Amtmandens Døttre. Camilla Collett. (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55)

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "Amtmandens Døttre. Camilla Collett. (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55)"

Transkript

1 Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1. utgave, 1854/55). Utgave ved Ellen Nessheim Wiger og Kristin Ørjasæter, Det norske språk- og litteraturselskap, 2013 (digital utgave, bokselskap.no) Utgitt med støtte fra Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråd ISBN: Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Camilla Collett Amtmandens Døttre (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55) 2013 FORORD INNLEDNING OM DENNE UTGAVEN FØRSTE DEEL [I, 1] [I, 2] [I, 3] [I, 4] Noget af Colds Optegnelser til Margrethe. [I, 5] [I, 6] Til Müller. [I, 7] (Fortsættelse til Margrethe.) [I, 8] [I, 9] [I, 10] [I, 11] Fortsættelse af Sophies Dagbog. [I, 12] [I, 13] Uddrag af Margrethes Blade. [I, 14]

2 [I, 15] ANDEN DEEL [II, 1] [II, 2] [II, 3] [II, 4] [II, 5] [II, 6] [II, 7] [II, 8] [II, 9] [II, 10] [II, 11] [II, 12] [II, 13] [II, 14] [II, 15] [II, 16] [II, 17] [II, 18] [II, 19] [II, 20] [II, 21] [II, 22] FORORD Det norske språk- og litteraturselskap er stolt av å kunne presentere førsteutgaven av Camilla Colletts Amtmandens Døttre fra 1854/55 som e-bok ved to hundreårsjubileet for hennes fødsel. Det er på høy tid at en kommentert utgave av denne klassikeren i norsk litteratur blir tilgjengelig for et bredere publikum. Som det fremgår av Kristin Ørjasæters instruktive innledning, har det vært en senere utgave, sterkt bearbeidet av Camilla Collett selv, som har dominert markedet siden den kom ut i Dette har ført til en viss skjevhet i forståelsen

3 av debutromanen, som faktisk ligger nærmere en romantisk tradisjon og har en svakere samfunnskritisk tendens enn førsteutgaven. En sammenlikning mellom de to utgavene (første og tredje) er nå blitt mulig ved at Det norske språk- og litteraturselskap også lanserer tredjeutgaven, og dessuten en parallellvisning hvor man kan se de to utgavene ved siden av hverandre, side for side. Et funn for forskere og studenter, men også av interesse for lesere generelt. De som har stått for det omfattende arbeidet med utgivelsen av førsteutgaven, er foruten Kristin Ørjasæter, som altså har skrevet innledningen, Ellen Nessheim Wiger med ansvar for tekstetablering og kommentarer, og Gry Berg, Nina Marie Evensen, Eivor Finset Spilling og Hilda Hoem med ansvar for kollasjonering og korrektur. Oslo i juni 2013 Jorunn Hareide INNLEDNING ved Kristin Ørjasæter På Camilla Colletts ( ) tid rådet et kvinneideal som tilsa at kvinner skulle være tilbakeholdne og beskjedne, ikke tale offentlig, ikke få utdanning, men konsentrere seg om oppgaven som sin manns hustru og barnas mor. Kvinner ble betraktet som utstyrt med en spesiell evne til kjærlighetsfull omsorg, det talentet skulle de benytte seg av til familiens beste. Samtidig tilsa 1800-tallets kvinneideal at kvinner ikke selv skulle avsløre hvem de eventuelt måtte ønske å gifte seg med. I Amtmandens Døttre demonstrerer Camilla Collett at et slikt kvinne- og kjærlighetssyn er dømt til å mislykkes fordi det verken er en verdsettelse av kvinner eller kjærlighet. I stedet fører idealet til at kvinner lærer å ofre seg for andres lykke. Amtmandens Døttre ble publisert som en to-delt roman i 1854/55, noen få år etter at fire-barnsmoren Camilla Collett var blitt enke. Hun fikk en liten pensjon etter sin avdøde mann, slett ikke stor nok til å brødfø en familie på fem. Collettfamilien bistod med oppdragelsen av sønnene og utdannelsen deres. Og Camilla Collett kunne nok fått bo hos sin avdøde manns familie, men valgte å forsørge seg

4 selv. Ingen annen yrkesmulighet stod åpen for henne enn å bli forfatter. Skjønt, hvor åpen var egentlig muligheten for å bli kvinnelig forfatter på 1850-tallet? Kvinneidealets krav om beskjedenhet tillot henne ikke å skrive for et offentlig publikum. Hun måtte gjerne skrive brev og dagbøker, men ikke uttale seg offentlig. Det ble ikke forventet at kvinner hadde noe viktig å fremføre for de egnet seg ikke for utdannelse, refleksjon tilhørte mennenes domene. Likevel tok Camilla Collett striden. Norges første virkelig samfunnskritiske roman ble skrevet av en kvinnelig forfatter som målbar en kvinnestemme, fylt med en høyst ukvinnelig harme over samfunnets destruktive behandling av halvparten av menneskeheten. Hele hennes forfatterskap kan betraktes som en eneste lang kamp for å skape et rom for kvinners stemmer i offentligheten og oppmerksomhet rundt samfunnets selvdestruktive kvinneideal. Forfatterskapet er også en demonstrasjon av hvordan hun selv, gjennom skriftlig selvrefleksjon, utvikler selvinnsikt. Den selvrefleksive metoden er Camilla Colletts oppskrift på hvordan kvinner kan oppnå selvrespekt, hvilket også er forutsetningen for at kvinner blir behandlet med respekt. Tilblivelse og resepsjon Camilla Collett påbegynte arbeidet med Amtmandens Døttre i løpet av ekteskapet med Peter Jonas Collett, men hun var ikke kommet særlig langt før han døde. Antagelig kom hun ikke ordentlig i gang med arbeidet før hun i oktober 1852 reiste til litteraturmetropolen København for et drøyt halvårs arbeidsopphold. Tanken kan ha vært å oppsøke flere kjente danske litterater for å få råd. Der bodde dessuten en av de ytterst få kvinnelige forfattere på denne tiden, Thomasine Gyllembourg. Fru Gyllembourg var kjent for å skrive Hverdagshistorier, upretensiøse skildringer fra dagliglivet. Hennes sønn, Johan Ludvig Heiberg, var en av de mest toneangivende litteraturkritikere i Norden. Hans litteratursyn lå tett på den poetiske realisme som Camilla Collett selv bekjente seg til, og hun skal under dette Københavner-oppholdet ha oppsøkt dem en rekke ganger, men uten å tørre å be ham lese manuskriptet. Det skriver hun i hvert fall i «Et Gjenmæle» i Mot Strømmen I (se Collett [1879] 1913, bd. 3: 91). Først i mai 1854 sendte Camilla Collett et utdrag av manuskriptet til den danske litterat Chr. Winther. Hun ber om hans mening: Bør manuskriptet

5 brennes eller ferdigstilles? I svarbrevet berømmer han de livfulle skildringene i manuskriptet, men oppfordrer henne til å arbeide mer med overgangene mellom de ulike scenene og bygge ut komposisjonen slik at den mørke tonen varieres med lysere partier. Og så skriver han: «ved Behandlingen af Tendentsen, dette Novellens indre Stof, har De, som det forekommer mig, ikke stillet Dem selv høit nok derover, De har ikke objectiveret dette tilstrækkeligt; Forfatterens Lidenskab for Sagen træder saa stærkt frem, den subjective Smertes Lyrik klinger overalt igjennem. Burde dette ikke undgaaes?» (Winther i brev til Camilla Collett 25. mai 1854, sitert etter Aarnes 1977: 16) Dermed ble Camilla Collett både oppmuntret og advart. Den tendens som Chr. Winther peker på, at kvinner lærer å ofre seg, er romanens samfunnskritikk. Hun måtte forberede seg på at dette ville bli kommentert når boken kom ut. Men den «subjektive Smertes Lyrik» som Chr. Winther advarer mot, skulle både bli Camilla Colletts varemerke som forfatter og en kritikk som hun ofte skulle høre gjentatt. Få dager etter at hun hadde mottatt Chr. Winthers svar hadde hun allerede funnet en måte å forsvare seg mot kritikken på. Hun sendte deler av manuskriptet til Johan Ludvig Heiberg for å høre hans mening. I følgebrevet forklarer hun hva hun vil med romanen: «Jeg har blot villet indsætte Følelsen i sine Rettigheder, villet vise at den kvindelige Kjærlighed naar denne er ægte, altid burde finde sin Gjenstand, [...] jeg har villet vise, hvor uvorrent, hvor uforsvarlig Samfundet behandler dette Menneskelivets dyreste og ædleste Stof.» (Camilla Collett i brev til J. L. Heiberg 7. juni 1854, sitert etter Steen 1947: 243). Heibergs svarbrev gav Camilla Collett den energi og det mot som skulle til for å gi ut første del og ferdigstille annen del, skriver hun i «Et Gjenmæle» i Mod Strømmen I (Collett [1879] 1913, bd. 3: 91). Romanens første del fikk gjennomgående positiv mottakelse. Så rommer den da heller ikke en vesentlig samfunnskritikk. Tvert imot. Den følelsen som Camilla Collett i brevet til J. L. Heiberg sier hun vil innsette i «sine Rettigheder», er ikke i

