PORTRÆT NU! Brygger J.C. Jacobsens Portrætpris Brewer J.C. Jacobsen s Portrait Award. Samtidig portrætkunst i Norden Contemporary Nordic Portraiture

Transkript

1 PORTRÆT NU!

2

3 PORTRÆT NU! Brygger J.C. Jacobsens Portrætpris Brewer J.C. Jacobsen s Portrait Award Samtidig portrætkunst i Norden Contemporary Nordic Portraiture Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg 2009

4 BRYGGER J.C. JACOBSENS PORTRÆTPRIS PÅ FREDERIKSBORG I 2006 lancerede Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg den første nordiske portrætkonkurrence, Brygger J.C. Jacobsens Portrætpris, hvor alle kunstnere i Norden blev indbudt til at indsende deres værker til museet. Initiativet var oplagt for Det Nationalhistoriske Museum, som rummer Danmarks nationale portrætgalleri, og det lå naturligt i forlængelse af slottets og museets relation til portrætkunsten i Danmark, som går langt tilbage i tiden. Interessen viste sig langt større end museet havde turdet håbe på, idet over 500 kunstnere fra hele Norden indleverede deres værker til konkurrencen. Det nordiske perspektiv blev yderligere styrket ved, at det lykkedes at etablere et udstillingssamarbejde med Hafnarborg Kunstmuseum i Island, Amos Andersons Konstmuseum i Finland, Ljungbergmuseet i Sverige og Norsk Folkemuseum. De udvalgte værker turnerede efter udstillingen på Frederiksborg i sommeren 2007 rundt i hele Norden. Turneen, der blev mulig takket være et generøst tilskud fra Nordisk Kulturfond, endte i Norge i december Efter de første positive erfaringer var det oplagt for museet igen at udskrive konkurrencen. Det blev gjort muligt takket være fornyet støtte fra Carlsbergs Mindelegat for Brygger J.C. Jacobsen. Konkurrencen blev udskrevet i efteråret 2008 med tilmeldingsfrist i december, og konkurrencens regelsæt blev det samme som hidtil. Brygger J.C. Jacobsens Portrætpris er en konkurrence, som ikke alene er forbeholdt maleri og skulptur. Alle kunstneriske medier er velkomne. Der skabes stadig mange spændende malede portrætter, men beskæftigelsen med det menneskelige, med identitet og personlighed, med sociale roller og med biografi alt sammen væsentlige elementer af portrættet er også central i andre og nyere medier som fotografi, video eller f.eks. netkunst. Her er der tale om en udvidet portrætdefinition, der opfatter portrættet som kunstnerisk behandling af spørgsmål om konkrete, virkelige menneskers identitet, person, roller m.v., uanset om denne behandling har form af et maleri, en video, en installation eller et lydkunstværk. 4

5 For at få en varieret og sagkyndig vurdering af de indsendte værker sammensatte museet en nordisk jury bestående af kunstkritikerne Peter Michael Hornung, Henrik Wivel og Maria Fabricius Hansen, kunstnerne Peter Carlsen og Åslaug Krokann Berg, samt museumfolkene, Magnus Olausson, Janike Sverdrup Ugelstad, Ölóf Sigurdardottir, Kaj Martin, Steffen Heiberg og Mette Skougaard. For at sikre en uvildig behandling var konkurrencen anonymiseret. Til vores store glæde var der atter en overvældende tilslutning fra kunstnere i hele Norden, idet i alt 525 kunstnere meldte sig til. Heraf 329 danske, 119 norske 36 svenske 24 finske, 16 fra Island og en fra Grønland. Der var såvel maleri, skulptur, fotografi som videokunst, installationer, tekstil og keramiske arbejder blandt portrætterne. Juryens vurdering foregik over to intensive dage på Frederiksborg i februar Her blev der valgt 50 værker til udstillingen og til dette katalog, vinderne af 1., 2. og 3. prisen samt tre særpriser som anerkendelse af portrætkunst af særlig original eller innovativ karakter. Resultatet af konkurrencen viser den samtidige portrætkunsts alsidighed og meget store spændvidde. Det er vores håb, at disse værker vil bidrage til at styrke interessen for portrættet som kunstnerisk genre blandt kunstnere og publikum i Norden. Museet ønsker hermed at takke alle de kunstnere, som har deltage i konkurrencen, og juryen, som har lagt tid og kræfter i den vanskelige votering. Endelig rettes en varm tak til Carlsbergs Mindelegat for Brygger J.C. Jacobsen som har gjort det muligt for museet at gennemføre dette projekt. Mette Skougaard, museumsdirektør Søren Mentz, museumsinspektør 5

