ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING"

Transkript

1

2

3 ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING 2006:2 Svenska Arkivsamfundet

4 ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING utges av Svenska Arkivsamfundet med stöd av Vetenskapsrådet. REDAKTION huvudredaktiir FK Håkan Lövblad, förste arkivarie, Riksarkivet FD Staffan Smedberg, bitr. stadsarkivarie, Stockholms stadsarkiv FK Lars Lundqvist, Dokonria FM Kajsa Hartig, Nordiska museet (bildredaktör) REDAKTIONENs ADRESS Arkiv, samhälle och forskning do Stockholms stadsarkiv, Box 22063, Stockholm Fax o8-5o REDAKTIONsRÅD Cand. phil. Inge Bundsgaard, landsarkivar Landsarkivet for Sjrelland, Kebenhavn FL Torbjörn Kjölstad FD, Doc. Anna Brita Lövgren, fd landsarkivarie, Lund FLJari Lybeck, direktör Landsarkivet, Tavastehus Dr. philos. Hans-Eyvind N ress, sta tsarkivar Statsarkivet i Stavanger FD Anna Christina Ulfsparre, professor emerita, Lund GRAFISK FORM Julian Birbrajer. ORIGINAL Nora Liljeholm TRYCK Edita, Stockholm ISSN SVENSKA ARKIVSAMFUNDET bildades 1952 och har till ändamål attväcka och vidmakthålla intresset för arkiv i offentlig och enskild ägo, att arbeta för den svenska arkivvårdens utveckling och att sprida kännedom om dess uppgifter och villkor. Hemsida: Ordfo"rande (tillika ansvarig utgivare) Prof. Berndt Fredriksson, departementsråd, Regeringskansliet och Stockholms universitet Vice ordfdran1e Staffan Smedberg, bitr. stadsarkivarie, Stockholms stadsarkiv sekreterare Sara Naeslund, arkivarie, Stockholmshem Skattmästare Peter Nordström, förste arkivarie, Krigsarkivet PRENUMERATION Arkiv, samhälle och forskning utkommer med två häften om året. Den kan erhållas genom medlemsskap i Svenska Arkivsamfundet. Årsavgiften för 2007 är 200 kr för personliga medlemmar. För institutioner (motsv.) 400 kr. Anmälan om medlemsskap eller adressförändring görs till Svenska Arkivsamfundet, do Stockholms stadsarkiv, Box 22063, Stockholm. Fax o8-5o

5 ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING 2006 :2 6. Nordiska perspektiv ARTIKlAR Arne Skivenes Ben te Jensen & Charlotte S. H. Jensen E/se Hansen 7. Arkiv og samfunn - det som har vrert og det som kan bli 2 I. Arkivformidling: Mål, begreber og metod e 37 Elektroniske registres indf0relse i den danske centraladministration ÖVERSIKTER Anki Steen Henrik Saxenius so. Standardisering av dokumenthantering 58. Den nederländska arkivhandboken Anders Nilsson 66. Elisabeth B/och 69. Biirje Sjöman 74 Julia Norebring n RAPPORTER Bättre förutsättningar för forskning om samhälle, ekonomi och hälsa At vogte kulturarven eller at slette alle spor Den falska bilden Arkivsamfundets mentorprojekt DEBATT Gudmund Valderhaug 8o. Det gjestfrie arkivet? RECENSIONER Tytti Voutilainen 86. En djupdykning i polisiär förundersökning Gunilla Lundström 89. Allehanda skepnader Maria Gidlöf 93 Att resa i arkiv Lisa Qviberg 96. Liv i eftervärldens spegel Irma Ridbäck 99 Birger Steckzens minnen Staffan Smedberg ror. 100 år på Gotland Håkan Lö.vblad 103. Dokumentstyrning i processorienterade organisationer 106. NOTISER 107. ATT lämna BIDRAG TILL TIDSKRIFTEN 108. MEDVERKANDE I DETTA NUMMER Omslagsbild: Släktforskare arbetar i grupp. Foto Liljan Nnrgaard Jensen.

6 N or diska perspektiv JAG ANSER ATT FÖRELIGGANDE NUMMER I MYCKET hög grad ger uttryck för tidskriftens benämning: Arkiv, samhälle och forskning, på ett tydligt sätt. Betraktandet av arkiv och arkivverksamhet o~h benämningarna för det vi ser, begrepp som används för olika syften, berörs i detta nummer. Konsekvenserna av att närma sig arkiv från samhällelig respektive kulturell utgångspunkt går igen i flera av bidragen. Bland annat när det gäller skillnaden i synen på arkiv i offentlig sektor respektive enskild sektor och likheterna dem emellan som betonas i internationella standarder om dokumenthantering och metadata för denna. Även arkivariens etik och metodik som en samhällets eller kulturens tjänare berörs. Inom det som betraktas som den kulturella sfären ges värdefulla bidrag för synen på arkivverksamhet vid sidan av och tillsammans med bibliotek och museer. I numret demonstreras nyttan av empirisk forskning för arkivvetenskapen och den metodologiska utvecklingen på ett tydligt sätt. Registrens förmåga, manuella och digitala, att vittna om förvaltningspolitiska trender reser nya krav bl a på dokumentation av de senare som får mig att tänka på det som i Australien benäinns "ambient functions". Detvisar sig fruktbart att använda perspektiv från musealogin för synen på förmedling av arkiv vid sidan av informationsvetenskapens grundläggande kommunikationsmodell I en finsk avhandling har Frank Upwards närmast filosofiska Records Continuum Model använts som analysverktyg. Flera bidrag i detta nummer ställer frågor som öppnar för intressanta uppsats- och forskningsuppgifter som kanske kan berika tidskriften i framtiden. Det nordiska representeras av att de tre artiklarna i detta nummer baserar sig på föredrag vid de nordiska arkivdagarna som arrangerades i slutet av sommaren. Därutöver ges en inblick i dansk debatt om bevarande och gallring. Arkivforeningen i Danmark har under året utgivit två skrifter om bevarande och gallring och redaktionen har för avsikt att i kommande nummer publicera recensioner av dessa. Från norsk horisont finns ett debattinlägg som ifrågasätter det gästfria i mötet med arkivet. Och det finska bidraget är en recension av den första finska och även nordiska doktorsavhandlingen i arkivvetenskap. Det slår mig att antalet sidor i detta nummer är skrivna på bokmål, danska och nynorska. Men flertalet texter är författade på svenska: översikter om standardisering och den nederländska arkivhandboken, rapporter från seminarier om mikrodataforskning, den falska bilden och ett mentorprojekt och flera recensioner. J ag vill tacka de som medverkar i detta nummer. Håkan Vivblad Huvudredaktör 6

7 ARNE SKIVENES Arkiv og samfunn - det som har vrert og det som kan bli 1 "(Han kom s/ett ikke uanmeldt. Det hadde tatt ham nnyaktig åtte minutter i telefonen å finne fram til den patologen som hadde stått for obduksjonen av Eskil Johnas.) På forhånd hadde han gjort det klart hva saken gjaldt, slik at de kunne finne fram mapper og journaler og legge det klart på bordet til han kom. En av tingene han faktisk likte ved byråkratiet, det tungrodde, seige, omstendelige systemet som regjerte alle etater, var den regelen at alt skulle nedtegnes og arkiveres. Datoer, klokkeslett, navn, diagnoser, rutiner, uregelmessigheter, alt skulle ned. Alt kunne plukkes fram og granskes på nytt, av andre mennesker med andre motiver og med friske nyne. Tenkte han, og gikk ut av heisen.,, Den som har fått a:ren av å åpne dette åpningsforedraget i tema et "omvärldsrelationer" er den norske krimforfatteren Karin Fossum. Sitatet er hentet fra "Se deg ikke tilbake" fra 1996, en roman med den reflekterte ferstebe*nt Konrad Sejer i hovedrollen. I mine "'Ylle er Karin Fossum ikke bare en av Nor- dens fremste i sin sj anger, men hun viser her at hun også har en dyp forståelse av hva dette med arkiv egentlig dreier seg om. Og hun formuler arkivets kjernefunksjon med en setning, noe de fa:rreste arkivarer klarer å gjere: "Alt kunne plukkes frem og granskes på nytt, av andre mennesker med andre motiver og med friske "'Ylle". Andre mennesker, andre motiver, friske 0)'lle! Tenk om dette var forståelsesnivået hos den jevne byråkrat, den jevne virksomhetsleder, den jevne politiker. Hvor mye enklere hadde ikke vår jobbva:rt! Og hun danner en fruktbar inngang til dette emnet jeg har fått oppgitt: Arkivenes relasjoner til omverdenen med de muligheter og endringer dette inneba:rer. J e g er også bed t om å komme inn på den debatten som har gått i Norge de siste årene om formidlingens natur i dette lyset. Jeg skal få lov til å reflektere litt rund t disse emnene, utfra mine egne erfaringer, tanker og kjepphester. Men la oss stoppe et eyeblikk ved utgangspunktet her: Hva tenker vi egentlig på når vi snakker om ARKiv, SAMHÄLLE OCH FORSKNING :2 7

8 Arne Skivenes arkivenes forhold til omverden,? Jeg må innmmme at jeg selv- og jeg tipper je g er ikke alene om dette - inntil ganske nylig med dette begrepet forsto arkivinstitusjonenes forhold til verden omkring. Og det er da også srerlig formidlingen en har tenkt på når denne problemstillingen dukker opp, som for eksempel i programmet denne formiddagen. Og når rett skal vrere rett, er dette et område der det er store bevegelser på gang. Og vi skal se på en del av dem. Men å redusere arkivenes omverdsrelasjoner til et sp0rsmål om arkivinstitusjonenes formidling er utilstrekkelig, og vil bli mer og mer utilstrekkelig ettersom tiden går. Det er f0rst og fremst arkivdanningens endrede posisjon i offentlig sektor som utvirker dette. Men også det 0kede fokus på å dokumentere hele samfunnsspekteret arkivmessig, og ikke bare offentlig sektor, er et viktig moment. Omverdsrelasjonene dreier seg etter mitt syn om: ansvaret for å s0rge for at viktige transaksjoner blir dokumentert, altså arkivdanning at dokumentasjonen blir sikret og bevart, altså bevaring at dokumentasjonen blir gjort tilgjengelig og brukt, altså formidling Dette blir rammen for det jeg skal snakke om i dag, og også rekkef0lgen. Arkivdarming I mange år har jeg, når jeg skulle illustrere forskjellen på arkiv, bibliotek og museum, blant annet brukt forskjellen i formål, eller innretning. Et bibliotek er innrettet på brukernes behov. Et museum er ofte dannet utfra en samlers in teresse og etter hvert fokusert på publikums behov. Et arkiv er i utgangspunktet dannet utfra arkivskapers behov, uten noen spesiell tanke på andres interesser. Det trenger derfor en arkivar som mellommann, som formidler, for at publikum skal få noe utbytte av dette. Som en pedagogisk forenkling har dette vrert riktig opp til nå, iallfall for arkivskapere i privat sektor. For offentlig sektor har situasjonen etter innf0ringen av offentlighetslovgivningen på 70- tallet gradvis blitt en annen. Så lenge arkivdanningen foregikk på papir foranlediget ikke publikums rett til innsyn i offentlige sakspapirer egentlig noen endring i selve arkivdanningen, verken mht systemer, rutiner eller tilrettelegging. Heller ikke innf0ringen av elektroniske systerner i seg selv, f0rte til srerlige endringer her. Det er f0rst med alminneliggj0ringen av nettbaserte tjenester vi ser en endring. Det er f0rst i det eyeblikk den elektroniske postjournalen legges ut på nettet til alment innsyn at selve arkivdanningen må ta hensyn til publikums forutsetninger og interesser. Vi beveger oss fra innsyn til publisering, og premissene endres. U gjennomtrengelig fagsjargong må vekk, koder må oversettes. I nye versjoner av systemene vil en vesentlig faktor vrere å lette tilgjengeligheten av den informasjonen som publikum selv kan betjene seg av på nettet. Dette aspektet 0ker i viktighet når offentlige instanser introduserer web-basert saksbehandling, portaler, elektroniske s0knadsskjema osv. Det snakkes om internett versjon 2. Det offentlige legger med introduksjonen av disse virkemidlene mer og mer av registreringsog arkivarbeidet over på publikum, og publikum blir med dette trukket rett inn i offentlig arkivdanning på en måte som er mer direkte og umiddelbar enn f0r. Med innf0ringen av databasert saksbehandling går arkivet over fra å vrere et internt hjelpemiddel hos arkivskaper til å bli en del av grensesruttet mellom forvaltning og publikum. Det er en kvalitativ forandring. Det legges ned betydelig arbeid i å tilrettelegge arkivsystemer, skjemaer og rutiner for at dette kan foregå på en måte som forener smidighet med sikkerhet. Og det er n0dvendig, fordi det er litt for lett å legge arkiverings- og sikkerhetshensyn til side for å oppnå optimal fleksibilitet i såkalt "saksbehandling over disk" eller nettbasert saksbehandling. Det er imponerende å se hvilken omtanke som legges ned i de offentlige saks- og arkivsystemene, som for eksempel NOARK. i Norge, og videreutviklingen av disse. "den regel en at alt skal nedtegnes og arkiveres", h0rte vi i Fossum-sitatet innledningsvis. Her settes muligens et likhetstegn mellom nedtegning og arkivering. Men slik er det jo ikke. 8

