Natura 2000-plan Nakskov Fjord og Indrefjord. Natura 2000-område nr. 179 Habitatområde H158 Fuglebeskyttelsesområde F88

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "Natura 2000-plan Nakskov Fjord og Indrefjord. Natura 2000-område nr. 179 Habitatområde H158 Fuglebeskyttelsesområde F88"

Transkript

1 Nakskov Fjord og Indrefjord Natura 2000-område nr. 179 Habitatområde H158 Fuglebeskyttelsesområde F88

2 Kolofon Titel: Natura 2000-plan Nakskov Fjord og Indrefjord Natura 2000-område nr. 179 Habitatområde H158 Fuglebeskyttelsesområde F88 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven, målsætninger, indsatsprogram, Natura 2000-planer, Nakskov Fjord, Nakskov Indrefjord, 179 Udgiver: Ansvarlig institution: Naturstyrelsen Fejøgade Nykøbing F Resume: Natura 2000-plan for Nakskov Fjord og Indrefjord (nr. 179). Natura 2000-planen skal sikre gunstig bevaringsstatus for områdets udpegede arter og naturtyper. Området og truslerne mod de udpegede naturtyper og arter beskrives, og der fastlægges målsætninger og indsatser for naturtyperne og arterne. Der foretages en strategisk miljøvurdering af planen. Må citeres med kildeangivelse. Copyright: Naturstyrelsen, Miljøministeriet Sprog: Dansk År: 2011 ISBE nr ISBN nr Dato: 1. december 2011 Forsidefoto: Nakskov Fjord og Enehøje. Fotograf: Jan Kofod Winther

3 Indhold Forord...4 Natura 2000-planlægning...5 Natura 2000-planen er bindende for myndighederne...5 Områdebeskrivelse...6 Trusler mod områdets naturværdier...8 Igangværende pleje og genopretning Tilstand og bevaringsstatus/prognose Vurdering af tilstand Vurdering af bevaringsstatus/prognose Målsætning Overordnet målsætning for Natura 2000-området Konkrete målsætninger for naturtyper og arter Modstridende interesser Indsatsprogram Generelle retningslinjer Konkrete retningslinjer Mulige virkemidler Sammenhæng og synergi med vandplan Strategisk miljøvurdering Bilag 1. Kort over Natura 2000-områdets placering og afgrænsning Bilag 2. Opsummering af Natura 2000-planen og mulige virkemidler Bilag 3. Væsentlige naturforvaltningsmæssige opgaver Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen

4 Danmarks VIP-natur får egen bodyguard Hvad har Skagens Gren, Silkeborgskovene og det Sydfynske Øhav til fælles? Eller klokkefrøen, fiskeørnen og gråsælen? De er alle en del af Danmarks særligt værdifulde natur, som vi er forpligtet til at passe godt på. Det samme gælder strandengen, højmosen og boblerevet. Natura områderne er et netværk af naturområder i EU, der indeholder særligt værdifuld natur set i et europæisk perspektiv. Natura 2000 skal sørge for, at alle 27 EU-lande drager omsorg for egne truede dyr, planter og natur. Foto: Claus Bjørn Larsen Danmark har i alt 246 Natura 2000-områder. Hvert område får nu sin helt egen naturplan, der skal fungere som bodyguard. Det er i alt for mange år gået tilbage for naturens mangfoldighed. Nu skal planerne sørge for, at staten, kommuner og lodsejere drager omsorg for de naturtyper og planteog dyrearter, der er truede sårbare eller sjældne i EU. Ny natur på vej Naturplanerne er den hidtil største naturindsats, der nogensinde er sat i værk i Danmark. Budgettet er ca. 1,8 mia. kroner og vil i stor udstrækning blive finansieret af EU s landdistriktsmidler. Den planlagte indsats dækker ca km 2, hvoraf de 40 km 2 er ny natur. Der er planlagt hundredvis af nye vandhuller, som vil sikre levesteder for padder som klokkefrøen og vandsalamanderen. 200 km 2 løvskov skal beskyttes mod rydning, og flere hule, gamle og døde træer vil give levesteder for svampe, flagermus og insekter. Fiskeri på havet skal reguleres, så de unikke danske boblerev sikres mod at blive ødelagt af fiskeredskaber, og danske højmoser skal igen have mulighed for at få det bedre. Lige nu er de truet af udtørring og tilgroning. Med naturplanerne skal der ryddes krat og buske og gives bedre og mere naturlige vandforhold. Tilbagegangen stoppes Som ny miljøminister er jeg glad for, at vi nu har en plan for at stoppe naturens tilbagegang i Natura 2000-områderne. Der må ikke ske yderligere skade på naturen. Planerne har været for længe undervejs under VKregeringen. Natura 2000-områderne blev udpeget i årene , og tilbagegangen skulle være standset allerede sidste år. Danmarks nye SRSF-regering vil føre en mere aktiv og fremsynet naturpolitik. De 246 Natura-områder har nu hver en bodyguard, mens regeringen laver en plan for hele Danmark. Naturplan Danmark skal sætte ambitiøse mål ikke blot for den natur som findes i Natura områderne, men for hele den danske natur. Lad os så komme i gang! Med venlig hilsen miljøminister Ida Auken

5 Natura 2000-planlægning EU s Natura 2000-direktiver (fuglebeskyttelses- og habitatdirektiverne) forpligter Danmark til at gøre den nødvendige indsats for at sikre eller genoprette en række sjældne, truede eller karakteristiske naturtyper og arter. Gennem en målrettet indsats i de udpegede Natura 2000-områder bidrager Danmark til at sikre den europæiske natur og dens mangfoldighed. Med henblik på at prioritere den nødvendige indsats udarbejder Naturstyrelsen en Natura 2000-plan, der dækker hvert af de udpegede beskyttelsesområder. Natura 2000-planen er en sammenfattende plan, som både indeholder Natura 2000-skovplan for de skovbevoksede fredskovpligtige arealer og Natura 2000-plan for øvrige områder samt arter. Planen omfatter udpegningsgrundlaget, dvs. de naturtyper og arter, som området er udpeget for. Natura 2000-planens indhold er vist i figur 1. Natura 2000-planen er bindende for myndighederne Natura 2000-planen er bindende, således at alle myndigheder i deres arealdrift, naturforvaltning eller ved udøvelse af deres beføjelser i henhold til lovgivningen i øvrigt skal lægge Natura 2000-planen til grund. Planen er vedtaget i 2011, hvorefter kommunalbestyrelserne og Naturstyrelsen udarbejder bindende handleplaner, som skal sikre gennemførelsen af Natura 2000-planen. Direkte statslig opfølgning i form af bekendtgørelser o.l. sker dog på grundlag af Natura planen. Offentlige lodsejere kan vælge at gennemføre Natura planen direkte i deres drifts- og plejeplaner. Natura 2000-planen tilsidesætter ikke øvrig lovgivning, og den indsats, som iværksættes for at sikre planens gennemførelse, skal have de fornødne tilladelser, dispensationer m.v. på grundlag af konsekvensvurderinger m.m. Der er ikke gennemført konsekvensvurderinger i henhold til habitatdirektivets artikel 6.3 af de enkelte planer, idet der ikke i planen er taget konkret stilling til forvaltningsindsatsens præcise lokalisering eller valgt forvaltningsmetoder. Der er dog i Natura 2000-planen taget stilling til afvejning mellem modsatrettede naturinteresser i de tilfælde, hvor sådanne allerede på nuværende tidspunkt i planlægningen kan forudses, og hvor en sådan afvejning er forbundet med og nødvendig for forvaltningen af området. Evt. konkrete konsekvenser af denne afvejning vil blive afklaret i forbindelse med gennemførelsen af planen og valg af virkemiddel. Natura 2000-planens målsætninger er bindende og skal desuden anvendes ved konsekvensvurdering i forbindelse med myndighedsudøvelse, jf. Miljøministeriets bekendtgørelse nr. 408 af 1. maj 2007 (ændret ved bekendtgørelse nr af 11. december 2007 med senere ændringer) om udpegning og administration af internationale naturbeskyttelsesområder samt beskyttelse af visse arter. 5

6 Indsatsprogrammets retningslinjer er ligeledes bindende og danner grundlag for områdets handleplan og eventuelle drifts- og plejeplaner. Natura 2000-planen koordineres med vandplanen for hovedvandopland 2.5 Smålandsfarvandet og bliver ligesom denne revideret hvert 6. år. De dele af Natura 2000-planen, der vedrører skovbevoksede fredskovspligtige arealer, revideres dog kun hvert 12. år. Natura 2000-planen består af følgende delelementer: BASISANALYSEN Beskrivelse af området Vurdering af trusler Igangværende naturpleje Vurdering af tilstand/ status Målsætning Indsatsprogram Strategisk miljøvurdering Figur 1. Opbygning af en Natura 2000-plan. Områdebeskrivelse Natura 2000-området har et areal på ha, hvoraf ha (89%) er marint. En del af Langelandsbæltet er medtaget i området. Landarealet udgøres af øerne og kysten omkring fjorden svarende til 952 ha. Natura 2000-området består af habitatområde H158 og fuglebeskyttelsesområde F88. På Naturstyrelsens hjemmeside ( samt i figur 2 og bilag 2 er der angivet hvilke naturtyper og arter, der udgør udpegningsgrundlaget. 6

7 Fjorden udgør et åbent marint område med en uddybet sejlrende fra Langelandsbæltet ind mod Nakskov By i bunden af fjorden. Den åbne fjord er lavvandet med mange grunde, holme og øer, hvoraf nogle er større øer med landbrug og beboelse, mens andre er små sandrev. Bundvegetationen består delvis af ålegræs, der nogle steder står tæt, mens det andre steder er mere spredt og tilgroet med epifytiske alger. Også trådalger og andre enårige alger er hyppige i fjorden. Mod syd ligger et indelukket nor - Søndernor - som er afgrænset mod Langelandsbæltet af den 5,5 km lange sandtange Albuen. Udover ålegræs og enårige alger findes der i noret også store bede med kransnålalger. En del af Natura 2000-området Nakskov Indrefjord ligger bag ved Nakskov by og er forbundet til fjorden med en kanal gennem byen. Indrefjorden betragtes som en sø, men ved højvande skyller saltvand ind i søen. Landområderne består hovedsageligt af strandenge. Den nordlige del af Vejlø har meget fint afgræssede strandenge, som også er præget af naturlig dynamik. Natura 2000-området er især udpeget på grund af det rige fugleliv i fjorden - både ynglende fugle, rastende trækfugle og overvintrende fugle. De mange småøer giver mulighed for at jordrugende fugle som terner, måger og vadefugle kan yngle, ligesom det store fladvandede område i fjorden er fødekammer for både ynglefugle og vinterrastende fugle især andefugle. Indrefjorden var tidligere kendt for mange både ynglende og rastende andefugle, men fødegrundlaget er langsomt formindsket, hvilket bl.a. kan skyldes tilførsel af næringsstoffer. En anden bilagsart, havørnen, som dog ikke er på udpegningsgrundlaget, fouragerer jævnligt i fjorden og forsøgte et år at yngle på en af øerne. Udover fuglene er der i området udpeget habitatnaturtyper, som dog samlet udgør en mindre andel af Natura 2000-området. Kun strandengene udgør en større del af landområderne. Mange af strandengsarealerne og andre naturtyper er inddiget, hvilket hindrer en naturlig dynamik på arealerne. I Langelandsbæltet/Storebælt er der konstateret en konstant forekomst af marsvin, som er på habitatdirektivets bilag II og IV, men marsvinet er dog ikke på udpegningsgrundlaget i dette område. 7

