Peripeti nr. 12 Teaterpolitik og teaterledelse

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "Peripeti nr. 12 Teaterpolitik og teaterledelse"

Transkript

1 Peripeti nr. 12 Teaterpolitik og teaterledelse Redaktionelt forord (3) Godhet og galskap Sigrid Røyseng (5) Teaterpubliken i svensk kulturpolitik Rikard Hoogland (19) Teater for alle? Jon Nygaard (31) To små teatre Louise Ejgod Hansen (41) Hvad er et teaterkompagni? Joshua Edelman (55) Ledelse af kreative kulturorganisationer Eva Parum (67) Kunsten at lede primadonnaer Helle Hedegaard Hein (79) Den hierarkiske anarkisme Sara Otterstrøm (91) ESSAYS Udviklingszoner i dansk scenekunst Anette Asp Christensen og Christine Fentz (103) Kunstpolitikkens dramaturgi version 2 Jørn Langsted (109) Teater som interferens 1 Annelis Kuhlmann (115) Teater som interferens 2 Ulrik Skeel (122) VÆRKET Antichrist Chaos Reigns Bodil Marie Stavning Thomsen (129) Antichrist Niels Lehmann (143) At give en ny virkelighedsoplevelse dramatisk form! Ingolf Gabold (151) Duplik til Ingolf Gabold Birgitte Hesselaa (156) ANMELDELSER Jørn Langsted:»Fra rapport til tanke«(157), Jon Nygaard:»Globale endringer og lokalt teater«(161), Jørn Langsted:»Politikken på scenen«(164), Erik Exe Christoffersen:»Dramaturgi og skuespilkunst«(165).

2 Peripeti Peripeti og forfatterne TEMAREDAKTION Jørn Langsted, Thomas Kragebæk, Louise Ejgod Hansen REDAKTION Erik Exe Christoffersen (ansv.), Janicke Branth, Falk Heinrich, Mads Thygesen, Thomas Rosendal Nielsen, Birgitte Hesselaa, Laura Schultz, Solveig Gade, Michael Eigtved, Jens Christian Lauenstein Led, Thomas David Kragebæk, Louise Ejgod Hansen, Kjersti Hustvedt og Malene Rostgaard Chrestensen. Layout: Christian Brink Christensen, Thomas David Kragebæk og Mads Thygesen Omslag: 69 - en teaterkoncert (Foto: Anders Hjerming, Holbæk Teater, 2008) Tryk: Werks Offset Oplag: 500 ISSN: Peripeti udgives af Afdeling for Dramaturgi (Aarhus Universitet) i samarbejde med Teatervidenskab (Københavns Universitet) og Dramatikeruddannelsen (Aarhus Teater). Tidsskriftet udgives med støtte fra Forskningsrådet for Kultur og Kommunikation. Alle temaartikler er fagfællevurderede. REDAKTIONSADRESSE Peripeti Afdeling for Dramaturgi Institut for Æstetiske Fag, Aarhus Universitet, Langelandsgade 139, DK 8000 Århus C. BESTILLING OG ABONNEMENT Abonnement (to numre): 150 kr. Løssalg 100 kr. Internet:

3 Redaktionelt forord Med Teaterpolitik og teaterledelse præsenterer vi et tema, hvor det kunstneriske umiddelbart glider i baggrunden. Det gør vi med en tro på, at de teaterpolitiske og organisatoriske rammer i sidste ende har en afgørende betydning for det kunstneriske. Derfor sætter vi i dette nummer af Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier fokus på de rammer, som er afgørende for scenekunsten. Teatret er sammen med filmen de organisatorisk og finansielt tungeste kunstarter, og vi har på redaktionen fundet det interessant at se på, hvordan de produktionsmæssige betingelser spiller ind på scenekunsten. Disse rammer varierer fra teater til teater og fra forestilling til forestilling, og det har derfor været hensigten at præsentere en række temaartikler, som tager udgangspunkt i forskellige institutionelle og kulturpolitiske kontekster. Det teaterpolitiske spiller en afgørende rolle her: Selvom meget tyder på, at scenekunstformer, der ikke modtager nogen form for offentlig støtte, er i vækst, er der stadig en stor del af scenekunsten, der er afhængige af den offentlige støtte. Det betyder også, at de politiske rammer for scenekunsten har en afgørende betydning for, hvordan dansk teater ser ud ikke bare institutionelt, men også kunstnerisk. Her spiller teaterloven naturligvis en central rolle, og meget tyder på, at den snart skal have et eftersyn. I slutningen af året kommer kulturministerens teaterudvalg med sit udspil til, hvordan en fremtidig teaterlov skal se ud. Det vil igen skabe diskussion af teaterpolitikken, fordelingen af midler og af de kulturpolitiske målsætninger, teaterloven er et udtryk for. Vi har i redaktionen bestræbt os på, at temanummeret er inspirerende og horisontudvidende i forhold til disse diskussioner. Det betyder, at vi ikke bare har set på konkrete forhold i den danske teaterverden, men også har et udblik til en nordisk og europæisk sammenhæng. Temaartikler Temasektionen indledes af Sigrid Røysengs artikel Godhet og galskap. Om den frie scenekunstens legitimitet. Her diskuteres, hvorfor de frie norske scenekunstgrupper har haft svært ved at opnå kulturpolitisk legitimitet. Med inspiration fra såvel Foucault som Luhmann præsenterer artiklen en begrebsanalyse af»det gode«i såvel etisk som æstetiske forstand, som rammer ned i en afgørende kulturpolitisk grundlagsdiskussion om, hvorfor samfundet skal støtte (scene)kunsten. I en historisk analyse af den svenske teaterpolitik fra 1933 sætter Rikard Hoogland fokus på publikum. En bemærkelsesværdig pointe i hans Teaterpubliken i svensk kulturpolitik er, hvor konstant bekymringen over et vigende publikumstal og ikke mindst ungdommens manglende interesse for teatret er. Jon Nygaard tager i Teater for alle? Norsk teaterpolitikks ambisjon og organisatoriske og kunstneriske konsekvenser udgangspunkt i en meget stærk tradition for at prioritere et decentralt teater samtidig med, at staten er den væsentligste kulturpolitiske aktør. Artiklen analyserer de organisatoriske og kunstneriske konsekvenser af en statslig kulturpolitisk beslutning om, at samtlige norske fylker skal have

4 4 Redaktionelt forord et regionsteater. Også Louise Ejgod Hansens To små teatre sætter fokus på samspillet mellem det nationale og det lokale i en analyse af egnsteaterordningen og af, hvordan kulturpolitikken påvirker teatrenes organisatoriske rammer. I Josh Edelmans Hvad er et teaterkompagni. Det irske eksempel præsenteres en Bourdieu-inspireret feltanalyse af, hvordan det teaterpolitiske system påvirker scenekunstnernes handlemåder. En hovedpointe er, at kunstnerne har indrettet sig efter et støttesystem, der præmierer en klar kunstnerisk profil, hvilket har medført en eksplosion i antallet af teaterkompagnier. Eva Parum sætter i sin artikel Ledelse af kreative kulturorganisationer rammebetingelser og udviklingsmuligheder for danske teaterorganisationer fokus på, hvilke konsekvenser Kulturministeriets valg af styringsinstrumenter har haft i forhold til Københavns Teater. Gennem et omfattende feltarbejde på Det Kongelige Teater har Helle Hein studeret ledelse af kunstnerisk personale. I artiklen Kunsten at lede primadonnaer. Når god ledelse spænder ben for kunsten præsenterer hun fire forskellige kunstnertyper og reflekterer over, hvordan de skal ledes, så det giver de bedste kunstneriske resultater. Sara Otterstrøm præsenterer i sin artikel Den hierarkiske anarkisme. Indflydelsen af politiske overbevisninger på Volksbühnes infrastruktur en værdiorienteret analyse af, hvordan Castorf i sit lederskab af Volksbühne har arbejdet for at lade politiske værdier være synlige såvel organisatorisk som kunstnerisk. Essays og anmeldelser Også i dette nummer af Peripeti har vi en række essays, hvoraf en del forholder sig til temaet. Det gælder Jørn Langsteds Kunstpolitikkens dramaturgi version 2, der diskuterer den afgørende balance mellem kontinuitet og fornyelse. Anette Asp Christensen og Christine Fentz Udviklingszoner i dansk scenekunst kan ses som et indspark i netop denne debat. Med sin analyse af Teatret som interferens undersøger Annelis Kuhlmann, hvordan Odin Teatret arbejder med teatret som et kulturelt og socialt mødested. Dette uddybes i Ulrik Skeels essay, der præsenterer planlægningen og afviklingen af interferensprojektet i foråret Lars von Triers Antichrist præsenteres som dette nummers værk i en udvidet version med to analyser skrevet af henholdsvis Niels Lehmann og Bodil Marie Stavning Thomsen. Herudover kommer Dramachef på DR Ingolf Gabold med en reaktion på Birgitte Hesselaas præsentation af DRs Sommer, der var værket i Peripeti 11 og Birgitte Hesselaa replicerer. I anmeldelsesdelen finder vi Jørn Langsteds anmeldelse af Faktuel redegørelse om teatersituationen i Danmark 2004/ /2008, som er en officiel kulturministeriel redegørelse. To af anmeldelserne præsenterer antologier, der rummer teaterpolitiske og teatersociologiske analyser med et europæisk perspektiv, det gælder Jon Nygaards anmeldelse af Global Changes Local Stages og Jørn Langsteds anmeldelse af State on Stage. Erik Exe Christoffersen anmelder desuden fire meget forskellige bud på en forståelse af det aktuelle forhold mellem dramaturgien og skuespilkunsten i forhold til performance, devisingprocesser, den psyko-fysiske metode og teaterlaboratoriet.

5 Godhet og galskap Om den frie scenekunstens legitimitet Af Sigrid Røyseng En marginal plass i kulturpolitikken Det er et velkjent faktum at den frie scenekunsten har en relativt marginal stilling i kulturpolitikken sammenlignet med den institusjonelle scenekunsten, i alle fall når det kommer til spørsmålet om økonomisk støtte. Frustrasjonen over dette kommer ofte til uttrykk i følgende retoriske tallrekke: Den frie scenekunsten står for 30 % av alle profesjonelle scenekunstforestillinger i Norge, har 20 % av scenekunstpublikummet, men mottar bare 3 % av de offentlige scenekunstbevilgningene (Bratten 1996:136). Den frie scenekunstens talsmenn og -kvinner har i flere tiår gjentatt denne tallrekka, noe justert fra år til år, som argumentasjon for økte bevilgninger (jf. Fjeldstad 1981, NOU 1988, Buresund og Gran 1996). Sammenstillingen av tallene fungerer som et vitnesbyrd om den ulikebehandlingen den frie scenekunsten opplever at den er blitt til del sammenlignet med den institusjonelle. Det frie scenekunstfeltet i Norge tok form i 1970-åra, og i 1982 ble det for første gang etablert en statlig støtteordning for denne delen av kunstlivet. Denne ordningen har endret innretting flere ganger. I dag gir ordningen prosjektstøtte og forvaltes av Norsk kulturråd. Aktørene på det frie scenekunstfeltet kan søke midler til å realisere prosjekter, men har ikke anledning til å søke midler til kontinuerlig drift av en gruppe. Formålet med ordningen er»å styrke nyskapende scenekunst utenfor de offentlige institusjonene«. 1 Som tilfellet er med mange andre kulturpolitiske støtteordninger, har antallet søkere til ordningen økt langt mer enn det økonomiske omfanget av ordningen. Konkurransen om midlene er hard. De siste årene har den økonomiske støtten til den frie scenekunsten imidlertid blitt styrket en del. Partiene som har dannet den norske regjeringen i stortingsperioden , Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, la i 2004 fram en felles kulturpolitisk plattform kalt Kulturløftet. Kulturløftet består av 15 løfter, hvorav det viktigste i følge regjeringspartiene er et løfte om at 1 % av statsbudsjettet skal brukes på kultur innen Kulturløftet er med andre ord et løfte om at bevilgingene til kultur skal økes kraftig, og at alle deler av kulturlivet skal få et økonomisk løft. Et av punktene i Kulturløftet er»økt satsing på scenekunst og faste grupper«. 2 Målet var å skape et grunnlag for at frie grupper i større grad enn tidligere skal kunne arbeide sammen på fast basis. I 2007 ble det etablert en ny ordning som innebærer at noen få utvalgte frie grupper som ansees å holde et særlig høyt kunstnerisk nivå skal ha en mulighet til å jobbe med større økonomisk stabilitet enn det som har vært mulig innenfor prosjektstøtteordningen for fri scenekunst. For budsjettåret 2009 utgjør den andelen av statlig støtte som spesifikt er rettet mot den frie scenekunsten likevel ikke mer enn 4 % av den totale statlige støtten til scenekunstformål.

