Færøerne for så vidt angår danskerne Kanning um hvat danir vita og halda um Føroyar og føroyingar

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "Færøerne for så vidt angår danskerne Kanning um hvat danir vita og halda um Føroyar og føroyingar"

Transkript

1 Færøerne for så vidt angår danskerne Kanning um hvat danir vita og halda um Føroyar og føroyingar OLE WICH 2013 Javnaðarflokkurin á Fólkatingi

2 Færøerne for så vidt angår danskerne Kanning um hvat danir vita og halda um Føroyar og føroyingar Mai 2013

3

4 Innihald Formæli: Vitan er fyritreytin fyri góðum samstarvi 5 Um kanningina 6 Ríkisfelagsskapurin 9 Vitan um blokkstuðul 12 Vitan og meiningar um Føroyar í ríkisfelagsskapinum 13 Grindaveiða og samkynd 18 Vitan og meiningar um samkynd 18 Vitan og meiningar um grindaveiðu 20 Ferðavinna 23 Vitan um føroyskar fyritøkur 26 Talvuyvirlit: Allir spurningarnir og øll svarini frá kanningini eru ikki við í hesum riti. Á undir Útgávur er yvirlit yvir allar talvur og viðmerkingarnar frá svargevunum. 3

5

6 vitan er fyritreytin fyri góðum samstarvi Í Føroyum hoyra og lesa vit dagliga um viðurskifti í Danmark, og í føroyska skúlanum verður undirvíst bæði í donskum, á donskum og um Danmark. Hinvegin fylla Føroyar ikki nógv í almenna kjakinum ella skúlanum í Danmark. Ofta fáa føroyingar ta fatan, at danir hvørki vita um ella skilja føroysk viðurskifti - og at áhugin eisini er lítil. Men hvussu er støðan í veruleikanum? Hvat vita og halda danir um Føroyar og føroyingar? Tað er ongantíð áður gjørd ein umfatandi kanning av hesum - og tí hevur Javnaðarflokkurin á Fólkatingi gjørt tað nú. Onkur kann spyrja, um tað hevur nakran týdning, hvat danir vita ella ikki vita um Føroyar. Tað hevur tað. Vantandi vitan skapar gróðrarbotn fyri fordómum, og fordómar kunnu bæði forða fyri góðum samstarvi og skapa split og illstøðu. Tað sóu vit til dømis, tá danska pressan á mangan fordómsfullan hátt umrøddi Føroyar í sambandi við bankakreppuna í nítiárunum. Vitan er fremsta fortreyt fyri einum virðiligum dialogi og samstarvi innan bæði politikk, vinnulív, skúlaskap og mentan. Politiskt er dialogurin neyðugur, tí danskir politikarar eru við til at skapa karmin um ríkisfelagsskapin. Tí var Javnaðarflokkurin á Fólkatingi tann 21. februar í ár við til at orða og samtykkja hesa áheitan á donsku stjórnina: Fólkatingið leggur dent á tørvin á áhaldandi dialogi um møguleikar og avbjóðingar í ríkisfelagsskapinum. Ein góður dialogur er fortreytin fyri javnbjóðis og virðiligum samstarvi millum partarnar (...) Fólkatingi heitir á stjórnina um at skipa fyri einum árligum spurnarorðaskifti á Fólkatingi, har kjakast kann opið um møguleikar og avbjóðingar í ríkisfelagsskapinum. Men í einum fólkaræði hevur fatanin hjá vanligum fólki minst líka stóran týdning sum tað, ið serfrøðingar og politikarar halda, og tí er henda kanningin gjørd. Vónandi kann hon bæði vísa hvar tørvur er á upplýsing og perspektivera kjakið um møguleikarnar fyri samstarvi millum londini á øllum økjum. Kanningin er gjørd í samstarvi við fyritøkuna YouGov, og tey, sum hava arbeitt við henni á skrivstovu Javnaðarfloksins á Fólkatingi eru Eirikur í Jákupsstovu, Djóni Højgaard, Barbara Jacobsen, Joan Ólavsdóttir og Sjúrður Skaale. Regin Reinert, hagfrøðingur, hevur greinað tølini. Á Fólkatingi, mai 2013 Sjúrður Skaale fólkatingsmaður 5

7 Um kanningina Kanningin er gjørd umvegis internetið, har 1007 fólk í tíðarskeiðinum mars 2013 hava svarað einum spurnablaði. Fyritøkan YouGov tryggjar, at alt er gjørt á fakliga dyggum grundarlagi. Tey 1007 fólkini eru spurd um teirra vitan og meiningar um ávís viðurskifti. Svarini eru síðani býtt sundur í fýra bólkar alt eftir, hvussu nógv fólk vistu. Á hendan hátt fæst at vita, hvussu vitanin hjá fólki ávirkar teirra meiningar. Tey, sum svaraðu, eru býtt í vitanarbólkar á tann hátt, at tey hava fingið stig fyri hvørt rætt svar, sum tey góvu uppá teir faktuellu spurningarnar. Spurningarnir blivu býttir upp soleiðis, at jú torførari spurningurin var, jú fleiri stig gav hann. Svargevarnir hava fingið stig frá 0 upp í 15, og eru tí býttir upp soleiðis: < 6 eru tey, ið vita sera lítið ella onki um Føroyar 6-9 eru tey, ið vita lítið um Føroyar 9-12 eru tey, ið vita eitt sindur um Føroyar > 12 eru tey, ið vita nógv um Føroyar Talvan niðanfyri vísir, hvussu vitanarbólkarnir eru deildir upp, og hvussu nógvir svargevar eru í hvørjum bólki. Vitanarbólkar < >12 Total Tal av svargevum Vektað tal av svargevum % 34% 30% 20% 100% Ein nærri lýsing av svargevunum innan vitanarbólkarnar vísir samanhang millum aldur, geografi og útbúgving. 6

8 Vitanarstøðið býtt á aldur Myndin omanfyri vísir, at týðiligt samband er millum aldur og vitan um Føroyar. Eldri danir vita sum heild væl meira um Føroyar enn yngri danir. Vitanarstøðið býtt eftir bústaði Vitanin um Føroyar er áleið tann sama um alt Danmark, hóast okkurt bendir á, at fólk í Norðurjyllandi vita eitt vet meira um Føroyar enn onnur. Ein orsøk til hetta kann vera, at Norrøna hevur siglt til Hanstholm og nú siglir til Hirtshals, og at nógvir føroyingar búgva har um leiðir. Hetta hevur helst havt við sær, at føroyskt vinnulív, eitt nú farmaflutningur og føroysk ferðavinna, hava verið meiri sjónlig har enn aðrastaðni í Danmark. 7

9 Vitanarstøðið býtt á útbúgving Myndin omanfyri vísir greiðan samanhang millum vitan um Føroyar og útbúgving. Jú longri útbúgving fólk hava, jú meira vita tey um Føroyar. Vitanarstøðið býtt á hvat fólk valdu seinasta fólkatingsval Henda myndin vísir eitt ávíst samband millum hvønn flokk danir velja og hvat tey vita um Føroyar. Sum heild vísa svarini, at teir danir, ið vita mest um Føroyar, eru tilkomnir og hava eina longri útbúgving. 8

10 RÍKISFELAGSSKAPURIN Ríkisfelagsskapurin fyllir ikki serliga nógv í politiska kjakinum í Danmark, men danir vita tó í stóran mun hvat ríkisfelagsskapurin er. Men tá spurt verður nærri um støðu Føroya í ríkisfelagsskapinum, vita teir minni. Hvørji lond eru í ríkisfelagsskapinum? 84% av dønum vita, at londini í ríkisfelagsskapinum eru Danmark, Grønland og Føroyar 16% vita tað ikki. 10% halda at Ísland eisini er partur av ríkisfelagsskapinum, meðan 2% halda at Føroyar als ikki eru við. 4% siga seg ikki vita. Hvussu heldur tú, at rættarstøða Føroya er í mun til Danmark? 78% vita, at Føroyar eru ein sjálvstýrandi partur av danska kongaríkinum 22% vita tað ikki. 12% halda, at Føroyar eru ein nationalstatur sum Danmark. 5% halda Føroyar vera ein danskan landslut og 4% siga seg ikki vita. 9

11 Hvussu heldur tú, at viðurskiftini við politiskum flokkum eru í Føroyum? 68% av dønum vita, at tað eru føroyskir politiskir flokkar í Føroyum, meðan 19% halda at donsku flokkarnir eisini hava deildir í Føroyum. 3% halda at danskir flokkar hava deildir í Føroyum, meðan 11% siga seg ikki vita. Heldur tú, at Føroyar hava sína egnu stjórn? Tá spurt verður um hvørt Føroyar hava egna stjórn, svara 32% nei. 61% av dønum vita, at Føroyar hava sína egnu stjórn og 7% siga seg ikki vita. Hvussu nógv føroysk umboð verða vald á Fólkating? Tríggir fjórðingar av dønum vita, at tvey føroysk umboð verða vald á Fólkating, meðan 7% halda, at talan er um fýra umboð. 5% siga at ongi umboð verða vald og 1% halda at føroysku umboðini eru fimm. 12% siga seg ikki vita. 10

12 Grundlóg 76% av dønum vita, at danska grundlógin eisini fevnir um Føroyar, meðan 9% halda, at Føroyar hava egna grundlóg. 3% halda at Føroyar onga grundlóg hava, meðan 12% siga seg ikki vita. Hvønn nationalitet, heldur tú, at íbúgvarnir í Føroyum hava? Tá spurt verður um hvønn nationalitet/tjóðskap føroyingar hava, svara 61% at føroyingar hava sín egna, meðan 35% siga, at føroyingar hava danskan nationalitet. 2% meina at føroyingar hava íslendskan nationalitet, meðan 2% siga seg ikki vita. Her er týdningarmikið at hava í huga, at spurningurin ikki skilir millum løgfrøðiligan og mentanarligan nationalitet. Tí er sannlíkt, at fleiri hava hugsað um løgfrøðiligan ríkisborgararætt og ikki um tjóðskap í mentanarligum týdningi. 11

