ANALYSE LP-MODELLEN Pædagogiske forelæsninger torsdag d. 3. september 2009 kl 13-16 og 18-21, Roskilde-Hallerne, Møllehusvej 15 3 Implementeringen af LP-modellen på alle skoler

Læs mere

VPN VEJLEDNING TIL MAC

VPN VEJLEDNING TIL MAC VPN VEJLEDNING TIL MAC MAC OS X 1 VPN VEJLEDNING TIL MAC Formålet med en VPN forbindelse er, at du kan tilgå nogle af Aarhus Universitets services hjemmefra, som ellers kun er tilgængelige, når du er på

Læs mere

Engelsk. Niveau D. De Merkantile Erhvervsuddannelser September Casebaseret eksamen. og

Engelsk. Niveau D. De Merkantile Erhvervsuddannelser September Casebaseret eksamen.  og 052431_EngelskD 08/09/05 13:29 Side 1 De Merkantile Erhvervsuddannelser September 2005 Side 1 af 4 sider Casebaseret eksamen Engelsk Niveau D www.jysk.dk og www.jysk.com Indhold: Opgave 1 Presentation

Læs mere

Kriterie for at bestå: Deltagelse i undervisningstiden, udarbejdelse af e-magasin, deltagelse i fælles fremlægning.

Kriterie for at bestå: Deltagelse i undervisningstiden, udarbejdelse af e-magasin, deltagelse i fælles fremlægning. 1. E-MAGASINER (Herning) Hvem kan deltage: Studerende i Herning Kriterie for at bestå: Deltagelse i undervisningstiden, udarbejdelse af e-magasin, deltagelse i fælles fremlægning. På kurset lærer du at

Læs mere

Engelsk. Niveau C. De Merkantile Erhvervsuddannelser September 2005. Casebaseret eksamen. www.jysk.dk og www.jysk.com.

Engelsk. Niveau C. De Merkantile Erhvervsuddannelser September 2005. Casebaseret eksamen. www.jysk.dk og www.jysk.com. 052430_EngelskC 08/09/05 13:29 Side 1 De Merkantile Erhvervsuddannelser September 2005 Side 1 af 4 sider Casebaseret eksamen Engelsk Niveau C www.jysk.dk og www.jysk.com Indhold: Opgave 1 Presentation

Læs mere

Kultur & Læring? Kulturregion Storstrøm. Beth Juncker Professor

Kultur & Læring? Kulturregion Storstrøm. Beth Juncker Professor Kultur & Læring? Kulturregion Storstrøm Beth Juncker Professor 23/12/2016 2 23/12/2016 3 Faxe kommune vil være et godt sted at leve og opleve - og være kendt for et godt, mangfoldigt og aktivt kultur og

Læs mere

IAIMTE 2015 Mønstre og perspektiver i den internationale forskning sammenholdt med danskdidaktisk forskning

IAIMTE 2015 Mønstre og perspektiver i den internationale forskning sammenholdt med danskdidaktisk forskning IAIMTE 2015 Mønstre og perspektiver i den internationale forskning sammenholdt med danskdidaktisk forskning Hver enkelt ytring er naturligvis individuel, men enhver sfære inden for sprogbrugen udvikler

Læs mere

E-sundhedskompetence - et redskab til at skabe bro mellem borgere, patienter og vores digitale sundhedstilbud

E-sundhedskompetence - et redskab til at skabe bro mellem borgere, patienter og vores digitale sundhedstilbud E-sundhedskompetence - et redskab til at skabe bro mellem borgere, patienter og vores digitale sundhedstilbud Lars Kayser Institut for Folkesundhedsvidenskab Københavns Universitet Andre Kushniruk, Richard

Læs mere

Brug af logbog i undervisning. Karen Lauterbach Center for Afrikastudier Adjunktpædagogikum 19. Juni 2013

Brug af logbog i undervisning. Karen Lauterbach Center for Afrikastudier Adjunktpædagogikum 19. Juni 2013 Brug af logbog i undervisning Karen Lauterbach Center for Afrikastudier Adjunktpædagogikum 19. Juni 2013 Motivation og projektidé Modsætning mellem undervisningsideal (deltagende og reflekterende studerende

Læs mere

Læring & Medier (LOM) nr. 12-2014 ISSN: 1903-248X. Læring og Medier (LOM) nr. 12, 2014: Digitalisering af færdighedstræning og laboratorieøvelser

Læring & Medier (LOM) nr. 12-2014 ISSN: 1903-248X. Læring og Medier (LOM) nr. 12, 2014: Digitalisering af færdighedstræning og laboratorieøvelser Call (dansk) Læring og Medier (LOM) nr. 12, 2014: Digitalisering af færdighedstræning og laboratorieøvelser Peter Fridorff-Jens E-læringskonsulent Center for Online og Blended learning Københavns Universitet.

