BLANDINAVISK. Et sprogpsykologisk studie i akkommodation, holdninger og identitet på en skandinavisk arbejdsplads

Transkript

1 BLANDINAVISK Et sprogpsykologisk studie i akkommodation, holdninger og identitet på en skandinavisk arbejdsplads Sprogpsykologi Institut for Nordiske Sprog og Sprogvidenskab Bettina Bjørn og Cathrine Stenrøs Vejleder: Jacob Thøgersen Afleveret den 5. maj 2014

2

3 Abstract This thesis investigates accommodation, attitudes and identity in a Scandinavian workplace. By observing employee interaction and conducting interviews with employees from each of the Scandinavian countries, we have sought to answer the following research questions: What accommodation strategies and methods are present in a Scandinavian workplace, and what factors determine the employees application of these strategies and methods? How do the employees reflect upon their own accommodation, and what attitudes do they have towards language and accommodation in the workplace? Our data is analysed using a diverse theoretical framework consisting of recent research within language and accommodation in the Scandinavian countries, accommodation theory, conversation analysis, theory of understanding and miscommunication, discourse analysis and intersubjectivity. Through our analysis it becomes apparent that while understanding between the employees is relatively unproblematic and miscommunications are rare, a wide range of accommodation strategies and methods are at play in the workplace. Furthermore, our informants have all reflected upon their own as well as their colleagues accommodation or lack thereof. It also becomes evident that both identity and intersubjectivity are determining factors in accommodation. Additionally, we have identified several discourses and discovered a tension between the view that the employees should speak the Scandinavian language of their own preference, and the expectation that everyone should be able to speak, or at least understand, Danish as the workplace is located in Denmark. Our findings lead us to discuss the impact of different identities on accommodation, and whether national identities may be insufficient when exploring motives for manners of accommodation. Moreover, we discuss to what extent one can separate the Scandinavian languages in an environment where a multitude of speech styles and identities exist. We conclude that several factors such as nationality, background, personality and current situation in life may determine an individual s choice of accommodation strategy and method, emphasising that identity and accommodation are closely connected. Moreover, we conclude that not only are there many accommodation strategies, but there are also many combinations of these strategies, making it difficult to define the languages as clearly separated.

4

5 Indhold 1.0 Indledning, Bettina Bjørn og Cathrine Stenrøs Teori Skandinavisk nabospråkforståelse og akkommodasjon, Bettina Bjørn De skandinaviske språkene Nabospråkforståelse i de skandinaviske landene Akkommodasjon og holdninger Dansk-svensk forskning Akkommodation, Cathrine Stenrøs Over- og underakkommodation Code-switching Magt og flersproget akkommodation Konversationsanalyse (CA), Cathrine Stenrøs Hvad er CA? Turtagning Responstyper Reparatur Pauser Forståelse, misforståelse og ikkeforståelse, Cathrine Stenrøs Hvad er mis- og ikkeforståelser? Nå, okay, mm og ja Forståelsesproblemer og sprogproblemer Diskursanalyse, Bettina Bjørn Diskurs som begrep Identitet, Cathrine Stenrøs

6 2.6.1 Simultane identiteter Intersubjektivitet, Bettina Bjørn Metode, Bettina Bjørn Avhandlingens relevans og vår motivasjon Avgrensing Hvorfor Tempus? Kvalitativ forskning og intervjuer Observasjonene Observasjonenes begrensninger Intervjuene Gjennomføring av intervjuene Informantene Databehandling Teorier CA som metode Diskursanalyse som metode Analyse Akkommodation, Cathrine Stenrøs At akkommodere til en bestemt person eller gruppe At akkommodere ud fra situationen At fravælge akkommodation Akkommodationsstrategier Sprogenes indbyrdes magtforhold Forståelse, misforståelse og ikkeforståelse, Cathrine Stenrøs Vi kan godt forstå hinanden Ikkeforståelser: Lasse S

7 4.2.3 Omformuler, gentag, tal tydeligt Forståelse i flersproget kommunikation Diskurser om språk, Bettina Bjørn Språk som mekanisk Språklig renhet Å snakke det språket man er mest komfortabel med Vi er jo i Danmark Språk som commodity Dialekter, Bettina Bjørn Svenske dialekter Norske dialekter Danske dialekter Identitet, Cathrine Stenrøs Hvad afgør ens identitetsfølelse? Flerkulturelle identiteter Diskussion Er identitet medbestemmende for akkommodation?, Cathrine Stenrøs Hva er et språk?, Bettina Bjørn Kategorier: bruk og brudd, Bettina Bjørn Konklusjon, Bettina Bjørn og Cathrine Stenrøs Litteraturliste Bilag 3