8 Udpegningsgrundlag for Habitatområde nr. 158 Naturtyper: Sandbanke (1110) Vadeflade (1140) *Lagune (1150) Bugt (1160) Rev (1170) Strandvold med enårige planter (1210) Strandvold med flerårige planter (1220) Kystklint/klippe (1230) Enårig strandengsvegetation (1310) Strandenge (1330) Forklit (2110) Hvid klit (2120) *Grå/grøn klit (2130) Kransnålalge-sø (3140) Næringsrig sø (3150) Brunvandet sø (3160) Kalkoverdrev (6210) *Surt overdrev (6230) Ege-blandskov (9160) *angiver prioriteret naturtype Udpegningsgrundlag for Fuglebeskyttelsesområde nr. 88 Fugle: Knopsvane (rastende) Sangsvane (rastende) Sædgås (rastende) Troldand (rastende) Toppet skallesluger (rastende) Rørhøg Blishøne (rastende) Klyde Almindelig ryle Splitterne Fjordterne Havterne Dværgterne Figur 2. Naturtyper (med typekode) og fugle, der udgør udpegningsgrundlaget for Natura 2000-området. Der er anvendt de autoriserede korte navne på naturtyperne. De fuldstændige navne findes på Af ynglefuglene på udpegningsgrundlaget har klyde og splitterne i de seneste år haft en tilbagegang på nationalt plan. Blandt trækfuglene på udpegningsgrundlaget har (taiga)sædgås ligeledes været i tilbagegang på nationalt plan i de seneste år. I basisanalyserne for Natura 2000-området 179, se findes der en mere detaljeret gennemgang af området, som ligger i Lolland Kommune og inden for vandplanområdet hovedvandopland 2.5 Smålandsfarvandet. Området tilhører den kontinentale biogeografiske region. Trusler mod områdets naturværdier I det følgende afsnit skal de oplistede trusler forstås som påvirkninger af naturtyper og arter, der er på udpegningsgrundlaget for Natura 8

9 2000-området. Trusler er i den forbindelse aktuelt forekommende og konkrete påvirkningsfaktorer, der enkeltvis eller i samvirkning vil kunne forhindre, at naturtyperne og arterne opnår gunstig bevaringsstatus. Det kan dog også være potentielle påvirkningsfaktorer i det omfang, at der er viden om, at påvirkningerne periodevis er forekommet i området, men aktuelt ikke er til stede. Aktuelle påvirkninger, der f.eks. reguleres internationalt eller i anden sammenhæng, og derfor ikke er et anliggende for Natura 2000-planen, kan også fremgå, men vil ikke være en del af denne Natura 2000-plans indsatsprogram. Næringsstofbelastning Næringsstofbelastning fra omgivende land er et generelt problem i fjorden, især i lukkede kystlaguner, hvor der er udbredt vækst af trådalger og planteplankton. Denne vækst skaber nedsat sigtdybde og begrænser derved bundfloraen herunder ålegræsset og det tilknyttede dyreliv. Dette kan være forklaring på, at bestande af knopsvane, andefugle og terner har været faldende gennem en lang periode. Nakskov Indrefjord (regnes for en sø) har et stort opland, og har derfor gennem tiden fået tilført næringsstoffer med ringe vandkvalitet til følge. Næringsstofbelastning er et problem for sønaturtyperne. Kvælstofbelastningen fra luften overskrider tålegrænsen for de mest sårbare naturtypers vedkommende. Tilgroning og uhensigtsmæssig drift Tilgroning med træer, buske og høje urter er et problem, hvor driften af de lysåbne naturtyper ophører eller er for ekstensiv. En meget stor del af strandengene afgræsses ikke længere, men gror til med mere artsfattige samfund af tagrør og andre højtvoksende urter. Specielt når strandengenes loer og vandhuller gror til i tagrør og kogleaks bliver de herved uegnede som levested for en række vand- og vadefugle. På flere af øerne er tilgroning en begrænsende faktor for ynglende terner, vadefugle og andre jordrugende fugle. Intensiv skovdrift kan medføre, at skovnaturtyperne forringes eller ødelægges. Desuden er der en utilstrækkelig beskyttelse af skovnaturtyperne mod bl.a. konvertering til andre typer af skov, som ikke er omfattet af habitatdirektivet. Uhensigtsmæssig hydrologi Grøftning præger en stor del af strandengene, men næppe alle grøfter vedligeholdes. Hindring af fri landskabsdynamik De kortlagte og tilstandsvurderede strandenge ligger for en stor del som smalle forekomster på ydersiden af kystdiger, der afspærrer oprindelige fjordarme og laguner. Særligt sydsiden af Nakskov Fjord er stærkt reguleret. Der er et potentiale for genskabelse af lavbundsnaturtyper flere steder i området, men generelt ligger de inddigede og tørlagte arealer udenfor Natura 2000-området. 9

10 Invasive arter Invasive plantearter findes flere steder i området. Vigtigst er rynket rose, som især på Albuen vokser meget udbredt. Forstyrrelser Sejlads samt landgang på småøer og landtanger kan være en trussel både for ynglefuglene på Albuen og på øerne i Nakskov Fjord og for de rastende fugle i fjorden. Dette menes, at være én af årsagerne til at kolonier af terner, måger og vadefugle er forsvundet fra bl.a. Albuen. I Nakskov Fjord er oprettet et vildtreservat, der forhindrer jagt, motorbådssejlads, brætsejlads i vinterhalvåret, færdsel osv. i visse områder og på visse tidspunkter. Men især færdselsrestriktionerne synes ikke altid at blive overholdt. Prædation Ræv, brun rotte og mink er en væsentlig trussel mod ynglende kystfugle i området på de øer og halvøer, hvor de forekommer Bl.a. er ræv et stort problem på Albuen. Fiskeri Fiskeri med bundslæbende redskaber, hvorved der sker en fysisk ødelæggelse af naturtypen, dels ved fjernelse af bundflora og bundlevende dyr, og dels ved fjernelse af hårdbund, sten og skaller, kan være en trussel mod områdets marine naturtype sandbanke og bugt, og er en trussel mod rev, hvor dette foregår. Omfanget af det aktuelle fiskeri kendes ikke, men findes ikke i selve fjorden. Igangværende pleje og genopretning Driften på Vejlø vurderes at være optimal på de nordligste dele, idet der har været græsning på strandengene i årtier. På øvrige øer og Albuen er græsningstrykket for lille eller helt ophørt. På Enehøje, som nu ejes af staten, er et gammelt kystdige sløjfet, hvorved naturlige dynamiske vandstandsforhold er genskabt. Desuden er der i forbindelse med et LIFE-overdrevsprojekt udsat dåvildt, kreaturer og får. Næsten hele øen har været slået mod opvækst af brombær, og opvækst af hvidtjørn ryddes regelmæssigt. Der er etableret tre kunstgrave til ræv, som gør reguleringen mere effektiv. Der har været græsning med får på Albuen i flere år, men græsningen vurderes for ekstensiv, og der er kun afgræsning i de vestlige dele af Albuen. Derfor har bl.a. tagrør, kogleaks samt rynket rose invaderet nogle af arealerne og lukket mange af de tidligere åbne vandhuller. Lolland kommune foretager desuden rydning af hybenrose på Albuetangen. Men kun uden for de private ejendomme, som til gengæld ikke plejes. Der er ingen landskabsfredninger og dermed ingen fredningsbestemt 10

11 pleje i Nakskov Fjord-området. Der er oprettet et stort vildreservat, der dækker næsten hele fjorden (4.111 ha). Oprettelsen af vildtreservatet med færdsels- og jagtbegrænsninger i Nakskov Fjord har bl.a. medført en stigning i antallet af rastende gæs i og omkring fjorden de senere år. Færdselsrestriktionerne skal bl.a. sikre mod landgang på småøer og tanger. Tilstand og bevaringsstatus/prognose For nogle naturtyper er der udviklet et system til vurdering af den enkelte naturtypes aktuelle tilstand, som er et udtryk for typens aktuelle naturindhold og en række andre målbare faktorer. Bevaringsstatus for naturtyper og arter er derimod en vurdering af, hvordan deres tilstand vil være i fremtiden, såfremt der ikke sker ændringer i udnyttelsen og i de trusler, der eksisterer i dag. Der er således tale om en prognose for arternes og naturtypernes udviklingsretning. I de følgende afsnit er der nærmere beskrevet tilstand og bevaringsstatus/prognose for områdets naturtyper og arter. Vurdering af tilstand Der er foretaget en vurdering af tilstanden af 23 lysåbne naturtyper og 10 skovnaturtyper. Naturtyperne er kortlagt dels i basisanalyserne, dels i en efterfølgende kortlægning. Desuden er tilstanden vurderet for udvalgte forekomster af 5 sønaturtyper. Vurderingen bygger på et system, der inddeler forekomster af habitatdirektivets naturtyper i 5 tilstandsklasser (figur 3), hvor I er bedst og V er dårligst. Som led i beregningen af tilstanden beregnes både et artsindeks, baseret på indholdet af plantearter i en cirkel med radius 5 m og et strukturindeks baseret på vegetationshøjden, opvækst af vedplanter, forekomst af drængrøfter m.m. For skovnaturtyperne baseres strukturindeks bl.a. på omfang af jordbearbejdning, afvandingsforhold, forekomst af invasive arter og træ kronernes lagdeling i forskellige etager. 11

12 Vurdering af naturtypers tilstand V IV III II I Dårlig Ringe Moderat God Høj Naturtyper i tilstandsklasse I og II opfylder kravet om gunstig bevaringsstatus, forudsat at der gennemføres den for naturtyperne nødvendige indsats. Figur 3. Tilstandsklasser for naturtyper. Strukturindeks og artsindeks for den enkelte naturtype vægtes sammen med naturtypens tilstandsklasse på arealet. Et højt strukturindeks kombineret med et lavt artsindeks viser, at naturarealet har forudsætninger for et højt naturindhold, men at de karakteristiske arter ikke er til stede. Et højt artsindeks kombineret med et lavt strukturindeks kan anvendes som et redskab til at lokalisere artsrige forekomster med et stort behov for pleje eller anden indsats. I figur 4 er vist natur/skovtilstanden for Natura 2000-områdets naturtyper. Naturtype Naturtilstandsklasse Total I II III IV V (ha) Strandeng ,0 71,8 27,9 12,4 121,1 Grå/grøn klit ,1 18,1 Kalkoverdrev ,1 3,1 Surt overdrev 31,8 31, Egeblandskov ,7 0,7 12

13 Areal (hektar) Strandeng Grå/grøn klit Kalkoverdrev Surt overdrev Ege-blandskov Natur-/skovtilstand: I II III IV V Ej vurderet Figur 4. Natur/skovtilstand for de af Natura 2000-områdets naturtyper, som er tilstandsvurderet. Angivet i ha. 67% af strandengsarealet er i høj til god naturtilstand. Den resterende del er typisk ugræsset og mere eller mindre tilgroet med høje urter, særligt tagrør. Naturtyperne grå/grøn klit og surt overdrev er begge kortlagt med en enkelt stor forekomst på Albuen. Begge naturtyper er i moderat til ringe naturtilstand. Det vigtigste strukturproblem formodes at være forekomst af den invasive art rynket rose. Et lille kalkoverdrev er i ringe naturtilstand. Der er tale om en forekomst under udvikling på Enehøje på tidligere agerjord. Forventningen er, at der med dispositionerne for øen, herunder LIFEoverdrevsprojektet, relativt hurtigt vil udvikle sig betydelige forekomster af overdrevsnatur (sandsynligvis både kalkoverdrev og surt overdrev) på øen. Skovnaturtypen ege-blandskov findes kun i et meget lille parklignende område på 0,7 ha. Tilstanden er god. Se kort med tilstandsvurdering af de enkelte forekomster i Natura 2000-området på Der er endnu ikke udviklet et system til vurdering af tilstanden for en række lysåbne naturtyper, marine naturtyper, større søer, vandløb samt fugle og andre arter. 13

