NATURFREDN ING I NORGE. lov. Fredningsmerket CENTRALTRYKKERIET, KRISTIANIA

Transkript

1 NATURFREDN ING I NORGE 1921 lov Fredningsmerket CENTRALTRYKKERIET, KRISTIANIA

2 Landsforeningen: IN 1) HOLD side Aarsberetning for Østlandske Kredsforenitig: Aarsheretning for Regnskap for Medlemsfortegnelse 13

3 0 Landsforeningen har i 1920 bestaaet av de samme kreds 3 foreninger som før, nemlig øst/an dske, Vestlandske, Trøndelagens henvist til sin i «Naturfredning» hefte II for 1920 indtagne bidrag av 400 kroner til trykningen, har man i hefte II 1920 spredte sig omkring til stor skade for landbruket og ferskvands fiskerierne, og at akklimatiseringen i Europa medførte at rottens pels ikke fik selv den ringeste handelsværdi. Europa hadde vist sig at det var umulig at undgaa at rollen bisamrotle har man sendt en forestilling til vedkommende departement, hvori fremholdes at det ved tidligere overførsel til side 19. Tegning til dette skilt er uten godtgjørelse levert Mot paatænkt indførelse til landet av den amerikanske, Av saker, som ellers har været gjenstand for foreningens av gravør Ellef Nilsen. Røhnes avhandling om plombering av gamle trær. Likeledes har «Naturfredning i Norge» kunnet trykke og utdele bygartner Med velvillig hjælp av Kirkedepartementet, som ydet et skilt aarsheretning for som fredes ved privat tinglæst erklæring, se hefte I 1918 ikke troet at burde utsende nogen særskilt beretning for Heller ikke Trøndelagens Kredsforening utsender nogen sær aarsberetning for og av hensyn til trykningsutgiftene departementet ydet bidrag til anskaffelse av skuter for gjenstande opmerksomhet i det forløpne aar, skal man nævne følgende. og Nord-Norges. Aarsberetningen fra østlandske er indkommet og indtas i nærværende hefte. Nord-Norges Kredsforening har Naturfredning i Norge for Aarsberetnillg fra Lafidsforenifigen for

4 fremskritt. eller, Man har ogsaa indgit til vedkommende departement en forestilling om at sløife skudpræmien paa bjørnen, idet man ansaa dette tilstrækkelig til at bevirke at bjørnen ikke blir utryddet i landet, men at dens antal dog holdes inden rime lige grænser. Man har sammen med bestyreren av Universitetets old saksamling gjentat en tidligere henvendelse til Arbeidsdeparte mentet om at der i alle fremtidige vasdragskoncessioner indtas bestemmelse om at videnskabelig undersøkelse av de stræknin ger som berøres av koncessionen, skal finde sted paa konces sionshaverens bekostning, hvor departementet efter konferance med naturvidenskabelige og oldsakkyndige autoriteter finder at det bør ske. Departementet har nemlig hittil ikke fundet at burde opta denne bestemmelse i andre koncessioner end dem hvor forholdene paa forhaand vites at gjøre det paa krævet. Til Veidirektøren har man sendt en forestilling, skjønt liggende utenfor foreningens egentlige ornraade, om at søke bevart uforandret enkelte strækninger av vore gamle veie. Da der opstod spørgsmaal om at hæve den Skjeggedalsfossen og Tyssestrengene av Den norske Turistforening paalagte servi tut, tilsigtende deres uforandrede bibeholdelse gjennem tidene, fandt man det sin plikt at fremholde sit syn paa spørsmaalet og anførte da hi. a. følgende: ((Da turistforeningen i 1898 fikk fredningsservituttet lagt på Skjeggedalsfossen og Tyssestrengene, var det med den ut trykkelige forutsetning, at det skulde gjelde for alle tider, til seneste slekter. Fredningen av de omhandlede fosser var foran lediget av Yngvar Nielsen efter niodent overlegg og med stort fremsyn. Naturfredningen har en dobbelt opgave, både å bevare noget av den oprindelige natur og, derigjennern, å gi en bakgrunn til forståelse av de kulturelle om man vil, industrielle Man kan neppe finne nogen bedre illustrajon enn disse fosser. Fra Oddas røkfyldte fabrik gryte, gjennem Tyssedalens ødelagte egn kommer man uventet inn i dalgryten under Skjeggedalsfossen, i en oprindelig egn hvor man får se i al sin ubundne prakt fossene, vasdraget som lengere nede med sine lenkebundne og av mennesker regulerte 0 4