6 BREWER J.C. JACOBSEN S PORTRAIT AWARD AT FREDERIKSBORG In 2006, the Danish Museum of National History at Frederiksborg Castle launched the first Nordic portraiture competition, the Brewer J.C. Jacobsen Portrait Award. All artists in the Nordic countries were invited to submit their works to the museum. The initiative was a natural one for the Museum of National History, which houses Denmark s national portrait gallery, and it formed a logical extension of the long historical relationship of the castle and museum with portraiture in Denmark. Interest proved to be far greater than the museum could ever have hoped for: over 500 artists from across the Nordic region submitted their works for the competition. The Nordic perspective was further reinforced when exhibition partnerships were successfully arranged with the Hafnarborg Art Museum in Iceland, the Amos Anderson Art Museum in Finland, the Ljungberg Museum in Sweden and the Norsk Folkemuseum (Norwegian Folk Museum) in Norway. Following an exhibition of the selected works at Frederiksborg in the summer of 2007, a generous subsidy from the Nordic Cultural Fund made it possible to send them on a Nordic tour, which reached its conclusion in Norway in December It was only natural, based on these positive first experiences, for the museum to invite applications for a new competition. This was made possible thanks to new support from the Carlsberg Brewer J.C. Jacobsen Memorial Fund. The competition was announced in the autumn of 2008, with an application deadline in December. The competition rules were the same as before. The Brewer J.C. Jacobsen Portrait Award remains a competition that is not restricted to painting and/or sculpture. All artistic media are welcome, recognising the fact that even though many exciting painted portraits are still created, engagement with the individual and human, with identity and personality, with social roles and biography all crucial elements of portraiture is also central to other, newer media, such as photography, video, web art etc. This is an extended definition of portraiture, which conceives of the portrait as an artistic treatment of issues surrounding the identity, personas, roles etc. 6

7 of actual, real people, irrespective of whether that treatment takes the form of a painting, a video, an installation or a work of sonic art. To ensure a varied, specialist evaluation of the submitted works, the museum assembled a Nordic jury consisting of the art critics Peter Michael Hornung, Henrik Wivel and Maria Fabricius Hansen, the artists Peter Carlsen and Åslaug Krokann Berg and the museum staff Magnus Olausson, Janike Sverdrup Ugelstad, Ólöf Sigurdardóttir, Kaj Martin, Steffen Heiberg and Mette Skougaard. To ensure fair treatment, the competition was anonymised. To our great delight, there was again an overwhelming response from artists across the whole Nordic region: no fewer than 525 artists applied. Of these, 329 were from Denmark, 119 from Norway, 36 from Sweden, 24 from Finland, 16 from Iceland and one from Greenland. Portraits included paintings, sculptures, photographs, video artworks, installations and textile and ceramic works. The jury s evaluation took place over two intensive days at Frederiksborg in February works were chosen for exhibition, and for this catalogue, along with the winners of 1st, 2nd and 3rd prizes and three special prize winners, in recognition of portraiture of a particularly original or innovative nature. The results of the competition show the sheer diversity and extraordinary breadth of contemporary portrait art. It is our hope that these works will contribute to building the interest in portraiture as an artistic genre, both among artists and the Nordic public. The museum wishes to take this opportunity to thank all the artists who took part in the competition, and the jury who devoted their time and effort to the difficult process of selecting among them. Finally, warm thanks are due to the Carlsberg Brewer J.C. Jacobsen Memorial Fund, which made it possible for the museum to pursue this project. Mette Skougaard, director Søren Mentz, curator 7