6 konflikt med samfunnets kvinne- eller kjærlighetsideal. Det er først i annen del, der Camilla Collett viser at under de rådende forhold hindres den kvinnelige kjærligheten i å «finde sin Gjenstand», at romanen blir oppfattet som provoserende. Anmelderen i Christiania-Posten kom med samme bemerkning som Chr. Winther, at det var for få lyspunkter i teksten. De ulike ekteskapsskildringene i romanen kunne aksepteres som troverdige og sanne, men det at alt var svart, at ingen lykkelige ekteskap ble skildret, det vakte anstøt (se Christiania-Posten nr. 2451, 1855, sitert etter Aarnes 1977: 45). Det som er Camilla Colletts hovedærend, å vise at samfunnets kvinne- og kjærlighetsideal lærer kvinnen å ofre sin egen lykke, hvilket resulterer i at samfunnet går glipp av den positive kraften som den kvinnelige kjærlighet egentlig kunne være, det ble enten ikke oppfattet, eller ikke akseptert. Paul Botten-Hansen innvendte for eksempel at når det bare var en tilfeldig misforståelse som skilte de to elskende, kunne ikke det aksepteres som et bevis for at romanens kjærlighetsskildringer var allmenngyldige (se Illustreret Nyhedsblad nr. 26, 1855, sitert etter Aarnes 1977: 49). Henrik Winter-Hjelm kommenterer det utroverdige i at tilfeldigheter skulle spille en så stor og negativ rolle for kvinners skjebner, han vemmes ved at kvinnene i Amtmandens Døttre ikke gjør større motstand mot sine kjærlighetsløse ekteskap, men derimot blir preget av selvforakt (se Norsk Tidsskrift for Videnskab og Literatur , sitert etter Aarnes 1977: 52 53). Kritikken var på en måte helt presis. I Amtmandens Døttre opptrer tilfeldigheter som skjebnekrefter og kvinner vennes til å oppgi sin selvrespekt. Camilla Collett mener nemlig at manglende selvrespekt er en konsekvens av den måten som samfunnet forvalter den kvinnelige kjærlighetsevnen på, og at dette derfor er sanne kvinneportretter. Amtmandens Døttre kom ut i flere utgaver i Camilla Colletts levetid. Selv om det er snakk om til dels omfattende endringer, skiftet ikke Camilla Collett ut sin analyse av kvinnenes stilling, og hun foretok ingen innholdsmessige endringer for å dempe kritikken. De tekstendringene som Camilla Collett foretok vitner om at hun svarer på kritikken med stadig nye argumenter. Til tredjeutgaven i 1879 skrev hun også et forord der hun hevder at så lenge kvinner er henvist til å være passive er det nettopp tilfeldighetene som styrer deres liv (Collett 1879: VI VII). Vilkårene for kvinners kjærlighet er verre enn det Amtmandens Døttre viser. «I mit lange Liv [...] havde jeg ikke oplevet andet end Tragedier rundt om i

7 Familierne, ei heller [...] hørt berette om Andet» (Collett 1879: IV). I dette forordet bryter Camilla Collett nok en gang med den forventede kvinnelige beskjedenheten idet hun tilbakeviser den tidligere kritikken av romanen, og bruker sine egne erfaringer som sannhetskilde. Verken forordet til 1879-utgaven, eller tekstendringene dempet den gamle kritikken. Men romanens betydning ble heller ikke underslått. J. L. Heibergs støtte til utgivelsen har nok veiet tungt i samtiden. Så sent som til tredjeutgaven er dette noe som avisanmelderne henter frem. «Johan Ludvig Heiberg var den Første, som ønskede Forfatterinden til Lykke med hendes Arbejde og indstændig tilraadte des Udgivelse,» står det for eksempel å lese i Ude og Hjemme søndag 20. juli Videre heter det at «Bogen vil være en Prydelse for enhver Literatur, og vi beklage kun, at fru Collett aldrig har fortsat sin Romanforfattervirksomhed. [...] Et Talent som hendes trænge vi netop til i vore Tider, hvor man med Rette fordrer Virkelighedbilleder og realistiske Skildringer». Men også denne ikke navngitte anmelder fremfører de gamle ankepunktene. Romanpersonene er troverdig skildret, heter det, med unntak av de to sentrale karakterene. Om den kvinnelige hovedpersonen står det å lese at «denne lyriske Figur stikker ligefrem af imod sine tilforladelig skildrede Omgivelser. Heller ikke [den mannlige hovedpersonen] staar aldeles sikkert tegnet for os, og forekommer os at være en noget for ringe Personlighed til at spille den mandlige Hovedrolle i en Roman.» Det kan se ut til at anmelderen avviser romanens samfunnskritiske anliggende ut fra sjangerkonvensjoner og kvinnesyn: «Kvinden er ikke saa hjælpeløs i vort Samfund, som Fru Collett vil gjøre hende til.» Kvinner kan nemlig «paa den tækkeligste og kyskeste Maade kunne lade en Mand mærke, at hun holder af ham, uden at sige et Ord til ham,» skriver Ude og Hjemme. Det kan godt være at motstanden skjerpet Camilla Colletts kampvilje. I hele hennes skrivende liv peker hun på at kvinners liv blir styrt av andre, og at kvinner som ikke tillates å sette ord på sine følelser og erfaringer ikke blir i stand til å utvikle sin egen selvrespekt. Romanens virkningshistorie er i stor grad knyttet til tredjeutgaven fordi de senere utgavene av romanen er basert på tekstgrunnlaget derfra. Selv om litteraturhistoriene er påpasselige med å datere romanen til , er det

8 tekstgrunnlaget fra 1879-versjonen de fleste forholder seg til. Derfor har det også vært vanlig å plassere Camilla Colletts forfatterskap innenfor realismen, selv om realisme som litterær retning ikke ble lansert før Georg Brandes beskrev det som et ideal i innledningen til første bind av Hovedstrømninger i det 19. aarhundredes literatur (Brandes [1872] 1906). Førsteutgaven av Amtmandens Døttre kan med fordel betraktes som poetisk realisme; en forløper til realismen, godt forankret i romantikken gjennom den tyske filosofen Friedrich Schillers Über die ästhetische Erziehung des Menschen (1795). Schillers diskusjon av forholdet mellom etikk og smak ble videreført av Heiberg og den norske filosof og poet Johan Sebastian Welhaven. Begge forutsetter at det eksisterer et gjensidig avhengighetsforhold mellom litteratur og samfunn. Litteraturen speiler samfunnet og har en didaktisk funksjon, den skal lede leserne til å bli bedre samfunnsborgere (se Ørjasæter 2002: ). Welhaven ønsket å danne det norske folkets ånd gjennom litteraturen, Camilla Collett var mer opptatt av forholdet mellom mann og kvinne. De to var også inspirert av «Det unge Tyskland», som videreførte ideene fra Paris-revolusjonen i Camilla Collett kjente flere av forfatterne fra «Det unge Tyskland» personlig etter å ha bodd et år i Hamburg i Komposisjon og tematikk Amtmandens Døttre betraktes som en av norsk litteraturs første romaner, derfor skal også Camilla Colletts forfatterskap betraktes i et europeisk lys. I «Kvinden i Litteraturen» i Fra de Stummes Leir (1877) argumenterer hun for at nettopp romanen fungerer som et vitnesbyrd over kvinnens stilling i samfunnet. Som belegg viser hun både til populærlitteratur og de mest betydningsfulle romanforfattere (Collett [1877] 1913, bd. 2: 379). Og skjønt Camilla Collett selv benyttet seg av en rekke ulike sjangrer i løpet av sitt forfatterskap, valgte hun nettopp romansjangeren til å sette fokus på kvinners rolle i familien. Gjennom Amtmandens Døttre satte hun det samfunnspålagte påbudet til kvinner om å skape kjærlighetsfulle familieforhold opp mot den ulykke og offervillighet som hun mente preget virkelighetens unge døtre, og viste hvordan de ble formet til å innta denne offerrollen. Amtmandens Døttre er inndelt i to hoveddeler. Felles for begge er at de er strukturert over reiser: Første del innledes med Georg Colds reise til

9 amtmannsfamilien og handler om hans opphold hos dem, inntil han reiser tilbake til Christiania på forretningsreise. Sophie er amtmannens yngste datter, også hun reiser, men motsatt vei. I første del vies hennes reiser liten oppmerksomhet, bortsett fra at det markeres at hun ikke er annet enn et barn når hun drar til København, og at hun er blitt en ung kvinne når hun vender hjem igjen. I annen del, derimot, er det hennes reiser leseren får bli med på, mens Georg Colds reiser bare kort nevnes. Det kan tyde på at han, som er eldre enn Sophie, har gjennomlevd sine viktigste erfaringer før romanhandlingen tar til og i løpet av første del, mens hennes mest lærerike erfaringer først oppstår når hun blir oppmerksom på sin egen forelskelse. Romanen har altså både en mannlig og en kvinnelig hovedperson, og selv om oppmerksomheten i den første delen er nokså likelig fordelt mellom de to, er det Georg Cold leseren først blir presentert for. Ved å fremstille ham som brevskriver, lar Collett leseren bli kjent med ham direkte. Brevene handler om hans interesse for Sophie, som han ennå ikke er blitt kjent med. Når leseren endelig får møte den kvinnelige hovedpersonen blir vi kjent med henne gjennom hennes egen dagbok. Den gir svar på det som Georg Cold finner så gåtefullt ved Sophie, men denne kunnskapen kommer bare leserne til del. Vi blir bedre kjent med henne enn det han noen gang gjør. Brev var et hyppig brukt innslag i de tidlige romanene og en velegnet metode til å uttrykke den individuelle subjektivitet som fikk stadig større oppmerksomhet utover på 1800-tallet. Dagboken har noen av de samme egenskapene, men forskjellen består blant annet i at brevet er en adressert kommunikasjonshandling. En dagbok er i prinsippet ikke rettet mot noen andre enn skriveren selv. Gjennom Georg Colds brev får leseren et direkte innblikk i hans karakter gjennom hans interesse for Sophie, samtidig som leseren får visshet om at han har et ytre kontaktnett. Sophie har ikke noe kontaktnett ut over familien. Gjennom karakterenes egen skrift får altså Camilla Collett sagt noe vesentlig om deres ulike forutsetninger, uten å trette leseren med demonstrative påpekninger. Første del inneholder dessuten Margrethes notater. De er stilet til Georg Cold, og blir, som et bevis på hvor vanskelig det er å opprettholde et platonisk vennskapsforhold på tvers av kjønnene, sendt ham først etter hennes død. Men