5 0 0 kun benyttet av flyttlappene enkelle tider (barlen). optil 600 à 800 Sr gamle trær forøvrig i alle eldre fra smti planter av og opover. Skogen Vesentlig furuskog, iblandet endel lovskog. Typisk urskog, uberert av hugst furutrær i Pasvikdalforets statsskoger, Sør-Varanger herred, Finmark fylke. Areal ca. 500 hektar. Nationalparkstrekning ved Vagatimsjoen

6 krefter har bevirket de nedre landskapsavsnitts ødeleggelse. De viser noget av det Hardanger som var, og de viser hvad industrialiseringen formår å utrette. De virker som en «lunge» i en by og de vil, efterhvert som industrialiseringen skrider frem, mer og mer bli attraksjonspunkt for våre hjemlige turister og naturvenner. Ved siden av de her anførte grunner til å bevare fossene vil også den rent videnskabelige verdi av dem som studieobjekt være av en så stor vekt at man må belenke sig omhyggelig, før man prisgir dem til ødeleggelse og derved bereder den videnskabelige forskning vanskeligheter. Skulde Den norske turistforening allikevel finne at den må gå til et så skjebnesvangert skritt som å fravike frednings servituttet, må vi få uttale det håb at der må kunne opnås enighet om samarbeide for å få sikret en annen av vårt lands vakre fosser og å få denne fredet for eftersleklen.» Resultatet blev desværre at servituten på de ovennævnte fosser Mcv frafaldt; men man har senere havt den glæde fra Turistforeningen at motta henvendelse om fredning av andre fosser istedet, og forhandlinger herom pågår. Av andre saker som fremdeles er under behandling, skal man nævne fredning av Jotunheimen og fredning av visse strækninger og forekomster paa Spitsbergen. Man har endvidere gjentat sit tidligere andragende om statsbidrag. Allerede før stiftelsen av naturfredningsforeningen var der ved skogvæsenets foranstaltning fredet adskillige trær og en kelte interessante skogbestand rundt om i landet i de offentlige skoger. Skogdirektøren har nu under utarbeidelse en fuld stændig fortegnelse over de trær og skogbestand, som således i årenes iøp er fredet av skogvæsenet. Denne fortegnelse vil i sin tid bli indtat i foreningens årsberetning. Man begynder imidlertid allerede i nærværende beretning paa gjengivelse av en del av disse av skogvæsenet fredede trær m. v. og skal fort sætte dermed i kommende beretninger. Man hitsætter nu av bildninger av: 1. Interior fra nationalparken ved Vagatim (se side 5). 2. Gammel kjæmpefure ved Graddis fjellstue (se side 9) Den store bergfiette paa Aiiuglen (se side 11). 6

7 Landsforeningens regnskap for 1920 viser Kirkedeparternentets bidrag: Trykningstitgifter kr. 856,56 Porto, papir etc» 21,94 Beholdning til 1921» 67,50 Skuter til privat fredning, emhallage dertil m. v..» 376,70 Utgift: Solgte exernplarer av hefte IL Tils. kr. i 322, a) til trvkning av Røhnes avhandling kr b) til siditer».» 51,5()» 789, T. Grønlie. Jens Holmboe. Thb. Heqerdahl. Cari Dons. Kredsforeningenes bidrag for 1920 vil komme til indtægt i Tils. kr. 1322,70 Beholdning fra 1919 kr. 481,90 n d I æ g t:

8 Aarsberetning for 1920 for østlandske Kredsforenifig for Naturfredn ing i Norge. Bestyretsen tillater sig herved at freiulægge beretning for kredsfor ningens virksomhet i 1920, sammendrag av regnskapet for dette aar samt nwdlemsfortegnelse pr. i januar Regnskapet er gjenneingaaet av revisor og fundet i orden. Foreningen har nu 47 livsvarige og 117 aarsbetalende medlemmer. Paa generalforsamlingen den 22 april 1920 ble til æresmedlem valgt gehei rnrat, professor Conwentz, forega ngsmanden for naturfredning i Europa. Til medlemmer av styret valgtes den fratrædende direktør Reusch og istedetfor oberst Sejersted, som frabad sig gjenvalg, ekspedi ionschef Heyerdahl. Revisor major Gleditsch gjenvalgtes. Som for eningen kasserer forretter fremdeles velvillig advokat Anton Heyerdahl. De i forrige aarsberetnings slutning nævnte saker vedkommende skjwlforekornsten i Skaadalen og om naturparker i Rendaleit og Jotun lzeimen er fremdeles under behandling. Fleller ikke er der faldt nogen avgjørelse om den ansøgte fredning av vildrenen paa den sydlige del av Hardangervidden. Selv en fredning som indskrænker sig til renen paa statens eget hoifjeld, synes det at være umulig at opnaa efter jagtloven efterat staten har git fra sig sine rettigheter her og overladt bestemmel sesretten til tjeldstyrerne. Hvorvidt naturfredningsloven kan komme til anvendelse blir da et andet spørgstnaal. Nordenfor og østenfor en linje begrænset av Bergensbanen fra Kristiania til Gol og av veien mellem Gol og Lærdal foreslaar skogdirektøren hel fredning av vildrenen i 10 aar. Efterat der i Stavanger er dannet en norsk ornithologisk forening har kredsforeningen sat sig i 1rbindelse med den for at søke opnaaet fredning av en del av Jæren eller oprettelse av en naturpark dersteds, hvorom tanken blev fremst allerede for»ar tilbake av professor R. Collett. Nogen kgl. resolution om fredning er ikke faldt i det forløpne aar for denne kredsforenings omraade. Men der er ved thinglyste erklæringer fra grundeierne om fredning for»i fremtid fredet nogtn særdeles in teressante trær nemlig: 1. en slangegran paa Haga i Jevnaker (picea e.rçelsa f viiiia) tilhørende Sverre G. Melingen Den har en stanirnehøide av 18 m. og omkreds 29 cm. i hrysthoide. 2. en stor skjærgaards-fuiu paa Burø i Tjomo, tilhørende Harald A lsaachsen. Den maaler ikke mindre end 2,5 rn. i omkreds en meter fra roten «Tufib/ørken» paa Tuft i ytre Sandsvær, tilhørende Hj. øiestad. Det er en sjelden l)ragtfuld og stor hængebirk, vel 23,5 m. fløi. 4. «Fossbjørken» paa Foss i ytre Sandsvær, tilhørende Thorbjørn Foss, en «søster» til Tuftbjørken.

9 9 formenilig opgil da del vitde bli for hesværlig. over havet Ar innhug ved roten kan man se, at det har verct forsøkt hugge den li(lligere, men lit ca. 6 meters holde. En mengde grener på billedet er tildets av bygningstommers forhet. 17 i meter hel 3.45 meter i omkrcds i brysthoide holder denne tykkelse i Saltdal slatsskog SalIdal herred, Nordland fylke. Ca. 300 meter 4,sl for lietistuen. 431 meter Stor furu «Methusalem» ved Graddis fjellstue

10 5. En ener paa Saltkop i Slagen, A. Nielsen. Den er 7,25 m. høi, stammens nedre kvistfrie del 2,05 høi og 1,15 m. i omkreds, saaledes sjelden stor og pragtfuld. tilhørende 0. Det maa noteres som en særdeles glædelig oinstændighet at flere av disse fredninger er tilbievet efter eiernes eget initiativ. Ogsaa andre tegn tyder paa at sandsen for er i vekst; man sig saaledes med glæde, at et offentlige og kommuner indskrevet sig som medlemmer av kredsforeningen. Efter indhentede meddelelser fra værgerne synes det som om de hittil besluttede fredninger virker godt og respekteres av publikum. En sørgelig undtagelse er den fredede slangegran i Frognersæterskoven ved Kristiania, som der er flere grene av at den er svarlig indgjærdet. Den fredede «Matrandgran,» erindringen fra kampen den 15 august 1814 (se aarsberetningen for 1917 side 15), er nedblaast under en storm. Jørgen Moes ((Den gamle Mester» i en storm mistet en av sine hovedgrener, men man truffet forføininger til at hindre at dette medfører yderligere skade paa træet. Kredsforeningen i Landsforeningen deltat i behandling av en række forskjellige saker, hvorom man henviser til dennes aarsberetning. Man gjentar sine opfordringer i tidligere til lemmerne om at arbeide for økning av Kredsforeningens medlemsantal, ikke mindst de livsvariges, hvis kontingent gaar til foreningens faste fond, mens renterne aarlig kan disponeres av foreningen. Fondet gjør nu kr oo Kristiania i under har par naturfredning brukket februar institutioner trods aarsberetninger noterer har for Krødsherred har har med hb. Hegerdah1. 7(. Jelstrup. 5 llex. 7 fansen. 7(. 1?eusch. W. ZP)ille. ut 0 10

11 11 cm. Den omtates allerede av ScisObeter og en beskrivelse findes i «Naturen» dechr msl ved jorden 37 ens., hoiere oppe 50 cm. og dens omfang henholdsvis 25 ein, og 94 i Tysnes. Antageligvis landets største. Totalheiden er ca. 19 meter og slalumens Iver Bergilette (efeu) i Anuglens statsskog

