Suðuroyar Sparikassi P/F Skrás.nr./Reg.no 4122

Transkript

1 Suðuroyar Sparikassi P/F Skrás.nr./Reg.no 4122 Ársfrásøgn fyri 2010 Årsrapport for 2010 Avrit / Kopi Ársfrásøgnin er góðkend á aðalfundi tann Årsrapporten er godkendt på generalforsamlingen den / Fundarstjóri / Dirigent: P/F nr Hoyvíksvegur 5 P.O.Box Tórshavn Faroe Islands Phone (+298) Fax (+298) nota@nota.fo

2 Innihaldsyvirlit / Indholdsfortegnelse Upplýsingar um felagið / Oplysninger om selskabet 2 Bræv frá stjórn / Brev fra direktion 3-6 Leiðslufrágreiðing / Ledelsesberetning 7-14 Váðastýring / Risikostyring Leiðslustørv / Ledelseshverv 20 Leiðsluátekning / Ledelsespåtegning 21 Átekning frá óheftum grannskoðara / Uafhængig revisors påtegning Rakstrarroknskapur / Resultatopgørelse 24 Fíggjarstøða / Balance Frágreiðing um eginogn / Egenkapitalopgørelse 27 Solvensur og kapitalkrav / Solvens og kapitalkrav 28 Notur / Noter

3 Upplýsingar um felagið / Oplysninger om selskabet Felagið / Selskabet P/F Suðuroyar Sparikassi Vágsvegur 71 FO-900 Vágur Skrásetingar nr. / Selskabsregistrerings nr V-tal / Skatteregistrerings nr Heimstaðarkommuna / Hjemstedskommune: Vágur Telefon / Telefon Heimasíða / Hjemmeside 5. roknskaparár / 5. regnskabsår Høvuðsdeild og deildir / Hovedkontor og filialer Høvuðsdeild / Hovedkontor Vágsvegur 71 Postboks 2 FO-910 Vágur Deildir / Filialer Niels Finsensgøta 31 Postboks 374 FO-110 Tórshavn Tvørávegur 21 FO-800 Tvøroyri Nevnd / Bestyrelsen Lars Djurhuus, nevndarformaður / bestyrelsesformand Malfriður Danberg, næstformaður / næstformand Gudfinn Olsen Óli Holm Mannbjørn Tausen Hans Petur Joensen Stjórn / Direktion Søren L. Bruhn, stjóri / direktør Grannskoðan / Revision NOTA Løggilt grannskoðanarvirki P/F / Statsautoriseret revisionsvirksomhed P/F 2

4 Bræv frá stjórn / Brev fra direktion Søren L. Bruhn, stjóri / direktør Bræv frá leiðsluni 2010 árið tá vit tóku upp tøkniligt samstarv við SDC og kreppan framhaldandi gjørdi um seg Árið hevur verið stórliga merkt av, at vit løgdu um til SDC. Vit gjørdu alt fyri at fáa Sparikassan at liva upp til nýggjastu tøkni. Skipanin var heilt nýggj fyri okkum, so sum hvussu Sparikassin virkar, hvussu vit skuldu vinna pengar her og nú og yvir longri tíð. Vit nýttu nógva orku at fyrireika okkum. Gjøgnumgingu eftirlitsyvirlit, so alt var til reiðar til stóra dagin í mai. Vit fingu undirvísing saman við EIK og Føroya Banka í nýggja bygningi okkara í Vági. Øll bíðaðu vit alspent eftir tí stóra degi. Og hin stóri dagurin kom. Vit fingu øll ein stóran skelk, tá Netgreiðslan varð stongd fyri flestu viðskiftafólk okkara. Øll skuldu vit læra at handfara nýggju skipanina, samstundis sum vit skuldu loysa teir trupulleikar, sum viðskiftafólk okkara tíverri fingu. Trupulleikarnir skolaðu inn yvir okkum, men við hørðum og miðvísum arbeiði, fingu vit loyst trupulleikarnar. Hetta megnaðu vit, men hetta var samstundis eisini ein trupul tíð. Tíðin eftir umleggingina hevur verið merkt av, at vit skulu læra at kenna nýggju skipanina til fulnar, og teir møguleikar, sum hon gevur okkum. Kjarnutrygging Í mars fóru vit eisini undir at bjóða fram eina heilt nýggja tænastu. Sparikassin hevði, saman við Betri Pensión, gjørt eina skipan vit kallaði KJARNUTRYGGING. KJARNUTRYGGING er ein krosslívstrygging sum m.o. hjún, sambúgvandi, systkinn, virkiseigarar og lyklapersónar kunnu tekna. Tryggingin rindar við deyða upp til 1 mió. kr. Nýggja tryggingin loysir trupulleikan í sambandi við arv, sum annars hevur verið við Restskuldartryggingini. Brev fra direktionen 2010 Året, hvor vi konverterede til SDC, og hvor krisen stadigvæk kradsede Året har været kendetegnet ved, at vi konverterede til SDC. Vi arbejdede hårdt på at få sat Sparekassen op i det nye IT miljø. Vi måtte forholde os til alt på ny, som hvordan Sparekassen virker, hvordan vi tjener penge og skal tjene penge på sigt. Vi brugte mange ressourcer på at få gjort klart og ryddet op. Vi ordnede alverdens tjeklister, så alt var klart til den store dag i maj. Vi havde undervisning sammen EIK og Føroya Banki i vores nye bygning i Våg. Alle var spændte på den store dag i maj. Den store dag kom. Vi fik alle et kæmpe chok, da Netgreiðslan var blokeret for de fleste kunder. Vi skulle alle lære det nye system at kende samtidig med, at vi skulle løse de problemer, som kunderne desværre oplevede. Problemerne væltede ind over os, men vi arbejdede benhårdt og fokuseret på at få problemerne løst, og vi fik dem løst. Vi klarede det, selvom det var en svær tid. Tiden efter konverteringen har været præget af, at vi skulle blive helt fortrolige med det nye system og de muligheder, som systemet har åbnet for os. Kjarnutrygging Vi lancerede desuden et helt nyt produkt i marts måned. Sparekassen havde sammen med Betri Pensjón udviklet et helt nyt produkt, som hedder KJARNUTRYGGING. KJARNUTRYGGING er en krydslivsforsikring, som fx kan tegnes af ægtefolk, samboende, søskende, virksomhedsejere og som en nøglepersonsforsikring. Forsikringen udbetaler ved dødsfald op til 1 mio. kr. Produktet løser arvsproblematikken, som er forbundet 3

