LEDER INNHOLD. Børs og katedral

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "LEDER INNHOLD. Børs og katedral"

Transkript

1 LEDER Børs og katedral Publisering av tidsskrifter og bøker befinner seg i spenningsfeltet mellom børs og katedral. Nordiske Sosionomforbunds Samarbeidskomité (NSSK) som eier tidsskriftet Nordisk Sosialt Arbeid, har i lengre tid drøftet en nedleggelse av tidsskriftet, og skal om kort tid ta sin endelige beslutning. Argumentasjonen for en nedleggelse er primært av økonomisk karakter. I det siste året er det godt opp nye stier mellom eier NSSK, Universitetsforlaget som utgiver og hovedredaksjonen for tidsskriftet som har effektivisert samarbeidet. Dette vil på sikt redusere kostnadene. Et annet argument for å innstille tidsskriftet, er at publisering på de nordiske språk er vanskelig i forhold til leservennlighet spesielt i Finland og på Island. Språket er en utfordring i alt nordisk samarbeid. I februar var de fem nordiske redaktørene samlet i Oslo for blant annet å drøfte dette spørsmålet. Publisering på engelsk kan være et fremtidig alternativ. Alle de artikler, temahefter og debattinnlegg som er publisert i Nordisk Sosialt Arbeid i over 23 år viser med all tydelighet at tidsskriftet har spilt en viktig rolle i utviklingen av sosialt arbeid i Norden. Jeg vil innstendig oppfordre NSSK til å se de langsiktige perspektivene, til å se utover børsens tallkolonner når den nå skal fatte sin beslutning. Tidsskriftet Nordisk Sosialt Arbeid har fortsatt en viktig rolle å spille i den fremtidige utviklingen av faget, og det er løsningsalternativer på de utfordringer vi nå står overfor! Vi ønsker alle våre lesere en god sommer! Jòna Hafdis Einarsson Hovedredaktør for Nordisk Sosialt Arbeid INNHOLD mona sandbæk 98 Barn i hjelpeapparatet kompetente og sårbare aktører Barns dagsorden blir sjelden etterspurt når voksne setter i verk hjelpetiltak. kerstin söderholm carpelan 110 & anne hermodsson ADAD och utvecklingen av ett dokumentationssystem för ungdomar kris clarke 124 Invisible in plain sight - cultural diversity in Finnish multicultural vocational social care education. jens ineland 138 Barn till föräldrar med utvecklingsstörning komplicerade frågor kräver komplicerade svar steen bengstsson 149 Kommunestørrelsens betydning for sociale opgaveløsninger. bokanmeldelser 156 nytt fra norden 175 bøker til redaksjonen 187 kalender

2 Mona Sandbæk Barn i hjelpeapparatet kompetente og sårbare aktører MONA SANDBÆK Dr polit i sosialt arbeid. Forskningsleder ved NOVA mona.sandbak@nova.no The past decades have brought about a significant change in the way children are perceived, with the sociology of childhood a major contribution in enhancing the view of children as agents. The concept of child agency is discussed in the Introduction, while the empirical part of the article is based on interviews with 24 children who have been in contact with child welfare and protection, school counselling or the child psychiatric clinic. The interviews show that only to a limited extent are children treated as actors by the services. In addition, they identify ways by which children s influence can be increased. This is done first through paying more attention to the child s own agenda for everyday life and, second, by regarding information more as a two-way process where adults must make an effort to inform the child adequately, but also to listen to the child s own perceptions of the problems and their solutions. Key words agency agenda child welfare services information passing NORDISK SOSIALT ARBEID NR VOL 24 SIDE Universitetsforlaget no 98

3 barn i hjelpeapparatet kompetente og sårbare aktører Barndomssosiologiens aktørbegrep Det er flere innfallsvinkler til den teoretiske debatten som foregår om barndom. Jeg velger å starte med noen sosiologiske perspektiver fordi den nye barndomssosiologien har bidratt med omdiskuterte, men viktige, innspill til forståelsen av barn og barndom. Barndomssosiologene tar som utgangspunkt at barn er aktive i kraft av seg selv. De imiterer ikke bare voksne, men er handlende subjekter som konstruerer sin sosiale virkelighet og er som voksne også handlende vesener som tar initiativ til ulike handlinger (Qvortrup 1994, s.3: Wartofsky 1981:199). Da barndomssosiologene lanserte sitt alternative paradigme i midten av 1990 årene, ble det framstilt som en motsats til utviklingspsykologien. James and Prout (1997 [1990]) hevdet for eksempel at utviklingspsykologien beskrev barn som passive vesener som har behov som voksne skal definere og fylle, at den brukte biologiske fakta for å forklare sosiale forhold ved barndommen og at den betraktet utvikling som universell og overså kulturens betydning. Deres eget paradigme bygger som allerede nevnt på at barn er aktive og at de sosialiseres gjennom å tilhøre en spesiell kultur på et spesielt tidspunkt i historien. Videre ser de barndom som en sosial konstruksjon i den forstand at barndom som institusjon skaper en fortolkende ramme for å forstå menneskenes første leveår. De setter med andre ord betydningen av kultur opp mot et syn på utvikling som universell. Et syn på barn som aktive i konstruksjonen av sine egne sosiale liv, settes opp mot et syn på barn som passive mottakere. Denne dikotomiseringen var nyttig for å markere barndomssosiologenes alternative paradigme og for å skape debatt, men er ikke nødvendigvis verken dekkende eller fruktbar i det lange løp. Det kan hevdes at utviklingspsykologien har forlatt synet på barn som passive. Også innen psykologien har flere retninger, som for eksempel kulturpsykologien, beveget seg bort fra den oppfatningen at barns utvikling styres av universelle lover, og over mot å se barnet i den konteksten det befinner seg. Etter min vurdering er det grunnlag for å si at det, i hvert fall på overflaten, er enighet på tvers av profesjonelle skillelinjer om et syn på barn som sosiale aktører. De er ikke bare mottakere, men bidragsytende og handlende individer. Men et syn på barn som aktører, er ikke et trylleformular som gir oss svar på hvordan vi skal forstå eller forholde oss til barn. Tvert i mot reiser det nye utfordringer. Med utgangspunkt i en definisjon av barn som handlende subjekter som tar egne initiativ, stiller Jens Qvortrup(1994) spørsmål ved hva som da er forskjellen mellom barn og voksne i et ontologisk perspektiv, nemlig som levende vesener. Han bruker alder som eksempel for ytterligere å problematisere forskjellene mellom voksne og barn, og stiller spørsmål ved om alder kan rettferdiggjøre den ulike behandlingen av barn og voksne. Han er kritisk til at alder, på samme måte som kjønn eller rase, sier noe substansielt om en person, eller gir opplysninger som karakteriserer hele personen. Hvis vi sier at et barn er seks år, vil mange mene at de vet veldig mye om dette barnet, ut fra tankegangen om at barns utvikling er universell og følger samme mønster. Hvis 99.no

4 mona sandbæk den eneste opplysningen vi har om en person, er at vedkommende er 50 år, vil de færreste mene at de vet mye om denne personen. Forfatterne spør hvorfor vi tror at seks åringer er så mye likere enn 50 åringer. Spørsmålet kan også ses som en konkretisering av kritikken om at utvikling er universell. Poenget med resonnementet er ikke å benekte det asymmetriske maktforholdet mellom voksne og barn. Barns avhengighet av voksne er del av den virkeligheten som definerer barndom. Nettopp fordi barn er avhengige av voksne, er det viktig å rette oppmerksomheten mot hvordan voksne håndterer denne avhengigheten. Ofte rettferdiggjøres voksnes utøvelse av makt ved henvisning til barns behov for beskyttelse. Dette kan være reelt nok, men kan være vanskelig å skille fra paternalisme. Paternalisme kan defineres som makt som utøves til den annens beste. Voksne beskytter barn under henvisning til at det er til deres eget beste, men ofte tjener det voksnes egne interesser. Lansdown (1995) argumenterer for at prinsippet om å legge barnets beste til grunn er ikke nødvendigvis bare er en fordel for barn. Det kan være et kraftfullt verktøy i voksnes hender, som kan bli brukt for å rettferdiggjøre en hver handling og til å overprøve barns ønsker og følelser. Hun hevder også at det er ekstremt vanskelig for voksne å vite hva som er til det beste for et barn. Et syn på barn som aktører utfordrer voksnes forestillinger om hva barn kan, og ofte viser det seg at de kan mer enn vi antar. Videre utfordrer det forestillingen om hva voksne vet, for eksempel at vi alltid vet barns beste. Det stiller forhåpentligvis også et spørsmålstegn ved voksnes rett til å utøve makt over barn og til å handle på deres vegne. Voksne vil fortsatt måtte handle på vegne av barn i mange sammenhenger, men kanskje ikke så ofte som vi tror, og når vi må det, kanskje med mer ydmykhet og mindre skråsikkerhet! Samtidig kan et syn på barn som aktører også innebære noen farer. Jeg vil bruke rettigheter som eksempel. Barns rettigheter Et syn på barn som selvstendige individer, har blitt langt mer vanlig. Dette gjenspeiles blant annet i den stadig økte vektleggingen av barns rettigheter både i nasjonal og internasjonal lovgivning. Men også praktiseringen av rettigheter har flere sider, og her har det foregått en debatt blant barndomssosiologene. Brannen og O Brien (1995) har stilt seg kritiske til en for ensidig fremheving av barns rettigheter. Med rettigheter følger ansvar, og ansvaret kan bli for stort. De hevder at rettighetstankegangen kan være uheldig fordi den kan underkommunisere at barn ikke bare har rett til å bli betraktet som uavhengige individer, men at de også har rett til tilhørighet, til å være avhengige og til å motta omsorg. En for ensidig vektlegging av rettigheter knyttet til individer kan bidra til å skille barn fra sine familier, dette ved at hvert familiemedlem får sine rettigheter, og disse rettighetene stiller dem opp mot hverandre. Dette kan være uheldig for barn, som faktisk er avhengige av sine voksne omsorgspersoner. De mener at barn trenger å få oppjustert sin status og sine rettigheter i familien, ikke rettigheter.no 100