Læs mere

Mock-ups in Design. Infinit Interessegruppemøde CSC Scandihealth 20/1 2011. Lars Bo Larsen lbl@es.aau.dk

Mock-ups in Design. Infinit Interessegruppemøde CSC Scandihealth 20/1 2011. Lars Bo Larsen lbl@es.aau.dk Mock-ups in Design Infinit Interessegruppemøde CSC Scandihealth 20/1 2011 Lars Bo Larsen lbl@es.aau.dk Outline Different kinds of prototyping low fidelity (aka mock-ups / paper prototypes) high fidelity

Læs mere

16/01/15. Forsøg med læring i bevægelse

16/01/15. Forsøg med læring i bevægelse WORKSHOP: EMBODIMENT NÅR KROPPEN ER MED I LÆREPROCESSEN Jørn Dam - Brian Olesen, Mona Petersen, Dorthe Kvetny, Lise Rasmussen Midtsjællands Gymnasium, Haslev 16/01/15 Embodiment - som pædagogisk, didaktisk

Læs mere

Bachelorprojekt. Forår 2013 DMD10

Bachelorprojekt. Forår 2013 DMD10 + Bachelorprojekt Forår 2013 DMD10 +! 1. Om at skrive bachelorprojekt! 2. Typer af bachelorprojekter! 3. To eksempler på DMD-projekter! 4. Overvejelser over samarbejdsformer, proces, sprog! 5. ITUs generelle

Læs mere

Vores mange brugere på musskema.dk er rigtig gode til at komme med kvalificerede ønsker og behov.

Vores mange brugere på musskema.dk er rigtig gode til at komme med kvalificerede ønsker og behov. På dansk/in Danish: Aarhus d. 10. januar 2013/ the 10 th of January 2013 Kære alle Chefer i MUS-regi! Vores mange brugere på musskema.dk er rigtig gode til at komme med kvalificerede ønsker og behov. Og

Læs mere

Skriftlig Eksamen Kombinatorik, Sandsynlighed og Randomiserede Algoritmer (DM528)

Skriftlig Eksamen Kombinatorik, Sandsynlighed og Randomiserede Algoritmer (DM528) Skriftlig Eksamen Kombinatorik, Sandsynlighed og Randomiserede Algoritmer (DM58) Institut for Matematik og Datalogi Syddansk Universitet, Odense Torsdag den 1. januar 01 kl. 9 13 Alle sædvanlige hjælpemidler

Læs mere

Mogens Jacobsen http://mj.artnode.org www.artnode.org

Mogens Jacobsen http://mj.artnode.org www.artnode.org www.artnode.org Jeg har ikke børn! Jeg kommer ikke med en konklusion. Ej heller et check-liste eller lign. Og jeg kommer heller ikke med et stort teoretisk indlæg her. Jeg kommer med personlig tvist. Ideer

Læs mere

1 s01 - Jeg har generelt været tilfreds med praktikopholdet

1 s01 - Jeg har generelt været tilfreds med praktikopholdet Praktikevaluering Studerende (Internship evaluation Student) Husk at trykke "Send (Submit)" nederst (Remember to click "Send (Submit)" below - The questions are translated into English below each of the

Læs mere

Hvor er mine runde hjørner?

Hvor er mine runde hjørner? Hvor er mine runde hjørner? Ofte møder vi fortvivlelse blandt kunder, når de ser deres nye flotte site i deres browser og indser, at det ser anderledes ud, i forhold til det design, de godkendte i starten

Læs mere

ARTSTAMP.DK + GUEST. April 16th - May 22nd ARTSTAMP.DK. Ridergade 8 8800 Viborg Denmark. www.braenderigaarden.dk braenderigaarden@viborg.

ARTSTAMP.DK + GUEST. April 16th - May 22nd ARTSTAMP.DK. Ridergade 8 8800 Viborg Denmark. www.braenderigaarden.dk braenderigaarden@viborg. ARTSTAMP.DK + GUEST April 16th - May 22nd Ridergade 8 8800 Viborg Denmark ARTSTAMP.DK www.braenderigaarden.dk braenderigaarden@viborg.dk A mail project by STALKE OUT OF SPACE and Sam Jedig Englerupvej

Læs mere

Managing stakeholders on major projects. - Learnings from Odense Letbane. Benthe Vestergård Communication director Odense Letbane P/S

Managing stakeholders on major projects. - Learnings from Odense Letbane. Benthe Vestergård Communication director Odense Letbane P/S Managing stakeholders on major projects - Learnings from Odense Letbane Benthe Vestergård Communication director Odense Letbane P/S Light Rail Day, Bergen 15 November 2016 Slide om Odense Nedenstående