9 Arkiv og samfimn - det som har Vd!'/1: og det som kan bli La oss se det i eynene: De flotte elektroniske arkiv- og saksbehandlingssystemene vi bruker så store ressurser på å lage tar ikke hånd om mer enn en bmkdel av den arkivverdige dokumentasjonen. En liten bmkdel. Kanskje vi skal pmve oss med en spissformulering: "Aldri har arkivsystemene vår e vrert bedre og mer funksjonelle. Men aldri har en srnrre del av offentlig kommunikasjon, dokumentasjon oginformasjon gått u tenfor våre systerner og vår kontroll." Det er flere huller i gamet: En forholdsvis stor gruppe utgj0res av databaser og saks behandlingssysterner som ikke f0lger arkivkrav til journalsystemer eller på andre må termangler en historisk dimensjon. Her er situasjonen at hver gang opplysninger blir oppdatert, slettes de forrige opplysningene fra basen. Dette er et stort dokumentasjonsproblem og også svrert dårlig samfunns0konomi. Men dette er et problem man er oppmerksom på, og arbeider med, så jeg vil ikke mer enn nevne det her. Et annet felter systerner som består av ikke-karakterbasert informasjon, digitale kart, tegninger etc. Her er det gjort forholdsvis lite for å sikre historisk informasjon fra slike systerner for ettertiden. Men i det siste er det satt i gang prosjekter også på dette feltet, for eksempel vedr arkitektenes digitale ark Iver. Det foregående gjelder i alt vesentlig store, etablerte systemer, der vi må vente at våre arkivmyndigheter kommer opp med l0sninger. J e g vil se litt på et annet felt, nemlig det en kunne kalle den uformelle dokumentasjon og kommunikasjon. J e g snakker om e-post, vedlegg til epost og andre tekstbaserte dokumenter som tar andre veier enn saksbehandlingssystemet. Eposten er etter hvert blitt saksbehandlerens viktigste kommunikasjonsverktey - og samtidig den srnrste trusselen for et veldokumentert samfunn. Den store tragedien ved eposten - iallfall i Norge- er at den ble introdusert som et personlig hjelpemiddel, som en forlengelse av telefonen, og at den fra starten ble knyttet til den enkelte saksbehandler og ikke til kontoret. Og selv om vi etter hvert er kommet dithen at de fleste kontor og avdelinger har fått sine epostmottak, er det neppe noen dristig påstand at kun en meget liten del av meldingene kommer dit. Og selvom det er etablert regelverk som forntsetter at saksbehandlere videresender all arkivverdig epost til postmottak, må vi regne med svrere informasjonsmengder som glipper ut her. Det er vel også grunn til å tro at jo heyere brukerterskelen er på de elektroniske saksbehandlingssystemene, jo lavere er terskelen for å bruke eposten som en "easy way out", når man har dårlig tid. Og det har man jo alltid. Men er nå egentlig dette så farlig? De viktige dokumentene blir vel arkivert gjennom saksbehandlersystemene? Ikke dersom vi virkelig mener at dmftinger som er vesentlige for utkommet av saksbehandlingen skal dokumenteres. Det er min erfaring at bl a avklaring av prinsipielle sp0rsmål gjerne blir ventilert gjennom epost f0r de formelle dokumentene skrives. Svrert mange saksopplysninger utveksles gjennom epost. Og omfanget er betydelig: I f0lge en unders0kelse av Hanne Wien ble det i Asker og Brerum kommuner i Norge i l0pet av en uke i 2001 registrert at eposter gikk inn og ut av de to kommunene. I samme tidsrom ble soo brev registrert i saksbehandlersystemet. Ikke ett eneste av disse var eposter. J Selv om bare 1% av disse epostene var arkivverdige, ville vi ha langt flere saksdokumenter i eposten enn i arkivsystemet. Det norske Statskonsult konkluderte i 2001 at fire av ti eposter i statsforvaltningen var saksrelatert, men at kun 3 % ble journalf0rt. 4 Vi må altså innskjerpe regelverket og samtidig oppdra saksbehandlere til å få epost inn i saksbehandlersystemet. Dette vil bl a kreve at saksbehandlere skj0nner saksbegrepet og er istand til å utf0re en fomuftig arkivbegrensning. Men vi vil stadig ha tungvinte l0sninger så lenge saksarkivsystemet og epostsystemet er to skilte verdener elektronisk. Det burde vrere mulig å utnytte konstruktivt den systemutvikling som finner sted innen epostsystemene. Tenk om vi klarte å knytte en dynamisk 9

10 Arne Skivenes forbindelse mellom en sak i arkivsystemet og de "threads" av epost som relaterer seg til denne? Da ville oppdateringene vedlikebolde seg selv, og vi slapp å bekymre oss om hver enkelt epost. Så en parentes: Og som om ikke detteskulle vrere nok, det stopper neppe her. Det er vel allerede klart at det sentrale apparatet i den elektroniske utviklingen er mobiltelefonen. Banker og andre nreringsdrivende er allerede begynt å bruke tekstmeldinger i sin kommunikasjon med oss, det er slik vi får vite at boken vi har bestilt er kommet, og til og med så vital informasjon som et passord til bankkontoen vår blir sendt via sms. Den er på full fart inn i deler av det offentlige. Så hva skal vi arkivarer gj0re når kommunen begynner å melde om sine vedtak på s0knader om barnehageplass via sms? Hvor skal vi arkivere dem? H vorfor tar jeg opp epostproblemene i en setting om arkivenes omverdsrasjoner? F or di eposten til nå i stor grad har unndradd seg arkivkon troll, eposten utgj0r et dokumentasjonsmessig tomrom. Og jeg synes det er ganske stille om dette i den almene arkivdebatt. Tenker vi også på eposter som en slags telefonsamtaler? De uregistrerte, udokumenterte og uarkiverte epostene utgj0r et demokratisk underskudd. Og vi må innmmme at vi henger noe etter i forhold til utviklingen mht til dokumentasjonskrav til de rådende tendensene innen e-saksbehandlingen. Og detteer jo forsmedelig. I Norden roser vi oss av at vi har vrert i forkant mht å få arkivmessig kontroll over den elektroniske saksbehandlingen. Og så lenge vi snakker om elektronisk behandling av dokumenter som i utgangspunktet er på papir, har vi våre ord i behold. Men utviklingen av nye kommunikasjonsmedia har supplert den menneskelige siden av saksbehandlingen med en bakd0r, som menneskene i saksbehandlingen ikke har n0lt med å benytte seg av. Og det slår meg at vi vrert altfor opptatt av vår flotte hovedd0r og alle sikkerhetsforanstaltningene der til å bry oss om at den srnrste trafikken har gått gjennom bakd0ren. Våre omverdsrelasjoner krever at samfunnets viktige transaksjoner blir dokumentert for samtid og ettertid, uansett hvilket medium det benytter seg av. J e g oppfatter at det ikke er enighet i arkivmilj0et om dette. Det finnes en relativt sterk tradisjon som hevder at det må vrere opp til arkivskaper å definere hva som skal dokumenteres, og at arkivarenes oppgave blir å bevare den dokumentasjon arkivskaperne finner det formåls*nlig å skape. J eg er som, man vii skj,0nne svrert uenig i dette. Vårt samfunnsansvar i dette stykket går lenger. Det er vårt ansvar å lage systerner og rutiner som sikrer at de transaksjoner som faktisk skjer også blir dokumentert og arkivert for ettertiden. "Datoer, klokkeslett, navn, diagnoser, rutiner, uregelmessigheter, alt skulle ned." Slik er det neppe i dag. Bevaring - kassasjon "Alt kunne plukkes fram og granskes på nytt" siterte jeg Karin Fossum i sted. Dette er altså f0rstebe~ent Konrad Sejers ideal av de offentlige arki~enestene. Og jeg vii tro at dette er den gjengse oppfatningen av arkivenes oppgave ute i samfunnet. Ett av de hyppigst uttalte utsagnene i vår ekspedisjon er trolig "Men det må jo finnes etsted!" Forventilingen i vår omverden er der! Slik er det jo ikke. Mye er aldri blitt arkivert på enskikkelig må te. Vi er blitt god t kjent med dette i Norge gjennom de siste åres oppmerksomhet rundt barnehjemsarkiver. Noe er gått tapt gjennom dårlige rutiner eller slendrian. Og noe er blitt kassett. Det er sånt som vi arkivarer steller med. Og som vi aldri blir enige om. I Norge har det i de siste årene pågått et arkivfaglig utredningsarbeid omkring grunnlaget for kassasjon. Tradisjonelt har man - utfra devisen "B evares skal-kasseres kan"- konsentrert arbeidet omkring beskrivelse av det arkivmaterialet som kan kasseres. To utvalg, de såkalte Bering-utvalget og Thime-utvalget,s la grunnen til at man i stedet for å fokusere på det kassable fokuserte på bevaring: Hva må bevares for at saksbehandlingen skal vrere dokumentert. Det ble også fokusert mer på saksbehandlingen og de transaksjonene den består av enn selve arkivmaterialet. Og til sist, det er reist grunnleggende tvil om hensiktsmessigheten av å benytte arkivn0kkel eller såkalte statistiske utvalgrepresentert ved f0dselsdato -som bevarings- eller 10

11 A1 kiv og samfunn - det som har vtert og det som kan bli kassasjonsgrunnlag. Det har skjedd en endring av fokus fra kassasjon til bevaring, og jeg er glad og stolt over at jeg har fått va:re med på dette. Det er betegneode at det siste utvalget som har arbeidet med disse problemstillingene fikk navnet Bevaringsutvalget. 6 Gjennom dette arbeidet - og uttalelser vi kom med- er je g og andre norske arkivarer blitt trukket inn i en dansk kassasjonsdebatt. Avisen Kristeligt Dagblad har utfoldet en betydelig aktivitet rundt det faktum at det danske arkivverk har et mål om en viss kassasjonsprosent som et vesentlig virkemiddel i sitt arbeide, og avisen har uttrykt sterkt bekymring omkring vern av kulturarven. På sp0rsmål fra avisens journalister har jeg og andre svart at vi finner det ufruktbart å operere med en slik st0rrelse.7 Det er ufruktbart fordi man egentlig ikke kjenner til hva de wo% inneba:rer, og ikke vet hva man skal måle ut fra. Det er videre meningsl0st fordi arkivetatens hovedoppgave er å bevare informasjon, ikke 0delegge den. En sterk vinkling på en hey kassasjonsprosent- det snakkes om hele 90% - gir feile strategiske signaler om hvilke mål som b0r oppnåes og hva man skal ha fokus på. Er en hey kassasjonsprosent et suksesskriterium for en arkivinstitusjon? Det er klart at den 0konomiske siden ved bevaring er en viktig samfunnsmessig side. Men den har etter mitt skj0nn fått spilie en for stor rolle. Når en ser på de ressurser som blir våre museer til del når det gjelder oppbevaring av tusenvis av na:rmest identiske gjenstander (for eksempel pilespisser) og bibliotekene mht bevaring av b0ker som finnes i sva:rt mange eksemplarer, er det klart at de ressurser arkivene får til bevaring av unik informasjon er forholdsvis små. Vi må kjempe mer for å 0ke disse ressursene og bidra til en bevisstgj0ring av vår samfunnsmessige rolle enn å bidra så sterkt til selvdressur som mange arkivarer gj0r i kassasjonssp0rsmål. J eg bringer dette inn i sammenhengen med arkivenes omverdsrelasjoner fordi jeg mener det er for lite fokus på arkivenes bevaringsoppgaver. Hens.ynet til samfunnets interesser skulle tilsi at det ble bevart mer, ikke mindre. Kriterier for hva som skal bevares og hva som ikke skal bevares er av de mest omstridte i arkivistikken. J eg mener at vi i Beringog Thime-utvalgenes arbeid na:rmet oss en teori og en metode for slike vurderinger. Et prinsipielt utgangspunkt kan va:re at de transaksjoner som samfunnet mener er så viktige at de må re guleres ved lov også er så viktige at samfunnet må ta ansvar for å bevare dem for ettertiden. Dette kan jo tjene som f0de for tanken... Bortsettingsarkivene Selv om arbeidet med å etablere depoter for historisk elektronisk materiale har skutt fart de siste årene, er det fremdeles slik at problemstillinger rundt bevaring eller ikke knytter seg til papirbaserte arkiver. Spesielt gjelder dette sp0rsmål rundt 0konomi og logistikk. Her kan det skje store endringer over kort tid. Vår forvaltning er i ferd med å bli helelektronisk, og dermed våre arkiver og vår saksbehandling. Saksbehandlerne forventer å få all relevant dokumentasjon på sin skjerm, og får det også i st0rre og st0rre grad ved at gammel informasjon digitaliseres. En av sideeffektene av dette er at forvaltningens bortsettingsarkiver, dvs papirmaterialet som er mellom 5 og 2 5 år gammelt i st0rre og st0rre grad blir et fremmedelement for forvaltningen selv. Den stadige omorganiseringen av offentlig sektor, som skaper en rekke herreillse arkiver, akselererer denne utviklingen mot forvaltningens fremmedgj0ring overfor sine egne arkiver. Vi kan va:re den siste generasjon som har papirbaserte bortsettingsarkiver! Trykket på arkivinstitusjonene mht til å ta imot dette materialet vil 0ke. Jeg tror at å utsette mottaket av dette materialet i 2 5 år, etter regelverket, vil va:re seigpining av forvaltningen, og muligens forårsake at arkivmateriale blir 0delagt eller kommer i uorden. For min del vil jeg i Bergen kommune gå inn for det konsept at når kommunen skal ha helelekttoniske arkiver, inneba:rer det at alle papirbaserte bortsettingsarkiver skal va:re overf0rt til byarkivet innen en IO års periode. Dette krever et stort l0ft mht opprustning av magasinkapasitet, ordningsarbeid med mer, men det vil gi kommunen enorme II

