Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden"

Transkript

1 Ved Stranden 18 DK-1061 København K Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg De nordiske utdannings- og forskningsministre ønsker å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene. Dette var bakgrunnen for at ministrene i april 2009 besluttet at Nordisk ministerråd skulle gjennomføre en nordisk komparativ studie av hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Som tilleggsoppdrag til denne studien, ble det i 2010 under det danske formannskapet i Nordisk ministerråd, tatt initiativ til ytterligere to studier om henholdsvis de praktisk musiske fag og de nordiske lands arbeid med talentutvikling og kreativitet i relasjon til naturvitenskap. Studiene er en del av Nordisk ministerråds globaliseringsprosjekt «En god opplæring til ungdom og voksne» som har som ett av fire delmål å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Studiene er gjennomført under ledelse av Universitet i Nordland, Norge, på oppdrag fra Nordisk ministerråd. TemaNord 2011:517 ISBN omslag.indd :33:13

2

3

4 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Birthe Lund, Eila Lindfors, Michael Dal, Jarle Sjøvoll, Gudrun Svedberg, Julie Borup Jensen, Sissel Ovesen, Beate Rotefoss, Ove Pedersen og Thordis Thordardottir TemaNord 2011:517

5 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg TemaNord 2011:517 Nordisk ministerråd, København 2011 ISBN Omslagsfoto: Johannes Jansson Denne rapporten er gitt ut med finansiell støtte fra Nordisk ministerråd. Innholdet i rapporten avspeiler imidlertid ikke nødvendigvis Nordisk ministerråds synspunkter, holdninger eller anbefalinger. Nordisk ministerråd Nordisk råd Ved Stranden 18 Ved Stranden 18 DK-1061 København K DK-1061 København K Telefon (+45) Telefon (+45) Fax (+45) Fax (+45) Det nordiske samarbeidet Det nordiske samarbeid er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer. Samarbeidet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt de selvstyrende områdene Færøyene, Grønland og Åland. Det nordiske samarbeid er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og er en viktig medspiller i det europeiske og internasjonale samarbeid. Det nordiske fellesskap arbeider for et sterkt Norden i et sterkt Europa. Det nordiske samarbeid ønsker å styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en global omverden. Felles verdier landene imellom er med til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner.

6 Innhold Nordisk ministerråds forord... 7 Forfatterens forord... 9 Sammenfatning Kreativitet, innovasjon og entrepreneurskab i det danske utdanniongssystemet Undersøgelsesdesign Entrepreneurskabsundervisning i Danmark overordnet policy Globaliseringsdiskurser Hvad er entrepreneurskabsundervisning? Konkrete tiltag og centrale aktører Innovationstiltag i folkeskolen en case Ungdomsuddannelser: Teknisk skole, handelsskoler og gymnasieområdet Innovation inden for teknisk skole, handelsskoler og gymnasieområdet Mellemlange og videregående uddannelser Entrepreneurskab og entrepreneuriel kompetence Tværgående initiativer på professionshøjskolerne Tværgående initiativer på videregående uddannelser Efteruddannelsestilbud rettet mod undervisere Refleksion Anbefalinger References Kreativitet, innovation och entreprenörskap i det finska utbildningssystemet Begreppen som används Analys, tolkning och värdering av nationalla styrningsdokument Implementering av kreativitet, innovation och entreprenörskap i undervisningen Exempel på igångsatte åtgärder Framtidsförslag Referenser Kreativitet, innovation og entreprenørskab i det islandske uddannelsessystem Indledning Studiedesign og metode Lidt om begreberne Analyse af dokumenter om kreativitet, innovation og entrepreneurskab og initieringen af disse begreber i uddannelserne Eksempler på innovative tiltag i skolesystemet Vurdering og diskussion af eksemplerne Forslag til fremtidige initiativer Referenser Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i det norske utdanningssystemet Sammendrag Analyse, tolking og vurdering av nasjonale styringsdokumenter Begrepet entreprenørskap i styringsdokumentene Policy i perioden Implementering av kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i undervisningen Eksempel på iverksatte tiltak i Nordland fylkeskommune Vurdering av strategier og eksempler Oppsummering med råd om oppfølging Referanser

7 5. Kreativitet, innovation och entreprennörskap i det svenska utbildningssystemet Inledning Nationella strategier och styrdokument för utbildningsområdet Entreprenörskap i ungdomsskolan Entreprenörskap i högre utbildning Entreprenörskap i yrkeshögskolan Initiering av kreativitet, innovation och entreprenörskap i undervisningen Reflektion Referenser...292