8 BRYGGER J.C. JACOBSENS PORTRÆTPRIS 1. PRIS: MATTI JUHANI KOLEHMAINEN Juryen tildeler den finske kunstner Matti Juhani Kolehmainen 1. prisen med følgende begrundelse: Kunstneren ser på den, der ser på kunsten og på kunstneren. For det er et selvportræt, Matti Juhani Kolehmainen har malet. Og det er for dette selvportræt, at den finske billedkunstner modtager Brygger J.C. Jacobsens Portrætpris. Oprindelig er Matti Juhani Kolehmaines billede som dermed også er et billede af Matti Juhani Kolehmainen den ene halvdel af et dobbeltportræt. Genparten er et billede, som kunstneren har malet af sin hustru. Når de ses i forlængelse af hinanden, korresponderer de med hinanden, ligesom der er en korrespondance til det, som kunstneren har kaldt dem hver især. For mens titlen på det ene er Jeg og du, er titlen på det andet som en spejlvending af det første. Du og jeg hedder det. Og mens lyset på Kolehmainens portræt af hustruen kommer fra højre, kommer lyset på selvportrættet fra venstre. De to portrætter reflekterer hinanden som i gensidig respekt, men de skal ikke nødvendigvis hænge side om side for at berettige sig selv. De kan også stå alene, som selvportrættet af Matti Juhani Kolehmainen nu står alene. Ud fra kunstnerens data ved vi, at billedet forestiller en mand, der er omkring de 56 år. Han har fremstillet sig selv i lidt overnaturlig størrelse, som for at være sikker på, at vi ser ham. Hans ansigt udstråler alvor, hans blik er fast og koncentreret, og i kraft af portrættets eksistens ved vi, hvad han ser på. Han har iagttaget sig selv lidt fra neden, måske i et spejl, måske gennem et fotografi, og med sine pastelkridt har han langsomt og nænsomt overført sine indtryk til billedets flade. I sit valg af farver sort, gråt, okker, lidt brunt har han betonet en begrænsning, der understøtter selvfremstillingens tavse alvor. Det er samtidig denne snævre kolorit, der definerer en nordisk kulturkreds og indskriver ham i en koloristisk tradition, der set i det store perspektiv også tæller en Vilhelm Hammershøi og en Helène Schjerfbeck. Farvens begrænsning står naturligt til figurens 8

9 tætte beskæring. For her er alt tilsyneladende valgt fra, undtagen det mest nødvendige. Skulderpartiet, hvor den højre skulder løfter sig over den venstre, danner billedets ene diagonal, mens halspartiet og hovedet med håret udgør den anden. Fremhævelse er altid en konsekvens af udeladelser, og havde kunstneren ikke valgt at vise blot en del af sin overkrop og det øverste af sin venstre overarm, ville hans ansigt ikke have været så eksponeret. Nu rejser det sig som kulminationen på en ærlig selvfremstilling uden hverken prætentioner eller illusioner. Konkurrencebetingelserne har defineret et portræt som et kunstværk, der søger at gengive en bestemt person, og kræver desuden, at denne gengivelse baserer sig på mindst ét møde med personen. Det krav er til overflod overholdt i dette portræt. For ingen kender Matti Juhani Kolehmainen bedre, end den kunstner, der med dette billede prunkløst og kompromisløst har fastholdt hans træk. Matti Juhani Kolehmainen er født den 23. november Han er uddannet på Det finske kunstakademi og har haft både separat- og gruppeudstillinger, bl.a. i Vantaa, hvor han er bosiddende. I 2007/2008 var han blandt deltagerne i den første nordiske vandreudstilling, der blev afholdt i forbindelse med Brygger J.C. Jacobsens Portrætpris. Peter Michael Hornung 9

10 BREWER J.C. JACOBSEN S PORTRAIT AWARD 1 ST PRIZE: MATTI JUHANI KOLEHMAINEN The jury awards 1st Prize to the Finnish artist Matti Juhani Kolehmainen, with the following citation: The artist here is looking at the one who looks at art, and at the artist. Because Matti Juhani Kolehmainen has painted a self-portrait. And it is for this self-portrait that the Finnish painter receives the Brewer J.C. Jacobsen Portrait Award. Originally, Matti Juhani Kolehmainen s picture which is thus also a picture by Matti Juhani Kolehmainen formed one half of a double portrait. Its counterpart is a painting the artist made of his wife. When they are seen in conjunction with one another, they correspond, just as there is a correspondence in the respective titles the artist has given them. For while one is entitled Jeg og du (I and you), the title of the other is a mirror image of the first: Du og jeg (You and I ). And while the light in Kolehmainen s portrait of his wife is coming from the right, the light in his selfportrait is from the left. The two portraits reflect one another as in mutual respect, but they need not necessarily hang side by side in order to justify themselves. They can also stand alone, as indeed the self-portrait of Matti Juhani Kolehmainen now stands alone. Based on the artist s information, we know that the image represents a man who is around 56 years of age. He has presented himself somewhat larger than life-size, as if to ensure that we see him. His face radiates seriousness; his gaze is fixed and concentrated, and by virtue of the portrait s existence, we know what he is looking at. He has observed himself slightly from below, perhaps in a mirror, perhaps in a photograph, and he has used pastel chalk slowly and gently to transfer his impressions to the image surface. His choice of colours black, grey, ochre, a little brown emphasises a restriction that supports the silent seriousness of the self-presentation. This narrow colour palette also defines a Nordic cultural sphere, and includes him in a coloristic tradition which, from a wider perspective, also includes such figures as Vilhelm Hammershøi and Helène 10