14 Vurdering af bevaringsstatus/prognose Miljømålsloven og skovloven fastsætter som et overordnet mål, at naturtyper og arter, som Natura 2000-områderne er udpeget for, skal have en gunstig bevaringsstatus. Gunstig bevaringsstatus er defineret i Habitatdirektivet (figur 5). Gunstig bevaringsstatus En naturtypes bevaringsstatus anses for gunstig, når det naturlige udbredelsesområde og de arealer, det dækker inden for dette område, er stabile eller i udbredelse, og den særlige struktur og de særlige funktioner, der er nødvendige for dets opretholdelse på langt sigt, er til stede og sandsynligvis fortsat vil være det i en overskuelig fremtid, samt når bevaringsstatus for de arter, der er karakteristiske for den pågældende naturtype, er gunstig En arts bevaringsstatus anses for gunstig, når data vedrørende bestandsudviklingen af den pågældende art viser, at arten på langt sigt vil opretholde sig selv som en levedygtig bestanddel af dens naturlige levesteder, og artens naturlige udbredelsesområde hverken er i tilbagegang, eller der er sandsynlighed for, at det inden for en overskuelig fremtid vil blive mindsket, og der er og sandsynligvis fortsat vil være et tilstrækkeligt stort levested til på langt sigt at bevare dens bestande Figur 5. Habitatdirektivets definition af gunstig bevaringsstatus på biogeografisk niveau for naturtyper og arter. Gunstig bevaringsstatus skal generelt opnås inden for hvert af Danmarks to biogeografiske regioner, nemlig den kontinentale og den atlantiske region. Gunstig bevaringsstatus skal dog ifølge EU s vejledning til direktivets artikel 6 også anvendes på de enkelte Natura 2000-områder, men der findes ingen retningslinjer for, hvorledes denne vurdering skal foretages. Den første Natura 2000-plan laves på grundlag af tilgængelig viden og derfor alene ud fra en prognose for de enkelte naturtypers og arters udvikling. Prognosen for de kortlagte naturtyper er bestemt på områdeniveau ud fra de enkelte forekomsters natur/skovtilstand og de aktuelle trusler og inddeles i gunstig eller ugunstig prognose. Naturtyper i tilstandsklasse I (høj tilstand) eller II (god tilstand) har en gunstig prognose, hvis det vurderes, at tilstanden også kan opretholdes på langt sigt. I mange tilfælde forudsætter det, at der gennemføres den for naturtyperne nødvendige indsats i form af naturpleje, begrænsning af næringsstoftilførsel, forbedring af hydrologiske forhold m.m. Prognosen for de øvrige naturtyper og alle arterne er baseret på den bedste tilgængelige viden. Her benyttes begreberne vurderet gunstig, 14

15 vurderet ugunstig og ukendt prognose. I Natura 2000-området er der foretaget følgende vurdering af prognosen for naturtyper og arter: Prognosen er gunstig eller vurderet gunstig for: Ingen Prognosen er ugunstig eller vurderet ugunstig for: De marine naturtyper sandbanke og bugt er vurderet ugunstig pga. næringsstofbelastning, miljøfarlige stoffer og biologiske effekter. Naturtypen rev som følge af fiskeri med bundslæbende redskaber. Næringsrig sø, da den er belastet af næringsstoffer. Strandeng pga. strukturproblemer (manglende drift) på mere end 25 % af arealet. Klitnaturtyperne grå/grøn klit, forklit og hvid klit samt surt overdrev, kransnålalgesø, brunvandede søer og ege-blandskov da den atmosfæriske kvælstofdeposition ligger over naturtypernes laveste tålegrænse. Grå/grøn klit samt surt overdrev tillige pga. invasive arter. Kalkoverdrev pga. ringe artstilstand og invasive arter. Alm. ryle, som er stærkt truet nationalt og som pt. ikke findes ynglende i området. Ternene splitterne, dværgterne, havterne og fjordterne, der trues af forstyrrelse, tilgroning, næringsstofbelastning af fjorden, som ændrer fødegrundlaget negativt samt prædation på små yngleøer for kolonirugende fugle. Vinterrastende knopsvaner og sangsvaner pga. nedgang i ålegræssets udbredelse og tæthed (næringsstofbelastning) i lavvandede marine områder Prognosen er, pga. utilstrækkelig viden, ukendt for: De marine naturtyper: vadeflade og lagune, da disse naturtyper ikke er kortlagt. Kystnaturtyperne strandvold med enårige planter, strandvold med flerårige planter, kystklint/klippe og enårig strandengsvegetation, da disse naturtyper ikke er kortlagt. Ynglefuglene rørhøg og klyde, da bestandstal og bestandsudvikling for disse arter ikke er tilstrækkeligt kendte til vurdering af prognosen. Levestederne er ikke kortlagt. Rastefuglene sædgås, troldand, toppet skallesluger, blishøne, da bestandstal og bestandsudvikling for disse arter ikke er tilstrækkeligt kendte til vurdering af prognosen. Levestederne er ikke kortlagt. Målsætning Det overordnede mål er at sikre eller genoprette gunstig bevaringsstatus for de naturtyper og arter, der udgør udpegningsgrundlaget i 15

16 de enkelte Natura 2000-områder (jf. dog nedenfor om eventuelle modstridende interesser). Der opstilles en overordnet målsætning for området. Den overordnede målsætning angiver det overordnede sigte for, hvorledes området skal udvikle sig både for at sikre områdets integritet og en gunstig bevaringsstatus for arter og naturtyper. Målsætningen skal endvidere fremhæve de naturtyper og arter, der udgør den største arealandel af området, og endelig fremhæves forekomster af naturtyper og arter, der har stor vigtighed på nationalt og/eller biogeografisk niveau. En vurdering af denne betydning foretages efter følgende kriterier: - Stort areal, levested eller bestand - Få forekomster - Truede naturtyper og arter - Særlige danske ansvarsområder Der opstilles desuden mere konkrete målsætninger, der fastlægger de langsigtede mål for udviklingen i areal og tilstand for de enkelte naturtyper og arters levesteder. Målfastsættelsen tager udgangspunkt i den tilstand, som er vurderet for naturtyper og arters levested efter tilstandsvurderingssystemet. Hvor der ikke er udviklet et sådant system, skal gunstig bevaringsstatus sikres eller genoprettes på baggrund af bedste faglige viden. Da der endnu ikke er udviklet et tilstandsvurderingssystem til brug for areal og tilstand af levestederne for fuglearterne, er fastsættelse af målsætningen for de enkelte fuglearter på udpegningsgrundlaget sket på baggrund af en vurdering af, om størrelsen og kvaliteten af levestedet kan rumme bestanden, og ikke på om bestanden rent faktisk er til stede. De i planen angivne bestandsstørrelser er fastsat på baggrund af den officielle danske indmelding til EU. Såvel overordnet målsætning som de konkrete målsætninger rækker ud over 1. planperiode og beskriver en tilstand, der tager hensyn til potentialet i de lokale naturforhold. Målsætningerne afspejler desuden en afvejning af eventuelle modstridende interesser efter retningslinjer angivet i By- og Landskabsstyrelsen 2009: retningslinjer for den statslige Natura 2000-planlægning. Målfastsættelse og indsatsprogram. Overordnet målsætning for Natura 2000-området I Natura2000-området Nakskov Fjord er der specielt fokus på den åbne fjord med mange små øer og åbne kyststrækninger, som er levested for en lang række fuglearter både ynglende kystfugle og vinterrastende vandfugle. 89 % af området udgøres af lavvandede marine områder. Det overordnede mål for Natura 2000-område 179 er: At Nakskov Fjord og Nakskov Indrefjord har god vandkvalitet og en artsrig undervands-vegetation med tilknyttet dyreliv. 16

17 Sammensætningen af dyre- og plantelivet tilfredsstiller livsbetingelserne for de internationalt vigtige forekomster af trækkende og rastende vandfugle, bl.a. sangsvane, sædgås og troldand, som Danmark har et særligt ansvar for at beskytte. At sikre og genskabe fri landskabsdannelse og kystdynamik flere steder i området, hvor det ikke strider mod væsentlige samfundsmæssige interesser. At opnå og sikre gunstig bevaringsstatus for områdets truede arter, alm. ryle, splitterne og dværgterne og den truede naturtype: surt overdrev. Områdets økologiske sammenhæng og robusthed (dets økologiske integritet) sikres som helhed i form af en o hensigtsmæssig drift og hydrologi, o lav næringsstofbelastning samt o gode etablerings- og spredningsmuligheder for arterne. Konkrete målsætninger for naturtyper og arter Der opstilles følgende konkrete målsætninger, som fastlægger de langsigtede mål for naturtyper og arter i Natura 2000-området: Naturtyper og arter skal have en gunstig bevaringsstatus. For naturtyper og for arters levesteder, der er vurderet til natur/skovtilstandsklasse I eller II og gunstig prognose skal udviklingen i deres areal og tilstand være stabil eller i fremgang. For naturtyper og arters levesteder, der er vurderet til natur/skovtilstandsklasse III-V og/eller ugunstig prognose skal udviklingen i deres natur/skovtilstand være i fremgang, således at der opnås natur/skovtilstand I-II og gunstig bevaringsstatus, såfremt de naturgivne forhold giver mulighed dertil. Det samlede areal af naturtypen/levestedet skal være stabilt eller i fremgang, hvis naturforholdene tillader det. Navnlig for skovnaturtyperne kan der være tale om en dynamisk situation, hvor det ikke nødvendigvis er de samme forekomster, der over tid bidrager til arealmålet. For naturtyper og arter uden tilstandsvurderingssystem og/eller med en ukendt prognose er målsætningen gunstig bevaringsstatus. For arterne betyder det, at deres levesteder skal kunne danne grundlag for en ynglebestand samt for fuglene et antal rastende fugle - som minimum svarende til tilstanden ved direktivernes ikrafttræden eller et højere bestandsniveau, der siden da har afspejlet levestedernes bæreevne. Naturtypeforekomster i artsklasse I målsættes til tilstandsklasse I og skal søges udvidet/sammenkædet, hvis de naturgivne forhold gør det muligt. Arealet af overdrevene øges, hvor de naturgivne forhold gør det muligt. Den naturmæssige kvalitet af overdrevene skal være høj til god. Tilstanden og det samlede areal af levesteder for rørhøg, fjordterne, havterne, splitterne, dværgterne, alm. ryle og klyde som ynglefugle stabiliseres eller øges, således at der er til- 17