8 4

9 1.0 Indledning På Lunds Universitet i Sverige blev der den 15. november 2013 afholdt en konference med den dalende nabosprogsforståelse i de skandinaviske lande som tema. Konferencedeltagerne var forskere, politikere og repræsentanter for uddannelsesverdenen og erhvervslivet, og de diskuterede, om især svensk og dansk er på vej til at blive defineret som fremmedsprog frem for nabosprog. Selvom nabosprogsundervisning står på pensumlisterne i danske, svenske og norske skoler, bliver der ikke arbejdet meget med de skandinaviske sprog i nogle af landene. Dette er imidlertid ved at ændre sig med tiltag som undervisningsportalen Norden i Skolen, som blev lanceret den 28. oktober 2013, og som skal fungere som værktøj for lærerne til at sætte større fokus på nabosprogene i undervisningen. Den 3. juni 2014 afholder Dansk Industri en konference, som belyser, hvordan sprogkompetencer og det nordiske samarbejde påvirker dansk erhvervsliv. Disse eksempler på arrangementer og tiltag viser, at problemerne med sprogforståelse mellem de skandinaviske lande er genstand for diskussion, og at nabosprogsforståelsen måles til at blive stadig ringere. Samtidig tyder temaet på Dansk Industris kommende konference på, at sprogkompetencer i de skandinaviske sprog anses for at være en ressource i erhvervslivet, og at Dansk Industri ønsker at sætte fokus på dette område. Men hvordan ser sprogforståelsen og sproglandskabet egentlig ud i erhvervslivet? Det siger forskningen ikke meget om. I dette speciale sætter vi sprog på en skandinavisk arbejdsplads under lup, og vi bygger dermed bro mellem forskning og erhvervsliv. Det tætte samarbejde i Norden gør det let at flytte mellem landene og at finde arbejde i de andre nordiske lande. Derfor er det til stadighed vigtigt at se på sprogforståelse og især også at undersøge nabosprogsforståelsen efter skolealderen, da kendskabet til nabosprogene formentlig øges betragteligt, når man kommer på videregående uddannelser og ud på arbejdsmarkedet. I vores undersøgelse har vi konstateret, at sprogforståelsen på den skandinaviske arbejdsplads, hvor vi har indhentet vores datamateriale, er høj, og at det især skyldes, at de ansatte er vant til at høre alle de skandinaviske sprog, og at deres vilje til at forstå og gøre sig forstået er stor. Fordi forståelsesgraden er forholdsvis høj, har vi valgt at fokusere på andre relaterede aspekter, såsom de ansattes akkommodation og holdninger til sprog- og akkommodationsvalg. Blandingen af de forskellige skandinaviske sprog resulterer i en ny sprogkategori, som de ansatte kalder blandinavisk. 5

10 Når skandinavisk nabosprogsforståelse diskuteres, er der en tendens til at generalisere på baggrund af nationaliteter. Vi ønsker at se ud over de gængse stereotyper for nationaliteterne og i stedet se på enkeltpersonerne, deres anvendelse af og holdninger til egne og andres sprogvalg og -brug. Ud fra dette ønske er vi kommet frem til følgende problemformulering: Hvilke akkommodationsstrategier og -metoder gør sig gældende på en skandinavisk arbejdsplads, og hvilke faktorer afgør de ansattes valg af disse strategier og metoder? Hvilke refleksioner har de ansatte gjort sig om deres egen akkommodation, og hvilke holdninger har de til sprog og akkommodation på arbejdspladsen? Netop fordi vi skriver om skandinaviske sprog, fordi sprogene er så lig hinanden, og fordi vi har henholdsvis norsk og dansk nationalitet, har vi valgt at skrive specialet på de to sprog norsk og dansk. Dog har vi holdt sprogene separat. Vi vil i det følgende kapitel 2 gøre rede for det teoretiske fundament, vi benytter os af i analysen af vores indsamlede datamateriale. I kapitel 3 vil vi beskrive vores overvejelser om emnevalg, valg af empiri og de metoder, vi har benyttet til at indsamle vores materiale, samt valg af teori. Derudover vil vi komme ind på begrænsningerne ved de valg, vi har taget. Herefter vil vi i kapitel 4 analysere vores datamateriale med henblik på at besvare de spørgsmål, vi har fremsat i problemformuleringen. Efterfølgende vil vi i kapitel 5 diskutere nogle af fundene fra vores analyse, hvorefter vi i kapitel 6 vil sammenfatte vores fund, drage en konklusion og sætte fundene i et større perspektiv. 6