6 6 Sigrid Røyseng Den frie scenekunstens forholdsvis svake gjennomslag i kulturpolitikken har blitt forsøkt forklart flere ganger: Kulturforskeren Anton Fjeldstad (1981:219) pekte tidlig på at en av de viktigste grunnene til at den frie scenekunsten i Norge ikke har fått økonomiske vilkår på linje med de frie miljøene i Norden ellers, har vært skepsis til om det virkelig var snakk om profesjonell scenekunst. De første frie teatergruppene besto av folk uten teaterskole eller praksis fra institusjonsteatrene. Medlemmene var stort sett rekruttert fra amatørteater- og studentteatermiljøer. Senere har teaterviteren Jon Nygaard hevdet at det er strategiene til Danse- og Teatersentrum (DTS) den frie scenekunstens interesseorganisasjon som har vært for dårlige. Organisasjonen har ikke i tilstrekkelig grad promotert det som er den frie scenekunstens virkelige forse arbeidet med å formidle scenekunst til barn og unge rundt om i distriktene (Nygaard 1996). Organisasjonens leder, Tove Bratten, hevder for sin del at problemet er at den frie scenekunsten i for høy grad har presentert seg som et alternativ og ikke et supplement til institusjonene. Hennes poeng er at den frie scenekunsten med denne strategien har plassert seg i en uheldig konkurranse- og kamprelasjon til den institusjonelle scenekunsten (Bratten 1996). I tråd med den nederlandske kulturøkonomen Hans Abbing kan den anerkjennelsen et kulturuttrykk får hos offentlige myndigheter i form av økonomisk støtte sees som et bilde på den samfunnsmessige posisjonen og legitimiteten det aktuelle kulturuttrykket har (Abbing 2002). Om vi følger Abbing, må det være noe ved den frie scenekunsten som gjør at den ikke nyter like høy legitimitet som den institusjonelle scenekunsten. Å forklare den frie scenekunstens relativt marginale stilling i kulturpolitikken er ingen enkel øvelse. Én faktor alene kan neppe forklare denne situasjonen. Likevel er hensikten med denne artikkelen å lansere en alternativ tolkning av den frie scenekunstens relativt marginale plass på det statlige kulturbudsjettet. Nærmere bestemt er denne artikkelen en spekulasjon over hvorvidt den frie scenekunsten har noe amoralsk ved seg som gjør at den passer dårligere inn i den offentlige kulturpolitikkens prioriteringer enn den institusjonelle scenekunsten. En slik antakelse forutsetter at forestillinger om moral er vesentlige i konstitueringen av kulturpolitikken. La oss derfor starte med å se nærmere på det vi kan kalle et kulturpolitisk godhetsregime. Kulturpolitisk godhetsregime Høsten 2005 ble Trond Giske kulturminister i Norge i en regjering dannet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Giske (Arbeiderpartiet) ble raskt oppfordret til å skrive en kronikk i Aftenposten (Norges største riksdekkende abonnementsavis), og legge fram sine konkrete planer som kulturminister. Da kronikken ble publisert, var Giskes utgangspunkt striden som kom i kjølvannet av publiseringen av Muhammedtegningene 3 og de utfordringene vi står overfor i overgangen fra et homogent samfunn til et mangfoldig og flerkulturelt Norge.»Vi kan neppe klare jobben uten kultursektoren«, skriver Giske. Og videre: En ( ) forutsetning for å kunne leve med forskjeller, er muligheten til å bli kjent

7 Godhet og galskap 7 med det ukjente. Dette krever evne til å møte det som er annerledes med et åpent sinn, og det krever arenaer der slike møter faktisk kan finne sted. Kulturfeltet kan bidra med begge deler. Det er få områder som i like stor grad som kunst og kultur gir folk trening i å møte det ukjente. Resultatet er nye erfaringer, ny erkjennelse og kanskje oppdager man at det ukjente ikke var skremmende, men spennende og interessant. 4 Den forståelsen av kunsten som kommer til uttrykk i Giskes kronikk, befinner seg innenfor det som kan omtales som et kulturpolitisk godhetsregime. Kunsten framstår i dette resonnementet som noe moralsk og ubestridelig godt. Kunsten er det gode som kan fordrive det onde. De voldsomme reaksjonene Muhammed-tegningene vakte, fungerer som et eksempel på det onde som tynger samfunnskroppen, og som kunsten og kulturen kan fungere som en medisin mot. Kulturen kan vise oss at det ukjente ikke er skremmende, men spennende og interessant. Denne sammenhengen spesifiserer Giske på følgende vis: Erfaringer med kulturuttrykk vi i utgangspunktet ikke kjenner så godt, kan bidra til at vi overvinner sjangersjåvinismen. Han skriver således:»har man overvunnet»sjangersjåvinismen«i seg selv, er man et skritt videre i å overvinne andre former for sjåvinisme.«5 I tråd med dette perspektivet forholder det seg slik at hvis vi ikke lenger frykter det fremmede, men lar oss fascinere av det, er det også håp om å kunne skape et reelt flerkulturelt felleskap i landet:»vi er ikke i mål før en pakistansk skuespiller kan spille Peer Gynt eller Nora uten at noen tenker over at det er noe spesielt«, skriver Giske. 6 Denne kronikken fikk den skjønnlitterære forfatteren og avisskribenten Linn Ullmann til å tenne på alle plugger. Hun skrev: Nå»tror ( ) jeg [at jeg] forstår hvorfor Ødipus til slutt stikker ut øynene sine i Sofokles tragedie ( ). Jeg tror det er på grunn av kronikker som Giskes.«7 Og i sitt tilsvar til Ullmann blir Giskes moralske perspektiv på kunst og kultur om mulig enda tydeligere. Se bare her: Kunst og kultur kan gjøre oss våkne og bevisste, bidra til å skape gode oppvekstvilkår, bygge broer mellom mennesker, ta oppgjør med rasisme. Kunst kan bidra til å gjøre mennesker helere gjennom å utfordre og stimulere. Kunst kan forandre samfunnet til det bedre. 8 Utsagnet vitner om en nærmest ubegrenset tro på de gode kreftene kunsten og kulturen representerer. Alt ondt i samfunnet, hva enten det gjelder sløvhet, dovenskap, passivitet, dårlige oppvekstvilkår, segregering eller rasisme, kan fordrives med kunst og kultur. Alt som har gått i stykker, kan bli helt igjen i møtet med kunst og kultur. Trond Giske sier det rett ut:»kunst kan forandre samfunnet til det bedre.«på denne måten gir statsråden uttrykk for at kunstens samfunnsmessige legitimitet ligger i dens evne til å foredle mennesket og forbedre samfunnet. Kunsten skal gjøre godt. Det er altså langs den moralske vurderingsaksen Giske beveger seg når han meisler ut sitt kulturpolitiske ståsted. Ved første øyekast er det nærliggende å påpeke at det moralske perspektivet Giske her

8 8 Sigrid Røyseng gir uttrykk for, først og fremst må forstås på bakgrunn av den spesielle saken det er snakk om. Det kan påpekes at det ikke er rimelig å utlede generelle poenger om grunnforestillinger i kulturpolitikken med utgangspunkt i disse kronikkene. La oss derfor se om vi finner lignende forestillinger om moral om vi går til scenekunstpolitiske dokumenter. Scenekunstens godhet I juni 2008 la den sittende regjeringen fram en stortingsmelding om scenekunst. Innledningsvis pekes det på hvilke betydninger scenekunst kan ha i samfunnet. Her legges det vekt på at scenekunst kan bidra til å skape fellesskap og mangfold: ( ) scenekunsten kan ( ) formidle ny og ukjent kultur og formidle kjente verk på måter som åpner for nye perspektiver. Scenekunsten samler publikum i en felles arena og kan bidra til å skape og ta vare på lokal identitet, tilhørighet og fellesskap. I den direkte kommunikasjonen mellom utøverne og publikum ligger også scenekunstens unike mulighet til å skape forståelse for og innlevelse i historier og tema som er nye for publikum, og dermed skape fellesskap og gi grunnlag for mangfold langt utover det hjemlige og nære (Kultur- og kirkedepartementet 2008:9). Her møter vi langt på vei den samme tankerekken som i Giskes kronikker. Ikke bare kan møtet med scenekunst bidra til å skape lokal identitet, tilhørighet og fellesskap. Møtet med scenekunst kan også bidra til at tilskuerne åpner seg for det ukjente. Scenekunsten ser på denne måten ut til å representere noe godt som er velegnet til å realisere gode formål. Om vi ser nærmere på scenekunstpolitiske dokumenter fra mellomkrigstida og fram til i dag, ser vi at ideen om at scenekunsten representerer noe godt, ikke er ny. Et gjennomgående trekk ved de offentlige utredningene om scenekunst som har blitt laget fra den første kom i 1935 til den siste ble lagt fram i 2002, er at scenekunst blir forstått i lys av en dikotomi som skiller mellom rene kulturformer, på den ene siden, og kulturformer som er infisert og besmittet av markedets virkemåte, på den andre. Følgende utsnitt fra den offentlige scenekunstutredningen fra 2002 kan tjene som eksempel: Det er en tidløs kjerne i all scenekunst fra den antikke bukkesangen til den postmoderne dekonstruksjonen. Den moderne teknologien med sine talløse lagrings- og formidlingsmuligheter utfordrer det tradisjonelle forholdet mellom scene og sal på nye og spennende måter og den forandrer også måten å fortelle på. Men den kan ikke erstatte møteplassen. Den rituelle leken med grunnleggende tema i menneskelivet gir oss økt selvinnsikt og en bredere forståelse av oss selv som sosiale vesen. På denne måten kan god scenekunst være med på å skape det offentlige rommet og den meningsdanning som virker kritisk tilbake på samfunnet og er en forutsetning for demokratiet. Det direkte, dialogiske møtet mellom publikum og levende kunst er kanskje