13 Vitan um blokkstuðul Nógv kjak er um blokkstuðulin í Føroyum, men í Danmark er vitanin ikki stór um hesa veiting. Hvussu nógv, heldur tú, at Føroyar fáa í árligum blokkstuðli frá Danmark? 46% søgdu seg ikki vita hvussu stórur stuðulin er, og bara 6% svaraðu, at stuðulin er minni enn ein milliard árliga. 23% hildu tað vera umleið 2 milliardir, 17% hildu tað vera áleið 5 milliardir, og 8% svaraðu yvir 10 milliardir. Nærum helmingurin av dønum hava eina skeiva fatan av hesum máli, meðan hin helmingurin ikki veit. Hvønn týdning hava Føroyar fyri Danmark? Omanfyri er yvirlit yvir, hvørt danir halda, at Føroyar hava jaligan búskaparligan og mentanarligan týdning fyri Danmark. Myndin vísur týðiliga, at danir halda Føroyar hava størri mentanarligan enn búskaparligan týdning fyri Danmark. Men heldur ikki mentanarliga týdningin halda teir vera serliga stóran. 12

14 Hvør av fylgjandi útsøgnum passar, eftir tínari meining, til framtíðina hjá ríkisfelagsskapinum? 40% av dønum halda tað hava týdning, at Føroyar verða verandi í ríkisfelagsskapinum. 35% halda tað ongan týdning hava, 18% siga seg ikki vita og 8% halda at best hevði verið, um Føroyar fóru úr ríkisfelagsskapinum. Tey, sum halda felagsskapin við Føroyar hava týdning, eru sostatt ein minniluti. Vitan og meiningar um Føroyar í ríkisfelagsskapinum Vitanin hjá dønum um viðurskiftini millum Føroyar og Danmark er avmarkað. Teirra meiningar eru í stóran mun grundaðar á skeiva fatan av, hvussu nógv Føroyar kosta Danmark í blokkstuðli. Í hvønn mun heldur tú, at tað yvirskipað hevur ein jaligan mentanarligan týdning fyri Danmark, at Føroyar eru partur av ríkisfelagsskapinum? Á hesi myndini eru svarini uppá hvørt tað hevur jaligan mentanarligan týdning fyri Danmark, at Føroyar eru í ríkisfelagsskapinum, býtt upp í vitanarbólkar. Her sæst týðiliga at tey, sum vita um Føroyar, eisini halda Føroyar hava mentanarligan týdning fyri Danmark. Tey við minstu faktuellu vitanini svara í nógv størri mun veit ikki tá tey verða spurd um sína meining. 13

15 Í hvønn mun heldur tú, at tað yvirskipað hevur ein jaligan búskaparligan týdning fyri Danmark, at Føroyar eru partur av ríkisfelagsskapinum? Svarini viðvíkjandi búskaparliga týdningi Føroya fyri Danmark vísa ikki sama sterka tilknýti millum vitan um Føroyar og áskoðan á búskaparliga týdningin av Føroyum. Her er nøkulunda javnt millum bólkarnar, burtursæð frá, at tey sum vita minst, í størri mun siga seg ikki vita. Hvør er tín meining um framtíðina hjá ríkisfelagsskapinum? Her sæst, at tey, ið vita mest um Føroyar, í størri mun ynskja at Føroyar skulu verða verandi í ríkisfelagsskapinum. Ein annar áhugaverdur samanhangur er, at tey, ið vita meiri um Føroyar eisini í størri mun vilja, at Føroyar skulu fara úr ríkisfelagsskapinum. Sambandið millum vitan og meining er tó ikki heilt greitt í hesum føri, tí bæði í næstovasta og ovasta vitanarbólki eru umleið 10%, ið halda tað vera best, um Føroyar fóru úr ríkisfelagsskapinum. 14

16 Grundgevingarnar fyri hví fólk halda, at Føroyar skulu úr ríkisfelagsskapinum eru ymiskar. Tey, ið svaraðu, fingu høvi at grundgeva fyri sínum svari uppá henda spurning, og niðanfyri eru grundgevingarnar hjá teimum, ið vita mest um Føroyar, fyri hví Føroyar skulu fara úr ríkisfelagsskapinum: Bedst for Færøerne at være selvstændige. De kan selv betale for alle deres tunneller. De koster hvert år den danske stat en formue i bloktilskud. De må klare sig selv. De vil sikkert gerne være herre i eget hus. Det er en selvstændig kultur, som er noget forskellig fra vores, og de fortjener at være selvbestemmende. Det er for dyrt. En besparelse for os. Fordi vi så slap for de nordatlantiske mandater i Folketinget. Færøerne fortjener selvstændighed. Giver ikke mening at fastholde denne gamle institution. Jeg tror at den Færøske befolkning ønsker selvstændighed. Rigsfællesskabet bør ophæves. Så skal de ikke have penge. Vi er så fjernt fra hinanden, både mentalt og fysisk. Vi putter penge i noget vi ikke få noget for. Vi skal ikke fortsætte med at være kolonimagt. Áhugavert er, at somu fólk sum góvu hesi svarini, øll svaraðu skeivt uppá spurningin um, hvussu nógv Føroyar fáa í blokkstuðli um árið. Niðanfyri eru teirra grundgevingar fyri, hví Føroyar skulu úr ríkisfelagsskapinum, settar inn í teirra svar um hvussu nógv Føroyar fáa í blokkstuðli: Uml. 2. mia. kr. De kan selv betale deres tunneller. De vil sikkert gerne være herre i eget hus. Færøerne fortjener selvstændighed. Grønland og Færøerne skal være selvstændige nationer. Uml. 5. mia. kr. Bedst for Færøerne at være selvstændige. Det er en selvstændig kultur, som er noget forskellig fra vores, og de fortjener at være selvbestemmende. Vi putter penge i noget vi ikke få noget for. Yvir 10 mia. kr. De koster hvert år den danske stat en formue i bloktilskud. Giver ikke mening at fastholde denne gamle institution. Veit ikki De må klare sig selv. Det er dyrt for os. En besparelse for os. Fordi vi så slap for de nordatlantiske mandater i Folketinget. Jeg tror at den Færøske befolkning ønsker selvstændighed. Rigsfællesskabet bør ophæves. 15

17 Så skal de ikke have penge. Vi er så fjernt fra hinanden, både mentalt og fysisk. Svarini vísa, at danir í stóran mun halda Føroyar kosta ov nógv, og at Danmark fær ov lítið fyri pengarnar. Men tey hava heilt skeiva fatan av hvussu nógv Føroyar fáa í blokkstuðli frá Danmark. Og tað áhugaverda er, at ovasti vitanarbólkur hevur heilt holla vitan um føroysk viðurskifti annars. Niðanfyri eru nakrar grundgevingar frá sama vitanarbólki, ið veit mest um Føroyar, fyri hví tað ongan týdning hevur um Føroyar verða verandi í ríkisfelagsskapinum ella ei: Danmark skal droppe imperialismen, det hører fortiden til. Det betyder ikke noget for Danmark. Men noget for Færøerne, da de står stærkere internationalt. Det er mere gammel tradition end sund fornuft der holder Færøerne og Danmark knyttet sammen i rigsfællesskabet. Det har nok haft sin tid. Færøerne er i forvejen en selvstændig stat, har eget parlament og vil helst agere som stat så er der ingen mening i at Danmark subsidierer tunneller, havneanlæg etc. i Færøerne. Færøerne kan blive selvstændige hvis de vil. Hvad bidrager de med??? Hvad skal vi med Færøerne? Der er jo ingenting deroppe, andet end fisk og får. Hvis vi får del i deres undergrund er det OK at vi forsørger dem pt. ellers skal de kunne klare sig selv økonomisk. Isoleret set ville vi spare penge og det virker ikke som den typiske færing værdsætter at være en del af rigsfællesskabet. Koster penge. Og sami vitanarbólkur grundgevur m.a. soleiðis fyri hví Føroyar skulu verða verandi: Danmark har brug for at være så stor som muligt. De er for små til at klare sig selv uden et betydeligt tab i levestandard, og omvendt har Danmark sikkerhedspolitiske interesser i området, som er værd at betale for. De stærke historiske bånd igennem århundreder. Der kan være store økonomiske fordele ved at beholde det nuværende rigsfællesskab pga. ressourcerne i undergrund og hav. Det ville være en styrke for både Færøerne og Danmark. Det ville svare til at give Bornholm til Sverige. Fællesskab gør stærk. Færøerne er for lille til at være selvstændige. Færøernes økonomi kan pt ikke hænge sammen uden blokstøtte fra Danmark. Historien, undergrund etc. Jeg elsker Færøerne. Færøerne hører til Danmarks historie og det vil være et kæmpe kulturelt tab for Danmark at miste noget så værdifuldt. Færøerne er for små til at kunne klare sig selv. Større alsidighed, bredere kulturelt grundlag. Territoriale grænser, kultur. Vi har betalt for deres overforbrug og derfor kan de med rette betale tilbage med den olie der måske dukker op under øerne. Ovasti vitanarbólkur leggur dent á mentanarliga og søguliga týdningin av Føroyum í ríkisfelagsskapinum og halda í stóran mun, at Føroyar eru ov veikar búskaparliga 16

