Pensum Emne 2 Kroppens funksjon og bevegelse

Transkript

1 Pensum Emne 2 Kroppens funksjon og bevegelse Bojsen- Møller F., Tranum-Jensen J. og Simonsen E.B.(2014): Bevægeapparatets Anatomi, 13.utg. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 19, 20, 25, 26, 27, 28, 31 (totalt 257s) Case-Smith, J. (2015): Development of childhood occupations. I: J. Case-Smith og J.C. O'brien (red.). Occupational therapy for children and adolescents 7 utg. St. Louis, Missouri: Elsevier, s , kap 3. Gjerset, A. et al. (2012). Treningslære. 4. utg. Oslo: Gyldendal undervisning. S (Totalt 21s) Gjerset, A. et al. (2012). Treningslære. 4. utg. Oslo: Gyldendal undervisning. S (Totalt 21s) Gjesing, G. og Hostrup, L. (2010): Naturlig og kulturlig bevægelsesudvikling. I: I. Vej Andersen, G. Quist Lauritzen og G. Stokholm (red.). Ergoterapi og børn: udvikling, aktivitet og deltagelse 2. utg. København: Munksgaard, kap 4s (21s). Hagströmer, M. og Hassmén, P. (2008): Å vurdere og styre fysisk aktivitet. I: R. Bahr (red.). Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. [Oslo]: Helsedirektoratet, s , kap 8.* Henriksson, J. og Sundberg, C.J. (2008): Generelle effekter av fysisk aktivitet. I: R. Bahr (red.). Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. [Oslo]: Helsedirektoratet, s. 8-36, kap 1.* Ivarsson, B.H. og Prescott, P. (2008): Motiverende samtaler om fysisk aktivitet. I: R. Bahr (red.). Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. [Oslo]: Helsedirektoratet, s , kap 7.* Jansson, E. og Anderssen, S.A. (2008): Generelle anbefalinger om fysisk aktivitet. I: R. Bahr (red.). Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. [Oslo]: Helsedirektoratet, s , kap 2.* Jansson, E., Stensvold, D. og Wisløff, U. (2008): Helseaspekter ved styrketrening. I: R. Bahr (red.). Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. [Oslo]: Helsedirektoratet, s , kap 10.* Meyer Knudsen, A., Falkø, J. (2011): Mennesket led for led. København: Munksgaard (150s) Quist Lauritzen, G. og Maul, J. (2010): Sansning, perception og kognition. I: I. Vej Andersen, G. Quist Lauritzen og G. Stokholm (red.). Ergoterapi og børn: udvikling, aktivitet og deltagelse 2. utg. København: Munksgaard, kap 2,s (18s) Sjöberg, N.E. (2011): Bevægelsesvidenskab. I: A.-M. Kissow, H. Lisby og U. Læssøe (red.). Bevægelse: en grundbog. København: Munksgaard, s (10s)