11 2.0 Teori I det følgende vil vi redegjøre for de ulike teoretiske tilgangene vi har benyttet oss av i denne avhandlingen, for å undersøke vår problemstilling fra forskjellige vinkler og understøtte vår analyse. Først vil vi redegjøre for forskning innenfor skandinavisk nabospråkforståelse og akkommodasjon. Deretter vil vi presentere begrepet akkommodasjon og forskjellige akkommodasjonsstrategier og -metoder. Videre vil vi redegjøre for det teoretiske grunnlaget til konversasjonsanalyse, etterfulgt av en forklaring av forståelse, misforståelse og ikkeforståelse. Deretter vil vi greie ut om diskursanalyse, og til slutt vil vi belyse identitets- og intersubjektivitetsbegrepene. 2.1 Skandinavisk nabospråkforståelse og akkommodasjon I dette avsnittet vil vi redegjøre for tidligere forskning innenfor de skandinaviske språkene, samt forskning om skandinavisk språkforståelse og akkommodasjon. Vi har kun valgt ut en håndfull rapporter som vi finner relevante for vår analyse. Formålet er ikke å gå i dybden med å redegjøre for de skandinaviske språkenes nære slektskap det har en rekke forskere tidligere gjort. Vi finner det viktigere å vie oppmerksomhet til målinger av, og forskjellige syn på, grad av forståelighet mellom språkene, samt tidligere forskning som beskjeftiger seg med akkommodasjon mellom medlemmer av de skandinaviske landene De skandinaviske språkene De skandinaviske språkene stammer fra et felles språk, urnordisk, og selv om dansk, svensk og norsk i dag blir definert som tre adskilte språk, finnes det "kontinuerlige overganger og indre dialektskiftninger (Maurud 1976: 19). Språkenes mange likheter innenfor ordforråd, grammatikk, bøying og lydsystem, gjør at man med forholdsvis liten investering kan lære å forstå, og til dels snakke, nabospråkene (Haugen 1966: 281, Delsing & Åkesson 2005: 3-6). Enkelte forskere argumenterer sågar for at de skandinaviske språkene er så nært beslektede og like hverandre at de kan anses som dialekter (Ridell 2008: 17). Helene Uri skriver i Hvad er sprog at svensk og norsk riksspråk og svenske og norske dialekter ikke er mer forskjellige enn 7

12 noen norske dialekter, og at [d]et gør det vanskeligt eller umuligt at afgrænse sprog klart fra hinanden, både geografisk og lingvistisk (Uri 2006: 51). Videre skriver hun at Vi kan ikke afgøre hvor det ene sprog hører op og det andet begynder for der er en glidende overgang. Et muligt kriterium for at regne noget for to sprog kan være indbyrdes forståelighed. Efter denne definition ville dansk, norsk og svensk være ét sprog (Ibid.: 52). Det er i tråd med dette utsagnet at det de siste årene innenfor sosiolingvistikken er blitt diskutert hvorvidt man kan adskille språk. I praksis blir språk nemlig i stor grad blandet, og det er derfor vanskelig å snakke om rene språk uten trekk fra andre språk (Jørgensen 2011: 167-8). Til tross for at de skandinaviske språkene av noen anses for å være dialekter av hverandre, og at det diskuteres hvorvidt man i det hele tatt kan adskille språk, snakker man i dag om de skandinaviske språkene som tre separate språk. Ifølge Uri er det at de skandinaviske landene har hvert sitt skriftspråk også en viktig grunn til at de tre språkene holdes adskilt og er med til at befæste forskellene mellem sprogene (Uri 2006: 52). I tråd med denne anskuelsen forklarer Blommaert & Verschueren at språk er en svært viktig identitetsmarkør og samlende makt i nasjonalstater, i tråd med tanken om at ett land skal ha ett språk (Blommaert & Verschueren 1998: 192-5). På den måten holdes de skandinaviske språkene adskilt fordi de er definert som tre separate språk som hver især har rot i sine respektive land. Selv om de skandinaviske språkene er adskilt, tillater det nære slektskapet ofte at skandinaver kan snakke med hverandre på hvert sitt språk; såkalt semikommunikasjon (Haugen 1966: 280). Braunmüller forklarer semikommunikasjon som bruk av the respective mother tongue together with the willingness to accept and understand the neighbouring standard languages (Braunmüller 2002: 1). Han understreker imidlertid at semikommunikasjon ofte skjer i kombinasjon med konvergens og code-switching, som vi vil forklare nærmere i avsnittet om akkommodasjon. Tanken om de tre skandinaviske språkene som dialekter av hverandre som er lette å forstå, og at semikommunikasjon mellom skandinaver er uproblematisk, er imidlertid blitt utfordret de siste årene. Det er de siste femti årene blitt utført en del forskning om nabospråkforståelse i de skandinaviske landene, og ifølge denne forskningen er nabospråkforståelsen dalende blant skandinaver. 8