10 det Margrethe vil, er å lære Georg hvordan det unge kvinnehjertet fungerer og at han ikke må handle som de mange menn som gifter seg uten å spørre etter sin hustrus kjærlighet. Hun viser blant annet til den greske myten om Pygmalion og Galathea. Han var skulptør, hun en marmorskulptur som han hadde skapt. Ved kjærlighetsgudinnens hjelp blåste han liv i henne. Slik slapp han å forholde seg til virkelige kvinner og kunne tilbringe livet med en kvinne som svarte fullt og helt til hans eget kvinneideal. Med denne henvisningen vil Margrethe lære Georg at han må respektere sin partner og hennes egenskaper. Etter å ha lest Margrethes notater, vender Georg Cold seg til Sophie i et valgslektskap, etter mønster av Goethes Wahlverwandtschaften (1809). I romanens annen del videreutvikles vennskapet mellom Georg Cold og Sophie til kjærlighet, og det er da tragedien setter inn. Den direkte foranledningen er at hun tilfeldigvis overhører at han fornekter henne, mens den indirekte forklaringen er den rekke med kvinneerfaringer som annen del legger vekt på å formidle, og som understreker den risikoen som kvinner løper ved å overskride det begrensede handlingsrommet. Dessuten kommer den autorale fortellerstemmen med en rekke utsagn som, til tross for visse tilløp til ironi, bekrefter det rådende samfunnets normer og regler. Også interiørskildringene understreker kjærlighetens farer. Avbildninger av det berømte kjærlighetsparet fra middelalderen, Héloïse og Abélard henger for eksempel på veggen på Sophies værelse. Abélard var filosof og den unge Héloïses huslærer. Ifølge deres brev og hans selvbiografi brukte de timene mer til elskov enn til lærdom. Da det ble oppdaget ble han kastrert. De ble skilt og så hverandre aldri mer, men deres historie er blitt berømt gjennom deres etterlatte skrifter. På veggen hos Sophie er de to elskede også skilt, ikke av en kastrasjonskniv, men av et bilde som gjengir «Kjøbenhavns ildebrand». Det er uvisst om det er snakk om brannen i 1728, 1795 eller 1807, men alle var høyst virkelige og hadde katastrofale konsekvenser. Selv om lidenskapelig kjærlighet ikke blir oppmuntret i Sophies barndomshjem, er det ingen av de personene som hindrer kjærligheten i Amtmandens Døttre, som handler av ond hensikt. I romanen består de kreftene som motarbeider kjærligheten mellom Georg Cold og Sophie Ramm blant annet av misforståelser, avbrytelser og alskens trivialiteter. Slike hindringer fremstår som så sentrale bestanddeler av virkeligheten at de nærmest fungerer som

11 skjebnekrefter. Skjebnemotivet understrekes dessuten av den greske myten om Amor og Psyke, som er innskrevet i romanen. Psyke er en ung prinsesse som er gift med guden Amor, men han viser seg aldri for henne i dagslys. Forledet av sin mor og sine søstre lurer hun seg en natt han sover til å tenne et lys. Han våkner og forlater henne. Deretter starter hun på en lang vandring, fylt med en rekke prøvelser, før han forbarmer seg over henne og løfter henne opp til seg i gudenes verden. Myten, som er kjent fra Apuleius' Det gyldne esel (ca. 123 f. Kr.), var svært populær i det 19. århundret. Johan Ludvig Heibergs mytologiske drama Psyche (1817) er bare ett av mange eksempler på det. I Amtmandens Døttre blir Sophie på et tidlig tidspunkt omtalt som Georg Colds «Psyche», og mot slutten av første del leser hun Frederik Paludan-Müllers versjon, versedramaet Amor og Psyche fra Hos Paludan-Müller representerer Amor det mannlige begjær, mens Psyche er objektet for hans higen. Men det som er spesielt med Paludan- Müllers versjon er at han fremstiller kjærligheten som et rent sjelelig anliggende og den kvinnelige kjærlighet som en foredlende makt. Kjærligheten lutres, ifølge Paludan-Müller, gjennom lidelse. Den ideelle kjærlighet er urealiserbar i en verden der tilfeldigheter og misunnelse rår. Kjærligheten fullbyrdes først når de elskende er blitt forvandlet til rene sjeler. I Amtmandens Døttre benyttes myten om Amor og Psyke til å demonstrere hvordan det kvinnelige lidelsesidealet iverksettes, og til hvilken pris. Dette er kjernen i romanens samfunnskritikk. Kjærlighetsekteskapet er ikke mulig i et samfunn der kvinneidealet er å være passiv og ofre sin egen lykke for andres, og der kjærlighetsidealet handler om transformasjon til det neste liv. Amtmandens Døttre kan også leses som en kommentar til Jean-Jacques Rousseaus Émile ou De l'éducation (1762). Rousseau argumenterer for at gutter og piker til å begynne med skal få den samme frie oppdragelse, men når Émile er gammel nok til å skulle tilegne seg kunnskap, skal hans venninne Sophie vennes til å tjene sin kommende mann. I første del fremstiller Camilla Collett sin Sophie som et naturbarn og i avslutningen er hun forvandlet til en utmerket hustru og morserstatning for sine stebarn, og en solid støtte for de fattige kvinnene og deres døtre i sin manns sogn. Dette er helt i pakt med Rousseaus kvinneideal. Men i Camilla Colletts variant er denne løsningen satt opp mot Sophies egen kjærlighet.

12 Hun går ikke til grunne i et ulykkelig ekteskap, hun benytter sin posisjon til å bli et samfunnsnyttig menneske. Romanen spør bare indirekte i en svært effektiv sluttscene om det å være nyttig er livsgrunnlag nok for en kvinne som har ofret sin egen kjærlighet for andres lykke. Tekstendringer i de første utgavene NSL har valgt å utgi tekstgrunnlaget fra første- og tredjeutgavene av Amtmandens Døttre parallelt. Det skyldes at tekstgrunnlaget fra tredjeutgaven har vært i omløp siden 1879, mens førsteutgavens tekstgrunnlag er mindre kjent og at endringene fra første til tredje utgave er så omfattende at det ikke er hensiktsmessig å kommentere alt. Leseren får i stedet her anledning til å observere endringene selv. Amtmandens Døttre kom i fire utgaver i Camilla Colletts levetid, hun stod selv ansvarlig for samtlige revideringer. Førsteutgavens første del kom ut i desember 1854 i Christiania hos Johan Dahl, som drev en bokhandel. Men på tittelbladet står det 1855, hvilket var vanlig praksis den gangen, når en bok kom ut sent på året. Annen del utkom samme sted 6. juni 1855 (ifølge Steen 1954: 252). «Anden gjennemsete Udgave» av romanen er «Forlagt af Den Gyldendalske Boghandel (F. Hegel)» i København og utkom i Her er det bare foretatt mindre tekstendringer. De største endringene er foretatt i forbindelse med «Tredie gjenemsete og forøgede Udgave» av Amtmandens Døtre (merk stavemåten), som kom ut i Kristiania i 1879 hos Alb. Cammermeyers Forlag. I samleutgaven Camilla Colletts Skrifter, «Ny, forøget og omarbeidet Udgave» inngår «Fjerde udgave. Første del» av Amtmandens Døtre i bind III fra 1892, mens bind IV fra 1893 rommer romanens «Fjerde udgave. Anden del». Hovedtendensen i endringene Endringene mellom første og annen utgave er hovedsakelig av stilmessig art ved at enkelte ord er byttet ut. For eksempel: I romanens annet avsnitt fortelles det at den skyss som den mannlige hovedpersonen venter på allerede har latt vente på seg halvannen time fordi den skulle hentes «en halv Miil i det onde Føre» i førsteutgaven (Collett 1854/55, del 1: 1), mens det i annenutgaven er snakk om «en Halv Miil i det slette Føre» (Collett 1860, del 1: 3). Både i første- og

13 annenutgavene staves hovedpersonenes navn Sophie Ramm og Georg Cold. I førsteutgaven omtales den mannlige hovedpersonen ofte bare som Cold, i annenutgaven omtales han like ofte som Georg. Fra tredjeutgaven heter de Sofie Ramm og Georg Kold og romantittelen staver Døtre med bare én t. Den mannlige hovedpersonen omtales ofte bare ved etternavnet Kold. Til tredjeutgaven er det foretatt en rekke utskiftninger av ord slik at språket følger den pågående fornorskningsprosessen i tiden. I tillegg er det foretatt omfattende innholdsmessige endringer. De får konsekvenser for forståelsen av Georg Kold. Hans bakgrunn blir betraktelig utdypet, som følge av det blir romanhandlingen rykket frem noen år og forankret i en historisk virkelighet. Fem fotnoter understreker virkelighetsforankringen. Endringene fra tredje til fjerde utgave er av mindre karaktér, hovedsakelig er det snakk om å tilpasse ortografien til nyere norske rettskrivningsregler. Til fjerdeutgaven er det dessuten innført anførselstegn rundt replikkene, hvilket også har ført til at verbtidene endres i de tilstøtende setningene, men innholdet er ikke vesentlig endret. Derfor betrakter vi fjerdeutgaven som tilhørende tekstgrunnlaget fra tredjeutgaven. En sammenligning av første- og tredjeutgavene viser at Camilla Collett har arbeidet med å tydeliggjøre sine poenger. Det er som Ellisiv Steen skriver: «Når Camilla Collett i 1879 tar boken opp til kritisk gjennomsyn, nytter hun ikke leiligheten til å stramme bokens konstruksjon; hun bruker, tvert imot, anledningen til å bygge boken videre ut, ofte på siden av hovedmotivet» (Steen 1954: 263). Den ene innholdsmessige endringen i annenutgaven oppviser samme tendens (jf. «Fru Ramms 'romantikk'» nedenfor). Georg Colds forankring i tid og sted I førsteutgaven lyder romanens første linje som følger: «En Eftermiddag for et Snees Aar siden var en Reisende, der kom Syd fra, steget af paa Skydsskiftet.... i et af Landets nordlige Amter.» Stedet holdes anonymt. Amtmannsfamilien skal ikke gjenkjennes. Historiens begynnelse kan tenkes tidfestet til Cold er hos amtmannen i to år før Sophie kommer hjem, og hennes første dagboksinnføring er datert «Den 24. Mai 183.» (Collett 1854/55, del 1: 1, 16, 72). Den første linjen i annenutgaven følger førsteutgaven med unntak for