18 strækkeligt med egnede yngle- og fourageringssteder for arterne i området. Tilstanden og det samlede areal af levestederne for følgende trækfugle stabiliseres eller øges, således at der er tilstrækkeligt med potentielle og egnede raste- og fourageringssteder til bestande i størrelsen 700 sangsvaner, knopsvaner, sædgæs, 500 toppede skalleslugere, troldænder og blishøns. Modstridende interesser En målsætning om gunstig bevaringsstatus for en bestemt naturtype kan indebære en nedprioritering af en anden naturtype eller art, og det er nødvendigt at foretage et valg. Mangel på græsning eller anden drift på småøerne og på strandenge kan medføre, at nogle arealer gror til i rørskov. Dette kan være en fordel for rørhøg, men blive en ulempe for de jordrugende kolonifugle som terner, klyde og almindelig ryle. Imidlertid vægtes kystfuglene højere i dette område, da rørhøg i dag ikke er truet som ynglefugl og aldrig har været talrig i Nakskov Fjord. Både ternerne og almindelig ryle er truet og har ugunstig bevaringsstatus. I Indrefjord er forholdet omvendt, dvs. målsætningen drejer sig bl.a. om sikring af rørskov til rørhøg. Indsatsprogram Opfyldelsen af Habitat- og Fuglebeskyttelsesdirektivernes krav om gunstig bevaringsprognose er en opgave som strækker sig over lang tid og kræver en omfattende indsats over flere planperioder. Det er derfor nødvendigt at prioritere indsatsen i den enkelte planperiode. Den nationale prioritering af indsatsen i 1. planperiode er formuleret i 4 sigtelinjer, som lægger niveauet for indsatsen i planperioden. Sigtelinjerne er beskrevet i bilag 3. Indsatsprogrammet der bygger på de 4 sigtelinjer beskriver indsatsen i den første planperiode (for skovbevoksede fredskovspligtige arealer dog frem til 2021). Indsatsprogrammet består af en række generelle retningslinjer, som skal sikre den eksisterende naturtilstand. De generelle retningslinjer gælder for alle arter og naturtyper på udpegningsgrundlaget, og den nødvendige indsats vil efterfølgende blive konkretiseret i de kommunale/statslige handleplaner. Indsatsprogrammet består desuden af en række konkrete retningslinjer, som skal sikre små naturarealer, ubeskyttede naturarealer og særligt truede arter og naturtyper. De konkrete retningslinjer giver en nærmere beskrivelse af den indsats, som i disse særlige tilfælde skal indarbejdes i de kommende handleplaner. Indsatsprogrammet indeholder ikke bindende krav til kommunernes, 18

19 Naturstyrelsens eller andre offentlige lodsejeres brug af de virkemidler og tiltag, som skal sikre den nødvendige indsats. Tiltag prioriteres prioriteres og konkretiseres i handleplanerne eller i andre opfølgende tiltag. Indsatsprogrammet for Natura 2000-området omfatter nedenstående generelle og konkrete retningslinjer, som tillige er vist oversigtligt i bilag 2. Generelle retningslinjer Indsatser efter sigtelinje 1. Areal og tilstand af udpegede naturtyper og levesteder for udpegede arter må ikke gå tilbage eller forringes. 1.1 Reduktion af kvælstof-deposition på områdets habitatnaturtyper forventes at ske ved administration af husdyrgodkendelsesloven, der med ændring af 10. februar 2011 har fastlagt et særligt beskyttelsesniveau af hensyn til bevaringsmålsætningen i Natura 2000-planlægningen. Den øvrige tilførsel af næringsstoffer til typerne reduceres, herunder fra dræntilløb og fodring. For marine naturtyper, søer og vandløb reguleres tilførslen af næringsstoffer via vandplanen. 1.2 Der sikres den for naturtyperne mest hensigtsmæssige hydrologi i strandengene og de øvrige kystnaturtyper og dermed også for kystfuglene. Det undersøges nærmere, hvor der er behov for at skabe en mere hensigtsmæssig hydrologi i skovnaturtyperne, og disse steder sikres den for skovnaturtyperne mest hensigtsmæssig hydrologi 1.3 De terrestriske naturtyper sikres en hensigtsmæssig ekstensiv drift og pleje. Plejen skal tilrettelægges lokalt i forhold til relevante arters levestedskrav, jf. retningslinje Skovnaturtyperne skal sikres en skovnaturtypebevarende drift og pleje. I særlige tilfælde kan permanent ophør af drift i skovnaturtyper (urørt skov) være nødvendig for at opfylde direktivforpligtigelsen primært på arealer, som i forvejen i en længere periode har haft minimal eller ingen hugst. 1.5 Der sikres velegnede levesteder for arterne på udpegningsgrundlaget. Ved levesteder forstås områder med fourageringsmuligheder og (for habitat- og ynglefuglearter) med ynglemuligheder. 1.6 Der sikres tilstrækkeligt uforstyrrede levesteder, med individuel hensyntagen til den enkelte arts sårbarhed overfor forstyrrelser, for udpegningsgrundlagets kystfugle samt rørhøg. Naturstyrelsen undersøger og vurderer, hvor og i hvilket omfang, der er behov for konkret indsats. Dette vil ske med udgangspunkt i de gældende reservatbestemmelser. 1.7 Invasive arter som rynket rose bekæmpes og spredning forebygges. 1.8 For de marine naturtyper sikres det, at projekter og aktivi- 19

20 teter ikke skader lokaliteten. Konkrete retningslinjer Indsatser efter sigtelinje 2. Små og fragmenterede habitatnaturtyper og levesteder for arter, som ikke kan opretholdes ved drift af det nuværende areal alene, sikres ved arealudvidelse, sammenkædning af arealer, pleje af naboarealer og/eller etablering af spredningskorridorer. 2.1 Ingen Indsatser efter sigtelinje 3. Naturtyper og levesteder, som ikke er beskyttet af natur- og miljølovgivningen skal sikres. 3.1 Skovnaturtyper sikres. Der kan dog være tale om en dynamisk situation, hvor det ikke nødvendigvis er de samme forekomster, der over tid bidrager til sikring af en skovnaturtype. 3.2 Konstaterede forekomster af habitatnaturtyper, der ikke er omfattet af lovgivningen sikres mod ødelæggelse. 3.3 Der sikres en beskyttelse mod ødelæggelse af rev. Indsatser efter sigtelinje 4. Der skal gøres en særlig indsats for naturtyper og arter, hvis biogeografiske status er i fare for at blive alvorligt forringet i 1. planperiode. 4.1 Der sikres velegnede levesteder for alm. ryle bl.a. ved at sikre og genskabe fysisk egnede ynglesteder på strandenge, småøer og ved lagunesøer, loer og vandhuller. Desuden ved at vedplanter ryddes, og høj vegetation slås/afgræsses intensivt omkring og i vandhuller og loer, hvor engrylen yngler og hvor det ikke er i konflikt med kortlagte lysåbne og plejekrævende naturtyper. Plejen af lysåbne naturtyper optimeres i forhold til alm. ryles behov, hvor den yngler eller formodes at kunne yngle. 4.2 Der sikres velegnede levesteder for splitterne og dværgterne bl.a. ved at sikre et tilstrækkeligt stort antal ynglesteder, sikre fri dynamik på tidligere og eksisterende ynglelokaliteter samt reducere prædation i yngleområderne hvor dette konstateres, og det er praktisk muligt. Desuden ved, at vedplanter ryddes, og at vegetation holdes lav i nærheden af ynglepladser på øer og holme eller forstrandsarealer i øvrigt, hvor det ikke er i konflikt med kortlagte lysåbne og plejekrævende naturtyper. Plejen af lysåbne naturtyper skal tilpasses til ternernes behov, hvor de yngler eller formodes at kunne yngle. Forslag til mulige virkemidler Kommunerne, Naturstyrelsen og andre offentlige lodsejere/myndigheder udarbejder handleplaner, vælger virkemidler og fore- 20

21 tager den konkrete forvaltning indenfor rammerne af indsatsprogrammet. Mulige virkemidler nævnt i bilag 2 skal derfor betragtes som eksempler på, hvorledes indsatsprogrammet kan gennemføres. Sammenhæng og synergi med vandplan Natura 2000-planen er koordineret med vandplanen. Ifølge Vandrammedirektivet må tilstanden af vandområderne ikke forringes, og vandplanens indsatsprogram vil generelt forbedre den eksisterende vandkvalitet i større søer, vandløb, fjorde og kystvande. Forbedringen sker ved reduktion i tilførslen af næringsstoffer samt stedvis sikring af en mere naturlig hydrologi i ådale. Vandplanen vil desuden forbedre de fysiske forhold og sikre kontinuiteten på udvalgte vandløbsstrækninger. Disse indsatser forventes i de fleste tilfælde at bidrage til at forbedre tilstanden i de vandafhængige habitatnaturtyper og i levestederne for de arter, der er tilknyttet vand. Der er gode muligheder for at opnå andre synergieffekter mellem de 2 planer, men i enkelte tilfælde kan der opstå konflikter, f.eks. hvor indsats efter vandplanen medfører oversvømmelser af habitatnaturtyper eller levesteder for arter. Planlagt indsats efter vandplanen der kan påvirke udpegningsgrundlaget i et Natura 2000-område væsentligt, skal konsekvensvurderes i henhold til habitatdirektivets artikel 6, stk. 3. Indsatsen kan i givet fald kun gennemføres, hvis det på grundlag af bedste faglige viden dokumenteres, at aktiviteten ikke vil skade bevaringsmålsætningen for området. Potentielle konflikter mellem Vand- og Natura planen skal som udgangspunkt afdækket i forbindelse med vedtagelse af vandplanen. Strategisk miljøvurdering I medfør af bekendtgørelse nr. 936 af 24. september 2009 af lov om miljøvurdering skal der foretages en miljøvurdering af planer og programmer, der omhandler fysisk planlægning og arealanvendelse, eller som kan påvirke et internationalt beskyttelsesområde væsentligt. I bilag 4 er der udarbejdet en miljørapport, der belyser konsekvenserne ved at gennemføre Natura 2000-planen for område nr

22 Bilag 1. Kort over Natura 2000-områdets placering og afgrænsning Copyright Kort- og Matrikelstyrelsen 22

23 Bilag 2. Opsummering af Natura 2000-planen og mulige virkemidler En opsummering af Natura 2000-planens indhold, mål og indsatsprogram findes samlet i bilag 2 - opdelt på de naturtyper og arter, der udgør udpegningsgrundlaget for det på gældende Natura 2000-område. Se under opslag om plan for dette Natura 2000-område. Bilaget indeholder endvidere en oversigt over mulige virkemidler, der er eksempler på, hvordan indsatsprogrammet kan gennemføres. Sammen med bilag 2 findes på hjemmesiden baggrundsmateriale for planerne samlet i basisanalyse og tillæg til basisanalyse samt henvisning til kort over forekomst af de kortlagte og tilstandsvurderede naturtyper. 23