13 2.1.2 Nabospråkforståelse i de skandinaviske landene Forskning innenfor kommunikasjon mellom de skandinaviske landene kan spores så kort tilbake i tid som til 1953, da Einar Haugen publiserte undersøkelsen Nordiske språkproblemer en opinionsundersökelse. Dette var, som tittelen fastslår, kun en holdningsundersøkelse, og det var derfor uvisst hvor godt man forstod nabospråkene i de skandinaviske landene. Derfor utførte Øivind Maurud i 1976 undersøkelsen Nabospråksforståelse i Skandinavia en undersøkelse om gjensidig forståelse av tale- og skriftspråk i Danmark, Norge og Sverige. Her ble militærrekrutter i de skandinaviske landene testet i nabospråkforståelse, og det fremgikk av undersøkelsen at norsk var det best forståtte språket i både Danmark og Sverige, samtidig som at nordmennene var best til å forstå både dansk og svensk. Det vanskeligste forholdet var mellom dansk og svensk, og svenskene hadde størst problemer med å forstå dansk. Generelt hadde testpersonene bedre resultater for skriftlig enn muntlig fremstilling (Maurud 1976). Men mye har skjedd i Norden siden Maurud gjennomførte sin undersøkelse. Globaliseringen og den teknologiske utviklingen har gjort at de nordiske landene har fått kraftige impulser fra andre deler av verden, og det engelske språkets posisjon i de nordiske landene er i stor grad blitt styrket. Det har dessuten vært en stor økning i antall innvandrere fra land utenfor Norden siden Mauruds undersøkelse ble publisert (Delsing & Åkesson 2005: 1-2). Av den grunn ble det i 2005 gjennomført en ny og forbedret undersøkelse som igjen siktet på å kartlegge nabospråkforståelsen. Undersøkelsen kulminerte i rapporten Håller språket ihop Norden? av Lars-Olof Delsing og Katarina Lundin Åkesson. Elever på videregående skoler (gymnaser) i alle de nordiske landene gjennomførte undersøkelsen, og ble testet i forståelse av de skandinaviske språkene og engelsk. Grunnen til at det kun var forståelsen av de skandinaviske språkene, og ikke de øvrige nordiske språkene elevene ble testet i, var at de skandinaviske språkene ifølge forfatterne anvendes som felles kommunikasjon i de nordiske landene. I Delsing og Åkessons undersøkelse viser det seg at kort geografisk avstand til et av nabolandene er avgjørende for graden av kontakt med nabolandene. Dette igjen bør gi en større forståelse av nabospråket. Dette stemte i de fleste byene som lå nær grensen til et naboland. Unntaket var Danmark, hvor elevene i Århus, som kan forventes å ha en del mindre kontakt med Sverige enn københavnerne har, scoret bedre på svensktesten enn elevene i København. Dette diskuteres nærmere i neste avsnitt. 9