14 tidsangivelsen; «henved tredive Aar», slik at tidsforløpet blir mer logisk. Historien starter i begynnelsen av 1830-årene. Georg Cold er hos amtmannen i to år før Sophie kommer hjem, og hennes første dagboksinnføring er datert «Den 24. Mai 1834» (Collett 1860, del 1: 3, 15, 65). I tredjeutgaven blir stedet tydeligere markert og tiden for handlingen flyttet frem noen år: «En Eftermiddag, mod Slutningen af Trediveårene, var en Reisende, der kom Syd fra, steget af på Skydsskiftet Storemo, beliggende i et af Landets nordlige Amter.» Sofies første dagboksinnføring er datert «Den 24de Mai 1842» (Collett 1879, del 1: 3, 97). Stedsnavnet Storemo er svært tilforlatelig, og man kan tenke seg mange steder som heter det. Navnet skaper en troverdig ramme om handlingen. Tidsforskyvningen fra 1834 til 1842 gjør det dessuten mulig å forankre Georg Kolds fortidige opplevelser i Christiania i et betydningsfullt autentisk miljø. I alle utgavene forklares hans opphold hos amtmannens med at han har reist i frivillig eksil fra Christianias selskapsliv. I tredjeutgaven blir dette miljøet nærmere beskrevet som det miljøet der feidene mellom Henrik Wergelands Patriotene og Welhavens Intelligensparti, også kalt Troppen, foregikk opp gjennom 1830-årene. Etter det første besøket fra sin tidligere lærer, Müller, skriver Georg Cold et brev til ham der han gjør rede for sin bakgrunn. Brevet blir ikke sendt. I dette brevet beskriver Georg Cold sine opphøyde forventninger til kvinner, og den skuffelse som nærmere bekjentskap med kvinner i byen har gitt ham. Forklaringen er at han vokste opp i en fjellbygd, der hadde han god tid, han leste mange romaner og han forgudet sin mor. Ved hennes eksempel lærte han å ha store forventninger til alle kvinner. Da han som ung og ensom student i byen møtte kvinner på ball, trodde han at de ikke bare var skjønne, men også opphøyde, inntil han gjennomskuet at deres skjønnhet bare var et ferniss. Den dype skuffelsen dette medførte er, ifølge ham selv, bakgrunnen for at han har søkt seg vekk fra byens selskapsliv og tatt tjeneste «i et af Landets nordlige Amter». Annenutgavens versjon av dette brevet er nesten identisk med førsteutgavens, kun med en liten utvidelse som beskriver det selskapslivet Georg Cold deltok i da han var i Christiania. I tredjeutgaven er brevet derimot kraftig utøket (se Collett 1879, del 1: 60 68). Kold plasseres som observatør i utkanten av Troppen. Steen

15 skriver: «Her er det ganske opplagt at [Camilla Collett] har nyttet Jonas Colletts dagbøker fra studentertiden, og det er [Jonas] Colletts syn på partistriden og hans oppfatning av høvdingene Wergeland og Welhaven som nå blir tillagt Kold. En del utfyllende opplysninger om hans barndom og ungdomsutvikling bidrar også til å legge personen Kold nærmere opp til portrettet av Jonas Collett og fjerne det tilsvarende fra det slektskapet med Welhaven som fra før av er umiskjennelig.» (Steen 1954: 263) Men skildringen av Kolds syn på Welhaven og Wergelands kamp er kanskje også et resultat av forfatterens egne tanker om 1830-årenes feider i ettertid. Striden stilnet med Wergelands død i Senere slo alle inn på den samme nasjonale linje som han hadde stått for, skriver Anne Lise Seip (Seip 1994: 292). I prinsippet var det de holdningene som Wergeland representerte som vant, selv om han aldri ble presentert som en seierherre og Welhaven ikke som en taper. At den tilnærmingen mellom partene som Kold her er advokat for er Camilla Colletts refleksjoner, bekreftes også av den første fotnoten i tredjeutgaven der det antydes at Welhaven drømte om en forsoning med Wergeland natten før han selv døde i Da hadde Jonas Collett vært død i nærmere 20 år. De øvrige fotnotene i tredjeutgaven bidrar til å befeste handlingen i en historisk virkelighet, enten ved å forklare hvem en fiktiv og en autentisk person som nevnes med navn er, eller ved å kommentere en lovendring som er foretatt etter romanhandlingens tidspunkt, eller ved å forklare at Margrethes lesning av George Sand er begrenset av den informasjonen hun hadde på angjeldende tidspunkt. Nyere opplysninger ville fått Margrethe til å revidere sitt synspunkt. Fru Ramms «romantikk» I alle utgavene viser portrettet av fru Ramm en kvinne som har tilpasset seg samfunnets kvinneideal, og som fører denne lærdommen videre til sine døtre. Hun karakteriseres dessuten som «romantisk». I førsteutgaven forklares begrepet på følgende måte:

16 «dette er et hjemmelavet Begreb, der ikke synes at have staaet i nogen Sammenhæng med den tieckske middelalderske Romantik. Det var ikke Poesien selv, kun et Surrogat for den, uægte laante Fjedre, dens aflagte Stads, der gaaer ned til Terner og Kammerjomfruer. Tiden og det praktiske Liv Fru Ramm var en dygtig praktisk Kone havde ogsaa ubarmhjertig afslebet denne Side af hendes Væsen, saa at Sporene nu kun viste sig fragmentariske, som Forgyldningen paa et gammelt Meubel.» (Collett 1854/55, del 1: 7 8) Poesibegrepet blir forbundet med Johann Ludwig Tieck, forfatter av blant annet Volksmärchen von Peter Lebrecht (1797). Tieck betraktes som en av grunnleggerne av den såkalte Jenaromantikken. Den oppsto som et samfunnskritisk prosjekt i kjølvannet av den franske revolusjon. Med sin teori om den universelle poesi ønsket Jenaromantikerne å skape grobunn for en litteratur som kunne revolusjonere menneskesinnet (se Ørjasæter 2002: ). I tidsskriftet Athenäum, i det fragmentet som omtales som Athenäumsfragment nr. 116, defineres poesi som en universell og progressiv verdensånd, det vil si som en selvfremstillende og selvgenerende væren og bevissthet (Schlegel 1994: 90). Poesibegrepet hos Collett, i tekstutdraget ovenfor, skal antagelig bety en slik allestedsværende poetisk ånd. Den lar seg ikke betrakte uten videre. Den må artikuleres for å tre frem. Fru Ramm beskrives med en viss dannelse, men den er ikke tilstrekkelig. Det er ikke fru Ramm som kommer til å bli den første i sin slekt som artikulerer den poesi som vil fremskape en mentalitetens revolusjon. Hennes romantikk er ikke opphøyet, men triviell. I annenutgaven blir fru Ramms romantikk-karakteristikk endret. Henvisningen til Jenaromantikken bortfaller. Lesere som ikke kjenner deres poesibegrep skal likevel få med seg betydningen av fru Ramms trivialisering av det opphøyde. «[R]omantisk» forklares på følgende måte: «dette var et hjemmelavet Begreb, der havde beholdt Lidet eller Intet af sin oprindelige Betydning. Det var Romantiken tæmmet og afrettet for vort borgerlige Prosaliv, og som berøvet Sjel og Indhold gik omkring i Grimacer og tomme Formler ikke Poesien selv, kun et Surrogat, dens aflagde Stads, der gaaer ned til Terner og Kammerjomfruer. De trivielleste Mennesker havde den Grille at ville være romantiske, og de

17 spillede denne Rolle undertiden meget skuffende. Hos Fru Ramm havde dog Tiden og det praktiske Liv hun var en dygtig praktisk Kone ubarmhjertig afslebet denne Side af hendes Væsen, saa at Sporene nu kun viste sig fragmentariske, som Forgyldningen paa et gammelt Møbel.» (Collett 1860, del 1: 8 9) I tredjeutgaven videreføres annenutgavens presentasjon av fru Ramms romantikk som et spill for de som tilbringer sin tid med praktiske gjøremål, i motsetning til den ekte poesi som er den frie tankes romantikk. Sophies brev Sophie blir beskrevet som en gåte i Georg Colds første samtale med sin tidligere lærer Müller. Hun bad om å få lære engelsk og viste seg til hans forvirring svært lærenem. I andre emner har hun gitt ham inntrykk av å være mindre begavet. Etter at Müller har reist viser en stolt amtmann fram det siste brevet fra Sophie og berømmer Georg Cold for å ha vært en utmerket lærer. Brevet setter Cold i den høyeste forundring over Sophies uventede dannelse (se Collett 1854/55, del 1: 31 32, Collett 1879, del 1: 37 40). I tredjeutgaven blir beskrivelsen av Kolds refleksjoner detaljert beskrevet, derfor blir kontrasten mellom Sofie og hennes mor enda tydeligere her. Der fru Ramm er «romantisk» som «Forgyldningen paa et gammelt Møbel», er Sofie preget av «en Hang til mere at gribe Fænomenerne i sin dybere Årsag og Virkning, medens Oplevelserne selv syntes at have liden Interesse for hende» (Collett 1879: 38). Her er intet spill og ingen trivialisert vanetenkning. Sofie representerer den ekte romantikks universelle poesi. Reins preken I første del av romanen har Sophie to beilere, Lorenz Brandt og Georg Cold. Mot slutten av første del frir Brandt og blir avvist. I annen del erstattes han av prost Rein, som også frir, og som til slutt blir hennes ektemann. Rein beskrives i innledningen til annen del gjennom sine refleksjoner over Sophie, og ved den første prekenen hun hører ham holde. I førsteutgaven fortelles det at han holder