5 barn i hjelpeapparatet kompetente og sårbare aktører Illustrasjonsfoto A.Schiøll som atskiller dem fra familien. Utfordringen blir å fremme et rettighetsbegrep som rommer avhengighet, omsorg og respekt. Lansdown (1995) har formulert dette på en god måte når hun sier at hovedkonflikten ikke nødvendigvis går mellom foreldres og barns rettigheter, men mellom barnets rett til å bli beskyttet og barnets rett til å bli hørt. Det vanskelige dilemmaet mellom barns rett til deltakelse og retten til beskyttelse, kommer jeg tilbake til i avslutningen av artikkelen. Barn som klienter Som et empirisk eksempel vil jeg bruke deler av avhandlingsarbeidet mitt Barn og foreldre som sosiale aktører i møte med hjelpetjenester 1 (Sandbæk 2002). Her vil jeg kun redegjøre for den delen av empirien som benyttes i denne artikkelen, nemlig intervjuer med 24 barn om deres erfaringer med hjelpetjenester som Pedagogisk Psykologisk tjeneste, Barneverntjenesten og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Undersøkelsen omfattet intervjuer med foresatte til 60 barn. Disse foresatte samtykket 1 Arbeidet bygger på to ulike datakilder, en kohort og en klientundersøkelse. Kohortundersøkelsen omfattet spørreskjemaer til barn som gikk i fjerde (n = 410) eller sjuende klasse (n = 438) og deres foreldre og lærere om risikoforhold og kompetanse i barnas liv. Klientundersøkelsen besto av semi-strukturerte intervjuer med foreldre (60) og barn (24) som hadde vært i kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Barneverntjenesten eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Nærmere redegjørelse for design og metode finnes i kapittel 2 i rapporten: Barn og foreldre som sosiale aktører i møte med hjelpetjenester. NOVA rapport 14/ no

6 mona sandbæk til intervju på vegne av 26 barn. To av barna ville ikke delta, og utvalget besto dermed av 24 barn. Denne frafallsprosessen er drøftet nærmere i en egen artikkel (Sandbæk 1999 a). I utvalget var det 20 gutter og fire jenter, i alderen fra 11 til 14 år, med gjennomsnittsalder 12,5. Barna hadde primært hatt kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (10) Barneverntjenesten (9) og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (5) i 1992, men 50 av barna hadde brukt mer enn en av disse tjenestene, og flere hadde også vært i kontakt med andre helse- eller sosiale tjenester. Barnas problemer var heterogene og strakk seg fra det som ble kalt MBD Minimal Brain Dysfunction til familiære problemer og konflikter. Hovedvekten lå imidlertid på faglige eller sosiale problemer knyttet til skolen. De 24 barna levde i ulike familie konstellasjoner. 10 barn bodde sammen med begge foreldrene sine (41,7 prosent), seks (25 prosent) bodde alene med moren sin, tre med sin far (12,5 prosent), fire (16,7 prosent) med fosterforeldre og et barn (4,2 prosent) bodde i en institusjon. Sammenliknet med de 60 barna som dannet grunnlaget for foreldreintervjuene, var det blant disse 24 barna noen flere gutter enn jenter, PPT var noe underrepresentert, færre bodde med begge foreldrene, og en større andel bodde i fosterhjem eller institusjon. Intervjuene omfattet barnas dagligliv, livshendelser og deres erfaringer med hjelpetjenestene. Spørsmål om hverdagserfaringer ble ivaretatt gjennom en norsk oversettelse av John og Quinton s Child and Adolescent Functioning and Environment Schedule (1991). Spørsmål om livshendelser var basert på en oversatt versjon av Goodyer s The Children s Life Events Check List (1990) som inneholdt både negative og positive livshendelser. Spørsmål om kontakten med hjelpetjenestene ble utformet av forskerne i prosjektet. Alle intervjuene ble utført i familienes hjem, bortsett fra to. Et fant sted på skolen og et på den institusjonen hvor barnet bodde. Fokus for analysene var de fenomenene som kom fram i intervjuene, mer enn det antall barn som erfarte dem. Der det var mulig ble erfaringene deres kvantifisert i form av enkle tabeller (Sandbæk 1999b), mens de åpne spørsmålene ble analysert i tråd med grounded teoris kvalitative koding som innebærer at kategoriene utvikles med utgangspunkt i dataene (Glaser og Strauss 1967, Charmaz 1995). Jeg vil framheve tre forhold fra de kvalitative analysene; betydningen av barnas egen dagsorden, om barna vet hva som foregår og i hvilken grad deres egen kunnskap etterspørres. Betydningen av barnas egen dagsorden. Det framsto som et viktig anliggende for barna at hjelpetiltakene var tilpasset hverdagen. De var opptatt av tidspunktet for avtalene og måten kontakten ble tilrettelagt på. Dersom kontakten foregikk i skoletiden, opplevde mange at de skilte seg ut på en ubehagelig måte ved stadig å måtte forlate undervisningen. Hvis møtene fant sted på ettermiddagen, kolliderte de ofte med andre fritidsaktiviteter eller samvær med venner. Valg av tidspunkt var derfor et vanskelig spørsmål. For noen førte det faktisk til at.no 102

7 barn i hjelpeapparatet kompetente og sårbare aktører de aktivt prøvde å avvikle kontakten. En av guttene som bodde alene med faren sin, fikk besøk av en hjemkonsulent etter skolen flere dager i uka for å skape struktur i tilværelsen hans. Han klaget over at han måtte hjem til henne, når de andre guttene dro ut for å spille fotball. Hun var grei nok, men likevel hadde han fått presset igjennom at ordningen skulle opphøre, og han gledet seg til å dra ut med de andre etter skolen! Barnas ønsker om ikke å skille seg ut på skolen, kan ses som et uttrykk for at de vil skjule hjelpebehovene sine og dermed som et forsøk på passing i Goffmans (1975 [1963]) terminologi. Goffman hevdet at det å bli oppfattet som normal, har så store fordeler at de fleste som har et trekk eller befinner seg i en situasjon som kan oppfattes som stigmatiserende, før eller siden vil forsøke å holde dette skjult. Passing er med andre ord Goffmans betegnelse på å ville skjule noe som omgivelsene oppfatter som et avvik. Det kan ha vært elementer av å ville skjule problemene sine hos disse barna, men min tolkning er at et vel så viktig anliggende var å hindre at de voksenpålagte tiltakene gikk ut over deres egen «dagsorden», som sjelden så ut til å bli etterspurt. Barnas dagsorden kom til uttrykk gjennom svarene deres på spørsmål om hverdagen og om fritidsaktiviteter og hobbyer som betydde noe for dem. Denne dagsordenen besto av deres egne interesser og prioriteringer, og tydeliggjorde barna som aktører i sine egne hverdagsliv. De ønsket at hjelpetiltakene skulle gli inn i dagliglivet uten å hindre aktivitetene de selv ønsket å bruke tid på, og uten å skille dem ut på en negativ måte fra andre barn. Barnas dagsorden kan neppe styre alle avtaler med hjelpeapparatet, men den kan inngå som en del av forhandlingsgrunnlaget om tilretteleggingen av tiltak. Hjelpetjenestene bør også kjenne til denne dagsordenen, fordi den nettopp tydeliggjør barna som aktører i egne hverdagsliv. Den inneholder videre viktig informasjon om barnas interesser og ønsker som kan inngå i utformingen av hjelpetiltakene. Hjelpetjenestene kan ikke alltid hindre at tiltak synes og kanskje ikke en gang alltid hindre at de virker stigmatiserende. Barna kan imidlertid forberedes på å møte ulike reaksjoner, og voksne kan lytte til barnas egne tanker om hvordan kontakten best kan legges til rette. Vet barna hva som foregår? På samme måte som flere andre undersøkelser, viste disse intervjuene at i underkant av halvparten av barna hadde liten eller ingen informasjon om kontakten med hjelpetjenestene. Mangelen på informasjon kom blant annet til uttrykk gjennom barnas uklare forestillinger om hvorfor kontakten var kommet i stand og hva den dreide seg om. Når vi stilte spørsmålet om kontakten hadde hjulpet, svarte mange uforstående: For hva da? De visste rett og slett ikke hva som var hensikten. En forklaring kunne være at de ikke ville snakke med intervjuerne om det, men det er grunn til å tro at mange av dem faktisk ikke var informert. Denne konklusjonen ble forsterket av at foreldrene i intervjuene ga uttrykk for at de syntes det det var vanskelig å vite hva de skulle si. Det var ikke slik at de ikke hadde tenkt over dette med informasjon. Tvert i 103.no

8 mona sandbæk mot hadde mange foreldre grublet mye over dette spørsmålet, men var usikre på hva de skulle formidle. De var redde for at dersom de var tydelige ble barnas eller familiens problemer større i barnas øyne. De var også engstelige for at dersom de selv var åpne, ville barna også være det og fortelle om problemene til venner og bekjente, og dermed lettere sette seg i en situasjon hvor de ble ertet. Foreldrenes framstilling av dilemmaene var nesten overraskende lik Goffmans (1975[1963]) drøfting av hvorfor foreldre kan ønske å skjule barns stigma. If the child is informed about himself at school age, it is felt he may not be strong enough pscyhologically to bear the news, and in addition may tactlessly disclose these facts about himself to those who need not know. On the other hand, if he is kept too long in the dark, then he will not be prepared for what is to happen to him and, moreover, may be informed about his condition by strangers who have no reason to take the time and care required to present the facts in a constructive, hopeful light. (Goffman 1975:113). Dilemmaene som Goffman presenterer, handler på den ene siden om hvorvidt barna tåler sannheten og om de er i stand til å vurdere hvem de eventuelt skal dele den med. På den andre siden uroen over at dersom foreldrene ikke forteller det selv, kan barna få informasjon på en uheldig måte fra andre kilder, kanskje i uventede situasjoner. Flere foreldre uttrykte ønske om å diskutere disse avveiningene med hjelpetjenestene, men de syntes ikke at hjelpetjenestene hadde hjulpet dem eller grepet fatt i dette temaet. Den manglende informasjonen til barna er neppe et uttrykk for likegyldighet fra foreldrenes eller hjelpetjenestenes side. Jeg tror snarere den gjenspeiler usikkerhet om hvordan de skal møte de dilemmaene som Goffmann har drøftet. Samtidig er det nødvendig å forholde seg til hva som skal sies. Mangel på informasjon om hva som kan forventes av en slik kontakt, kan forsterke frykten og frustrasjonen som det opprinnelige problemet skaper. Det kan også stilles spørsmål ved nytten av kontakter hvor barna ikke er klar over hva som foregår (Williamson og Butler 1995, Triseliotes m.fl. 1998). Etterspørres barnas egen kunnskap? Undersøkelsen viste videre at enda mindre vanlig enn å gi barna informasjon, var det å etterspørre barnas egen kunnskap og vurdering. Barna hadde dermed liten innflytelse over spørsmål som om de trengte hjelp, hva de eventuelt trengte hjelp med eller hvordan denne hjelpen skulle foregå. Det var kun unntaksvis at barna selv var aktive eller ga uttrykk for at de ønsket denne kontakten. Uansett om barna i denne undersøkelsen hadde fått informasjon eller ikke, dannet de seg forestillinger om den situasjonen de befant seg i og hva kontakten dreide seg om. Disse forestillingene kunne gå i helt ulike retninger. Et par barn forbandt for eksempel tilsynelatende ikke kontakten med hjel-.no 104