12 A rne Skivenes besparelser mht lokalutgifter og utgifter til be *ning.jeg er optimistiskmht å få oppslutning om en slik tanke. Vi kan altså ha den situasjonen om 10 år i Bergen kommune at alle papirarkiv er avlevert til Byarkivet, at forvaltningen sier: "papirarkiver, det er noe som byarkivet steller med, alt vårt er elektronisk." En slik situasjon vii ha både fordeler og faremomenter, men den vii vrere uavvendelig innenfor en generasjon uansett, og jeg tror at dersom arkivmstitusjonen her tar offensiven i forhold til sin forvaltning, er der mye å *ne på det. J e g tror også at dette er en av de måtene vi kan demonstrere vårt ansvar for samfunnets dokumentasjon på. Privatarkiver8 En annen måte å ivareta et samfunnsansvar er å trappe opp arbeidet med å dokumentere ikke-offentlig sektor, altså privatarkivene. I alle fall i Norge er dette en sektor der arbeidet ligger langt bak arbeidet i offentlig sektor. En svakhet med privatarkivarbeidet er at det gis for få ressurser. J e g tror at en viktig grunn til dette er at privatarkiv kun blir sett på som et kulturformål, en del av kulturarven. Et resultat av dette er at samfunnsmessig viktig informasjon ikke blir bevart. Arkiv blir ofte presset inn i en bås, som kulturarv, som forvaltingsssrotte, som kultur, som informasjon osv. Spesielt uheldig er det at offentlige arkiver oftest betraktes som kun forvaltning, mens privatarkiver nesten utelukkende blir betraktet fra kultursynsvinkel Resultatet blir at de virkelige verdiene ved arkiver blir utydelige, og noen ganger ikke lagt vekt på. Det legges for liten vekt på at privatarkiver ofte inneholder vital samfunnsmessig dokumentasjon, ikke bare av kultur- eller forskningsinteresse, men for enkeltrnennesker og lokalsamfunn. J eg tenker spesielt på arkivene etter arkitekter, ingeni0rer, byggmestre, rådgivende konsulenter av mange slag, leger, tannleger, veleoreninger osv. Å begrense bevaringen til utvalg her, eller kun å prioritere "gode" arkitekter og forkaste ferdighusprodusentene, er en grov bommert. Disse - og mange andre - arkiver inneholder dokumentasjon som folk trenger i sin hverdag. På den ene siden har oppmerksomheten rundt barnehjemsbarn og deres situasjon fra 1950-tallet og oppover illustrert viktigheten av dette. "Lignende" dokumentasjon er ikke godt nok, hver enkelt person og transaksjon inå kunne dokumenteres, enten barnehjemmet har vrert offentlig eller privat. På den annen side har utsagn fra sentrale og toneangivende akrorer trukket i motsatt retning. Den såkalte ABM-meldingen fra Kulturdepartementet 9 tar til ordefor "eit etter måten strengt utvalsprinsipp" i privatarkivarbeidet 10 I Riksarkivarens system for privatarkivbevaring f0lges dette opp på en må te som etter min mening fokuserer for sterkt på hva man ikke skal ta vare på. ''Det er for stor vektlegging på at det er mange "like" arkiver "der ute", og at man ikke kan ta vare på alle sammen. Men å begrense segtilslike unyanserte utsagn er risikabelt. Det er riktignok mange kolonialhandlere, fris0rsalonger, leger og kiosker som har produsert arkiv. Men vi er for det f0rste n0dt til å skille mellom arkivskapere som individualiserer sine kundeforhold og dem som ikke gj0r det. Det h0rer vel til sjeldenhetene at en fris0r dokumenterer hva hun gj0r med sine kunder, men det er å håpe at legen gj0r det. De fleste dagligvarebutikker vii ikke gj0re det, men hos en del tradisjonelle kolonialhandlere vii en kunne finne ut en del om forbruksm0nstre ved å se på hvordan folk "handler på bok". Det samme kan gjenoppstå hos dem som benytter bestilling via internett og utkj0ring av varer som konsept. Viktigheten av å kunne finne tilbake til et legebes0k er jo også av en annen viktighetsgrad - for ikke å snakke om en annen viktighetstype - enn at l0rdagshandelen lar seg dokumentere. Muligheten av å kunne dokumentere individualiserte transaksjoner - og en gradering av viktigheten av slike - er rnamenter som for tiden mangler fra bevaringsdiskusjonene. Jeg er også engstelig for at den sterke tendensen til sentralisering av arkivbevaring vii forårsake at interessen for denne type individuelle transaksjoner som jeg her har snakket om blir prioritert for lavt. 12

13 Arkiv og samfunn - det som har Vd!'lt og det som kan bli Det er stort sett i lokalsamfunnets interesse å ta vare på slike. Sett i nasjonal eller regionalt perspektiv blir kanskje den ene velforeningen lik den andre. Det er med tanke på lokalsamfunnets interesse at viktigheten av hver enkelt blir synlig. I mine omverdsrelasjoner fremstår dette som helt sentralt. Fonnidling Men den sentrale fokuseringen og debatten vedr omverdsrelasjoner de senere årene har tattutgangspunkt i formidling. Om viktigheten av formidling, om metodeutvikling, og i Norge spesielt om hva vi men er med begrepet formidling. J e g er bed t om å si noe med utgangspunkt i denne debatten, og det skal jeggje~re. Jeg vil ikke gje~re noe forse~k på å gjengi debatten" med alledens sicler på en objektiv måte. Som deltaker i den vil jeg konsentrere meg om noen få av de emnene som spesielt har opptatt meg. '3 Ett emne er hva som be~r omfattes av formidlingsbegrepet og ulike forse~k på avgrensninger av dette. Et annet er formidlingens plass i arkivenes selvforståelse i samfunnet, herunder spe~rsmål om makt, om historiefortelling og om konfliktrelaterte emner, og om opplevelser Et tredje er arkivformidlingens rolle sett i forhold til formidling i museer og bibliotek Et fjerde er arkivformidlingen sett i forhold til prinsippet om universell utforming Hva er fonnidling - og hva be~r begrepet omfatte? '4 Fe~rst be~r vi ha klart for oss at selve begrepet "formidling" er av rimeligny dato i våre kretser. Går vi noen år tilbake, ser vi at begrepet ikke er brukt i srerlig grad, verken av arkiv, museum eller bibliotek. En har snakket om utadrettet virksomhet, om publisering, om veiledning og om tilrettelegging. Det be~r vi for ejvrig fortsette å gje~re. Almene definisjoner av begrepeter ikke lett å finne. I Bokmå/sardboka '5 på nettet, levert av Dokumentasjonsprosjektet, finner jeg: "fonnid1e vi (av Il *for-, fra lty) vrere mellommann for, overfe~re f kontakt l f arbeid, kunnskap l ad j i pr pt:fnde organ. fonnid1ing fi el. mi det å formidle ved NNs f l arbeidsf." Se~k på Google gir treff med bruksområder som finansformidling, formidling av feriehus, formidting av fisk og skalldyr, artistformidling, boligformidling, arbeidsformidling, kontaktformidling, vikarformidling, forskningsformidling etc. I den senere tid finner en også oppslag om arkivformidling. Universitets- og bogskalerådet i Norge har i gang et arbeid bl a for å definere begrepet i sin kontekst. De tar utgangspunkt i Norges Forskningsråds oppdeling av feltet i tre kategorier: "- Allmennrettet: Rettet mot det brede publikum, allmennheten. - Brukerrettet: Rettet mot avgrensete grupper som har bruk for kunnskapen og teknologien i umvelsen av sitt yrke eller profesjon, samt institusjoner, organisasjoner og andre som kan likestilles med disse. Brukerrettet formidling krever stejrre dybde og mer dokumentasjon for å bli godt anvendbar for mottakeren. - F orskerrettet: Rettet mot andre forskere. En stor del av den primrere forskningsformidlingen fra forskerne er rettet mot andre forskere i form av vitenskapetig publisering. F orskerrettet forskningsformidling er en meget viktig type brukerrettet formidling. Den sikrer forskningens kvalitet og er en forutsetning for selve forskningen. Utvalget vi! stntte seg til Norges forskningsråds kategorisering av ulike typer formidling, men vi! samtidig understreke at vi oppfatter formidling i stnrre grad som en dialogisk virksomhet enn det Norges forskningsråds beskrive/se gir inntrykk av., 6 Det slår meg at skillet mellom allmenrettet, brukerrettet og forskningsrettet formidling kan vrere fruktbart også for vårt felt. Også understtekningen av formidlingens dialogkarakter synes jeg er nyttig. I forbindelse med arbeid med endring av lovverket omkring arbeidsformidling blir det i forarbeidene benyttet er uttrykk jeg finner fruktbart: "aktive mellomleddsfunksjoner".'7 Jeg synes det dekker godt det typiske ved arkivformidling. Her - i norsk dagligtale - har vi det jeg kan se er den opprinnelige betydningen av å formidle: å vrere 13

14 Ame Skivenes mellommann for, å overfore, å vrere bindeledd mellom den som har et behov og den/det som kan tilfredsstille det. Og i arkivvirksornheten er vi vel kjent med dette. I sva:rt mange tilfeller er arkivaren et helt n0dvendig mellornledd mellom kunden og arkivsaken e: å identifisere hvilke saker som besvarer sp0rsmålet, finne dem frem, noen ganger hjelpe å lesevanskelig skrift, forklare kontekst, vanskelige ord og uttrykk, gammel mål og vekt etc. I no en grad til og med rekonstruere historien, dersom kildematerialet ikke kan benyttes av kunden selv, på grunn av tilgjengelighetsregler. Slik formidlingstjeneste har arkivinstitusjonene drevet til alle tider. Bibliotekarens formidlingssituasjon har mange likhetstrekk: å finne b0ker om Hans Nielsen Hauge eller Midt-0sten, evt. svenske herregårdsromaner eller fransk eksistensialisme. "På forhånd hadde han gjort det klart hva saken gjaldt, slik at de kunne finne fram mapper og journaler og legge det klart på bordet til han kom." Dette er - slik jeg ser det - den egentlige, den grunnleggende arkivformidling: den som aksentuerer arkivarens roll e som fagperson mellom arkivmaterialet og brukeren, rollen som medium. Den kan ut0ves på mange måter, både skriftlig, muntlig og billedlig, men den har sitt startpunkt i at publikum har et uttrykkelig behov og arkivaren har en kunnskap. Ved Bergen Byarkiv har dette sterkest kommet til uttrykk de siste årene ved hundretails tidligere bamehjemsbam som kommer til oss for å få dokumentert sine tidlige bameår, med den hensikt å kreve erstatning og oppreisning. Hver av disse henvend elsene krever dagers- noen ganger ukers - arbeid av våre saksbehandlere: Lokalisere spredte opplysninger i mange arkiver (for noen "mappe" finnes som regel ikke), sette sammen historien, kopiere, vurdere tilgangsproblematikk, ivareta en persons innsynsrett samtidig som andre personers personvem ivaretas, og ikke minst: den rent mermeskelige kontakt med personer som må rippe opp i en traumatisk fortid, og som kan ha vanskelig for å forstå at det er så lite som lar seg dokumentere. Denne typen henvendelser ville va:rt utenkelig å betjene som "selvhjelp" på en lesesal eller som intemetth'lsninger. Det som kjennetegner en sva:rt stor del av denne formidlingsvirksornheten er at det er fryktelig viktig for den som sp0r å få et svar. Ganske ofte av en kvalitativt ann en viktighetsgrad enn det er for noen å se en utstilling eller å lese en god bok. Men det er ikke denne form for formidling som er i sentrum for oppmerksomheten nå. ABM-meldingen sier det slik: "Tilgangsaspektet krev at dei tenestene arkiv, bibliotek og museum skal yta, ikkje kan avgrensast berre til passiv tilrettelegging av materialet. Ei aktiv formidling der institusjonane på ulike måtar oppsekjer eit publikum, er ve l så viktig både i eit demokratiperspektiv og i eit allment kulturperspektiv.... " 18 Her betones vekten av en "aktiv" utadrettetvirksornhet, det er ikke nok å sitte med svarene, og vente på at noen skal sp0rre. Andre sentrale begreper her er tilrettelegging og tilgjengeliggj0ring. Ordning og katalogisering, fremfinning tillesesal, veiledning på lesesalen hemegnes ofte til disse kategoriene. For noen er dette fremdeles sentrale elementer i formidlingsarbeidet, for andre er ikke dette forrnidling i det hele tatt. Der ABM-meldingen s0ker å utvide formidlingsbegrepet (som vist i sitatet over) ved å ta utgangspunkt i tilrettelegging etc og legge til mer utadrettede forrnidlingsformer, har det va:rt en del deltakere i debatten som vii avgrense begrepet, slik at det ikke lenger skal dekke tilrettelegging og veiledning. Slike fors0k finnes i enkelte utspill fra ABM-utvikling, for eksempel i en diskusjon omkring kriterier i arkivstatistikk: "Har ein kommune etablert eit kommunearkiv, dersom den oppbevarer sitt ordna og katalogiserte eldrearkiv og lar (den daglege) arkivtenesta ekspedere tilfeldige foresp0rslar om bruk?" '9 "Eit anna spersmål er kva kategoriar og definisjonar ein skal brukefor å måle bruk av arkiva: Er til demes tilgjengeleggjering av arkiv på ein lesesal å rekne som formidling, eller skal ein stil/e strengare krav for å kunne bruke dette omgrepet? Tilsvarande sporsmål kan stillast når ein skal kategorisere tilgjengeleggjering av arkivkjelderpå lnternett. "' 0 (mine uthevinger)