8 Nordisk ministerråds forord En kunnskapsrik, kreativ og innovativ befolkning er en forutsetning for bæredyktig vekst og en videre utvikling av våre lands velferd. Grunnlaget for disse kompetansene legges i tidlig alder, og det er derfor viktig at skolen og utdanningen fra dag én fremmer kreativitet, innovasjon og entreprenørskap. En opplæring preget av høy faglig kvalitet og der kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er en naturlig del av undervisningen, vil også kunne gi «tilleggseffekter» i form av økt motivasjon, trivsel, redusert fravær og bidra til å forebygge frafall. I arbeidslivet er arbeidstakernes evne og vilje til kreativitet, innovasjon og entreprenørskap avgjørende for bedriftenes innovasjon og konkurranseevne. De nordiske undervisnings- og forskningsministre ønsker å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene. Dette var bakgrunnen for at ministrene i april 2009 besluttet at Nordisk ministerråd skulle gjennomføre en nordisk komparativ studie av hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Som tilleggsoppdrag til denne studien, ble det i 2010 under det danske formannskapet i Nordisk ministerråd, tatt initiativ til ytterligere to studier om henholdsvis de praktisk musiske fag og de nordiske lands arbeid med talentutvikling og kreativitet i relasjon til naturvitenskap. De tre studiene foreligger nå, og det er Nordisk ministerråds ønske at de tre studiene kan være til inspirasjon for alle i Norden, som arbeider med disse temaene. Studiene er en del av Nordisk ministerråds globaliseringsprosjekt «En god opplæring til ungdom og voksne» som har som ett av fire delmål å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. God lesing! Henna Virkkunen Undervisningsminister

9

10 Forfatterens forord Nordisk ministerråd (NMR) gjennomførte i en nordisk studie om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Studien har som hovedformål å kartlegge status for hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i styringsdokumenter og i opplæringen på alle nivå, fra barnehage til voksenopplæring, i de nordiske landene og i de selvstyrte områdene. På møte i ministerrådet for Utdanning og Forskning (MR-U) april 2009 besluttet ministrene at det skal gjennomføres en nordisk komparativ studie om hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Et samfunn som endrer seg raskt har behov for et skolesystem som både strukturelt og innholdsmessig som også kan endre seg i takt med de behov endringssamfunnet har. Og en slik skole må tilby barn og unge en utdanning som oppleves viktig og meningsfull for hver enkelt. Utdanningssystemets overordnete oppgave er å føre hvert individ inn i et yrke som bidrar til å gi landets innbyggere en grunnleggende kompetanse. Det betyr at utdanningen også må bidra til å utvikle kompetanse for å fungere i heim og fritid i tillegg til det yrkesmessige. Dette perspektivet er viktig når begreper som kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er tatt i bruk i Norden i løpet av de to siste decenniene. På samme måte har Det europeiske rådet fokusert på kreativitet og innovasjon i skole og samfunn ved at 2009 ble utpekt som markeringsområder for året I denne studien er det sammenhengen mellom kreativitet, innovasjon og entreprenørskap vi setter søkelyset på. Studien belyser også tiltak som brukes for å styrke elevenes, de unges og voksnes kreativitet og skapertrang i utdanningssystemet i de nordiske landene og i de selvstyrte områdene. Bakgrunnen for minisiternes beslutning om å gjennomføre en slik studie er blant annet et ønske om å fremme kreativitet og innovasjon i utdanningen. Studien skal stimulere utviklingen av et utdanningssystem med mer plass til å eksperimentere og ta sjanser. Et slikt utgangspunkt må bety at man erkjenner at det eksperimenteres for lite i de nordiske utdanningssystemene. Frafall spesielt i videregående skole er et felles nordisk og globalt problem. Vi må anta at frafallet henger sammen både med skolestruktur, relasjonen skole arbeidsliv og hvor kreativ og kompetent skolens personale er når det gjelder å utvikle pedagogisk innhold som imøtekommer individets behov. Oppleves skolens innhold meningsfylt er det grunn til å anta at frafallet reduseres. En skole med høy kreativ, innovativ og entreprenøriell kompetanse både på lærer, ledelse og systemnivå, vil ha gode forutsetninger til å utvikle en meningsfylt skole med høyt aktivitetsnivå og et læringsfremmende miljø internt og eksternt.. En slik skole vil ha høy kompetanse innenfor pedagogisk entreprenørskap.