9 Godhet og galskap 9 viktigere enn noen gang tidligere fordi mer og mer av kommunikasjonen i samfunnet er styrt av kommersielle interesser i globale nettverk som henvender seg indirekte og monologisk. Scenekunsten kan på sitt beste være med på å balansere tendensen til økt individualisering i samfunnet og motvirke banaliserende og ensrettende sider ved den kulturelle globaliseringen. Samtidig skal en ikke være blind for at internasjonaliseringen kan være med på å åpne opp for kulturimpulser og bryte ned hegemoni på kunst- og kulturområdet (NOU 2002:8:11). Her tillegges scenekunsten mange gode egenskaper: Scenekunsten gir oss økt selvinnsikt. Scenekunsten bringer oss til kunnskap om oss selv som sosiale vesen. Scenekunsten påvirker meningsdannelsen i samfunnet på en aktiv og konstruktiv måte og er derfor en forutsetning for demokrati. Og i motsetning til den kommersielt styrte kommunikasjonen i samfunnet er scenekunsten direkte og dialogisk. Scenekunsten er en motvekt til det banale og ensartede. Scenekunsten tillegges på denne måten verdi som en helende kraft som kan rette opp en del av de skadene kommersialiseringen og den kulturelle globaliseringen påfører både enkeltmennesket og samfunnet. Gjennom henvisningen til at scenekunsten har en»tidløs kjerne«, framstår den som en utømmelig kilde som fører oss tilbake til det gode i oss selv som mennesker. Scenekunst framstår i disse dokumentene som en substans eller essens en kraft som eksisterer uavhengig av alt annet. Scenekunst framstår som en høyereliggende kraft som har et særskilt potensial til å få fram det beste i mennesket og til å etablere livskraftige fellesskap (Røyseng 2007). Scenekunsten framstår som god i moralsk forstand. Disse forestillingene om scenekunstens godhet plasserer seg pent inn i det kulturpolitiske godhetsregimet. Jeg vil fortsette med å se nærmere på hvordan den frie scenekunsten passer inn i forhold til de moralforestillingene som preger kultur- og scenekunstpolitikken. I det godes tjeneste Mye tyder på at den frie scenekunsten, i alle fall deler av den, langt på vei glir inn i det samme moralske universet som den statlige kulturpolitikken etterspør. Viljen til å stille seg til tjeneste for de moralsk gode formålene i kulturpolitikken ser ut til å være stor blant mange av den frie scenekunstens aktører. For det første har den distriktspolitiske dimensjonen i kulturpolitikken fått et konkret innhold gjennom en del av de frie scenekunstnernes arbeid. Riktignok er de frie scenekunstnerne på samme måte som den norske kunstnerbefolkningen for øvrig, først og fremst bosatt i de største byene (Heian m.fl. 2008), men viljen til å bedrive utstrakt og utholdende turnevirksomhet har vært stor. For en del av aktørene på feltet har det også handlet om å innta en aktiv rolle i det lokale og regionale utviklingsarbeidet på det stedet de holder til. Grenland Friteater er et godt eksempel her. Grenland Friteater ble etablert i 1976 og er en av de aller eldste frie teatergruppene i Norge, og lenge var de en av de mest anerkjente gruppene på feltet. I deres tilfelle framstår den lokale forankringen og det nære samspillet med Porsgrunn kommune og Telemark fylkeskommune som et sentralt aspekt ved virksomheten.

10 10 Sigrid Røyseng Teatret artikulerer et sterkt ønske om å bidra positivt til den regionale utviklingen og mener selv at det har bedre forutsetninger for å gjøre det enn institusjonsteatret i regionen Teater Ibsen. De sier:»vi har en sterk forankring i Telemark. I motsetning til Teater Ibsen hvor folk kommer og går. ( ) Her er vi tre-fire familier (som har holdt på siden 70-åra). For oss har det blitt en livsstil.«9 For det andre har mange av det frie scenekunstfeltets aktører viet barn og unge en helt spesiell oppmerksomhet. Dette er en profil den frie scenekunsten har hatt helt siden den etablerte seg i Norge i 1970-åra og fram til i dag. Dette har selvfølgelig med mulighetene for å få en inntekt av arbeidet med scenekunst. For de frie scenekunstnerne har barn og unge vært det mest opplagte markedet helt siden starten. De siste årene har arbeidet med scenekunst for barn og unge dessuten blitt løftet inn i et av vår tids mest ambisiøse og eksplisitte sivilisasjonsprosjekter Den Kulturelle Skolesekken. I stortingsmeldingen om Den Kulturelle Skolesekken som Kultur- og kyrkjedepartementet ga ut i 2003, er tanken at: Kunst og kultur gjev opplevingar som kan ha avgjerande verknad på utviklinga av det enkelte mennesket sin personlegdom og livskvalitet. Ved å ta del i kulturelle aktivitetar og få oppleve kultur vert vi òg deltakarar i den store forteljinga, det djupe verdifellesskapet som gjer oss til siviliserte menneske (Kultur- og kyrkjedepartementet 2003b: 15). I tråd med denne tankegangen bidrar den frie scenekunsten altså til positiv utvikling av barnas personlighet og livskvalitet, og den bidrar til å gi dem de nødvendige forutsetningene for å bli siviliserte medlemmer av samfunnet. Det er dessuten en ambisjon at den kulturformidlingen som foregår innenfor Den Kulturelle Skolesekken skal kompensere for den ulikheten i tilgang til kultur som barnas familietilhørighet innebærer:»den kulturelle skulesekken skal femne om alle elevar i grunnskulen og den vidaregåande opplæringa, uavhengig av kva skule dei går på og kva økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn dei har«(kultur- og kyrkjedepartementet 2007:22). Når mange av de frie scenekunstnerne skaffer seg et levebrød innenfor Den Kulturelle Skolesekken, deltar de således i et kulturpolitisk godhetsprosjekt. For det tredje har mange av den frie scenekunstens aktører, ikke minst i sitt arbeid med barn og unge, laget forestillinger som har tatt tak i problemstillinger som på ulike måter kan oppfattes å være moralsk viktige og riktige. Det kan for eksempel være problemstillinger knyttet til narkotika, spisevegring eller mobbing. For å låne ordet til Lars Vik i Grenland Friteater handler mange typiske barneteaterforestillinger om»mor [som] drikker, far [som] tror han er homse, [og] bestemor [som] blir miljødetektiv«(vik 1996:108). Langs alle disse dimensjonene framstår den frie scenekunsten som det gode som fordriver det onde. Den frie scenekunsten bidrar positivt i kampen mot kulturell deprivasjon i distriktsnorge. Den bidrar til å gjøre kjedelige industristeder som Porsgrunn til et mer attraktivt bosted. Den bidrar til at alle barn og unge i Norge, uavhengig av bakgrunn, får tilgang til scenekunst. Den bidrar til å sivilisere den oppvoksende slekt. Og den bidrar til å sette fokus på vanskelige temaer som man antar at barn og unge strever med.

11 Godhet og galskap 11 Men om jeg har rett i at mange av det frie scenekunstfeltets aktører på denne måten innordner seg kulturpolitikkens moralske godhetsprosjekter, hvor fri er da egentlig den frie scenekunsten? Hvor fri er den frie scenekunsten? Betegnelsen fri scenekunst spiller på forestillingen om kunstens autonomi. Betegnelsen markerer en avgrensning i forhold til noe som oppfattes som preget av tvang, bindinger og kontroll. Betegnelsen viser direkte til idealet om kunstnerisk frihet. Helt konkret har den frie scenekunsten skapt en forståelse av seg selv og sin egen frihet gjennom ulike kontrasteringer mot den institusjonelle scenekunsten. Den institusjonelle scenekunsten har blitt forstått som en ufri form for kunstnerisk praksis. Ja, langt på vei har det blitt stilt spørsmål om scenekunstinstitusjonenes virksomhet i det hele tatt kvalifiserer for betegnelsen kunst. Organisatorisk har de tradisjonelle scenekunstinstitusjonene blitt oppfattet som strengt hierarkiske og byråkratiske og for rigide til å kunne fungere som arena for virkelige og vitale kunstneriske skaperprosesser. Det er betegnende at institusjonsteatrene fra de frie scenekunstnernes ståsted har blitt omtalt ved hjelp av metaforer som fabrikk og bedrift med de assosiasjoner til samlebåndsproduksjon som det gir (jf. Barba 1990). I opposisjon til dette var normen innen den frie scenekunsten lenge gruppeorganisering. Tanken var at scenekunst på grunnleggende vis er en kollektiv kunstform som må utøves innenfor en gruppe av likeverdige kunstnerne. Senere har det tidsavgrensede prosjektet, hvor kunstnerne jobber sammen i en begrenset periode overtatt som organisatorisk norm i det frie feltet. Også estetisk har den frie scenekunsten stått i opposisjon til den institusjonelle. Den psykologiske realismen og det tekstbaserte teateruttrykket som har preget institusjonsteatrene, har blitt sett på som en tilstivnet form for kunstnerisk praksis som ikke evner å tilføre teaterkunsten noe nytt. Den frie scenekunsten har således vært eksponenter for andre kunstneriske idealer enn den institusjonelle scenekunsten. Nonlineær dramaturgi og fysiske og visuelle sceneuttrykk er sentrale stikkord i denne sammenhengen. Dette innebærer samtidig at kunstnerisk eksperimentering og nyskaping er begreper den frie scenekunsten har identifisert seg med, til forskjell fra kopiering, repetisjon og stagnasjon som den institusjonelle scenekunsten gjennom disse retoriske manøvrene har blitt beskyldt for. Den frie scenekunstens opptatthet av kunstnerisk frihet passer imidlertid ikke helt inn i det bildet jeg tegnet ovenfor. Idealet om kunstnerisk autonomi harmonerer ikke med den frie scenekunstens tette kobling til kulturpolitikkens moralske godhetsprosjekter. Måten deler av den frie scenekunsten er innvevd i de moralsk gode prosjektene i kulturpolitikken på, har da også skapt motreaksjoner. På moralens omveier/avveier Den tidligere nevnte Lars Vik, fra Grenland Friteater, publiserte i 2000 Ti teser om teater for barn, hvor han blant annet tar et oppgjør med moralismen og den politiske korrektheten i norsk barneteater. I en av tesene skriver han:

12 12 Sigrid Røyseng Det er for mye idyll og for mye moral i norsk barneteater. Og for mange vikarierende motiver; det er lettere å få en teaterforestilling inn i skolen eller i det lokale kulturhuset om den er politisk korrekt og/eller har opplagte pedagogiske siktemål. Men godt teater trenger ingen unnskyldninger. 10 Lars Vik poengterer altså her at de moralske godhetsprosjektene burde være overflødige så lenge miljøene klarer å skape godt teater. Godt teater begrunner seg selv. Teatret må ikke forville seg inn på moralens omveier eller avveier. Lars Vik markerer med dette synspunktet langt på vei at de forestillingene om det gode som kulturpolitikken baserer seg på, ikke må forveksles med kunstens forståelse av godt og dårlig. Også en del av debattene som har blitt reist i tilknytning til den største og viktigste støtteordningen på dette kunstfeltet, prosjektstøtteordningen som Norsk kulturråd forvalter, viser at kulturpolitikkens godhetsregime ikke er det eneste perspektivet den frie scenekunsten forstås ut fra. Kulturrådsordningen var gjennom en omfattende omlegging i andre halvdel av 1990-åra. Det innebar blant annet at det ble ansatt en scenekunstkonsulent med betydelig myndighet til å innfri og avslå søknader om prosjektmidler fra det frie feltet. Stillingen ligner altså de mer profilerte filmkonsulentene som forvalter midlene i Norsk filmfond. Omleggingen innebar at prosjekter som ville gjøre seg håp om å få støtte, måtte innfri kravet om kunstnerisk nyskaping. Regissøren, Kai Johnsen, som i perioden fra 2000 til 2001 hadde stillingen som scenekunstkonsulent, sa det slik i et medlemsmøte i Skuespillerforbundet som jeg hadde gleden av å være til stede på:»søknadene må overbevise om at prosjektene er kunstnerisk nødvendige.«ved å bruke uttrykket»kunstnerisk nødvendig«understreket scenekunstkonsulenten at det var de kunstneriske vurderingskriteriene alene som var relevante i utvelgelsen av prosjekter for støtte. At visse temaer eller problemstillinger kunne være moralsk eller politisk viktige, var ikke argumenter som ville føre fram i kampen om penger. Omleggingen innebar at flere av de eldste aktørene på det frie scenekunstfeltet ble vraket til fordel for yngre krefter. Flere av gruppene som lenge hadde blitt betraktet som de sentrale representantene for den frie scenekunsten, ble detronisert. Det nye regimet i Kulturrådet så dem ikke lenger som nyskapende. Feltet fikk nye helter. Den nye bevilgningspraksisen førte samtidig til at mange av aktørene som arbeider med scenekunst overfor barn og unge, måtte se seg om etter andre finansieringskilder. Dette skapte selvfølgelig stor misnøye i de miljøene som ble rammet. Imidlertid forklarte scenekunstkonsulent Kai Johnsen til Skuespillerforbundets medlemsblad, Stikkordet, at denne endringen kun var et utslag av kunstneriske kvalitetsforskjeller. Søknadene til barn- og ungeprosjektene holdt ikke mål: Dessverre, ( ), er det slik at søknader fra denne delen av miljøet (altså de som jobber mot barn og unge, [min presisering]) i utstrakt grad er dårligere tenkt og fundert enn i resten av miljøet. Det er mye moralisme og oppdragende tenkning ute og går. 11 I dette perspektivet er altså moralisme og oppdragende tenkning så å si synonymt med dår-