2 Stegger, H. (2013): Motorisk kontrol og læring. I: H. Stegger og H. Harboe (red.). Pædiatrisk fysioterapi. København: Munksgaaard, s , kap 1. (17s) Tetzchner, S.V. (2012): Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1 s 25 (1s), kap 2 s (6s) Wisnes, Alexander R. (2013): Lærebok i biomekanikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Kap 1 s.11-29, kap 2 Bekkenbuen (s ), kap 3 Skulder- og albuekomplekset (s.61-69) og kap. 4, s (Totalt 38s) *dette er i Bahr, R. (red.). (2008): Aktivitetshåndboken; fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet Elektronisk utgave hentet fra: kap 1,2,7,8 og 10 (s ) (Totalt 79s) Totalt 647 sider Pensum emne 3 Somatisk helse Andersen, J., Kaae Kristensen, H.. (2013) Klinisk ræsonering og arbejdsprocesser i ergoterapi. I: Å. Brandt,. A.J. Madsen og H. Peoples (red.). Basisbog i ergoterapi: aktivitet og deltagelse i hverdagslivet 3.utg. København: Munksgaard, s (19 s) Andrews, N.E., Strong, J og Meredith, J.P. (2012). Activity pacing, Avoidance, Endurance and Associations With Patient Functioning in Chronic Pain: A Systematic Review and Meta- Analysis. Arch Phys Med Rehabil Vol 93(11) s e7 (4s). Danneskiold-Samsøe, B et al. (2011). Klinisk reumatologi. (2. utg.) København: Munksgaard. Kap. 4, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 18 ( ) og 20, 28. (132s) Kanstrup,I.L. (2011) Motionens betydning for sundhed. I:B. Danneskiold-Samsøe, H. Lund og E.E.Wæhrens (red). Klinisk reumatologi. (2. utg.) Jacobsen, S. (2011) Reumatiske sykdomme i muskler. I:B. Danneskiold-Samsøe, H. Lund og E.E.Wæhrens (red). Klinisk reumatologi. (2. utg.) Danneskiold Samsøe, B. Reumatoid artrit. I:B. Danneskiold-Samsøe, H. Lund og E.E.Wæhrens (red). Klinisk reumatologi. (2. utg.) Bliddal,H. (2011) Osteoartrose. I:B. Danneskiold-Samsøe, H. Lund og E.E.Wæhrens (red). Klinisk reumatologi. (2. utg.) Remvig, L (2011) Hypermobilitetssyndrom. I:B. Danneskiold-Samsøe, H. Lund og E.E.Wæhrens (red). Klinisk reumatologi. (2. utg.)

3 Bliddal H. (2011) Andre reumatiske sygdomme I:B. Danneskiold-Samsøe, H. Lund og E.E.Wæhrens (red). Klinisk reumatologi. (2. utg.) Moslilde, L.(2011) Reumatiske sykdomme i knoglerne. I:B. Danneskiold-Samsøe, H. Lund og E.E.Wæhrens (red). Klinisk reumatologi. (2. utg.) Sjøgaard, G og Kjær, M. (2011) Muskeloskeletale arbejd- og idrætsskader. I:B. Danneskiold-Samsøe, H. Lund og E.E.Wæhrens (red). Klinisk reumatologi. (2. utg.) Amris, K. et al (2011) Generelle principper for vurdering av den reumatologiske patient i en rehabiliteringskontekst. I:B. Danneskiold-Samsøe, H. Lund og E.E.Wæhrens (red). Klinisk reumatologi. (2. utg.) Roos, E (2011) Fysisk aktivitet og den reumatiske patient patient med artrose som eksempel. I:B. Danneskiold-Samsøe, H. Lund og E.E.Wæhrens (red). Klinisk reumatologi. (2. utg.) Jensen, N.-H. (2015). Definition og klassifikation af smerter. I: M. Høgh, N.-H. Jensen og A.P. Pickering (red.). Smertebogen. København: Munksgaard, s , kap 2. (10s) Krogsgaard, M.R., Rheinlænder, P., Larsen, A. E. (2009). Ortopædkirurgi for ergoterapeuter og fysioterapeuter. Kap 9,11, 15, 17, 18, 19, 21, 24( ) (198s) Rasmussen S.W. et al (2009) Ortopædkirurgiske skademekanismer. I: M.R. Krogsgaard, P. Rhenlænder, P. Larsen. Ortopædkirurgi for ergoterapeuter og fysioterapeuter. Andersen G.R. et.al (2009) Ortoser og bandager. I: M.R. Krogsgaard, P. Rhenlænder, P. Larsen. Ortopædkirurgi for ergoterapeuter og fysioterapeuter. København: Munksgaard. Jensen H.C. et al (2009) Nakke, skulder, arm og hånd. I: M.R. Krogsgaard, P. Rhenlænder, P. Larsen. Ortopædkirurgi for ergoterapeuter og fysioterapeuter. Krogsgaard MR el al. (2009) Skulder og skulderblad. I: M.R. Krogsgaard, P. Rhenlænder, P. Larsen. Ortopædkirurgi for ergoterapeuter og fysioterapeuter. Olsen, B.S. et al. (2009) Albue og underarm. I: M.R. Krogsgaard, P. Rhenlænder, P. Larsen. Ortopædkirurgi for ergoterapeuter og fysioterapeuter. København: Munksgaard. Munk B. og Helleberg I. (2009) Håndled, hånd og fingre. I: M.R. Krogsgaard, P. Rhenlænder, P. Larsen. Ortopædkirurgi for ergoterapeuter og fysioterapeuter.