5 Bræv frá stjórn / Brev fra direktion KJARNUTRYGGING er eitt nýbrot á føroyska marknaðinum, sum á ein dygdargóðan hátt skapar tryggar og betri karmar fyri øll føroysk viðskiftafólk. Vit høvdu aðalfund í apríl. Á fundinum varð Mannbjørn Tausen afturvaldur og Hans Petur Joensen nývaldur í nevndina. Nýtt høvuðssæti Í ár fóru vit undir útgrevsturin til nýggja høvuðssæti. Byggingin er komin væl áleiðis. Tann 22. oktober høvdu vit reisigildi. Vit rokna við at taka bygningin í nýtslu á vári Tá fáa vit munandi betri høli at bjóða okkara viðskiftafólkum, og somuleiðis munandi betri arbeiðsumstøður fyri okkara starvsfólk. Bankapakki 1 Virknaðurin av bankapakka 1 helt uppat 1. oktober, og harvið endaði óavmarkaða statstrygdin í sambandi við innlán. Í tí sambandi varð mesta upphæddin frá Indskydernes Garantifond hækkað til kr. Vit hava alt árið í fjør gjørt alt fyri at Sparikassin hevði eitt gott og trygt gjaldføri tá bankapakkin fór úr gildi. Okkara góða gjaldføri var eisini høvuðsorsøkin til, at vit ikki tóku av møguleikanum at skriva út lánsbrøv við statstrygd fyri at útvega okkum enn meira gjaldføri. Útlánsprosent Sparikassans er í dag 70%. Tað merkir, at vit í dag eru før fyri at fíggja útlán við egnum innlánum, og eru tí minni bundin av fíggjarmarknaðinum í sambandi við endurfíggjan. Bankapakki 1 kostaði okkum 5,8 mió. kr. Árligu útreiðslurnar til kredittpakkan eru 1,1 mió. kr. Bankapakkarnir hava virkað eftir ætlan, hóast teir hava tyngt okkum fíggjarliga. Bankapakkarnir løgdu eitt trygdarnet undir fíggjargeiran, soleiðis at samfelagsbúskapurin og viðskiftafólk hjá peningastovnunum merktu lítið, hóast ein banki fór av knóranum. Tað ávirkaði tó okkum øll, tá Fíggjarligt støðufesti á heysti 2010 yvirtók EIK banka. Hetta førdi við sær ein ávísan ótryggleika í føroyska bankaheiminum og fíggjargeiranum yvirhøvur. Trygdarnetið við bankapakkunum hjálpti positivt til, soleiðis at møguligar avleiðingar gjørdust avmarkaðar. Sum eina avleiðing av at EIK fór av knóranum, øktist talið á fyrispurningum til okkara í sambandi við inn- og útlán. Nýggja skipanin, við neyvum mannagongdum í sambandi við at ein banki fer av knóranum merkir, at áhugin fyri framtíðini hjá hvørjum einstøkum banka er avmarkaður í med Restskuldaratrygging. KJARNUTRYGGING er en nyskabelse i forhold til det færøske marked, idet det på en kompetent måde skaber trygge og bedre rammer for alle færøske kunder. Vi afholdte generalforsamling i april måned. På generalforsamlingen blev Mannbjørn Tausen genvalgt, mens Hans Petur Joensen blev nyvalgt til bestyrelsen. Nyt hovedkvarter Vi påbegyndte også udgravningen af det nye hovedkvarter. Byggeriet er kommet rigtig godt i gang. Den 22. oktober havde vi rejsegilde. Hovedkvarteret forventes at være indviet i foråret Vi får hermed betydelig bedre lokaler til at byde vores kunder velkommen i og betydelig bedre arbejdsfaciliteter, når den nye bygning bliver taget i brug. Bankpakke I Bankpakke I ophørte 1. oktober, og dermed den ubegrænsede statsgaranti på indskud. I forbindelse med ophøret af statsgarantien blev maksimum for Indskydernes garantifond hævet til kr. Vi har gennem hele 2010 arbejdet aktivt på at være klar, så Sparekassen havde en sund og stabil likviditet, når bankpakken ophørte. Vores gode likvide situation var også hovedårsagen til, at vi valgte ikke at benytte muligheden for at udstede en statsgaranteret obligation for at skaffe os endnu mere likviditet. Sparekassen har i dag en udlånsprocent på 70%. Det betyder, at vi i dag evner at finansiere vores udlån med egne indlån, hvorved er vi mindre afhængige af de finansielle markeder til refinansiering. Bankpakke I kostede os samlet 5,8 mio. kr. Udgifterne til kreditpakken beløber sig årligt til 1,1 mio. kr. Bankpakkerne har virket efter hensigten, selvom de har været meget omkostningstunge ordninger. Bankpakkerne har spændt et sikkerhedsnet ud under banksektoren, så en banks fallit fik minimal indflydelse på samfundsøkonomien og bankkunderne. I efteråret 2010 blev vi dog alle påvirket af, at EIK bank overgik til Finansiel Stabilitet. Dette skabte en vis usikkerhed i den færøske banksektor og i den færøske økonomi. Bankpakkernes sikkerhedsnet har dog medvirket positivt til at begrænse eventuelle følgeskader af et bankkrak. Vi oplevede som en følge af EIK s krak en kraftig stigning i antallet af henvendelser på ind- og udlån. Den nye konstruktion med fastsatte regler for afvikling af et nødlidende pengeinstitut betyder, at interessen for 4

6 Bræv frá stjórn / Brev fra direktion mun til samfelagsligu avleiðingarnar at hava ein tryggan og vælvirkandi fíggjargeira. Tað er ikki so áhugavert, um ein peningastovnur megnar at vinna á trupulleikunum, men heldur at fíggjargeirin er tryggur. Hetta er sjálvandi einasti háttur, hvussu ein trygdarskipan skal virka. Tað er ikki uppgáva landsins at tryggja partaeigarar móti tapi, men bert at síggja til at tryggja álitið og áhaldandi álit í infrakervinum í bankaheiminum. Einstaki partaeigarin má gera sær sjálvum greitt, at ein ávísur ótryggleiki er bundin at øllum íløgum í partabrøvum. Um tú vil vinna pening, so mugu fólk eisini góðtaka, at vandi er fyri at missa pening. Avleiðingin av bankapakka 3 sást væl tá Amagerbankin fór av knóranum, við tað at innlánarar, sum høvdu meira enn kr. í bankanum, mugu rokna við at hava mist ein part av sínum innláni. Hetta er sera óheppið. Tapini hjá innlánarunum vísa av nýggjum ein ótryggleika í vinnugreinini. Við Amagerbankanum mistu vit kr., sum vit hava útreiðsluført í Vit hava sostatt í 2010 goldið 2,4 mió. kr. fyri bankapakka 1, 1,1 mió. kr. fyri kredittpakkan, og harafturat 0,6 mió. kr. til Indskydernes Garantifond í sambandi við Amagerbankan. Íbúðarkostnaður Føroysku peningastovnarnir hava í samstarvi við Føroya Landsstýri og Decision 3 gjørt eina skipan at áseta kostnað av øllum føroyskum bústøðum. Skipanin tekur hædd fyri byggiári, vídd av grundøki, íbúðarvídd og staðseting. Eftir hesi skipan eru Føroyar býttar upp í tríggjar prísbólkar. Nýggja skipanin hevur stórar fyrimunir í mun til hvussu áður varð mett um kostnaðarstøði, við tað at nýggja skipanin byggir á veruligar upplýsingar um hvønn einstakan bústað í mun til áður, sum bert bygdi á nakrar miðal metingar. Nýggja skipanin kemur okkum væl við í okkara solvensuppgerðum, tí uppgerðirnar av húsavirðinum, sum eru grundarlagið fyri okkara útláni, vera neyvari. Stórar niðurskrivingar Vit halda fram við okkara varnu mannagongdum, og tað sæst eisini í avmarkaðu økingini av útlánum seinastu árini, sum ikki hevur verið størri enn 1,3 prosent, samstundis sum innlánini øktust við 22 prosentum. Vit hava tíverri eisini í 2010 havt stórar niðurskrivingar. Í 2010 niðurskrivaðu vit t.kr. í sambandi við okkara virksemi, sum eru 1,1 prosent av okkara útlánum. Hetta skal sammetast við eini samlaðari niðurskriving í danska bankakervinum upp á 1,5 prosent. Vit fylgja væl við det enkelte pengeinstituts overlevelse er yderligere fortrængt i forhold til de samfundsmæssige konsekvenser af at have en stabil og velvirkende sektor. Det er ikke det enkelte instituts overlevelse, som er interessant, men derimod stabiliteten for økonomien. Dette er selvfølgelig også den eneste måde, som en sikkerhedsmekanisme skal virke på. Det er ikke landets opgave at sikre aktionærerne mod tab, men blot at sikre trygheden, tilliden og stabiliteten i bankinfrastrukturen. Den enkelte aktionær må gøre sig helt klart, at enhver aktieinvestering er forbundet med risiko. Hvis man vil vinde penge, så må man også risikere at tabe penge. Amagerbankens krak viste med al tydelighed effekten af Bankpakke 3, idet indlånerne, som havde indestående for over kr., må forventes at have mistet en del af deres indestående. Dette er en yderst uheldig effekt. Tabene for indlånerne skaber på ny en usikkerhed i branchen. Amagerbankens krak forventes at koste os 550 t.kr., som er udgiftsført i Vi har dermed i alt i 2010 betalt 2,4 mio. kr. for bankpakke I, 1,1 mio. kr. for kreditpakken samt 0,6 mio. kr. til Indskydernes Garantifond for Amagerbankens krak. Boligprismodellen De færøske pengeinstitutter har i samarbejde med det færøske landsstyre og Decision 3 udviklet en model til at prisfastsætte alle boliger på Færøerne. Modellen tager højde for byggeår, arealstørrelse og beboelsesareal samt placering. Modellen inddeler Færøerne i tre prisregioner. Den nye model er en stor forbedring i forhold til den tidligere praksis, idet modellen nu bygger på faktuelle informationer om hver eneste bolig, hvor den tidligere praksis blot byggede på nogle gennemsnitsbetragtninger. Den nye model har haft en positiv effekt på vores solvensopgørelse gennem en mere nøjagtig opgørelse af værdien af den boligmasse, som ligger til grund for vores udlån. Store nedskrivninger Vi har forsøgt at videreføre vores forsigtige strategi, hvilket også afspejler sig i, at væksten i udlån i det seneste år har været begrænset på 1,3 procent, mens indlånene er voksent med 22 procent. Vi har desværre også i 2010 haft store nedskrivninger. I 2010 nedskrev vi t.kr på engagementer, som svarer til 1,1 pct. af vores udlån. Dette skal dog sammenlignes med en samlet nedskrivning i den danske banksektor på 1,5 pct. Vi følger kunderne tæt for at 5