9 barn i hjelpeapparatet kompetente og sårbare aktører Illustrasjonsfoto peapparatet med problemer overhodet, men med hygge og positive erfaringer. En jente som også hadde hjemkonsulent, stilte seg helt uforstående til at det kunne ha noe med problemer å gjøre å finne en hyggelig dame der når hun kom hjem fra skolen, en som hadde ferdig mat og som hjalp henne med lekser! En gutt så det på samme måten. Å ha en støttekontakt som tok han med på kino eller McDonalds, var overhodet ikke forbundet med problemer, men bare med glede og gode erfaringer. Voksnes informasjon kan lett ødelegge gleden over tiltakene fordi informasjon ofte ses som synonym med problemer og elendighetsforestillinger. En av de jentene som var svært godt informert, opplevde dette til fulle. Hun hatet kontakten med hjelpetjenestene, sa hun, og beskrev saksbehandleren sin som en som halte fram ubehageligheter. Disse uttalelsene bør få voksne til å tenke kritisk over hvordan de informerer, og om informasjon behøver å være bare problemorientert. Et tredje eksempel på hvordan barn konstruerte forestillinger om hjelpetjenestene, var barn som spekulerte over hva (saks-)behandleren syntes det var viktigst å snakke om. En av guttene sa det slik: Vi snakket om stefaren min. Det var det hun ville snakke om! Det hadde gutten antakelig rett i. Det var mistanke om barnemishandling, og barnepsykiateren var absolutt interessert i stefaren. Hensikten med disse eksemplene på barns konstruksjoner, er å vise at uansett om voksne informerer eller ikke, så danner barna seg sine egne bilder som det er viktig for voksne hjelpere å kjenne til. Informasjon er med andre ord ikke bare et spørsmål om å sørge for å gi opplysninger, men også om å etterspørre barnas egen kunnskap og forestillinger. 105.no

10 mona sandbæk Samtidig har også spørsmål om å etterspørre barns kunnskap, sine dilemmaer. Barn som blir bedt om å fortelle hva de ønsker seg, kan bli ekstra skuffet når dette ikke blir tatt hensyn til, for eksempel når det gjelder hvor de vil bo, hos mor eller far, i institusjon eller fosterhjem. Dette kan gi barn en ytterligere følelse av maktesløshet. De har fortalt hva de vil, og så tas det ikke hensyn til! Hva skal da til for at de skal få innflytelse over egne liv? Voksne hjelpere som spør barn, bør tenke nøye over hva de vil bruke kunnskapen til, og så godt det lar seg gjøre klargjøre hva barna kan forvente seg. Et annet problem er at barn som betror seg til eller snakker med voksne, kan oppleve at før de vet ordet av det har deres betroelser ført til en rekke handlinger de selv ikke har noen innvirkning på. Flere forskere har pekt på at mangel på konfidensialitet og redselen for at voksne skal handle på deres vegne dersom de betror seg, hindrer mange barn i å snakke med voksne (Butler og Williamson 1994, Armstrong, Hill og Secker 2000). Informasjon må derfor ses som en ganske komplisert toveis prosess, en dialog, hvor barnet slippes til som aktører med sine refleksjoner, sin individualitet og sin kontekst. Begrensninger og muligheter ved å forstå barn som aktører Med sin understrekning av barn som handlende subjekter som konstruerer sin sosiale virkelighet og som tar initiativ til ulike handlinger, kan barndomssosiologiens aktørbegrep bidra til å sette søkelyset mer systematisk, både på barnas kunnskap og på hvordan de forholder seg til denne kunnskapen. Ethvert begrep rommer både muligheter og begrensninger. Når det gjelder aktørbegrepet vil jeg nevne faren ved å benytte et ensidig aktørbegrep. Jeg vil argumentere sterkt for å legge til grunn en aktørforståelse som ikke bare framstiller barn som selvstendige og uavhengige, men som tar hensyn til at barn også trenger avhengighet og omsorg. Det bør derfor vektlegges en aktørforståelse som både rommer selvstendighet og avhengighet, deltakelse og beskyttelse. En annen fare som først og fremst gjelder klientbarn som aktører i det praktiske sosiale arbeidet, kan være at voksne overlater ansvaret for valg av tiltak til dem selv (Clifton og Hodgons 1997) eller også at de blir tillagt ansvaret for å løse vanskelige konflikter. Parton, Thorpe og Wattam (1997) hevder at den økte villigheten til å lytte til barn, ikke først og fremst er uttrykk for et ønske om å finne fram til deres synspunkter, men for at de skal bidra til å løse konflikter og anklager om overgrep. De fant at barnas egne uttalelser var innhentet oftere i konfliktfylte saker. Parton og hans kollegaer har også stilt seg kritiske til om sosialarbeidere bør oppmuntre barn til å foreta valg som kan føre til brudd i familien. Når barn involveres i beslutningsprosesser må det tas forholdsregler mot å legge for stort ansvar for de endelige avgjørelsene på barnas skuldre, og mot å velge tilnærminger som unødvendig intensiverer konflikter med omsorgsgiverne. Som det påpekes i NOU 2000:12 Barnevernet i Norge, kan dette.no 106

11 barn i hjelpeapparatet kompetente og sårbare aktører gjøres gjennom å informere barna om at de har mulighet, men ikke plikt, til å uttale seg, og gjennom å sikre dem konfidensialitet. Intervjuene med disse 24 barna viste at de hadde synspunkter på og vurderinger av hjelpetjenestene og av hjelperne, men de hadde også sin egen dagsorden og prioriteringer for hverdagslivet for øvrig. Intervjuene viste videre at barn i liten grad slippes til som aktører i møtet med hjelpetjenestene, samtidig som samtalene med barna identifiserte noen muligheter til å gi dem større innflytelse. En innfallsvinkel er å rette større oppmerksomhet mot barnas hverdagsliv og den dagsorden de har for dette dagliglivet. En annen er å se på informasjon som en toveis prosess, hvor de voksne ikke bare bestreber seg på å informere barn, men også på å lytte etter barnas egne konstruksjoner og synspunkter både på problemene og tilretteleggingen av tiltak. Barnas synspunkter kan ikke alltid være avgjørende, men de kan inngå som del av et forhandlingsgrunnlag. Å utforske barnas dagsordenen er en oppgave både for praksis og forskning. For praksis kan slik kunnskap gjøre det lettere både å tilrettelegge kontakten og å finne innholdsmessig gode innfallsvinkler. Også for forskning kan denne dagsordenen være en viktig kilde til ny kunnskap. Når det gjelder barns kontakt med hjelpetjenestene, er det behov for videre utforskning av hva barn selv opplever som problematisk i livene sine, og hvordan de selv ønsker å få hjelp til å håndtere dem. En utforskning av det problematiske, bør imidlertid gå hånd i hånd med også å spørre hva de synes er bra, hva de får til og hva som fungerer. Nilsen (2002) har påpekt at barns kompetanse kan skjules og kontrolleres eller anerkjennes og uttrykkes. Utfordringen, både for praksis og forskning, er å legge til rette slik at barn kan framstå som aktører på en måte som anerkjenner deres kompetanse, men som også ivaretar og respekterer barns sårbarhet og behov for omsorg. 107.no

12 mona sandbæk Referanser Armstrong, Claire, Hill, Malcolm & Secker, Jenny (2000). Young People s Perceptions of Mental Health. Children & Society, 14 (1), Brannen, Julia & O Brien, Margareth (1995). Childhood and the sociological gaze: Paradigms and Paradoxes. Sociology, 29(4), Butler, Ian & Williamsom, Howard (1994). Children speak. Children, Trauma and Social Work. Cardiff: Longman. Charmaz, Kathy (1995). Grounded Theory, In Smith, Jonathan A, Harre,Rom & Langenhove, Luk Van (eds) Rethinking Methods in Psychology. London: Sage Publications Clifton, Jenny & Hodgson, David (1997). Rethinking practice through a children s rights perspective. In C. Cannan, & C. Warren (eds), Social action with children and families: a community development approach to child and family welfare (pp ). London: Routledge. Glaser, Barney G., & Strauss, Anselm L. (1967). The Discovery of Grounded Theory: Strategies for qualitative research. New York: Aldine de Gruyter. Goffman, Erving (1975). Stigma. København: Nordisk Forlag. Goodyer, Ian M. (1990). The Children s brief life events Interview. Cambridge: University of Cambridge. James, Allison, & Prout Alan. (1997 [1990]). Constructing and Reconstructing Childhood. Contemporary Issues in the Sociological Study of Childhood. London: The Falmer Press. John, K., & Quinton, D. (1991). Child and Adolescent functioning and enironment schedule. London: MRC Child Psychiatry Unit. Lansdown, G. (1995). Children s Rights to Participation: a critique. In Christopher Cloke, & Murray Davies (eds), Participation and Empowerment in Child Protection. (pp ). Chichester: John Wiley & Sons. Nilsen, Randi Dyblie. (2000). Metoder og begreper i barndomssosiologiske studier av sosialiseringsprosessen. En diskusjon med utgangspunkt i barnet som sosial aktør. BARN. Nytt Fra Forskning Om Barn i Norge, 18(1-2), NOU 2000:12. Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Parton, Nigel, Thorpe, David, & Wattam, Corinne (1997). Child Protection. Risk and the moral order. London: Macmillan Press. Qvortrup, Jens (1994). Childhood Matters: An Introduction. In Jens Qvortrup, Marjatta Bardy, Giovanni Sgritta, & Helmut Wintersberger (eds), Childhood Matters. Social Theory, Practice and Policies. (pp. 1-23). Aldershot: Avebury. Qvortrup, Jens, Bardy, Marjatta, Sgritta, Giovanni & Wintersberger, Helmut (1994). Childhood Matters. Social Theory, Practice and Policies. Aldershot: Avebury. Sandbæk, Mona (2002). Barn og foreldre som sosiale aktører i møte med hjelpetjenester. Oslo: Nova rapport 14/02. Sandbæk, Mona (1999a). Adult images of childhood and research on client children. International journal of social research methodology, 2, (3), Sandbæk, Mona (1999b). Children with Problems: Focusing on Everyday Life. Children & Society, 13(2), Triseliotis, John, Borland, Moira, Hill, Malcolm, & Lamberts, Lydia >(1998). Social work supervision of young people. Child and Family Social Work, 3, Williamson, Howard & Butler, Ian (1995). No one ever listens to us: interviewing children and young people. In Christopher Cloke, & Murray Davies (red), Participation and empowerment in child protection. (pp ). Chichester: John Wiley & Sons..no 108