15 Arkiv og sa11rjmm - det som har vtert og det som kan bli Spe~rsmålene blir besvart slik noen få måneder senere: ''Jeg tror ikke det er hensiktsmessig å betrakte katalogisering og annen tilgjengeliggjnring som formidting og vi! ta til ordefor en lnsning hvor vi reserverer begrepet for publikumsrettet virksomhet utover det vi vanligvis vi! betrakte som alminnetig tilgjengeliggjnring. (...) katalogisering, lesesalslnsninger, veiledning og fnmzfinning (vi!) ikke vtere å regne som formidling, mens fo1' eksempet utstillinger, foredra g, artikler, undervisningsopp/egg og omvisninger vi! vtere det. Distinksjonen kan ikke vtere avhengig av medium. Ren spredning og distribusjon av arkivmateria/e ved hjelp av nye medier som mikrofilm og Internett vi! ikke vtere formidling, mens nettutstillinger vi! vtere det. "'' ABM-U vil altså i sitt begrepsapparat ikke inkludere tilgjengeliggje~ring og veiledning i sitt formidlingsbegrep. Dette er for å avklare begreper, forenkle statistikken og gje~re debatten klarere, sies det. H va er det som er så galt med det da? Det ene som er galt er at den formidling som er typisk og spesiell for arkivvirksomheten, nemlig den forklarende, tilretteleggende og personlige arkivaren, nå ikke lenger skal kjennes verdig til denne betegnelsen. Det må stilles "strengere krav" enn "passiv tilrettelegging" for "tilfeldige forespnrsler", for å bruke uttrykk fra de tidligere sitatene. Karakteristikkene som fe~lger med beskrivelsen av denne typen formidling er ikke nådige: vi "vidareforer ein tradisjon som fungerer udemokratisk og er teknologisk utdatert" ". Det andre er at vi altså - for å sette det på spissen - driver formidling når vi dytter vårt materiale på folk som i utgangspunktet ikke har bedt om det, mens vi altså ikke driver formidling når vi hjelper folk til rette for å finne svar på spe~rsmål som er så viktige for dem at de oppse~ker oss for å finne svar. Er det bare me g som synes dette er å snu saken på hodet? Som en avrunding av fe~rste del om formidling tilbyr jeg en definisjon på arkivformidling: I "moderne" språkbruk: Formidling er grensesruttet mellom den som har noe å distribuere og de som har bruk for det, eller Formidling er grensesruttet mot brukerne. Arkivformidling er de aktive mellomleddsfunksjoner en arkivinstitusjon utf0rer mellom arkivmaterialet og dets nåvrerende og patensieile brukere. Men den lwyeste temperaturen i debatten er kommet på spmsmålet om arkivene som historieforteller. Ytterpunktene har her vrert representeet av avdelingsdirekt0r Gudmund Valderhaug fra ABMutvikling på den ene siden og den nettopp avgåtte riksarkivar John Herstad på den andre. 'l Det ene standpunktet har vrert at arkivene er en del av maktstrukturen i samfunnet, at det som finner sin vei inn i arkivene ikke er neytralt, men diktert av maktens interesser. En konsekvens er at arkivinstitusjonene fungerer som en del av dette apparatet og at institusjonene i sin utadrettede arbeid må bryte med denne maktstrukturen og selv fortelie historier, gjerne historier som er kontroversielle og bryter med etablerte strukturer. Disse synspunktene er inspirert bl a av det australske nasjonalarkivet, den smafrikanske arkivaren Verne Harris '4, og post-modernistiske filosofer som Derrida mfl.. Det andre standpunktet tar utgangspunkt i arkivarenes yrkesetikk og fremhever idealene objektivitet og neytralitet. For å bruke Herstads ord, er arkivarenes oppgave verken å avdekke eller å tildekke. Arkivarens rolle er ikke å selv fortelie historier, men sette andre i stand til å gje~re dette. Inn i dette området er så trukket erfaringene fra formidling i museer og bibliotek. Det har vrert hevdet, blant annet i de sentrale statlige utredningene, at formidlingsarbeidet er kommet lenger på disse to områdene enn hos arkivinstitusjonene, som derfor må trekke Irerdom av de erfaringene som er gjort innen museum og bibliotek. Dette går inn som et sentralt moment i den samordning som se~kes fremmet mellom de tre sektorene. Mot dette er det hevdet aterfaringene fra spesielt museumssektoren er ufordeyd og ikke passer i arkivinstitusjonene. Srerlig gjelder dette forse~kene på å få museene til å bryte med sin arv som autoritative forvaltninger av sannheten og overfe~ring av slik tenkning på arkivene. Spaltisten Gudleiv Forr i Dagbladet omtaler den såkalte ABM-prosessen slik: "Det vi med sikkerhet kan si om slike prosesser er at de bidrar til nedbyggingen av de faglige standarder som ervokst frem over 200 år: Som Rik-

16 Arne Skivenes sarkivar har Herstad kjempet for det faglige og innsiktsfulle som styrende prinsipp for institusjonen. Det er det som skaper tillit til at det som ligger i arkivene er forsvarlig bevart. Ett av de nye ordene fra ABM-tenkningen er "opplevelse". Kravet til både bibliotek, museer og arkiver er formidling og synliggj0ring, for eliers er man ikke til i det moderne mediesamfunn. Men det er en kortsiktig gevinst, en feiring av eyeblikket. Arkivets modus er ikke eyeblikket".'s Mitt standpunkt tar utgangspunkt i et moment je g har nevnt tidligere: at hvert enkelt arkiv er bygget opp rund t arkivskapers behov. Arkivet er et element i arkivskapers fors0k på å kontrollere sine omgivelser best mulig ved å - i utgangspunktet - dokumentere arkivskapers transaksjoner slik at de best tjener arkivskapers formål Arkiv har derfor inngått i arkivskaperes kontrollapparat fra svrert tidlige tider, "byråkratiet, det tungrodde, seige, omstendelige systemet som regjerte alle etater". Lenge f0r det fantes museer eller biblioteker inngikk arkiver i ulike arkivskaperes maktapparat. Dette er den arven vi alle har. Det vil si at arkivene - og for den del arkivinstitusjonene- tar farge etter den forvaltningsmessige tradisjon og situasjon de står i. Et bedriftsarkiv vil i utgangspunktet veme om sine forretningshemmeligheter. Arkivet til det hemmelige politiet i et diktatur samler aktivt inn (og no en ganger konstruerer det) ufordelaktig materiale om visse personer. Arkivinstitusjoner i stater som styres etter demokratiske prinsipper og med idealer om innsyn og transparens vil gå langt i å praktisere likebehandling og innsyn. Det er store forskjeller i verden i dag mht disse spmsmålene. Det ene ytterpunkteter at arkiver utelukkende tjener til at makthaverue kan kontrollere sine undersåtter. Det andre er at arkivene er en forutsetning for at undersåttene kan kontrollere makthaveme. Vi lever i en del av verden der dette i stor grad er tilfelle. Det er en utvikting som har gått over lang tid, men som srerlig har skutt fart etter årene. Ord som accountability eller etterpmvbarhet, transparens mfl er korrnil.et inn i vårt vokabular. Men fremdeles er arkiv et uttrykk for makt. Det kommer vi ikke unna. Men hva skal arkivaren gj0re da? I Norden har vi det egentlig enkelt. Når vår oppdragsgiver sier at han vil fremme demokrati og like behandling, da må vi så god t vi kan hjelpe ham til å virkeliggjme det han sier. Vi vet at mye av det som sies lett kan bli fine festtaler. Vi er en av de yrkesgruppene som kan s0rge for at dette blir virkelighet, (også i de tilfellene der det ikke var tenkt at det skulle bli det.) Hvordan gj0rvi det? For det f0rste serge vi for at det bevares spor etter alle viktige transaksjoner. Spesielt dersom det begås omstridte handlinger eller urettferdig behandling. Også undertrykkerens dokumentasjon kan brukes for å oppnå rettferdighet. Ofte er den den enes te som finnes. J e g vis er til eksempelet tidligere med bamehjemsbama i Norge som har s0kt om og fått oppreisning for feilbehandling og mishandling. Og for den progressive arkivaren som arbeider i et repressivt system blir dette hovedoppgaven: Å s0rge for at overgrepene blir dokumentert. (I en parentes her må jeg skyte inn at jeg synes det er en tragedie at enkelte av forkjempere for personvemet, for eksempel det norske Datatilsynet, later til å tro at det bedrer ofrenes personvem dersom kildene til overgrepet slettes. Ofte er disse kildene det eneste bevismaterialet på at overgrep har funnet sted.) For det andre må vi s0rge for å praktisere likebehandling i formidlingssituasjonen. Etter mitt syn betyr ikke det at vi gir samme hjelp til alle. Vi må innse at evnene og mulighetene til å finne frem til informasjon og til å nyttiggj0re seg den er svrert ulikt fordelt i befolkningen. Vi snakker om forskjellig tilgangskompetanse. Og det er sikkert ikke bare min erfaring at enkelte av dem som har lidd mest urett har sterst probierner med å finne frem til relevant informasjon selv. Det er vår plikt å s0rge for at de som trenger mest hjelp får mest hjelp, slik at effekten av s0k blir noenlunde lik. Mer om dette siden. Dette er noen av de måter vi som arkivarer kan bidra til å fremme demokrati og rettferdighet. 16