18 og at íbúgvaratalið er ov lágt, til at Føroyar kunnu klára seg sum sjálvstøðug tjóð. Ein onnur gjøgnumgangandi grundgeving fyri hví Føroyar skulu verða verandi í ríkisfelagsskapinum er territoriali týdningurin fyri Danmark og føroyska undirgrundin. Teir svargevar í sama vitanarbólki, sum ikki meta tað hava nakran týdning um Føroyar verða verandi í ríkisfelagsskapinum ella ei, siga í stóran mun, at Føroyar kunnu loysa um tey vilja, og seta spurnartekin við, um ríkisfelagsskapurin fer at yvirliva. Tey flestu í niðasta vitanarbólki grundgeva ikki fyri teirra svari um ríkisfelagsskapin. Grundgevingarnar hjá næstniðasta vitanarbólki, fyri hví Føroyar skulu verða verandi í ríkisfelagsskapinum eru m.a. soljóðandi: De har en stor kulturel betydning for Danmark, og Færøerne er en del af den danske historie. Det er jo bare en del af Danmark. Det er nok mest af nostalgiske grunde at jeg gerne ser rigsfællesskabet bestå som ide. Færøerne er alt for lille til at være selvstændige i det lange løb. Som vi har set, står de rigtig dårligt hvis økonomien vælter. Historisk og kulturel værdi. Hvorfor skulle de ikke.. I fællesskab er det nemmere at løfte opgaven. Jeg tror ikke de kan klare sig uden Danmark. Kulturel diversitet og historie. Rigsfællesskabet bør blive sammen, idet ingen af landene hver for sig er store nok til at gøre sig gældende internationalt. Tradition. Tror ikke, at de kan klare sig uden vores tilskud. Vil gerne have, at Færøerne forbliver en del af rigsfællesskabet, men at bloktilskuddet bliver mindre. Næstniðasti vitanarbólkar grundgevur m.a. soleiðis fyri hví tað ongan týdning hevur, um Føroyar verða verandi í ríkisfelagsskapinum ella ei: Danskerne er da ligeglade med dem :) De er af så lille betydning økonomisk og kulturelt, så om de er med eller ej er uden betydning. De koster os kun penge bidrager med intet. De må gerne blive, men hvis de ønsker at være sig selv, må de også gerne det. Der bliver mere afstand mellem landene politisk, og øerne bliver lidt glemte i det politiske. Folk på Færøerne lever i forvejen ganske selvstændigt og uafhængigt af Danmark. Færøerne kan ikke tilføre Danmark noget. Hvis Færøerne er klar til selvstændighed så skal de have den. Således er det ikke længere Danmarks ansvar at støtte Færøerne økonomisk. Ingen betydning. Jeg tror det er vigtigt for Færøerne at blive i rigsfællesskabet, men ikke så vigtigt for Danmark. Nej - tror ikke det betyder noget - har de noget af værdi? Tror det forsvinder med tiden. Færøerne vil være selvstændige. Tvivler på, at det betyder andet for Danmark end at vi sparer lidt kroner... Vi har ikke meget til fælles med dem. Sami næstniðasti - vitanarbólkur grundgevur m.a. soleiðis fyri hví tað er best, um Føroyar fara úr ríkisfelagsskapinum: De er en omfattende gældsbyrde. 17

19 De er homofobiske. De snylter. Færøerne er ikke en del af Danmark. De har ret til at bestemme over deres eget land/ territorium. Handler det ikke om at færinger skal være uafhængige af Danmark, mastodonten der vil/kan bestemme alt!! Jeg synes de har ret til at være uafhængige af Danmark. Kan absolut ikke se nogen grund til at Færøerne skal have 2 mandater i det danske folketing og dermed risikere at vælte et flertal. Enten er man selvstændig eller også er man ikke. Mener at de bør være et selvstændigt land/rige. Vi betaler til et samfund hvor vi ikke har noget at sige. Tað er týðiligt, at jú meiri danir vita um Føroyar, jaligari er teirra hugsan um Føroyar og um týdningin hjá Føroyum fyri ríkisfelagsskapin. Men gjøgnumgangandi hugsjónin er, at Føroyar eru dýrar, og meirilutin heldur at Danmark rindar Føroyum nógv meiri í blokkstuðli, enn veruleikin er. Á undir Útgávur er yvirlit yvir allar viðmerk ingarnar frá svargevunum. GRINDAVEIÐA OG SAMKYND At seta samkynd og grindadráp í sama bólk kann tykjast eitt sindur undarligt. Men hyggja vit at umrøðuni av Føroyum í donskum miðlum, so hava hesir spurningarnir fylt lutfalsliga nógv. Teir eru tiknir við í kanningina fyri at vita, hvussu umrøðan hevur ávirkað vitan og meiningar. Vitan og meiningar um samkynd Hóast støðan hjá samkyndum í Føroyum javnan hevur verið frammi í donskum miðlum, so vita danir lítið um reellu støðuna hjá teimum samkyntu í Føroyum. Hvør heldur tú, at løgfrøðiliga støðan hjá samkyndum er í Føroyum? Ein av fimm dønum vita, hvør rættarstøðan hjá samkyndum er í Føroyum. 39% halda, at samkynd í Føroyum hava somu rættarstøðu sum samkynd í Danmark. Hinvegin halda tey allar fægstu, at tað er revsivert at vera samkyndur í Føroyum. 18

20 Hvussu heldur tú, at rættarstøðan hjá samkyndum er í Føroyum? Samanbera vit bólkarnar við minst vitan við teir, sum hava hollastu vitanina um Føroyar, er munur á men framvegis halda nærum líka nógv, at løgfrøðiliga støðan hjá samkyndum í Føroyum er tann sama sum í Danmark. Hvussu samd/ur ella ósamd/ur ert tú í hesi útsøgn: Tað eru fordómar um samkynd í Føroyum og tey verða diskriminerað? Fara vit inn á metingarnar hjá dønum um hugburðin til samkynd í Føroyum, so svarar meginparturin framvegis, at tey ikki vita. Hyggja vit hinvegin bert at teimum, sum hava roynt at geva eitt boð, so eru 24% samd ella sera samd í, at tað eru fordómar um samkynd og at tey verða diskriminerað. 19

21 Hvussu samd/ur ella ósamd/ur ert tú í hesi útsøgn: Í Føroyum eru tað fordómar um samkynd, og tey verða diskriminerað? Hyggja vit at tí sama millum tey, ið vita nógv um Føroyar, so er greitt, at tey í størri mun halda, at samkynd verða diskriminerað og at fordómar eru um tey. Men sjálvt millum tey, ið annars vita nógv um Føroyar, er ein heilt stórur partur, ið sigur seg ikki vita. Sostatt er greitt, at fjølmiðlaumrøðan av hesum máli í Danmark, har ofta hevur verið ført fram, at føroyingar hava fordómar um samkynd, hevur havt avmarkaða ávirkan. Vitan og meiningar um grindaveiðu Mangan tá grind verður hildin til í Føroyum, fara blóðugar myndir sendandi kring allan heim ikki minst til Danmarkar. Men eisini her er ávirkanin avmarkað. Hvussu heldur tú, at grindadráp fer fram? Meira enn helmingurin veit, at hvalirnir verða riknir til lands og síðan verða dripnir. Tað er tó ein fjórðingur av teimum spurdu, sum heldur, at hvalirnir verða dripnir á opnum havi. Verður farið longur inn í kanningina síggja vit tó, at tey, ið halda, at grindadráp fer fram á opnum havi sum heild eru fólk, ið hava eina sera avmarkaða vitan um øll føroysk viðurskifti. 20

22 Hvat heldur tú verður gjørt við tvøstið og spikið, tá hvalurin er dripin? 85% av dønum vita, at føroyingar ikki bara fara í grind til stuttleika, men at hvalurin verður etin. Eitt annað er so, at størri parturin av teimum heldur, at grindin er ein søluvøra og ikki verður býtt ókeypis til fólkið. Hóast danir hella ímóti at halda, at føroyingar skulu gevast at drepa grind, so vísir tað seg, at tey ikki hava nakra avgjørda hugsan um spurningin. Eigur grindadráp at steðga? Á einum stiga frá 1 til 5 har 1 er at siga seg vera sera ósamdan í, at føroyingar skulu gevast at drepa grind og 5 er at siga seg vera sera samdan í, at føroyingar skulu gevast at drepa grind raka tey spurdu samlað eitt sindur yvir 3,3. Tað er hvørki at vera samdur ella ósamdur í, at føroyingar skulu gevast við grindadrápi. 21

23 Hví eigur grindadráp at halda fram? Á sama hátt sum við spurninginum um, at føroyingar eiga at gevast við grindadrápi rakar úrslitið nærum miðjuna, tá spurt verður, hvørt føroyingar eiga at halda fram at drepa grind. Danir hella harafturat ímóti at halda, at frægasta grundgevingin fyri at halda fram við grindadrápi er, at føroyingar hava fullan rætt at gagnnýta havsins ríkidømi. Hugburður um grindadráp Býta vit aftur fólkini upp í teir fýra vitanarbólkarnar, so vísir tað seg heilt greitt, at meira ein dani veit um Føroyar, meira sannlíkt er tað, at hann heldur grindadráp vera í lagi. Størri vitan um Føroyar tykist sostatt føra til meiri forstáilsi fyri føroyskum grindadrápi. 22

24 FERÐAVINNA Føroyska ferðavinnan hevur í stóran mun Danmark sum knútapunkt, og nógv donsk ferðafólk ferðast eisini til Føroya. Men meginparturin av dønum hava ikki verið í Føroyum og flestu teirra ætla sær heldur ikki til Føroya í nærmastu framtíð. Hevur tú verið í Føroyum? Myndin omanfyri vísir, at bert 11% av teimum spurdu hava verið í Føroyum, meðan 88% ikki hava verið í Føroyum. 1% siga seg ikki vita um tey hava verið í Føroyum ella ei. Av teimum, sum hava verið í Føroyum, eru fleiri enn fimm ár síðani seinastu føroyavitjan hjá meira enn helminginum. Umleið 1% av teimum spurdu siga seg hava verið í Føroyum innan seinasta árið. Hvussu sannlíkt er tað, at tú innan 5 ár hevur vitjað Føroyar? Tá spurt verður um, hvussu sannlíkindini eru fyri at tey innan 5 ár koma til Føroya, svara næstan tveir triðingar av dønum, at tað er ósannlíkt, ella at tey heilt sikkurt ikki koma. 13% siga seg ikki vita, meðan 22% siga tað vera sannlíkt, ógvuliga sannlíkt ella at tey heilt sikkurt koma. 23

25 Vit kunnu við tí staðfesta, at meðan bert 11% hava verið í Føroyum, siga dupult so nógv, at sannlíkindi eru fyri at tey innan 5 ár koma at vitja Føroyar. Hvussu hevði tú ferðast, um tú skuldi vitjað Føroyar? Tá spurt verður um hvussu tey høvdu ferðast, um tey komu til Føroyar, siga 69% at tey høvdu flogið, meðan 17% siga at tey høvdu siglt. 5 % siga at tey høvdu nýtt ymsar ferðsluhættir, men 8% siga seg ikki vita. Hvussu ofta heldur tú, at ferðasamband er millum Danmark og Føroyar? Tá danir meta um hvussu ofta teir halda ferðasamband vera millum Føroyar og Danmark svarar meginparturin, at tey halda at flogsamband vera einaferð um dagin meðan sjóvegis samband er tvær ferðir um vikuna. 24