7 Bræv frá stjórn / Brev fra direktion okkara viðskiftafólkum fyri at avmarka tap og tapsvandar. Vit rokna við, at Sparikassin nú er komin yvir ringastu kreppuna, og at okkara niðurskrivingar í 2011 verða munandi minni. Ársúrslit Úrslitið fyri 2010 er tkr. í halli, sum vit ikki eru nøgd við. Vit hava kortini samlað í 2009 og 2010 bert havt 874 tkr. í halli, sum ikki er stórt í mun til ógvusligu fíggjarkreppuna, útreiðslur til bankapakkarnar og útreiðslur til skiftið frá ELEKTRON til SDC. Somuleiðis kostaði hækkingin av lønarhæddaravgjaldinum fyri bankarnar okkum 400 t.kr. í eykaskatti til landskassan. Ein skattur, sum ikki tekur støði í búskaparligu gongdini, sum er sera óheppið í krepputíðum. Okkara solvensur er 12,4 prosent. Vit liggja sostatt 4,4 prosent omanfyri tað lógin krevur. Okkara gjaldføri hevur ein yvirdekning upp á 267 prosent. Hetta merkir eitt frítt gjaldføri upp á 190 mió. kr. Samanlagt merkir hetta, at útlitini fyri Sparikassan eru góð fyri at megna framtíðar avbjóðingar til frama fyri okkara viðskiftafólk og partaeigarar. Vit hava eisini gjørt fleiri broytingar fyri at styrkja okkara støðu, m.a. broyting av upplatingartíðum, enn meira fokus á sjálvvirkandi tænastur og endurskoðan av avgjøldum. Føroysku peningastovnarnir hava tó sett rentustøðið munandi niður í 2011, sum fer at ávirka vinningin í Vit halda tó, at ársúrslitið í síni heild fyri 2011 verður positivt, tí grundrakstur Sparikassans er góður, fleiri tiltøk eru sett í verk, og árið 2010 var merkt av nógvum eingangsútreiðslum. begrænse tab og vores kreditrisiko. Vi forventer, at Sparekassen efterhånden er gennem den værste del af den nuværende krise, og at vores nedskrivninger i 2011 bliver på et betydelig lavere niveau. Årets resultat Årets resultat 2010 er et underskud på t.kr., som ikke er tilfredsstillende. Vi har dog samlet gennem 2009 og 2010 kun haft et underskud på 874 t.kr., som ikke er stort set i forhold til størrelsen på den finansielle krise, udgifterne til bankpakkerne og udgifterne til konvertering fra ELEKTRON til SDC. Endelig kostede landsstyrets øgning af lønsumsafgiften for bankerne os yderligere 400 t.kr. i ekstra skatter til landet. En skat, som ikke er konjunkturafhængig, hvilket er yderst uheldigt i en krisetid. Vores solvens ligger på 12,4 %. Vi ligger dermed 4,4% over lovens krævede niveau for solvens. Vores likviditet har en overdækning på 267 %. Det svarer til en fri likviditet på 190 mio. kr. Dette bevirker, at udsigterne for Sparekassen er gode for at kunne klare fremtidens udfordringer til glæder for vores kunder og vores aktionærer. Vi har desuden sat flere tiltag i kraft for at forbedre vores situation fx ændring af åbningstiderne, øget fokus på automatiseringer samt en revidering af gebyrsatserne. De færøske pengeinstitutter har dog markant sænket sit renteniveau i 2011, hvilket kommer til at påvirke indtjeningen i Vi vurderer dog samlet, at årets resultat for 2011 bliver positivt, idet Sparekassen har en god basisindtjening, flere tiltag er sat i værk og året 2010 var påvirket af mange engangsudgifter. Við ynski um framhaldandi gott samstarv. Med ønsket om et fortsat godt samarbejde. Søren L. Bruhn, stjóri Søren L. Bruhn, direktør 6

8 Leiðslufrágreiðing / Ledelsesberetning Høvuðsvirksemi Høvuðsvirksemið hjá Suðuroyar Sparikassa er at bjóða fíggjarligar tænastur mest til privatkundar. Sparikassans miðdepil eru Føroyar. Suðuroyar Sparikassi bjóðar sínum kundum eitt breitt úrval av fíggjarligum tænastum saman við fíggjarligari ráðgeving. Gongdin í búskaparligu viðurskiftunum Ársúrslitið er hall á t.kr í mun til vinning á t.kr. í Úrslitið stavar mest frá øktum niðurskrivingingum við 750 t.kr. í 2010 til t.kr. Eisini gjaldingin til Finansiel Stabilitet saman við kostnaðinum av konverteringini til SDC skipaninar ávirka úrslitið negativt. Umroknað til ársverk eru 17 starvsfólk í Suðuroyar Sparikassa, tað sama sum í Útlán og innlán Mynd 1: Út- og innlán í mió. kr. Hovedaktivitet Suðuroyar Sparikassis hovedaktivitet er at udbyde finansielle produkter primært til privatkunder. Sparekassens fokusområde er Færøerne. Suðuroyar Sparikassi tilbyder sine kunder et bredt sortiment af finansielle ydelser kombineret med finansiel rådgivning. Udvikling i aktiviteter og økonomiske forhold Årets resultat er underskud på t.kr. mod et overskud på t.kr. i Resultatet er især påvirket i negativ retning af øgede nedskrivninger med 750 t.kr i 2010 til t.kr. Også udgifterne til Finansiel Stabilitet sammen med konverteringsudgifter til SDC har påvirker resultatet negativt. Omregnet til årsværk er antallet af ansatte i Suðuroyar Sparikassi 17 det samme som i Udlån og indlån Figur 1: Ud- og indlån i mio. kr. Mynd 2: Gongdin í út- og innlánum, index. 2006=100 Figur 2: Udvikling i ud- og indlån, index. 2006=100 Innlánini eru økt frá 550 mió. kr. í 2009 til 672 mió. kr. í Hetta svarar til eina øking á 22%. Sparekassens indlån er steget fra 550 mio. kr. i 2009 til 672 mio. kr. i Dette svarer til en stigning på 22%. 7