13 Godhet og galskap 13 lig kunst. Et godt kunstnerisk prosjekt kan ikke være fundert på moralske korrektheter eller selvfølgeligheter. Prosjektene må være fundert på kunstens egne premisser. For Kai Johnsen var det altså ingen andre perspektiver enn det kunstneriske som var gyldige i vurderingen av søknadene. Denne tenkningen utdypet han i et intervju om støtteordningen hvor han framhevet at pengene i Kulturrådet skulle være en»risikopott«. Det skulle være en pott for»raringene«og»gærningenede som ikke tenker konformt eller politisk korrekt«. 12 Her er det et interessant sammenfall mellom tre ting: 1) det å skape god kunst, 2) det å motsette seg moralsk konformitet og politisk korrekthet og 3) det å være»rar«og»gærn«. For å utforske hva sammenfallet mellom disse tre tingene kan bety, skal vi se litt nærmere på en kunstner som ser ut til å legemliggjøre alt dette, nemlig den britiske performancekunstneren Kate Pendry som har bodd i Norge siden Hinsides godt og ondt Kort tid etter at, Diana, prinsessen av Wales, mistet livet i den tragiske bilulykken i august 1997 lagde Kate Pendry forestillingen Dead Diana. I arbeidet med manuset til forestillingen tok Pendry utgangspunkt i et kort sitat som hun hadde hørt i et intervju med Diana, hvor prinsessen omtalte seg selv på følgende vis:»i m wife, mother, Princess of Wales.«Pendrys prosjekt var å problematisere den grenseløse dyrkingen av Diana i kjølvannet av hennes død. Hun ønsket å pirke i bildet av Diana som en skikkelse av pur godhet. I sin Diana-performance utvidet hun derfor Dianas uttalelse på denne måten:»i m wife, mother, Princess of Wales, Queen of my people s hearts, England s saint and England s whore.«13 Fra det hinsidige er Diana altså langt mer frittalende og frekk enn den Diana de fleste av oss kjenner fra tvskjermen og ukebladene. Pendrys måte å gestalte prinsesse Diana på representerer et brudd med den allmenne oppfatningen av henne som en entydig moralsk god person. Men Pendrys forsøk på å dekonstruere de uproblematiserte forestillingene om moralsk godt og ondt, er kanskje enda tydeligere i forestillingen Tales from a wicked child. Forestillingen er en slags installasjonsperformance som foregår i et rom hvor veggene er dekket med barneportretter av en rekke kjente og ukjente personer: George W. Bush, Adolf Hitler, Michael Jackson, Eminem, Pendry selv og flere andre. På et tidspunkt i forestillingen står hun ved portrettene av Anne Frank og Jan Helge Andersen. Sistnevnte er kun kjent som en av overgriperne i den såkalte Baneheia-saken som rystet den norske offentligheten sommeren To jenter på åtte og ti år ble voldtatt og drept. Andersen ble dømt for voldtekt av begge jentene og for overlagt drap på den yngste jenta, men frikjent for drapet av den eldste. Idet Pendry viser portrettene av Anne Frank og Jan Helge Andersen, sier hun:»men jeg syns at de to holder hodet på samme måte«. Med denne kommentaren går Pendry inn i et moralsk minefelt. Hun utfordrer den moralske doxaen i oppfatningen av hva som skiller offer og overgriper, godhet og ondskap. Niklas Luhmann har påpekt at moralens vurderinger er svært generelle og kategoriske. Samtidig som de skiller mellom godt og ondt, representerer de moralske vurderingene et blikk på personer som rammer fullt og helt. Den moralske vurderingen gjelder ikke bare

14 14 Sigrid Røyseng et aspekt ved en person, slik for eksempel vurderinger av en persons akademiske kvaliteter gjør, men omhandler hele personen. Når vi gjør bruk av det moralske blikket, bestemmer vi hvorvidt personer bør aktes eller ringaktes (Luhmann 1995: 235). Den moralske vurderingsmåten dømmer relativt entydig hvorvidt personer er gode eller onde. De moralske vurderingene er altså fundamentale. Med kommentaren:»men jeg syns at de to holder hodet på samme måte«, beveger Pendry seg således ut av moralens entydige univers. Ved å antyde at Anne Frank og Jan Helge Andersen skulle ha noe til felles, problematiserer og perspektiverer hun den moralske vurderingsmåten som kategorisk dømmer den første av dem som en person vi akter, og den andre som en person vi ringakter. Hun forsøker å komme bakenfor moralen, eller for å si det med Nietzsche (1989 [1886]): Hun etablerer en synsvinkel Hinsides godt og ondt. Hun ber oss om å betrakte disse personene med et annet blikk enn hva den moralske doxaen egentlig tillater oss å gjøre. Så kan det innvendes at Pendrys prosjekt ikke er så amoralsk likevel, siden det på sett og vis er et hovedbudskap i forestillingen at»som barn er vi alle uskyldige«. I min sammenheng er poenget likevel at Kate Pendry fungerer som et eksempel på den form for kunst Kai Johnsen etterspør når han presiserer at de gode scenekunstprosjektene er de som ikke er politisk korrekte eller moralsk konforme. Pendrys problematisering av den moralske doxaen innebærer at hun ikke innordner seg det moralske meningsuniversets kategoriske skille mellom godt og ondt. Og hun høster stor anerkjennelse for måten hun med kunstneriske virkemidler gjør dette på. Som nevnt, trakk Kai Johnsen inn et tredje aspekt i sin spesifisering av hva støtteordningen i Kulturrådet skulle være. Det skulle være en pott for»raringene«og»gærningene«. Det er derfor betegnende at Kate Pendry i intervjuer ofte påpeker at arbeidet med kunst for henne er en måte å bearbeide sine barndomstraumer på.»[a]lternativet er sinnsykdom,«sier hun. 14 På denne måten henvender både Pendry og Johnsen seg til en velkjent idéhistorisk figur i forståelsen av den frie scenekunsten: forbindelsen mellom kunst og galskap. Gal og genial Flere av de store kunstnerne i verdenshistorien er kjente for å være gale og geniale på en og samme tid. Van Gogh som kuttet av sitt eget øre, og som endte med å ta sitt eget liv, er ett eksempel. Edvard Munch er et annet. Til en lege som ville kurere han, skal Munch ha sagt at»tar De bort mine lidelser, knekker De også min kunst«. 15 Slike eksempler bidrar til å underbygge en forestilling om at galskap for mange av de største kunstnerne var en forutsetning for at de kunne skape god kunst. Enkelt sagt formidler slike historier en forestilling om at galskap avler god kunst. Forbindelsen mellom kunst og galskap kan i alle fall føres tilbake til inspirasjonsteorien som gjerne knyttes til Sokrates og Platon (Krogh 2004 [1996]:332ff). I inspirasjonsteorien forstås kunsten som en irrasjonell virksomhet. Kunstneren drives av en kraft som hun ikke har innsikt i eller full kontroll over. Kunstneren fungerer mer eller mindre som et redskap

15 Godhet og galskap 15 for sterkere krefter som kan være av guddommelig art. Hun er besatt. Eller kunstneren er inspirert av en type»guddommelig galskap«. Kunstneren er en»guddommelig inspirert seer«(jf. Mangset 2004:42). Denne forståelsen av kunstneren bidrar til å gi kunsten en sakral og opphøyd karakter. Forbindelsen mellom kunst og galskap er imidlertid dobbel. Ikke minst blir dette tydelig i Foucaults analyser i Galskapens historie. Her viser Foucault hvordan galskapen konstitueres på forskjellige måter i ulike historiske epoker (Foucault 1999 [1961]). Et sentralt moment her er overgangen mellom galskapsforståelsen i renessansen og galskapsforståelsen i den epoken Foucault kaller klassisismen. Renessansens syn var i følge Foucault at galskapen var en tilstand på terskelen mellom det hinsidige og det dennesidige. Den gale ble forstått som en slags sannsiger som har kontakt med tilværelsens andre side. Omslaget som kom med klassisismen, innbar imidlertid at galskapen ble forstått som noe som omhandler menneskets forhold til seg selv. Dette innebar at søkelyset rettes mot menneskets indre. Det er i mennesket selv at galskapen har sin rot. Gjennom sine analyser viser Foucault hvordan både renessansens og klassisismens galskapsforståelse kommer til uttrykk i kunst og litteratur, selv etter det moderne samfunnets positivistiske galskapsforståelse har erstattet de to foregående. Jeg tror det er verdt å utforske om ikke forståelsen av galskap som en form for guddommelig inspirasjon eller kontakt, på den ene siden, og som et uttrykk for det onde i mennesket på den andre, utgjør en dobbelthet som slår inn i kunstens samfunnsmessige posisjon og legitimitet. Forbindelsen mellom kunst og galskap skaper både fascinasjon og frykt. På den ene siden skaper forbindelsen til galskapen en forståelse av at kunsten kan fortelle oss noe vi ikke har tilgang til på annen måte. På den andre siden representerer galskapen krefter som er voldsomme, som bryter ned og som skader. Betraktet med det moralske meningsuniversets dikotomi representerer forbindelsen mellom kunst og galskap på denne måten både noe godt og noe ondt. Når galskapen handler om guddommelig inspirasjon, bidrar den til å få fram det beste i mennesket. Den gudbenådede kunstnerens verk framstår nærmest som en representasjon av menneskets fullkommenhet. Når galskapen derimot forstås som et patologisk forhold mennesket har til seg selv, kan kunsten også oppfattes som skadelig og nedbrytende. Dette siste kan i særlig grad ramme den mest eksperimentelle kunsten. Om kunstens samfunnsmessige legitimitet slik jeg tidligere har hevdet, ligger i dens evne til å underbygge forestillinger om det som med innforstått selvfølgelighet oppfattes for å være moralsk godt, vil kunst som beveger seg inn i landskap som er moralsk usikre, ha dårlige kort på hånden i møtet med bevilgende myndigheter. Avslutning Jeg har forsøkt å vise at forestillinger om moralsk godhet står sentralt i kulturpolitikkens forståelse av kunsten. Dette kan bety at de former for kunst som kulturpolitikken hegner om, på en eller annen måte må kunne gi garantier om at de innordner seg doksiske forestillinger om det som er moralsk godt. Når kulturpolitikken ønsker det gode, må kunsten og