12 » Utdrag av regnskapet 1920 for østandske Kredsforening for Naturfrednlng I Norge. Indtægt: Beholdning pr. 1 januar 1920 i bank og kasse... kr Aarsbetalende medlemmers kontingent: I for 1918 kr for 1919 i 1 kroner» for 1920 i 4»» for 1920 i 10 kroner» Livsvarige medlemtuers kontingent: ) Ï 40 kroner» I i 100 kroner» I i 20 kroner (tidligere medlem av Trøndela gens Kredsforening)» Renter: av livsvarige medlemmers fond kr i Incassobanken» 2.50 i Sparebanken» » kr Utgift: Tryksaker, porto, annoncer ni. v kr Thinglæsning av to fredningserklæringer» 6.00 (;jærde om søilegranen paa Kolstad» Trykning av aarsberetning» Landsforeningen kontingent» Livsvarige medlemmers fond indsat i bank» Beholdning pr. 31 december 1920: Sparebanken kr Credithanken» )) kassereren Lilgode kr » kr Livsvarige medlemmers fond utgjorde pr. 31 deceniber 1920 kr Restancer paa kontingent pr. 31 decemher 1920 kr

13 0 Eitzen, Fearnley. Ths., hotjægermester Børs, Otto, direktør Bruan, Eskild, høiesteretsadvokat Broch, Hj., dr. docent Camillo Egeberg. Ferd., kabinetskam merherre Berg, Jens W., verkseier Det kgl. Selskab for Norges Vel»» )) ))» Conwen!z, geheimerat. Berlin. ÆRESMEDLEM Medlemsfortegnelse pr. I. jalluar Nygaard, Mustad, Else, frue I-I., Møystad, godseier Ringnes, Ellef, bryggerieier Tleusch, I-I., dr Meyer, Hans A Olsen, Rudolf, skibsreder Leisner, verkseier Lindboe, Einar, læge Nygaard, W., forlagsbokhandler Landsforening for Reiselivet i Norge Norsk Hotelforening Constanse f. Wiel Printz, Jens, sekretær Hesselberg, Sigurd, grosserer Kongsbergs Formandskap Lund, Otto, forstkandidat Nansen, Alexander, advokat Nansen, Fridthjof, professor Nyquist, Arild, skibsreder Saxlund, E., advokat Sejersted, H. N., overingeniør Stamsø, H., sekretær Heiberg, Axel Ingier, Alexandra, dr. med Klingenberg, H. 0., advokat Løvenskiold, Harald, godseier Mathiesen, Fl., kammerherre Hartmann, G., ingeniør FeLt, Harry, riksantikvar Andresen, Nicolai, fabrikeier Aall, Hans, direktør A. L i v s v a r i g e (kr. 40.oo engang for alle). )) )) )> ))» ))»»» Høvik Mo i Ranen Kristiania Elverum Kristiania Vækkerø, Lysaker Dram men»» Kristiania Kongsberg»» Lysaker Kristiania Kristiania Kristiania Bygdø 13

14 14 Bache, Torleif Drammen Berge, Johan, overlærer Randal pr. Tønsberg Gjersøe, Marius, disponent»- Hang, Hans, forstmester Larvik Claussen, Christian, fuldmægtig» Dehn, E., cand, polit Kjøbenhavn Foss, A., ingeniør Giertsen, Giert, cand» Gleditsch, K. G., major Hartvig, P., læge Kragerø Arneberg, Flalfdan» Delphin, Kr., overretssakfører Kristiania Hanssen, RoIf, disponent Kristiania Barth, P. W., bureauchef» Christiansen, Otto Kristiansand Christiansen, Thea, frk - Cranner, B. Hansteen, professor Ans Fauchald, ekspeditionschef» Borchgrevink, H. Chr., skogforvalter Lillehammer Bruun, Sverre, overlærer Tønsberg Gulbrandsen, Cari, grosserer Kristiania Gulbranson, Joh., sorenskriver Aasnes Christophersen, A., kontorchef Kristiania Bugge, 0., skogforvalter Mosjøen Bonnevie, Kristine, professor Kristiania Gran, H. FL, professor Slenidal i Aker Bang, Eilif, kontorchef» Aars, N, Ph., forstmester Skøien st. Aars, Sophus, kgl. fuldmægtig Kristiania Bang, Cath., generalkonsul Kristiania Berg, Nils Chr., verkseier Jevnaker Aagaard, B, inspektør for ferskvandsfiskerierne.. Kristiania Bentzon, N., apoteker Kragerø Dahi, Ove, konservator Kristiania Dannevig, Alf, cand. real Arendal 13. Aarlig betalende medlemmer (kr. 4.oo pr. aar). Young, Fridthjof, godseier Hakedal Wedel Jarlsberg, C.. godseier Wedel Jarlsberg, Mathilde, frue» Treschow, F., godseier Larvik Turistforening, Den norske Kristiania Stang, J. skibsreder. B., Kristiania Steen, Johan, grosserer» Wilse, A. B., fotograf». 0