18 en preken som alle lytter oppmerksomt til. «Saagar den gamle hvidhaarede Mand, der aldrig manglede paa sin Plads under Prædikestolen, hvor han altid fik sig en sød Søvn, var i dag munter» (Collett 1854/55, del 2: 13). I tredjeutgaven gjengis prekenen mer utførlig: «Hvad var det, som vakte dette ualmindelige Liv i Kirkefolket? [...] Var det Evangeliet selv, det deilige Evangelium om Kristi Forsvar for den foragtede, brødefulde Kvinde ligeoverfor Egenretfærdigheden og Despotiet?.. Var det Udførelsen deraf, hvorledes Frelseren, ligesom han havde forkyndt et Ligeansvar for Alle, i denne Akt forkyndte en Ligeret til Skånselsen, til Mildheden? Det var alt dette, og måske endnu Noget til. Det var, at denne Mand, der så rolig, djervt udlagde dem dette [ og] levende Vidner om, at den rå Styrke længesiden har ophævet denne af Kristus indstiftede Lighedens Lov og kun forbeholdt sig selv Skånselen» (Collett 1879, del 2: 17 18). Reins poenger i prekenen er de samme som Camilla Collett fremfører i flere av sine essays. «Til bedre Forstaaelse» i Mod Strømmen II er i sin helhet viet den teologiske utlegningen av likhetens, også kalt fellesforpliktelsens lov. I «Kvinden i Litteraturen» omtales denne loven flere ganger: «Kristus den retfærdige, var den sande Kvindebefrier, der, idet han afvæbnede Styrkens raa Magt, udfyldte Afgrunden mellem Mand og Kvinde og oprettede et Lighedsforhold, der er det eneste sande, som vi maa gaa ud fra eller skal vi rettere sige vende tilbage til. Det er dette af Kristus selv indstiftede Forhold, der aldrig kan ophæves. Hvor det sker, synker Samfundene sammen» (Collett [1877] 1913, bd. 2: 471) Det likhetsforhold og den felles forpliktelse som Collett sikter til, handler om at selv om mann og kvinne har fått ulike egenskaper og arbeidsoppgaver, er de like for Gud. Kristus spredte kjærlighetens milde bud og krav til kvinne og mann, sterk som svak, om oppofrelse og hengivelse. Det samfunn som kun krever oppofrelse av den svake part og ikke av den sterke, bryter med det av Gud innstiftete samfunnsforhold. Når prost Rein fremfører dette budskapet blir han presentert som en kvinnefrigjøringsteolog (se Steen 1954: om Ernest Legouvé). I tredjeutgaven blir det derfor enda klarere hvordan Sofie kan velge å

19 gifte seg med ham, selv om det fremdeles fremstår som at hennes giftemål også er en slags død for henne fordi hun ikke elsker ham. Portrettet i Havestuen I de to første utgavene nevnes det kort at Sophie, etter at hun er hjemkommet fra København, har fått morens tillatelse til å innrede Havestuen, slik at familien får bedre plass i hverdagen, særlig blir det mer bekvemt for dem om sommeren. Det gjøres dessuten oppmerksom på at Sophie er viljesløs som en dukke og besvimer når hun pyntes til bryllup. I tredjeutgaven knyttes disse scenene sammen som om Sofie allerede på et tidlig tidspunkt forutser sin egen skjebne. Ominnredningen skildres utførlig. I tillegg til å kaste ut mer moderne ting og hente ned fra loftet de gamle møblene som hadde hatt sin opprinnelige plass i dette rommet har Sofie hengt opp «Fem gamle Familieportræter [...] Det værdfuldeste af disse Portræter var Billedet af en bleg, tristblikkende ung Skjønhed, til hvilket Familietraditionen heldigvis knyttede et Stænk af en tragisk Skjebne et uhelbredeligt Vanvid på selve Bryllupsdagen der gjorde det interessant.» (Collett 1879, del 1: 177) I tredjeutgaven er det under dette bildet at Sofie besvimer mens de pakker ut brudeutstyret og pynter henne i brudekjole og slør (Collett 1879: 333). Med årene har Camilla Collett altså funnet flere måter å synliggjøre at Sofie inngår i en lang tradisjon av kvinner som oppgir sitt eget liv når de gifter seg uten kjærlighet. Camilla Colletts øvrige forfatterskap I dag er Camilla Collett mest kjent som forfatteren av Amtmandens Døttre og selvbiografien I de lange Nætter (1862). Men hun har også gitt ut Fortællinger (1860) og seks store essaysamlinger: Sidste Blade. 1ste Række (1868), Sidste Blade. 2.den og 3dje Række (1872), Sidste Blade. 4.de og 5te Række (1873), Fra de Stummes Leir (1877), Mod Strømmen I (1879) og Mod Strømmen II (1885). Hennes brev, dagbok og selvbiografiske notater fra tiden før hun giftet seg fyller fire av de fem bindene som ble gitt ut av Leiv Amundsen som Dagbøker og breve

20 : Camilla Collett og Peter Jonas Collett ( ). I de førekteskapelige brevene og notatene reflekterer Camilla Collett over seg selv og skriver seg frem til bevissthet om sin egen identitet. I Amtmandens Døttre problematiserer hun den kvinnelige kjærlighetens vilkår som samfunnsfenomen. I I de lange Nætter benytter Camilla Collett sin egen erfaring med å være kvinnelig forfatter til å sette fokus på det motsetningsfulle forhold som samfunnet har til kvinner og kvinnelige forfattere. I Fortællinger foretar hun en rekke enkeltstudier av de vilkår som kvinnelivet utsettes for. Essaysjangren gir henne en mulighet til å vie seg mer direkte til samfunnsdebatten. Sjangren åpner for polemikk og har en jeg-fortellerstemme som står åpent frem med sine egne erfaringer. Camilla Collett benyttet denne sjangren til å argumentere stadig mer tydelig for sin kvinnepolitiske ideologi. Frem til og med 1872 står det på tittelbladene til de verkene hun publiserer at de er skrevet av «Forf. til Amtmandens Døttre» eller «Forfatterinden til Amtmandens Døttre». Først fra 1873 signerer hun med sitt eget navn. Avsløringen kom ikke som en stor overraskelse for det lesende publikum. De hadde visst hvem forfatteren var helt siden Amtmandens Døttre kom ut første gang. Men det var en konvensjon at kvinnelige forfattere skulle skjule seg bak et psevdonym. Når Camilla Collett bryter med konvensjonen, betyr det at hun offentlig påtar seg ansvaret for de meninger hun bruker forfatterskapet til å forfekte. Mottoet for Sidste Blade (1873) er: «Lide, taale, tie, naar det gjelder noget blot og bart personligt; lide, ikke taale, ikke tie, naar det gjælder Ideen.» Og i forordet understreker hun at hun har en sak å kjempe for, «som jeg med Glæde ofrer min hele Sjæl og Resten af mine Kræfter» (Collett [1873] 1913, bd. 2: 281). Kvinnesaken var blitt hennes forfatterforpliktelse, derfor signerte hun med sitt eget navn selv om det ble ansett som et brudd på idealet for god takt og tone. På dette tidspunktet bodde Camilla Collett dessuten i København, der kvinnesaken var blitt et offentlig diskusjonstema. Camilla Colletts kvinnesyn Den kvinnesak som Camilla Collett forfektet i forfatteskapet, hadde hun uviklet gjennom et langt skrivende, reisende og reflekterende liv. Utenlandsoppholdene betydde at hun fikk et tidlig innblikk i de demokratiske ideene som ble diskutert i forlengelse av de mislykkede revolusjonene i Paris i

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her!

Læs mere

200 år etter: Hvorfor Camilla Collett i dag? Tone Selboe

200 år etter: Hvorfor Camilla Collett i dag? Tone Selboe 200 år etter: Hvorfor Camilla Collett i dag? Tone Selboe Vi har foran os en Bog, der, nylig udkommen i Danmark, giver os et Billede af Tilstandene før og efter den store franske Revolution. Den kaster,

Læs mere

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Opplegg om erfaringer fra Danmark Dere må oversætte.. 1 Dorte s bakgrunn Har arbejdet i 10 år inden for det kommunale område, med bl.a. Kommunesammenlægning, børn,

Læs mere

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev Billederne i den pædagogiske vejledning er fra tv-udsendelserne Verdens beste SFO Norsk humoristisk børne-tv-serie om livet i en SFO. Serie i 7 dele, hver episode varer 21 min. Episoderne er: 1. Ingen

Læs mere

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Sommerstevnet 2014 Side 1 Rytterne har ordet! Sommerstevnet arrangeres den først uken i juli. Stevnet strekker seg over en periode på 9 dager. Uten frivillig

Læs mere

BILLEDER FRA MIDNATSOLENS LAND

BILLEDER FRA MIDNATSOLENS LAND Magdalene Thoresen: Billeder fra Midnatsolens Land Utgave ved Jorunn Hareide, Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no, 2015 Utgaven følger førsteutgavene fra 1884 (bind 1) og 1886 (bind 2),

Læs mere

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix:

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix: REDAKSJONELT Matrix har rimeligvis flest lesere i Danmark, selv om det også tidligere var noen få fra andre nordiske land som leste bladet. Etterat tidsskriftet ble nordisk har det vært en del økning av

Læs mere

Fragmenter av en reise

Fragmenter av en reise Fragmenter av en reise En reise kan være så mangt. En forflytning fra A til B, en ferie eller en studiereise. Man reiser for å få nye opplevelser. Det kan være en reise utover og det kan være en reise

Læs mere

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470 v/dg Torbjørn Akersveen Distrikt 2280 KJENNSKAP TIL ROTARY Kjenner du til eller har du noen gang hørt om organisasjonen Rotary? - %-andel som kjenner til Rotary - Base: 500 Den lave kjennskapen i yngste

Læs mere

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort.

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort. 1 AFGØRELSE FRA ANKENÆVNET FOR BUS, TOG OG METRO Journalnummer: 2013-0206 Klageren: XX på vegne YY 0590 Oslo, Norge. Indklagede: Metroselskabet I/S v/metro Service A/S CVR: 21 26 38 34 Klagen vedrører:

Læs mere

Den personlige og professionelle dialogen

Den personlige og professionelle dialogen Den personlige og professionelle dialogen ANNE ANDERSEN, GARD OLAV BERGE, ANDERS HELLMAN, SØREN HERTZ, ELISABETH HØYDAHL, JØRN NIELSEN, ASLAUG OPPEDAL, ANNE REGI RING, PELLE SLAGSVOLD, RUNE TVEDTE. Ingress

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning ARBEIDSNOTAT 16/2006 Bjørn Stensaker og Trine Danø Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid? NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Læs mere

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Dokument nr. 12:2 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit

Læs mere

EN KRØNIKE. Fra år 1940 til år 1959. Thorbjørn. familierne. Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr.