13 Summaries barn i hjelpeapparatet kompetente og sårbare aktører Lapsiasiakkaat kompetentteina ja haavoittuvina toimijoina Lapsuuden sosiologian näkökulmat ovat edesauttaneet selkeyttämään tarkastelukulmaa, jossa lapset nähdään toimijoina. Artikkelin alussa avaan lapsuuden sosiologian toimija-käsitettä sekä tarkastelen tämän käsitteen vahvuuksia ja heikkouksia. Tutkimuksessa on haastateltu 24 lasta, jotka ovat olleet yhteydessä pedagogis-psykologisiin neuvontapalveluihin, lastensuojeluviranomaisiin tai lasten ja nuorten psykiatriseen poliklinikkaan. Tähän aineistoon pohjautuen tarkastelen, missä määrin lapsi on toimijan asemassa tavatessaan ammattiauttajia. Yksi tarkastelukulma, joka selkeyttää lapsen toimijuutta käytännön sosiaalityössä, on antaa riittävästi huomiota sitä päiväjärjestystä kohtaan, joka lapsella itsellään on arkielämälleen. Toinen tapa on nähdä informaatio kaksisuuntaisena prosessina, jossa aikuiset paitsi pyrkivät informoimaan lasta, myös pyrkivät kuuntelemaan lasten omia konstruktioita ja näkemyksiä. Lopuksi argumentoin sellaisen toimija-käsityksen puolesta, jossa on riippuvaisuuden, huolenpidon, osanoton ja suojelun elementtejä. Börn í hlutverki skjólstæðings, sem hæfir og viðkvæmir gerendur. Miklar breytingar hafa átt sér stað hvað varðar sjónarmið varðandi börn innan félgsfræðinnar, sjónarmið gagnvart börnum sem gerendur. Í inngangi greinarinnar gerir M.S. grein fyrir hugtaki barnafélgsfræðinnar og ræðir hún kosti þess og galla. Í greininni fjallar hún um viðtalsrannsókn á 24 börnum sem hafa verið í tengslum við félagsþjónustu, barnavernd, skólasálfræðiráðgjöf eða göngudeildarþjónustu barnageðdeildar. Viðtölin sýna fram á að hvaða marki börn eru meðhöndluð sem gerendur hjá áðurnefndum stofnunum. Niðurstöður viðtalanna gefa einnig innsýn í það hvernig auka má áhrif barna sem gerendur þegar þau njóta aðstoðar. Til þess að gera barnið sýnilegra sem geranda í félagslegri ráðgjöf er í fyrsta lagi mikilvægt að veita athygli daglegum verkefnum barnsins sjálfs. Í öðru lagi að líta á upplýsingar sem tvíleiða ferli, þar sem fullorðnir upplýsa barnið og einnig jafnframt hlusti eftir hugsun og sjónarmiðum barnsins. Í lok greinarinnar ræðir Mona ákveðinn skilning á gerendanum sem snertir annars vegar það að vera háður og umönnun og hins vegar þátttöku og verndun. 109.no

14 Kerstin Söderholm Carpelan och Anne Hermodsson ADAD och utvecklingen av ett dokumentationssystem för ungdomar CARPELAN HERMODSSON KERSTIN SÖDERHOLM CARPELAN socionom, fil dr i socialt arbete. kerstin.soderholm-carpelan@stat-inst.se ANNE HERMODSSON socionom, fil dr i socialt arbete. anne.hermodsson@stat-inst.se Under senare år har kraven på en kunskapsbaserad vård och behandling inom socialtjänstens område ökat. Systematisk klientdokumentation är en väg att nå dit. Men hur gör man? Den här artikeln berättar om utvecklingen av ett system för klientdokumentation och utvärdering av ungdomsvård. ADAD-intervjun (Adolescent Drug Abuse Diagnosis), är basen i detta system som har utvecklats på Statens institutionsstyrelse, SiS, ansvarig för ett 30-tal behandlingshem för ungdomar. NORDISK SOSIALT ARBEID NR VOL 24 SIDE Universitetsforlaget se 110

15 adad och utvecklingen av ett dokumentationssystem för ungdomar Inledning Statsmakterna har allt tydligare markerat att socialtjänstens insatser och åtgärder i större omfattning måste grundas på forskning och beprövad erfarenhet samt att behandlingsinsatser måste utvärderas så att vi kan uttala oss om vilka effekter de har för klienterna. Tillkomsten av CUS, Centrum för utvärdering av socialt arbete 1993, var ett viktigt steg mot en kunskapsbaserad socialtjänst (Tengvald 1995, 1997). Ett annat exempel på statsmakternas strävan efter kunskapsbaserade insatser är projektet Nationellt stöd för kunskapsutveckling inom socialtjänsten, ett regeringsuppdrag till Socialstyrelsen under perioden (Socialstyrelsen 2003). När Statens institutionsstyrelse SiS bildades 1994 betonades starkt att forskning, utveckling och utvärdering skulle vara centrala delar i myndighetens arbete. Vid Riksdagens revisorers granskning av SiS underströks detta återigen. Det efterlyses en starkare styrning av verksamheten till förmån för evidensbaserade behandlingsmetoder och en mer omfattande uppföljning och utvärdering av behandlingsresultat (Riksdagens revisorers rapport 2002/03:1). Systematisk klientdokumentation och uppföljning är ett viktigt medel för att utveckla en mer kunskapsbaserad vård. Ett större sådant projekt har genomförts inom SiS ungdomsvård. 1 Syftet med den här artikeln är att beskriva utvecklingen av systemet, implementeringsprocessen och att diskutera erfarenheter från snart tio års projektarbete. Frågor som vilka överväganden gjordes, val av instrument, precisering av mål på olika nivåer, organisation och implementering kommer att belysas. Bakgrund Statens institutionsstyrelse, SiS, övertog 1994 ansvaret för de särskilda ungdomshemmen 2 och LVM-hemmen 3. Idag ansvarar SiS för mellan trettio och fyrtio särskilda ungdomshem med drygt 700 platser. Huvudparten av platserna avser långsiktig behandling medan ca en tredjedel avser akuta placeringar och utredningsplaceringar. Merparten av platserna är låsbara och majoriteten av ungdomarna placerade med tvång. Ungefär 1000 ungdomar skrivs in varje år. När SiS bildades avsattes särskilda medel (30 miljoner) för forskning, utveckling och utbildning med syfte att höja kvalitén på vård och behandling. En FoU-enhet med tre forskartjänster inrättades. Bland de centrala uppgifterna ingick att initiera och stödja behandlingsforskning avseende SiS klienter, att stödja utvecklings- och utbildningsprojekt på SiS institutioner samt att initiera klientdokumentationssystem som kunde tillgodose behov och mål på olika nivåer i verksamheten. Det mål som framförallt framhävdes vid SiS start var resultatuppföljning och utvärdering, närmare bestämt hur klienterna utvecklades och om behandlingen visade resultat. Men mål formulerades också på individuell klientnivå. En systematisk dokumentation av varje klient skulle ge bättre underlag för behandlingsplanering och möj- 111.se

16 kerstin söderholm carpelan och anne hermodsson ligheter till dialog med klienten om problem och behov. För den enskilda institutionen handlade det om att få underlag för verksamhetsplanering och utveckling samt erhålla kunskap om och kunna följa upp sina klienter efter avslutad behandling. Målen för SiS som nationell myndighet var att erhålla nationell statistik över klientutveckling samt uppföljningsresultat för klienterna efter avslutad behandling. Ytterligare ett mål var att ge underlag till forskning. Viktiga förutsättningar för valet av instrument var 1) att dokumentationssystemet måste genomföras med befintliga personalresurser, vilket även innefattade personal utan högskoleutbildning 2) att den information som erhölls gav en bred belysning av ungdomarnas livssituation, problem och behov 3) att informationen hämtades direkt från ungdomarna och 4) att instrumentet var utprovat och testat. Den första punkten pekade på vikten av att behandlingspersonalen skull anse dokumentationen som meningsfull och nyttig och inte som en extra arbetsbörda. Som stöd för punkt två fanns omfattande forskning som hade visat att ungdomar som blir föremål för institutionsvård har problem inom flera olika områden som t ex skola, familj, brottslighet och missbruk (Sarnecki 1996). För att behandling ska ge resultat måste insatser riktas mot flera problemområden (Andreassen 2003, Armelius et al 1996, Lardén 2002). Om instrumentet gav bred och relevant information om ungdomarna skulle det också upplevas som mer relevant av personalen. Det tredje kravet sammanhängde med att det i Sverige länge förts en diskussion om att man i alldeles för liten utsträckning tog hänsyn till barns och ungdomars talan och delaktighet när det gällde utredningar och insatser. FN:s konvention om barns rättigheter underströk ytterligare detta behov. Det fjärde kravet var självklart i och med att instrumentet skulle kunna användas för utvärdering och forskning. ADAD (Adolescent Drug Abuse Diagnosis) Det instrument SiS valde och som väl uppfyllde kraven var ADAD (Adolescent Drug Abuse Diagnosis), som utvecklats i Philadelphia av Friedman och Utada (Friedman & Utada 1989). Precis som ASI (Andreasson et al 1996) kan ADAD användas både som utrednings/ bedömningsinstrument 4 i enskilda klientärenden och som ett utvärderingsinstrument när en uppföljningsintervju genomförs ett år efter avslutad behandling. ADAD innefattar nio olika områden: fysisk hälsa, skolgång, arbete/sysselsättning, fritid och kamrater, familjeförhållanden, psykisk hälsa, kriminalitet, alkohol och narkotika. Det ger därmed en bred belysning av den unges problem och behov med utgångspunkt i befintlig forskning. Förutom de direkta frågorna om den unges situation gör både den unge och intervjuaren en bedömning av problemens svårighetsgrad och behandlingsbehovet inom varje område. Såsom i ASI-intervjun erhålls därmed tre olika skattningsmått för varje område; klientens skattning av sitt problem och klientens skattning av sitt behandlingsbehov samt intervjuarens skattning av den unges behandlingsbehov..se 112

17 adad och utvecklingen av ett dokumentationssystem för ungdomar Illustrasjonsfoto: A.Schiøll ADAD-intervjun är strukturerad och omfattar ca 150 frågor med många underfrågor. Den tar mellan 60 och 120 minuter att genomföra. För uppföljningsintervjuer används ett urval av frågorna som avser den unges aktuella situation. En utbildning av intervjuare rekommenderas och är enligt vår bedömning helt nödvändig. Den instrumenttestning som gjorts visade på god reliabilitet och tillfredsställande validitet (Friedman & Utada 1989). Reliabiliteten har även undersökts för en fransk översättning som testats i Schweiz (Bolognini et al 2001) och för den svenska versionen (Börjesson & Armelius, prel manus) och funnits vara god. ADAD rekommenderas som ett instrument för bedömning och utvärdering av amerikanska departementet för health and human services (1993, 1999). Friedman har genomfört ett antal forskningsprojekt med hjälp av ADAD-intervjun (Friedman et al 1993, Friedman et al 1994, Friedman et al 1998, Friedman et al 1999). Förutom den amerikanska versionen av ADAD, som används av SiS, har på senare år en förkortad version av ADAD, EuroADAD, tagits fram av dr Alfred S. Friedman, Arlene Terras och David Öberg i ett samarbetsprojekt mellan flera länder i Europa. I den versionen har en del områden väsentligt kortats ner och några enstaka frågor har lagts till. Vi kommer att följa utvecklingen av EuroADAD när vi gör våra regelmässiga revisioner så att jämförbarhet kan erhållas med europeiska data. 113.se