15 Anton,»---- Heyerdahl, advokat Heyerdahl, Thb., ekspeditionschef Jensen, K., brukseier Kragerø Hougen, J., ekspeditionschef Kristiania Hveding, Arthur, sekretær».jelstrup, Flenrik, skogdirektør» læge Huitfeldt, Hans,» Huitfeldt-Kaas, Hartvig, fiskeristipendial Jebe, Fredrik, byraachef» HolTstad, 0. A., overlærer Sandefjord Hoel, Adolf, universitetsstipendiat Heim, Ant., direktør» Heiberg, T. A., direktør Kristiania ( K. Klingenherg, S.,» major Knudsen, Gunnar, statsminister Magnus, Knudsen, grosserer Arendal Mathiesen, C. M., rørlægger» Münster, Ths., bergmester». Narvesen, B., direktør Ringebu Omsted, Cari, sekretær» Olsen, Carl, postfuldmægtig» - Norenberg, Georg. Nordhagen, Rolf» Motzfeldt, Ulrik, dr. jur., byretsassessor - Koren, D., stiftamtmand Kristiansand. Lindvig, A. 0., statsraad» Kjær, A., bibliotekar )) Lynge, B., docent W., Kildal, forstmester Maridalen Kjær, Johan, professor Kristiania F., Lindvig, frue )> Lindvig, Jac. M. H., skibsreder Mustad, W., fabrikeier Juell, Chrf., stadsdyrlæge Kristiansand Korsnio, E., professor Kristiania Myrhrvold, A. K., professor Aas Nordhagen, Job., overlærer» C. E., Nielsen, telefondirektar Drammen Nilson, Rohert, skibsreder Kristiania Johannessen, Axel, professor Kristiania Landmark, A., fiskeriinspektør» Nergaaid, Olav, skogeier Aasta Hegermann, Bernt Ljan Hauge, Maurits, overlærer Tønsberg 11aug, Therese,fr1 Kristiania 15

16 16 Resvold, Thekla B., amanuensis Bestum Ruud, Tidemand, overlærer Kragerø Saxlund, M., skogdirektør Veldre Schou, Einar, byraachef Kristiania Simonsen. Carsten Elverum Schiørn, Karl, overlærer Tønsberg Ringnes, Chr. M., direktør Kristiania flingnes. Ellef, jr., gaardbruker Krodsherred Resvoll-Holmsen, Hanna, cand, real Vettakollen Ruden, Ivar, skoginspektør Kristiania Sakshaug, A., skogforvalter N. Aurdal Simensen, C. Nordahi, kontorchef Larvik Sehwartz, Ths. \V., direktør» Sejersted, N. oberst»,t., Oxaal, J., statsgeolog Kristiania mandag 11 april 1921 kl. 2 em. Wiborg, Kathinka, frue» - Ytterbøe, 5., overlærer Sandefjord Winsnes, H., apoteker Drammen Wille, N., professor, dr Kristiania i,terenskjo1d W., universitetsdocent» Welhaven, J. A., byraachef» Voss, Elise Kristiania Vogt, N., statsgeolog Stahæk Tegard, K. N., grosserer Fredrikstad Ulvik, Elisa, frk Kristiania Tyvold, Bjarne, overlærer Bergen Svendsen, I-I. Ludv Gjøvik Spiess, G., apoteker Dokka Stang, P., dr Kristiania Skougaard, Johan, veidirektør» Skogdirektørens kontor Kristiania Tandberg, G., landbruksdirektør Thoresen, Ole II.. skihsreder Skøien Traaen, Cari, fhv. skolebestyrer Stabæk Qvale, Finn, major Hønefos Quisling, dr Generalforsamling holdes paa Universitetet (fakultetssalen) lemmer og av kassereren, høiesteretsadvokat Anton Heyerdahl, Karl Johansgt. 27, Kristiania. NB. Indmeldelse i foreningen mottages av hvemsomheist av styrets med Wiborg, Justus, ingeniør Kalvild pr. Lillesand Wihorg, Thomas Ei Kragerø