17 Arkiv og samfunn - det som hm vttwt og det som kan bli Men hva med historiene og opplevelsene? Hva med deltalång i dagens debatt, de mmskede historiene? Historiene er viktige, men det er ikke vår hovedoppgave å fortelie dem. Vår hovedoppgave er å legge til rette for at de kan bli fortalt. Men også vi skal fortelie noen historier, gjennom utstillinger, nettpresentasjoner, publikasjoner, foredrag, spill og på mange andre slags må ter. Og vi kan gjerne gj0re dette bedre enn i dag. Det er en av de må ter vi skal b~re frem vår kunnskap på. Det er også en av de måtene vi skal profilere oss, vise at vi er der. Men selv om vi gjerne vil ha mange bes0kende, er det ikke bes0kstallene på våre utstillinger eller nettsider som skal v~re vårt fremste suksesskriterium, selv om en del krefter i våre departementer gjerne vil ha det slik. Tillit er et n0kkelord i vår virksomhet. Tillit tar lang tid å bygge opp, men er rask å rive ned. Å overlate sitt arkiv til en ar kivinstitusjon er en tillitssak, spesielt dersom det gjelder en forening, en virksomhet eller lignende fra privat sektor. Vi har alle erfaringer med at det kan ta år f0r beslutningen blir tatt. En gangsa en tillitsmanu i en fagforening til meg da han avleverte arkivet : "Dette er sjelen vår. Ta god t vare på den." Og dette er jo en spesiell egenskap ved arkiv: Våre "gjenstander" har et mye tettere forhold til noen der ute i verden enn gjenstandene på museum eller bibliotek har. En arkivinstitusjon som vil fortsette å ta imot aksesjoner må ta alvorlig på sin saklighet og kunne gi trygghet. Det er vår jobb å verne de arkivsakene vi har fått hånd om, og s0rge for at de kan finnes frem til bruk. Men vi skal ikke trekke frem pinlige historier fra våre arkiver og servere dem for utenverdenen, verken som sladder ved middagsbordet, en "god" historie i lystig lag- eller som formidling. Jeg sa at vår hovedoppgave er å legge til rettefor at historiene kan bli fortalt. Noen ganger kan vi 0delegge for dette ved å insistere på å fortelie dem sel v. Det er min holdning at de gevinster man kan h0ste dersom man kaster seg på de nye 0nskene om en formidling av konfliktfylte historier kan vise seg å v~re sv~rt kortsiktige. Vi har et ansvar overfor arkivskaperne og våre oppdragsgivere som verken museer eller bibliotek har. En arkivinstitusjon som ikke mottar nye avieveringer på grunn av de historier det forteller har feilet i sin viktigste oppgave. Det ligger ikke i dette at vi ikke kan l~re noe fra museer og bibliotek. Mitt poeng er at vi må v~re oss bevisst vår faglige egenart, og v~re klar over at på enkel te områder er det mer som skiller enn som forener. Vi skal ta til oss det vi trenger på de områder der vi har noe å hen te, men vi må ikke undergrave grunnlaget for vår s~regne virksomhet. Og hva med opplevelsene? Det latertilat de stort er knyttet til "moderne" formidlingsformer. J e g vil bare si at det er mitt inntrykk fra 30 års formidlingspraksis at de sterkeste opplevelsene knytter seg til fysisk håncitering av originalt arkivmateriale, f0lelsen, lukten av gammelt papir. Ikke glem at for våre barn er det ikke noe nytt eller spesielt ved internett eller digitale bilder. For dem har det alltid v~rt slik. Det er det dagligdagse. Når de begynner i arbeid, vil de fleste komme på arbeidsplasser der data er arbeidsredskap og ingen kjenner til papirarkiver. Det vil v~re helt spesielie arkivopplevelser knyttet til å håndtere "the real thing" fra fortiden. Det finnes en del arkivopplevelser som internett aldri kan gi. J e g nevnte likebehandling i sted. Det er ennå mye som mangler på dette i de fleste arkivinstitusjoner. Prinsippet om universell utforminger på fremmarsj i samfunnet ellers, men hvor mange arkivinstitusjoner har tatt dette inn over seg? Det dreier seg ikke bare om tilkomstramper og handikaptoaletter. (Funksjonshemmede kommer ikke til et arkiv for å gå på do). Ved Bergen Byarkiv har vi fått anledning til å arbeide litt med slike sp0rsmål i forbindelse med ny bygning og nytt utstillingsareale. Vi har gjort en del erfaringer med å tilrettelegge arkivinformasjon for blinde og svaksynte, for bevegelseshemmede og for d0ve. Vi vet en del nå om nytten av merkestriper på gulvet, av lydspor i en utstilling, punktskrift, fremstilling av tegninger på svellepapir for blinde, lese-tv, betydningen av å ha ting man kan ta på, osv. Men jeg tror kanskje den viktigste gruppen av funksjonshemmede arkivinstitusjonene må bli flin- 17

18 Anze Skivenes kere til å håndtere er gruppen av forståelseshernrnede. De som har probierner med å forstå våre skriftlige veiledninger, som ikke klarer å fylle ut et skjema alene og som ikke får noe ut av det offentliges standardbrev. I forbindelse med barnehjemssakene har vi måttet tillempe flere av våre rutiner i forhold til publikum for å kunne yte service til denne gruppen. Dette er personer som ofte er blitt dårlig behandiet hele sitt liv, og vi må strekke oss langt for at dette ikke fortsetter når de opps0ker arkiven e. Det er blant annet i et slikt lys vi må vurdere de kraftige signalene om den domillerende plass den digitale formidlingen er tenkt å få. Fra departementets side kan det se ut som om den "nye" formidlingen ikke skal supplere den mer tradisjonelle. I ABM-meldingens kapittel 3.6 Retningsliner for den statlige politikken overfor arkiv, bibliotek og museum i åra framover, avsluttes punktet om formidling slik: "Målet må vera at IKI-baserte lnysingar etter kvart skal erstatta eksisterande manuelle ordningar, ikkje koma i tillegg til det eksisterande. " ' 6 Les dette en gang til. Det står i et oppsummeringsavsnitt i en statlig utredning. J e g synes det er skremmende toner. For meg er det vanskelig å lese disse utsagnene som noe annetenn en strategi for at en "instrumentell" formidling, en "fjernformidling" via IKT, utstillinger og publisering langt på vei skal erstatte en menneskebasert, dialogpreget formidling på lesesalen eller lignende. Det er jo allerede uttrykt at en av hensiktene med Digitalarkivet er å redusere lesesalsbes0ket på statsarkivene. Og i forhold til de mange som faktisk kan hente ned sin informasjon fra nettet er dette nyttig og positivt (selv om det har va:rt pekt på en del kildekritiske problemer, som vi ikke skal gå inn på her). Men alle våre brukere er ikke slektsforskere, i de kornmunale arkivinstitusjonene er det faktisk ganske få som er det. Våre brukere trenger i stor grad veiledning og personlig oppf0lging., Er det "selvbetjeningssamfunnet" som presser på også her? Det som har overtatt dagligvareforretningene, banktjenestene, reisebestillinger osv. Bibliotektjenestene er i stor grad blitt selvbetjent. Et museumsbes0k er helt og holden t selvbetjent. N o en vil gjme arkivene våre selvbetjente. Gjennom nettportaler skal vi selv skrive, innregistrere og arkivere våre s0knader. Gjennom store Digitalarkiv kan vi selv finne våre forfedre og mange andre. Gjennom nettutstillinger skal vi få våre arkivopplevelser. Så langt men ikke lenger. For å strekke bildet litt til, kan ikke et arkiv fungere som et supermar ked. Det vi kan va:re er et moderne apotek: Plasteret, hostesaften og interdentalb0rsten kan du finneselv i hyllen. Men for noen varer må du ha resept. Og da er kyndig betjening der og h j el per og srntter og kan gi gode råd. Og de s0rger for at du får det du skal ha, og at ingen andre får din medisin. Og ingen andre får vite hvilken medisin du har fått. Våre foresatte kulturmyndigheter må slutte å tenke på arkivene som formidlingsmessige supermarkeder, formidlingsmessig er vi apoteker. Oppsummering Arkivenes samfunnsmessige ansvar ligger i å s0rge for at alle viktige transaksjoner fra offentlig og privat sektor blir dokumentert og at de blir bevart for ettertiden og formidlet til den som har et rettmessig behov for dem. Vi må gjerne fastsette grensene for hva som er formidling og hva som ikke er det, men da må vi s0rge for at den formidlingen som er arkivenes kjernevirksomhet, vår sjel, er innenfor disse grensene. Mange ser på arkivenes kjernevirksomhet som traurig og tråkig. Dem om det. Er vi sikre på vår egen verdi, b0r ikke dette bekymre oss. Vi vet hvilken betydning våre funksjoner har, og evner vi å utvikle dem i takt med tidens krav, trenger vi ikke å pynte oss med lånte fja:r. Når jeg ser på temaet arkiv og samfunn er det f0rst og fremst mulighetene som slår meg - eller "det som kan bli" som det heter i tittelen på dette foredraget. For det f0rste gjelder det de mulighetene somligger i arkivmaterialet vi oppbevarer i våre magasiner. Det meste er ukjent, ubrukt. Med en velbrukt klisje er arkivene blitt beskrevet som samfunnets hukornrnelse. Den norske historikeren Erling Sandmo gjorde i fjor en interessant vri på dette. Han

19 A1 kiv og srmifunn - det so11l har vtert og det som kan bli sier at arkivene langt fra representerer vår kollektive hukommelse, de utgj0r vår kollektive glemsel. '7 Det aller meste av det som ligger i våre magasiner er glemt. Selv protokoller og pakker med fine etiketter inneholder stort sett glemte saker. De er glemt, men de er ikke borte. Dokumentene er der, de kan hentes frem og hendelsene kan bli virkelige igjen. Dette er noe av det vakreste jeg som arkivar kan tenke meg: Personer, hendelser, bygninger som ikke ett menneske på jord i dag husker eller vet om kan få nytt liv på arkivets lesesal og vokse frem som tredimensj onale skikkelser! F or det andre gjelder det mulighetene i de sakene som i dag kommerinn til alle våre arkivtjenesterbrev, utredninger, eposter. De utgj0r ikke dagens arkiv srerlig lenge, snart er de fortidens. Men en liten stakket stund nå utgj0r de morgendagens muligheter: En byggemelding på et forsamlingshus som vil berike hele nabolaget. En bekymringsmelding som stanser en barnemishandler. En rapport som avsl0rer en forurensningskilde. En s0knad om st0tte som vil gj0re musikkorpset istand til å arrangere en konsert som vil bety mye for skolen. Bidrag til en arkitektkonkurranse som omdanner en sliten industritomt til et velkomment nytt boligområde. Arkivtjenesten er mange ganger fremtidens f0rste m0te med den offentlige forvaltningen. Og det er viktig at dette m0tet blir god t. For det tredje gjelder det mulighetene innenfor vårt eget virkefelt, vårt eget yrke, våre egne institusjoner. J e g noterer meg at arkivarer er dristigere enn f0r, de er dyktigere og de er mer aktive i forhold til andre yrkesgrupper. De står for sine m otiver og de ser på ting med friske oyne. De er mer villige til å kreve å få vrere med å sette dagsorden, og har faktisk en mulighet for å lykkes med dette. Arkivistikk er et yrke som har vokst sterkt i anseels e de 30 årene jeg har vrert med på dette. Vår kollega Liv Mykland refererte en gang noen norske historikerkollegaer da hun kalte en innledning om arkivarrollen, je g tror det var til Montreal-konferansen i 1992, for "Et forspilt liv?" På den annen side, Gudleiv Forr, Dagblad-spaltisten jeg siterte i sted, sier i samme artikkel: "Arkivering er blitt et stolt fag". - Arkivering er blitt et stolt fag. Og det har han rett i... (''Tenkte han, og gikk ut av heisen.") NOTER r. Innledning på Nordiska Arkivdagarne zoo6. z 5.august. Tema Omvärldsrelationer. z. Karin Fossum: Se deg ikke tilbake. Oslo I996. s. z I9 3 Hanne Wien: Mangel på e-post i journalene- et demokratisk problem. 1: Arkivråd Ilzoo6, s. z3-i3. 4 Hanne Wien, ibid. 5 (Beringutvalget) (I998, januar zo). Notat: Utarbeidelse av retningslinjer for bevaring og kassasjon av kommunale arkiver l Bjern Bering. Oslo. (Thimeutvalget) (I999/zooo). Utkast til retningslinjer for arkivbevaring i kommunale og fylkeskommunale arkiv l Torkel Thime (leder). Oslo. Forslag til nye bevaringsregler v/haldis Waag. I: Bevares z/ zooo. /home.monet.no/ -waagha/bevares/ z_oo/ index.htm Bjern Bering "Utarbeidelse av retningslinjer for bevaring av kommunale arkiver" i Arkivmagasinet 3/zooi Torkel Thime "Retningslinjer for bevaring av kommunale arkiver" i Arkivråd zh999 Arne Skivenes: Thimeutvalget - en rekapitulering og vurdering. I: Arkivmagasinet 3/zooi Karin Gjelsten: Bevaring og kassasjon i skolesektor (Arkivråd o/zooo) byarkivet/skole.pdf 6. Rapport fra Bevaringsutvalget zoo z. l bevaring.html Heringsuttalelse fra Bergen Byarkiv: www. bergen.kommune.no/byarkivet_/ eks tern/ bevaring_kassasjon.pdf 7 Skarp norsk ktitik af dansk arkivpolitik. Af Morten Mikkelsen, Kristeligt Dagblad. l: Arkivråd o/zoos. /www.kristeligt-dagblad.dk/ tema:fid=i zo:aid=z 55 z83, /www.kristeligtdagblad.dk/tema:fid=i00009fo:aid=z 5 sz8o Arne Skivenes: Lokalt privatarkivarbeid - eksempelet Bergen I975 - zooo. byarkivet/bgpriv: pdf Arne Skivenes IO bud for å oppnå et anstendig nivå på det oasjonale privatarkivarbeidet. Arkivråd 3/zoos. l 9 St.meld. nr. zz (I999-zooo) Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rarnmevilkår på kulturområdet. IO. s. 3Z-33. I I. Se for eksempel VIlhelm Lange, Dag Mangset, 0yvind 0degaard: Privatarkiver. Bevaring og tilgjengeliggjering. Oslo zooi, spesielt kap. 4