18 kerstin söderholm carpelan och anne hermodsson Den svenska versionen av ADAD Den amerikanska originalversionen av ADAD-intervjun översattes av SiS FoU i samråd med dr Alfred Friedman. Grundprincipen för översättningen var att följa den amerikanska versionen så noga som möjligt men att göra en anpassning till svenska förhållanden, där så krävdes. Framförallt i avsnitten om skola, arbete och brottslighet har justeringar genomförts. I andra avsnitt har frågor lagts till, exempelvis frågor som belyser flickors situation och problem. En inledande del har utökats med frågor om socioekonomisk situation, uppväxtförhållanden och tidigare vård och behandling. I såväl ASI som ADAD-intervjun är perioden de senaste trettio dagarna ett viktigt mått i intervjun. Eftersom ungdomar som är föremål för socialtjänstens insatser ofta vistas i olika vårdmiljöer har 30-dgrs måttet kompletterats med andra tidsperioder, t ex brott under det senaste året samt bruk av alkohol och narkotika under en typisk månad under året. Genomförda förändringar och anpassningar har diskuterats och genomförts i samråd med dr Alfred S. Friedman och också granskats av forskare i SiS vetenskapliga råd. Förutom intervjuer vid inskrivning och vid uppföljning som utgår från ADADintervjun har SiS utvecklat en kortare utskrivningsintervju. Den ger information om utskrivningssituation, utskrivningsorsaker och innehåller frågor till den unge om hur han/hon upplevt sin institutionsvistelse. För mer information om ADAD-intervjun se Manual ADAD-intervju (2000) samt Sandahl et al (1998). Utveckling och implementering av ADAD-systemet Att införa ett omfattande dokumentationssystem uppifrån i en organisation kräver en väl utarbetad strategi. Arbetet skulle genomföras av ordinarie behandlingspersonal och inte medge några extra resurser. Samarbetet med institutionerna sågs därför som centralt. Det första steget var att översätta och förankra ADAD-intervjun. Inledande diskussioner hölls med en referensgrupp där ungdomsinstitutioner som arbetat med systematisk dokumentation var representerade. Nästa steg var en pilotstudie med sju institutioner. Syftet var att prova såväl intervjun som organiseringen av arbetet med ADAD. Representanterna från pilotinstitutionerna ingick i en projektgrupp tillsammans med forskare från SiS FoU. Det nära samarbetet, med möten varannan månad, medförde att intervjun kunde testas under processen och språket i intervjun och manualen förbättras. Under utprovningen utfördes ett hundratal intervjuer och erfarenheterna var positiva (Söderholm Carpelan, Hermodsson & Öberg 1997, Söderholm Carpelan 1998). Ungdomarna deltog gärna och lät sig bli intervjuade med ADAD och få bedömdes ha förvrängt informationen. ADAD-intervjun bedömdes ge bra information om den.se 114

19 adad och utvecklingen av ett dokumentationssystem för ungdomar Illustrasjonsfoto: A.Schiøll unge och ett mer allsidigt underlag än ostrukturerade metoder. Den hade därmed ett värde både för utrednings- och behandlingsverksamheten vid ungdomshemmen. Särskilt påtalades värdet av att gå igenom alkohol- och droganvändning, en information som oftast saknas i sociala utredningar. Intervjun visade sig få större gehör bland personalen på behandlingsavdelningar än på utredningsavdelningar. De senare hade oftare färdiga modeller för utredning medan behandlingsavdelningar ofta saknade instrument för behandlingsplanering och såg ADAD som ett stöd i det arbetet. Viktigt var att ADAD-frågan placerades på hög nivå i organisationen och att institutionschefen var positiv och gav sitt stöd till arbetet med ADAD. När ADAD-intervjun skulle införas på alla särskilda ungdomshem 1 januari 1997 var erfarenheterna från provtiden ovärderliga och projektmedarbetarna från provinstitutionerna mycket viktiga. De deltog i utbildningar, fungerade som regionala stödpersoner och modeller för de nytillkomna. Att intervjun prövats i praktiken och fungerat var centralt. Redan under början av 1996 utsåg institutionscheferna utvärderingsansvariga i samråd med FoU. För att förbereda starten samlades de till utbildningskonferenser av SiS FoU. Efter introduktionen av inskrivningsintervjun utvecklades systemet stegvis och institutionerna var involverade i varje steg. Två årliga konferenser var navet i utvecklingen samt ett särskilt informationsblad, ADAD-INFO. Det kortare utskrivningsfor- 115.se

20 kerstin söderholm carpelan och anne hermodsson muläret introducerades 1 jan Samma år påbörjades arbetet med att utprova uppföljningsintervjun och år 2000 introducerades uppföljning för alla institutioner som bedrev behandling. De första åren matades inskrivningsintervjuer in på disketter med hjälp av ett provisoriskt inmatningsprogram. I takt med att systemet växte ökade behovet av att utveckla en central databas och datorstöd i form av användarvänliga inmatningsprogram till de olika formulären. Detta har möjliggjort uttag ur systemet på individnivå i form av textsammanfattningar som kan erhållas automatiskt efter det att intervjun matats in samt skattningsmåtten som diagram. Arbetet med datorstöd påbörjades år I det sammanhanget genomfördes en fördjupad utredning av etiska och juridiska frågeställningar som berörde klientdokumentationen och databasen. Ett ytterligare steg i utvecklingen togs 2003 då en statistikmodul introducerades som innebär att institutionerna kan göra statistik på sina egna klienter. De olika stegen i systemets utveckling 1995 Förarbete, översättning av intervjuformulär. Pilotstudie på sju institutioner, översättning manual påbörjas Utvärderingsansvariga utses, första konferenserna hålls och utbildning påbörjas Införande av ADAD på 33 särskilda ungdomshem. Manual, anvisningar och utbildningsmaterial färdigställs. ADAD-info börjar ges ut Utskrivningsintervju införs. Utveckling av datorstöd påbörjas. Pilotstudie uppföljnings ADAD Uppföljning av behandlingsärenden introduceras i större skala. Revidering av formulär, manual och anvisningar. Datorstöd inskrivning klart. ADAD-rapport publiceras, ungdomar inskrivna år Datorstöd utskrivning och uppföljning klart Statistikmodul implementeras på institutionerna. Utbildningsmaterial revideras. Som framgår har även anvisningar, manual och utbildningsmaterial tagits fram. De har även genomgått smärre revideringar som framförallt handlat om att förtydliga och öka användarvänligheten utifrån erfarenheterna som kom fram under implementeringsprocessen..se 116

Elevundersøkelen ( >)

Elevundersøkelen ( >) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Stokkan ungdomsskole-8. trinn Høst 2013 150 149 99,33 14.01.2014 Stokkan ungdomsskole-9. trinn Høst 2013 143 142 99,30 14.01.2014

Læs mere

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen TPLAN FORBEDRINGER I VERSJON 28.3 2007-2008...2 DET NYE DOKUMENTINTERFACE...4

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen TPLAN FORBEDRINGER I VERSJON 28.3 2007-2008...2 DET NYE DOKUMENTINTERFACE...4 Indholdsfortegnelse 1 af 13 TPLAN FORBEDRINGER I VERSJON 28.3 2007-2008...2 DET NYE DOKUMENTINTERFACE...4 TPLAN OG FILER...5 SKOLEKODEN SOM EFTERNAVN... 5 HVAD SKER DER OMME BAG VED... 6 FILER - NYT DOKUMENT...

Læs mere

Foreldreundersøkelsen (2011-2013)

Foreldreundersøkelsen (2011-2013) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Stokkan ungdomsskole-8. trinn Høst 2013 X 93 X 03.01.2014 Stokkan ungdomsskole-9. trinn Høst 2013 X 83 X 03.01.2014 Stokkan ungdomsskole-10.

Læs mere

Nordisk som mål blålys eller nordlys?

Nordisk som mål blålys eller nordlys? S I S TE U T K AL L E L SE TI L DE T N O R DI S KE S P R Å KFE LLE SSKAP E T? Nordisk som mål blålys eller nordlys? Foto: Merete Stensby Hovedbudskabet i denne artikel er at undervisningen i talesprog

Læs mere

LP-MODELLEN LÆRINGSMILJØ OG PÆDAGOGISK ANALYSE

LP-MODELLEN LÆRINGSMILJØ OG PÆDAGOGISK ANALYSE LÆRINGSMILJØ OG PÆDAGOGISK ANALYSE LP-MODELLEN Pædagogiske forelæsninger torsdag d. 3. september 2009 kl 13-16 og 18-21, Roskilde-Hallerne, Møllehusvej 15 3 Implementeringen af LP-modellen på alle skoler

Læs mere

Bibelleseplan IMI KIRKEN - 2015. Gunnar Warebergsgt. 15, 4021 Stavanger - www.imikirken.no

Bibelleseplan IMI KIRKEN - 2015. Gunnar Warebergsgt. 15, 4021 Stavanger - www.imikirken.no Bibelleseplan IMI KIRKEN - 2015 Gunnar Warebergsgt. 15, 4021 Stavanger - www.imikirken.no Godt nytt år! Når 2015 ligger åpent foran oss, er utgangspunktene våre forskjellige for å gå inn i året. Men behovet

Læs mere

Universitetet i Nordland,

Universitetet i Nordland, Universitetet i Nordland, 20.11.2017 https://www.facebook.com/riisekspeditionen /?fref=ts Vend dig mot den som sidder ved siden av dig og fortæl hinanden hvad dere tenker om denne filmsnut Sammenhengen

Læs mere

Filosofi med børn. Frie børnehaver, København d. 17. maj 2013. v/ Dorete Kallesøe (lektor og husfilosof) og Margrethe Berg (lektor)

Filosofi med børn. Frie børnehaver, København d. 17. maj 2013. v/ Dorete Kallesøe (lektor og husfilosof) og Margrethe Berg (lektor) Filosofi med børn Frie børnehaver, København d. 17. maj 2013 v/ Dorete Kallesøe (lektor og husfilosof) og Margrethe Berg (lektor) Dagsorden 1. Filosofisk samtale i praxis 2. Hvad er filosofi med børn?