4 Thomsen, A.K. et al. (2009) Ryg. I: M.R. Krogsgaard, P. Rhenlænder, P. Larsen. Ortopædkirurgi for ergoterapeuter og fysioterapeuter. Hølmlich, P. et al. (2009) Hofte. I: M.R. Krogsgaard, P. Rhenlænder, P. Larsen. Ortopædkirurgi for ergoterapeuter og fysioterapeuter. Law, M. et al. (2014). Canadian Occupational Performance Measure. 5.utg.. Oslo: NRRK, s (12 s) Ness, N.E. (2011). Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse: et kunnskapsbasert grunnlag. Trondheim: Tapir akademisk. Kap 1 og 3 (18s) Renolen, Å. (2015) Forståelse av mennesker innføring i psykologi for helsefag. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. s (31 s) Schulze, S. & Schroeder, T.V. (red) (2010). Basisbog i Sygdomslære. 2.utg. København: Munksgaard. Kap 3 (s ), kap 6, kap 8 (sider: , , og ) (65s) Townsend, E. A. og Polatajko H.J. (2008). Menneskelig aktivitet II: En ergoterapeutisk vision om sundhed, trivsel og retfærdighed muliggjort gennem betydningsfulde aktiviteter. Kap. 1, 2, 4, 9, 10. Eller tilsvarende i Towsend, E. A. og Polatajko H.J. (2007). Enabling occupation II: advancing an occupational therapy vision for health, well-being, & justice through occupation. Ottawa: Canadian Association of Occupational Therapists (177s) Polatajko, H.J. et al (2008) Specifikation af sagsområdet: Betydningsfulde aktiviteter som kernen. I: EA. Towsend og H.J. Polatajko. Menneskelig aktivitet II. København: Munksgaard. Polatajko, H.J. et al (2008) Menneskers betydningsfulde aktiviteter i omgivelsene. I: EA. Towsend og H.J. Polatajko. Menneskelig aktivitet II. Towswnd E.A. et al (2008) Muliggørelse: Ergoterapiens kernekompetence. I: EA. Towsend og H.J. Polatajko. Menneskelig aktivitet II. Craik, J. et al (2008) Den canadiske ramme for praksisprosessen (CPPF). Præsisering av omgivelsene. I: EA. Towsend og H.J. Polatajko. Menneskelig aktivitet II. Davis, J et al (2008) Anvendelse af de Canadiske Ramme for Praksisprocessen: Præsisering av processen. I: EA. Towsend og H.J. Polatajko. Menneskelig aktivitet II. Totalt 624 sider