26 Hvørjar av hesum útsøgnum kundi verið orsøk til, at tú (aftur) fórt til Føroyar? Tað er fyrst og fremst føroyska náttúran, ið kann draga danir til Føroya. 71% siga, tey vildu gjarna upplivað føroysku náttúruna og 41% siga, at føroyska mentanarlívið kundi lokkað tey til Føroya. Sum sæst á myndini, eru tað serliga náttúran og mentanin, sum draga, meðan fólk eitt nú ikki síggja Føroyar sum eitt stað við spennandi arbeiðsavbjóðingum. Samanumtikið eru tey, sum kundu hugsað sær at komið til Føroya fleiri enn tey, sum hava verið í Føroyum. Tað skuldi sostatt verið ein møguleiki fyri at økt talið av ferðafólki úr Danmark. 25

27 VITAN UM FØROYSKAR FYRITØKUR Fleiri føroyskar fyritøkur virka uttanfyri Føroyar. Men sum heild kenna danir ikki nógv til føroyskar fyritøkur, sum virka í Danmark. Hvørjar av hesum fyritøkunum, heldur tú, eru føroyskar? Tað ber til at geva fleiri svar. Verður spurt um hvørjar Føroyskar fyritøkur tey kenna, eru flest sum peika á fiktivu fyritøkuna Færøfly. Tað vísir, at fólk lutvíst gita og tað er eitt upplagt git hjá fólki, sum ikki vita so nógv. Hyggja vit at veruligu føroysku fyritøkunum Smyril Line, Bank Nordik og Atlantic Airways, eru tað nógv fleiri sum vita at Smyril Line er eitt føroyskt felag enn Bank Nordik og Atlantic Airways. Kennskapur til Smyril Line 58% av teimum í Norðurjyllandi kenna Smyril Line, meðan talið liggur um 35 40% í flestu av hinum landslutunum. 26

28 Kennskapur til Atlantic Airways 18% av teimum í høvuðsstaðarøkinum kenna Atlantic Airways, meðan talið liggur frá 7 13% aðrastaðni. Kennskapur til Bank Nordik 21% av teimum í Norðurjyllandi vita, at Bank Nordik er føroyskur, meðan talið liggur frá 14 17% aðrastaðni. 27

29 Býtið í vitanarstøðinum millum tey, ið hava eyðkent føroysku feløgini. Sum myndin omanfyri vísir, so eru sannlíkindini stór fyri, at tey, sum hava peikað á Atlantic Airways sum eitt Føroyskt felag, eisini vita nógv um Føroyar. Kennskapurin til føroysku fyritøkurnar eru avmarkaður. Av teimum trimum fyritøkunum, vit hava tikið við í kanningini, er tað Smyril Line, ið danir kenna best til, síðani kemur Bank Nordik og niðast er Atlantic Airways. Tað er greiður samanhangur millum at fyritøkurnar eru betri kendar um tær leiðir tær húsast og arbeiða. Færøerne for så vidt angår danskerne. Kanning um hvat danir vita og halda um Føroyar og føroyingar Javnaðarflokkurin á Fólkatingi Mai 2013 Perma: Ole Wich Holger Danske: v/ Lars Bjørnsten Dansur: Frímerki - Postverk Føroya / Ole Wich Gravure: CZ. Slania Myndir s. 2 og s. 3 Djóni Højgaard / Joan Ólavsdóttir / Ole Wich Layout og uppseting: Prent: Prenta, Tórshavn 28

30

- Webundersøgelse, Fólkaskúlaráðið, oktober 2013. Fólkaskúlaráðið. Undersøgelse om læreres og skolelederes syn på

- Webundersøgelse, Fólkaskúlaráðið, oktober 2013. Fólkaskúlaráðið. Undersøgelse om læreres og skolelederes syn på Fólkaskúlaráðið Undersøgelse om læreres og skolelederes syn på og erfaringer med ressourcentre på skolerne 2013 Udarbejdet af Scharling Research for bestyrelsen i Fólkaskúlaráðið, oktober 2013 Scharling.dk

Læs mere

forbindelse med både ansættelse, ændring i ansættelsesforhold og ved afslutning af ansættelsen.

forbindelse med både ansættelse, ændring i ansættelsesforhold og ved afslutning af ansættelsen. Retningslinie Uppgávu- og ábyrgdarbýtið ímillum og eindir/leiðarar á LS, tá ið byrjar í starvi, broytir starv innanhýsis ella fer úr starvi / Opgave og ansvarsfordeling mellem medarbejdere og afdelinger

Læs mere

Klagan til TV2. Hvat kann gerast. Upplivdi illveðrið í 1932, ið beindi fyri formanni í FF. Livravirkið á Eiði. Frásøgn hjá Andrew Godtfred:

Klagan til TV2. Hvat kann gerast. Upplivdi illveðrið í 1932, ið beindi fyri formanni í FF. Livravirkið á Eiði. Frásøgn hjá Andrew Godtfred: Nr. 323 Hósdagur 5. august 2004 12,- Síða 13 Livravirkið á Eiði Nýggj roynd at gagnnýta livrina og aðrar úrdráttir. Vit hava verið á Eiði og hitt virkisleiðaran Onnu Katrin Matras. Síða 9 Frásøgn hjá Andrew

Læs mere

Mikudagin TANN 15. apríl verður ráðstevna á Hotel Føroyum um multiresistentar bakteriur og antibiotikaresistens

Mikudagin TANN 15. apríl verður ráðstevna á Hotel Føroyum um multiresistentar bakteriur og antibiotikaresistens Mikudagin TANN 15. apríl verður ráðstevna á Hotel Føroyum um multiresistentar bakteriur og antibiotikaresistens Átøkini, ið verða framd til tess at fyribyrgja spjaðing av MRSA (Methicillin resistente Staphylococcus

Læs mere

Sagsøgeren har påstået sagsøgte dømt til at betale 42.400 kr. med procesrente fra den 26. juni 2003, subsidiært procesrente fra den 22. april 2008.

Sagsøgeren har påstået sagsøgte dømt til at betale 42.400 kr. med procesrente fra den 26. juni 2003, subsidiært procesrente fra den 22. april 2008. DOM Afsagt af retten på Færøeme den 22. december 2009 IBS-sagnr. 619/2008 Skatteyderi mod TAKS Samandráttur: Málið snýr seg partvís um saksøkjarin, skattagjaldari, skal rinda mvg av skrásetingaravgjaldinum

Læs mere

Bekendtgørelse om arbejdsløshedsforsikring ved arbejde mv.m.v. inden for EØS, Færøerne og i det øvrige udland

Bekendtgørelse om arbejdsløshedsforsikring ved arbejde mv.m.v. inden for EØS, Færøerne og i det øvrige udland Bekendtgørelse om arbejdsløshedsforsikring ved arbejde mv.m.v. inden for EØS, Færøerne og i det øvrige udland I medfør af 41, stk. 6, 53, stk. 8, og 95 i lov om arbejdsløshedsforsikring m.v., jf. lovbekendtgørelse

Læs mere

Tryggingartreytir fyri Bólkalívstrygging

Tryggingartreytir fyri Bólkalívstrygging Tryggingartreytir fyri Bólkalívstrygging Galdandi frá 1. januar 2016 1. Tryggingaravtalan Stk. 1. Tryggingaravtalan fevnir um bólkalívsavtaluna og niðanfyristandandi tryggingartreytir. Stk. 2. Frávik til

Læs mere

FÆRØERNE FOR SÅ VIDT ANGÅR DANSKERNE TABELOVERSIGT OG BEMÆRKNINGER FRA RESPONDENTERNE

FÆRØERNE FOR SÅ VIDT ANGÅR DANSKERNE TABELOVERSIGT OG BEMÆRKNINGER FRA RESPONDENTERNE FÆRØERNE FOR SÅ VIDT ANGÅR DANSKERNE TABELOVERSIGT OG BEMÆRKNINGER FRA RESPONDENTERNE Her er oversigt over tabellerne for alle spørgsmål og svar i undersøgelsen. Tabellerne er udarbejdet direkte ud fra

Læs mere

Minni um teir, sum sigldu og teir, sum doyðu undir krígnum Ferðin hjá "Johannu" eitt rimmar tiltak.

Minni um teir, sum sigldu og teir, sum doyðu undir krígnum Ferðin hjá Johannu eitt rimmar tiltak. Nr. 345 Hósdagur 23. juni 2005 12,- Baksíðan Býráðslimurin av Trøllanesi Signhild kann greiða frá hvussu útoyggjapoltikkur kann skipast. Mynd: Kristian M. Petersen Minni um teir, sum sigldu og teir, sum

Læs mere

Inklusión, Relatiónir og Felagsskapurin. Rógvi Thomsen, cand.ped., pedagogiskur ráðgevi Hósdagur 16. januar 2014

Inklusión, Relatiónir og Felagsskapurin. Rógvi Thomsen, cand.ped., pedagogiskur ráðgevi Hósdagur 16. januar 2014 Inklusión, Relatiónir og Felagsskapurin Rógvi Thomsen, cand.ped., pedagogiskur ráðgevi Hósdagur 16. januar 2014 Integration og eksklusión versus inklusión Integratión merkir at vera so normalur, sum gjørligt,

Læs mere

http://www.vagaportal.fo/pages/posts/oli-jacobsen-skrivar-v...

http://www.vagaportal.fo/pages/posts/oli-jacobsen-skrivar-v... Page 1 of 9 Mikudagur 26 August 2009 Set til startsíðu Lýsingar Um Vágaportalin Forsíða Vágatíðindi Onnur tíðindi Mentan Bøkur Tónleikur Framsýningar Ólavur í Beiti tann 06/06/2009 kl. 18:34 Tiltøk Krutl

Læs mere

SAMNORDISK PENSIONÄRSKULTUR Tórshavn, Føroyar 3-10 august 2014

SAMNORDISK PENSIONÄRSKULTUR Tórshavn, Føroyar 3-10 august 2014 SAMNORDISK PENSIONÄRSKULTUR Tórshavn, Føroyar 3-10 august 2014 Góðu norðurlendsku vinir, Tórshavn hin 10 December 2013 Tað er okkum ein gleði at bjóða tær til Føroya í samband við Samnordisk Pensionärskultur

Læs mere

Aftaná eitt misálit Tað hjálpir einki bert at seta nýggjan landsstýrismann. Tað, sum ræður um, er ein fullkomilig umskipan av fiskimálaráðnum.