Læs mere

Anne Trine Kjørholt (red.): Barn som samfunnsborgere til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget 2011

Anne Trine Kjørholt (red.): Barn som samfunnsborgere til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget 2011 BOKOMTALE 131 Anne Trine Kjørholt (red.): Barn som samfunnsborgere til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget 2011 Anmeldt af Charlotte Palludan Her er begået en bog, der på flotteste vis henvender

Læs mere

Land 1. Aktuellt läge 2. Kort historik 3. Statistik över åldersgrupper 4. Tillgänglighet 1

Land 1. Aktuellt läge 2. Kort historik 3. Statistik över åldersgrupper 4. Tillgänglighet 1 Land 1. Aktuellt läge 2. Kort historik 3. Statistik över åldersgrupper 4. Tillgänglighet 1 Danmark Finland Begrebet fritidsinstitution benyttes her som fælles betegnelse for fritidshjem og skolefritidsordninger

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens Torstedskolen-6a-3. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Horsens Torstedskolen-6a-3. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget Torstedskolen-6a-3 Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Torstedskolen

Læs mere

Vertsfamilie HÅNDBOK

Vertsfamilie HÅNDBOK Vertsfamilie HÅNDBOK 3 4 6 8 11 22 25 25 35 44 46 50 52 53 56 58 63 65 69 74 76 SVANEMERKET 3 Vår formålsparagraf Våre verdier Å være vertsfamilie er en spennende opplevelse. Om du har andre kulturer og

Læs mere

Typisk: Kan det være både nøkkelord og navn, så skal det ansees som nøkkelord

Typisk: Kan det være både nøkkelord og navn, så skal det ansees som nøkkelord Scanning-I Kap. 2 Hovedmål Gå ut fra en beskrivelse av de enkelte leksemer (tokens), og hvordan de skal deles opp i klasser Lage et program (funksjon, prosedyre, metode) som leverer ett og ett token, med

Læs mere

vägledning / vejledning / veiledning Rutmönstrad merinoull Merino-uld i tern/rutemønstret merinoull

vägledning / vejledning / veiledning Rutmönstrad merinoull Merino-uld i tern/rutemønstret merinoull vägledning / vejledning / veiledning 600313 Rutmönstrad merinoull Merino-uld i tern/rutemønstret merinoull Du behöver Konstsiden (fodertyg) Merinoull Gammal handduk Resårband Dänkflaska Torktumlare Börja

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens 2012

FIRST LEGO League. Horsens 2012 FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget Extremeteam Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Hattingskolen Type

Læs mere

FIRST LEGO League. Sorø Rasmus Fabricius Eriksen. Gutt 13 år 0 Rasmus Magnussen Gutt 13 år 3

FIRST LEGO League. Sorø Rasmus Fabricius Eriksen. Gutt 13 år 0 Rasmus Magnussen Gutt 13 år 3 FIRST LEGO League Sorø 2012 Presentasjon av laget Frede 3 Vi kommer fra Sorø Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 3 jenter og 4 gutter. Vi representerer Frederiksberg Sole Type lag:

Læs mere

Sannhet, rettferdighet og forsoning. Trygve Wyller, Det teologiske fakultet, UiO,

Sannhet, rettferdighet og forsoning. Trygve Wyller, Det teologiske fakultet, UiO, Sannhet, rettferdighet og forsoning Trygve Wyller, Det teologiske fakultet, UiO, 17.3.18. Pietermaritzburg, Sør-Afrika 2016 If the subaltern could speak, that is speak in a way that mattered to us then

Læs mere

FIRST LEGO League. Gentofte 2012. Josefine Kogstad Ingeman-Petersen

FIRST LEGO League. Gentofte 2012. Josefine Kogstad Ingeman-Petersen FIRST LEGO League Gentofte 2012 Presentasjon av laget Team Rolator Vi kommer fra Søborg Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 4 jenter og 6 gutter. Vi representerer Gladsaxe skole Type

Læs mere

FIRST LEGO League. Göteborg 2012

FIRST LEGO League. Göteborg 2012 FIRST LEGO League Göteborg 2012 Presentasjon av laget WIZ Vi kommer fra HISINGS BACKA Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer Skälltorpsskolan Type

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens 2012

FIRST LEGO League. Horsens 2012 FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget Team Grande Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Torstedskolen Type

Læs mere

INTERNATIONALISER DIN UDDANNELSE I DANMARK ELLER I SVERIGE BYGG DIN EGEN BRO TILL DEN GLOBALA ARBETSMARKNADEN

INTERNATIONALISER DIN UDDANNELSE I DANMARK ELLER I SVERIGE BYGG DIN EGEN BRO TILL DEN GLOBALA ARBETSMARKNADEN INTERNATIONALISER DIN UDDANNELSE I DANMARK ELLER I SVERIGE BYGG DIN EGEN BRO TILL DEN GLOBALA ARBETSMARKNADEN Roskilde Universitet Varför är det en bra idé? Om du åker på utbyte till Malmö University kan

Læs mere

Nye, nordiske måltider til børn i Norden NNM framework 2011

Nye, nordiske måltider til børn i Norden NNM framework 2011 2010-11-19 Forslag till styregruppen for Ny Nordisk Mad Nye, nordiske måltider til børn i Norden NNM framework 2011 Udvikling og kommunikation af grundlaget for en ny nordisk måltidsplatform for børn,

Læs mere

WC 2015. a Nordic cooperation. in Herning Denmark. www.vm2015.com. 2013-11-01 Timo Rajasaari

WC 2015. a Nordic cooperation. in Herning Denmark. www.vm2015.com. 2013-11-01 Timo Rajasaari WC 2015 in Herning Denmark 2013-11-01 Timo Rajasaari a Nordic cooperation www.vm2015.com NIF Nordisk Islandshestforbund Even Hedland, Chairman, Norge Haraldur Þórarinsson, Island Magnus Tiderman, Finland

Læs mere

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev Billederne i den pædagogiske vejledning er fra tv-udsendelserne Verdens beste SFO Norsk humoristisk børne-tv-serie om livet i en SFO. Serie i 7 dele, hver episode varer 21 min. Episoderne er: 1. Ingen

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 1. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 1. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget 8 innovation hold 1 Vi kommer fra Odense C Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Sct. Hans Skole

Læs mere

Møde med nordmanden. Af Pål Rikter. Rikter Consulting. Find vejen til det norske bygge- og anlægsmarked

Møde med nordmanden. Af Pål Rikter. Rikter Consulting. Find vejen til det norske bygge- og anlægsmarked Møde med nordmanden Af Pål Rikter Find vejen til det norske bygge- og anlægsmarked Seminar hos Væksthus Sjælland, 23. januar, 2014 På programmet Hvem er jeg? Basale huskeregler Typografier Mødekulturen

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn 2012. Carl Rau Gutt 10 år 0 kirstine pedersen Jente 11 år 0 esther poulsen Jente 11 år 0 Lise Jørgensen Jente 11 år 0

FIRST LEGO League. Fyn 2012. Carl Rau Gutt 10 år 0 kirstine pedersen Jente 11 år 0 esther poulsen Jente 11 år 0 Lise Jørgensen Jente 11 år 0 FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget Biz 2 Vi kommer fra Aarup Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 6 gutter. Vi representerer Aarupskolen Type lag: Skolelag

Læs mere

Bilag. Resume. Side 1 af 12

Bilag. Resume. Side 1 af 12 Bilag Resume I denne opgave, lægges der fokus på unge og ensomhed gennem sociale medier. Vi har i denne opgave valgt at benytte Facebook som det sociale medie vi ligger fokus på, da det er det største

Læs mere

Sprog på Forkant. Vingstedkursus, FTHF. Torsdag d. 19. september 2019

Sprog på Forkant. Vingstedkursus, FTHF. Torsdag d. 19. september 2019 Sprog på Forkant Vingstedkursus, FTHF Torsdag d. 19. september 2019 Præsentation Videnscenter/PPR Holstebro 4 Talehørekonsulenter - Bodil Jørgensen - Helle Pasma - Bettina Vejsgaard - Elsebeth Bille Kragelund

Læs mere

Politisk forståelse mellem parterne bag Greater Copenhagen & Skåne Committee

Politisk forståelse mellem parterne bag Greater Copenhagen & Skåne Committee Politisk forståelse mellem parterne bag Greater Copenhagen & Skåne Committee The Greater Copenhagen & Skåne Committee er en politisk komité for kommunale og regionale myndigheder i Skåne, Hovedstaden og

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 2. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 2. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget 8 innovation hold 2 Vi kommer fra Odense C Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 2 jenter og 2 gutter. Vi representerer Sct. Hans Skole

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning 2012. Anders Daniel Gutt 12 år 0 Johannes Bødtker Gutt 12 år 0 Christian Moesgaard Andersen. Julie mandrup ginderskov

FIRST LEGO League. Herning 2012. Anders Daniel Gutt 12 år 0 Johannes Bødtker Gutt 12 år 0 Christian Moesgaard Andersen. Julie mandrup ginderskov FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget Team Hardcore!!! Hammerum skole. Vi kommer fra Herning Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 3 jenter og 5 gutter. Vi representerer

Læs mere

FIRST LEGO League. Sorø 2012

FIRST LEGO League. Sorø 2012 FIRST LEGO League Sorø 2012 Presentasjon av laget Team All Stars! Vi kommer fra Dianalund Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 5 jenter og 4 gutter. Vi representerer Holbergskolen Type

Læs mere

FIRST LEGO League. Århus 2012

FIRST LEGO League. Århus 2012 FIRST LEGO League Århus 2012 Presentasjon av laget old people wanna rock all the way Vi kommer fra Lystrup Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 6 gutter. Vi representerer

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens 2012

FIRST LEGO League. Horsens 2012 FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget Team Grande Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Torstedskolen Type

Læs mere

Øjnene, der ser. - sanseintegration eller ADHD. Professionshøjskolen UCC, Psykomotorikuddannelsen

Øjnene, der ser. - sanseintegration eller ADHD. Professionshøjskolen UCC, Psykomotorikuddannelsen Øjnene, der ser - sanseintegration eller ADHD Professionshøjskolen UCC, Psykomotorikuddannelsen Professionsbachelorprojekt i afspændingspædagogik og psykomotorik af: Anne Marie Thureby Horn Sfp o623 Vejleder:

Læs mere

FIRST LEGO League. Västerås 2012

FIRST LEGO League. Västerås 2012 FIRST LEGO League Västerås 2012 Presentasjon av laget Grandma s Cookies Vi kommer fra Västerås Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 11 jenter og 10 gutter. Vi representerer Internationella

Læs mere

7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK

7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK 7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK Som formalisert samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kundskapsdepartementet befinner (DKS) seg i skjæringspunktet mellom

Læs mere

Detaljerede programoversigt med oplægsholdere. Forstander Bente Andersen Stefanshjemmet. Handicap, mestring og hjælpemidler

Detaljerede programoversigt med oplægsholdere. Forstander Bente Andersen Stefanshjemmet. Handicap, mestring og hjælpemidler Detaljerede programoversigt med oplægsholdere Konsulent & koordinator Anne Skov Socialstyrelsen Forstander Bente Andersen Stefanshjemmet Ældre Udviklingshæmmede en kommunal kortlægning. Workshoppen og