5 Pensum emne 4 Barns helse Cantin, N. og Polatajko, H. (2013) Occupation-focused intervention approaches for children and youth. Ergoterapeuten, nr 6, s I: Case-Smith, J. og O'Brien J. C. (red.) (2015). Occupational Therapy for Children and Adolescents. 7. utg. Missouri: Elsevier Mosby. Følgende kapitler (4, 5 og 8): Case-Smith, J. og Exner, C. E. (2015). Hand Function Evaluation and Intervention. I: J. Case-Smith og J. C. O'Brien (red.), Occupational Therapy for Children and Adolescents. 7. utg. Missouri: Elsevier Mosby. Kap. 8 (s ). Jaffe, L. og Cosper, S. (2015). Working with Families. I: J. Case-Smith & J. C. O'Brien (red.), Occupational Therapy for Children and Adolescents. 7. utg. Missouri: Elsevier Mosby. Kap. 5 (s ). Vroman, K. (2015). Adoescent Development: Transitioning from Child to Adult. I: J. Case-Smith & J. C. O'Brien (red.), Occupational Therapy for Children and Adolescents. 7. utg. Missouri: Elsevier Mosby. Kap. 4 (s ). Jerlang, E. (2008). Erik Homburger Eriksons psykoanalytiske ego-teori. I: E. Jerlang (red.) (2008). Utviklingspsykologiske teorier, 5.utg. København: Hans Reitzels Forlag. Kap. 3 (s ). I: Lane, S. J. og Bundy, A. C. (red.) (2012). Kids can be kids: a childhood occupations approach. Philadelphia: F.A.Davis Company. Følgende kapitler (3, 10, 18, 19 og 20): Brown, T. (2012). Assessment, Measurement and Evaluation. I: S. J. Lane og A. C. Bundy (red.) Kids can be kids: a childhood occupations approach. Philadelphia: F.A.Davis Company. Kap. 18 (s ). Bundy, A. C. (2012). Children at Play. I: S. J. Lane og A. C. Bundy (red.) Kids can be kids: a childhood occupations approach. Philadelphia: F.A.Davis Company. Kap. 3 (s ). Llewellyn, G. (2012). Ecocultural Theory: Everyday Cultures of Children. I: S. J. Lane og A. C. Bundy (red) Kids can be kids: a childhood occupations approach. Philadelphia: F.A.Davis Company. Kap. 10 (s ). Mailloux, Z., og Roley, S. S. (2012). Direct Intervention. I: S. J. Lane & A. C. Bundy (red.) Kids can be kids: a childhood occupations approach. Philadelphia: F.A.Davis Company. Kap. 20 (s ). Park, S. (2012). Setting Goals That Express the Possibilities. I: S. J. Lane og A. C. Bundy (red.) Kids can be kids: a childhood occupations approach. Philadelphia: F.A.Davis Company. Kap. 19 (s ).

6 I: Stegger, H. og Harboe, H. (red.) (2013). Pædiatrisk fysioterapi. København: Munksgaard. Følgende kapitler (13, 15, 16, 19 og 20): Bundgaard, K. (2013). Børn med DCD. I: H. Stegger og H. Harboe (red.) Pædiatrisk fysioterapi. Kap 16 (s ). Filipsen, K. (2013). Børn med funktionelle lidelser. I: H. Stegger og H. Harboe (red.) Pædiatrisk fysioterapi. Kap 19 (s ). Nørgaard, M. (2013). Børn med reumatologiske lidelser. I: H. Stegger og H. Harboe (red.) Pædiatrisk fysioterapi. Kap 20 (s ). Werlauff, U. og Kristensen, B. (2013) Børn med neuromuskulære sygdomme. I: H. Stegger og H. Harboe (red.) Pædiatrisk fysioterapi. Kap 15 (s ). Wium, A.M. (2013). Børn med mental retardering. I: H. Stegger og H. Harboe (red.) Pædiatrisk fysioterapi. Kap 13 (s ). Tetzchner, S.V. (2012). Utviklingspsykologi. 2.utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 9 (s og ), kap. 10 (s ) og kap. 19 (s ). I: Vej Andersen, I., QuistLauritzen, G. og Stokholm, G. (red.) (2010). Ergoterapi og børn. Udvikling, aktivitet og deltagelse. 2.utg. Følgende kapitler (1, 3, 6, 9, 10 og 11): Bonke, R., og Hass, I. (2010). Aktivitet og deltagelse med baggrund i sanseintegrationsproblematikker. I: I. Vej Andersen, G. QuistLauritzen og G. Stokholm (red.) Ergoterapi og børn. Udvikling, aktivitet og deltagelse. 2.utg. Kap. 9 (s ). Bonke, R., og Hass, I. (2010). Sanseintegration. I: I. Vej Andersen, G. Quist Lauritzen og G. Stokholm (red.) Ergoterapi og børn. Udvikling, aktivitet og deltagelse. 2.utg. Kap. 3 (s ). Brandt, B. (2010). Kommunikation som forudsætning for barnets aktivitet og deltagelse. I: Vej Andersen, G. Quist Lauritzen & G. Stokholm (red.) Ergoterapi og børn. Udvikling, aktivitet og deltagelse. 2utg. Kap. 11 (s ). Lund Møller, M., og Stokholm, G. (2010). Rahabilitering, aktivitet og deltagelse. I: I. Vej Andersen, G. Quist Lauritzen & G. Stokholm (red.) Ergoterapi og børn. Udvikling, aktivitet og deltagelse. 2 utg. Kap 6 (s ). Sparholt, U. (2010). Aktivitet og deltagelse med baggrund i autismespektrum