Aftaná eitt misálit Tað hjálpir einki bert at seta nýggjan landsstýrismann. Tað, sum ræður um, er ein fullkomilig umskipan av fiskimálaráðnum. Nr. 285 Hósdagur 23. januar 2003 10,- Grønlandstíðindi frá Kára við Stein Síða 23 Síða 21 Aftaná eitt misálit Tað hjálpir einki bert at seta nýggjan landsstýrismann. Tað, sum ræður um, er ein fullkomilig

Læs mere

Álit um stýrisskipanarviðurskifti Føroya

Álit um stýrisskipanarviðurskifti Føroya Álit um stýrisskipanarviðurskifti Føroya Álit um stýrisskipanarviðurskifti Føroya Álit frá nevndini, landsstýrið setti 1. apríl 1993, at kanna stýrisskipanarviðurskifti Føroya. Sjúrður Rasmussen, adv.

Læs mere

Sigurd fekk medalju fyri sigling í krígstíð í Íslandi

Sigurd fekk medalju fyri sigling í krígstíð í Íslandi Síða 4 Ættarliðsskifti í Realinum Nr. 344 Hósdagur 9. juni 2005 12,- Mynd: Kristian M. Petersen Síða 9 Sigurd fekk medalju fyri sigling í krígstíð í Íslandi Sigurd Joensen sum umboðar FF við Johannu, fekk

Læs mere

Hoyringssvar til uppskot um broytingar í útlendingalógini

Hoyringssvar til uppskot um broytingar í útlendingalógini Tórshavn 22. august 2007 Innlendismálaráðið Postboks 159 FO-110 Tórshavn Hoyringssvar til uppskot um broytingar í útlendingalógini Samandráttur Fakfeløgini eru sera ivasom um ætlaðu broytingarnar í útlendingalógini,

Læs mere

samstarva At veita eina um skjóta hettar og tilboðið: goða viðgerð til kvinnur við burðartunglyndi.

samstarva At veita eina um skjóta hettar og tilboðið: goða viðgerð til kvinnur við burðartunglyndi. November 2014 Til allar kommunulæknar í Føroyum November 2014 Til allar kommunulæknar í Føroyum Viðgerðartilboð til kvinnur við burðartunglyndi - Psykiatriski depilin Viðgerðartilboð Hettar brævið er til

Læs mere

ATLANTIC AIRWAYS KAPPINGIN H71 - NEISTIN. Sunnudagin 28. september kl. 16.00 Hoyvíkshøllin

ATLANTIC AIRWAYS KAPPINGIN H71 - NEISTIN. Sunnudagin 28. september kl. 16.00 Hoyvíkshøllin KAPPINGARÁRIÐ 2014-15 HEIMA Í HOYVÍK ATLANTIC AIRWAYS KAPPINGIN H71 - NEISTIN Sunnudagin 28. september kl. 16.00 Hoyvíkshøllin Pensjón Betri at hava gott í væntu 1. januar 2014 kemur nýggja pensjónslógin

Læs mere

Kirkjuligt Missiónsblað

Kirkjuligt Missiónsblað Nr. 3 mai. 2010 63. árið Kirkjuligt Missiónsblað KALLIÐ Legg tú á Harran tínar leiðir, og lít tú á hann, hann man tað útinna. Sálm. 37,5. Kallið, til at arbeiða í Guds ríki, er Guds gáva til hvørt einstakt

Læs mere

Bakstøði Ynski var: - At lýsa teir møguleikar og tær treytir eldri fólk í Føroyum hava fyri einum góðum lívi í eldri árum - At lýsa hvørji átøk kunnu

Bakstøði Ynski var: - At lýsa teir møguleikar og tær treytir eldri fólk í Føroyum hava fyri einum góðum lívi í eldri árum - At lýsa hvørji átøk kunnu URININKONTINENS HJÁ KVINNUM MILLUM 60 OG 65 ÁR Í FØROYUM Títtleiki og ávirkan á gerandislivið Ása Róin, Sjúkrarøktarfrøðingur og Master í professiónsmenning Hildur við Høgadalsá, Sjúkrarøktarfrøðingur

Læs mere

Ársfundur hjá Landsneti

Ársfundur hjá Landsneti Fundarfrásøgn frá ársfundi hjá Landsneti á Hotel Føroyum, fríggjadagin 14. februar 2014 kl. 12.55 15.45 Ársfundur hjá Landsneti 1 ÁRSFUNDUR 2014 Hilmar Høgenni, formaður: Eg skal sum formaður í brúkararáðnum

Læs mere

Føroyskur saltfiskur væl umtóktur

Føroyskur saltfiskur væl umtóktur Nr. 294 Hósdagur 29. mai 2003 10,- Landsstýrið hevur sjálvt gjørt fakfeløg til mótpartar Síða 24 Søgan hjá Onnu Evensen Anna Evensen var dóttir tann fyrsta Lützen í Føroyum og mamma A. C. Evensen, sum

Læs mere

Søgan um "Vesturhavið Blíða"

Søgan um Vesturhavið Blíða Síða 28 Nr. 284 Hósdagur 9. januar 2003 10,- Føroysk kirkjufólk á Filippinunum Grønlandstíðindi frá Kára við Stein Síða 23 Gamlar Havnarmyndir Carolina Heinesen greiðir m.a. frá, tá gamli Rubek, f. 1816,

Læs mere

Uppskot. til. Mælt verður ríkismyndugleikunum til at seta í gildi fyri Føroyar soljóðandi lóg:

Uppskot. til. Mælt verður ríkismyndugleikunum til at seta í gildi fyri Føroyar soljóðandi lóg: FÍGGJARMÁLARÁÐIÐ Argir, 26. apríl 2005 Løgtingið Løgtingsmál nr. 98/2004: Uppskot til ríkislógartilmæli um at seta í gildi fyri Føroyar Lov om personalemæssige spørgsmål i forbindelse med de færøske myndigheders

Læs mere

Út á Fagranes, har 7 fiskimenn mistu lívið í 1927

Út á Fagranes, har 7 fiskimenn mistu lívið í 1927 Nr. 300 Hósdagur 28. august 2003 10,- Síða 10 Umboð fyri Tony Blair á fund við FF Tony Blair hevur sovæl Irak sum føroysku fiskidagaskipanina í huganum. Seinasti partur av Onnu Evensen Út á Fagranes, har

Læs mere

OVERENSKOMST FÍGGJARMÁLARÁÐIÐ FARMAKONOMFORENINGEN MELLEM

OVERENSKOMST FÍGGJARMÁLARÁÐIÐ FARMAKONOMFORENINGEN MELLEM 2010 OVERENSKOMST MELLEM FÍGGJARMÁLARÁÐIÐ og FARMAKONOMFORENINGEN 1 Ansættelse... 3 2 Løn... 3 Farmakonomer og defektricer... 3 Mellemledere... 3 Ledende farmakonom/souschef... 3 Systemansvarlige og undervisere...

Læs mere

Marius smíðar bát í Íslandi. ALS 10 ár. Stór frásøgn frá hátíðarhaldinum. Bjarni Djurholm má steðgast og fiskimonnum má vera tryggjað rættindi.

Marius smíðar bát í Íslandi. ALS 10 ár. Stór frásøgn frá hátíðarhaldinum. Bjarni Djurholm má steðgast og fiskimonnum má vera tryggjað rættindi. Síða 13 Nr. 282 Hósdagur 5. desember 2002 10,- Marius smíðar bát í Íslandi Sigurd Simonsen, seinasti partur. Síða 25 Fiskivunnuráðið: Noktað er fiskimanni sjúkraviðbót hóast lógarheimild Rættarstøðan hjá

Læs mere

Gamlar myndir úr Norðuroyggjum

Gamlar myndir úr Norðuroyggjum Nr. 289 Hósdagur 20. mars 2003 10,- Síða 20 Símun Johan Wolles 70 ár Løgtingsmál viðvíkjandi fiskivinnu og -monnum Vit greiða frá teimum framløgdu tingmálunum, sum viðvíkja fiskimonnum. Síða 6-9 FF hevur

Læs mere

OVERENSKOMST 2011 til 2015

OVERENSKOMST 2011 til 2015 OVERENSKOMST 2011 til 2015 MELLEM FÍGGJARMÁLARÁÐIÐ og FARMAKONOMFORENINGEN 1 Ansættelse... 3 2 Løn... 3 Farmakonomer og defektricer... 3 Mellemledere... 3 Ledende farmakonom/souschef... 3 Systemansvarlige

Læs mere

HEVUR JESUS NAKRAN TÝDNING

HEVUR JESUS NAKRAN TÝDNING HEVUR JESUS NAKRAN TÝDNING - nú talan um synd og frelsu er avoldað? Missiónsvika á Argjum 13. februar 2016 Alt hevur hann gjørt lagaligt til sína tíð, eisini ævina hevur hann lagt í hjørtu teirra, men

Læs mere

SÁTTMÁLI MILLUM FARMAKONOMFORENINGEN OG FÍGGJARMÁLARÁÐIÐ

SÁTTMÁLI MILLUM FARMAKONOMFORENINGEN OG FÍGGJARMÁLARÁÐIÐ SÁTTMÁLI MILLUM FARMAKONOMFORENINGEN OG FÍGGJARMÁLARÁÐIÐ 1 Ansættelse Stk. 1. Denne overenskomst omfatter farmakonomer og defektricer ansat i det færøske apotekervæsen. Stk. 2. Apoteket er forpligtet til

Læs mere

Heilsulýsing Landslæknans 2011-2012

Heilsulýsing Landslæknans 2011-2012 ISSN 0903-7772 Heilsulýsing Landslæknans 2011-2012 Greitt úr hondum hevur Høgni Debes Joensen, landslækni Medical Report 2011-2012 from the Chief Medical Officer in the Faroes 1 2 Heilsulýsing Landslæknans

Læs mere

VIRKISÆTLAN. Frágreiðing og tilmæli um framtíðar elorkuskipanina í Føroyum

VIRKISÆTLAN. Frágreiðing og tilmæli um framtíðar elorkuskipanina í Føroyum VIRKISÆTLAN Frágreiðing og tilmæli um framtíðar elorkuskipanina í Føroyum Vinnumálaráðið januar 2015 Arbeiðssetningur og arbeiðsbólkur Vinnumálaráðið setti í 2012 ein arbeiðsbólk at gera virkisætlan og

Læs mere

DOM. Under denne sag, der er anlagt den 16. august 2010, har sagsøgerne, A, B, C, D, E, F, H, I, J og K, nedlagt påstand om:

DOM. Under denne sag, der er anlagt den 16. august 2010, har sagsøgerne, A, B, C, D, E, F, H, I, J og K, nedlagt påstand om: DOM Afsagt den 14. juni 2011 i sag nr. BS 1270/2010: A, B, C, D, E, F, G, H, I, J og K mod TAKS Under denne sag, der er anlagt den 16. august 2010, har sagsøgerne, A, B, C, D, E, F, H, I, J og K, nedlagt

Læs mere

Kanning av Eik Grunninum og grunnaeftirlitinum

Kanning av Eik Grunninum og grunnaeftirlitinum Kanning av Eik Grunninum og grunnaeftirlitinum LØGTINGIÐ 19 nevndin Kanning av Eik Grunninum og grunnaeftirlitinum 19 nevndin: Joen Magnus Rasmussen, formaður Kristina Háfoss, næstforkvinna Helgi Abrahamsen

Læs mere

Ein livandi Kristus til ein doyggjandi heim

Ein livandi Kristus til ein doyggjandi heim Ein livandi Kristus til ein doyggjandi heim John Drane prestur segði frá lívssøgu síni í God Channel. Hann kom ikki úr einum kristnum heimi. John var nógv hjá abba sínum, sum heldur ikki var trúgvandi.