24 Bilag 3. Væsentlige naturforvaltningsmæssige opgaver Ved igangsætningen af Natura 2000-planprocessen blev der identificeret en række væsentlige naturforvaltningsmæssige opgaver. På baggrund her af blev der opstillet 4 sigtelinjer, der formulerer prioriteringen af den nødvendige indsats. Sigtelinjerne sætter dermed rammerne for Natura 2000-planlægningen. De overordnede rammer er formuleret i nedenstående bilag. Teksten indgik i idéfasen for vand- og naturplanlægningen, juni december Antallet af naturtyper, der kortlægges og tilstandsvurderes er siden udvidet. Væsentlige naturopgaver Miljøministeriet har udarbejdet en oversigt over væsentlige naturforvaltningsmæssige opgaver i Natura 2000-planlægningen. Det er de opgaver, som tillægges den højeste prioritet i 1. planperiode fra 2010 til 2015: Væsentlige naturforvaltningsmæssige opgaver i Natura planlægningen: Danmark er ifølge Habitatdirektivet forpligtiget til at iværksætte de nødvendige foranstaltninger, der sikrer eller genopretter en gunstig bevaringsstatus for de naturtyper og arter, der udgør habitatområdernes udpegningsgrundlag. Samtidig er Danmark forpligtet til, via gennemførelsen af Fuglebeskyttelsesdirektivet, at træffe egnede foranstaltninger med henblik på at beskytte yngle- og rasteområder for en række fuglearter. Væsentlige trusler mod naturen En række faktorer udgør de væsentligste trusler mod de direktivudpegede naturtyper og arter: Næringsstofbelastning medfører markante forringelser af terrestriske naturtyper, søer, vandløb og kystnære farvande først og fremmest som følge af gødskning, afstrømning fra markarealer og kvælstofnedfald. Store mængder næringsstoffer i naturen fremmer ensartede næringskrævende artssamfund på bekostning af et alsidigt plante- og dyreliv og medfører forringede forhold for den biologiske mangfoldighed og naturtyper og arter; Tilgroning ændrer på afgørende vis levevilkårene for en række plante- og dyrearter, herunder fuglene. Det truer også især lysåbne naturtyper som moser, enge, klitter, heder, overdrev men også egeskove ofte som følge af manglende eller utilstrækkelig drift; Fragmentering skaber isolation af arternes bestande, hvorved de risikerer at uddø. Foruden et direkte tab af naturareal, forringes de eksisterende naturtypers tilstand og deres økologiske funktioner; Udtørring er en vedvarende trussel mod mange våde naturtyper og 24

25 de tilhørende arter som følge af en ændring i de naturlige vandforhold; Invasive arter er ikke hjemmehørende arter, der spreder sig. De optager plads og fortrænger det oprindelige plante- og dyreliv og findes i dag på mange naturarealer; Forstyrrelse kan være en afgørende faktor navnlig for truede og sårbare arter, der på grund af levevis og specifikke krav til levested, vil være følsomme overfor menneskelige aktiviteter. Ofte vil truslerne påvirke i samme retning. For eksempel er tilgroning ofte en effekt af næringsstof-belastning og udtørring, tillige er presset på mange arter højt på grund af fragmentering, og det øges yderligere med forekomst af for eksempel invasive arter og menneskelig forstyrrelse. Overordnet målsætning Målsætningen er, at de udpegede naturtyper og arter på sigt opnår gunstig bevaringsstatus. Der skal opstilles en langsigtet målsætning for hvert af de udpegede Natura 2000-områder. Målsætningen rækker udover 1. planperiode og beskriver en tilstand, der tager hensyn til potentialet i de lokale naturforhold og i de udpegede områder som helhed. Sigtelinjer for indsatsen i 1. planperiode Natura 2000-planen skal under hensynstagen til den overordnede målsætning opstille konkrete retningslinjer for indsatsen i 1. planperiode for hvert enkelt beskyttelsesområde. Det kan være en indsats, som strækker sig ud over planperioden, men som skal iværksættes nu. Opfyldelsen af Habitat- og Fuglebeskyttelses-direktivernes krav om gunstig bevaringsstatus er en opgave, som strækker sig over lang tid og kræver en omfattende indsats. Det er derfor nødvendigt at prioritere og målrette indsatsen i den enkelte planperiode. Den nationale prioritering af indsatsen i 1. planperiode fokuserer på at sikre naturtilstanden for udpegede naturtyper og bestandene for udpegede arter. Der vil på baggrund af naturmæssige forskelligheder være regionale forskelle i gennemførelsen af indsatsen. Sikring af naturtilstanden af eksisterende naturarealer og arter i beskyttelsesområderne Ifølge direktiverne skal de naturtyper og arter, der udgør områdernes udpegningsgrundlag, have en gunstig bevaringsstatus. Der er således en forpligtigelse til at sikre naturen mindst samme tilstand som ved direktivernes ikrafttræden. Dette kræver ofte en løbende driftsindsats og en vedvarende indsats mod næringsstofbelastningen på de eksisterende naturarealer for at opretholde eller genoprette dem i samme tilstand. Sikring af de små naturarealer De små naturarealer er ofte i dårlig naturtilstand, blandt andet fordi 25

26 de er så små, at påvirkningen fra omgivende arealer har stor betydning. En udvidelse af små naturarealer indenfor beskyttelsesområderne samt eventuelt sammenkædning af arealer via spredningskorridorer og trædesten kan være nødvendig for at opretholde naturtilstanden også på længere sigt. Sikring af naturtyper og levesteder som lovligt kan ødelægges Der skal ske en sikring af de naturtyper og levesteder, der ikke er beskyttet mod aktiviteter, som direkte kan ødelægge dem. Det drejer sig for eksempel om skovens naturtyper og sten- og boblerev på havet. Der vil derudover være andre ikke beskyttede levesteder for visse af direktivernes arter, hvor en sikring kan være nødvendig, for eksempel for visse fuglearter. Indsats for truede naturtyper og arter For naturtyper og arter, hvis status på landsplan er i fare for at blive voldsomt forringet i 1. planperiode, og hvor der er en fare for, at de forsvinder fra den danske natur på sigt kan en egentlig naturgenopretningsindsats og/eller målrettet drift være nødvendig. Som eksempler på truede naturtyper og arter kan nævnes højmoser, eremit og sortterne. Natura 2000-planlægningen fastlægger desuden retningslinjer for myndighedernes skønsmæssige beføjelser efter lovgivningen i øvrigt. Natura 2000 og Vandrammedirektivet Gennemførelsen af Vandrammedirektivet og vandplanerne forventes at bidrage til at imødegå nogle af ovennævnte trusler. Eksempelvis genskabes nye naturområder i ådale, og vandkvaliteten vil blive forbedret. Omfanget af synergieffekten mellem Natura 2000 og Vandrammedirektivet vil blive tydelig undervejs i planprocessen. For vandforekomster, der også er omfattet af Natura 2000-direktiverne, vil det strengeste af miljømålene være gældende. Med målbekendtgørelsen er der fastlagt nærmere retningslinjer for fastsættelse af mål i Natura 2000-områderne og defineret en 5- trinskala for naturtilstanden i 18 lysåbne naturtyper og 10 skovnaturtyper. Et tilsvarende tilstandssystem er under udarbejdelse for direktivernes arter. På et senere tidspunkt vil et tilstandssystem for såvel de ferske som de marine naturtyper blive udarbejdet. 26

27 Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Miljørapport for Natura 2000-område nr. 179: Nakskov Fjord og Indrefjord kan læses på Naturstyrelsens hjemmeside, se under opslag om plan for dette Natura område. 27

28

29

30 Naturstyrelsen Haraldsgade København Ø

Natura 2000-plan Hvideodde. Natura 2000-område nr. 211 Habitatområde H211

Natura 2000-plan Hvideodde. Natura 2000-område nr. 211 Habitatområde H211 2010-2015 Hvideodde Natura 2000-område nr. 211 Habitatområde H211 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015 Hvideodde Natura 2000-område nr. 211 Habitatområde H211 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven,

Læs mere

Natura 2000-plan 2010-2015. Knudegrund. Natura 2000-område nr. 203 Habitatområde H203

Natura 2000-plan 2010-2015. Knudegrund. Natura 2000-område nr. 203 Habitatområde H203 Natura 2000-plan 2010-2015 Knudegrund Natura 2000-område nr. 203 Habitatområde H203 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Knudegrund. Natura 2000-område nr. 203 Habitatområde H203 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Natura 2000-plan Ålborg Bugt, Østlige del. Natura 2000-område nr. 245 Fuglebeskyttelsesområde F112

Natura 2000-plan Ålborg Bugt, Østlige del. Natura 2000-område nr. 245 Fuglebeskyttelsesområde F112 Natura 2000-plan 2010-2015 Ålborg Bugt, Østlige del Natura 2000-område nr. 245 Fuglebeskyttelsesområde F112 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Ålborg Bugt, Østlige del. Natura 2000-område nr. 245

Læs mere

År: 2014. ISBN nr. 978-87-7091-883-1. Dato: 18. december 2014. Forsidefoto: Karsten Dahl, DCE. Må citeres med kildeangivelse

År: 2014. ISBN nr. 978-87-7091-883-1. Dato: 18. december 2014. Forsidefoto: Karsten Dahl, DCE. Må citeres med kildeangivelse Forslag til natura 2000 plan 2016-21 Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2016-2021 for Kims Top og Den Kinesiske Mur Natura 2000-område nr. 190 Habitatområde H165 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven,

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Nakskov Fjord og Indrefjord Natura 2000-område nr. 179 Habitatområde H158 Fuglebeskyttelsesområde F88

Forslag til Natura 2000-plan Nakskov Fjord og Indrefjord Natura 2000-område nr. 179 Habitatområde H158 Fuglebeskyttelsesområde F88 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Nakskov Fjord og Indrefjord Natura 2000-område nr. 179 Habitatområde H158 Fuglebeskyttelsesområde F88 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Nakskov

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan nr 55 2009-2015. Stavns Fjord, Samsø Østerflak og Nordby Hede

Forslag til Natura 2000-plan nr 55 2009-2015. Stavns Fjord, Samsø Østerflak og Nordby Hede Forslag til Natura 2000-plan nr 55 2009-2015 Stavns Fjord, Samsø Østerflak og Nordby Hede Natura 2000-planlægning Side 5 i Natura 2000 planen: EU s Natura 2000-direktiver (Fuglebeskyttelses- og Habitatdirektiverne)

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Miljørapport for Natura 2000-område nr. 180 Stege Nor. Habitatområde H179. Den enkelte naturplan skal ifølge lovbekendtgørelse nr. 1398 af 22. oktober 2007

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan

Forslag til Natura 2000-plan Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Bøchers Grund Natura 2000-område nr. 208 Habitatområde H208 Her indsætter vi vores figur med Natura 2000-området, samt hvor området er beliggende i vores farvande

Læs mere

Natura 2000-plan Nordlige del af Sorø Sønderskov. Natura 2000-område nr. 160 Habitatområde H141

Natura 2000-plan Nordlige del af Sorø Sønderskov. Natura 2000-område nr. 160 Habitatområde H141 2010-2015 Nordlige del af Sorø Sønderskov Natura 2000-område nr. 160 Habitatområde H141 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015 Sorø Sønderskov. Natura 2000-område nr. 160 Habitatområde H144 Emneord:

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Stege Nor Natura 2000-område nr. 180 Habitatområde H179

Forslag til Natura 2000-plan Stege Nor Natura 2000-område nr. 180 Habitatområde H179 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Stege Nor Natura 2000-område nr. 180 Habitatområde H179 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Stege Nor. Natura 2000-område nr. 180. Habitatområde

Læs mere

Natura 2000-plan

Natura 2000-plan Natura 2000-plan 2016-2021 Davids Banke Natura 2000-område nr. 209, Habitatområde H209 Titel: Natura 2000-plan 2016-2021 for Davids Banke Natura 2000-område nr. 209 Habitatområde H209 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Skørsø Natura 2000-område nr. 60 Habitatområde H53

Forslag til Natura 2000-plan Skørsø Natura 2000-område nr. 60 Habitatområde H53 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Skørsø Natura 2000-område nr. 60 Habitatområde H53 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Skørsø Natura 2000-område nr. 60 Habitatområde H53 Emneord:

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Maltrup Skov Natura 2000-område nr. 174 Habitatområde H153

Forslag til Natura 2000-plan Maltrup Skov Natura 2000-område nr. 174 Habitatområde H153 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Maltrup Skov Natura 2000-område nr. 174 Habitatområde H153 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Maltrup Skov. Natura 2000-område nr. 174 Habitatområde