Læs mere

Arbeidsrettsgruppens høstseminar november Samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Professor Vibeke Blaker Strand

Arbeidsrettsgruppens høstseminar november Samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Professor Vibeke Blaker Strand Arbeidsrettsgruppens høstseminar 2018 13. november 2018 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet Professor Vibeke Blaker Strand Storsamfunnet Hvor mye frihet har tros- og livssynssamfunn i deres egenskap av

Læs mere

TIDSSKRIFTET. Nr. 2 oktober 2007

TIDSSKRIFTET. Nr. 2 oktober 2007 Nr. 2 oktober 2007 Viden om Læsning nr. 2, oktober 2007 Redaktører: Birgit Jelert og Klara Korsgaard (ansv.) Layout: CVU Storkøbenhavn Foto: Anders Hviid Viden om Læsning udgives som elektronisktidsskrift

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens 2012

FIRST LEGO League. Horsens 2012 FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget Senior Power, en pensionist er vores gnist Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 2 jenter og 6 gutter. Vi representerer

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning 2012

FIRST LEGO League. Herning 2012 FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget Hammerum Skole Swagger Vi kommer fra Herning Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Hammerum

Læs mere

NO: Knebøy. SE: Knäböj. DK: Knæbøjning

NO: Knebøy. SE: Knäböj. DK: Knæbøjning 1 NO: Knebøy Trener: Forside lår og setemuskulatur Vekter Her er det store muskler som trenes så legg på godt med vekter. Det skal være sånn at du så vidt orker å gjennomføre de siste repetisjonene. Antagelig

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 2. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 2. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget 8 innovation hold 2 Vi kommer fra Odense C Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 2 jenter og 2 gutter. Vi representerer Sct. Hans Skole

Læs mere

FIRST LEGO League. Borlänge 2012

FIRST LEGO League. Borlänge 2012 FIRST LEGO League Borlänge 2012 Presentasjon av laget Sundbornsligan Vi kommer fra Sundborn Snittalderen på våre deltakere er 10 år Laget består av 5 jenter og 7 gutter. Vi representerer Sundbornsskolan

Læs mere

FIRST LEGO League. Västerås Superseniorerna. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Västerås Superseniorerna. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Västerås 2012 Presentasjon av laget Superseniorerna Vi kommer fra Hallstahammar Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Lindboskolan

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning 2012

FIRST LEGO League. Herning 2012 FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget Twix's Mean Machines Vi kommer fra Haderup Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 4 jenter og 2 gutter. Vi representerer Haderup Skole

Læs mere

Nordisk Allkunst Danmark 2015

Nordisk Allkunst Danmark 2015 Nordisk Allkunst Danmark 2015 K unst I dræt K ultur F E S T I V A L Fuglsøcentret 22-26 juni 2015 NYHEDSBREV NR. 3 Nordisk Allkunst Danmark 2015 Indhold: Velkommen fra projektgruppen (Sonny) side 3 Vennesmykker

Læs mere

FIRST LEGO League. Gentofte 2012. Josefine Kogstad Ingeman-Petersen

FIRST LEGO League. Gentofte 2012. Josefine Kogstad Ingeman-Petersen FIRST LEGO League Gentofte 2012 Presentasjon av laget Team Rolator Vi kommer fra Søborg Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 4 jenter og 6 gutter. Vi representerer Gladsaxe skole Type

Læs mere

1 2 3 1 2 3 1 NO: Brukertips GymMats TRENING Ved bruk av Abilica GymMats til trening anbefales det, av hygeniske årsaker, å benytte et håndkle som underlag oppå matten. Mattene kan også brukes i vann

Læs mere

Struktur og språk i personvernforordningen. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO

Struktur og språk i personvernforordningen. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO Struktur og språk i personvernforordningen Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO Forholdet mellom den generelle personvernforordningen (PVF) og annen

Læs mere

Emne: Pædagogens arbejde med udeliv i børnehaven

Emne: Pædagogens arbejde med udeliv i børnehaven Emne: Pædagogens arbejde med udeliv i børnehaven VIA University College, Pædagog uddannelsen JYDSK, Randers og Grenå Ekstern prøve i bachelor type 1 Forår semester 2011 Gruppe: 40 Studerende: Anja Peider

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn 2012. Marinus Roth Ljungberg Mathias Skøtt Christensen Nicholas Hedelund Andenmatten

FIRST LEGO League. Fyn 2012. Marinus Roth Ljungberg Mathias Skøtt Christensen Nicholas Hedelund Andenmatten FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget Assens10 Vi kommer fra Assens Snittalderen på våre deltakere er 16 år Laget består av 0 jenter og 12 gutter. Vi representerer Assens 10. klassecenter Type

Læs mere

Medrivende dialog som fransk fletning

Medrivende dialog som fransk fletning Medrivende dialog som fransk fletning Introduktion Mange erfarne lærere og deres elever sætter tilsyneladende stor pris på fælles gennemgang af stoffet i klassen I litteraturen møder man fremstillinger

Læs mere

E K S A M E N. Emnekode: NO-213 Emnenamn: Emnestudium i nordisk språk Nordiske språk og grannespråk. Dato: 10. desember 2014 Lengde: 09.00-16.

E K S A M E N. Emnekode: NO-213 Emnenamn: Emnestudium i nordisk språk Nordiske språk og grannespråk. Dato: 10. desember 2014 Lengde: 09.00-16. 1 FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK E K S A M E N Emnekode: NO-213 Emnenamn: Emnestudium i nordisk språk Nordiske språk og grannespråk Talet på sider inkl. framside: 6 Dato: 10. desember 2014 Lengde:

Læs mere

Korpsnytt. September, Oktober og November 2013. Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh.8.

Korpsnytt. September, Oktober og November 2013. Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh.8. Korpsnytt September, Oktober og November 2013 Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh.8.12 Korpslederen har ordet.. Tiden går fort. I mars 2012 kom vi

Læs mere

Helst skal man have en god barndom

Helst skal man have en god barndom Helst skal man have en god barndom 2. Nordiske Konference Om Sårbare Børn København, Hotel Park inn, den 28. og 29.maj 2015 1. nordiske konference om sårbare børn og unge blev afholdt i Oslo i maj 2009.

Læs mere

Korpsnytt. Velsignet jul og fredfylt nytt år! Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Nr okt des. 2011

Korpsnytt. Velsignet jul og fredfylt nytt år! Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Nr okt des. 2011 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 5. 5 01. okt. - 31. des. 2011 La de små barna komme til meg. Velsignet jul og fredfylt nytt år! 1 Korpsnytthilsen Hva skal vi så si til dette? Er Gud

Læs mere

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE 602053 SE Information om färgskolan Färgskolan är en introduktion till färgernas spännande värld. Den innehåller en kortfattad beskrivning av vad färg är, hur

Læs mere

Matematik og matematikbegreber på tværs af grænserne

Matematik og matematikbegreber på tværs af grænserne Matematik og matematikbegreber på tværs af grænserne 0. Titel på fag/emne Matematik 1. Titel på forløb: Mejeriprodukter emballage rumindhold brøk decimaltal og procent. 2. Forfatternavne: Bent Fuglsberg,

Læs mere

Mission, vision og samarbejdsgrundlag for samarbejdet mellem spejderne i Norden

Mission, vision og samarbejdsgrundlag for samarbejdet mellem spejderne i Norden Mission, vision og samarbejdsgrundlag for samarbejdet mellem spejderne i Norden Mission Det nordiske speiderfellesskap er til for å skape muligheter for samarbeide, erfaringsutveksling og forståelse for

Læs mere

Vision og retningslinier for samarbejdet mellem spejderne i Norden

Vision og retningslinier for samarbejdet mellem spejderne i Norden Vision og retningslinier for samarbejdet mellem spejderne i Norden Visjon og formål Det nordiske speiderfellesskap er til for å skape muligheter for samarbeide, erfaringsutveksling og forståelse for den

Læs mere

Kulturkalender. Januar, februar, mars og april 2014. Informasjon om tilrettelagte kulturtilbud psykisk helse

Kulturkalender. Januar, februar, mars og april 2014. Informasjon om tilrettelagte kulturtilbud psykisk helse Kulturkalender Januar, februar, mars og april 2014 Informasjon om tilrettelagte kulturtilbud psykisk helse JANUAR 2014 SPESIELLE BEGIVENHETER, SE EGNE ARK. DAG DATO HVA SKJER? Onsdag 01 1.nyttårsdag Torsdag

Læs mere

FIRST LEGO League. Sorø Rasmus Fabricius Eriksen. Gutt 13 år 0 Rasmus Magnussen Gutt 13 år 3

FIRST LEGO League. Sorø Rasmus Fabricius Eriksen. Gutt 13 år 0 Rasmus Magnussen Gutt 13 år 3 FIRST LEGO League Sorø 2012 Presentasjon av laget Frede 3 Vi kommer fra Sorø Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 3 jenter og 4 gutter. Vi representerer Frederiksberg Sole Type lag:

Læs mere

Play to win. Hvordan forsknings, udviklings- og innovationsaktiviteter kan bliver løftestang for øget kvalitet og relevans for professionshøjskolerne

Play to win. Hvordan forsknings, udviklings- og innovationsaktiviteter kan bliver løftestang for øget kvalitet og relevans for professionshøjskolerne Play to win Hvordan forsknings, udviklings- og innovationsaktiviteter kan bliver løftestang for øget kvalitet og relevans for professionshøjskolerne Hanne Harmsen Deloitte Consulting hharmsen@deloitte.dk

Læs mere

Hvad vil du forandre?

