Scandinavian Languages 2h

Transkript

1 THE UNIVERSITY OF EDINBURGH FACULTY OF ARTS SESSION SCANDINAVIAN STUDIES Scandinavian Languages 2h 1 O June, In line with Faculty recommendations these papers will be anonymously marked. Therefore do not write your name but put your registration number instead. Answer THREE questions. ONE from each section.

2 SECTION A 1. Outline the status of mutual intelligibility across the borders in Scandinavia and discuss what currently influences the inter-scandinavian level of communication. 2. Greenlandic and Faroese are the success-stories among the small languages within the Nordic area while Nynorsk and Swedish in Finland have both experienced problems after WWII.. Discuss. 3. Discuss the term linguistic tolerance in relation to the linguistic situation in Denmark, Norway and Sweden. 4. The most striking development of the Scandinavian languages after WWII is that the written language more and more approaches the spoken language. Discuss the validity of this statement and - if you agree - some possible explanations for such a development. SECTION B 1. Translate ONE text into English from each of the TWO languages you do not normally study. (For example, a student who normally studies Danish should translate ONE Norwegian text and ONE Swedish text into English.) AND 2. Write a commentary on the problems you encountered, the strategies you adopted and the decisions you made when translating ONE or BOTH of the texts. Illustrate your arguments with examples. You may wish to comment on the following points: - text type, function and intended audience - the need for a balance between fidelity to the source text and naturalness in the translated text

3 - issues related to register and genre - specific problems of equivalence at and above word level. 1. Danske born tilbringer stadig kortere tid i bornehaven. Den tid, et gennemsnitligt bernehavebarn må undvære mor og far, er faldet fra 1970erne og 1980erne og frem til i dag. Det sker på trods af, at bornefamiliemes samlede arbejdstid er steget kraftigt i Perioden som folge af, at modrene arbejder mere i dag. "Forældrene er samlet set laengere tid væk fra hjemmet, men de har fået mere fleksibel arbejdstid og tilpasser den, så bornene får kortere tid i institutionen. Det er rigtig positivt, fordi det viser, at forældrene prioriterer deres born. Vi lever i en tid, hvor alle Siger, at forældrene ikke prioriterer deres born, men det oplever vi faktisk, at de gor," Siger paedagogernes formand Bente Sorgenfrey. "Forældrene gor meget for, at institusionerne ikke skal vme en heldagsparkeringsplads for bornene. Vi oplever et dybtfolt Ønske hos de fleste forældre om at have mer tid sammen med deres born. Det er en myte, at born er længere tid i institution end tidligere, og den myte bliver ustandselig bragt til torvs," Siger Klaus Wilmann, der er formand for Borneridet. 2. Den 1. august 1961 klyver jeg altså ned stigbrettet, sammen med min ene blytunge koffert, på Dovreekspressen, setter foten pili perrongen på Lillehammer jernbanestasjon, og trekker inn den tindrende sommerluft her ved Gudbrandsdalens port. Jeg har aldri vaert her for, og blir stående og se meg litt forundret omkring, mens toget starter opp igjen på sin ferd nordover, og de andre passasjerene forsvinner ut inngangen til hoyre for den store stasjonsbygningen. Sa griper jeg min tunge koffert, og sleper den med meg, idet også jeg gar ut inngangen, etter de andre passasjerene som har steget av toget på denne stasjonen. Jeg holder den snart i hoyre handa, snart i

4 venstre handa, og mart måjeg stanse for 5 bytte hand, idet jeg gar ut i Lillehammers gater, forbi taxiholdeplassen der en rekke med drosjer star, men som jeg ikke i min villeste fantasi kan tenke meg å benytte meg av. Source: Dag Solstad: Roman När jag kom förbi fruktaff&en, stod tant Lundin i dörren. Hon tog mig under hakan och tittade sa underligt på mig länge länge. Sedan sa hon: 3. Vil1 du ha ett apple? 4. - Ja tack, sa jag. Och så gav hon mig ett vackert rött apple, som sag gott ut. Sedan sa hon: 5. Vil du lägga ett kort i brevlådan åt mig? 6. Ja, det kan jag väl göra, sa jag. Då skrev hon några rader på ett kort och räckte mig det. 7. Ajö, Bo Vilhelm Olsson, sa tant Lundin. Ajö, ajö, Bo Vilhelm Olsson. Det lät så märkvärdigt. Hon brukade aldrig saga annat än Bosse. Jag kilade iväg till brevlådan ett kvarter längre bort. Just när jag skulle stoppa ner kortet, fick jag se, att det lyste och glänste om det som av eld. Ja, bokstäverna som tant Lundin hade skrivit lyste med eldskrift. Jag kunde inte lata bli att läsa. Så här stod det pi kortet: Till Konungen, Landet i Fjärran. Den du si länge har sökt är pi vag. Han fardas genom dag och natt, och han bär i sin hand tecknet, det gyllene guldäpplet. Source: Astrid Lindgren, Mio, min Mio SECTION C: Briefly present the findings of your research project from Term 3.

5 Discuss the most important aspects of your findings. What were some of the problems you encountered while carrying out your re se arch? Based on your findings, can you point to certain areas of your research that can be developed further?