14 Rapporten viser at nordmennene fortsatt er klart bedre enn svensker og dansker til nabospråkforståelse, i tråd med Mauruds undersøkelse. Dette forklares med at norsk faller mellom dansk og svensk; ordforrådsmessig har norsk mest til felles med dansk, mens norsk deler store deler av lydsystemet med svensk (Delsing & Åkesson 2005: 136). Den store graden av nabospråkforståelse forklares også med nordmennenes positive holdning til og interesse for de skandinaviske landene, og årsaken til dette kan være at Sverige og Danmark har en større befolkning, større utvalg av populærkultur, samt at nordmennene er mer vant til språklig variasjon i og med at Norge har en rekke dialekter (Ibid.: 136-7). For å undersøke hvorvidt nabospråkforståelsen er blitt bedre, dårligere eller er den samme som da Maurud utførte sin undersøkelse, gjennomførte også foreldrene til en del av elevene de samme testene. Resultatene viser at foreldrene er bedre enn sine barn på samtlige av testene og på samtlige av språkene i undersøkelsen. I alle de nordiske landene bortsett fra Færøyene forstod elevene engelsk bedre enn de forstod nabospråkene (Ibid.: 145) Akkommodasjon og holdninger Foruten forståelsesundersøkelser, er det også blitt forsket på akkommodasjon og holdninger til egen og andres akkommodasjon blant skandinaver. Börestam Uhlmann Börestam Uhlmann legger i sin undersøkelse særlig vekt på svenskenes manglende forståelse for muntlig dansk, og at det ved forståelsessvikt kreves en modifierad samtalsstil (saktare och tydligare) samt extra uppmärksamhet vid valet av ord (Börestam Uhlmann 1994: 37). Vi vil diskutere akkommodasjonsstrategier og -metoder nærmere i akkommodasjonsavsnittet. Börestam Uhlmann har publisert rapporten Skandinaver samtalar, som er basert på arrangerte samtaler mellom unge Nordjobb-arbeidere (Börestam Uhlmann 1994: 69-70). Foruten å utvise forskjellige akkommodasjonsstrategier og repareringsinitiativer, især på områder hvor kommunikasjonsproblemene var størst, viste det seg ikke som forventet at de største problemene skulle oppstå mellom dansker og svensker, men derimot at personer som snakket svensk og dansk standardspråk hadde vanskeligst for å forstå norske regionale variasjoner. Börestam Uhlmann fant også at nordmennene var de som mer än danskar och svenskar ackommoderat spontant och i förhållande till den interaktionella kontexten ofokuserat (Ibid.: 195). Börestam Uhlmann foreslår at dette kan henge sammen med nordmenns lojalitet overfor 10

15 nabospråkene, samt sterkere identifikasjon med andre skandinaver. På grunn av sin tilpasningsdyktighet i slike samtaler, ga nordmennene i flere tilfeller sågar en hjelpende hånd til sine danske og svenske naboer i kommunikasjonssituasjoner. Wedervang-Jensen Eva Wedervang-Jensen har skrevet en masteroppgave om norske sykepleiere som jobber i Danmark. Her står særlig informantenes holdninger til akkommodasjon sentralt, og de er alle enige om at det er nødvendig å snakke dansk i Danmark, eller i det minste ikke snakke rent norsk, ikke minst fordi de er nødt til å kunne kommunisere med pasienter. I hvor stor grad akkommodasjon er nødvendig og hvor (u)problematisk dette er, er det derimot delte meninger om. Én mener det er arrogant ikke å akkommodere til dansk, mens et par informanter hevder at hvis danskere vænner sig til norsk, så kan de godt forstå det såfremt det er snakk om en standardversjon av norsk (Wedervang-Jensen 2007: 85). Noen mener at det er lettere å uttrykke seg på norsk, og velger derfor å snakke norsk til venner. Avkoding og forståelse krever imidlertid en tilvenning og en innsats fra danskenes side, hvilket et par av informantene forventer at dansker vil gjøre. Av den grunn blir de ifølge dem selv fornærmet dersom dansker svarer på engelsk ved tiltale på norsk (Ibid.: 85-86). Før de kom til Danmark hadde alle informantene bortsett fra én en forventning om at de ville kunne gjøre seg forstått på norsk i Danmark, men denne forventningen ble ikke innfridd hos noen av informantene (Ibid.: 94). Rasmussen og DASVA Ulla Anna Rasmussen studerer i sin masteroppgave Akkomodation i Øresundsregionen en sproglig analyse af tilpasningsstrategier i ti dansk-svenske samtaler fra 2002, som tittelen avslører, samtaler mellom dansker og svensker. Masteroppgaven er skrevet i samarbeid med DASVA, som er et forskningsprosjekt som beskjeftiger seg med dansk-svensk akkommodasjon. Undersøkelsen som masteroppgaven bygger på, ble utført på en høykontaktarbeidsplass (SAS på Kastrup flyplass) og to lavkontaktarbeidsplasser (postkontor i København og Malmø), hvor informantenes holdninger til nabospråket ble kartlagt før informantene ble sammensatt i dyader med en dansk og en svensk ansatt. Denne kartleggingen ble utført ut fra hypotesen om at holdninger til naboer, nabosprog og integration i Øresundsregionen ville spille ind på sprogbrugen i dansk-svensk interaktion (Rasmussen, 2002: 4). Dette viste seg å stemme, og informantene med en positiv holdning akkommoderte mest under samtalene (Ibid.: 56). Opptakene fra samtalene viste at det var en del mer akkommodasjon på høykontaktarbeidsplassen enn lavkontaktarbeidsplassene (Ibid.: 55). Informantene anvendte forskjellige akkommodasjonsstrategier i samtalene. Rasmussen nevner sju kategorier: 11