Hvad vil du forandre? Hvad vil du forandre? Kick-off Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak 2014-2020 www.interreg-oks.eu #interregoks Kick Off Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak 2014-2020 VARMT VÄLKOMNA! Eriksbergshallen i Göteborg

Læs mere

Inom svenskundervisningen arbetar många

Inom svenskundervisningen arbetar många Processarbete i matematik en inledning Inom svenskundervisningen arbetar många lärare med skrivprocessen. För denna har det under lång tid funnits en väl utarbetad metodik och en stor del av eleverna är

Læs mere

GUIDE TIL BREVSKRIVNING

GUIDE TIL BREVSKRIVNING GUIDE TIL BREVSKRIVNING APPELBREVE Formålet med at skrive et appelbrev er at få modtageren til at overholde menneskerettighederne. Det er en god idé at lægge vægt på modtagerens forpligtelser over for

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning Anes Kuduzovic Gutt 12 år 0 Line Mølsted Andersen Jente 13 år 0 Helena Rønde Raabjerg

FIRST LEGO League. Herning Anes Kuduzovic Gutt 12 år 0 Line Mølsted Andersen Jente 13 år 0 Helena Rønde Raabjerg FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget 6.årgang Hammerum skole Klodserne Vi kommer fra Herning Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 3 jenter og 6 gutter. Vi representerer

Læs mere

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard Literacy et begreb med store konsekvenser Klara Korsgaard At læse er en kognitiv færdighed at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social kontekst at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social

Læs mere

LESSON NOTES Extensive Reading in Danish for Intermediate Learners #8 How to Interview

LESSON NOTES Extensive Reading in Danish for Intermediate Learners #8 How to Interview LESSON NOTES Extensive Reading in Danish for Intermediate Learners #8 How to Interview CONTENTS 2 Danish 5 English # 8 COPYRIGHT 2019 INNOVATIVE LANGUAGE LEARNING. ALL RIGHTS RESERVED. DANISH 1. SÅDAN

Læs mere

DEN 12. NORDISKE FOLKESUNDHEDSKONFERENCE AALBORG (22-25 augusti) Sid

DEN 12. NORDISKE FOLKESUNDHEDSKONFERENCE AALBORG (22-25 augusti) Sid DEN 12. NORDISKE FOLKESUNDHEDSKONFERENCE AALBORG (22-25 augusti) 2017 Sid 1. 2017-09-08 Sundhedsfremme i nærmiljøet 1 Workshopen handlar om erfarenheter från hur Aalborg kommun arbetat hälsofrämjande och

Læs mere

universell utforming i praksis: værdi eller krav camilla ryhl, professor BAS

universell utforming i praksis: værdi eller krav camilla ryhl, professor BAS universell utforming i praksis: værdi eller krav camilla ryhl, professor BAS udgangspunkt: kritik af regelværk kritik af arkitekter har paradigmeskiftet til universell utforming haft betydning skal der

Læs mere

Mall för kommunikationsplan

Mall för kommunikationsplan Mall för kommunikationsplan Ni kan använda denna mall för kommunikationsplan när ni planerer kommunikationsaktiviteterna i ert projekt. Ni kan lägga till eller ta bort rader och kolumner i schemat efter

Læs mere

Tips & Idéer Nunofilt

Tips & Idéer Nunofilt 600306 Tips & Idéer Nunofilt SE Vägledning till tyger som är filtade med hjälp av en torktumlare Du behöver Blankt, syntetiskt fodertyg Merinoull Siden, ponge 5, eller gasväv Gammal handuk Plastbalja Varmt

Læs mere

ANTRA CARLSEN. Etiken i praktiken Nordisk Konferens inom specialundervisning för vuxna

ANTRA CARLSEN. Etiken i praktiken Nordisk Konferens inom specialundervisning för vuxna ANTRA CARLSEN Etiken i praktiken Nordisk Konferens inom specialundervisning för vuxna Agenda NMR:s vision för samarbete Samarbetsprogram för MR-U Fokus för NVL 2015 2017, synergier mellan nordiska och

Læs mere

Skærmning i ord, anbefalinger og praksis

Skærmning i ord, anbefalinger og praksis Gør tanke til handling VIA University College Skærmning i ord, anbefalinger og praksis Anders Møller Jensen Ph.d.-studerende Forskningscenter for sundhed og velfærdsteknologi - Program for Demens Betydningen

Læs mere

Engelsk. Niveau C. De Merkantile Erhvervsuddannelser September 2005. Casebaseret eksamen. www.jysk.dk og www.jysk.com.

Engelsk. Niveau C. De Merkantile Erhvervsuddannelser September 2005. Casebaseret eksamen. www.jysk.dk og www.jysk.com. 052430_EngelskC 08/09/05 13:29 Side 1 De Merkantile Erhvervsuddannelser September 2005 Side 1 af 4 sider Casebaseret eksamen Engelsk Niveau C www.jysk.dk og www.jysk.com Indhold: Opgave 1 Presentation

Læs mere

1 bro 2 nationer 3 Races

1 bro 2 nationer 3 Races 1 bro 2 nationer 3 Races 5:e och 6:e juni 6. juni Live 5.- 6. juni 2010 10 år med öresundsbron firas även under bron 1. Juli 2010 firar Öresundsbron 10-årsjubileum. Av den anledningen har Malmö utmanat

Læs mere

Børn som pårørende i psykiatrien Spørgeskemaer Bilag 5 8

Børn som pårørende i psykiatrien Spørgeskemaer Bilag 5 8 Børn som pårørende i psykiatrien Spørgeskemaer Bilag 5 8 Bilag: 5 Bilag nr. 5 Barn som anhöriga inom psykiatrin Kära medarbetare Vänligen besvara detta frågeformulär så att vi kan förbättra insatserna

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning 2012

FIRST LEGO League. Herning 2012 FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget Hammerum Skole Swagger Vi kommer fra Herning Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Hammerum

Læs mere

600207 Tips & Idéer. Smycken av metall- och wiretråd Smykker af metal- og wiretråd/smykker av metall- og wiretråd

600207 Tips & Idéer. Smycken av metall- och wiretråd Smykker af metal- og wiretråd/smykker av metall- og wiretråd 600207 Tips & Idéer Smycken av metall- och wiretråd Smykker af metal- og wiretråd/smykker av metall- og wiretråd SV Stelt halsband med pärlor, 38 cm 150 cm lackerad koppartråd eller silvertråd 925, diam.

Læs mere

Forældres skilsmisse & forælders død

Forældres skilsmisse & forælders død MENTALT SUNDHEDSPERSPEKTIV PÅ BØRNS DOBBELTSORG VED FORÆLDRES SKILSMISSE OG FORÆLDERS DØD. (PH.D.- STUD., JETTE MARCUSSEN, SDU). Forældres skilsmisse & forælders død MENTALT SUNDHEDSPERSPEKTIV PÅ BØRNS

Læs mere

Asperger Syndrom Symptomer Voksne

Asperger Syndrom Symptomer Voksne Asperger Syndrom Symptomer Voksne 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Asperger Syndrom Symptomer Voksne Aspergers syndrom er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autismespekterforstyrrelse) i diagnosesystemet ICD-10.

Læs mere

FIRST LEGO League. Sorø 2012

FIRST LEGO League. Sorø 2012 FIRST LEGO League Sorø 2012 Presentasjon av laget LF-Chama-Lama-Daba-Daba-Ding-Dong Vi kommer fra Slagelse Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 1 jente og 14 gutter. Vi representerer

Læs mere

Mars/ April MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport.

Mars/ April MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport. Mars/ April MÅNEDSRAPPORT EU Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport. 13 april 2015 Agenda Mars/ April 2015 13-14 April Transportutskottet sammanträder 17 April IRU General Assembly,

Læs mere

Vad tycker konsumenterna om Nyckelhålet?

Vad tycker konsumenterna om Nyckelhålet? Vad tycker konsumenterna om Nyckelhålet? Kännedom 95 % 98% 96 % 90 % 50 % stämmer väl eller mycket väl Förknippar med hälsosam mat 73 % 84 % 71% 62 % Tillit/seriös märkning 73 % 48% 76% 93 % Gör det lättare

Læs mere

Bestilling av uniformer: Slik går du frem:

Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Jeg gjør den delen av jobben som går mot Norges Røde Kors. Jeg bistår ikke med å finne rett størrelse. Jeg vedlikeholder en liste som viser hvem som har hvilke

Læs mere

Årskonferansen 2019 Teologiske samtaler

Årskonferansen 2019 Teologiske samtaler Årskonferansen 2019 Teologiske samtaler HOVEDFORMÅL # Det er ulike måter å forstå og lese Bibelen på # Vi har alle et bibelsyn Book of Discipline Om den hellige Skrifts tilstrækkelighed for frelse: Den

Læs mere

Ansøgning Motiverende Omslags Brev

Ansøgning Motiverende Omslags Brev - Åbning Kære Hr., Formel, mandelig modtager, navn ukendt Kære Fru., Formel, kvindelig modtager, navn ukendt Kære Hr./Fru., Formel, modtager navn og køn ukendt Bäste herrn, Bästa fru, Bästa herr eller

Læs mere

Children s velomobility how cycling children are made and sustained

Children s velomobility how cycling children are made and sustained Children s velomobility how cycling children are made and sustained Trine Agervig Carstensen, tac@ign.ku.dk Anton Stahl Olafsson, asol@ign.ku.dk Thomas Sick Nielsen, thnie@transport.dtu.dk Trafikdage i

Læs mere

MATRICEN Status for de fællesnordiske Haga projekter og fokusområder, den 12. november 2010

MATRICEN Status for de fællesnordiske Haga projekter og fokusområder, den 12. november 2010 MATRICEN Status for de fællesnordiske Haga projekter og fokusområder, den 12. november 2010 Den 27. april 2009 tiltrådte alle de nordiske ministre med ansvar for beredskabet en hensigtserklæring vedrørende

Læs mere

Vores mange brugere på musskema.dk er rigtig gode til at komme med kvalificerede ønsker og behov.

Vores mange brugere på musskema.dk er rigtig gode til at komme med kvalificerede ønsker og behov. På dansk/in Danish: Aarhus d. 10. januar 2013/ the 10 th of January 2013 Kære alle Chefer i MUS-regi! Vores mange brugere på musskema.dk er rigtig gode til at komme med kvalificerede ønsker og behov. Og

Læs mere

FIRST LEGO League. Århus 2012

FIRST LEGO League. Århus 2012 FIRST LEGO League Århus 2012 Presentasjon av laget Lego senil City Vi kommer fra Brabrand Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 6 jenter og 8 gutter. Vi representerer Sødalskolen Type

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 1. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 1. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget 8 innovation hold 1 Vi kommer fra Odense C Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Sct. Hans Skole

Læs mere

att verka för nolltolerans för narkotikahandel i Norden, där polis, tull och myndigheter har olika strategier för att genomföra detta

att verka för nolltolerans för narkotikahandel i Norden, där polis, tull och myndigheter har olika strategier för att genomföra detta BETÆNKNING OVER MEDLEMSFORSLAG s betænkning over Medlemsförslag om gemensam nordisk kraftsamling mot narkotika 1. Udvalgets forslag foreslår, at att verka för nolltolerans för narkotikahandel i Norden,

Læs mere

Sammen kan vi Forretningsmøde 01-12-2004

Sammen kan vi Forretningsmøde 01-12-2004 Sammen kan vi Forretningsmøde 01-12-2004 1 Sindsrobøn 2 Valg af referent og ordstyrer: Henrik - referent og Gert - ordstyrer 3 Præsentation: Gert, Flemming, Kirsten, Brian A, Lars, Anette, Ole, Allan,

Læs mere

FIRST LEGO League. Gentofte 2012

FIRST LEGO League. Gentofte 2012 FIRST LEGO League Gentofte 2012 Presentasjon av laget The Wonders Vi kommer fra Gentofte Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 2 jenter og 7 gutter. Vi representerer Tjørnegårdsskolen

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens 2012

FIRST LEGO League. Horsens 2012 FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget SP'erne Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 5 gutter. Vi representerer Torstedskolen Type lag:

Læs mere