16 16 Sigrid Røyseng kulturen som får plass i varmen, og da tenker jeg særlig på statsbudsjettet, bidra i det godes tjeneste. Her representerer den frie scenekunsten noe usikkert. Selv om deler av den frie scenekunsten ser ut til å gå inn i de moralske godhetsprosjektene i kulturpolitikken med stor iver, yter andre deler av den frie scenekunsten en motstand som i denne sammenhengen kan forbindes med amoral og en skadelig form for galskap. Hvis Luhmann har rett i at de moralske vurderingene mangler nyanser, men er vurderinger som rammer helt og fullt, kan dette bidra til å forklare den marginale plassen den frie scenekunsten har i kulturpolitikken. Så lenge deler av den frie scenekunsten truer med å bryte ned den moralske doxaen, rammer dette kanskje hele feltet. Motstanden mot å innordne seg de moralsk gode formålene og de uproblematiserte moraloppfatningene i samfunnet som preger deler av feltet, utgjør en trussel som knyttes til den frie scenekunsten i sin helhet. Da hjelper den retoriske tallrekka som forteller hvor mye den frie scenekunsten bidrar med i forhold til de små bevilgninger den får, svært lite. Litteratur Abbing, Hans: Why are artists poor? The Exceptional Economy of the Arts (Amsterdam University Press, Amsterdam, 2002). Barba, Eugenio:»Klarsyn«in Ursin, Tor Arne og Lars Vik (red.): GRENLAND FRITEATER: Et norsk gruppeteater. Materialer. Refleksjoner. Erfaringer (Friteatrets forlag, Porsgrunn,1990) Bergsgard, Nils Asle og Sigrid Røyseng: Ny støtteordning gamle skillelinjer. Evaluering av ordningen med tilskudd til fri scenekunst. Rapport 23. (Norsk kulturråd, Oslo, 2001) Bratten, Tove:»Fri scenekunst alternativ eller supplement til institusjonsteatrene?«, in Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (red.): Frie grupper og Black Box Teater. Historiske, estetiske og kulturpolitiske perspektiver på frie danse- og teatergrupper i Norge (Ad Notam Gyldendal, Oslo, 1996). Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (red.): Frie grupper og Black Box Teater. Historiske, estetiske og kulturpolitiske perspektiver på frie danse- og teatergrupper i Norge (Ad Notam Gyldendal, Oslo, 1996). Fjeldstad, Anton:»Gruppeteater i Norge«in Fjeldstad, Anton m.fl. (red.): Gruppeteater i Norden (Samleren, København, 1981). Foucault, Michel: Galskapens historie i opplysningens tidsalder. (Gyldendal, Oslo, 1999 (1961)). Foucault, Michel: Tingenes orden (Spartacus, Oslo, 2006 (1966)). Heian, Mari Torvik, Knut Løyland og Per Mangset: Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006 (Telemarksforsking, Bø i Telemark, 2008). Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning (Gyldendal Akademisk, Oslo, 2004 (1996)). Kultur- og kyrkjedepartementet: St. meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 (2003a). Kultur- og kyrkjedepartementet: St. meld. nr. 38 ( ) Den kulturelle skulesekken (2003b). Kultur- og kirkedepartementet: St. prp. nr. 1 ( ) For budsjettåret 2007 (2006).

17 Godhet og galskap 17 Kultur- og kyrkjedepartementet: St. meld. nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida. (2007). Kultur- og kirkedepartementet: St. meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene (2008). Luhmann, Niklas: Social Systems (Stanford University Press, Stanford, 1995 (1984)). Mangset, Per: Mange er kalt, men få er utvalgt. Kunstnerroller i endring. Rapport nr (Telemarksforsking, Bø i Telemark, 2004). Nietzsche, Friedrich: Hinsides godt og ondt. Forspill til en fremtidsfilosofi (Dreyer, Oslo, 1989 (1886)). NOU 1988:1: Scenekunst. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 14. februar og 16. mai NOU 2002:8: Etter alle kunstens regler. En utredning om norsk scenekunst. Utredning fra Scenekunstutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. august Nygaard, Jon:»De frie, profesjonelle gruppene the missing link i norsk teaterpolitikk«in Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (red.): Frie grupper og Black Box Teater. Historiske, estetiske og kulturpolitiske perspektiver på frie danse- og teatergrupper i Norge (Ad Notam Gyldendal, Oslo, 1996). Røyseng, Sigrid: Den gode, hellige og disiplinerte kunsten. Forestillinger om kunstens autonomi (Telemarksforsking, Bø i Telemark, 2007). Vik, Lars (1996):»Barneteater versus avantgarden«, in Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (red.): Frie grupper og Black Box Teater. Historiske, estetiske og kulturpolitiske perspektiver på frie danse- og teatergrupper i Norge (Ad Notam Gyldendal, Oslo, 1996). Noter 1 2 Jf. 3 Den norske kristen konservative avisen Magazinet trykte Muhammedtegningene som Jyllands-Posten trykket i september 2005 som faksimile. 4 ulturens»kulturens rolle i det nye orge Norge «av rond Trond iske Giske, f. jf. 5 ulturens»kulturens rolle i det nye orge Norge«av rond Trond iske Giske, f. jf. 6 ulturens»kulturens rolle i det nye orge Norge«av rond Trond iske Giske, f. jf. 7»Det svarte puslespillet«av Linn Ullmann, jf. kommentarer/article ece?service=print 8 Ullmanns»Ullmanns uutholdelige letthet letthet«av rond Trond iske Giske, f. jf. 9 Intervjuutsagn fra materialet til evalueringen av støtteordningen for fri scenekunst i Norsk kulturråd (Bergsgard og Røyseng 2001) Jamfør hjemmesiden til Skuespillerforbundet skuespillerforbundet.no/ 12 Intervjuutsagn fra evalueringen av støtteordningen for fri scenekunst i Norsk kulturråd (Bergsgard og Røyseng 2001). 13

18 18 Sigrid Røyseng Jf. Maniske mestere og gale genier, genier rtikler/2003/okto- Sigrid Røyseng: sosiolog og dr.polit. i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Hun er rådgiver i FOU-avdelingen i Norsk kulturråd og førsteamanuensis II ved Høgskolen i Telemark. Røyseng arbeider med kunstsosiologiske og kulturpolitiske emner. Hennes doktoravhandling hadde tittelen: Den gode, hellige og disiplinerte kunsten. Forestillinger om kunstens autonomi i kulturpolitikk og kunstledelse.

19 Teaterpubliken i svensk kulturpolitik Af Rikard Hoogland Syns teaterpubliken i svensk kulturpolitik? Den finns där som siffror i statistiska tabeller, men intresserar man sig för dess önskemål och ställs frågan om varför en majoritet av den presumtiva publiken väljer bort teatern? Kultur- och teaterpolitiken har utretts ett antal gånger på statlig nivå. Jag ska i denna artikel analysera hur publikaspekten tas upp i flertalet av utredningarna och vilka eventuella åtgärder som har föreslagits gällande relationen mellan teater och publik. Jag kommer att behandla utredningar och rapporter från 1933 till 2009 för att analysera om synen på publiken överhuvudtaget har förändrats. En fråga som är central, är huruvida kulturpolitiken intresserar sig för publikens önskemål eller om man föreskriver vilken teater som är lämplig att presentera. Är teaterpubliken enbart ett objekt för politiska åtgärder eller ett aktivt subjekt? Har man under dessa drygt 75 år överhuvudtaget förändrat synen på publiken? För att synliggöra detta har jag valt att bland annat använda mig av Hillman Chartrands (2002) modell för analys av hur staten på olika sätt understödjer konst och kultur. Bourdieus studier av dominansen gällande smakomdömena kommer också till användning. I artikeln analyserar jag främst dokumentens skrivningar och bara indirekt de effekter som den förda teaterpolitiken fått. Ett genomgående drag i modern svensk kulturpolitik har varit att alla ska ha lika tillgång till kultur, vilket kulturpolitik forskaren Nobuko Kawashima benämner»cultural decentralization«, medan varken politisk eller ekonomisk decentralisering inom kulturens område har genomförts. Som Kawashima konstaterar leder politisk decentralisering till att den kulturella jämlikheten inte kan upprätthållas (Kawashima, 2002). Svensk kulturpolitik är idag tydligt på väg mot en politisk decentralisering, men försöker samtidigt upprätthålla en nationell kulturpolitik som syftar till kulturell jämlikhet. Ett grundläggande problem för att uppnå kulturell jämlikhet är att Sverige till ytan är stort men (framförallt i de norra delarna) glesbefolkat. Under den studerade perioden har man försökt lösa problemet med olika distributionstekniska och organisatoriska åtgärder (som uppbyggnaden av ett regionteatersystem), däremot har inte vikten av att sprida specifikt teater ifrågasatts. Orsakerna till minskat publikintresse och socialt ojämlikt sammansatt publik har i huvudsak förklarats med hinder som ska överbryggas, både vad gäller tillgång till teater och publikens dåliga beredskap att kunna ta del av teater (dvs. bildningsnivån). Publikens påverkan på vilken teaterrepertoar som ska presenteras tas bara upp indirekt. Det som blir tydligt i de olika utredningstexterna är synen på teaterpubliken, eller kanske snarare att man utgår från en ideal teaterpublik års teaterutredning Att den nytillträdda socialdemokratiska regeringen så snabbt kastade sig över teaterfrågan

20 20 Rikard Hoogland kan verka märkligt. Men diskussionen om statens engagemang i nationalscenerna Kungliga Teatern (Operan) och Kungliga Dramatiska Teatern (Dramaten) hade varit intensiva och röster hade höjts i Riksdagen om att skära ner eller helt ta bort anslagen. Fanns det verkligen något nationellt intresse att hålla en talteaterscen för Stockholmarna under armarna? I direktiven till Teaterutredningen skrev den ansvarige ministern Arthur Engberg de numera nästan klassiska orden:»det är icke blott huvudstadens befolkning som har berättigade anspråk på att komma i åtnjutande av förstklassig teaterkonst«(sou 1934:3, s. 6). Delar av beskrivningen av den rådande situationen och teorierna om orsakerna känns igen från senare analyser. Exempelvis konstaterades det att ungdomen sviker den seriösa teatern, skälet angavs vara den betydligt mer bekväma filmen som dessutom kunde erbjuda en mer fullödig upplevelse än merparten av de resande teatersällskapen. En annan orsak som angavs var det ökade intresset för sport och utomhusliv. En yngre generation håller på att vänja sig av med att besöka teatrarna, och för att locka sin publik tillbaka ha dessa måst sänka sin nivå. Det framgår påtagligt av den statistik, som sakkunniga förebragt, att revy och lättare operett överallt vinna terräng på operans och det högre taldramats bekostnad. (SOU 1934:21, s.14.) De privata resande teatersällskapen ägnades en mycket negativ beskrivning. De hade enligt utredningen tidigare haft en betydande roll, inte minst för att introducera Ibsens dramatik, och flera av ensemblerna kunde mäta sig med huvudstadens. Men de ekonomiska förhållandena hade enligt utredningen lett till en utarmning. De försök till seriösa uppsättningar som hade gjorts attraherade ingen publik. Men det var enligt utredningen inte publikens fel att de svek.»i grunden är det meningslöst att klaga över publikens bristande intresse för teater, då man tagit kännedom om den teaterkonst, som i regel bjudits allmänheten utanför våra två största städer och Hälsingborg.«(SOU 1934:21, s. 15). 1 Här framgår att publiken inte ansågs tillräckligt smakfostrad, den valde fel sorts kulturyttringar. Man argumenterade för vikten av att bilda publiken, genom att kombinera teaterrepertoaren med studiecirklar och föredrag. Publiken skulle lära sig att uppskatta god och hög teater, den presumtiva publiken skulle inte direkt tillfrågas vilken teater den vill ha och revyer var inte önskvärda. Vad som utgör den goda teater som alla bör ha tillgång till framgick inte, mer än att den skulle ha litterära kvaliteter och vara professionellt genomförd. Innebar nu detta att Dramatens föreställningar var lämpliga att presentera på turné för att kultivera landsortens teatersmak? Dramatens repertoar dömdes till stora delar ut, och utredningen beskrev det som att»[u]nder de följande tre åren [ ] sjönk repertoaren i värde«(sou 1934:3, s. 51). Sen följer en detaljerad genomgång där varje presenterat stycke värderades. Alltför många utländska sensationsstycken av låg kvalitet hade presenterats på bekostnad av den klassiska repertoaren, de väsentliga utländska pjäserna (här nämns bland annat Tjechov som vid den här tidpunkten inte var spelad i Sverige) och nyskriven svensk dramatik. Hur var det möjligt att en statlig utredning recenserade och dömde ut nationalscenernas

Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier 7-2007

Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier 7-2007 Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier 7-2007 Teatralitet Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier nummer syv 2007 Teatralitet Peripeti Peripeti og forfatterne TEMAREDAKTION og Torunn Kjølner

Læs mere

Peripeti. Dramaturgi. tidsskrift for dramaturgiske studier 10-2008. Peripeti

Peripeti. Dramaturgi. tidsskrift for dramaturgiske studier 10-2008. Peripeti Peripeti Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier 10-2008 tidsskrift for dramaturgiske studier 10-2008 peripeti10_oms.indd 1 Dramaturgi 03/12/08 19:50:16 Indhold Redaktionelt forord 3 At tænke teater,

Læs mere

Best sammen om kompetanse og rekruttering

Best sammen om kompetanse og rekruttering Best sammen om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, ressursgruppa Nettverksamling, Kompetanse Nord 14.-15. november Kommunen som framtidig arbeidsplass Sentral betydning

Læs mere

Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier 9-2008

Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier 9-2008 Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier 9-2008 Instruktion og iscenesættelse Peripeti 9-2008 Instruktion og iscenesættelse Indhold 3 Redaktionelt forord TEMAARTIKLER 7 Iscenesættelse som tilsynebringelse

Læs mere

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix:

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix: REDAKSJONELT Matrix har rimeligvis flest lesere i Danmark, selv om det også tidligere var noen få fra andre nordiske land som leste bladet. Etterat tidsskriftet ble nordisk har det vært en del økning av

Læs mere

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470 v/dg Torbjørn Akersveen Distrikt 2280 KJENNSKAP TIL ROTARY Kjenner du til eller har du noen gang hørt om organisasjonen Rotary? - %-andel som kjenner til Rotary - Base: 500 Den lave kjennskapen i yngste

Læs mere

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her!

Læs mere

Den personlige og professionelle dialogen

Den personlige og professionelle dialogen Den personlige og professionelle dialogen ANNE ANDERSEN, GARD OLAV BERGE, ANDERS HELLMAN, SØREN HERTZ, ELISABETH HØYDAHL, JØRN NIELSEN, ASLAUG OPPEDAL, ANNE REGI RING, PELLE SLAGSVOLD, RUNE TVEDTE. Ingress

Læs mere

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Sommerstevnet 2014 Side 1 Rytterne har ordet! Sommerstevnet arrangeres den først uken i juli. Stevnet strekker seg over en periode på 9 dager. Uten frivillig

Læs mere

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer?

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer? NOAH-Trafik Nørrebrogade 39 2200 København N www.trafikbogen.dk noahtrafik@noah.d København den 13. marts 2012 Til Folketingets Transportudvalg og Skatte- og afgiftsudvalg Danske bilister sparer årlig

Læs mere

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen ÅRGANG 14 Nr. 2 2014 Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen Heteronormativitet i kroppsøvingsfaget Veje ind i pengespil: En kvalitativ undersøgelse af

Læs mere

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Kreativitet,

Læs mere

En skole i bevægelse

En skole i bevægelse sintef19.qxp 04/05/04 15:12 Side 1 Thomas Dahl Lars Klewe Poul Skov En skole i bevægelse Evaluering af satsning på kvalitetsudvikling i den norske grundskole Danmarks Pædagogiske Universitet og SINTEF,

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning ARBEIDSNOTAT 16/2006 Bjørn Stensaker og Trine Danø Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid? NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Læs mere

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013.

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. 1. Godkendelse af dagsorden. 2. Godkendelse af referat fra bestyrelsesmøde 11. december 2012. Vedlagt som bilag 1. 3. Siden sidst:

Læs mere

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Opplegg om erfaringer fra Danmark Dere må oversætte.. 1 Dorte s bakgrunn Har arbejdet i 10 år inden for det kommunale område, med bl.a. Kommunesammenlægning, børn,

Læs mere

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Menighedsplantning i Skandinavien: Henrik Holmgaard og Jeppe Bach Nikolajsen / Oddbjørn Stangeland / Øystein Gjerme / Egil Elling Ellingsen

Læs mere

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort.

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort. 1 AFGØRELSE FRA ANKENÆVNET FOR BUS, TOG OG METRO Journalnummer: 2013-0206 Klageren: XX på vegne YY 0590 Oslo, Norge. Indklagede: Metroselskabet I/S v/metro Service A/S CVR: 21 26 38 34 Klagen vedrører:

Læs mere

Bestilling av uniformer: Slik går du frem:

Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Jeg gjør den delen av jobben som går mot Norges Røde Kors. Jeg bistår ikke med å finne rett størrelse. Jeg vedlikeholder en liste som viser hvem som har hvilke

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid Bjørn Stensaker og Trine Danø NIFU STEP TemaNord 2006:575 Nordisk kvalitetssikring av høyere

Læs mere

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev Billederne i den pædagogiske vejledning er fra tv-udsendelserne Verdens beste SFO Norsk humoristisk børne-tv-serie om livet i en SFO. Serie i 7 dele, hver episode varer 21 min. Episoderne er: 1. Ingen

Læs mere

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING 2006:2 Svenska Arkivsamfundet ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING utges av Svenska Arkivsamfundet med stöd av Vetenskapsrådet. REDAKTION huvudredaktiir FK Håkan Lövblad, förste

Læs mere

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE 602053 SE Information om färgskolan Färgskolan är en introduktion till färgernas spännande värld. Den innehåller en kortfattad beskrivning av vad färg är, hur

Læs mere

EN KRØNIKE. Fra år 1940 til år 1959. Thorbjørn. familierne. Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr.

EN KRØNIKE. Fra år 1940 til år 1959. Thorbjørn. familierne. Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr. EN KRØNIKE Fra år 1940 til år 1959 Thorbjørn og familierne Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr. Berger ( Bergen 1943 ) Far Thomas Thorbjørn Mor Asta 2 Forord Skæbnen

Læs mere

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard Literacy et begreb med store konsekvenser Klara Korsgaard At læse er en kognitiv færdighed at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social kontekst at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social

Læs mere

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011 19-5-2011 HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT EKSAMENSNUMRE (DDS/KM): 2060/103 2098/97 2043/82 Antal tegn i brødtekst: 119.178 tegn Antal

Læs mere

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu Århus Slagtehus Gruppe 4 Kung Fu Mihewi Fürstenwald Marius André Hjelmervik Emil Møller Pedersen Århus Slagtehus A/S blev indviet den 1. september 1895. I 1999 blev Aarhus Offentlige Slagtehus omdannet

Læs mere

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Dokument nr. 12:2 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit

Læs mere

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Handlingsplan for støy Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Notat Trondheim Havn UDVIDELSE AF TRONDHEIM HAVN ORKANGER Handlingsplan vedrørende støjforhold 8. oktober 2014 Projekt nr. 217657-01

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER 2001 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER ISSN 1399-7734 Det enkelte individ på vej Kulturskabende Bæredygtig udvikling ISSN 1399-7734 Pengevirke 3-2001 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank,

Læs mere

Romania fakta og muligheter

Romania fakta og muligheter Romania fakta og muligheter 1. Fakta om landet (hentet fra Det Danske Misjonsforbunds rapport i 2002) Befolkning: 22,5 millioner. Befolkningssammensætning: Rumænere 89,5 %, Ungarere 7,1 %, Sigøjnere 1,8%,

Læs mere

Fragmenter av en reise

Fragmenter av en reise Fragmenter av en reise En reise kan være så mangt. En forflytning fra A til B, en ferie eller en studiereise. Man reiser for å få nye opplevelser. Det kan være en reise utover og det kan være en reise

Læs mere

Pengevirke Nr 2-2006 Forside

Pengevirke Nr 2-2006 Forside T I D S S K R I F T F O R N Y B A N K K U L T U R 2 0 0 6 J U N I Pengevirke Nr 2-2006 Forside ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 / Online: ISSN 1901-2020 Pengevirke 2-2006 udgives af Merkur, Danmark og Cultura

Læs mere

Teori, analyser, artikler, opgaver og anmeldelser Af Stefan Pellegrini

Teori, analyser, artikler, opgaver og anmeldelser Af Stefan Pellegrini Side1 Af INSTRUKTION SKUESPIL DRAMATURGI kontakt@stefanpellegrini.dk http://www.stefanpellegrini.dk Tlf. 20 47 30 67 RETTIGHEDER OG BRUG: Du skal være meget velkommen til at downloade og benytte teoretisk

Læs mere

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN Kurt Klaudi Klausen og Per Selle (red.) FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN TANO og Jurist- og Økonomiforbundets Forlag Indhold Forord 11 Kapittel 1 Frivillig organisering i Norden 13 Kurt Klaudi Klausen og

Læs mere

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 Dansk resumé: Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 TØI rapport 1301/2014 Forfattere: Beate Elvebakk, Michael W. J. Sørensen, Terje Assum Oslo 2012

Læs mere

SLIP FORTÆLLINGEN LØS. Kunst- og kulturformidling til de 3-6 årige. K u n s t - o g k u l t u r f o r m i d l i n g t i l d e 3-6 å r ib gøe

SLIP FORTÆLLINGEN LØS. Kunst- og kulturformidling til de 3-6 årige. K u n s t - o g k u l t u r f o r m i d l i n g t i l d e 3-6 å r ib gøe SLIP FORTÆLLINGEN LØS Kunst- og kulturformidling til de 3-6 årige K u n s t - o g k u l t u r f o r m i d l i n g t i l d e 3-6 å r ib gøe r n Se Lk ui P l t uf ro ern Ts ÆN LeL ti vn æg re k N 2L0 Ø0

Læs mere

Tilbudspriser ved bestilling

Tilbudspriser ved bestilling Tilbudspriser ved bestilling i nettbutikk! PLastkasser for alle behov Øk effektiviteten med smarte løsninger www.b2b.lis.no Eurokasser Plastkasser tilpasset europaller i størrelse, slik at de utnytter

Læs mere

Åbent samråd om sammensætningen af Det. af Det Kongelige Teaters nye bestyrelse. Spørgsmålet er stilet af Eyvind Vesselbo (V)

Åbent samråd om sammensætningen af Det. af Det Kongelige Teaters nye bestyrelse. Spørgsmålet er stilet af Eyvind Vesselbo (V) Kulturudvalget 2011-12 KUU alm. del Bilag 110 Offentligt TALE Arrangement: Åbent samråd om sammensætningen af Det Kongelige Teaters bestyrelse Åbent eller lukket: Åbent Dato og klokkeslæt: 8. februar 2012

Læs mere

Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner

Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner Kristiina Björklund Alle mennesker, ja, alle levende væsener indgår i en stadig fortsat, aldrig ophørende kommunikation.

Læs mere

Grenser og grannelag i Nordens historie

Grenser og grannelag i Nordens historie Steinar Imsen (red.) Grenser og grannelag i Nordens historie CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Innhold GRENSER I NORD 11 NORDENS YTRE GRENSER 25 ESBEN ALBRECTSEN: SLESVIG-HOLSTEN OG KONGLOMERATSTATEN 34 Appendiks:

Læs mere

Start dagen på et lekkert bad!