Læs mere

I henhol til informationen givet i tryksagen Nationalt testcenter for vindmøller i Østerild Klitplantage fremsender undertegnede følgende forslag:

I henhol til informationen givet i tryksagen Nationalt testcenter for vindmøller i Østerild Klitplantage fremsender undertegnede følgende forslag: Page 1 of 2 Hansen, Gitte Fra: Brøndum, Jette Sendt: 19. oktober 2009 13:34 Til: 'chris@jorgensen.com' Cc: Brøndum, Jette Emne: VS: Testcenter til vindmøller Niels Christian Jørgensen: Forslag Opførelse

Læs mere

Trolling Master Bornholm 2014

Trolling Master Bornholm 2014 Trolling Master Bornholm 2014 (English version further down) Den ny havn i Tejn Havn Bornholms Regionskommune er gået i gang med at udvide Tejn Havn, og det er med til at gøre det muligt, at vi kan være

Læs mere

Teknologi & Uddannelse

Teknologi & Uddannelse Teknologi & Uddannelse ~Access determinisme? Samspillet mellem teknologi og samfund We don't need no school...experience strongly suggests that an incremental increase of more of the same building schools,

Læs mere

7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK

7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK 7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK Som formalisert samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kundskapsdepartementet befinner (DKS) seg i skjæringspunktet mellom

Læs mere

WC 2015. a Nordic cooperation. in Herning Denmark. www.vm2015.com. 2013-11-01 Timo Rajasaari

WC 2015. a Nordic cooperation. in Herning Denmark. www.vm2015.com. 2013-11-01 Timo Rajasaari WC 2015 in Herning Denmark 2013-11-01 Timo Rajasaari a Nordic cooperation www.vm2015.com NIF Nordisk Islandshestforbund Even Hedland, Chairman, Norge Haraldur Þórarinsson, Island Magnus Tiderman, Finland

Læs mere

Appendix 1: Interview guide Maria og Kristian Lundgaard-Karlshøj, Ausumgaard

Appendix 1: Interview guide Maria og Kristian Lundgaard-Karlshøj, Ausumgaard Appendix 1: Interview guide Maria og Kristian Lundgaard-Karlshøj, Ausumgaard Fortæl om Ausumgaard s historie Der er hele tiden snak om værdier, men hvad er det for nogle værdier? uddyb forklar definer

Læs mere

From innovation to market

From innovation to market Nupark Accelerace From innovation to market Public money Accelerace VC Private Equity Stock market Available capital BA 2 What is Nupark Accelerace Hands-on investment and business developmentprograms

Læs mere

Fjernundervisningens bidrag til læring

Fjernundervisningens bidrag til læring Fjernundervisningens bidrag til læring FEM TING VI KAN L ÆRE FRA UNDERSØGELSER AF FJERNUNDERVISNING I DANMARK v/søren Jørgensen, pæd.råd. evidencenter Introduktion Formålet er at vise, hvad erfaringerne

Læs mere

Design til digitale kommunikationsplatforme-f2013

Design til digitale kommunikationsplatforme-f2013 E-travellbook Design til digitale kommunikationsplatforme-f2013 ITU 22.05.2013 Dreamers Lana Grunwald - svetlana.grunwald@gmail.com Iya Murash-Millo - iyam@itu.dk Hiwa Mansurbeg - hiwm@itu.dk Jørgen K.

Læs mere

Medinddragelse af patienter i forskningsprocessen. Hanne Konradsen Lektor, Karolinska Institutet Stockholm

Medinddragelse af patienter i forskningsprocessen. Hanne Konradsen Lektor, Karolinska Institutet Stockholm Medinddragelse af patienter i forskningsprocessen Hanne Konradsen Lektor, Karolinska Institutet Stockholm Værdi eller politisk korrekt (formentlig krav i fremtidige fondsansøgninger) Hurtigere, effektivere,

Læs mere

Danish Language Course for International University Students Copenhagen, 12 July 1 August Application form

Danish Language Course for International University Students Copenhagen, 12 July 1 August Application form Danish Language Course for International University Students Copenhagen, 12 July 1 August 2017 Application form Must be completed on the computer in Danish or English All fields are mandatory PERSONLIGE

Læs mere

Finn Gilling The Human Decision/ Gilling September Insights Danmark 2012 Hotel Scandic Aarhus City

Finn Gilling The Human Decision/ Gilling September Insights Danmark 2012 Hotel Scandic Aarhus City Finn Gilling The Human Decision/ Gilling 12. 13. September Insights Danmark 2012 Hotel Scandic Aarhus City At beslutte (To decide) fra latin: de`caedere, at skære fra (To cut off) Gilling er fokuseret

Læs mere

Passing on Power & Voice

Passing on Power & Voice e ordet(ene) Passing on Power & Voice Being inside the classroom observing and reflecting reversed roles among nursing students and nurse teachers ECER, Porto, 2014 Vibeke Røn Noer, MScN, Ph.d. Student