9 Leiðslufrágreiðing / Ledelsesberetning Útlánini eru økt við 1% frá 451 mió. kr. í 2009 til 457 mió. kr. í Tann avmarkaði vøksturin í útlánunum er mest lántur til verandi kundar í Sparikassanum. Solvensur og eginogn Mynd 3: Solvensur í prosentum Sparekassens udlån er steget fra 451 mio. kr. i 2009 til 457 mio. kr. i 2010, hvilket svarer til en stigning på 1%. Den begrænsede vækst i udlånene er primært sket til eksisterende kunder. Solvens og egenkapital Figur 3: Solvens i procent Mynd 4: Eginognin í mió. kr. Figur 4: Egenkapital i mio. kr Solvensurin ultimo 2010 var 12,4 %. Lógarmarkið er 8 %, so Sparikassin hevur ein sterkan solvens. Eftir ársúrslitið uppá t.kr. er eginognin nú t.kr. Væntanin til 2011 Árið 2011 verður væntandi eitt væl betri ár, tí vit meta, at avsetingar verða væl minni, eins og útreiðslur til hjálparpakkar minka munandi. Somuleiðis minka edv útreiðslurnar eisini munandi, nú umskiftið frá P/F Elektron til SDC er av. Vit meta eisini, at gongdin í 2011 annars verður væl jaligari. Lovens krav til pengeinstitutternes solvens er 8%. Suðuroyar Spairkassi har en solvens på 12,4%, hvorved Sparekassen har en solid solvens. Efter årets resultat på t.kr. udgør Sparekassens egenkapital nu t.kr. Forventninger til er forventet at blive et meget bedre år, idet vi regner meget lavere hensættelser, samt udgifter til hjælpepakker vil blive meget lavere. Også vores edb udgifter vil falde, nu konverteringen fra P/F Elektron til SDC er overstået. Desuden mener vi, at konjukturforløbet vil være mere positivt i

10 Leiðslufrágreiðing / Ledelsesberetning Úrslitið í 2010 var tíverri negativt, men Suðuroyar Sparikassi væntar eitt munandi betri úrslit í Tað væntaða ársúrlitið fyri 2011 liggur millum 3 til 4 mió. kr. Vinningsbýti Sparikassin er limur í Det Private Beredskab og er harvið fevndur av Garantiordninginum undir Bankapakka I. Tí kemur Sparikassin undir kravið um ikki at rinda vinningsbýti inntil tann 30. september Harumframt er Sparikassin avmarkaður at gjalda vinningsbýti orsakað av hallinum í Corporate Governance Nevndin í Suðuroyar Sparikassa ynskir eitt neyvt samstarv við partaeigararnar, har teir kunnu leggja fram síni sjónarmið, og gjøgnum hetta hava sína ávirkan á síni íløgu. Hetta verður m.a. tryggjað við beinleiðis vali í nevndina á aðalfundinum. Á aðalfundinum hava partaeigararnir eisini møguleika at seta fram spurningar og fáa ymisk uppskot til viðgerðar. Góð upplýsing er eisini tryggjað við, at Sparikassin hevur eina dagførda heimasíðu við viðkomandi upplýsingum og tíðindum. Sparikassin strembar eisini eftir at hava partaeigarafundir, so partaeigararnir altíð verða kunnaðir um fíggjarstøðuna og gongdina hjá Sparikassanum. Suðuroyar Sparikassi hevur í tráð við tilráðing frá Finansráðnum valt at almannakunngera ymiskar Corporate Governance-upplýsingar, sum eru knýttar at tilráðing um punktini IV, V, VI sambært Punktini snúgva seg um nevndarinnar uppgávu og ábyrgd, hvussu nevndin er samansett og samsýning hjá nevnd og stjórn, og harumframt ein sjálvstøðug tilráðing frá Finansráðnum um uttanhýsis grannskoðan. Í samsvar við tilráðingina skal Suðuroyar Sparikassi, í sambandi við fráboðan til aðalfund, halda seg til tilráðingarnar frá Finansráðnum um góða felagsleiðslu og uttanhýsis grannskoðan. Okkara støða til báðar tilráðingarnar er í høvuðsheitum jalig fyri peningastovnin og okkara lutaeigarar í felagnum (samskiftisfólk, viðskiftafólk, veitarar og nærsamfelagið) og samanspælið millum hesi er ein treyt fyri eini framhaldandi jaligari menning av peningastovninum. Sum lokalur peningastovnur gera vit okkum ómak at hava eitt gott persónligt samband við viðskiftafólkið, og tá vit jú liva av at veita viðskiftafólkunum álit og trygd, er neyðugt, at vit, umframt ábyrgd og fyrilit til partaeigararnar, eisini taka fyrilit til ynski frá øðrum Årsresultatet for 2010 viste desværre et negativt resultat, men Suðuroyar Sparikassi forventer et markant bedre resultat for Årets resultat forventes at blive 3 til 4 mio. kr. Udbytte Sparekassen er medlem af Det Private Beredskab og er dermed omfattet af Garantiordningen under Bankpakke I. Som følge heraf er banken underlagt krav om ikke at udbetale udbytte indtil den 30. september Derudover er Sparekassen begrænset fra at udlodde udbytte årsaget underskuddet i Corporate Governance Sparekassens bestyrelse ønsker en tæt dialog med sine aktionærer, hvor aktionærerne har let ved at yde indflydelse på sin investering. Dette sikres f.eks. ved direkte valg på generalforsamlingen til bestyrelsen. På generalforsamlingen har aktionærerne også mulighed for at stille spørgsmål og få forslag med til behandling. Tæt information sikres også ved, at Sparekassen har en opdateret hjemmeside med relevante informationer og nyheder. Sparekassen tilstræber desuden at afholde aktionærmøder, så aktionærerne løbende bliver informeret omkring status og udvikling i Sparekassen. Suðuroyar Sparikassi har i tråd med Finansrådets anbefalinger valgt at offentliggøre forskellige Corporate Governance oplysninger, som er knyttet til anbefalingerne om punkterne IV, V, VI, jf. Punkterne handler om bestyrelsens opgaver og ansvar, bestyrelsens sammensætning og bestyrelsens og direktionens vederlag, og indeholder endvidere en selvstændig anbefaling fra Finansrådet om ekstern revision. I henhold til anbefalingerne skal Suðuroyar Sparikassi i forbindelse med indkaldelsen til generalforsamling forholde sig til Finansrådets anbefalinger om god selskabsledelse og ekstern revision. Vores holdning til begge sæt anbefalinger er generelt positiv, for pengeinstituttet og vores interessenter (medarbejdere, kunder, leverandører og lokalsamfund) og samspillet disse imellem er en forudsætning for pengeinstituttets fortsatte positive udvikling. Som lokalt pengeinstitut satser vi særligt på den personlige kundekontakt, og da vi lever af at leve op til kundernes tillid og tryghed, er det vigtigt, at der udover skyldig hensyntagen til aktionærerne også tages hensyn til ønsker hos vores øvrige interessenter. 9