Læs mere

Kirkjuligt Missiónsblað

Kirkjuligt Missiónsblað Nr. 6 sep. 2011 64. árið Kirkjuligt Missiónsblað BØNARLÍV Í Jóh. 2,1-11 læra vit nógv av Mariu um bøn. Maria fer beina leið til Jesus við síni bøn. Hon sigur Jesusi frá, hvat vertsfamiljuni tørvar. Bøn

Læs mere

Skrá. Vælkomin Malan Johansen, orðstýrari. Talgildar Tænastur Durita Tausen, varastjóri á Gjaldstovuni

Skrá. Vælkomin Malan Johansen, orðstýrari. Talgildar Tænastur Durita Tausen, varastjóri á Gjaldstovuni Skrá Vælkomin Malan Johansen, orðstýrari Um talgilding í Føroyum higartil, tørvin á eini strategi og Talgildu Føroyar Leif Abrahamsen, stjóri á Gjaldstovuni Talgilding og e-governance í einum altjóða høpi

Læs mere

Fylgiskjøl 2-11 til tilmælið

Fylgiskjøl 2-11 til tilmælið Fylgiskjøl 2-11 til tilmælið 31 Fylgiskjal 2: Listi yvir OCN-gongdir á praktiska / vinnuliga økinum. INDHOLDSFORTEGNELSE 2 Catering 12 Catering Varm mad 12 Catering - Kold mad 13 Catering Maskiner og udstyr

Læs mere

Kirkjuligt Missiónsblað

Kirkjuligt Missiónsblað Nr. 7 nov. 2012 65. árið Kirkjuligt Missiónsblað VIT MUGU HAVA HEILAGA ANDAN. Uttan halgan skal eingin síggja Harran! (Heb.12,14) Tað er ein sannleiki, sum nógv kenna, men sum fá veruliga hugsa um. Hvussu

Læs mere

Enok maðurin, sum gekk við Gudi

Enok maðurin, sum gekk við Gudi Enok maðurin, sum gekk við Gudi Les ið: 1. Mós. 5,21-23; Hebr. 11,5-6 og Judas v. 1-1 UMSKIFTIÐ. Bíbliulesarar kenna helst Enok sum mannin, sum gekk saman við Gudi. Eitt umskifti kom í lívi Enoks, tá ið

Læs mere

Suðuroyar Sparikassi P/F Skrás.nr. / Reg.no 4122

Suðuroyar Sparikassi P/F Skrás.nr. / Reg.no 4122 Skrás.nr. / Reg.no 4122 Ársfrásøgn fyri 2013 Årsrapport for 2013 Avrit / Kopi Ársfrásøgnin er góðkend á aðalfundi tann Årsrapporten er godkendt på generalforsamlingen den Fundarstjóri / Dirigent: / Innihaldsyvirlit

Læs mere

Kirkjuligt Missiónsblað

Kirkjuligt Missiónsblað Nr. 3 mai. 2012 65. árið Kirkjuligt Missiónsblað BÍBLIAN - KELDA TIL LJÓS OG FATAN Tá ið Sun Yat-sen, sum var ein politiskur oddamaður í Kina í 1912, einaferð varð spurdur, nær stóra vekingin í Kina byrjaði,

Læs mere

Suðuroyar Sparikassi P/F

Suðuroyar Sparikassi P/F Fundarstjóri / Dirigent: / Årsrapporten er godkendt på generalforsamlingen den Ársfrásøgnin er góðkend á aðalfundi tann Skrás.nr. / Reg.no 4122 Ársfrásøgn fyri 2014 Innihaldsyvirlit / Indholdsfortegnelse

Læs mere

Størrelsessortering af rejer med sorteringsrist

Størrelsessortering af rejer med sorteringsrist Størrelsessortering af rejer med sorteringsrist Projekt med formål at forøge værdien af fangsten ombord på rejetrawlere Tórshavn Februar 21 Kristian Zachariassen Jógvan P. S. Olsen HAVSTOVAN NR.: 1-4 SMÁRIT

Læs mere

Tá møguleiki gerst veruleiki

Tá møguleiki gerst veruleiki 4 Evropameistarin úr Vági vil umboða Føroyar í OL Summary, page 12 14 900 år gammel kulturskat og verdens bedste lammekølle 22 Føroyingar útflyta grønan sjómsskap Summary, page 28 30 Fjepparar á ævintýrferð

Læs mere

HEILSUMÁLARÁÐIÐ. Til: hoyringspartar

HEILSUMÁLARÁÐIÐ. Til: hoyringspartar HEILSUMÁLARÁÐIÐ Til: hoyringspartar Tórshavn, 01.06.2011.2011 Mál: 09/00691-6262 Tygara skriv: Viðgjørt: JS Viðvíkjandi uppskoti til ríkislógartilmæli um at seta í gildi fyri Føroyar lov om klage- og erstatningsadgang

Læs mere

Suðuroyar Sparikassi P/F

Suðuroyar Sparikassi P/F il Suðuroyar Sparikassi P/F Skrás.nr. / Reg.no 4122 Ársfrásøgn fyri 2011 / Årsrapport for 2011 Ársfrásøgnn er góðkend á aðalfundi tann / Årsrapporten er godkendt på generalforsamlingen den / - 2012 Fundarstjóri

Læs mere

PISA Føroyar 2006. - Førleikar hjá næmingum í 9. flokki í Føroyum á vári í 2006. Niels Egelund. PISA samtakið

PISA Føroyar 2006. - Førleikar hjá næmingum í 9. flokki í Føroyum á vári í 2006. Niels Egelund. PISA samtakið PISA Føroyar 2006 - Førleikar hjá næmingum í 9. flokki í Føroyum á vári í 2006 Niels Egelund PISA samtakið 1 Innihald Formæli - Mentamálaráðið Formæli - PISA-samtakið 1. Samandráttur av úrslitunum frá

Læs mere

Fekk ferðaboð til Auschwitz!

Fekk ferðaboð til Auschwitz! Nr. 349 Hósdagur 25. august 2005 12,- Aftur á slóðina hjá "Egil Reyða" Síða 14 Fiskimannakonan Hanna: Aftaná 50 ár hava bjargaðu fiskimenninir verið aftur á staðnum Fekk ferðaboð til Auschwitz! Síða 9

Læs mere

Suðuroyar Sparikassi P/F Skrás.nr./Reg.no 4122

Suðuroyar Sparikassi P/F Skrás.nr./Reg.no 4122 Skrás.nr./Reg.no 4122 Ársfrásøgn fyri 2012 Årsrapport for 2012 Avrit / Kopi Ársfrásøgnin er góðkend á aðalfundi tann Årsrapporten er godkendt på generalforsamlingen den Fundarstjóri / Dirigent: / Innihaldsyvirlit

Læs mere

Føroyar í kalda krígnum

Føroyar í kalda krígnum Føroyar í kalda krígnum Útgivin av Løgmansskrivstovuni 20. september 1999 Formæli Løgtingssamtykt og setningur Samsvarandi avgerð Føroya Løgtings 19. apríl 1996 um savning av hernaðarligum skjølum í USA,

Læs mere

Løgtingsmál nr. 78/2000: Uppskot til ríkislógartilmæli um fjølmiðlaábyrgdarlóg. U p p s k o t. til. ríkislógartilmæli um fjølmiðlaábyrgdarlóg

Løgtingsmál nr. 78/2000: Uppskot til ríkislógartilmæli um fjølmiðlaábyrgdarlóg. U p p s k o t. til. ríkislógartilmæli um fjølmiðlaábyrgdarlóg Sambandsflokkurin Løgtingið Løgtingsmál nr. 78/2000: Uppskot til ríkislógartilmæli um fjølmiðlaábyrgdarlóg U p p s k o t til ríkislógartilmæli um fjølmiðlaábyrgdarlóg Mælt verður ríkismyndugleikunum til

Læs mere

Á fiskivinnuframsýning

Á fiskivinnuframsýning Síða 6 Nr. 342 Hósdagur 12. mai 2005 12,- Á fiskivinnuframsýning Vit hittu fleiri fiskimenn á fiskivinnuframsýningini Sjómannadagin í Íslandi verður róð kapp við føroyskum kappróðrarbátum. Síða 18 Kappróðrarbátar

Læs mere

Blað Føroysku Sjúkrarøktarfrøðinga nr. 3 2005

Blað Føroysku Sjúkrarøktarfrøðinga nr. 3 2005 Blað Føroysku Sjúkrarøktarfrøðinga nr. 3 2005 Úr innihaldinum: ICN og -ráðstevnan 2005, Altjóða sjúkrarøkt, í Taipei Fá3 havt norðurlendskan fund í Føroyum 2 år på Grønland 1950-1952 Frásøgn frá sálarsjúkum

Læs mere

Trøllanesgenta hevur ansað eftir drotningini

Trøllanesgenta hevur ansað eftir drotningini Nr. 268 Fríggjadagur 10. mai 2002 10,- Baksíðan Trøllanesgenta hevur ansað eftir drotningini Síða 9 Mánadagin skrivaðu Føroya Fiskimannafelag og Føroya Reiðarafelag undir ein nýggjan sáttmála. Tað mest