Start dagen på et lekkert bad! Start dagen på et lekkert bad! Kvalitetsbad i Norsk design et godt kjøp! 2 cloud Cloud - 50 LEVERES I HVIT OG SORT m/servant B: 50,0 H: 41,0 D: 33,0 m/integrert lys B: 40,0 H: 80,0 D: 7,0 Sideskap B: 30,2

Læs mere

Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov. Ukendt land

Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov. Ukendt land Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov 1 Ukendt land 2 3 Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov Dette er en faglig udfordring: Det er bibliotekernes

Læs mere

2009 Selection THE EXCLUSIVE LINE OF

2009 Selection THE EXCLUSIVE LINE OF 2009 Selection THE EXCLUSIVE LINE OF 4 16 1 Top Selection DK Hvis du ønsker høj kvalitet inden for belysning, kan vi præsentere dig for Massives eksklusive kollektion, TOP SELECTION. Fordele ved TOP SELECTION:

Læs mere

MANIFEST 2083. Af Christian Lollike. sort-hvid.dk

MANIFEST 2083. Af Christian Lollike. sort-hvid.dk MANIFEST 2083 Af Christian Lollike sort-hvid.dk Manifest 2083 En forestilling om, hvordan Anders Behring Breivik ser sig selv Den stærkt debatterede forestilling MANIFEST 2083 er en monolog af Sort/Hvids

Læs mere

som begreb for det løbende evalueringsarbejde,

som begreb for det løbende evalueringsarbejde, Vurdering for læring en måde, hvorpå vi kan undgå aktivitetsskolen og fastholde fokus på elevens læring? Af forlagschef Peter Andersen PISA-undersøgelsen fra år 2000 viste fagligt middelmådige resultater

Læs mere

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff AudioSnurfer An audio exploration tool Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard Vejleder: Steffen Brandorff Fordybelsesprojekt ved Institut for Information- og Medievidenskab

Læs mere

NBO. Til styremøte 20. juni, Island: EU og ICA 2011-06-22

NBO. Til styremøte 20. juni, Island: EU og ICA 2011-06-22 NBO Til styremøte 20. juni, Island: EU og ICA 2011-06-22 Det europeiske semester samordning av økonomisk politikk Januar: Annual Growth survey (forsl. til prioriteringer fra EU-kom) Mars: Prioriteringer

Læs mere

Amtmandens Døttre. Camilla Collett. (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55)

Amtmandens Døttre. Camilla Collett. (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55) Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1. utgave, 1854/55). Utgave ved Ellen Nessheim Wiger og Kristin Ørjasæter, Det norske språk- og litteraturselskap, 2013 (digital utgave, bokselskap.no) Utgitt med støtte

Læs mere

Color Chart 2015 - Facadebeklædning - Fasadekledning - Fasadbeklädnad. Feb 2015 2.105 DK, NO, SE

Color Chart 2015 - Facadebeklædning - Fasadekledning - Fasadbeklädnad. Feb 2015 2.105 DK, NO, SE Color Chart 2015 - Facadebeklædning - Fasadekledning - Fasadbeklädnad Feb 2015 2.105 DK, NO, SE [tectiva] Facadeplade af homogent gennemfarvet fibercement. Se produktdatablad eller prisliste for størrelser.

Læs mere

2 Vedligeholdelse Maskinens skötsel Vedlikehold Lær å bruke din symaskin Stingbredde-ratt Nålposisjonsvelger 16 Fjernelse af spolekapsel Tag bort griparkorgen Ta ut spolehuset Stinglengde-ratt Overtrådspennings-hendel

Læs mere

THE ARTIST 1-ÅRIG EFTERUDDANNELSE FOR MUSIKALSKE, KUNSTNERISKE OG KREATIVT UDØVENDE

THE ARTIST 1-ÅRIG EFTERUDDANNELSE FOR MUSIKALSKE, KUNSTNERISKE OG KREATIVT UDØVENDE THE ARTIST 1-ÅRIG EFTERUDDANNELSE FOR MUSIKALSKE, KUNSTNERISKE OG KREATIVT UDØVENDE 1-årig etterutdannelse THE ARTIST FOR MUSIKALSKE, KUNSTNERISKE OG KREATIVT UDØVENDE THE ARTIST HANDLER OM DIG SOM KUNSTNER.

Læs mere

Det fleksible fællesskab

Det fleksible fællesskab Kultur Det fleksible fællesskab Kirsten Hastrup unı vers Kultur Det fleksible fællesskab Kultur Det fleksible fællesskab Af Kirsten Hastrup unıvers Kultur Det fleksible fællesskab er sat med Adobe Garamond

Læs mere

Sansernes Bolig. Boligarkitektur for synsog hørehæmmede. - et Ph.D.projekt. Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa

Sansernes Bolig. Boligarkitektur for synsog hørehæmmede. - et Ph.D.projekt. Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa Sansernes Bolig Boligarkitektur for synsog hørehæmmede - et Ph.D.projekt Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa Professor i universell utforming ved Bergen Arkitektskule, Camilla Ryhl har skrive ei Ph.d avhandling

Læs mere

Rettslige og etiske problemer ved advokaters deltagelse i «flerdisiplinære partnerskap» - seksjonsmøte

Rettslige og etiske problemer ved advokaters deltagelse i «flerdisiplinære partnerskap» - seksjonsmøte Rettslige og etiske problemer ved advokaters deltagelse i «flerdisiplinære partnerskap» - seksjonsmøte Referenten, advokat Niels Fisch-Thomsen, Danmark: Da jeg - for godt ti år siden - første gang hørte

Læs mere

Sammen kan vi Forretningsmøde 01-12-2004

Sammen kan vi Forretningsmøde 01-12-2004 Sammen kan vi Forretningsmøde 01-12-2004 1 Sindsrobøn 2 Valg af referent og ordstyrer: Henrik - referent og Gert - ordstyrer 3 Præsentation: Gert, Flemming, Kirsten, Brian A, Lars, Anette, Ole, Allan,

Læs mere

Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan

Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan Revidert : Inger Rødbroe, Videncenter for Døvblindfødte, Danmark Tonhild Strand Hauge, Regionsenter for døvblinde, Skådalen kompetansesenter,

Læs mere

KUNSTENS FORMIDLING FORMIDLINGENS KUNST?

KUNSTENS FORMIDLING FORMIDLINGENS KUNST? Scenekunstens Udviklingscenter KUNSTENS FORMIDLING FORMIDLINGENS KUNST? Diplomuddannelsen i Kunst- og Kulturformidling Scenekunstens Udviklingscenter Kompetencegivende aktiviteter OSLO Kunst og Kulturformidling

Læs mere

Scenekunsten er ikke lig med scenekunstens institutioner

Scenekunsten er ikke lig med scenekunstens institutioner Scenekunsten er ikke lig med scenekunstens institutioner TEATERRAPPORT Hvis scenekunsten skal forny sig, så er det ikke gjort med en rapport. Vil kulturpolitikerne fremtidssikre og skabe scenekunst med

Læs mere

evejledning vejledning i det virtuelle rum

evejledning vejledning i det virtuelle rum evejledning vejledning i det virtuelle rum 11. April 2011 2 Hvad er evejledning? Et landsdækkende vejledningstilbud med lang åbningstid! Anvender udelukkende digitale medier i kontakten med de vejledningssøgende

Læs mere

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen KAD som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen Foreløbig rapport 8.juni 2015 Udgivet med støtte

Læs mere

Instruktion og iscenesættelse. 7 Iscenesættelse som tilsynebringelse Martin seel. 19 Den gjenoppståtte teatermaskin Knut ove arntzen

Instruktion og iscenesættelse. 7 Iscenesættelse som tilsynebringelse Martin seel. 19 Den gjenoppståtte teatermaskin Knut ove arntzen Peripeti 9-2008 Instruktion og iscenesættelse Indhold 3 Redaktionelt forord TEMAARTIKLER 7 Iscenesættelse som tilsynebringelse Martin seel 19 Den gjenoppståtte teatermaskin Knut ove arntzen 29 At spille

Læs mere

Dansk/historie-opgaven

Dansk/historie-opgaven Dansk/historie-opgaven - opbygning, formalia, ideer og gode råd Indhold 1.0 FORMELLE KRAV... 2 2.0 OPGAVENS OPBYGNING/STRUKTUR... 2 2.1 FORSIDE... 2 2.2 INDHOLDSFORTEGNELSE... 2 2.3 INDLEDNING... 2 2.4

Læs mere

Der indgås 4-årige aftaler, dels mellem Københavns Kommune og Kulturministeriet og dels mellem Københavns Kommune og de enkelte teatre.

Der indgås 4-årige aftaler, dels mellem Københavns Kommune og Kulturministeriet og dels mellem Københavns Kommune og de enkelte teatre. KØBENHAVNS KOMMUNE Kultur- og Fritidsforvaltningen Sekretariat og Presse NOTAT Til Kultur- og Fritidsudvalget Udkast til principper for valg af små storbyteatre 2017-2020 Bilag 1 København har som hovedstad

Læs mere

virksomhedsobligationer

virksomhedsobligationer Epletrær, Æbletræ, 1907. 1907. Av Michael Af Michael Ancher, Ancher, en av en Skagenmalerne. af Skagensmalerne. Bildet Billedet tillhører tilhører Skagens Skagen Museum Museum (beskåret). (detalje). SKAGEN

Læs mere

Nummer2 Juni 2000 27. årgang

Nummer2 Juni 2000 27. årgang Nummer2 Juni 2000 27. årgang --------------------- >c:>- IXey~ MCllighedsfukultctels studcnterblo.d. Udgive.s afstudenterrådet ved MF Redaktionen Stud.theol. Morten Horning-Jensen (.ms\'. red.), Skejby

Læs mere

FLOW. Værktøj til at skabe varige positive tilstande i studie- og skolelivet 16-01-2015. Frans Ørsted Andersen & Nina Tange

FLOW. Værktøj til at skabe varige positive tilstande i studie- og skolelivet 16-01-2015. Frans Ørsted Andersen & Nina Tange 16-01-2015 1 Værktøj til at skabe varige positive tilstande i studie- og skolelivet Frans Ørsted Andersen & Nina Tange FLOW Flow i studie- og skolelivet. Frans Ørsted Andersen 16-01-2015 Flow i studie-

Læs mere

500 nye medarbejdere hvert år

500 nye medarbejdere hvert år TrygVesta Det handler om at være tryg / 02-2008 Velkommen til os: 500 nye medarbejdere hvert år Temanummer: Læring og personlig udvikling TrygVesta magazine 02-08 1 Innhold Leder: Viden vokser når den

Læs mere

VÄGLEDNING/VEJLEDNING/VEILEDNING. Måla ansikten Mal ansigter

VÄGLEDNING/VEJLEDNING/VEILEDNING. Måla ansikten Mal ansigter VÄGLEDNING/VEJLEDNING/VEILEDNING Måla ansikten Mal ansigter 600309 Måla ansikten Mal ansigter SE Du kan enkelt måla ansikten på vaddkulor, träkulor och knappformar med pennor eller pensel och hobbyfärger.

Læs mere

DK som Nordens førende live-scene

DK som Nordens førende live-scene DK som Nordens førende live-scene Referat. HANDLINGSPLAN DISPOSITION I. SUCCESFORTÆLLING II. III. IV. HVAD HAR VI FÅET UD AF DET? VISION: DANMARK SOM NORDENS FØRENDE LIVESCENE DEN BRÆNDENDE PLATFORM V.