Læs mere

Status på det trådløse netværk

Status på det trådløse netværk Status på det trådløse netværk Der er stadig problemer med det trådløse netværk, se status her: http://driftstatus.sdu.dk/?f=&antal=200&driftid=1671#1671 IT-service arbejder stadig med at løse problemerne

Læs mere

The River Underground, Additional Work

The River Underground, Additional Work 39 (104) The River Underground, Additional Work The River Underground Crosswords Across 1 Another word for "hard to cope with", "unendurable", "insufferable" (10) 5 Another word for "think", "believe",

Læs mere

State Examinations Commission

State Examinations Commission State Examinations Commission 5 Marking schemes published by the State Examinations Commission are not intended to be standalone documents. They are an essential resource for examiners who receive training

Læs mere

Udforskende og Eksperimenterende Læring med LEGO (UE2L)

Udforskende og Eksperimenterende Læring med LEGO (UE2L) Udforskende og Eksperimenterende Læring med LEGO (UE2L) Australia, China, Denmark, Germany, India, Japan, Malaysia, Mexico, New Zealand, Norway, Singapore, Sweden, Switzerland, Taiwan, Saudi Arabia, Germany,

Læs mere

Patientinddragelse i forskning. Lars Henrik Jensen Overlæge, ph.d., lektor

Patientinddragelse i forskning. Lars Henrik Jensen Overlæge, ph.d., lektor Patientinddragelse i forskning Lars Henrik Jensen Overlæge, ph.d., lektor BMC Health Services Research 2014, 14:89 142 studies that described a spectrum of engagement Engagement was feasible in most settings

Læs mere

To the reader: Information regarding this document

To the reader: Information regarding this document To the reader: Information regarding this document All text to be shown to respondents in this study is going to be in Danish. The Danish version of the text (the one, respondents are going to see) appears

Læs mere

Information Meeting for DE5 and DE3 Further Study Possibilities

Information Meeting for DE5 and DE3 Further Study Possibilities Information Meeting for DE5 and DE3 Further Study Possibilities General Education Structure Diplomingeniør i Datateknik og Elektronik Civilingeniør i Datateknik og Elektronik Civilingeniør i Softwarekonstruktion

Læs mere

Hvad skal vi leve af i fremtiden?

Hvad skal vi leve af i fremtiden? Konkurrenceevnedebat: Hvad skal vi leve af i fremtiden? Mandag den 3. november 2014 www.regionmidtjylland.dk 1 Agenda Globalisering og dens udfordringer Væsentlige spørgsmål Eksempler 2 www.regionmidtjylland.dk

Læs mere

Danish Language Course for Foreign University Students Copenhagen, 13 July 2 August 2016 Advanced, medium and beginner s level.

Danish Language Course for Foreign University Students Copenhagen, 13 July 2 August 2016 Advanced, medium and beginner s level. Danish Language Course for Foreign University Students Copenhagen, 13 July 2 August 2016 Advanced, medium and beginner s level Application form Must be completed on the computer in Danish or English All

Læs mere

Jette Fugl, KUBIS, Mette Bechmann, CBS, Thomas Vibjerg Hansen, AUB og Jens Dam, SDU

Jette Fugl, KUBIS, Mette Bechmann, CBS, Thomas Vibjerg Hansen, AUB og Jens Dam, SDU ANSØGER KUBIS OG CBS ØKONOMISK / JURIDISK ANSVARLIG KUBIS v Hans Kristian Mikkelsen PROJEKTBESKRIVELSE OG TIDSPLAN 19. TITEL (100 tegn) Levende læring Udvikling af biblioteksfaglig digitale læringsobjekter

Læs mere

Integrated journalism in Europe. Asbjørn Slot Jørgensen * asbo@dmjx.dk Kresten Roland Johansen * krj@dmjx.dk

Integrated journalism in Europe. Asbjørn Slot Jørgensen * asbo@dmjx.dk Kresten Roland Johansen * krj@dmjx.dk Integrated journalism in Europe Asbjørn Slot Jørgensen * asbo@dmjx.dk Kresten Roland Johansen * krj@dmjx.dk Integrated journalism in Europe Og i undervisningen? Asbjørn Slot Jørgensen * asbo@dmjx.dk Kresten

Læs mere

Spilbaseret innovation

Spilbaseret innovation Master i Ikt og Læring (MIL) valgmodul forår 2014: Ikt, didaktisk design og naturfag Underviser: Lektor Rikke Magnussen, Aalborg Universitet Kursusperiode: 3. februar 13. juni 2014 (m. seminardage d. 3/2,

Læs mere

www.cfufilmogtv.dk Tema: Pets Fag: Engelsk Målgruppe: 4. klasse Titel: Me and my pet Vejledning Lærer

www.cfufilmogtv.dk Tema: Pets Fag: Engelsk Målgruppe: 4. klasse Titel: Me and my pet Vejledning Lærer Me and my pet My dogs SVTV2, 2011, 5 min. Tekstet på engelsk Me and my pet er en svenskproduceret undervisningsserie til engelsk for børn i 4. klasse, som foregår på engelsk, i engelsktalende lande og

Læs mere

Totally Integrated Automation. Totally Integrated Automation sætter standarden for produktivitet.