Læs mere

Skeiðupplýsingar. Skeiðsnummar 7720.14 ECTS 15.00 Heiti Endamál

Skeiðupplýsingar. Skeiðsnummar 7720.14 ECTS 15.00 Heiti Endamál Skeiðupplýsingar Skeiðsnummar 7720.14 ECTS 15.00 Heiti Endamál Innihald Starvsfólka leiðsla, leiðsla av námsfrøðiligum arbeiði og strategisk leiðsla Endamálið er, at tey lesandi út frá ástøðiliga tilfarinum

Læs mere

Sterkari saman. Gott arbeiðsumhvørvi og framkomna tøkni er tað vit kunnu bjóða. Gunnleivur Dalsgarð og Heidi Biskopstø

Sterkari saman. Gott arbeiðsumhvørvi og framkomna tøkni er tað vit kunnu bjóða. Gunnleivur Dalsgarð og Heidi Biskopstø Gunnleivur Dalsgarð og Heidi Biskopstø Sterkari saman Blað nr. 4 oktober 2007 Leif Abrahamsen, stjóri á Gjaldstovuni Gott arbeiðsumhvørvi og framkomna tøkni er tað vit kunnu bjóða Oddagrein Gunnleivur

Læs mere

MIÐNÁMSRIT Juni 2014

MIÐNÁMSRIT Juni 2014 MIÐNÁMSRIT Juni 2014 Nr. 2 Um blaðið Góðu lesarar! Hesuferð er blaðið merkt av søguligum tilfari; men annað tilfar er eisini. Í vetur var hátíðarhald á Føroya Handilsskúla í sambandi við, at tað vóru 30

Læs mere

F Í G G J A R M Á L A R Á Ð I Ð M I N I S T R Y O F F I N A N C E. Løgtingið

F Í G G J A R M Á L A R Á Ð I Ð M I N I S T R Y O F F I N A N C E. Løgtingið Løgtingið Argir, 26. februar 2015 J.Nr.: 080507-003/13-17 (at tilskila í svari) Tygara skriv: Viðgjørt: JPP/KJ/nb Løgtingsmál nr. 117/2014: Uppskot til ríkislógartilmæli um at seta í gildi fyri Føroyar

Læs mere

Visit Faroe Islands ÁRSFRÁGREIÐING 2014

Visit Faroe Islands ÁRSFRÁGREIÐING 2014 Visit Faroe Islands ÁRSFRÁGREIÐING 2014 Inngangur 2014 fer afturum sum eitt sera produktivt ár fyri føroysku ferðavinnuna. Nýggja strategiin kundi nú av álvara setast í verk, eftir at grundfortreytirnar

Læs mere

Kirkjuligt Missiónsblað

Kirkjuligt Missiónsblað Nr. 6 sep. 2012 65. árið Kirkjuligt Missiónsblað SAMFELAG VIÐ GUD 1. Jóh.1,6-10: Um vit siga, at vit hava samfelag við hann, og ganga í myrkrinum, tá ljúgva vit og gera ikki sannleikan. Men um vit ganga

Læs mere

Starvsblaðið. LIMABLAÐ Nr. 3 oktober á ð s l i m u r

Starvsblaðið. LIMABLAÐ Nr. 3 oktober á ð s l i m u r Starvsblaðið LIMABLAÐ Nr. 3 oktober 2010 NSO ráðstevna Eftirstarv Bygdarr á ð s l i m u r og B71-stuðul Starvsblaðið verður sent limum Starvs manna felagsins ókeypis. Loyvt er at endurgeva tilfar, ella

Læs mere

Aðalfundur í Realinum

Aðalfundur í Realinum Síða 11-12 & 17 Nr. 271 Hósdagur 20. juni 2002 10,- Skiparin á Jóhannu, sum endaði í Esbjerg Samrøða við Joen Jakku Justinussen, sum hevur roynt fiskiskap í Danmark sum fáur annar Tá tipoldurabbi Finnboga

Læs mere

Nýggju og stásiligu skipini hjá p/f Polarstjørnuni komu til Leirvíkar seinasta týskvøld. Endurtekur ítøkiligar skeivar grundgevingar.

Nýggju og stásiligu skipini hjá p/f Polarstjørnuni komu til Leirvíkar seinasta týskvøld. Endurtekur ítøkiligar skeivar grundgevingar. Síða 21 Nr. 331 Hósdagur 2. desember 2004 12,- Nýggja uppboðssølan skipað Byrjað verður 1. januar Nýggju og stásiligu skipini hjá p/f Polarstjørnuni komu til Leirvíkar seinasta týskvøld. Nýggju Leirvíkstrolararnir

Læs mere

Miðnámsrit. Um blaðið. 7 september Góðu lesarar!

Miðnámsrit. Um blaðið. 7 september Góðu lesarar! Miðnámsrit 7 september 2015 Um blaðið Góðu lesarar! Í sjeynda Miðnámsriti eru viðtal við formenn í trimum fakfeløgum hjá lærarum. Vit spyrja teir um útbúgvingarpolitikk, brúgvagerð ímillum útbúgvingar,

Læs mere

Fulnaður fyri ávísar bráðsjúkur til børn sum ískoyti til bólkalívsavtalur og tryggingartreytir hjá NordikLív

Fulnaður fyri ávísar bráðsjúkur til børn sum ískoyti til bólkalívsavtalur og tryggingartreytir hjá NordikLív Fulnaður fyri ávísar bráðsjúkur til børn sum ískoyti til bólkalívsavtalur og tryggingartreytir hjá NordikLív Galdandi frá 1. oktober 2015 1. Tryggingin fevnir um tær sjúkur/sjúkuavgerðir, ið eru nevndar

Læs mere

Eftirskúli í Føroyum

Eftirskúli í Føroyum WWW.HVALBA.FO NR. 10 MAI 2016 WWW.EFTIRSKULIN.WORDPRESS.COM ÓKEYPIS Hvalba. Mynd: Rúni Thomsen Eftirskúli í Føroyum RÓSA SAMUELSEN Borgarstjóri í Vága kommunu ------------------------------------ Nú hevur

Læs mere

Føroya Fuglafrøðifelag

Føroya Fuglafrøðifelag FRÁGREIÐING Føroya Fuglafrøðifelag Nr. 1 2002 16. árgangur Innihaldsyvirlit Jens-Kjeld Jensen fingið heiðursgávu frá Dansk Ornitologisk Forening 5 Bræv frá J. M. Kyrjarheygg 6 Spónont Anas clypeata í

Læs mere

Happing á dagstovni - ella - tá ið smábørn happa ella verða happaði

Happing á dagstovni - ella - tá ið smábørn happa ella verða happaði Happing á dagstovni - ella - tá ið smábørn happa ella verða happaði Dagstovnurin við Løgmannabreyt Mikudagur 28. oktober 2015 Rógvi Thomsen, cand. ped., pedagogiskur ráðgevi Sernám 2 Der er imidlertid

Læs mere

færø_omslag.indd 1 05/09/14 13.17

færø_omslag.indd 1 05/09/14 13.17 færø_omslag.indd 1 05/09/14 13.17 Den Danske Kvalitetsmodel Akkrediteringsstandarder for de færøske sygehuse 1. version, 1. udgave Juni 2014 Den Danske Kvalitetsmodel Akkrediteringsstandarder for de færøske

Læs mere

Samkoma fyri manningina á

Samkoma fyri manningina á Baksíðan Ben-Yami á Fiskimannafelagnum Nr. 319 Hósdagur 3. juni 2004 12,- Samkoma fyri manningina á Síða 4 Sigurfarinum og Mekanik Tarassov Hugtakandi samkoma millum teir, sum bjargaðu, og teir bjargaðu.

Læs mere

Álit um framtíðar sjúkrahúsverk í Føroyum Almanna- og heilsumálaráðið

Álit um framtíðar sjúkrahúsverk í Føroyum Almanna- og heilsumálaráðið www.ahr.fo Álit um framtíðar sjúkrahúsverk í Føroyum Almanna- og heilsumálaráðið Álit um framtíðar sjúkrahúsverk í Føroyum Almanna- og heilsumálaráðið Apríl 2007 Álit um framtíðar sjúkrahúsverk í Føroyum

Læs mere

LØG M A N S S K R I V S T O V A N. P r i m e M i n i s t e r s O f f i c e

LØG M A N S S K R I V S T O V A N. P r i m e M i n i s t e r s O f f i c e Løgtingið Tinghúsvegur 3 100 Tórshavn 20. september 2016 Mál: 0692-001/16 Viðgjørt: NF Lógartænastan Løgtingsmál nr. 14/2016: Uppskot til ríkislógartilmæli um at seta í gildi fyri Føroyar Anordning om

Læs mere

MIÐ & MAGN Føroya Skipara- og Navigatørfelag og Maskinmeistarafelagið

MIÐ & MAGN Føroya Skipara- og Navigatørfelag og Maskinmeistarafelagið MIÐ & MAGN Føroya Skipara- og Navigatørfelag og Maskinmeistarafelagið Nr. 24 - Juli 2015 Eingin tilbúgving eftir kreppustøður umborð Samráðingarslit millum navigatørar og reiðarar Stungu av frá hýrukrøvum

Læs mere

Færøernes retshistoriske tilknytning til Danmark

Færøernes retshistoriske tilknytning til Danmark Kári á Rógvi Færøernes retshistoriske tilknytning til Danmark Kári á Rógvi 1 Úrtak. Greinin er partur av størri ritgerð, sum Kári á Rógvi og Bárður Larsen saman skrivaðu Hægstarætti til heiðurs, tá ið

Læs mere

LIST KUNST ART NORÐURLANDAHÚSIÐ. www.nlh.fo

LIST KUNST ART NORÐURLANDAHÚSIÐ. www.nlh.fo LIST KUNST ART NORÐURLANDAHÚSIÐ Nordens hus The Nordic House www.nlh.fo Forord / Preface listaverk / kunstværker / art works For Nordens Hus spiller billedkunsten en central rolle. Igennem skiftende udstillinger

Læs mere

Fólkaheilsuætlan føroyinga - ein liður í Visjón 2015

Fólkaheilsuætlan føroyinga - ein liður í Visjón 2015 Fólkaheilsuætlan føroyinga - ein liður í Visjón 2015 Almanna- og heilsumálaráðið ALMANNA- OG 1 HEILSUMÁLARÁÐIÐ September 2006 Fólkaheilsuætlan føroyinga - ein liður í Visjón 2015 Egin ábyrgd og felags