Læs mere

Natura 2000-plan Stevns Rev. Natura 2000-område nr. 206 Habitatområde H206

Natura 2000-plan Stevns Rev. Natura 2000-område nr. 206 Habitatområde H206 2010-2015 Stevns Rev Natura 2000-område nr. 206 Habitatområde H206 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015 Stevns Rev Natura 2000-område nr. 206 Habitatområde H206 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven,

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Miljørapport for Natura 2000-område nr. 172, Lekkende Dyrehave Habitatområde H151 Den enkelte naturplan skal ifølge lovbekendtgørelse nr. 1398 af 22. oktober

Læs mere

Natura 2000-plan Stege Nor. Natura 2000-område nr. 180 Habitatområde H179

Natura 2000-plan Stege Nor. Natura 2000-område nr. 180 Habitatområde H179 2010-2015 Stege Nor Natura 2000-område nr. 180 Habitatområde H179 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015 Stege Nor Natura 2000-område nr. 180 Habitatområde H179 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven,

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen. Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. 125 Vestlige del af Avernakø

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen. Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. 125 Vestlige del af Avernakø Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. 125 Vestlige del af Avernakø 1 Miljørapport for Natura 2000-område nr. 125 Vestlige del af Avernakø Den enkelte

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen. Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. 116 Centrale Storebælt

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen. Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. 116 Centrale Storebælt Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. 116 Centrale Storebælt 1 Miljørapport for Natura 2000-område nr. 116 Centrale Storebælt Den enkelte naturplan

Læs mere

Natura 2000-plan 2010-2015. Saltum Bjerge. Natura 2000-område nr. 216 Habitatområde H248

Natura 2000-plan 2010-2015. Saltum Bjerge. Natura 2000-område nr. 216 Habitatområde H248 2010-2015 Saltum Bjerge Natura 2000-område nr. 216 Habitatområde H248 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Saltum Bjerge. Natura 2000-område nr. 216 Habitatområde H248 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Natura 2000-plan

Natura 2000-plan Natura 2000-plan 2016-2021 Flensborg Fjord, Bredgrund og farvandet rundt om Als Natura 2000-område nr. 197, Habitatområde H173 Fuglebeskyttelsesområde F64 Titel: Natura 2000-plan 2016-2021 for Flensborg

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Davids Banke Natura 2000-område nr. 209 Habitatområde H209

Forslag til Natura 2000-plan Davids Banke Natura 2000-område nr. 209 Habitatområde H209 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Davids Banke Natura 2000-område nr. 209 Habitatområde H209 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Davids Banke. Natura 2000-område nr. 209 Habitatområde

Læs mere

Natura 2000-plan Kimmelkær Landkanal. Natura 2000-område nr. 71 Habitatområde H178

Natura 2000-plan Kimmelkær Landkanal. Natura 2000-område nr. 71 Habitatområde H178 2009-2015 Kimmelkær Landkanal Natura 2000-område nr. 71 Habitatområde H178 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Kimmelkær Landkanal. Natura 2000-område nr. 71 Habitatområde H178 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Natura 2000-plan Søer ved Bregentved og Gisselfeld. Natura 2000-område nr. 161 Habitatområde H142 Fuglebeskyttelsesområde F101

Natura 2000-plan Søer ved Bregentved og Gisselfeld. Natura 2000-område nr. 161 Habitatområde H142 Fuglebeskyttelsesområde F101 2010-2015 Søer ved Bregentved og Gisselfeld Natura 2000-område nr. 161 Habitatområde H142 Fuglebeskyttelsesområde F101 Kolofon Titel: 2010-2015. Søer ved Bregentved og Gisselfeld. Natura 2000-område nr.

Læs mere

Natura 2000-plan Gyldenså. Natura 2000-område nr. 185 Habitatområde H161

Natura 2000-plan Gyldenså. Natura 2000-område nr. 185 Habitatområde H161 Natura 2000-plan 2010-2015 Gyldenså Natura 2000-område nr. 185 Habitatområde H161 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015 Gyldenså Natura 2000-område nr. 185 Habitatområde H161 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

År: ISBN-13 nr.: Dato: April 2016

År: ISBN-13 nr.: Dato: April 2016 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2016-2021 Nakskov Fjord og Indrefjord Natura 2000-område nr. 179 Fuglebeskyttelsesområde F88 Habitatområde H158 Emneord: Habitatdirektivet, fuglebeskyttelsesdirektivet,

Læs mere

Natura 2000-plan Hatter Barn. Natura 2000-område nr. 198 Habitatområde H174

Natura 2000-plan Hatter Barn. Natura 2000-område nr. 198 Habitatområde H174 Natura 2000-plan 2010-2015 Hatter Barn Natura 2000-område nr. 198 Habitatområde H174 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Hatter Barn. Natura 2000-område nr. 198 Habitatområde H174 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Natura 2000-plan Ebbeløkke Rev. Natura 2000-område nr. 243 Habitatområde H243

Natura 2000-plan Ebbeløkke Rev. Natura 2000-område nr. 243 Habitatområde H243 2010-2015 Ebbeløkke Rev Natura 2000-område nr. 243 Habitatområde H243 Kolofon Titel: 2010-2015, Ebbeløkke Rev, Natura 2000-område nr. 243, Habitatområde H243 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven,

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Augustenborg Skov Natura 2000-område nr. 105 Habitatområde H200

Forslag til Natura 2000-plan Augustenborg Skov Natura 2000-område nr. 105 Habitatområde H200 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Augustenborg Skov Natura 2000-område nr. 105 Habitatområde H200 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Augustenborg Skov Natura 2000-område nr. N105

Læs mere

Natura 2000-plan 2010-2015. Bøllemose. Natura 2000-område nr. 138 Habitatområde H122

Natura 2000-plan 2010-2015. Bøllemose. Natura 2000-område nr. 138 Habitatområde H122 2010-2015 Bøllemose Natura 2000-område nr. 138 Habitatområde H122 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Bøllemose Natura 2000-område nr. 138 Habitatområde H122 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven,

Læs mere

År: ISBN nr.: Dato: April Forsidefoto: Jan Kofod Winther. Må citeres med kildeangivelse

År: ISBN nr.: Dato: April Forsidefoto: Jan Kofod Winther. Må citeres med kildeangivelse Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2016-2021 Nordlige del af Sorø Sønderskov Natura 2000-område nr. 160 Habitatområde nr. 141 År: 2016 ISBN nr.: 978-87-7091-855-8 Emneord: Habitatdirektivet, fuglebeskyttelsesdirektivet,

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Gyldenså Natura 2000-område nr. 185 Habitatområde H161

Forslag til Natura 2000-plan Gyldenså Natura 2000-område nr. 185 Habitatområde H161 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Gyldenså Natura 2000-område nr. 185 Habitatområde H161 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Gyldenså Natura 2000-område nr. 185 Habitatområde H161

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen N 188 Dueodde Den enkelte naturplan skal ifølge lov nr. 1398 af 22. oktober 2007 om miljøvurderinger af planer og programmer have sin egen miljørapport. Rapporten

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Nordlige del af Sorø Sønderskov Natura 2000-område nr. 160 Habitatområde H141

Forslag til Natura 2000-plan Nordlige del af Sorø Sønderskov Natura 2000-område nr. 160 Habitatområde H141 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Nordlige del af Sorø Sønderskov Natura 2000-område nr. 160 Habitatområde H141 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Sorø Sønderskov. Natura 2000-område

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen N 213 Randkløve Skår Den enkelte naturplan skal ifølge lov nr. 1398 af 22. oktober 2007 om miljøvurderinger af planer og programmer have sin egen miljørapport.

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Skovene ved Vemmetofte Natura 2000-område nr. 167 Habitatområde H144 Fuglebeskyttelsesområde F92

Forslag til Natura 2000-plan Skovene ved Vemmetofte Natura 2000-område nr. 167 Habitatområde H144 Fuglebeskyttelsesområde F92 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Skovene ved Vemmetofte Natura 2000-område nr. 167 Habitatområde H144 Fuglebeskyttelsesområde F92 TKolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Skovene ved

Læs mere

Naturplanerne Hvordan vil Naturplanerne påvirke din bedrift

Naturplanerne Hvordan vil Naturplanerne påvirke din bedrift Naturplanerne Hvordan vil Naturplanerne påvirke din bedrift Annette Pihl Pedersen LRØ Kort over Natura 2000 områder Kort over Natura 2000 områder Forslag til Natura 2000-plan nr 77 Uldum Kær, Tørring Kær

Læs mere

Natura 2000-plan Holtug Kridtbrud. Natura 2000-område nr. 182 Habitatområde H183

Natura 2000-plan Holtug Kridtbrud. Natura 2000-område nr. 182 Habitatområde H183 2010-2015 Holtug Kridtbrud Natura 2000-område nr. 182 Habitatområde H183 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015 Holtug Kridtbrud Natura 2000-område nr. 182 Habitatområde H183 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Natura 2000-plan 2010-2015. Gurre Sø. Natura 2000-område nr. 131 Habitatområde H115

Natura 2000-plan 2010-2015. Gurre Sø. Natura 2000-område nr. 131 Habitatområde H115 2010-2015 Gurre Sø Natura 2000-område nr. 131 Habitatområde H115 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Gurre Sø Natura 2000-område nr. 131 Habitatområde H115 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven,

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Miljørapport for Natura 2000-område nr. 167, Skovene ved Vemmetofte. Habitatområde H 144. Fuglebeskyttelsesområde F 92. Den enkelte naturplan skal ifølge lovbekendtgørelse

Læs mere

Forslag til Natura 2000 handleplan

Forslag til Natura 2000 handleplan Forslag til Natura 2000 handleplan 2016-2021 Oreby skov Natura 2000-område nr. 181 Habitatområde nr. H180 Titel: Forslag til Natura 2000 handleplan for Oreby skov Udgiver: Vordingborg Kommune År: 2016

Læs mere

Natura 2000-plan Stenrev sydøst for Langeland. Natura 2000-område nr. 126 Habitatområde H110

Natura 2000-plan Stenrev sydøst for Langeland. Natura 2000-område nr. 126 Habitatområde H110 Natura 2000-plan 2010-2015 Stenrev sydøst for Langeland Natura 2000-område nr. 126 Habitatområde H110 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Stenrev sydøst for Langeland. Natura 2000-område nr. 126

Læs mere

Sprog: Dansk. År: 2014. ISBN nr. 978-87-7091-813-8. Dato: 18. december 2014

Sprog: Dansk. År: 2014. ISBN nr. 978-87-7091-813-8. Dato: 18. december 2014 Forslag til natura 2000 plan 2016-21 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2016-2021 Søer ved Tårup og Klintholm Natura 2000-område nr. 118 Habitatområde H102 Emneord: Habitatdirektivet, fuglebeskyttelsesdirektivet,

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Flensborg Fjord og Nybøl Nor Natura 2000-område nr. 102 Fuglebeskyttelsesområde F64

Forslag til Natura 2000-plan Flensborg Fjord og Nybøl Nor Natura 2000-område nr. 102 Fuglebeskyttelsesområde F64 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Flensborg Fjord og Nybøl Nor Natura 2000-område nr. 102 Fuglebeskyttelsesområde F64 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Natura 2000-område nr.