Totally Integrated Automation. Totally Integrated Automation sætter standarden for produktivitet. Totally Integrated Automation Totally Integrated Automation sætter standarden for produktivitet. Bæredygtighed sikrer konkurrenceevnen på markedet og udnytter potentialerne optimalt. Totally Integrated

Læs mere

Inklusion i teori og praksis - hvordan skabes den skole, hvor ingen indenfor systemet føler sig udenfor?

Inklusion i teori og praksis - hvordan skabes den skole, hvor ingen indenfor systemet føler sig udenfor? Inklusion i teori og praksis - hvordan skabes den skole, hvor ingen indenfor systemet føler sig udenfor? v/ Line Skov Hansen, Ole Hansen og Øivind Jacobsen, FLiK-projektet Et historisk blik Inkludering

Læs mere

Financial Literacy among 5-7 years old children

Financial Literacy among 5-7 years old children Financial Literacy among 5-7 years old children -based on a market research survey among the parents in Denmark, Sweden, Norway, Finland, Northern Ireland and Republic of Ireland Page 1 Purpose of the

Læs mere

KANDIDATUDDANNELSE I ROBOTTEKNOLOGI

KANDIDATUDDANNELSE I ROBOTTEKNOLOGI KANDIDATUDDANNELSE I ROBOTTEKNOLOGI THOMAS BAK 1971 2016 Baggrund Behov for uddannelsen Uddannelsens forskningsmæssige forankring Uddannelsens faglige profil Uddannelsens struktur og tilrettelæggelse Baggrund

Læs mere

Brugerdreven innovation

Brugerdreven innovation Brugerdreven innovation Hvad vil det sige at inddrage brugerne? Kristina Risom Jespersen Aarhus Universitet 11/11/2008 Dansk Design Center Kick-off 1 11/11/2008 Dansk Design Center Kick-off 2 1 11/11/2008

Læs mere

Kreativ digital matematik II efteruddannelse, klare mål og faglig udvikling i kreativt samspil

Kreativ digital matematik II efteruddannelse, klare mål og faglig udvikling i kreativt samspil Kreativ digital matematik II efteruddannelse, klare mål og faglig udvikling i kreativt samspil Udgangspunkt: Kreativ digital matematik I skoleåret 2012 0g 2013 har en større gruppe indskolingslærere i

Læs mere

Terese B. Thomsen 1.semester Formidling, projektarbejde og webdesign ITU DMD d. 02/11-2012

Terese B. Thomsen 1.semester Formidling, projektarbejde og webdesign ITU DMD d. 02/11-2012 Server side Programming Wedesign Forelæsning #8 Recap PHP 1. Development Concept Design Coding Testing 2. Social Media Sharing, Images, Videos, Location etc Integrates with your websites 3. Widgets extend

Læs mere

Essential Skills for New Managers

Essential Skills for New Managers Essential Skills for New Managers Poynter Institute 7.-12. december 2014 1 Overskrifterne for kurset var: How to establish your credibility as a leader, even if you are new in your role. How to provide

Læs mere

Plenumoplæg ved Nordisk Børneforsorgskongres2012 Professor Hanne Warming, Roskilde Universitet Kontakt: hannew@ruc.dk

Plenumoplæg ved Nordisk Børneforsorgskongres2012 Professor Hanne Warming, Roskilde Universitet Kontakt: hannew@ruc.dk Plenumoplæg ved Nordisk Børneforsorgskongres2012 Professor Hanne Warming, Roskilde Universitet Kontakt: hannew@ruc.dk Medborgerskabets fire dimensioner (ifølge G. Delanty, 2000) Rettigheder Pligter Deltagelse

Læs mere

Effektivt samarbejde og videndeling via Organisatorisk Implementering af SharePoint

Effektivt samarbejde og videndeling via Organisatorisk Implementering af SharePoint Effektivt samarbejde og videndeling via Organisatorisk Implementering af SharePoint Louise Harder Fischer Ekstern lektor, CBS og Research Manager, Futurecom Business 3 vigtige pointer ved videndeling Viden