7 forstyrrelse (ASF). I: Vej Andersen, G. Quist Lauritzen og G. Stokholm (red.) Ergoterapi og børn. Udvikling, aktivitet og deltagelse. 2 utg. København: Munksgaard. Kap. 10 (s ). Vej Andersen, I., Quist Lauritzen, G., og Stokholm, G. (2010). Børn, deres omgivelser, roller og aktiviteter. I: Vej Andersen, G. Quist Lauritzen og G. Stokholm (red.) Ergoterapi og børn. Udvikling, aktivitet og deltagelse. 2 utg. København: Munksgaard. Kap 1 (s ). Zwicker, J.G. og Hadwin, A. F. (2009) Cognitive Versus Multisensory Approaches to Handwriting Intervention: A Randomized Controll Trial, OTJR: Occupation, Participation and Health, Vol 29 (1) (s ) Åldstedt, L. (2006). Ergoterapi for barn med cerebral parese: med fokus på mestring og deltagelse. Trondheim: Communicatio forlag. Kap. 1-2 (s 13-72), kap 4 (s ) og kap 6 (s ) Totalt 683 sider Pensum, emne 5 kunnskapsbasert praksis I praksisperioden er det forventet at studentene jobber selvstendig både med det praktiske arbeidet ut fra oppdraget, med å finne og studere praksisrelevant litteratur, samt å forsøke å koble disse sammen for å få en økt forståelse for eget fag og samhandling innen helse- og sosialfeltet. Herunder presenteres pensumlitteraturen for Kunnskapsbasert praksis 1. Studentene forventes å lese og bruke litteraturen aktivt gjennom perioden, og den kan bli etterspurt i oppgaven og på fremlegget. I tillegg til pensum forventes det at studentene bruker annen relevant litteratur som de selv finner og knytter opp mot eget praksisoppdrag. Bundgård, K.M. og von Bülow, C. (2013). Aktivitetsanalyse i ergoterapi. I: Brandt, Å. (red.) Basisbog i ergoterapi: aktivitet og deltagelse i hverdagslivet. (3.utg). København: Munksgaard. Kap 11 (s ) Eide, H. og Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 7 ( ), kap 8 ( ), kap 14 ( ) og kap 16 ( ) Espenes, G.A. og Smedslund, G. (2009). Helsepsykologi. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 4 (s ) Gjesing G., Pachai M.A., Årnsholt R.N. (2007). Den daglige dosis i skolegården sådan!, Vejle, Kroghs Forlag. (s 5-10 og 56-63) Glavin, K. Og Erdal, B. (2013). Tverrfaglig samarbeid i praksis. Oslo: kommuneforlaget. Kap 3 (s 49-60) og kap 6 (s )

8 Kversøy, K.S. (2013). Etikk en praktisk vinkling: en verktøykasse med ni perspektiver. 2.utg. Bergen: Fagbokforlaget. (s 17-19, og 88-97) Nilsen, R. (2010). Samhandling i helsefaglig arbeid. Studentopplevelser fra praksisfeltet. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s11-100) Norsk ergoterapeutforbund (2006). Ergoterapeutenes samfunnskontrakt yrkesrolle og etiske retningslinjer. Oslo. Vej Andersen, I., og Kjær, A.-M. (2010). Sundhedsfremme og forebyggelse. I: Vej Andersen, G. Quist Lauritzen & G. Stokholm (red.) (2010). Ergoterapi og børn. Udvikling, aktivitet og deltagelse. 2 utg. Kap. 5 (s ) Vifladt, E.H. og Hopen, L. (2004). Helsepedagogikk: Samhandling om læring og mestring. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom. Kap 6 og 7 (s )