EN KRØNIKE. Fra år 1940 til år 1959. Thorbjørn. familierne. Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr. EN KRØNIKE Fra år 1940 til år 1959 Thorbjørn og familierne Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr. Berger ( Bergen 1943 ) Far Thomas Thorbjørn Mor Asta 2 Forord Skæbnen

Læs mere

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen ÅRGANG 14 Nr. 2 2014 Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen Heteronormativitet i kroppsøvingsfaget Veje ind i pengespil: En kvalitativ undersøgelse af

Læs mere

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 Dansk resumé: Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 TØI rapport 1301/2014 Forfattere: Beate Elvebakk, Michael W. J. Sørensen, Terje Assum Oslo 2012

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid Bjørn Stensaker og Trine Danø NIFU STEP TemaNord 2006:575 Nordisk kvalitetssikring av høyere

Læs mere

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Kreativitet,

Læs mere

Bestilling av uniformer: Slik går du frem:

Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Jeg gjør den delen av jobben som går mot Norges Røde Kors. Jeg bistår ikke med å finne rett størrelse. Jeg vedlikeholder en liste som viser hvem som har hvilke

Læs mere

Best sammen om kompetanse og rekruttering

Best sammen om kompetanse og rekruttering Best sammen om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, ressursgruppa Nettverksamling, Kompetanse Nord 14.-15. november Kommunen som framtidig arbeidsplass Sentral betydning

Læs mere

Hver morgen og hver aften - salmer til ugen og livet. Søndag. Mel: Flemming H. Meng 2013. Mel: Flemming H. Meng 2004

Hver morgen og hver aften - salmer til ugen og livet. Søndag. Mel: Flemming H. Meng 2013. Mel: Flemming H. Meng 2004 Hver morgen og hver aften - salmer til ugen og livet Søndag 1 O skabelsens morgen, det helt nye liv nu vælder med kraft i os ind. Det styrker og nærer, beriger vor tro og virker helt ind i vort sind. 2

Læs mere

I et brev til vennen Lorenz Frølich skriver J.Th. Lundbye om sine oplevelser i Vejby, hvor han og P.C. Skovgaard opholdt sig hele sommeren 1843:

I et brev til vennen Lorenz Frølich skriver J.Th. Lundbye om sine oplevelser i Vejby, hvor han og P.C. Skovgaard opholdt sig hele sommeren 1843: I et brev til vennen Lorenz Frølich skriver J.Th. Lundbye om sine oplevelser i Vejby, hvor han og P.C. Skovgaard opholdt sig hele sommeren 1843: 1. juli 1843 Dejlig er denne Natur, og dog har jeg ikke

Læs mere

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu Århus Slagtehus Gruppe 4 Kung Fu Mihewi Fürstenwald Marius André Hjelmervik Emil Møller Pedersen Århus Slagtehus A/S blev indviet den 1. september 1895. I 1999 blev Aarhus Offentlige Slagtehus omdannet

Læs mere

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Handlingsplan for støy Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Notat Trondheim Havn UDVIDELSE AF TRONDHEIM HAVN ORKANGER Handlingsplan vedrørende støjforhold 8. oktober 2014 Projekt nr. 217657-01

Læs mere

Evangeliet er læst fra kortrappen: Luk 19,1-10

Evangeliet er læst fra kortrappen: Luk 19,1-10 1 7. søndag efter trinitatis I. Sct. Pauls kirke 19. juli 2015 kl. 10.00. Salmer: 30/434/436/302//3/439/722/471 Åbningshilsen + I Faderens og Sønnens og Helligåndens navn, amen. Vel mødt i kirke denne

Læs mere

BILLEDER FRA VESTKYSTEN AF NORGE

BILLEDER FRA VESTKYSTEN AF NORGE Magdalene Thoresen: Billeder fra Vestkysten af Norge Tekstkritisk utgave ved Jorunn Hareide, Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no, 2015 Utgaven følger førsteutgaven fra 1872 (København,

Læs mere

Ivar Aasen og Universitas Regia Fredericiana. Kjetil Gundersen og Dagfinn Worren 12. konferansen om leksikografi i Norden Oslo, 16.

Ivar Aasen og Universitas Regia Fredericiana. Kjetil Gundersen og Dagfinn Worren 12. konferansen om leksikografi i Norden Oslo, 16. Ivar Aasen og Universitas Regia Fredericiana Kjetil Gundersen og Dagfinn Worren 12. konferansen om leksikografi i Norden Oslo, 16. august 2013 Ivar Aasen 1871 Universitas Regia Fredericiana 1854 23.08.2013

Læs mere

Tre skiturfortellinger fra 1884

Tre skiturfortellinger fra 1884 Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no 2013 Henrik Angell, Fridtjof Nansen og Ludvig Schmelck: Tre skiturfortellinger fra 1884 Historisk-kritisk utgave ved Audun Renolen Aasbø, 2013 Det norske

Læs mere

Sansernes Bolig. Boligarkitektur for synsog hørehæmmede. - et Ph.D.projekt. Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa

Sansernes Bolig. Boligarkitektur for synsog hørehæmmede. - et Ph.D.projekt. Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa Sansernes Bolig Boligarkitektur for synsog hørehæmmede - et Ph.D.projekt Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa Professor i universell utforming ved Bergen Arkitektskule, Camilla Ryhl har skrive ei Ph.d avhandling

Læs mere

En skole i bevægelse

En skole i bevægelse sintef19.qxp 04/05/04 15:12 Side 1 Thomas Dahl Lars Klewe Poul Skov En skole i bevægelse Evaluering af satsning på kvalitetsudvikling i den norske grundskole Danmarks Pædagogiske Universitet og SINTEF,

Læs mere

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer?

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer? NOAH-Trafik Nørrebrogade 39 2200 København N www.trafikbogen.dk noahtrafik@noah.d København den 13. marts 2012 Til Folketingets Transportudvalg og Skatte- og afgiftsudvalg Danske bilister sparer årlig

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER 2001 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER ISSN 1399-7734 Det enkelte individ på vej Kulturskabende Bæredygtig udvikling ISSN 1399-7734 Pengevirke 3-2001 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank,

Læs mere

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET PAKKEREJSE-ANKENÆVNET K E N D E L S E i sag nr. 2009/0104 afsagt den ****************************** REJSEMÅL Rundrejse. Peru, Martinique og Florida. 26.2.-17.3.2009 PRIS KLAGEN ANGÅR KRAV 149.160 kr. Utilfredsstillende

Læs mere

Dansk/historie-opgaven

Dansk/historie-opgaven Dansk/historie-opgaven - opbygning, formalia, ideer og gode råd Indhold 1.0 FORMELLE KRAV... 2 2.0 OPGAVENS OPBYGNING/STRUKTUR... 2 2.1 FORSIDE... 2 2.2 INDHOLDSFORTEGNELSE... 2 2.3 INDLEDNING... 2 2.4

Læs mere

Marianne Olina Bertelsdtr (Fitje) Ulleland Frå

Marianne Olina Bertelsdtr (Fitje) Ulleland Frå http://naustdal.slekt.name/ Edited by Sigmund Svoen Marianne Olina Bertelsdtr (Fitje) Ulleland Frå Marianne, gift på Fitje 1888 med Kristoffer Ullaland frå bruk nr. 1. på Ullaland. Dei reiste til Amerika

Læs mere

Start dagen på et lekkert bad!

Start dagen på et lekkert bad! Start dagen på et lekkert bad! Kvalitetsbad i Norsk design et godt kjøp! 2 cloud Cloud - 50 LEVERES I HVIT OG SORT m/servant B: 50,0 H: 41,0 D: 33,0 m/integrert lys B: 40,0 H: 80,0 D: 7,0 Sideskap B: 30,2

Læs mere

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013.

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. 1. Godkendelse af dagsorden. 2. Godkendelse af referat fra bestyrelsesmøde 11. december 2012. Vedlagt som bilag 1. 3. Siden sidst:

Læs mere

Norsk Folkemuseum, Arkiv 1001-03: Husmannsminner Kopi finnes ved Opplandsarkivet avd. Maihaugen, A-00220: Husmannsberetninger

Norsk Folkemuseum, Arkiv 1001-03: Husmannsminner Kopi finnes ved Opplandsarkivet avd. Maihaugen, A-00220: Husmannsberetninger Det er ingen beretning fra Sel, men noen dokumenter som gir innsyn i en situasjon som kunne oppstå for husmenn. Jo Hansson Urdalsliden Forklaring af Jo Hansson Urddalsliden. ( 95 Aar gammel ). Min fader

Læs mere

LARS SKREFSRUD OG BJDRNSTJERNE BJGRNSON

LARS SKREFSRUD OG BJDRNSTJERNE BJGRNSON LARS SKREFSRUD OG BJDRNSTJERNE BJGRNSON AV OLAV HODNE Bjernson nxret som bekjent stor beundring for Skrefsrud. Han gir ham sin hyllest i diktet.ti1 Misjoner Skrefsrud i Santalistan,,: leg arer dig, fordi

Læs mere

MENNESKET JESUS KRISTUS PDF

MENNESKET JESUS KRISTUS PDF MENNESKET JESUS KRISTUS PDF ==> Download: MENNESKET JESUS KRISTUS PDF MENNESKET JESUS KRISTUS PDF - Are you searching for Mennesket Jesus Kristus Books? Now, you will be happy that at this time Mennesket

Læs mere

Sl\lpså\^t p^is ift the n't«kt.., CHRISTIAN SOMMERSCHIU)

Sl\lpså\^t p^is ift the n't«kt.., CHRISTIAN SOMMERSCHIU) H Sl\lpså\^t p^is ift the n't«kt.., CHRISTIAN SOMMERSCHIU) Digitized by the Internet Archive in 2010 with funding from University of Toronto Iittp://www.arcliive.org/details/samlededramatisk04lieib SAMLEDE

Læs mere

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING 2006:2 Svenska Arkivsamfundet ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING utges av Svenska Arkivsamfundet med stöd av Vetenskapsrådet. REDAKTION huvudredaktiir FK Håkan Lövblad, förste

Læs mere

Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner

Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner Kristiina Björklund Alle mennesker, ja, alle levende væsener indgår i en stadig fortsat, aldrig ophørende kommunikation.

Læs mere

TIMOTHY KELLER. Glem dig selv FRIHED FRA SELVBEDØMMELSE

TIMOTHY KELLER. Glem dig selv FRIHED FRA SELVBEDØMMELSE TIMOTHY KELLER Glem dig selv FRIHED FRA SELVBEDØMMELSE Indhold Friheden ved selvforglemmelse... 7 1. Det menneskelige egos naturlige tilstand... 15 2. En forvandlet selvopfattelse... 25 3. Sådan kan din

Læs mere

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Menighedsplantning i Skandinavien: Henrik Holmgaard og Jeppe Bach Nikolajsen / Oddbjørn Stangeland / Øystein Gjerme / Egil Elling Ellingsen

Læs mere

Nytårsdag 2015 Disse dage er nytårstalernes tid. Dronningen og statsministeren trækker os til skærmene og vi forventer både at få formaninger og ros som samfund og enkelt individer. Der er gået sport i

Læs mere

Nummer2 Juni 2000 27. årgang

Nummer2 Juni 2000 27. årgang Nummer2 Juni 2000 27. årgang --------------------- >c:>- IXey~ MCllighedsfukultctels studcnterblo.d. Udgive.s afstudenterrådet ved MF Redaktionen Stud.theol. Morten Horning-Jensen (.ms\'. red.), Skejby

Læs mere

Hvad gør du? Hvad gør du efterfølgende? Hvad siger du under samtalen til forældrene?