20 A17le Skivenes I 2. Debatten har gått i Arkivmagasinet (utgitt av Riksarkivet), ArkiVIåd (utgitt av Norsk ArkiVIåd), Bok og Bibliotek (utgitt av ABM-utvikling), Archeion (utgitt av kommunale arkivinstitusjoner i fellesskap) og flere steder. De fleste innleggene er kommet i tidsrommer I3. Arne Skivenes: Fonnidting - hva mener vi nå med det? ArkiVIåd 2hoo4. byarkivet_/ ekstern/f onnidlingo4. pdf Arne Skivenes: Arkivene er for folk flest. l www. bokogbibliotek. no/ 2 oo3/ 03 78/somlos-skivenes. html Arne Skivenes: Visjonen om "sterke regionale arkivinstitusjoner" - sett fra et formidlingsståsted. Formidling_i_regionarkivo3_publ.pdf. Flere bidrag finnes under: byarkivet_!ekstern/dokumenter.httnl I4. Momentene her og de neste 2-3 sidene er i alt vesentlig hentet fra artikkelen "Fonnidling- hva mener vi nå med det? ArkiVIåd 2hoo4. byarkivet_/ ekstern/f ormidlingo4. pdf I 5. /www.dokpro.uio.no/ordboksoek.httnl I6. Fonnidlingsprosjektetavgrhoringsnotatjamoo5.httn. Pkt. 6. I7. lnnst.o.nr.34 (I999-20oo), innoii 9991I J4-006.html, pkt I8. St.melding 22 (I999-20oo), s. I6. I9. Gudmund Valderhaug: Arkivstatistikk, Statistikken som manglar. l: Statistikk for arkiv, bibliotek og museum ABM-skrift #4, desember S.st. 21. Ranveig Låg Gausdal: Arkivformidling. I Arkivmagasinet Ihoo4, s Gudmund Valderhaug (intervju ved Chris Erichsen): "Arkivet er altomfattande og fullstendig komplett" (Madame Jocasta Nu) 2003i03o6/arkivet.html 23. Bok og Bibliotek nr 6 og 7/8 2003, samt Ihoo4. m.fl.. st.: - Gudmund Valderhang (intervju ved Chris Erichsen): "Arkivet er altomfattande og fullstendig komplett" (Madame Jocasta Nu) 2003/o3o6/arkivet.html - Chris Erichsen: "Arkiva må innta ein ny rolle som historieforteljarar" /www. bokogbibliotek.no/ 2003/ 03 78/somlos-rolle.httnl - Vi skal tilstrebe objektivitet. Åpent brev til Bok og Bibliotek fra Riksarkivar John Herstad. www. bokogbi bliotek.no/ l 03 78/somlos-herstad.h tml - Arne Skivenes: Arkivene er for folk flest. www. bokogbibliotek.no/ 2003/03 78/somlos-skivenes.httnl - Inge Strand: Er ålmenta i stand til å tileigne seg arkivdokument? /www. bokogbibliotek.no/ 2003/03 78/ somlos-strand.httnl - Gudmund Valderhaug: Arkiva for alle! -John Herstad: Arkivaren som historieforteller. Dagbladet I I4/ httnl - Gudmund Valderhaug: Det gjest&ie arkivet? (Seminarinnledning, Arkiv, demokrati og rettferd). a bmu/publisert! ABM -skrift! 2 oo6/ arkdemret_web.pdf 24. For eksempel Harald Skeie: Meir problematisering - mindre applaus. Intervju med ein arkivaktivist &å Ser Afrika. Bok og Bibliotek 5bh003 www. bokogbibliotek.no/ 2003/03 5 b/utavskapet.httnl 25. Gudleiv Forr: Livet i arkivene. Dagbladet I7.juni 2006, s. 3 /www.dagbladet.no/nyheterhoo6/o61i7/ 469I43.html 26. St.melding 22 (I999-20oo) s lnnledning på de 2. norske arkivmetet. Trondheim

Bibelleseplan IMI KIRKEN - 2015. Gunnar Warebergsgt. 15, 4021 Stavanger - www.imikirken.no

Bibelleseplan IMI KIRKEN - 2015. Gunnar Warebergsgt. 15, 4021 Stavanger - www.imikirken.no Bibelleseplan IMI KIRKEN - 2015 Gunnar Warebergsgt. 15, 4021 Stavanger - www.imikirken.no Godt nytt år! Når 2015 ligger åpent foran oss, er utgangspunktene våre forskjellige for å gå inn i året. Men behovet

Læs mere

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen TPLAN FORBEDRINGER I VERSJON 28.3 2007-2008...2 DET NYE DOKUMENTINTERFACE...4

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen TPLAN FORBEDRINGER I VERSJON 28.3 2007-2008...2 DET NYE DOKUMENTINTERFACE...4 Indholdsfortegnelse 1 af 13 TPLAN FORBEDRINGER I VERSJON 28.3 2007-2008...2 DET NYE DOKUMENTINTERFACE...4 TPLAN OG FILER...5 SKOLEKODEN SOM EFTERNAVN... 5 HVAD SKER DER OMME BAG VED... 6 FILER - NYT DOKUMENT...

Læs mere

7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK

7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK 7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK Som formalisert samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kundskapsdepartementet befinner (DKS) seg i skjæringspunktet mellom

Læs mere

Møde med nordmanden. Af Pål Rikter. Rikter Consulting. Find vejen til det norske bygge- og anlægsmarked

Møde med nordmanden. Af Pål Rikter. Rikter Consulting. Find vejen til det norske bygge- og anlægsmarked Møde med nordmanden Af Pål Rikter Find vejen til det norske bygge- og anlægsmarked Seminar hos Væksthus Sjælland, 23. januar, 2014 På programmet Hvem er jeg? Basale huskeregler Typografier Mødekulturen

Læs mere

Foreldreundersøkelsen (2011-2013)

Foreldreundersøkelsen (2011-2013) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Stokkan ungdomsskole-8. trinn Høst 2013 X 93 X 03.01.2014 Stokkan ungdomsskole-9. trinn Høst 2013 X 83 X 03.01.2014 Stokkan ungdomsskole-10.

Læs mere

FIRST LEGO League. Stavanger 2012

FIRST LEGO League. Stavanger 2012 FIRST LEGO League Stavanger 2012 Presentasjon av laget Horpestad MÅNE Vi kommer fra Kleppe Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer Horpestad skule

Læs mere

Korpsnytt. September, Oktober og November 2013. Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh.8.

Korpsnytt. September, Oktober og November 2013. Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh.8. Korpsnytt September, Oktober og November 2013 Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh.8.12 Korpslederen har ordet.. Tiden går fort. I mars 2012 kom vi

Læs mere

Nordisk som mål blålys eller nordlys?

Nordisk som mål blålys eller nordlys? S I S TE U T K AL L E L SE TI L DE T N O R DI S KE S P R Å KFE LLE SSKAP E T? Nordisk som mål blålys eller nordlys? Foto: Merete Stensby Hovedbudskabet i denne artikel er at undervisningen i talesprog

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn 2012. Marinus Roth Ljungberg Mathias Skøtt Christensen Nicholas Hedelund Andenmatten

FIRST LEGO League. Fyn 2012. Marinus Roth Ljungberg Mathias Skøtt Christensen Nicholas Hedelund Andenmatten FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget Assens10 Vi kommer fra Assens Snittalderen på våre deltakere er 16 år Laget består av 0 jenter og 12 gutter. Vi representerer Assens 10. klassecenter Type

Læs mere

Bestilling av uniformer: Slik går du frem:

Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Jeg gjør den delen av jobben som går mot Norges Røde Kors. Jeg bistår ikke med å finne rett størrelse. Jeg vedlikeholder en liste som viser hvem som har hvilke

Læs mere

MODERNE DØRER. De fleste av livets. store hendelser. skjer bak hjemmets dører NORSKE HELTREDØRER. Veiledende priser pr. 1. oktober 2015.

MODERNE DØRER. De fleste av livets. store hendelser. skjer bak hjemmets dører NORSKE HELTREDØRER. Veiledende priser pr. 1. oktober 2015. MODERNE DØRER De fleste av livets store hendelser skjer bak hjemmets dører Veiledende priser pr. 1. oktober 2015. NORSKE HELTREDØRER NORSKPRODUSERT OG KORTREIST Vi er stolte av å kunne si at vi er Norges

Læs mere

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Meteorologisk institutt Lars Petter Røed John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2013 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? 3 Husker du i fjor? 4 To gode nyheter fra MET: #1

Læs mere

FIRST LEGO League. Sorø 2012

FIRST LEGO League. Sorø 2012 FIRST LEGO League Sorø 2012 Presentasjon av laget Team All Stars! Vi kommer fra Dianalund Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 5 jenter og 4 gutter. Vi representerer Holbergskolen Type

Læs mere

Er tegnspråk-forskerne blitt våre fiender?

Er tegnspråk-forskerne blitt våre fiender? Fra «Tegn og Tale» nr. 13, 1975: Er tegnspråk-forskerne blitt våre fiender? Forskerne har ordet (Svar på Thorbjørn Sanders artikkel i DT nr. 11/1975) Redaktøren hadde i Døves Tidsskrift nr. 11 "noen tanker

Læs mere

TIDSSKRIFTET. Nr. 2 oktober 2007

TIDSSKRIFTET. Nr. 2 oktober 2007 Nr. 2 oktober 2007 Viden om Læsning nr. 2, oktober 2007 Redaktører: Birgit Jelert og Klara Korsgaard (ansv.) Layout: CVU Storkøbenhavn Foto: Anders Hviid Viden om Læsning udgives som elektronisktidsskrift

Læs mere

Emne: Pædagogens arbejde med udeliv i børnehaven

Emne: Pædagogens arbejde med udeliv i børnehaven Emne: Pædagogens arbejde med udeliv i børnehaven VIA University College, Pædagog uddannelsen JYDSK, Randers og Grenå Ekstern prøve i bachelor type 1 Forår semester 2011 Gruppe: 40 Studerende: Anja Peider

Læs mere

E K S A M E N. Emnekode: NO-213 Emnenamn: Emnestudium i nordisk språk Nordiske språk og grannespråk. Dato: 10. desember 2014 Lengde: 09.00-16.

E K S A M E N. Emnekode: NO-213 Emnenamn: Emnestudium i nordisk språk Nordiske språk og grannespråk. Dato: 10. desember 2014 Lengde: 09.00-16. 1 FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK E K S A M E N Emnekode: NO-213 Emnenamn: Emnestudium i nordisk språk Nordiske språk og grannespråk Talet på sider inkl. framside: 6 Dato: 10. desember 2014 Lengde:

Læs mere

Sansernes Bolig. Boligarkitektur for synsog hørehæmmede. - et Ph.D.projekt. Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa

Sansernes Bolig. Boligarkitektur for synsog hørehæmmede. - et Ph.D.projekt. Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa Sansernes Bolig Boligarkitektur for synsog hørehæmmede - et Ph.D.projekt Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa Professor i universell utforming ved Bergen Arkitektskule, Camilla Ryhl har skrive ei Ph.d avhandling

Læs mere

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix:

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix: REDAKSJONELT Matrix har rimeligvis flest lesere i Danmark, selv om det også tidligere var noen få fra andre nordiske land som leste bladet. Etterat tidsskriftet ble nordisk har det vært en del økning av

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 1. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 1. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget 8 innovation hold 1 Vi kommer fra Odense C Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Sct. Hans Skole

Læs mere

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1 NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1. Innledning Utvalg skal konkretisere sitt tildelte arbeidsområde og lage virksomhetsplan

Læs mere

FIRST LEGO League. Gentofte 2012

FIRST LEGO League. Gentofte 2012 FIRST LEGO League Gentofte 2012 Presentasjon av laget The Wonders Vi kommer fra Gentofte Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 2 jenter og 7 gutter. Vi representerer Tjørnegårdsskolen

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning 2012. Anders Daniel Gutt 12 år 0 Johannes Bødtker Gutt 12 år 0 Christian Moesgaard Andersen. Julie mandrup ginderskov

FIRST LEGO League. Herning 2012. Anders Daniel Gutt 12 år 0 Johannes Bødtker Gutt 12 år 0 Christian Moesgaard Andersen. Julie mandrup ginderskov FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget Team Hardcore!!! Hammerum skole. Vi kommer fra Herning Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 3 jenter og 5 gutter. Vi representerer

Læs mere

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Opplegg om erfaringer fra Danmark Dere må oversætte.. 1 Dorte s bakgrunn Har arbejdet i 10 år inden for det kommunale område, med bl.a. Kommunesammenlægning, børn,

Læs mere

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her!

Læs mere

Filosofi med børn. Frie børnehaver, København d. 17. maj 2013. v/ Dorete Kallesøe (lektor og husfilosof) og Margrethe Berg (lektor)

Filosofi med børn. Frie børnehaver, København d. 17. maj 2013. v/ Dorete Kallesøe (lektor og husfilosof) og Margrethe Berg (lektor) Filosofi med børn Frie børnehaver, København d. 17. maj 2013 v/ Dorete Kallesøe (lektor og husfilosof) og Margrethe Berg (lektor) Dagsorden 1. Filosofisk samtale i praxis 2. Hvad er filosofi med børn?

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning 2012

FIRST LEGO League. Herning 2012 FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget Hammerum Skole Swagger Vi kommer fra Herning Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Hammerum

Læs mere

Best sammen om kompetanse og rekruttering

Best sammen om kompetanse og rekruttering Best sammen om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, ressursgruppa Nettverksamling, Kompetanse Nord 14.-15. november Kommunen som framtidig arbeidsplass Sentral betydning

Læs mere

- Føleri eller dokumenterbar kunnskap?