11 Schjerfbeck. The restriction of the colour fits naturally with the close cropping of the figure. Here, it seems that everything but the most essential has been eliminated. The shoulder section, with the right shoulder raised above the left, forms one of the diagonals in the image, while the neck, head and hair make the other. Emphasis is always a consequence of omissions, and if the artist had not chosen to show just part of his upper body and the top of his left upper arm, his face would not have been so exposed. As it is, it emerges as the culmination of an honest selfpresentation, free from both pretensions and illusions. The competition conditions define a portrait as a work of art that seeks to represent a particular person, and they also require this representation to be based on at least one meeting with that person. This requirement is met in abundance in this portrait. For no one knows Matti Juhani Kolehmainen better than the artist, who has captured his features in this painting quite without grandiosity or compromise. Matti Juhani Kolehmainen was born on 23 November He trained at the Finnish Academy of Fine Arts from , and has held solo and group exhibitions in various places including Vantaa, where he lives. In 2007/2008, he was among the participants in the first Nordic touring exhibition held in conjunction with the Brewer J.C. Jacobsen Portrait Award. Peter Michael Hornung 11

12 Matti Kolehmainen (* 1952) Finland / Finland Selvportræt (Jeg og du) Self-Portrait (Me and you) Pastel på papir / Pastel on paper 140 x 100 cm 2008 Kunstnerens eje / Collection of the artist 12

13

14 BRYGGER J.C. JACOBSENS PORTRÆTPRIS 2. PRIS: ELLY PRESTEGÅRD Juryen tildeler den norske kunstneren Elly Prestegård 2. prisen med følgende begrunnelse: Fotografiet FREEZE viser en ung gutt som holder et isflak foran ansiktet. Han holder i flaket med begge hender. Isen er ruglete, har flere sprekker, og noen steder har den smeltet. Den har to hull der gutten kan, ikke bare se, men observere verden. Han gransker verden gjennom et isflak. Bildet overrasker og forundrer. Den unge gutten ser ikke umiddelbart tillitsfull ut, heller engstelig og anspent. Isflaket virker som en midlertidig beskyttelse mot verden der ute. Han stenger store deler av verden ute og isen blir som et filter, men han kan allikevel ikke fortrenge den verden han etter hvert blir en del av selv. Isflaket danner et skille mellom barnets verden og de voksnes verden. Tryggheten gutten føler bak flaket er midlertidig, kanskje av svært kort varighet. Allikevel holder han flaket fast med begge hender og har på den måten en viss kontroll. Han kan forbli i barndommen og han kan fortsatt la fantasi og lek styre tilværelsen. Men et isflak er et skjørt materiale som når som helst slår sprekker eller renner bort. Slik er det også med barnets verden. Barndommen er en skjør konstruksjon og mulighetene for at denne delen av et liv kan bli av alt for kort varighet, forstyrres eller ødelegges er alltid til stede. Barnets mot, tillit og glede blir lett forstyrret. Prestegårds arbeid forteller på en original måte om trygghet, beskyttelse og kanskje noe om styrkeforholdet mellom barnets uskyld i møte med de virkelige realiteter. I det øyeblikket bildet er tatt har barnet full kontroll på begge verdener sin egen, barnets, og virkeligheten utenfor. Bildet sier også noe om hvordan barnet ubevisst søker å beholde noen av elementene fra lek og fantasi gjennom hele livsløpet. Hvordan en slik ballast kan være en styrke og fruktbar kilde å øse av senere i livet. Isflaket skiller to virkeligheter den sikre og gjenkjennelige og den ukjente og utfordrende. 14