11 Leiðslufrágreiðing / Ledelsesberetning áhugaðum. Partaeigarar og onnur áhugað kunnu lesa meira um peningastovnsins støðu til tilmælini. Vit liva upp til so at siga øll tey tilmælini. Í sambandi við tey tilmæli, sum vit ikki fylgja, er nærri frágreiðing um hví vit ikki gera tað. Hetta eftir meginregluni: Fylgið ella greiðið frámeginregluni. Vit fylgja tilráðingunum hjá Finansráðnum eftir fylgið ella greiðið frá-meginregluni, tí at vit niðanfyri greiða frá teimum ymisku punktunum, har vit hava valt at víkja frá tilráðingunum. Corporate Governance tilmælini eru býtt upp í 8 fylgjandi høvuðspartar: I Partaeigaranna leiklutur og viðspæl við leiðslu felagsins II Íognarleiklutur og týdningur fyri felagið III Opinleiki og gjøgnumskygni IV Nevndarinnar uppgávur og ábyrgd V Samanseting av nevndini VI Samsýning til nevnd og stjórn VII Váðastýring VIII Grannskoðan Tilmælini frá Finansráðnum útgreina nøkur viðurskifti í sambandi við Corporate Governance. Tilmælini pkt. IV, V og VI um nevndarinnar uppgávur og ábyrgd, samanseting av nevndini og samsýning til nevnd og stjórn. Harumframt er sjálvstøðugt tilmæli um uttanhýsis grannskoðan. Corporate Governance-tilmælini og tilmælini frá Fíggjarráðnum koma afturat teimum reglum, sum eru í lóggávuni fyri felagið um leiðsluna, umframt fíggjarligu lóggávuna hjá peningastovninum. Tilmælini frá Corporate Governance kunnu lesast á og tilráðingin frá Finansráðnum kann lesast á Um tilmælini, sum peningastovnurin ikki fylgir, skal serliga gevast gætur: Tilrátt verður, at nevndin á hvørjum ári samtykkir yvirskipaðar almennar karmar fyri tað grannskoðarin letur av ikki-grannskoðaraveitingum við tí fyri eyga at tryggja grannskoðarans gegni v.m. Peningastovnurin fylgir ikki tilmælinum, tá uttanhýsis grannskoðarans veitingar í fyrsta lagi viðvíkja rakstrar-, skatta- og roknskaparviðurskiftum. Tilrátt verður, at upplýsingar um høvuðsinnihaldið í fráfaringarskipanini verða alment fráboðaðar í ársfrásøgnini. Aktionærer og andre interessenter kan i det følgende læse mere om pengeinstituttets holdning til anbefalingerne. Vi lever op til langt de fleste af anbefalingerne, og for de anbefalinger, som vi ikke lever op til, er der redegjort nærmere om baggrunden herfor i overensstemmelse med et følg eller forklar princip. Finansrådets anbefalinger lever vi op til efter et følg eller forklar princip, idet vi neden for redegør for de enkelte punkter, hvor vi har valgt at fravige anbefalingerne. Corporate Governance anbefalingerne er opdelt i følgende 8 hovedafsnit: I Aktionærernes rolle og samspil med selskabsledelsen II Interessenternes rolle og betydning for selskabet III Åbenhed og gennemsigtighed IV Bestyrelsens opgaver og ansvar V Bestyrelsens sammensætning VI Bestyrelsens og direktionens vederlag VII Risikostyring VIII Revision Finansrådets anbefalinger uddyber en række forhold i relation til Corporate Governance anbefalingernes punkt IV, V og VI om bestyrelsens opgaver og ansvar, bestyrelsens sammensætning og bestyrelsens og direktionens vederlag og indeholder endvidere en selvstændig anbefaling om ekstern revision. Corporate Governance anbefalingerne og Finansrådets supplerende anbefalinger supplerer de regler, der findes i selskabslovgivningen om ledelsen, samt for pengeinstitutterne den finansielle lovgivning. Corporate Governance anbefalingerne kan ses på og Finansrådets anbefalinger kan ses på Om anbefalingerne som pengeinstituttet ikke følger skal særligt bemærkes: Det anbefales, at bestyrelsen årligt vedtager overordnede, generelle rammer for revisors levering af ikke-revisionsydelser med henblik på at sikre revisors uafhængighed mv. Pengeinstituttet følger ikke anbefalingen, idet ekstern revisors ydelser primært relaterer sig til drifts-, skatte- og regnskabsmæssige forhold. Det anbefales, at oplysninger om fratrædelsesordningers væsentligste indhold offentliggøres i selskabets årsrapport. Pengeinstituttet følger ikke anbefalingen, idet 10

12 Leiðslufrágreiðing / Ledelsesberetning Peningastovnurin fylgir ikki tilmælinum, tí skipaninar eru mettar ikki at vera av slíkum slag, at upplýsingar um hetta eru neyðugar fyri eina meting av peningastovnsins skyldum, og tá upplýsingar um lønarviðurskiftini hjá teimum einstøku ikki verða mettar at hava týdning fyri almenningin. Tilrátt verður, at leiðslan og nevndin áseta eina mannagongd at eftirmeta samstarvið millum nevnd og leiðslu eina ferð um árið. Tað verður gjørt við formligari samrøðu millum stjóran og nevndarformannin. Úrslitið av samrøðuni verður lagt fyri samlaðu nevndina. Tilráðingin verður ikki fylgd. Nevndin heldur, at hon, við teimum mongu fundum og neyva samstarvi millum nevnd og stjóra, hevur neyðuga samskiftið um náddu úrslitini. Tilrátt verður, at nevndin ásetir eina tilgongd í sambandi við eftirmeting av úrslitum av arbeiðinum hjá formanni og hinum nevndarlimunum. Eftirmetingin verður regluliga og við jøvnum millumbilum skipað við tí fyri eyga at bøta um nevndararbeiðið og at áseta greið krøv fyri eftirmetingina. Tilrátt verður, at eftirmetingin av nevndini verður gjørd eina ferð um árið, og at nevndarformaðurin stendur fyri eftirmetingini við møguligari hjálp uttaneftir, og at øll nevndin umrøður úrslitið, og at mannagongdin fyri eftirmetingina verður lýst í ársfrásøgnini. Tilráðingin verður ikki fylgd. Sum er, heldur nevndin ikki, at tað í høvuðsheitum er neyðugt formliga at eftirmeta arbeiðið hjá nevndini, leiðsluni og samstarv teirra millum. Tilrátt verður, at nevndin, eina ferð um árið, eftirmetir arbeiðið og úrslitið hjá leiðsluni eftir frammanundan gjørdum mannagongdum. Tilráðingin verður ikki fylgd. Nevndin eftirmetir javnan úrslit og arbeiði hjá leiðsluni, men ikki eftir føstum mannagongdum. Tilrátt verður, at nevndarlimur, sum eisini er limur í leiðsluni í øðrum vinnufelag, ikki er vanligur limur í fleiri enn trimum nevndum ella í einum føri formaður og hevur einstakan vanligan nevndarsess í feløgum, sum ikki eru ein partur av konsernini, uttan so, at serlig viðurskifti gera seg galdandi. Peningastovnurin fylgir ikki tilráðingini. ordningerne ikke findes at være af en sådan karakter, at oplysninger herom er væsentlige for en vurdering af pengeinstituttets forpligtelser, og idet oplysninger om enkeltpersoners aflønningsforhold ikke findes at være relevante for offentligheden. Det anbefales, at direktionen og bestyrelsen fastlægger en procedure, hvorved samarbejdet mellem bestyrelsen og direktionen én gang årligt evalueres ved en formaliseret dialog mellem den administrerende direktør og bestyrelsesformanden. Resultatet af evalueringen forelægges for den samlede bestyrelse. Anbefalingen følges ikke. Bestyrelsen finder, at den med hyppige møder og det tætte samarbejde mellem bestyrelse og direktionen faciliteter den nødvendige dialog omkring de opnåede resultater. Det anbefales, at bestyrelsen fastlægger en evalueringsprocedure, hvor bestyrelsens og de individuelle medlemmers, herunder bestyrelsesformandens arbejde, resultater og sammensætning løbende og systematisk evalueres med henblik på at forberede bestyrelsesarbejdet og at der fastsættes klare kriterier for evalueringen. Det anbefales, at evalueringen af bestyrelsen foretages en gang årligt, at den forestås af bestyrelsesformanden eventuelt med inddragelse af ekstern bistand, at resultatet drøftes i den samlede bestyrelse, og at der i årsrapporten oplyses om fremgangsmåde ved bestyrelsens selvevaluering. Anbefalingen følges ikke. Bestyrelsen finder ikke pt. behov for skematiske evalueringer af bestyrelse, direktion og samarbejdet imellem disse. Det anbefales, at bestyrelsen én gang årligt evaluerer direktionens arbejde og resultater efter i forvejen fastsatte klare kriterier. Anbefalingen følges ikke. Bestyrelsen evaluerer løbende direktionens resultater og arbejde, men ikke efter klare fastsatte kriterier. Det anbefales, at et bestyrelsesmedlem, der samtidig indgår i en direktion i et aktivt selskab, ikke beklæder mere end tre menige bestyrelsesposter eller én formandspost og én menig bestyrelsespost i selskaber, der ikke er en del af koncernen, medmindre der foreligger særlige omstændigheder. Pengeinstituttet følger ikke anbefalingen. 11