- Føleri eller dokumenterbar kunnskap? Sammenheng mellom kropp og sinn - - Føleri eller dokumenterbar kunnskap? Rent psykologiske prosesser kan altså fremkalle endringer både i endokrine organer, immunsystemet, autonomt innerverte organer og

Læs mere

AVFALLSKALENDER 2011 ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS

AVFALLSKALENDER 2011 ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS Foto: Stine Nordnes Romerike Avfallsforedling IKS Bølerveien, 202 SKEDSMOKORSET Postboks 98 Telefon : 07623 Faks: 64 83 57 30 Epost: firmapost@roaf.no Papiret i denne trykksaken er 00% resirkulert og klimakompensert.

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens 2012

FIRST LEGO League. Horsens 2012 FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget Team Grande Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Torstedskolen Type

Læs mere

--NCCS-- RUNDBREV 24. JANUAR 2002. Lederens hilsen

--NCCS-- RUNDBREV 24. JANUAR 2002. Lederens hilsen --NCCS-- NORDIC COLLEGE OF CARING SCIENCE RUNDBREV 24. JANUAR 2002 Lederens hilsen Så akkurat de møtene! Det kan være øyeblikk, det kan være dager, det kan være uker. Men det har å gjøre med det magiske

Læs mere

FIRST LEGO League. Gentofte 2012. Josefine Kogstad Ingeman-Petersen

FIRST LEGO League. Gentofte 2012. Josefine Kogstad Ingeman-Petersen FIRST LEGO League Gentofte 2012 Presentasjon av laget Team Rolator Vi kommer fra Søborg Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 4 jenter og 6 gutter. Vi representerer Gladsaxe skole Type

Læs mere

Bilagor: Deltagarlista Kommuniké från de nordiska energi-, regional-, och näringsministrarna. Ministererkläring för energi

Bilagor: Deltagarlista Kommuniké från de nordiska energi-, regional-, och näringsministrarna. Ministererkläring för energi REFERAT Nordisk Ministerråd Till MR-NER Från Nordisk Ministerråds sekretariat Ämne Godkänt referat Bodö 2006 Telm+45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 Godkänt referat fra MR-NERs møde den 7.-8. september 2006

Læs mere

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1 NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1. Innledning Utvalg skal konkretisere sitt tildelte arbeidsområde og lage virksomhetsplan

Læs mere

vägledning / vejledning / veiledning Rutmönstrad merinoull Merino-uld i tern/rutemønstret merinoull

vägledning / vejledning / veiledning Rutmönstrad merinoull Merino-uld i tern/rutemønstret merinoull vägledning / vejledning / veiledning 600313 Rutmönstrad merinoull Merino-uld i tern/rutemønstret merinoull Du behöver Konstsiden (fodertyg) Merinoull Gammal handduk Resårband Dänkflaska Torktumlare Börja

Læs mere

Hanna Sitter Randén: På fantasins vingar i verklighetens landskap. Patientfokuserad handledning med personalgrupper inom psykiatrin...

Hanna Sitter Randén: På fantasins vingar i verklighetens landskap. Patientfokuserad handledning med personalgrupper inom psykiatrin... Matrix, Vol. 27, 2010 nr. 1 Indholdsfortegnelse Helge Holgersen og Svein Tjelta: Redaksjonelt... 2 Jan-Martin Berge, Martin Lindgren og Espen Wasshaug: Kontrollmestringsteori: Pasientens ubevisste plan;

Læs mere

Evaluering af Nordisk Sommeruge

Evaluering af Nordisk Sommeruge Evaluering af Nordisk Sommeruge 1. Hvordan er du tilfreds med den information, som du modtog i forbindelse med Nordisk Sommeruge? Meget tilfredsstillende Tilfredsstillende OK Mangelfuld Vurderinger Invitationen

Læs mere

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev Billederne i den pædagogiske vejledning er fra tv-udsendelserne Verdens beste SFO Norsk humoristisk børne-tv-serie om livet i en SFO. Serie i 7 dele, hver episode varer 21 min. Episoderne er: 1. Ingen

Læs mere

Evaluering af Det nationale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen (NKVS) noen aktuelle funn og fortolkninger

Evaluering af Det nationale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen (NKVS) noen aktuelle funn og fortolkninger Evaluering af Det nationale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen (NKVS) noen aktuelle funn og fortolkninger Af Gro Kvåle og Gjert Langfeldt, Agderforskning og Poul Skov, Danmarks Pædagogiske

Læs mere

FIRST LEGO League. Århus 2012

FIRST LEGO League. Århus 2012 FIRST LEGO League Århus 2012 Presentasjon av laget Lego senil City Vi kommer fra Brabrand Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 6 jenter og 8 gutter. Vi representerer Sødalskolen Type

Læs mere

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470 v/dg Torbjørn Akersveen Distrikt 2280 KJENNSKAP TIL ROTARY Kjenner du til eller har du noen gang hørt om organisasjonen Rotary? - %-andel som kjenner til Rotary - Base: 500 Den lave kjennskapen i yngste

Læs mere

600207 Tips & Idéer. Smycken av metall- och wiretråd Smykker af metal- og wiretråd/smykker av metall- og wiretråd

600207 Tips & Idéer. Smycken av metall- och wiretråd Smykker af metal- og wiretråd/smykker av metall- og wiretråd 600207 Tips & Idéer Smycken av metall- och wiretråd Smykker af metal- og wiretråd/smykker av metall- og wiretråd SV Stelt halsband med pärlor, 38 cm 150 cm lackerad koppartråd eller silvertråd 925, diam.

Læs mere

En lykønskning til Aksel Sandemose

En lykønskning til Aksel Sandemose 1 Bent Dupont En lykønskning til Aksel Sandemose (19. marts 1999) 2 Denne elektroniske udgave er publiceret med tilladelse af forfatteren. Bent Duponts festtale i Limfjordsteatrets sal i Nykøbing den 19.

Læs mere

Frits som 6-åring med to søstre

Frits som 6-åring med to søstre Frits Larsen Hans far hette Peter Kristian Larsen og hans mor Hanne Katrine, f.lyster. Det kom syv barn til sammen. Frits var den eldste sønnen. Peter Larsen ble frelst som ung. Frits syntes det var en

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning ARBEIDSNOTAT 16/2006 Bjørn Stensaker og Trine Danø Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid? NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Læs mere

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN 16 aug 30 nov 2015 FAST PROGRAM: Mandag kl.16.15 Småbarnssang Kl.17.00 Barnegospelkor kl.19.00 Øvelse Fellesmusikk (annen hver mandag) kl.19.00 Hjelpeforening (siste mandagen i måneden) Tirsdag kl.10.30

Læs mere

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE 602053 SE Information om färgskolan Färgskolan är en introduktion till färgernas spännande värld. Den innehåller en kortfattad beskrivning av vad färg är, hur

Læs mere

Fremtiden tilhører de kreative LEGO Education Vedvarende Energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEJDE

Fremtiden tilhører de kreative LEGO Education Vedvarende Energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEJDE Fremtiden tilhører de kreative LEGO Education Vedvarende Energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEJDE Energi i fremtiden Energi er et af de vigtigste emner i det moderne samfund. Det, at vi alle

Læs mere

Tilbudspriser ved bestilling

Tilbudspriser ved bestilling Tilbudspriser ved bestilling i nettbutikk! PLastkasser for alle behov Øk effektiviteten med smarte løsninger www.b2b.lis.no Eurokasser Plastkasser tilpasset europaller i størrelse, slik at de utnytter

Læs mere

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Handlingsplan for støy Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Notat Trondheim Havn UDVIDELSE AF TRONDHEIM HAVN ORKANGER Handlingsplan vedrørende støjforhold 8. oktober 2014 Projekt nr. 217657-01

Læs mere

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Sommerstevnet 2014 Side 1 Rytterne har ordet! Sommerstevnet arrangeres den først uken i juli. Stevnet strekker seg over en periode på 9 dager. Uten frivillig

Læs mere

Hjem til Sandefjord for sopran, kor og orkester. Klaveruttog (Opus 10 p) Musikk Gisle Krogseth Tekst Arne Engelstad

Hjem til Sandefjord for sopran, kor og orkester. Klaveruttog (Opus 10 p) Musikk Gisle Krogseth Tekst Arne Engelstad Д1Хpran Moderato qб0ж94 Hem til Sandeord or sopran kor og orkester Klaveruttog (Opus 10 p) Musikk Gisle Krogseth Tekst Arne Engelstad pran/ Alt Tenor/ Bass Piano Moderato qб0ж94 P n n n 4 P Stil - le i

Læs mere

Leverantörsbruksanvisning

Leverantörsbruksanvisning November 2010 1.640 DK SE NO Facade- og byggeplader Leverandørbrugsanvisning Fasad- och byggskivor Leverantörsbruksanvisning Fasade- og byggeplater Leverandørbruksanvisning 1 2 Dansk Facade- og byggeplader

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid Bjørn Stensaker og Trine Danø NIFU STEP TemaNord 2006:575 Nordisk kvalitetssikring av høyere

Læs mere

Haraheia vindpark Skyggekast og refleksblink

Haraheia vindpark Skyggekast og refleksblink Skyggekast og refleksblink Inter Pares Rapport 6:2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for i forbindelse med planene for utbygging av vindpark på Haraheia i Roan kommune. Rapporten behandler

Læs mere

BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG. Medlemsforslag om mer resursvennlig fiskeri og forbud mod dumping av fisk

BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG. Medlemsforslag om mer resursvennlig fiskeri og forbud mod dumping av fisk BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG s betenkning over Medlemsforslag om mer resursvennlig fiskeri og forbud mod dumping av fisk 1. Utvalgets forslag foreslår, at rekommanderer de nordiske landes regeringer,

Læs mere

Bachelor- og kandidatuddannelsen i folkesundhedsvidenskab.

Bachelor- og kandidatuddannelsen i folkesundhedsvidenskab. Bachelor- og kandidatuddannelsen i folkesundhedsvidenskab. Udvalgte opgaver i sandsynlighedsregning fra Aalen: Innføring i statistkk med medisinske eksempler. 1 Opgave A4. I Statistisk årbok kan en lese

Læs mere

Detaljerede programoversigt med oplægsholdere. Forstander Bente Andersen Stefanshjemmet. Handicap, mestring og hjælpemidler

Detaljerede programoversigt med oplægsholdere. Forstander Bente Andersen Stefanshjemmet. Handicap, mestring og hjælpemidler Detaljerede programoversigt med oplægsholdere Konsulent & koordinator Anne Skov Socialstyrelsen Forstander Bente Andersen Stefanshjemmet Ældre Udviklingshæmmede en kommunal kortlægning. Workshoppen og

Læs mere

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Kreativitet,

Læs mere

Fremtiden tilhører de kreative LEGO Education Videnskab & Teknologi MEKANIK PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEJDE

Fremtiden tilhører de kreative LEGO Education Videnskab & Teknologi MEKANIK PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEJDE Fremtiden tilhører de kreative LEGO Education Videnskab & Teknologi MEKANIK PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEJDE Kreativ naturvidenskab! Med Videnskab & Teknologi fra LEGO Education bliver undervisningen

Læs mere

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort.

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort. 1 AFGØRELSE FRA ANKENÆVNET FOR BUS, TOG OG METRO Journalnummer: 2013-0206 Klageren: XX på vegne YY 0590 Oslo, Norge. Indklagede: Metroselskabet I/S v/metro Service A/S CVR: 21 26 38 34 Klagen vedrører:

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens 2012

FIRST LEGO League. Horsens 2012 FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget Extremeteam Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Hattingskolen Type

Læs mere

d. 23/9: Sundhedsstyrelsen, Islands Brygge 67, København S

d. 23/9: Sundhedsstyrelsen, Islands Brygge 67, København S 1 Best nr 52/referat best nr 52 København 22-23/9, 2008 MØDEREFERAT Møde nr.: 52 Tid: 22-23 sept., 2008 Sted: d. 22/9: Rigshospitalet, Blegdamsvej 9, København Ø Deltagere: d. 23/9: Sundhedsstyrelsen,

Læs mere

Tips & Idéer. Ullfigurer/Uldfigurer

Tips & Idéer. Ullfigurer/Uldfigurer Tips & Idéer Ullfigurer/Uldfigurer 603056 SE Du behöver filtnålar och nålplatta. Den vita nålplattan används som underlag för att skydda bordet och nålen. Tänk på att nålarna är vassa. Längst ut på nålspetsen

Læs mere

NYHEDSBREV. www.paedhist.dk. Dansk Pædagogisk Historisk Forening

NYHEDSBREV. www.paedhist.dk. Dansk Pædagogisk Historisk Forening Dansk Pædagogisk Historisk Forening NYHEDSBREV Kære medlemmer Juni 2012 www.paedhist.dk 1 Indhold side 2 Begrundelse for valg af ERNA-prismodtager 2012 4 Berit Baes foredrag: Det interessante i det almindelige

Læs mere

Skabelon for hjemmesiden

Skabelon for hjemmesiden Skabelon for hjemmesiden Samling og opplysningssenter e t b i d r a g t i l o p p g r a d e r i n g a v A c h a u l i n c a s s l u m k v a r t e r Natur dump slum samling og opplysningsenter

Læs mere

En skole i bevægelse

En skole i bevægelse sintef19.qxp 04/05/04 15:12 Side 1 Thomas Dahl Lars Klewe Poul Skov En skole i bevægelse Evaluering af satsning på kvalitetsudvikling i den norske grundskole Danmarks Pædagogiske Universitet og SINTEF,

Læs mere

IXQYC Menighedsfakultetets Studenterblad Udgives af Studenterrådet ved MF

IXQYC Menighedsfakultetets Studenterblad Udgives af Studenterrådet ved MF IXQYC Menighedsfakultetets Studenterblad Udgives af Studenterrådet ved MF REDAKTION Stud. theol. Ulrik Nissen (ansv. red.) Stud. theol. Steen Rughave Sørensen Stud. theal. Bo Knudsen Stud. theol. Lars

Læs mere

Tips & Idéer Nunofilt

Tips & Idéer Nunofilt 600306 Tips & Idéer Nunofilt SE Vägledning till tyger som är filtade med hjälp av en torktumlare Du behöver Blankt, syntetiskt fodertyg Merinoull Siden, ponge 5, eller gasväv Gammal handuk Plastbalja Varmt

Læs mere

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer?