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Miljørapport for Natura 2000-område nr. 160, Nordlige del af Sorø Sønderskov. Habitatområde H141. Den enkelte naturplan skal ifølge lovbekendtgørelse nr. 1398

Læs mere

Natura 2000-plan Husby Klit. Natura 2000-område nr. 74 Habitatområde H197

Natura 2000-plan Husby Klit. Natura 2000-område nr. 74 Habitatområde H197 2010-2015 Husby Klit Natura 2000-område nr. 74 Habitatområde H197 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Husby Klit Natura 2000-område nr. 74 Habitatområde H197 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven,

Læs mere

Natura 2000-plan Randkløve Skår. Natura 2000-område nr. 213 Habitatområde H213

Natura 2000-plan Randkløve Skår. Natura 2000-område nr. 213 Habitatområde H213 2010-2015 Randkløve Skår Natura 2000-område nr. 213 Habitatområde H213 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015 Randkløve Skår Natura 2000-område nr. 213 Habitatområde H213 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Naturplanerne Hvordan vil Naturplanerne påvirke din bedrift

Naturplanerne Hvordan vil Naturplanerne påvirke din bedrift Naturplanerne Hvordan vil Naturplanerne påvirke din bedrift Annette Pihl Pedersen LRØ Kort over Natura 2000 områder Forslag til Natura 2000-plan nr 56 Horsens Fjord, havet øst for og Endelave 2009-2015

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Hvideodde Natura 2000-område nr. 211 Habitatområde H211

Forslag til Natura 2000-plan Hvideodde Natura 2000-område nr. 211 Habitatområde H211 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Hvideodde Natura 2000-område nr. 211 Habitatområde H211 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Hvideodde Natura 2000-område nr. 211 Habitatområde

Læs mere

Natura 2000-plan Søer ved Tårup og Klintholm. Natura 2000-område nr. 118 Habitatområde H102

Natura 2000-plan Søer ved Tårup og Klintholm. Natura 2000-område nr. 118 Habitatområde H102 Natura 2000-plan 2010-2015 Søer ved Tårup og Klintholm Natura 2000-område nr. 118 Habitatområde H102 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Søer ved Tårup og Klintholm. Natura 2000-område nr. 118 Habitatområde

Læs mere

Flensborg Fjord, Bredgrund og farvandet omkring Als

Flensborg Fjord, Bredgrund og farvandet omkring Als Natura 2000-plan 2009-2015 Flensborg Fjord, Bredgrund og farvandet omkring Als Natura 2000-område nr. 197 Delplan for Habitatområde H173 Flensborg Fjord, Bredgrund og farvandet omkring Als Kolofon Titel:

Læs mere

Natura 2000-planerne er på vej. Peter Bundgaard By- og Landskabsstyrelsen Miljøcenter Ringkøbing

Natura 2000-planerne er på vej. Peter Bundgaard By- og Landskabsstyrelsen Miljøcenter Ringkøbing Natura 2000-planerne er på vej Peter Bundgaard By- og Landskabsstyrelsen Miljøcenter Ringkøbing Indhold af N2000-plan Natura 2000-planen består af følgende delelementer: BASISANALYSEN Beskrivelse af området

Læs mere

Natura 2000-plan Ertholmene. Natura 2000-område nr. 189 Habitatområde H210 Fuglebeskyttelsesområde F79

Natura 2000-plan Ertholmene. Natura 2000-område nr. 189 Habitatområde H210 Fuglebeskyttelsesområde F79 Natura 2000-plan 2010-2015 Ertholmene Natura 2000-område nr. 189 Habitatområde H210 Fuglebeskyttelsesområde F79 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Ertholmene. Natura 2000-område nr. 189 Habitatområde

Læs mere

Natura 2000-plan 2010-2015. Store Middelgrund. Natura 2000-område nr. 193 Habitatområde H169

Natura 2000-plan 2010-2015. Store Middelgrund. Natura 2000-område nr. 193 Habitatområde H169 Natura 2000-plan 2010-2015 Store Middelgrund Natura 2000-område nr. 193 Habitatområde H169 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Store Middelgrund. Natura 2000-område nr. 193 Habitatområde H169 Emneord:

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Bøllemose Natura 2000-område nr. 138 Habitatområde H122

Forslag til Natura 2000-plan Bøllemose Natura 2000-område nr. 138 Habitatområde H122 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Bøllemose Natura 2000-område nr. 138 Habitatområde H122 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Bøllemose Natura 2000-område nr. 138 Habitatområde

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Kajbjerg Skov Natura 2000-område nr. 117 Habitatområde H101

Forslag til Natura 2000-plan Kajbjerg Skov Natura 2000-område nr. 117 Habitatområde H101 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Kajbjerg Skov Natura 2000-område nr. 117 Habitatområde H101 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Kajbjerg Skov Natura 2000-område nr. 117 Habitatområde

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Stevns Rev Natura 2000-område nr. 206 Habitatområde H206

Forslag til Natura 2000-plan Stevns Rev Natura 2000-område nr. 206 Habitatområde H206 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Stevns Rev Natura 2000-område nr. 206 Habitatområde H206 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Stevns Rev Natura 2000-område nr. 206 Habitatområde

Læs mere

Natura 2000-plan Ringive Kommuneplantage. Natura 2000-område nr. 237 Habitatområde H237

Natura 2000-plan Ringive Kommuneplantage. Natura 2000-område nr. 237 Habitatområde H237 Natura 2000-plan 2010-2015 Ringive Kommuneplantage Natura 2000-område nr. 237 Habitatområde H237 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Ringive Kommuneplantage Natura 2000-område nr. N237 Habitatområde

Læs mere

År: ISBN nr.: Dato: 18. december 2014

År: ISBN nr.: Dato: 18. december 2014 Forslag til natura 2000 plan 2016-21 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2016-2021 Udby Vig Natura 2000-område nr. 155 Habitatområde H136 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven, Natura 2000-plan.

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen N 235 Jægerspris Skydeterræn Den enkelte naturplan skal ifølge lov nr. 1398 af 22. oktober 2007 om miljøvurderinger af planer og programmer have sin egen miljørapport.

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Søer ved Bregentved og Gisselfeld Natura 2000-område nr. 161 Habitatområde H142 Fuglebeskyttelsesområde F101

Forslag til Natura 2000-plan Søer ved Bregentved og Gisselfeld Natura 2000-område nr. 161 Habitatområde H142 Fuglebeskyttelsesområde F101 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Søer ved Bregentved og Gisselfeld Natura 2000-område nr. 161 Habitatområde H142 Fuglebeskyttelsesområde F101 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015.

Læs mere

Natura 2000-plan 2010-2015. Arresø, Ellemose og Lille Lyngby Mose. Natura 2000-område nr. 134 Habitatområde H118 Fuglebeskyttelsesområde F106

Natura 2000-plan 2010-2015. Arresø, Ellemose og Lille Lyngby Mose. Natura 2000-område nr. 134 Habitatområde H118 Fuglebeskyttelsesområde F106 2010-2015 Arresø, Ellemose og Lille Lyngby Mose Natura 2000-område nr. 134 Habitatområde H118 Fuglebeskyttelsesområde F106 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Arresø, Ellemose og Lille Lyngby Mose

Læs mere

Natura 2000-plan 2010-2015. Køge Å. Natura 2000-område nr. 148 Habitatområde H131

Natura 2000-plan 2010-2015. Køge Å. Natura 2000-område nr. 148 Habitatområde H131 2010-2015 Køge Å Natura 2000-område nr. 148 Habitatområde H131 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Køge Å Natura 2000-område nr. 148 Habitatområde H131 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven,

Læs mere

År: ISBN nr Dato: 18.december 2014

År: ISBN nr Dato: 18.december 2014 Forslag til natura 2000 plan 2016-21 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2016-2021 Svinkløv Klitplantage og Grønne Strand Natura 2000-område nr. 13, Habitatområde nr. 13 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Store Middelgrund Natura 2000-område nr. 193 Habitatområde H169

Forslag til Natura 2000-plan Store Middelgrund Natura 2000-område nr. 193 Habitatområde H169 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Store Middelgrund Natura 2000-område nr. 193 Habitatområde H169 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Store Middelgrund. Natura 2000-område nr. 193

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Sprogø og Halsskov Rev Natura 2000-område nr. 165 Fuglebeskyttelsesområde F98

Forslag til Natura 2000-plan Sprogø og Halsskov Rev Natura 2000-område nr. 165 Fuglebeskyttelsesområde F98 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Sprogø og Halsskov Rev Natura 2000-område nr. 165 Fuglebeskyttelsesområde F98 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Sprogø og halvskov Rev. Natura

Læs mere

Natura 2000-plan Thurø Rev. Natura 2000-område nr. 242 Habitatområde H242

Natura 2000-plan Thurø Rev. Natura 2000-område nr. 242 Habitatområde H242 2010-2015 Thurø Rev Natura 2000-område nr. 242 Habitatområde H242 Kolofon Titel: 2010-2015. Thurø Rev. Natura 2000-område nr. 242 Habitatområde H242 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven, målsætninger,

Læs mere

Natura 2000-plan Korsø Knude. Natura 2000-område nr. 45 Habitatområde H187

Natura 2000-plan Korsø Knude. Natura 2000-område nr. 45 Habitatområde H187 2010-2015 Korsø Knude Natura 2000-område nr. 45 Habitatområde H187 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Korsø Knude. Natura 2000-område nr. 45 Habitatområde H187 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven,

Læs mere

Flensborg Fjord, Bredgrund og farvandet omkring Als

Flensborg Fjord, Bredgrund og farvandet omkring Als Natura 2000-plan 2009-2015 Flensborg Fjord, Bredgrund og farvandet omkring Als Natura 2000-område nr. 197 Delplan for Fuglebeskyttelsesområde F64 Flensborg Fjord og Nybøl Nor Kolofon Titel: Natura 2000-plan

Læs mere

Natura 2000-plan Gilbjerg Hoved. Natura 2000-område nr. 129 Habitatområde H113

Natura 2000-plan Gilbjerg Hoved. Natura 2000-område nr. 129 Habitatområde H113 Natura 2000-plan 2010-2015 Gilbjerg Hoved Natura 2000-område nr. 129 Habitatområde H113 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Gilbjerg Hoved Natura 2000-område nr. 129 Habitatområde H113 Emneord:

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen. Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. 118 Søer ved Tårup og Klintholm

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen. Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. 118 Søer ved Tårup og Klintholm Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. 118 Søer ved Tårup og Klintholm 1 Miljørapport for Natura 2000-område nr. 118 Søer ved Tårup og Klintholm.