Læs mere

Shared space - mellem vision og realitet. - Lyngby Idrætsby som case

Shared space - mellem vision og realitet. - Lyngby Idrætsby som case Downloaded from orbit.dtu.dk on: Jan 27, 2017 Shared space - mellem vision og realitet. - Lyngby Idrætsby som case Brinkø, Rikke Publication date: 2015 Document Version Peer-review version Link to publication

Læs mere

Verden tilhører dem, der kan forstå at forandre

Verden tilhører dem, der kan forstå at forandre KL TOPMØDE 2016 AALBORG Verden tilhører dem, der kan forstå at forandre Professor Ole Sejer Iversen Aarhus Universitet & University of Technology, Sydney @sejer Source: http://www.fastcoexist.com/1680659/the-beam-toothbrush-knows-if-youre-not-brushing-enough

Læs mere

Eksempel på eksamensspørgsmål til caseeksamen

Eksempel på eksamensspørgsmål til caseeksamen Eksempel på eksamensspørgsmål til caseeksamen Engelsk niveau E, TIVOLI 2004/2005: in a British traveller s magazine. Make an advertisement presenting Tivoli as an amusement park. In your advertisement,

Læs mere

Agenda. Hvad er Smart City og hvem er aktørerne? Udfordringer. Muligheder

Agenda. Hvad er Smart City og hvem er aktørerne? Udfordringer. Muligheder Smart City i et energimæssigt perspektiv Frank Elefsen, Teknologichef Teknologisk Institut Agenda Hvad er Smart City og hvem er aktørerne? Udfordringer Muligheder Hvad er Smart City? Definition fra European

Læs mere

Remember the Ship, Additional Work

Remember the Ship, Additional Work 51 (104) Remember the Ship, Additional Work Remember the Ship Crosswords Across 3 A prejudiced person who is intolerant of any opinions differing from his own (5) 4 Another word for language (6) 6 The

Læs mere

Forskning i socialpædagogik socialpædagogisk forskning?

Forskning i socialpædagogik socialpædagogisk forskning? Forskning i socialpædagogik socialpædagogisk forskning? eller knudramian.pbwiki.com www.regionmidtjylland.dkc Indhold Professionsforskning til problemløsning eller som slagvåben? Hvad er forskning? Hvad

Læs mere

Small Autonomous Devices in civil Engineering. Uses and requirements. By Peter H. Møller Rambøll

Small Autonomous Devices in civil Engineering. Uses and requirements. By Peter H. Møller Rambøll Small Autonomous Devices in civil Engineering Uses and requirements By Peter H. Møller Rambøll BACKGROUND My Background 20+ years within evaluation of condition and renovation of concrete structures Last

Læs mere

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard Literacy et begreb med store konsekvenser Klara Korsgaard At læse er en kognitiv færdighed at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social kontekst at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social

Læs mere

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Kreativitet,

Læs mere

Janni Nielsen Department of Informatics HCI Research Group

Janni Nielsen Department of Informatics HCI Research Group Janni Nielsen Department of Informatics HCI Research Group SKAL VI SE PÅ BRUGERNE? - KULTURSPECIFIKKE PERSPEKTIVER PÅ USABILITY WORLD USABILITY DAY, 14 NOVEMBER, 2006 Globale digitalisering - verdens borgere

Læs mere

SOLENERGIDAGEN 2005 Integration of Architectural Values in the Solar Cells of Tomorrow

SOLENERGIDAGEN 2005 Integration of Architectural Values in the Solar Cells of Tomorrow SOLENERGIDAGEN 2005 Integration of Architectural Values in the Solar Cells of Tomorrow Ellen Kathrine Hansen Assiciate Professor, Architect The Aarhus School of Architecture Research project, solar cells

Læs mere

Improving data services by creating a question database. Nanna Floor Clausen Danish Data Archives

Improving data services by creating a question database. Nanna Floor Clausen Danish Data Archives Improving data services by creating a question database Nanna Floor Clausen Danish Data Archives Background Pressure on the students Decrease in response rates The users want more Why a question database?

Læs mere

DK - Quick Text Translation. HEYYER Net Promoter System Magento extension

DK - Quick Text Translation. HEYYER Net Promoter System Magento extension DK - Quick Text Translation HEYYER Net Promoter System Magento extension Version 1.0 15-11-2013 HEYYER / Email Templates Invitation Email Template Invitation Email English Dansk Title Invitation Email

Læs mere

Visible Learning: Hvad ved man om hvilke faktorer der påvirker elever og studerendes læring mest?