15 Elly Prestegårds arbeid er et fotografi som er overført til Photoshop og så bearbeidet digitalt. Det umiddelbare og direkte i fotografiet blir videre utdypet og vektlagt gjennom den digitale prosessen, der refleksjon og bearbeiding overtar. Øyeblikket der den unge gutten holder isflaket er frosset fast, deretter blir lag på lag lagt til, og slik antydes den unge gutten og vår alles fortelling. Janike Sverdrup Ugelstad 15

16 BREWER J.C. JACOBSEN S PORTRAIT AWARD 2 ND PRIZE: ELLY PRESTEGÅRD The jury awards 2nd prize to the Norwegian artist Elly Prestegård with the following citation: The photograph FREEZE shows a young boy holding a sheet of ice in front of his face. He holds the ice in both hands. The surface of the ice is uneven. It has a number of cracks, and in places it has melted. It has two holes, through which the boy can not only see, but observe the world. He is studying the world through a sheet of ice. The image evokes surprise and wonder. The young boy does not appear entirely confident, but somehow fearful and tense. The ice is functioning as a temporary protection against the world outside. He is closing out large expanses of the world, and the ice has become a kind of filter but his attempt to hold off the world of which he will gradually become part is in vain. The sheet of ice forms a threshold between the world of the child and the world of adults. The safety the boy feels behind the ice sheet is temporary, perhaps only of very short duration. Nonetheless, he is holding the ice firmly in both hands, and this gives him some small measure of control. He can remain in childhood, and can continue to allow his existence to be governed by his imagination, and by play. But a sheet of ice is a fragile barrier, which may break or melt away at any time. So is the world of the child. Childhood is a fragile construct, and circumstances that might bring this part of life to a premature end, or disturb or destroy it, are always at hand. The courage, trust and happiness of children are easily disturbed. Prestegård s work tells us in an original way about safety and protection, and perhaps also hints at the relative strength of the innocence of the child in its encounter with actual realities. In the moment of the image s creation, the child has full control of both worlds: his own the world of the child and the reality outside. The image also suggests something about how a child unconsciously tries to keep some of the elements of play and imagination through its entire life, and how such 16

17 a trove can become a strength and a well of inspiration later in life. The sheet of ice separates two realities: the safe and known, and the challenging and unknown. Elly Prestegård s work is a photograph imported into Photoshop and then digitally post-processed. The immediate and direct photograph acquires further depth and emphasis through the digital process, in which reflection and manipulation prevail. The moment in which the young boy holds the ice sheet is frozen still, and then layer upon layer is built upon it, so suggesting the story of the young boy, and of us all. Janike Sverdrup Ugelstad 17

18 Elly Prestegård (* 1951) Norge / Norway FREEZE Fotografi digitalt tryk / Photography digital print 40 x 60 cm 2008 Kunstnerens eje / Collection of the artist 18

19

20 BRYGGER J.C. JACOBSENS PORTRÆTPRIS 3. PRIS: KATJA BOOM PHILIP & HONEY BIBA BECKERLEE Juryen tildeler de danske kunstnere Katja Boom Philip & Honey Biba Beckerlee 3. prisen med følgende begrundelse: Katja Boom Philip og Honey Biba Beckerlees 2-kanals video-installation Sandhedslege, Rollen og Forestillinger er et portræt af buntmageren og pelsgrossisten Karsten Philip og handler som titlen antyder om illusioner og flere lag af sandhed. Og dertil om beskuerens eget mellemværende med eksistensen, som konkretiseres i konfrontationen med kunstværket. Videoværket projiceres op på to skærme i et rum, så billedforløbene står over for hinanden. Beskueren er ideelt set placeret midt imellem de to projektioner og må vende sig frem og tilbage for at følge med i de to forløb, der på den ene side spiller sammen og på den anden side spiller op imod hinanden på både billede og lydsiden. Beskueren bliver på den måde en del af værket, dets udsigelse og det spand af tid, som skildres. Splitscreen-metoden kendes eksempelvis fra den iranske videokunstner Sherin Neshat, men hvor hun bruger det tvedelte medium i en kønspolitisk konfrontation, bruger Katja Boom Philip og Honey Biba Beckerlee konfrontationen til en leg om livet, og hvilke drømme mennesket møder det med. På den ene projektion ser beskueren Karsten Philip som ung studerende, der optræder i en skolerevy på Niels Brocks Handelsgymnasium anno dazumal. På den anden projektion ser beskueren nutidens pensionerede Karsten Philip. I fem små episoder kommer Karsten Philip ind i den samme sal, møder sit unge jeg og mimer hans udsigelse på scenen. Visuelt og lydligt bliver det til et ritualiseret spil mellem erindring og nutidig erkendelse, mellem drøm og virkelighed, hvor Karsten Philip kropsligt og retorisk går i et med sit gamle sceniske jeg for til slut at lægge masken i et forsøg på at blive den, han er. Visuelt er den teatralske rite gestaltet ved, at videoen slår fra farve over i sort hvid og tilbage til farve igen. Der er tale om en forførelse også af beskueren. Ved første øjekast kan publikum forledes til at tro, at det er en ældre skuespiller, der ser sit unge jeg og husker de 20