16 1) Alternative ordvalg i eget morsmål 2) Tydelig og langsom uttale av eget morsmål 3) Morfemblanding 4) Innslag av nabospråk på ordnivå 5) Frase på nabospråket 6) Nabospråklignende setningskonstruksjon 7) Taletur på nabospråket (Ibid.: 46). I samtalene akkommoderte fjorten av femten informanter, og det var svenskene som akkommoderte i størst grad. Det var imidlertid stor interindividuel spredning, sådan så to af de svenske informanter står for langt den største del af akkommodationen, mens en tredje svensk informant [ ] slet ikke akkommoderer (Ibid.: 79). Den danske samtalepartneren til en av de to svenskene som akkommoderte i svært stor grad akkommoderte i svært liten grad til tross for at hun i holdningsundersøkelsen hadde gitt uttrykk for å ha en positiv holdning til svensk, svensker og Øresundsregionen. Rasmussen spekulerer på om dette kan henge sammen med at den svenske samtalepartnerens store grad av konvergens ikke har motivert dansken til å konvergere tilbake, da det er mulig at hun vurderer at svensken forstår henne uten problemer når hun snakker rent dansk (Ibid.: 58-59). I tillegg til Rasmussens undersøkelse, ble det i DASVA-prosjektet utført en holdningsundersøkelse mellom dansk og svensk som viser at både dansker og svensker synes at en stor grad av akkommodasjon, altså et nesten fullstendig code-switch, er den mest positive måten å tilpasse seg en person fra det andre landet. Ut fra dette trekker Kristiansen blant annet konklusjonen om at [d]er findes en almen opfattelse (som må bygge på en udbredt erfaring) af at kommunikationen [mellem] danskere og svenskere går mindre godt når de taler deres eget sprog (Kristiansen 2005). Videre kommer Kristiansen frem til at det eksiterer en generell idé hos både dansker og svensker om at svensker har vanskeligere for å forstå dansk enn omvendt, og at svensker derfor trenger en større grad av akkommodasjon enn dansker. Holdningsundersøkelsen viser også at maktforhold mellom språkene spiller en mindre rolle hvis en av samtaledeltagerne er tilstrekkelig mye dårligere til et språk enn den andre samtaledeltakeren. Dette er fordi de andre da, om mulig, vil akkommodere til denne personen, også selv om det ikke stemmer overens med maktforholdet (Kristiansen 2005). 12

17 2.1.4 Dansk-svensk forskning På grunn av åpningen av Øresundsbron i 2000, er det de siste årene blitt utført en del forskning som fokuserer særlig på dansk-svensk språkforståelse, og da dette står sentralt innenfor nordisk språkforskning i disse dager, er det relevant for oss kort å redegjøre for denne forskningen og diskusjonen rundt den. Et av prosjektene som ble iverksatt i forbindelse med etableringen av Øresundsbron er det tidligere nevnte forskningsprosjektet DASVA, som er det danske søsterprosjektet til det svenske prosjektet INS under Lunds Universitet. Øresundsbron har gjort det lettere å bevege seg mellom Sverige og Danmark, hvilket bør øke nivået av interaksjon mellom dansker og svensker. En del tar turen over broen for å jobbe eller handle, og dette burde gi en økt språkforståelse mellom de to landene. Som Frans Gregersen skriver i sin artikkel Hvorfor kan vi københavnere ikke forstå svensk når jyder kan forstå københavnsk? er det derimot stor forskjell på storbyen København og den mindre byen Malmø, og mange dansker mangler kanskje en grunn til å ta seg til den andre siden av Øresund (Gregersen 2004a: 34). Som tidligere nevnt fikk de danske, og især de københavnske, elevene dårlige resultater i undersøkelsen utført av Delsing og Åkesson. Dette, kombinert med at danskarna i allmänhet och köpenhamnarna i synnerhet har visat mindre intresse för undersökningen än andra (Delsing & Åkesson 2005: 147), kan også være en grunn til at københavnerne er særlig dårlige til å forstå svensk. Dette kan avspeiles i besvarelsen til de danske elevene i Delsing og Åkessons rapport, hvor betydelig færre dansker enn svensker og nordmenn svarer at de kunne tenke seg å flytte til, eller studere i, et av de andre skandinaviske landene (Ibid.: 107). Delsing og Åkesson spekulerer i om den manglende interessen for nabolandene kan være et storbyfenomen: Det kan hända att delar av fenomenet ska förklaras som ett storstadsfenomen [ ] [ä]ven i Stockholm finner vi nämligen dåliga resultat för grannspråks-förståelse (Ibid.: 147). Av resultatene fremkommer det allikevel at nabospråkforståelsen er noe bedre i Stockholm enn i København. Enkelte forskere hevder at dansk og svensk har utviklet seg i så ulike retninger, og at nabospråkforståelsen mellom de to landene er blitt så dårlig, at man nå kan snakke om de to språkene som fremmedspråk. Robert Zola Christensen og Mari Bacquin setter fokus på problemstillingen i Dansk og svensk Fra nabosprog til fremmedsprog?, hvor de diskuterer den dalende språkforståelsen dansker og svensker imellom, og den stigende tendensen blant unge svensker og dansker til å slå over til engelsk når de snakker med hverandre. Dette peker mot at de to språkene beveger seg stadig lengre fra hverandre, og at automatisk forståelse ikke lenger kan forventes (Bacquin & Zola Christensen 2013: 2). 13