Hvad gør du? Hvad gør du efterfølgende? Hvad siger du under samtalen til forældrene? Du har en samtale med forældrene til Sofie på tre år. Under samtalen fortæller familien, at det altid er faderen, som bader Sofie. Faderen forguder Sofie og tiltaler hende som sin lille kæreste. Når han

Læs mere

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN Kurt Klaudi Klausen og Per Selle (red.) FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN TANO og Jurist- og Økonomiforbundets Forlag Indhold Forord 11 Kapittel 1 Frivillig organisering i Norden 13 Kurt Klaudi Klausen og

Læs mere

Kristiania 9 Okt. 69. Det norske språk- og litteraturselskap 1978/2013. Alexander L. Kielland: Brev 1869 1906. Utgave ved Johs. Lunde.

Kristiania 9 Okt. 69. Det norske språk- og litteraturselskap 1978/2013. Alexander L. Kielland: Brev 1869 1906. Utgave ved Johs. Lunde. Det norske språk- og litteraturselskap 1978/2013. Alexander L. Kielland: Brev 1869 1906. Utgave ved Johs. Lunde. ISBN: 978-82-93134-65-7 (epub), 978-82-93134-66-4 (mobi) Teksten er lastet ned fra bokselskap.no

Læs mere

Pengevirke Nr 2-2006 Forside

Pengevirke Nr 2-2006 Forside T I D S S K R I F T F O R N Y B A N K K U L T U R 2 0 0 6 J U N I Pengevirke Nr 2-2006 Forside ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 / Online: ISSN 1901-2020 Pengevirke 2-2006 udgives af Merkur, Danmark og Cultura

Læs mere

Prædiken til 2. pinsedag, Joh 3,16-21. 1. tekstrække

Prædiken til 2. pinsedag, Joh 3,16-21. 1. tekstrække 1 Grindsted Kirke. Mandag d. 20. maj 2013 kl. 10.00 Steen Frøjk Søvndal Prædiken til 2. pinsedag, Joh 3,16-21. 1. tekstrække Salmer DDS 291: Du, som går ud fra den levende Gud DDS 20: Jeg ser dit kunstværk,

Læs mere

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff AudioSnurfer An audio exploration tool Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard Vejleder: Steffen Brandorff Fordybelsesprojekt ved Institut for Information- og Medievidenskab

Læs mere

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen KAD som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen Foreløbig rapport 8.juni 2015 Udgivet med støtte

Læs mere

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011 19-5-2011 HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT EKSAMENSNUMRE (DDS/KM): 2060/103 2098/97 2043/82 Antal tegn i brødtekst: 119.178 tegn Antal

Læs mere

Familien til Dina Tambs

Familien til Dina Tambs Familien til Dina Tambs beskrevet gjennom brev, bilder og andre dokumenter 1892 1962 17. mai 1892 Bøkeskogen i Larvik 1 Innhold Innhold... 2 Minner fra oppvekst i Larvik... 3 Forhistorie:... 15 Folketellinga

Læs mere

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai og Pinse 2015

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai og Pinse 2015 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai og Pinse 2015 Pinse Den Hellige Ånds komme. Dette nyhetsbrevet inneholder et vitnesbyrd fra Danmark (på dansk) om hvordan Den Hellige Ånd løste en mann ut og gjenforenet

Læs mere

Læsning. Prædikeren kap 3.

Læsning. Prædikeren kap 3. 02-01-2015 side 1 Prædiken til midnatsgudstjeneste 2014. Christianshede Læsning. Prædikeren kap 3. Alting har en tid, for alt, hvad der sker under himlen, er der et tidspunkt. En tid til at fødes, en tid

Læs mere

appendix Hvad er der i kassen?

appendix Hvad er der i kassen? appendix a Hvad er der i kassen? 121 Jeg går meget op i, hvad der er godt, og hvad der ikke er. Jeg er den første til at træde til og hjælpe andre. Jeg kan godt lide at stå i spidsen for andre. Jeg kan

Læs mere

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET PAKKEREJSE-ANKENÆVNET 1 K E N D E L S E i sag nr. 2013/0044 afsagt den 21. november 2013 ****************************** KLAGER HNH (1 pers.) SALGSBUREAU ARRANGØR REJSEMÅL PRIS KLAGEN ANGÅR KRAV Topas A/S

Læs mere

Julie, Klemens faster

Julie, Klemens faster Julie, Klemens faster Julie er Klemens faster og er mellemleder i socialforvaltningen i Stormstrøms amt. Hun har meget lidt til overs for hendes familie, især Klemens forældrene og sørgede da også for

Læs mere

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO Security World Hotel http://www.securityworldhotel.com News Product Suppliers Products Classifieds Linked Companies Security Events Security Media Advertising Contact back to news 2002-05-06 SECTECH in

Læs mere

Prospekt. Florida A/S Deleboliger

Prospekt. Florida A/S Deleboliger Prospekt Florida A/S Deleboliger Fantastisk firma feriebolig mulighed Hvad er et køb af bolig som dele ejendom Man siger at en virksomheds vigstigste recurse er medarbejderne derfor skal de belønnes optimalt

Læs mere

Samfundets støtter. NBO Ms.8 1469, bibliotekets innbinding [1870]

Samfundets støtter. NBO Ms.8 1469, bibliotekets innbinding [1870] Samfundets støtter [1870] Henrik Ibsens skrifter Diplomatarisk tekstarkiv Kollasjonering og koding Hilde Bøe, Mette Witting 1 1 [HIS: Med blyant: «Trykt Ibsen 8:154»] Optegnelser til lystspillet. (1870.)

Læs mere

Konstruktiv Kritik tale & oplæg

Konstruktiv Kritik tale & oplæg Andres mundtlige kommunikation Når du skal lære at kommunikere mundtligt, er det vigtigt, at du åbner øjne og ører for andres mundtlige kommunikation. Du skal opbygge et forrådskammer fyldt med gode citater,

Læs mere

ØKONOMI PÅ GUDS MÅDE DEL 2

ØKONOMI PÅ GUDS MÅDE DEL 2 1 ØKONOMI PÅ GUDS MÅDE DEL 2 Kim Torp, søndag d. 22. februar 2015 TROFASTHED Det handler om at være trofast: Markus Evangeliet 16:10 14 Den, der er tro i det små, er også tro i det store. Den, der er uærlig

Læs mere

DANSK (HISTORIE) OPGAVEN

DANSK (HISTORIE) OPGAVEN DANSK (HISTORIE) OPGAVEN Hærværk Tom Kristensen Jeg har længtes mod skibskatastrofer / og mod hærværk og pludselig død Indholdsfortegnelse Indledning... 3 Problemformulering... 3 Ole Jastrau... 3 Sjælens

Læs mere

Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv.

Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv. 13. februar 2014 Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv. Høringsnotat Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond

Læs mere

Folkeviser i middelalderen. Historisk. Litteraturhistorisk

Folkeviser i middelalderen. Historisk. Litteraturhistorisk Folkeviser i middelalderen Middelalder her danses og synges folkeviserne - nedskrives først i 1500-1700 tallet i poesibøger af adelsdamer Folkeviser Trylleviser Ridderviser Kæmpeviser Historiske viser

Læs mere

Når vi forbereder et nyt emne eller område vælger vi de metoder, materialer og evalueringsformer, der egner sig bedst til forløbet.

Når vi forbereder et nyt emne eller område vælger vi de metoder, materialer og evalueringsformer, der egner sig bedst til forløbet. DANSK Delmål for fagene generelt. Al vores undervisning hviler på de i Principper for skole & undervisning beskrevne områder (- metoder, materialevalg, evaluering og elevens personlige alsidige udvikling),

Læs mere

Sådan blev jeg: Ida Auken

Sådan blev jeg: Ida Auken Sådan blev jeg: Ida Auken Sorgløs - privilegeret - og med Auken i bagagen. Her fortæller Ida Auken om livet privat og den politiske tilværelse. Af Peter Brüchmann, 14. oktober 2012 03 Stort personligt

Læs mere

15.s.e.trin. Matt. 6,24-34. Pengene eller livet

15.s.e.trin. Matt. 6,24-34. Pengene eller livet 15.s.e.trin. Matt. 6,24-34. Pengene eller livet Pengene eller livet det er det, det handler om i dag. Ingen kan tjene to herrer. Han vil enten hade den ene og elske den anden eller holde sig til den ene

Læs mere

Kan billedet bruges som kilde?

Kan billedet bruges som kilde? I Kildekritikkens ABC har du læst om forskellige tilgange til skriftlige kilder. I dette afsnit kan du lære mere om kildekritik ift. plakater, fotos, malerier, og andet, der kan betegnes som billeder.