21 roller, han spillede. Retorisk understreget ved de ord, den ældre Karsten Philip knytter til sit unge sceniske jeg, og hvor han eksempelvis ikke uden vemod siger, at han ikke længere husker sine roller, men alene ansigtet foran dem. Masken. Men de patetiske overvejelser om en karriere på scenen som Karsten Philip fremfører i videosekvenserne som havde han i virkeligheden levet et liv som skuespiller og ikke som pelsgrossist er reelt citater, hentet fra tre bind af den svenske skuespiller Erland Josephsons erindringer: Rollen (1989), Sanningslekar (1990) og Föreställningar (1991), hvori han reflekterer over sit liv og sine erfaringer som skuespiller. I Sandhedslege, Rollen og Forestillinger møder beskueren således et menneske, der fortsat iscenesætter sig selv og lever på drømmen om et andet liv, uanset hvilke erkendelser, der skulle have meldt sig undervejs. Video-installationen konfronterer således ikke alene to livsaldre og skaber en friktion mellem illusion og sandhed, den stiller også vedkommende eksistentielle spørgsmål til de valg, mennesker træffer i deres liv, og til de konsekvenser, de potentielt kan have. Den inddrager tillige elegant og foruroligende beskueren som vidne og medvider i en proces, hvor Karsten Philips valg, drømme og iscenesættelse ikke bliver hans alene, men også publikums. På den måde bliver rummet mellem de to projektioner et sted for erkendelse, hvor fortryllelse, forførelse og bedrag glider sammen med billede og lyd. Portrættet af den anden kan i kraft af den kunstneriske proces blive et portræt af en selv. Henrik Wivel 21

22 BREWER J.C. JACOBSEN S PORTRAIT AWARD 3 RD PRIZE: KATJA BOOM PHILIP & HONEY BIBA BECKERLEE The jury awards 3rd prize to the Danish artists Katja Boom Philip & Honey Biba Beckerlee with the following motivation: The 2-channel video installation Sandhedslege, Rollen og Forestillinger (Truth Games, the Role and Performances) by Katja Boom Philip and Honey Biba Beckerlee is a portrait of the furrier and fur dealer Karsten Philip, and deals, as the title suggests, with illusions and multiple layers of truth. It also examines the viewer s own relationship with existence, which is concretised in the confrontation with the work of art. The video installation is projected on two screens in the same room, so that the sequences are opposite each other. The viewer is, ideally, placed midway between the two projections, and must turn this way and that to follow the two sequences, which in some ways play in concert, and in other ways play against one another, both in terms of image and sound. In this way, the viewer becomes part of the work of art, its expression and the span of time it depicts. The split screen method is familiar from, for instance, the work of the Iranian video artist Sherin Neshat, but whereas she uses the double medium in a confrontation of gender politics, Katja Boom Philip and Honey Biba Beckerlee use the confrontation for a game of life and the dreams through which people meet life. One projection shows Karsten Philip as a young student appearing in a school revue at the Niels Brock Commercial College, many years ago. The other presents the viewer with the retired Karsten Philip of the present day. In five brief episodes, Karsten Philip enters the same room, meets his younger self and mimes his performance on the stage. Visually and aurally, the result is a ritualised game between memory and present experience, between dream and reality, in which Karsten Philip physically and rhetorically falls into step with his old, staged self, before finally putting aside the mask in an attempt to be who he is. Visually, the design of the theatrical rite has the video switch from colour to black and white, then back 22