18 2.2 Akkommodation I forrige afsnit nævnte vi, at borgerne i de skandinaviske lande har forskellige holdninger og forventninger til, hvordan man selv og andre bør akkommodere i samtaler med andre skandinaver. I denne del vil vi forklare, hvad akkommodation går ud på, og redegøre for de forskellige akkommodationsstrategier for at kunne pege på de forskellige strategier, Tempus ansatte benytter sig af. Akkommodationsteori er funderet i socialpsykologi, og den første udgivelse om begrebet, som dengang blev kaldt Speech Accommodation Theory (SAT), blev udarbejdet af Howard Giles i 1973 (Giles & Coupland 1991: 62). Giles og hans samarbejdspartnere udarbejdede teorien som en forklaring på den sproglige variation, som forekommer på det individuelle plan, når mennesker indgår i social interaktion med hinanden. Tidligere teorier beskæftigede sig blandt andet med, at variationen skyldtes samtaledeltagernes individuelle baggrund med hensyn til f.eks. geografi, køn, alder og status, og at mennesker talte forskelligt, afhængigt af om situationen var formel eller uformel. Giles mente, at årsagen til den sproglige variation især var at finde i samtaledeltagernes interpersonelle forhold og i deres motivation til at tale sammen, og at man derfor ikke bare kunne se på den individuelle taler (Coupland & Giles 1988: 175). Han kom frem til, at mennesker vil ændre deres sprog i forskellig grad ud fra konteksten for interaktionen, samtaleemnet og især samtalepartneren (Giles et al. 1977: 321-2). Giles akkommodationsteori bygger på den socialpsykologiske teori om similarityattraction, altså en tiltrækning mod lighed. Teorien handler om, at et individ ofte synes bedre om et andet individ, hvis der er en vis lighed at finde mellem de to individer (Giles & Powesland 1997: 233). Giles forklarer, at individer kan benytte sig af to overordnede slags strategier i social interaktion: konvergerende eller divergerende strategier. Disse strategier kan komme til udtryk på mange forskellige sproglige niveauer, f.eks. taletempo, pauser, taletid og ordforråd (Thakerar et al. 1982: 207). Konvergens benyttes til at mindske forskellen mellem samtaledeltagerne, hvor mindst ét medlem af interaktionen vil tilpasse sin sprogbrug til den anden (Giles & Powesland 1975: 156). Ved divergens sker det modsatte, her vælger samtaledeltageren ikke at tilpasse sit sprog, men i stedet at ændre sit sprog væk fra samtalepartnerens sprog eller at gøre opmærksom på forskellene. Ved at konvergere viser man et ønske om at tilpasse sig til sin samtalepartner, og det at konvergere ses derfor ofte som positivt. Derudover øger det chancerne for forståelse mellem samtaledeltagerne. Modsat ses divergerende strategier ofte som noget negativt, da manglen på tilpasning og tilnærmelse kan tolkes som et ønske om ikke at skabe forståelse eller om at tage 14