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer? NOAH-Trafik Nørrebrogade 39 2200 København N www.trafikbogen.dk noahtrafik@noah.d København den 13. marts 2012 Til Folketingets Transportudvalg og Skatte- og afgiftsudvalg Danske bilister sparer årlig

Læs mere

» Der skal være. » Fem teser om. » læseevaluering TEMA: TEST OG EVALUERING AF SKRIFTSPROG. en hensigt med teksten SIdE 4

» Der skal være. » Fem teser om. » læseevaluering TEMA: TEST OG EVALUERING AF SKRIFTSPROG. en hensigt med teksten SIdE 4 Nummer 9 marts 2011 TEMA: TEST OG EVALUERING AF SKRIFTSPROG» Der skal være en hensigt med teksten SIdE 4» Fem teser om FuNksjoNell respons på elevtekster SIdE 10» læseevaluering efter 1. klasse hvorfor

Læs mere

Kunstnerisk Kreativitet

Kunstnerisk Kreativitet Kunstnerisk Kreativitet Hum-bas 1. semester, efterår 2011 Gruppe 10, hus 05.1 Vejleder: Flemming Finn Hansen Signe Rørdam Holm, Ida Signe Koefoed Nielsen, Jakob Pedersen, Cathrine Flintegaard, Maria H.

Læs mere

SÖ 2000: 49 49 20 1951 (SÖ

SÖ 2000: 49 49 20 1951 (SÖ Nr 49 Tilläggsprotokoll till avtalet den 20 december 1951 (SÖ 1952: 44) mellan Sverige, Danmark och Norge rörande samarbete på luftfartens område Köpenhamn den 3 mars 2000 Regeringen beslutade den 12 augusti

Læs mere

Kontakt: ideeriverden@idekalif.dk IDEER I VERDEN. Oplægskatalog efterår 2014

Kontakt: ideeriverden@idekalif.dk IDEER I VERDEN. Oplægskatalog efterår 2014 IDEER I VERDEN - Oplægskatalog efterår 2014 Crusader Kings og læring Hvordan computerspil kan bidrage til kompetencer og refleksion v. Andreas Kinch Jessen Med dette oplæg vil jeg forsøge at give et indblik

Læs mere

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Dokument nr. 12:2 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit

Læs mere

NO: Knebøy. SE: Knäböj. DK: Knæbøjning

NO: Knebøy. SE: Knäböj. DK: Knæbøjning 1 NO: Knebøy Trener: Forside lår og setemuskulatur Vekter Her er det store muskler som trenes så legg på godt med vekter. Det skal være sånn at du så vidt orker å gjennomføre de siste repetisjonene. Antagelig

Læs mere

Optisk glykol- och vätskeprovare Optisk glykol- og væskemåler Optinen glykoli- ja nestekoetin Optisk glykol- og væskeprøver

Optisk glykol- och vätskeprovare Optisk glykol- og væskemåler Optinen glykoli- ja nestekoetin Optisk glykol- og væskeprøver Art. 3-200 Optisk glykol- och vätskeprovare Optisk glykol- og væskemåler Optinen glykoli- ja nestekoetin Optisk glykol- og væskeprøver SE Art. 3-200 Optisk glykol- och vätskeprovare Detaljbeskrivning.

Læs mere

Dansk kommunereform - til inspirasjon?

Dansk kommunereform - til inspirasjon? Dansk kommunereform - til inspirasjon? v. kommunaldirektør Kim Herlev Jørgensen, Fredensborg Kommune Ålesund d. 25 september 2014 Litt om meg Kim Herlev Jørgensen 2013 - Formann i kommunaldirektørforeningens

Læs mere

OASEN. Udviklingsstrategi og helhedsplan for Espergærde. s. 1

OASEN. Udviklingsstrategi og helhedsplan for Espergærde. s. 1 Udviklingsstrategi og helhedsplan for Espergærde (Matr. 3.D10) Te g n e s t u e n Va n d k u n s t e n 0 6. 0 5.O2A0 S1 E 5N Te g n e s t u e n Va n d k u n s t e n A / S - 0 6. 0 5. 2 0 1 5 s. 1 Området

Læs mere

Grundkursusforløb i LYS 1. - 28. februar 07 Institut for Arkitektur og Æstetik - Arkitektskolen Aarhus. lysmaskiner

Grundkursusforløb i LYS 1. - 28. februar 07 Institut for Arkitektur og Æstetik - Arkitektskolen Aarhus. lysmaskiner Grundkursusforløb i LYS 1. - 28. februar 07 Institut for Arkitektur og Æstetik - Arkitektskolen Aarhus lysmaskiner LYS MASKINER - et workshopforløb i skalafeltet mellem bygningskunst, installation og maskine

Læs mere

DK Makramé er en gammel teknik, som har været brugt i flere tusinde år. Teknikken med at knytte makraméknuder

DK Makramé er en gammel teknik, som har været brugt i flere tusinde år. Teknikken med at knytte makraméknuder Makramé SV Makramé är en gammal teknik som använts i flera tusen år. Tekniken att knyta makraméknutar kräver nästan inga redskap alls förutom fingrarna och en makramékrok. Du kan knyta makramé med vilket

Læs mere

Fællesprogram for Gr.6

Fællesprogram for Gr.6 Fællesprogram for Gr.6 2007-11-12 Happiness Happiness is an emotion in which one experiences feellings ranging from contentment and satisfaction to bliss and intense joy. Jagten på lykken tager nye former.

Læs mere

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen ÅRGANG 14 Nr. 2 2014 Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen Heteronormativitet i kroppsøvingsfaget Veje ind i pengespil: En kvalitativ undersøgelse af

Læs mere

DANSK 4 NORSK 6 SUOMI 8 SVENSKA 10

DANSK 4 NORSK 6 SUOMI 8 SVENSKA 10 SY DANSK 4 NORSK 6 SUOMI 8 SVENSKA 10 DANSK Sådan smøres symaskinen ADVARSEL! Sluk altid for symaskinen, og træk stikket ud af stikkontakten, før du smører den. 1 Brug altid smøreolie til symaskinen.

Læs mere

Friluftsmissionen/OAC Nr. 2 2010. Friluftsmissionen/OAC

Friluftsmissionen/OAC Nr. 2 2010. Friluftsmissionen/OAC Gadehjørnet Friluftsmissionen/OAC Nr. 2 2010 Friluftsmissionen/OAC 1 Nr. 2 2010 Udgiver: Friluftsmissionen Kirkegade 14, 2650 Hvidovre Pr. 1/1 2011: A. F. Beyersvej 1, 2720 Vanløse fm@friluftsmissionen.dk

Læs mere

Doks Sang. swing blues. q = 104. Krop-pen. Jeg. 2.En. Den kan. Men når. Jeg. Karen Grarup. Signe Wang Carlsen D(9) D(9) 13 G/A D(9) G/A D(9) D(9) G/A

Doks Sang. swing blues. q = 104. Krop-pen. Jeg. 2.En. Den kan. Men når. Jeg. Karen Grarup. Signe Wang Carlsen D(9) D(9) 13 G/A D(9) G/A D(9) D(9) G/A Signe Wang arlsen Doks Sang Karen rarup q = 104 swing blues 1.Jeg kan mær-ke på mit her-te, når eg hop-per eg dan - ser rundt Krop-pen 7 den blir' varm kin -der - ne de bræn- der, så det næs-ten gør ondt

Læs mere

Fitness Ball. NO: Øvelser. SE: Övningar. DK: Øvelser

Fitness Ball. NO: Øvelser. SE: Övningar. DK: Øvelser Fitness Ball NO: Øvelser Med Abilica FitnessBall kan du trene hele kroppen. Utfør øvelsene rolig og med fokus på å ha kontroll på mage og korsrygg, så får du med maksimal effekt av kjernemuskulaturen.

Læs mere

Maj/Juni MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtransport.

Maj/Juni MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtransport. Maj/Juni MÅNEDSRAPPORT EU Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtransport. Agenda Maj/juni 2015 17-18 juni 18 juni 18 juni 19 juni 22 juni 24 juni 25 juni ECR konference i Amsterdam CO2

Læs mere

Kulturkalender. Januar, februar, mars og april 2014. Informasjon om tilrettelagte kulturtilbud psykisk helse

Kulturkalender. Januar, februar, mars og april 2014. Informasjon om tilrettelagte kulturtilbud psykisk helse Kulturkalender Januar, februar, mars og april 2014 Informasjon om tilrettelagte kulturtilbud psykisk helse JANUAR 2014 SPESIELLE BEGIVENHETER, SE EGNE ARK. DAG DATO HVA SKJER? Onsdag 01 1.nyttårsdag Torsdag

Læs mere

Etik, moral og frihed redaktionen. Den Suveræne Dansker Jan Sommerfelt Pettersen. Benjamin Tucker. Orden, proces og retorik Nicolaj Juul Foss

Etik, moral og frihed redaktionen. Den Suveræne Dansker Jan Sommerfelt Pettersen. Benjamin Tucker. Orden, proces og retorik Nicolaj Juul Foss Nr. 13 1992 Etik, moral og frihed redaktionen Den Suveræne Dansker Jan Sommerfelt Pettersen Benjamin Tucker Orden, proces og retorik Nicolaj Juul Foss Det anti-autoritære verdenspas Bent Hansen Den ny-konservative

Læs mere

Spørgeskemaundersøgelse vedrørende brug af træ i Norden til levnedsmiddelformål

Spørgeskemaundersøgelse vedrørende brug af træ i Norden til levnedsmiddelformål - Nordic Wood 2 Prosjekt P 98141 «Tre i næringsmiddelindustrien» Sten Rønhave, Teknologisk Institut Delrapport nr. 4 Spørgeskemaundersøgelse vedrørende brug af træ i Norden til levnedsmiddelformål Forord

Læs mere

Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner

Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner Kristiina Björklund Alle mennesker, ja, alle levende væsener indgår i en stadig fortsat, aldrig ophørende kommunikation.

Læs mere

BARN & VOKSEN ALPAKKA, FALK, HEILO & LERKE 2015 - NR. 320 URBAN RETRO

BARN & VOKSEN ALPAKKA, FALK, HEILO & LERKE 2015 - NR. 320 URBAN RETRO BARN & VOKSEN ALPAKKA, FALK, HEILO & LERKE 2015 - NR. 320 URBAN RETRO # 320 VI ELSKER DALE VINTAGE! Dale Garn er uovertruffen på retro-strikk! Og nå deler vi enda mer retro til koftefolket. Vi vet at alle

Læs mere

Hva er samfunnsmedisin og helsevitenskap? Om fagtradisjoner, fagområder og paradigmer.

Hva er samfunnsmedisin og helsevitenskap? Om fagtradisjoner, fagområder og paradigmer. Grunnlagsproblemer i samfunnsmedisinsk- og helsefaglig forskning Forskerkurs, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Høst 2009 vår 2011 Emneseminar 1 Hva er samfunnsmedisin og helsevitenskap? Om fagtradisjoner,

Læs mere

Alvorsord. fra en trofast Herrens tjener. Asger Jensen Luthersk Misjonsforening. Vi minner om at tillit er noe man må få - ikke kan kreve.

Alvorsord. fra en trofast Herrens tjener. Asger Jensen Luthersk Misjonsforening. Vi minner om at tillit er noe man må få - ikke kan kreve. Fra Danmark fikk vi denne mailen den 8. feb. 2009 med det triste budskapet at Asger Jensen ikke lenger blir tålt som forkynner i LMs rekker. Det er bare ca. 12 mnd. etter en av talene vi her har trykt:

Læs mere