Visible Learning: Hvad ved man om hvilke faktorer der påvirker elever og studerendes læring mest? 104 LITTERATUR Visible Learning: Hvad ved man om hvilke faktorer der påvirker elever og studerendes læring mest? Birgitte Lund Nielsen, VIAUC & Center for Scienceuddannelse, CSE, Aarhus Universitet Anmeldelse

Læs mere

Aktivering af Survey funktionalitet

Aktivering af Survey funktionalitet Surveys i REDCap REDCap gør det muligt at eksponere ét eller flere instrumenter som et survey (spørgeskema) som derefter kan udfyldes direkte af patienten eller forsøgspersonen over internettet. Dette

Læs mere

Fremtidens bibliotek Den digitale verden åbner sig. Birte Christensen-Dalsgaard

Fremtidens bibliotek Den digitale verden åbner sig. Birte Christensen-Dalsgaard Fremtidens bibliotek Den digitale verden åbner sig Birte Christensen-Dalsgaard Disposition Tendenser i omverdenen Søgning: kvalitet, relevant, adækvat Bibliotekers rolle History of Technological Change

Læs mere

Ophavsrettens betydning for digital innovation og vækst

Ophavsrettens betydning for digital innovation og vækst Kulturudvalget 2013-14 KUU Alm.del Bilag 195 Offentligt Ophavsrettens betydning for digital innovation og vækst Folketingets Kulturudvalgs høring 24. september 2014 Peter Schønning Mit oplæg Relationship

Læs mere

Forskningsbasering: Hvad sker der når et universitet vil sætte ord og handling bag?

Forskningsbasering: Hvad sker der når et universitet vil sætte ord og handling bag? Forskningsbasering: Hvad sker der når et universitet vil sætte ord og handling bag? Mogens Hørder Syddansk Universitet Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Forskningspolitisk årsmøde 22 marts 2011 På

Læs mere

Nyhedsbrev 15 Februar 2008

Nyhedsbrev 15 Februar 2008 Nyhedsbrev 15 Februar 2008 FTU Boghandel Halmstadgade 6, 8200 Århus N Tlf: 86 10 03 38 / Mail:ftu@ats.dk / Inet: www.ftu.dk Hvem er FTU Boghandel? FTU Boghandel er en specialboghandel indenfor teknik,

Læs mere

Coimisiún na Scrúduithe Stáit State Examinations Commission. Leaving Certificate Marking Scheme. Danish. Higher Level

Coimisiún na Scrúduithe Stáit State Examinations Commission. Leaving Certificate Marking Scheme. Danish. Higher Level Coimisiún na Scrúduithe Stáit State Examinations Commission Leaving Certificate 2016 Marking Scheme Danish Higher Level Note to teachers and students on the use of published marking schemes Marking schemes

Læs mere

Play to win. Hvordan forsknings, udviklings- og innovationsaktiviteter kan bliver løftestang for øget kvalitet og relevans for professionshøjskolerne

Play to win. Hvordan forsknings, udviklings- og innovationsaktiviteter kan bliver løftestang for øget kvalitet og relevans for professionshøjskolerne Play to win Hvordan forsknings, udviklings- og innovationsaktiviteter kan bliver løftestang for øget kvalitet og relevans for professionshøjskolerne Hanne Harmsen Deloitte Consulting hharmsen@deloitte.dk

Læs mere

NICE Forum Ph.d. foreløbige eksplorative resultater. Ph.d. studerende - Claire Forder, NICE, Cphbusiness & RUC

NICE Forum Ph.d. foreløbige eksplorative resultater. Ph.d. studerende - Claire Forder, NICE, Cphbusiness & RUC NICE Forum Ph.d. foreløbige eksplorative resultater Ph.d. studerende - Claire Forder, NICE, Cphbusiness & RUC Agenda 1. Ph.d. forsknings mål 2. Foreløbige resultater Nyt for den akademiske verden Nyt (?)

Læs mere

Som mentalt og moralsk problem

Som mentalt og moralsk problem Rasmus Vincentz 'Klimaproblemerne - hvad rager det mig?' Rasmus Vincentz - November 2010 - Som mentalt og moralsk problem Som problem for vores videnskablige verdensbillede Som problem med økonomisk system

Læs mere

NÅR KROPPEN BLIVER EN MASKINE VI OVERVÅGER

NÅR KROPPEN BLIVER EN MASKINE VI OVERVÅGER NÅR KROPPEN BLIVER EN MASKINE VI OVERVÅGER SUNDHEDSAPPS KONFERENCE SDU Informations- videnskab 1 PERSONALIA PETER DANHOLT, MAIL: pdanholt@cc.au.dk INFORMATIONSVIDENSKAB, AARHUS FORSKNING: SUNDHED & TEKNOLOGI,

Læs mere

CDIO CONCEIVE, DESIGN, IMPLEMENT, OPERATE - ELLER - UDDANNELSE PÅ INGENIØROMRÅDET

CDIO CONCEIVE, DESIGN, IMPLEMENT, OPERATE - ELLER - UDDANNELSE PÅ INGENIØROMRÅDET 22. NOVEMBER 2012 CDIO CONCEIVE, DESIGN, IMPLEMENT, OPERATE - ELLER - UDDANNELSE PÅ INGENIØROMRÅDET JENS BENNEDSEN INGENIØRDOCENT, LEDER CDL CDL cdio Dev lab HVORFOR? Personlige og sociale kompetencer

Læs mere

Boligsøgning / Search for accommodation!