13 Leiðslufrágreiðing / Ledelsesberetning Nevndin heldur tað vera týdningarmikið, at allir nevndarlimir hava alla ta orku, sum neyðug er, fyri at gera sítt besta í nevndararbeiðinum. Nevndin heldur kortini ikki, at tað er talið á nevndarsessum, men heldur arbeiðsbyrðan, sum fylgir við teimum, sum er viðkomandi. Javnan verður mett um onnur leiðslustørv og tíðarnýtslu hjá nevndarlimum. Suðuroyar Sparikassi hevur tann vanliga ársaðalfundin 28. apríl Á aðalfundinum í 2011 stendur Óli Holm fyri vali. Nevndin tilmælir at Óli Holm verður afturvaldur. Tá nevndin tilmælir eitt valevni til nevndina, byggir tilmælið á fakligan førleika og áhuga, ið viðkomandi leggur á arbeiðið. Førleikin hjá nevndarlimunum: Lars Djurhuus er eftirløntur yvirlærari og skrivari í Porkeris kommunu. Malfriður Danberg er bókhaldari og hevur áður arbeitt sum bankakvinna. Óli Holm er eftirløntur varaskúlastjóri, fyrrverandi landsstýrismaður, og hevur harumframt eisini havt mong álitisstørv. Gudfinn Olsen er studentaskúlalærari og hevur áður verið stjóri í einum byggifelagi. Mannbjørn Tausen er fyrisitingarleiðari í Sparikassanum, og fyrrverandi borgarstjóri í Vági, og hevur harumframt havt fleiri álitisstørv. Hans Petur Joensen er fíggjarstjóri hjá Strandfaraskip Landsins. Nevndin hevur havt 13 nevndarfundir í Nevndin hevur sett sær sum mál at hava í minsta lagi ein fund hvørt fjórðingsár. Nevndarlimir kunnu sita í nevnd Sparikassans til komandi aðalfund eftir at teir hava fylt 70 ár. Nevndarlimir fáa eina árliga løn fyri at sita í nevnd Sparikassans. Formaðurin fær dupulta løn, og næstformaðurin fær 1½ løn samanborið við lønina hjá einum vanligum nevndarlimi. Nevndin fær kr um árið at býta. Sparikassin hevur onga bonusskipan við stjórnina, men er lønin grundløn umframt eftirløn. Í nevndini í Suðuroyar Sparikassa eru flestu limir óheftir. Einastu heftu limirnir eru Mannbjørn Tausen, sum Bestyrelsen finder det vigtigt, at alle bestyrelsesmedlemmer har de nødvendige ressourcer til at kunne yde en aktiv indsats i bestyrelsen. Bestyrelsen finder imidlertid ikke, at det er antallet af poster, men derimod den dermed forbundne arbejdsmængde, der er relevant. Medlemmernes øvrige ledelseshverv og tidsforbruget hertil vurderes løbende. Suðuroyar Sparikassi afholder ordinær generalforsamling den 28. april På generalforsamlingen 2011 er Óli Holm på valg. Bestyrelsen genindstiller Óli Holm til bestyrelsen. Når bestyrelsen indstiller en kandidat til bestyrelsen, er kandidaten udpeget ud fra vedkommendes faglige kvalifikationer og ud fra en stor interesse i Sparekassen. Bestyrelsens kvalifikationer: Lars Djurhuus er pensioneret overlærer og sekretær for Porkeris kommune. Malfriður Danberg er bogholder og tidligere bankansat. Óli Holm er pensioneret skoleinspektør, tidligere minister, og har bestridt et utal af forskellige tillidsposter. Gudfinn Olsen er gymnasielærer og tidligere direktør i en entreprenørvirksomhed. Mannbjørn Tausen er administrationschef i Sparekassen og tidligere borgmester i Våg, samt har haft flere tillidsposter. Hans Peter Joensen er økonomichef hos Strandfaraskip Landsins. Bestyrelsen har gennem 2010 afholdt 13 bestyrelsesmøder. Bestyrelsen tilstræber at afholde mindst et møde i hvert kvartal. Bestyrelsesmedlemmer kan sidde i Sparekassens bestyrelse til kommende generalforsamling efter de er fyldt 70 år. Bestyrelsesmedlemmerne får en årlig aflønning for at sidde i Sparekassens bestyrelse. Formanden får dobbelt aflønning, mens næstformanden får 1½ aflønning sammenlignet med et ordinært bestyrelsesmedlem. Bestyrelsen får årligt kr til deling for deres arbejde. Sparekassen har ingen bonusaflønning af sin direktion, hvis løn består af grundløn + pension. Suðuroyar Sparikassis bestyrelse består overvejende af uafhængige medlemmer. De eneste to afhængige medlemmer er Mannbjørn 12