Læs mere

Kirkjuligt Missiónsblað

Kirkjuligt Missiónsblað Nr. 5 aug. 2010 63. árið Kirkjuligt Missiónsblað AVBJÓÐINGAR Í MISSIÓNSARBEIÐNUM Jesus kallaði lærusveinarnar til at boða evangeliið um allan heimin. Fólk mugu hoyra, at Jesus er vegurin, sannleikin og

Læs mere

vol. 5, no. 1, desember 2005 Valdsbýti og tulking av stjórnarlógum Birita S. Samuelsen &

vol. 5, no. 1, desember 2005 Valdsbýti og tulking av stjórnarlógum Birita S. Samuelsen & vol. 5, no. 1, desember 2005 Valdsbýti og tulking av stjórnarlógum Rúni Rasmussen: Valdsbýti Birita S. Samuelsen & Gunn Ellefsen: Færøsk valgret og valgbarhed Zakarias Wang: Upprunin til stjórnarskipan

Læs mere

Til minnis um tríggjar brøður

Til minnis um tríggjar brøður Nr. 298 Hósdagur 24. juli 2003 10,- Síða 2-3 Til minnis um tríggjar brøður Anna Evensen 5. partur Baksíðan Síða 11-12, 17-18 Spurnartekin við ICES Vit seta enn eina ferð spurnartekin við ICES, nú tað vísir

Læs mere

Ferðaminni frá útróðrarhavnum

Ferðaminni frá útróðrarhavnum Nr. 299 Hósdagur 14. august 2003 10,- Síða 7 Hvar er poststemplið hjá Ruth? Saman við postverkinum eftirlýsa vit poststemplinum hjá "Ruth" og hava samstundis áhugaverda frásøgn frá fyrsta skipinum hjá

Læs mere

HVÍTABÓK FYLGIBIND 1 BÚSKAPUR. ein sjálvberandi føroyskur búskapur. Minking í ríkisveitingum. og búskaparpolitiskstýring

HVÍTABÓK FYLGIBIND 1 BÚSKAPUR. ein sjálvberandi føroyskur búskapur. Minking í ríkisveitingum. og búskaparpolitiskstýring HVÍTABÓK FYLGIBIND 1 BÚSKAPUR ein sjálvberandi føroyskur búskapur Minking í ríkisveitingum og búskaparpolitiskstýring 1 HVÍTABÓK FYLGIBIND 1 BÚSKAPUR Ein sjálvberandi føroyskur búskapur Minking í ríkisveitingum

Læs mere

ARB-Vegleiðing Vegleiðing í nýtslu av kanningarblaðið Dykkermedisinsk undersøgelse 2010/01 Arbeiðseftirlitið

ARB-Vegleiðing Vegleiðing í nýtslu av kanningarblaðið Dykkermedisinsk undersøgelse 2010/01 Arbeiðseftirlitið ARB-Vegleiðing Vegleiðing í nýtslu av kanningarblaðið Dykkermedisinsk undersøgelse 2010/01 Arbeiðseftirlitið Hvat er ein ARB-Vegleiðing? ARB-vegleiðingar vegleiða um hvussu reglurnar í arbeiðsumhvørvislógini

Læs mere

Álit viðvíkjandi klagu um vantandi frítøku frá at rinda til føroyska eftirlønarskipan

Álit viðvíkjandi klagu um vantandi frítøku frá at rinda til føroyska eftirlønarskipan Tórshavn, tann 7. juli 2016 J.Nr.: LUM-28-15/00119-10 (at tilskila í svari) Tykkara J.nr. Álit viðvíkjandi klagu um vantandi frítøku frá at rinda til føroyska eftirlønarskipan Við skrivi, dagfest 29. september

Læs mere

Akkrediteringsstandarder for de færøske sygehuse. 1. version, 2. udgave Maj 2015. Institut for Kvalitet og Akkreditering i Sundhedsvæsenet

Akkrediteringsstandarder for de færøske sygehuse. 1. version, 2. udgave Maj 2015. Institut for Kvalitet og Akkreditering i Sundhedsvæsenet Akkrediteringsstandarder for de færøske sygehuse 1. version, 2. udgave Maj 2015 Institut for Kvalitet og Akkreditering i Sundhedsvæsenet Formæli Tá ið undirritaði landsstýrismaður fyri skjótt einum ári

Læs mere

Andras á Forunum og Ríki-Rasmus við Sjógv

Andras á Forunum og Ríki-Rasmus við Sjógv Gentan hjá Ríka-Rasmusi doyði dagin fyri brúdleypið Andras á Forunum og Ríki-Rasmus við Sjógv Bæði Andras Poulsen og pápabeiggin Rasmus vóru nógv ár til lands í Íslandi Andras Inni í Húsi við Sjógv verður

Læs mere

Fólkaheilsuætlan føroyinga

Fólkaheilsuætlan føroyinga Føroya Landsstýri Fólkaheilsuætlan føroyinga - ein liður í Visjón 2015 Almanna- og heilsumálaráðið Apríl 2006 Almanna- og heilsumálaráðið 1 Fólkaheilsuætlan føroyinga - ein liður í Visjón 2015 Innihald

Læs mere

Kirkjuligt Missiónsblað

Kirkjuligt Missiónsblað Nr. 4 juni. 2010 63. árið Kirkjuligt Missiónsblað FRIÐ VIÐ GUD Nógvir spurningar eru átrokandi fyri okkum, og vit nýta stóra orku til at svara hesum spurningum. Onkur hugsar um, hvussu hann verður betri

Læs mere

Loyvisskipan í føroysku fskivinnuni eftir 2018

Loyvisskipan í føroysku fskivinnuni eftir 2018 Loyvisskipan í føroysku fskivinnuni eftir 2018 Frágreiðing latin Jacob Vestergaard, landsstýrismanni í fskivinnumálum Tórshavn, 26. juli 2010 Hjalmar Hansen, vinnuløgfrøðingur Hjalti í Jákupsstovu, fskifrøðingur

Læs mere

Álit. Landsstýrið hevur lagt málið fram tann 11. desember 2009, og eftir 1. viðgerð 16. desember 2009 er tað beint Vinnunevndini.

Álit. Landsstýrið hevur lagt málið fram tann 11. desember 2009, og eftir 1. viðgerð 16. desember 2009 er tað beint Vinnunevndini. Álit í løgtingsmáli nr. 79/2009: Uppskot til løgtingslóg um broyting í løgtingslóg um at leggja virksemið hjá Vága Floghavn í P/F Vága Floghavn Landsstýrið hevur lagt málið fram tann 11. desember 2009,

Læs mere

Årsberetning SSP kontoret

Årsberetning SSP kontoret Årsberetning 2012 SSP kontoret Politiet på Færøerne SSP kontoret Årsberetning 2012 SSP kontoret udsender den årlige beretning for at orientere om, hvordan arbejdet med børn og unge er forløbet i 2012.

Læs mere

FORMAÐURIN. Óluva Hansen móti P/F Grón mismunur vegna viðgongu og barnsburð

FORMAÐURIN. Óluva Hansen móti P/F Grón mismunur vegna viðgongu og barnsburð P/F Grón Óluva Hansen Hoyvíksvegur 65 c/o Advokatfelagið Postboks 3352 Postboks 6 110 Tórshavn 110 Tórshavn Att.: Sveinur Thomassen Att.: Jógvan Elias Winther Poulsen adv. 12. desember 2007 Óluva Hansen

Læs mere

Andreas Jacobsen, beiggi Onnu, festir garðin á Høgaryggi 14. januar í Hetta er einki valafesti.

Andreas Jacobsen, beiggi Onnu, festir garðin á Høgaryggi 14. januar í Hetta er einki valafesti. Nei, í song leggur hon seg ikki. Í bát fer hon heldur ikki. Anna á Høgaryggi hevur nakrar sálarløstir, nakrar ræðslukendar hugmyndir av song og av báti. Helst eru hesir løstir viðføddir. Anna á Høgaryggi

Læs mere

Álit um Apoteksverkið í framtíðini

Álit um Apoteksverkið í framtíðini Álit um Apoteksverkið í framtíðini Álit um Apoteksverkið í framtíðini Álit um Apoteksverkið í framtíðini SNIÐGIVIÐ, UMBROTIÐ, PRENTAÐ OG LIÐUGTGJØRT PF. FØROYAPRENT. TEL 314 555 Álit um Apoteksverkið í

Læs mere

EFTIR TÍNUM ORÐI! Kirkjuligt Missiónsblað. Nr februar árið. Jákup Olsen skrivar. Fiskiveiða Pæturs, Luk

EFTIR TÍNUM ORÐI! Kirkjuligt Missiónsblað. Nr februar árið. Jákup Olsen skrivar. Fiskiveiða Pæturs, Luk Nr. 1 1. februar 2007 60. árið Kirkjuligt Missiónsblað EFTIR TÍNUM ORÐI! Jákup Olsen skrivar Fiskiveiða Pæturs, Luk. 5.1-11. Mangt kundi verið skrivað um fiskiveiðu Pæturs, men eg fari at avmarka meg til

Læs mere

Føroya Fuglafrøðifelag

Føroya Fuglafrøðifelag FRÁGREIÐING Føroya Fuglafrøðifelag Nr. 2 1998 12. árgangur Innihaldsyvirlit Fuglar við fleiri enn einum heiti 5 Eygleiðingar av fugli frá strandfarðaskipinum»ternuni«6 Nøvn til firvaldar Lepidoptera í

Læs mere

LeiðbeiniNg. til sjúklingar, ið fara uttanlands til kanningar og viðgerð

LeiðbeiniNg. til sjúklingar, ið fara uttanlands til kanningar og viðgerð LeiðbeiniNg til sjúklingar, ið fara uttanlands til kanningar og viðgerð Innihaldsyvirlit Ferð og uppihald.... 3 Sjúklingahotellið Tórshavn... 8 Onnur sjúklingahotell og uppihaldsstøð... 10 Tá tit eru á

Læs mere

Uppskot. til. Mælt verður ríkismyndugleikunum til at seta í gildi fyri Føroyar soljóðandi lóg:

Uppskot. til. Mælt verður ríkismyndugleikunum til at seta í gildi fyri Føroyar soljóðandi lóg: Argir tann 21. apríl 2010 Løgtingið Løgtingsmál nr. 170/2009: Uppskot til ríkislógartilmæli um at seta í gildi fyri Føroyar lóg um broyting av lóg um fíggjarligt støðufesti, lóg um fíggjarligt virksemi,

Læs mere