Boligsøgning / Search for accommodation! Boligsøgning / Search for accommodation! For at guide dig frem til den rigtige vejledning, skal du lige svare på et par spørgsmål: To make sure you are using the correct guide for applying you must answer

Læs mere

EU funding guide: Why and how to apply in Horizon 2020

EU funding guide: Why and how to apply in Horizon 2020 Horizon2020 (2014-2020): budget of just over 70 billion EU funding guide: Why and how to apply in Horizon 2020 Nikolaj Helm-Petersen nikhel@um.dk Innovation Centre Denmark Munich. Danish research attaché

Læs mere

PR day 7. Image+identity+profile=branding

PR day 7. Image+identity+profile=branding PR day 7 Image+identity+profile=branding A few definitions Public Relations is the planned and sustained effort to establish and maintain goodwill and understanding between an organisation and it s public.

Læs mere

Elevaktivering - hvad er det og hvordan gør man? Rie Troelsen riet@sdu.dk SDU Universitetspædagogik

Elevaktivering - hvad er det og hvordan gør man? Rie Troelsen riet@sdu.dk SDU Universitetspædagogik Elevaktivering - hvad er det og hvordan gør man? Rie Troelsen riet@sdu.dk SDU Universitetspædagogik Hovedpunkter De studerende i centrum på SDU Aktiv læring og aktiverende undervisning Andre projekter

Læs mere

Skoleudvikling og globale sociale udfordringer - Sundhedsfremme og uddannelse for bæredygtig udvikling

Skoleudvikling og globale sociale udfordringer - Sundhedsfremme og uddannelse for bæredygtig udvikling Skoleudvikling og globale sociale udfordringer - Sundhedsfremme og uddannelse for bæredygtig udvikling Venka Simovska Katrine Dahl Madsen Lone Lindegaard Nordin Forskning i sundhedsfremmende og bæredygtig

Læs mere

Studieordning del 3,

Studieordning del 3, Studieordning del 3, 2014-2016 Autoteknolog, Valgfri Uddannelseselementer Academy Profession Degree in Automotive Technology Version 0.1 Revideret 19. august 2015 Side 0 af 6 Indhold Studieordningens del

Læs mere

Vejledning til brugen af bybrandet

Vejledning til brugen af bybrandet Vejledning til brugen af bybrandet Indhold Hvorfor bruge bybrandet? s. 3-4 Inspiration/ big idea s. 5-10 Syv former for bybranding s. 11-18 Brug af logoet s. 19-21 Find desuden flere cases, designelementer

Læs mere

Shooting tethered med Canon EOS-D i Capture One Pro. Shooting tethered i Capture One Pro 6.4 & 7.0 på MAC OS-X 10.7.5 & 10.8

Shooting tethered med Canon EOS-D i Capture One Pro. Shooting tethered i Capture One Pro 6.4 & 7.0 på MAC OS-X 10.7.5 & 10.8 Shooting tethered med Canon EOS-D i Capture One Pro Shooting tethered i Capture One Pro 6.4 & 7.0 på MAC OS-X 10.7.5 & 10.8 For Canon EOS-D ejere der fotograferer Shooting tethered med EOS-Utility eller

Læs mere

USERTEC USER PRACTICES, TECHNOLOGIES AND RESIDENTIAL ENERGY CONSUMPTION

USERTEC USER PRACTICES, TECHNOLOGIES AND RESIDENTIAL ENERGY CONSUMPTION USERTEC USER PRACTICES, TECHNOLOGIES AND RESIDENTIAL ENERGY CONSUMPTION P E R H E I S E L BERG I N S T I T U T F OR BYGGERI OG A N L Æ G BEREGNEDE OG FAKTISKE FORBRUG I BOLIGER Fra SBi rapport 2016:09

Læs mere

Modtageklasser i Tønder Kommune

Modtageklasser i Tønder Kommune Modtageklasser i Tønder Kommune - et tilbud i Toftlund og Tønder til børn, der har behov for at blive bedre til dansk TOFTLUND TØNDER Hvad er en modtageklasse? En modtageklasse er en klasse med særligt

Læs mere

Den uddannede har viden om: Den uddannede kan:

Den uddannede har viden om: Den uddannede kan: Den uddannede har viden om: Den uddannede kan: Den uddannede kan: Den studerende har udviklingsbaseret viden om og forståelse for Den studerende kan Den studerende kan Den studerende har udviklingsbaseret

Læs mere