14 Leiðslufrágreiðing / Ledelsesberetning starvast í Sparikassanum, og Malfriður Danberg, ið er tilnevnd av stórpartaeigaranum í Sparikassanum - Suðuroyargrunnurin. Hvør nevndarlimur eigur hesi partabrøv í Sparikassanum í krónum: Lars Djurhuus, formaður kr Malfriður Danberg, næstformaður kr Óli Holm kr Gudfinn Olsen kr Mannbjørn Tausen kr Hans Petur Joensen kr Hvør nevndarlimur stendur fyri vali triðja hvørt ár upp á skift. Tænastualdurin hjá verandi nevnd er: Lars Djurhuus, formaður 34 ár Malfriður Danberg, næstformaður 7 ár Óli Holm 15 ár Gudfinn Olsen 8 ár Mannbjørn Tausen 4 ár Hans Petur Joensen 1 ár Upplýsingar um leiðsustørv hjá stjórn og nevndarlimum eru at finna á aftastu síðuni í ársfrásøgnini. Grannskoðanarbólkur Í feløgum við kompleksum roknskapar- og grannskoðanarviðurskiftum verður tilmælt, at nevndin umhugsar, um ein grannskoðanarbólkur skal setast til at fyrireika viðgerðina hjá nevndini av grannskoðanar- og roknskaparviðurskiftum. Sparikassin fylgir partvíst tilráðingini, í tí at nevndin hevur umhugsað grannskoðarnarbólkin, men valt við atliti til støddina á Sparikassanum ikki at stovnseta hann enn. Vitanar tilfeingi Týðandi vitanar tilfeingi av serligum týdningi fyri framtíðar inntøkum stendst einamest av okkara dugnaligu starvsfólkum og teimum tænastum sum nýttar verða í samband við ráðgevingina. Solvensur og solvenstørvur Sparikassans solvensprosent er 12,4% í mun til eitt lógarkrav á 8%. Sparikassin skal gera sín individuella solvenstørv upp. Solvenstørvurin vísir metingina hjá leiðsluni av Sparikassans váðum. Sparikassans individuelli solvenstørvur er gjørdur upp eftir útrokningarmyndlinum hjá Lokale Pengeinstitutter og stresstestinum hjá Finanstilsynet. Sparikassans individuelli solvenstørvur er gjørdur upp til 10,75 prosent av váðavektaðu ognunum. Solvensmálið hjá Sparikassanum liggur í intervallinum 12-15%. Tað kann vera torført at samanbera individuella Tausen, som er ansat i Sparekassen, og Malfriður Danberg, som er udpeget af Sparekassens storaktionær, Suðuroyargrunnurin. Hvert bestyrelsesmedlem ejer følgende aktier i Sparekassen i kroner: Lars Djurhuus, formand kr Malfriður Danberg, næstformand kr Óli Holm kr Gudfinn Olsen kr Mannbjørn Tausen kr Hans Peter Joensen kr Hvert bestyrelsesmedlem er på valg hvert tredje år på skift. Den nuværende bestyrelses anciennitet er: Lars Djurhuus(formand) 34 år Malfriður Danberg 7 år Óli Holm 15 år Gudfinn Olsen 8 år Mannbjørn Tausen 4 år Hans Petur Joensen 1 år Oplysninger om direktionens og bestyrelsesmedlemmernes ledelseserhverv findes i årsrapportens bagerste side. Revisionsudvalg I selskaber med komplekse regnskabs- og revisionsmæssige forhold anbefales det, at bestyrelsen overvejer, hvorvidt der skal etableres et revisionsudvalg til forberedelse af bestyrelsens behandling af revisions- og regnskabsmæssige forhold. Sparekassen følger delvis anbefalingen, idet bestyrelsen har overvejet udvalget, men valgt på grund af Sparekassens størrelse ikke at implementere det endnu. Vidensressourcer Væsentlige vidensressourcer af særlig betydning for den fremtidige indtjening består hovedsageligt af vores engagerede medarbejdere samt de produkter, der anvendes i forbindelse med rådgivning. Solvens og solvensbehov Sparekassens solvensprocent er opgjort til 12,4% i forhold til et lovkrav på 8%. Sparekassen skal opgøre sit individuelle solvensbehov. Solvensbehovet udtrykker ledelsens vurdering af Sparekassens risiko. Sparekassens individuelle solvensbehov er opgjort ud fra Lokale Pengeinstitutters beregningsmodel og Finanstilsynets stresstest. Sparekassens individuelle solvensbehov er opgjort til 10,75% af Sparekassens risikovægtede aktiver. Sparekassens solvensmål ligger i intervallet på 12-15%. De individuelle solvensbehov kan være svære at 13

15 Leiðslufrágreiðing / Ledelsesberetning solvenstørvin við aðrar peningastovnar, tí hann er grundaður á tann váða, sum leiðslan í hvørjum peningastovni sær metir um við atliti til, hvar peningastovnurin virkar, kreditt- og marknaðarváða, umdømi og KT-skipanartrygd. Óvissa við innrokning og máting Tann mest týðandi óvissan við innrokning og máting knýtir seg til útlánini. Suðuroyar Sparikassi arbeiðir alla tíðina við at betra háttin at meta um váðan og metir at óvissan er á einum støði, sum ikki hevur serligan týðning fyri ársfrásøgnina. Hendingar eftir roknskaparlok Frá degnum fyri fíggjarstøðuni til í dag er einki hent, sum hevur týðandi ávirkan á ársfrásøgnina. sammenligne på tværs af pengeinstitutter, idet de afspejler den risiko, som hver ledelse i et pengeinstut vurderer, at pengeinstituttet er udsat for mht. fx geografisk koncentration, kreditrisiko, markedsrisiko, operationelle risici som risiko forbundet til omdømme, IT systemnedbrud. Usikkerheder ved indregning og måling Den væsentligste usikkerhed ved indregning og måling knytter sig til udlån. Suðuroyar Sparikassi arbejder løbende med at forbedre metoder til indregning og måling heraf, men vurderer at usikkerheden er på et niveau, der er af uvæsentlig betydning i forhold til årsrapporten. Begivenheder efter regnskabsårets afslutning Der er fra balancedagen og frem til i dag ikke indtrådt forhold, som forrykker vurderingen af årsrapporten. 14

16 Váðastýring / Risikostyring Váðar og váðastýring Váðar og at stýra undan váðum er ein sera týdningarmikil partur av virkisætlan Sparikassans. Í visiónini hjá Sparikassanum verður beinleiðis sagt, at Sparikassin skal vera Føroya tryggi, virkisføri og hugnaligasti privatkundabanki. Orðið tryggur er nevnt í visiónini fyri at leggja dent á, at Sparikassin altíð leggur seg eftir góðari og tryggari váðastýring. Nevnd Sparikassans ásannar, at ein góð og trygg stýring av váða minkar um tapsvanda, og sleppur Sparikassanum undan at nýta óneyðuga orku um vandi veruliga skuldi verið á ferð. Ein vánalig og ófullfíggja váðastýring kann seta Sparikassans grundarlag undir trýst. Nevndin í Suðuroyar Sparikassa ásetur við jøvnum millumbilum yvirskipaðu karmar og meginreglur fyri váðaog kapitalstýring. Nevndin fær javnan frágreiðingar um hvørjir vandar kunnu vera á ferð, og hvussu leiðslan virkar eftir ásettu karmum í sambandi við váðar. Leiðslan letur partar av sínum heimildum víðari til starvsfólkini, sum taka sær av dagligu uppgávunum. Leiðslan í Sparikassanum hevur ábyrgdina av øllum viðurskiftum í sambandi við tann dagliga raksturin av Sparikassanum, meðan compliance ábyrgdarin í Sparikassanum hevur eftirlitið við, at innanhýsis reglur og mannagongdir verða hildnar. Sparikassin nýtir dúgliga sínar dátukeldur at útvega sær kunning um fíggjarligu gongdina. Tað er av alstórum týdningi fyri avgerðir og menning Sparikassans, at væl verður fylgt við øllum viðkomandi upplýsingum, leiðbeiningum og forsøgnum, og at allar størri avgerðir byggja á eitt væl grundað dátugrundarlag og skikkaðar greiningar. Leiðararnir av deildum Sparikassans hava ofta innanhýsis fundir við ráðgevar, og fylgja gongdini saman við teimum. Eitt neyvt eftirlit, við at Sparikassin fylgir mannagongdum og reglum, er av alstórum týdningi. Á heimasíðu Sparikassans ber til at lesa meira um Sparikassans váðastýring í frágreiðingunum: Risikorapport og Tillægsrapport til risikostyring. Kredittváði Nevndin hevur yvirskipaðu ábyrgdina av størsta handilsøki Sparikassans, sum er at lata kredittir. Nevndin hevur latið leiðsluni ein part av heimildini. Leiðslan hevur so aftur latið deildarleiðarunum ein part av hesum heimildum. Sparikassans váðapolitikkur er skipaður fyri at tryggja, at viðskiftini við kundar og kredittfeløg alla tíðina halda seg innanfyri karmar og trygdir, sum nevndin hevur samtykt. Risiko og risikostyring Risiko og styring af risici er en utrolig central del af Suðuroyar Sparikassis forretningsplan. I Sparekassens vision er det direkte nævnt, at Sparekassen skal være Færøernes trygge, kompetente og hyggeligste privatkundebank. Ordet tryg er med i visionen for at sikre, at Sparekassen altid har fokus på en god og forsikring risikostyring. Sparekassens bestyrelse anerkender, at en god og sikker styring af risici reducerer tab og sparer Sparekassen for en unødvendig ressourceanvendelse på brandslukning. En dårlig og mangelfuld risikostyring kan sætte Sparekassens eksistens under pres. Suðuroyar Sparikassis bestyrelse fastlægger løbende de overordnede rammer og principper for risiko- og kapitalstyring. Bestyrelsen modtager jævnlig rapporteringer om udviklingen i risici og udnyttelse af de tildelte risikorammer fra direktionen. Direktionen delegerer dele af sine beføjelser videre til medarbejdere, som varetager den daglige aktivitet. Sparekassens direktion er den risikoansvarlige i forhold til den daglige styring af Sparekassen, mens Sparekassens compliance ansvarlige internt følger op på MiFID, God- Skik og overholdelse af interne regler og politikker. Sparekassen bruger aktivt sine datakilder til at skaffe sig information omkring udviklingen. Styring og beslutninger grundet på analyser af valide data og løbende overvågning er en vigtig parameter i Sparekassens udvikling, idet alle større beslutninger bør bygge på et velfunderet datagrundlag og kvalificerede analyser. Lederne af filialerne har ofte interne møder med rådgiverne for at sparre og for at følge op på udviklingen. Det er utrolig vigtigt med en stærk og effektiv kontrol af, at Sparekassen arbejder efter sine politikker og regler. På Sparekassens hjemmeside er det muligt at læse nærmere om Sparekassens risikostyring i rapporten: Risikorapport og Tillægsrapport til risikostyring. Kreditrisiko Bestyrelsen har det overordnede ansvar inden for Sparekassens største forretningsområde, som er kreditformidling. Bestyrelsen har delegeret en del af sin hjemmel til direktionen. Direktionen har igen videredelegeret en del af sin hjemmel til filialdirektørerne og de ansatte. Sparekassens risikostyringspolitik er tilrettelagt med henblik på at sikre, at transaktioner med kunder og kreditinstitutter til stadighed ligger inden for de af 15