Læs mere

EN PROGRESSIV STORBYHØJSKOLE I DIALOG MED KØBENHAVN, NORDEN OG VERDEN

EN PROGRESSIV STORBYHØJSKOLE I DIALOG MED KØBENHAVN, NORDEN OG VERDEN VORES VISION DET VI DRØMMER OM AT OPNÅ VISION EN PROGRESSIV STORBYHØJSKOLE I DIALOG MED KØBENHAVN, NORDEN OG VERDEN > at være et førende ud- og dannelsessted for unge fra hele Norden > at fremme den interkulturelle

Læs mere

EU- og EØS-rettens innvirkning på skatteområdet - seksjonsmøte

EU- og EØS-rettens innvirkning på skatteområdet - seksjonsmøte EU- og EØS-rettens innvirkning på skatteområdet - seksjonsmøte Referenten, advokat Jesper Lett, Danmark: Det, der i dag hedder EU, har gennemgået en lang udvikling, der startende helt tilbage med Kul-

Læs mere

2 kontrolafgifter på 750 kr. hver, for manglende billet. Medtog kvitteringer fra billetautomat i stedet for billetterne.

2 kontrolafgifter på 750 kr. hver, for manglende billet. Medtog kvitteringer fra billetautomat i stedet for billetterne. 1 AFGØRELSE FRA ANKENÆVNET FOR BUS, TOG OG METRO Journalnummer: 2014-0067 Klageren: XX Linköping, Sverige Indklagede: Metroselskabet I/S v/metro Service A/S CVR: 21 26 38 34 Klagen vedrører: Ankenævnets

Læs mere

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET PAKKEREJSE-ANKENÆVNET 1 K E N D E L S E i sag nr. 2013/0044 afsagt den 21. november 2013 ****************************** KLAGER HNH (1 pers.) SALGSBUREAU ARRANGØR REJSEMÅL PRIS KLAGEN ANGÅR KRAV Topas A/S

Læs mere

Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv.

Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv. 13. februar 2014 Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv. Høringsnotat Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond

Læs mere

HAR VI BRUG FOR OPHAVSRETTEN

HAR VI BRUG FOR OPHAVSRETTEN HAR VI BRUG FOR OPHAVSRETTEN HVAD ER OPHAVSRET? I Danmark og stort set resten af den øvrige verden har man en lovgivning om ophavsret. Ophavsretten beskytter værker såsom bøger, artikler, billedkunst,

Læs mere

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO Security World Hotel http://www.securityworldhotel.com News Product Suppliers Products Classifieds Linked Companies Security Events Security Media Advertising Contact back to news 2002-05-06 SECTECH in

Læs mere

Vikingtur til Danmark

Vikingtur til Danmark Oseberg Båtlag og Agenda Kurs + Reiser as inviterer til: Vikingtur til Danmark 2.-27. oktober Etter en lang og innholdsrik sesong 2 for Saga Oseberg er det på tide at vi retter blikket utover og får nye

Læs mere

Pædagogisk Neurovidenskab

Pædagogisk Neurovidenskab CURSIV Nr. 11 2013 141 Pædagogisk Neurovidenskab Theresa Schilhab (red.) Institut for Uddannelse og Pædagogik DPU Aarhus Universitet 2013 1 Pædagogisk Neurovidenskab Theresa Schilhab (red.) Institut for

Læs mere

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Indholdsfortegnelse Peter Ramsing: Redaktionelt... 98 Wendy Hanson: Unzipping identitet: om affekt, mat og å finne seg selv. Observasjoner og erfaringer i en gruppe for kvinner

Læs mere

Biodynamiker Lars Mikkelsen (Kursus 355 kr.+ kost/logi 665 kr. i alt 1020kr.)

Biodynamiker Lars Mikkelsen (Kursus 355 kr.+ kost/logi 665 kr. i alt 1020kr.) Kære medlemmer Vi vil ønske jer alle en glædelig og fredelig juletid samt masser af positive forandringer/forankringer i det nye år. Årets gang på Bakkedalen har for så vidt været stille og roligt forstået

Læs mere

NORDISK MUSEOLOGI 2014 1. Forord

NORDISK MUSEOLOGI 2014 1. Forord NORDISK MUSEOLOGI 2014 1 Forord Nordisk Museologi har fått ny innpakning, med nytt omslag og andre fargenyanser. Men vi har også vendt tilbake til gamle fonter fra de første årgangene av tidsskriftet,

Læs mere

VisjoNær: Stine Juul Jensen - sjje

VisjoNær: Stine Juul Jensen - sjje VisjoNær: Stine Juul Jensen - sjje Morten Skat Fogh Christiansen - msfc Hjørdis Maria Longva - hmar Re-design av Dansk Design Center sine hjemmesider Delavlevering av eksamensprosjekt 21.11.2010 Webdesign

Læs mere

Cultiva-stiftelsen i Kristiansand en stor satsning på kultur og kreativitet

Cultiva-stiftelsen i Kristiansand en stor satsning på kultur og kreativitet Cultiva-stiftelsen i Kristiansand en stor satsning på kultur og kreativitet af Trine Bille Kristiansand Kommune i Norge har en stiftelse Cultiva Kristiansand Kommunes Energiværksstiftelse. Stiftelsen har

Læs mere

Treningskalender, Tromsø Cykleklubb 2009 www.tcyk.no

Treningskalender, Tromsø Cykleklubb 2009 www.tcyk.no Treningskalender, Tromsø Cykleklubb 2009 www.tcyk.no R=Rolig i pratetempo, 50-60% innsats D=Distanse, 50-80% innsats H=Hastighet/fartsdrag 60-80 % innsats Oppdatert 27. juni 09 V=intervall 4-6 min 80-100%

Læs mere

Hvordan kan skolelederne manøvrere mellom ekstern accountability og intern pædagogisk ledelse?

Hvordan kan skolelederne manøvrere mellom ekstern accountability og intern pædagogisk ledelse? Hvordan kan skolelederne manøvrere mellom ekstern accountability og intern pædagogisk ledelse? Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell, 2007 Lejf Moos Forskningsprogram om Profession og Ledelse Disposition

Læs mere

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 51 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1291/ 2013 om

Læs mere

Den danske model. De Samvirkende Købmænd Adm. direktør John Wagner Tlf.: 20 23 26 16 jw@dsk.dk @johnwagnerdsk

Den danske model. De Samvirkende Købmænd Adm. direktør John Wagner Tlf.: 20 23 26 16 jw@dsk.dk @johnwagnerdsk Den danske model De Samvirkende Købmænd Adm. direktør John Wagner Tlf.: 20 23 26 16 jw@dsk.dk @johnwagnerdsk De Samvirkende Købmænd (DSK) SuperBest/Meny Discount med Rema 1000 og KIWI SPAR og Min Købmandbutikkerne

Læs mere

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring .. STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) I ØKONOMI OG LEDELSE Samling 1 - Økonomi og økonomistyring Krav til regnskapsrapportering Hva er viktige tall å forholde seg til Budsjett og budsjettstyring Samling

Læs mere

KULTUR OG OPLEVELSER. Kultur og kreativitet er vigtige faktorer for den enkeltes udvikling, for samfundets sammenhængskraft og for økonomisk

KULTUR OG OPLEVELSER. Kultur og kreativitet er vigtige faktorer for den enkeltes udvikling, for samfundets sammenhængskraft og for økonomisk 40 KULTUR OG OPLEVELSER KULTUR Kultur og kreativitet er vigtige faktorer for den enkeltes udvikling, for samfundets sammenhængskraft og for økonomisk vækst. José Manuel Barroso, formand for Europakommissionen

Læs mere

Teater forandrer... Vision for teaterområdet i Århus 2007

Teater forandrer... Vision for teaterområdet i Århus 2007 Teater forandrer... Vision for teaterområdet i Århus 2007 RESPECT TEATER FORANDRER... En teateroplevelse kan forandre et menneske, for teatret kan få os til at se, le og græde. Det kan overraske, give

Læs mere

DIAKON. 2009 > 46. årg > nr. 1. GUD næsten og grønne skove

DIAKON. 2009 > 46. årg > nr. 1. GUD næsten og grønne skove DIAKON Februar 2009 > 46. årg > nr. 1 GUD næsten og grønne skove 2 Grøn diakoni findes det? Dette nummer er inspireret af temaet fra Nordisk Diakonimøde 2008 Varmere vejr koldere samfund og af klimadebatten.

Læs mere

«Due diligence» ved virksomhetsoverdragelse - seksjonsmøte

«Due diligence» ved virksomhetsoverdragelse - seksjonsmøte «Due diligence» ved virksomhetsoverdragelse - seksjonsmøte Referenten, advokat Carsten Tvede-Møller, Danmark: Selve due diligence-processen er for så vidt ikke et juridisk begreb. Det er en praktisk måde

Læs mere

Helst skal man have en god barndom

Helst skal man have en god barndom Helst skal man have en god barndom 2. Nordiske Konference Om Sårbare Børn København, Hotel Park inn, den 28. og 29.maj 2015 1. nordiske konference om sårbare børn og unge blev afholdt i Oslo i maj 2009.

Læs mere

dansk teologisk tidsskrift

dansk teologisk tidsskrift dansk teologisk tidsskrift Redaktion: Niels Henrik Gregersen, Bo Kristian Holm, Jesper Tang Nielsen og Kirsten Nielsen Regin Prenter 1907-2007 ÅDNE NJÅ Og kødet blev ord... MARIE VERDONER En retorisk analyse

Læs mere

DÖVBLINDPERSONAL KURSKATALOG 2015

DÖVBLINDPERSONAL KURSKATALOG 2015 DÖVBLINDPERSONAL KURSKATALOG 2015 KURSKATALOG FÖR DÖVBLINDPERSONAL 2015 Utgiven av Nordens Välfärdscenter www.nordicwelfare.org maj 2015 Ansvarig utgivare: Ewa Persson Göransson Grafisk produktion: Victoria

Læs mere

Inspirationsmateriale til undervisning

Inspirationsmateriale til undervisning EFTERUDDANNELSESUDVALGET FOR DET PÆDAGOGISKE OMRÅDE OG SOCIAL- OG SUNDHEDSOMRÅDET - Inspirationsmateriale til undervisning Inkluderende aktiviteter og fællesskaber i klubber 42171 Udviklet af: Puk Kejser

Læs mere

Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring

Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Redaktører: Geir Haugsbakk og Yvonne Fritze Pedagogisk Forskningsinstitutt Universitetet i Oslo 1 Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT

Læs mere

TRYK Svend Åge Tolstrup Frihedsvej 60 IXQYC REDAKTION TEKSTBEHANDLING: LAY-OUT OG SATS: ADRESSE DEADLINE. 8200 Århus N. 1. august 1.

TRYK Svend Åge Tolstrup Frihedsvej 60 IXQYC REDAKTION TEKSTBEHANDLING: LAY-OUT OG SATS: ADRESSE DEADLINE. 8200 Århus N. 1. august 1. IXQYC Menighedsfakultetets Studenterblad Udgives af Studenterrådet ved MF REDAKTION Stud. theal. Per Pedersen (ansv. red.) Stud. theol. Steen Rughave Sørensen Cand. phil. Carsten Selch Jensen Stud. theot.

Læs mere

NÅR BØRN SKAL FLYTTE TIL EN NY SKOLE UDFORDRINGER BELASTNINGER OG MULIGHEDER

NÅR BØRN SKAL FLYTTE TIL EN NY SKOLE UDFORDRINGER BELASTNINGER OG MULIGHEDER NÅR BØRN SKAL FLYTTE TIL EN NY SKOLE UDFORDRINGER BELASTNINGER OG MULIGHEDER Foredrag, SFO Marienlyst: 22.09.2010 Hvem er jeg? www.johnhalse.dk, e-mail:halse@post4.tele.dk John Aasted Halse, Cand.pæd.

Læs mere