Læs mere

Bedre Balance testen:

Bedre Balance testen: Bedre Balance testen: Sæt kryds på skalaen, hvor du umiddelbart tænker at det hører hjemme. prøv ikke at tænke så meget over hvad der står bare vælg det, der falder dig ind. Intet er rigtigt eller forkert

Læs mere

Unge på spil om problemspil og ludomani blandt unge

Unge på spil om problemspil og ludomani blandt unge Per S t raarup S øndergaar d Unge på spil om problemspil og ludomani blandt unge Unge på spil om problemspil og ludomani blandt unge 2013 Per Straarup Søndergaard Bogen er udgivet med støtte fra: Foto:

Læs mere

500 nye medarbejdere hvert år

500 nye medarbejdere hvert år TrygVesta Det handler om at være tryg / 02-2008 Velkommen til os: 500 nye medarbejdere hvert år Temanummer: Læring og personlig udvikling TrygVesta magazine 02-08 1 Innhold Leder: Viden vokser når den

Læs mere

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring .. STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) I ØKONOMI OG LEDELSE Samling 1 - Økonomi og økonomistyring Krav til regnskapsrapportering Hva er viktige tall å forholde seg til Budsjett og budsjettstyring Samling

Læs mere

Nadververs 294 v. 3 Af Talsmand som på jorderige

Nadververs 294 v. 3 Af Talsmand som på jorderige 1 Prædiken i Engesvang 5. s. e. påske 402 Den signede dag 674 v. 1-3 Sov sødt barnlille 674 v. 4-7 Sov sødt barnlille 292 Kærligheds og sandheds Ånd 325 Jeg ved et lille Himmerig Nadververs 294 v. 3 Af

Læs mere

Den farefulde færd. Skrevet af Emil og Frederik

Den farefulde færd. Skrevet af Emil og Frederik Den farefulde færd Den 24. april 2014 øvede Rønnebæk skoles musicalhold på deres stykke den farefulde færd, som Therese Flensbak har skrevet, både manuskript og sange. Skuespillet handlede om tre dovne

Læs mere

EN KONGELIG AFFÆRE - ELEVARK

EN KONGELIG AFFÆRE - ELEVARK EN KONGELIG AFFÆRE - ELEVARK Foto: Jiri Hanzl Hvorfor skal vi se filmen? Formålet med at se filmen er, at I skal: Kunne beskrive genrekendetegn for historiske film og diskutere genrens udtryk Få kendskab

Læs mere

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE 602053 SE Information om färgskolan Färgskolan är en introduktion till färgernas spännande värld. Den innehåller en kortfattad beskrivning av vad färg är, hur

Læs mere

Amtmandens Døtre. Camilla Collett. bokselskap.no. Camilla Collett: Amtmandens Døtre. Teksten er lastet ned fra bokselskap.

Amtmandens Døtre. Camilla Collett. bokselskap.no. Camilla Collett: Amtmandens Døtre. Teksten er lastet ned fra bokselskap. bokselskap.no. Camilla Collett: Amtmandens Døtre. Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Amtmandens Døtre Camilla Collett 1854-55 Forfatterens forord til 3. utg. 1879 FØRSTE DEL Del I, kap. 1 Del I, kap.

Læs mere

Si\\psfl\\\ p^s ift the ni^kt.., CHRISTIAN. sonnefi5ch(u) A,^ i/j r.a ^

Si\\psfl\\\ p^s ift the ni^kt.., CHRISTIAN. sonnefi5ch(u) A,^ i/j r.a ^ .' i/j r.a ^ Si\\psfl\\\ p^s ift the ni^kt.., CHRISTIAN sonnefi5ch(u) A,^ Digitized by the Internet Archive in 2010 with funding from University of Toronto http://www.archive.org/details/samlededramatisk03heib

Læs mere

Ilse Sand. Sig ordentligt. farvel

Ilse Sand. Sig ordentligt. farvel Ilse Sand Sig ordentligt farvel 1 Sig ordentligt farvel! Denne vejledning må gerne kopieres og foræres til familie og venner. Forord Mange problemer skyldes brudte relationer, som man ikke har fået sagt

Læs mere

DIAKON. 2009 > 46. årg > nr. 1. GUD næsten og grønne skove

DIAKON. 2009 > 46. årg > nr. 1. GUD næsten og grønne skove DIAKON Februar 2009 > 46. årg > nr. 1 GUD næsten og grønne skove 2 Grøn diakoni findes det? Dette nummer er inspireret af temaet fra Nordisk Diakonimøde 2008 Varmere vejr koldere samfund og af klimadebatten.

Læs mere

Tilbudspriser ved bestilling

Tilbudspriser ved bestilling Tilbudspriser ved bestilling i nettbutikk! PLastkasser for alle behov Øk effektiviteten med smarte løsninger www.b2b.lis.no Eurokasser Plastkasser tilpasset europaller i størrelse, slik at de utnytter

Læs mere

2 Vedligeholdelse Maskinens skötsel Vedlikehold Lær å bruke din symaskin Stingbredde-ratt Nålposisjonsvelger 16 Fjernelse af spolekapsel Tag bort griparkorgen Ta ut spolehuset Stinglengde-ratt Overtrådspennings-hendel

Læs mere

ACT Teori og praksis. Lykkefellen Skap det livet du vil leve med ACT, mindfullness og engasjement. Russ Harris

ACT Teori og praksis. Lykkefellen Skap det livet du vil leve med ACT, mindfullness og engasjement. Russ Harris Juni 2012 1 Russ Harris Dansk Psykologisk forlag 1. utg. 2011 ISBN 9788777066795 Pris kr. 399,00 ACT Teori og praksis ACT (Acceptance and Commitment Therapy) har vist sig at være særdeles effektiv ved

Læs mere

KÆRLIGHED ER OGSÅ AT VILLE HINANDEN

KÆRLIGHED ER OGSÅ AT VILLE HINANDEN KÆRLIGHED ER OGSÅ AT VILLE HINANDEN Hanna og Torben Birkmose Jakobsen har fulgt nogle af de første danske kurser i PREP for at styrke deres parforhold og samliv. - Vi ville gerne investere tid og kræfter

Læs mere

PRÆDIKEN TIL 4. SØNDAG EFTER PÅSKE 2014 Stine Munch

PRÆDIKEN TIL 4. SØNDAG EFTER PÅSKE 2014 Stine Munch PRÆDIKEN TIL 4. SØNDAG EFTER PÅSKE 2014 Stine Munch I dag er det med at holde tungen lige i munden og ørene stive. Teksten er en typisk Johannestekst, snørklet og svært forståeligt. I hvert fald sådan

Læs mere

Det onde Liv og den gode Gud

Det onde Liv og den gode Gud En prædiken af Kaj Munk Kaj Munk Forskningscentret, Aalborg Universitet 1 Udgivet i 2015 Udgivet i 2015. Teksten må i denne form frit benyttes med angivelse af Kaj Munk Forskningscentret, Aalborg Universitet,

Læs mere

HØJMESSE FREDERIKSHOLM KIRKE

HØJMESSE FREDERIKSHOLM KIRKE Søndag den 19/5-2013 kl. 11.00 Pinsedag Tema: Helligåndens komme HØJMESSE FREDERIKSHOLM KIRKE Præludium Evt. korsats (Carsten) Indgangsbøn (evt.) Velkomst 1. salme DDS 290 I al sin glans nu stråler solen

Læs mere

Svar nummer 2: Meningen med livet skaber du selv 27. Svar nummer 3: Meningen med livet er at føre slægten videre 41

Svar nummer 2: Meningen med livet skaber du selv 27. Svar nummer 3: Meningen med livet er at føre slægten videre 41 Indhold Hvorfor? Om hvorfor det giver mening at skrive en bog om livets mening 7 Svar nummer 1: Meningen med livet er nydelse 13 Svar nummer 2: Meningen med livet skaber du selv 27 Svar nummer 3: Meningen

Læs mere

Grytviken, South Georgia den 11. juli 1912. Cirkulærskrivelse nr 5 1912 Hjem, Hans, Kristian, Tygve, Prestrud. Kjære forældre og søskende!

Grytviken, South Georgia den 11. juli 1912. Cirkulærskrivelse nr 5 1912 Hjem, Hans, Kristian, Tygve, Prestrud. Kjære forældre og søskende! Grytviken, South Georgia den 11. juli 1912. Cirkulærskrivelse nr 5 1912 Hjem, Hans, Kristian, Tygve, Prestrud. Kjære forældre og søskende! Der er endnu ikke to uker, siden posten gik og der er vel endnu

Læs mere

Kærligt talt. Forlaget Go'Bog. 5 trin til indre ro og kærlige relationer gennem bevidst brug af dit sprog. Af Lisbet Hjort

Kærligt talt. Forlaget Go'Bog. 5 trin til indre ro og kærlige relationer gennem bevidst brug af dit sprog. Af Lisbet Hjort Kærligt talt 5 trin til indre ro og kærlige relationer gennem bevidst brug af dit sprog Af Lisbet Hjort Forlaget Go'Bog Kærligt talt-konceptet Kærligt talt-metoden går ud på at få et liv med indre ro og

Læs mere

Prædiken til 2. søndag efter Trinitatis, Luk 14,16-24. 1. tekstrække. Grindsted Kirke. Søndag d. 9. juni 2013 kl. 10.00 Steen Frøjk Søvndal.

Prædiken til 2. søndag efter Trinitatis, Luk 14,16-24. 1. tekstrække. Grindsted Kirke. Søndag d. 9. juni 2013 kl. 10.00 Steen Frøjk Søvndal. 1 Grindsted Kirke. Søndag d. 9. juni 2013 kl. 10.00 Steen Frøjk Søvndal Prædiken til 2. søndag efter Trinitatis, Luk 14,16-24. 1. tekstrække Salmer DDS 68: Se, hvilket menneske DDS 649: Skal fri og frelst

Læs mere

Vikingtur til Danmark

Vikingtur til Danmark Oseberg Båtlag og Agenda Kurs + Reiser as inviterer til: Vikingtur til Danmark 2.-27. oktober Etter en lang og innholdsrik sesong 2 for Saga Oseberg er det på tide at vi retter blikket utover og får nye

Læs mere

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Indholdsfortegnelse Peter Ramsing: Redaktionelt... 98 Wendy Hanson: Unzipping identitet: om affekt, mat og å finne seg selv. Observasjoner og erfaringer i en gruppe for kvinner

Læs mere

Intermezzo. God fornøjelse Frederik Berg Olsen

Intermezzo. God fornøjelse Frederik Berg Olsen Metode Kære Læser, Et novellescenarie af Frederik Berg Olsen til Orkons Højhus-koncept Natural Born Holmers København 2002 Velkommen Hvis du har modtaget dette som en række A4-ark, så er det meningen,

Læs mere

Prædiken til 1. s. i fasten 2014 kl. 16.00

Prædiken til 1. s. i fasten 2014 kl. 16.00 1 Prædiken til 1. s. i fasten 2014 kl. 16.00 336 Vor Gud han er så fast en borg 698 Kain hvor er din bror 495 Midt i livet er vi stedt 292 Kærligheds og sandheds Ånd 439 O, du Guds lam 412 v. 5-6 som brød

Læs mere