17 Váðastýring / Risikostyring Harafturat eftirkannar nevnd Sparikassans eina ferð um árið Sparikassans virksemi við serligum atliti til størstu kundaavtalurnar fyri at meta um møguligan váða. Ein peningastovnur er altíð í vandi fyri at missa í sambandi við sítt virksemi, av tí at ein peningastovnur virkar undir teimum viðurskiftum, at stovnurin, í besta føri, fær sítt útlán aftur uttan miss, og í ringasta føri við missi. Nevndin í Suðuroyar Sparikassa, hevur við sínum kredittpolitikki, gjørt av, at kredittváðin skal vera lutfalsliga lítil, og at í øllum útlánsviðurskiftum skal tapsváði roknast við, men kortini ikki óneyðugu stórur. Høvuðsevnini í kredittpolitikki Sparikassans er: 1. Evni og møguleiki hjá viðskiftafólkunum at rinda lán aftur, eins og møguligar trygdir fyri handlinum. 2. Viðskiftafólk skulu hava góðan økonomi og tryggan tiltakspening. 3. Lánsavtalan skal í rímiligan mun standa til kundans viðkomandi dygd og kapital- ella ognarfæ. 4. Har møguleiki er fyri at fáa trygd, skal hon eisini fáast til vega. Tó medvirkar Sparikassin ikki við til at fíggja tiltøk, sum bert eru grundað á kautión frá triðjapersóni. So vítt sum gjørligt skal sleppast undan at taka ímóti kautón frá privatfólki, um serlig viðurskifti ikki tala fyri tí. 5. Tá ræður um vinnukundar, fylgir Sparikassin neyvt við gongdini. Sparikassin miðar ímóti, at ein og hvør vinnulig lánsavtala verður í mesta lagi 1,6% av grundkapitalinum, av tí at Sparikassin er ein privatkundabanki. Sparikassin nýtir altíð varnar virðismetingar av settum trygdum, soleiðis at samlaði tapsváði Sparikassans verður minst møguligur. Sparikassin fer ikki upp í lánsavtalur við stórum tapsvanda, hóast útlit kunnu vera fyri stórum vinningi, tí tað er ikki í trá við visiónina um at vera tryggur. Ein neyv stýring av kredittváðanum er við til at tryggja, at umdømi Sparikassans ikki kemur í ringt ljós, og at framtíð Sparikassans ikki verður hótt av váðafullum útlánum. Drívmegin handan Sparikassans lánspolitikki er, at starvsfólk Sparikassans kenna síni viðskiftafólk væl og virðiliga, og at tey eru dugnalig í sambandi við lánsveitingar, og eru før fyri at meta hvørjari støðu viðskiftafólk eru í og teirra møguleikar at afturgjalda lán. Evni og møguleikar hjá viðskiftafólkunum at afturgjalda lán eru størstu fortreytirnar fyri lánsveitan Sparikassans. Harafturat koma tær trygdir, Sparikassin krevur fyri at Sparikassin stendur enn tryggari. Trygdir eru serliga bestyrelsen vedtagne rammer og forventet sikkerhed. Endvidere foretager Sparekassens bestyrelse en gang årligt en gennemgang af Sparekassens engagementer med særlig fokus på de største engagementer med henblik på vurdering af eventuelle risici. Et pengeinstitut vil altid være udsat for en kreditrisiko, idet et pengeinstitut lever under det forhold, at det i bedste fald får sit udlån tilbage uden tab og i værste fald med tab. Suðuroyar Sparikassis bestyrelse har gennem Sparekassens kreditpolitik fastsat, at Sparekassens kreditrisiko skal være relativ lav, at i et hvert kreditengagement skal tabsrisikoen være kalkuleret og ikke unødvendig stor. Hovedelementerne i Sparekassens kreditpolitik er: 1. Kundernes vilje og evne til at tilbagebetale lån, samt mulige sikkerheder for engagementet 2. Kunder skal have en sund økonomi og et solidt rådighedsbeløb. 3. Engagementet skal stå i et rimeligt forhold til kundens bonitet og kapital- eller formue-forhold. 4. Hvor der er mulighed for at tage sikkerhed, skal dette ske. Dog medvirker Sparekassen ikke til finansiering af engagementer, der alene baserer sig på kaution af tredjemand. Og modtagelse af kaution fra private personer skal så vidt muligt undgås, med mindre særlige forhold tilsiger det. 5. Når det gælder erhvervsengagementer, følger Sparekassen kunderne tæt. Sparekassen arbejder frem mod, at ethvert erhvervsengagement maksimalt udgør 1,6 % af basiskapitalen, idet Sparekassen er en privatkundebank. Sparekassen bruger altid forsigtige værdiansættelser af stillede sikkerhed, så Sparekassen samlede beregnede tabsrisiko er konservativ vurderet. Sparekassen afstår fra at være involveret i højt risikofyldte engagementer, selvom den forventede indtjening er høj, idet dette ikke er i tråd med visionen om at være tryg. En stærk styring af kreditrisikoen er med til at sikre, at Sparekassens omdømme, som et trygt sted ikke kommer under anfægtning, og at Sparekassens eksistens aldrig bliver truet af dårlig kreditgivning. Drivkraften bag Sparekassens kreditgivning er, at Sparekassens ansatte kender deres kunder godt, og at de er dygtige og kompetente kredithåndværkere, som er i stand til at analysere kundernes situation og lave gode grundige vurderinger af kundens vilje og evne til at tilbagebetale sit lån. Kundernes vilje og evne til at kunne tilbagebetale lånet er den vigtigste forudsætning bag Sparekassens 16