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Herthas Flak Natura 2000-område nr. 191 Habitatområde H166

Forslag til Natura 2000-plan Herthas Flak Natura 2000-område nr. 191 Habitatområde H166 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Herthas Flak Natura 2000-område nr. 191 Habitatområde H166 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Herthas Flak. Natura 2000-område nr. 191 Habitatområde

Læs mere

Natura 2000-plan Bredsgård Sø. Natura 2000-område nr. 38 Habitatområde H38

Natura 2000-plan Bredsgård Sø. Natura 2000-område nr. 38 Habitatområde H38 2010-2015 Bredsgård Sø Natura 2000-område nr. 38 Habitatområde H38 Kolofon Titel: 2010-2015. Bredsgård Sø. Natura 2000-område nr. 38 Habitatområde H38 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven, målsætninger,

Læs mere

År: ISBN nr Dato: April 2016

År: ISBN nr Dato: April 2016 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2016-2021 Ølsemagle Strand og Staunings Ø Natura 2000-område nr. 147 Habitatområde H130 År: 2016 ISBN nr. 978-87-7091-842-8 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven, Natura

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Rusland Natura 2000-område nr. 132 Habitatområde H116

Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Rusland Natura 2000-område nr. 132 Habitatområde H116 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Rusland Natura 2000-område nr. 132 Habitatområde H116 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Rusland Natura 2000-område nr. 132 Habitatområde H116

Læs mere

Natura 2000-plan 2010-2015. Odense Fjord. Natura 2000-område nr. 110 Habitatområde H94 Fuglebeskyttelsesområde F75

Natura 2000-plan 2010-2015. Odense Fjord. Natura 2000-område nr. 110 Habitatområde H94 Fuglebeskyttelsesområde F75 2010-2015 Odense Fjord Natura 2000-område nr. 110 Habitatområde H94 Fuglebeskyttelsesområde F75 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Odense Fjord. Natura 2000-område nr. 110 Habitatområde H94 Fuglebeskyttelsesområde

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Munkegrunde Natura 2000-område nr. 205 Habitatområde H205

Forslag til Natura 2000-plan Munkegrunde Natura 2000-område nr. 205 Habitatområde H205 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Munkegrunde Natura 2000-område nr. 205 Habitatområde H205 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Munkegrunde. Natura 2000-område nr. 205 Habitatområde

Læs mere

År: 2014. ISBN nr.: 978-87-7091-843-5. Dato: 18. december 2014

År: 2014. ISBN nr.: 978-87-7091-843-5. Dato: 18. december 2014 Forslag til natura 2000 plan 2016-21 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2016-2021 Køge Å Natura 2000-område nr. 148 Habitatområde H131 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven, Natura 2000-plan.

Læs mere

Natura 2000-plan Sønder Lem Vig og Geddal Strandenge. Natura 2000-område nr. 32 Habitatområde H32

Natura 2000-plan Sønder Lem Vig og Geddal Strandenge. Natura 2000-område nr. 32 Habitatområde H32 2010-2015 Sønder Lem Vig og Geddal Strandenge Natura 2000-område nr. 32 Habitatområde H32 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Sønder Lem Vig og Geddal Strandenge Natura 2000-område nr. 32 Habitatområde

Læs mere

Natura 2000-plan Lilleskov og Troldsmose. Natura 2000-område nr. 104 Habitatområde H189

Natura 2000-plan Lilleskov og Troldsmose. Natura 2000-område nr. 104 Habitatområde H189 Natura 2000-plan 2010-2015 Lilleskov og Troldsmose Natura 2000-område nr. 104 Habitatområde H189 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Lilleskov og Troldsmose Natura 2000-område nr. N104 Habitatområde

Læs mere

Natura 2000-plan Lysegrund. Natura 2000-område nr. 207 Habitatområde H167

Natura 2000-plan Lysegrund. Natura 2000-område nr. 207 Habitatområde H167 Natura 2000-plan 2010-2015 Lysegrund Natura 2000-område nr. 207 Habitatområde H167 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Lysegrund. Natura 2000-område nr. 207 Habitatområde H167 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Hvilke krav stilles der for at nå målene i indsatsplanerne?

Hvilke krav stilles der for at nå målene i indsatsplanerne? Fotos: Henriette Bjerregaard og Chr. A. Jensen, NatureEyes Naturplaner for Natura 2000-områder Hvilke krav stilles der for at nå målene i indsatsplanerne? Henriette Bjerregaard, Biolog Naturkontoret, Natura

Læs mere

Natura 2000-plan Nipgård Sø. Natura 2000-område nr. 36 Habitatområde H36

Natura 2000-plan Nipgård Sø. Natura 2000-område nr. 36 Habitatområde H36 Natura 2000-plan 2010-2015 Nipgård Sø Natura 2000-område nr. 36 Habitatområde H36 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Nipgård Sø Natura 2000-område nr. 36 Habitatområde H36 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Natura 2000-plan Ejby Ådal og omliggende kystskrænter. Natura 2000-område nr. 145 Habitatområde H128

Natura 2000-plan Ejby Ådal og omliggende kystskrænter. Natura 2000-område nr. 145 Habitatområde H128 2010-2015 Ejby Ådal og omliggende kystskrænter Natura 2000-område nr. 145 Habitatområde H128 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Ejby Ådal og omliggende kystskrænter Natura 2000-område nr. 145 Habitatområde

Læs mere

Natura 2000-plan Husby Sø og Nørresø. Natura 2000-område nr. 72 Habitatområde H188

Natura 2000-plan Husby Sø og Nørresø. Natura 2000-område nr. 72 Habitatområde H188 2010-2015 Husby Sø og Nørresø Natura 2000-område nr. 72 Habitatområde H188 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Husby Sø og Nørresø Natura 2000-område nr. 72 Habitatområde H188 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Natura 2000-handleplan Kaløskovene og Kaløvig. Natura 2000-område nr Habitatområde H230

Natura 2000-handleplan Kaløskovene og Kaløvig. Natura 2000-område nr Habitatområde H230 Natura 2000-handleplan 2016 2021 Kaløskovene og Kaløvig Natura 2000-område nr. 230 Habitatområde H230 Titel: Natura 2000-handleplan 2016 2021 Kaløskovene og Kalø Vig Udgiver: Syddjurs Kommune År: 2017

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. N7, Rubjerg Knude og Lønstrup Klit.

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. N7, Rubjerg Knude og Lønstrup Klit. Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Miljørapport for Natura 2000-planen for område nr. N7, Rubjerg Knude og Lønstrup Klit. Den enkelte naturplan skal ifølge lov nr. 1398 af 22. oktober 2007 om

Læs mere

År: ISBN nr.: Dato: April Forsidefoto: Klitnaturtyper i fri dynamik. Fotograf: Tage Burholt

År: ISBN nr.: Dato: April Forsidefoto: Klitnaturtyper i fri dynamik. Fotograf: Tage Burholt Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2016-2021 Skagens Gren og Skagerrak Natura 2000-område nr.1. Habitatområde nr.1. År: 2016 ISBN nr.: 978-87-7091-695-0 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven, Natura

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan Bolderslev Skov og Uge Skov Natura 2000-område nr. 96 Habitatområde H85

Forslag til Natura 2000-plan Bolderslev Skov og Uge Skov Natura 2000-område nr. 96 Habitatområde H85 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Bolderslev Skov og Uge Skov Natura 2000-område nr. 96 Habitatområde H85 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Bolderslev Skov og Uge Skov Natura

Læs mere

Natura 2000-plan Rødme Svinehaver. Natura 2000-område nr. 241 Habitatområde H241

Natura 2000-plan Rødme Svinehaver. Natura 2000-område nr. 241 Habitatområde H241 Natura 2000-plan 2010-2015 Rødme Svinehaver Natura 2000-område nr. 241 Habitatområde H241 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Rødme Svinehaver Natura 2000-område nr. 241 Habitatområde H241 Emneord:

Læs mere

Natura 2000-plan Brobæk Mose og Gentofte Sø. Natura 2000-område nr. 141 Habitatområde H125

Natura 2000-plan Brobæk Mose og Gentofte Sø. Natura 2000-område nr. 141 Habitatområde H125 2010-2015 Brobæk Mose og Gentofte Sø Natura 2000-område nr. 141 Habitatområde H125 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Brobæk Mose og Gentofte Sø Natura 2000-område nr. 141 Habitatområde H125 Emneord:

Læs mere

År: ISBN nr Dato: April Forsidefoto: Stenet strandvold på Hesselø. Fotograf: Mogens Holmen

År: ISBN nr Dato: April Forsidefoto: Stenet strandvold på Hesselø. Fotograf: Mogens Holmen Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2016-2021 Hesselø med omliggende stenrev Natura 2000-område nr. 128 Habitatområde H112 Emneord: Habitatdirektivet, Miljømålsloven, Natura 2000-plan. Udgiver: Miljø- og Fødevareministeriet,

Læs mere

Natura 2000-plan Ramsø Mose. Natura 2000-område nr. 151 Fuglebeskyttelsesområde F104

Natura 2000-plan Ramsø Mose. Natura 2000-område nr. 151 Fuglebeskyttelsesområde F104 2010-2015 Ramsø Mose Natura 2000-område nr. 151 Fuglebeskyttelsesområde F104 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Ramsø Mose Natura 2000-område nr. 151 Fuglebeskyttelsesområde F104 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

År: 2014. ISBN nr. 978-87-7091-852-7. Dato: 18. december 2014. Forsidefoto: Tissø med fugletårn ved Fugledegård. Fotograf: Peter Leth

År: 2014. ISBN nr. 978-87-7091-852-7. Dato: 18. december 2014. Forsidefoto: Tissø med fugletårn ved Fugledegård. Fotograf: Peter Leth Forslag til natura 2000 plan 2016-21 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2016-2021 Åmose, Tissø, Halleby Å og Flasken Natura 2000-område nr. 157 Habitatområde H138, Fuglebeskyttelsesområde F100

Læs mere

Natura 2000-plan Tved Kær. Natura 2000-område nr. 50 Habitatområde H46

Natura 2000-plan Tved Kær. Natura 2000-område nr. 50 Habitatområde H46 Natura 2000-plan 2010-2015 Tved Kær Natura 2000-område nr. 50 Habitatområde H46 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Tved Kær Natura 2000-område nr. 50 Habitatområde H46 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen

Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen Bilag 4. Miljørapport for Natura 2000-planen N 142 Saltholm og omkringliggende hav Den enkelte naturplan skal ifølge lov nr. 1398 af 22. oktober 2007 om miljøvurderinger af planer og programmer have sin

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015

Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 17Lille Vildmose, Tofte Skov og Høstemark Skov 18Rold Skov, Lindenborg Ådal og Madum Sø 14Ålborg Bugt, Randers Fjord og Mariager Fjord 222Villestrup Ådal 201Øster

Læs mere

Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Dueodde Natura 2000-område nr. 188 Habitatområde H164

Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Dueodde Natura 2000-område nr. 188 Habitatområde H164 Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015 Dueodde Natura 2000-område nr. 188 Habitatområde H164 Kolofon Titel: Forslag til Natura 2000-plan 2009-2015. Dueodde Natura 2000-område nr. 188 Habitatområde H164

Læs mere

Natura 2000-plan Kysing Fjord. Natura 2000-område nr. 59 Fuglebeskyttelsesområde F30

Natura 2000-plan Kysing Fjord. Natura 2000-område nr. 59 Fuglebeskyttelsesområde F30 Natura 2000-plan 2010-2015 Kysing Fjord Natura 2000-område nr. 59 Fuglebeskyttelsesområde F30 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Kysing Fjord Natura 2000-område nr. 59 Fuglebeskyttelsesområde F30

Læs mere

Natura 2000-plan Herthas Flak. Natura 2000-område nr. 191 Habitatområde H166

Natura 2000-plan Herthas Flak. Natura 2000-område nr. 191 Habitatområde H166 Natura 2000-plan 2010-2015 Herthas Flak Natura 2000-område nr. 191 Habitatområde H166 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Herthas Flak. Natura 2000-område nr. 191 Habitatområde H166 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere

Natura 2000-plan 2010-2015. Lekkende Dyrehave. Natura 2000-område nr. 172 Habitatområde H151

Natura 2000-plan 2010-2015. Lekkende Dyrehave. Natura 2000-område nr. 172 Habitatområde H151 2010-2015 Lekkende Dyrehave Natura 2000-område nr. 172 Habitatområde H151 Kolofon Titel: Natura 2000-plan 2010-2015. Lekkende Dyrehave. Natura 2000-område nr. 172 Habitatområde H151 Emneord: Habitatdirektivet,

Læs mere