19 afstand fra samtalepartneren (Giles & Coupland 1991: 62-67). Vi har fokuseret mest på akkommodationsstrategien konvergens og har i vores skandinaviske virksomhed fundet flest eksempler på denne type akkommodation. Vi benytter derfor begrebet akkommodation i betydningen konvergens og nævner specifikt divergens i tilfælde, hvor dette finder sted Over- og underakkommodation Der kan således være flere årsager til at vælge at tilpasse sit sprog til sin samtalepartner: Similarity-attraction-fænomenet, fordi mennesker simpelthen kan lide ligheden, et forsøg på at opnå f.eks. sin samtalepartners eller samfundets accept (jf. Goffman 1955 og hans teori om facework i den betydning, at man forsøger at skabe et positivt face for sig selv), eller et forsøg på at skabe bedre forståelse mellem samtaledeltagerne (Giles and Powesland 1997: 233-4). Der er dog forskellige grader af akkommodation, og det kan give problemer både at akkommodere for meget og at akkommodere for lidt. Ved overakkommodation kan man for eksempel give samtalepartneren det indtryk, at man ikke tror, han er i stand til forstå, medmindre man tilpasser sig i meget høj grad. Dette forekommer blandt andet i interaktion på tværs af generationer, hvor unge mennesker overakkommoderer til de ældre på grund af en stereotyp opfattelse af, at ældre for eksempel er gammeldags og hører dårligt (Coupland et al. 1991a: 30-32). Ved underakkommodation kan der ofte opstå misforståelse eller ikkeforståelse, fordi sproget ikke bliver tilpasset i tilstrækkelig grad til, hvad samtalepartneren har behov for. Det er derfor nødvendigt at analysere situationen hver gang og vælge graden af akkommodation ud fra samtalepartner og kontekst (Giles & Powesland 1975: 166-8). På den måde er det ikke bare situationen, der spiller en rolle for akkommodationen, men også akkommodationen der spiller en rolle for, hvordan situationen udvikler sig. Hvor meget man akkommoderer handler også om de forskellige måder, man kan akkommodere på. Disse måder kan blandt andet være, at man skifter fra et sprog til et andet (jf. code-switching, som vi vil forklare i et senere afsnit), eller at man ændrer taletempo, holder pauser eller simplificerer grammatiske konstruktioner (Giles & Powesland 1975: ). Der er forskellige holdninger til, hvilke former for akkommodation mennesker finder mest positive. Giles & Smith (1979) udførte en undersøgelse, hvor briter hørte forskellige udgaver af en lydoptagelse af en canadier. I én optagelse akkommoderede canadieren både ved at ændre udtale og indhold og ved at sænke taletempoet, mens han i de andre optagelser kun akkommoderede på nogle af måderne. Undersøgelsen viste, at briterne så akkommodationen, der foregik på alle måderne på én gang, som overakkommodation, og de følte sig talt ned til. De satte derimod pris 15

20 på, hvis der blev akkommoderet på én af måderne, særligt hvis taletempoet blev sænket (Thakerar et al. 1982: 208). Thakerar et al. fremhæver, at stereotyper spiller en stor rolle for menneskers grad af akkommodation. De fleste tilpasser deres sprog ud fra deres forventninger til, hvordan deres samtalepartner vil tale, og mange vil endda fortsætte akkommodationen ud fra deres forventning til stereotypen, også selvom samtalepartneren ikke passer ind i stereotypen. (Thakerar et al. 1982: ). Samme konklusion er Coupland et al. kommet frem til, når det drejer sig om akkommodation til ældre mennesker. Her vil en taler oftere akkommodere til en stereotypisk idé om ældre mennesker end til det individ, som faktisk står foran taleren (Coupland et al. 1991a: 30-31). De fleste undersøgelser af akkommodation omhandler to mennesker, men i virkeligheden er der ofte flere mennesker til stede i interaktioner. Det betyder, at samtaledeltageren ikke bare skal aflæse én modtager for at finde ud af, i hvor høj grad han skal akkommodere der er flere modtagere, der skal aflæses, og det kan besværliggøre interaktionen, hvis samtaledeltagerne kræver forskellige grader eller former for akkommodation (Giles & Powesland 1975: ). Derudover er det vigtigt at tage forbehold for, at mange af undersøgelserne er arrangerede samtaler, og at resultaterne muligvis derfor vil afvige fra naturligt forekommende akkommodation Code-switching At akkommodere ved at skifte sprog kaldes i sociolingvistikken for code-switching og handler helt specifikt om, at en samtaledeltager skifter mellem to eller flere sprog eller dialekter i en og samme interaktion. Code-switching kan afhænge af flere forskellige faktorer, f.eks. situationen, sprogene, samtaledeltagerne og magtforholdet mellem sprog eller deltagere (Liebkind 2010: 25-26). Siden man begyndte at forske på området, har code-switching haft forskellige betydninger, afhængigt af den forsker der arbejder med begrebet. Nogle mener, at der kun er tale om codeswitching, når en taler reelt skifter mellem at tale 100 % et sprog og 100 % et andet sprog, mens andre også inkluderer ytringer, hvor blot enkelte ord, vendinger eller morfemer integreres eller lånes (Alvarez-Caccamo 1998: 30-32). En af de forskere, som ikke taler om et 100 % code-switch, er Peter Auer, som i undersøgelser fandt frem til fire forskellige former for code-switching i interaktion: 16