23 to colour again. This is a kind of seduction, not least of the viewer. At first sight, the audience might be deceived into thinking that this is an elderly actor seeing his younger self and recalling the roles he played. This receives apparent rhetorical confirmation from the words the older Karsten Philip connects with his younger, staged self, and, for instance, from his remarking without regret that he can no longer remember his roles, only the face in front of them. The mask. But in fact, the pathos-suffused musings about a stage career which Karsten Philip performs in the video sequences as if he had indeed lived a life as an actor and not as a fur dealer are quotations, drawn from three volumes of the memoirs of the Swedish actor Erland Josephson: Rollen (The Role, 1989), Sanningslekar (Truth Games, 1990) and Föreställningar (Performances, 1991), in which he reflects on his life and his experiences as an actor. The viewer in Sandhedslege, Rollen og Forestillinger, then, is encountering a man who is still staging himself and living dreams of a different life, no matter what other insights he may have gained on the way. The video installation thus not only confronts two phases of life and creates a friction between illusion and truth, but also poses relevant existential questions about the choices people make during their lives, and the consequences those choices may bring. Elegantly, yet creating a sense of unease, it draws in the viewer as a witness and party to a process in which Karsten Philip s choices, dreams and self-presentation come to belong not only to him, but also to the public. The space between the two projections thus becomes a place of revelation, in which enchantment, seduction and deceit fuse with image and sound. By virtue of the artistic process, a portrait of another can become a portrait of oneself. Henrik Wivel 23

24 Katja Boom Philip (* 1978) & Honey Biba Beckerlee (* 1978) Danmark / Denmark Sandhedslege, Rollen og Forestillinger Truth Games, The Role and Performances Video (HD) / Video (HD) 8:25 min Kunstnernes eje / Collection of the artists 24

25

26 BRYGGER J.C. JACOBSENS PORTRÆTPRIS JURYENS SÆRPRIS: C. FLINK Juryen tildeler den svenske kunstner C. Flink en særpris med følgende begrundelse: At et portræt kan tage form på mange måder, er en af pointerne ved Brygger J.C. Jacobsens Portrætpris. C. Flinks værk, dagar, adskiller sig imidlertid fra de fleste ved ganske eftertænksomt at udforske og udfordre grænserne for denne kunstneriske form, uden at slippe portrættet i konventionel forstand af syne. I sin hverdagsagtige brug betyder portræt vel en genkendelig repræsentation af et bestemt menneske. Som sådan hænger portrætgenren sammen med en typisk vestlig individfascination. Det drejer sig om menneskefremstillinger, der som hovedregel vil indeholde et element af tidslighed: Sådan så han eller hun ud på akkurat dette tidspunkt i livet. I denne form har portrættet eksisteret tilbage i oldtidens Rom og atter fra omkring 1400-tallet og frem. Det afspejler en interesse for det enkelte menneske for det dennesidige, jordiske, tidsbundne og bygger på en formodning om, at vi alle er enere, at vi alle er forskellige, og at vores individualitet lader sig gengive i afbildningen af vores ansigtstræk. Men C. Flinks værk undersøger mulighederne for at forstå et menneske som andet og mere end et sådant enestående individ. Installationen består af en række plexiglasplader, hvorpå der i blodrød farve er påtrykt et kvindeansigt, øjensynligt efter et fotografisk forlæg. Pladerne er ophængt med et interval på cm, så man både kan betragte billederne enkeltvis og i en samlet visuel overlapning, som serien i sin helhed kan danne. Der er endda plads til ens eget hoved inde imellem pladerne, så man selv kan blive en del af serien. De afbildede kvinders frisurer og påklædning viser, at der er tale om personer fra forskellige epoker i og 1900-tallet. I sin helhed kunne det være en genealogi: En række af unge kvinder, mødre, bedstemødre, oldemødre. Titlen dagar (hvilket svarer til 176 år) antyder, at de semitransparente billeder i lag på lag repræsenterer det tidsspand, som kvindernes liv tilsammen rækker over. Derved indeholder serien en tidslighed, som også det konventionelle portræt gør det, men på et andet plan. For det 26