11 10 Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Pedagogisk entreprenørskap er et begrep som omfatter flere forhold enn det som tradisjonelt legges i begrepet entreprenørskap. Begrepet entreprenørskap kobles vanligvis til den økonomiske sektoren og innebærer å utvikle nye bedrifter. I en pedagogisk sammenheng betyr entreprenørskap også å gi et bidra til å utvikle personlige entreprenørielle egenskaper hos den enkelte. Pedagogisk entreprenørskap blir dermed også et spørsmål om å påvirke hvert individs atferd, ferdigheter, holdninger, selvoppfatning og tenkemåte. Nordisk ministerråd gav høsten 2009 Universitetet i Nordland (Høgskolen i Bodø) i oppdrag å utrede kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i de nordiske landene og i de selvstyrte områdene. Denne utredningen er supplert med tilleggstudier som fokuserer på talentutvikling innenfor naturvitenskapelige fag og praktisk musiske fag. Det skrives separate rapporter for tilleggsstudiene. For å kunne løse utredningsoppgaven etablerte høgskolen høsten 2009 nettverkssamarbeid med forskerkolleger fra de øvrige nordiske landene. Forskerkollegene som har koordinert utredningene i hvert land er: Birthe Lund, Aalborg universitet, Danmark Eila Lindfors, Tammerfors universitet, Finland Michael Dal, Islands universitet, Island Jarle Sjøvoll, Universitetet i Nordland, Norge Gudrun Svedberg, Umeå universitet, Sverige I tillegg har koordinatorene i utredningsarbeidet hatt bistand fra flere medhjelpere: Julie Borup Jensen Sissel Ovesen Beate Rotefoss Ove Pedersen Thordis Thordardottir Det nevnes spesielt at Ove Pedersen ved Universitetet i Nordland og Thordis Thordardottir ved Islands universitet har bistått koordinatorene spesielt i utredningsarbeidet for denne rapporten. Tilleggsstudiene er utredet av fagspesifikke team slik dette framgår av rapportene som er redigert av Espen Henriksen innenfor talentutvikling i naturvitenskapelige fag og Lise-Kari Berg og Gerd Abrahamsen innenfor praktisk-musiske fag. Studien er en del av prosjektet «En god opplæring for ungdom og voksne», som er ett av prosjektene Nordisk Ministerråd satte i gang allerede i 2007/2008 gjennom det nordiske samarbeidet. Den overordnede målsetning med prosjektet «En god opplæring for ungdom og voksne», er også å få flere ungdommer enn i dag til å fullføre utdanning etter grunnskolen, og i overensstemmelse med prinsippet om livslang læring å bidra til å fremme voksnes kunnskaper og kompetanse som grunnlag både for personlig utvikling

12 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden 11 og som kreativ og innovativ aktør i den videre utvikling av skole, arbeid og samfunnsliv. Jeg vil med dette få takke både oppdragsgiver og mine kolleger i de nordiske landene for godt samarbeid i forbindelse med gjennomføring av studien. Februar 2011 Jarle Sjøvoll, Universitetet i Nordland

13

14 Sammenfatning Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannings-systemene i Norden Jarle Sjøvoll I denne studien tas det utgangspunkt i hovedproblemstillingen: Hvordan er kreativitet, innovasjon og entreprenørskap integrert i barnehage/førskole, grunnskole og videregående opplæring (ungdomsutbildningen) samt voksenopplæringen og i lærerutdanningen i de nordiske landene inkludert de selvstyrte områdene (Åland, Færøyane og Grønland). Studiens tema kreativitet, innovasjon og entreprenørskap relateres til aktuelle forhold i globaliseringens tid. Nordisk ministerråd (NMR) ønsket å få beskrevet og vurdert sammenhengen mellom kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i lys av globaliseringens utfordringer. I den grad det er relevant skal initiativ som er tatt av EU og andre internasjonale fora innenfor dette temaområdet trekkes inn og vurderes. Denne sammenfatningen bygger på momenter som er utredet i studiene fra hvert av de nordiske landene inkludert de selvstyrte områdene. Studien er utført for Nordisk ministerråd av et forskerteam ledet av Universitetet i Nordland (tidligere Høgskolen i Bodø). Utredningsteamet var satt sammen av forskere fra de nordiske landene. Oppdraget var å kartlegge utviklingen av kreativitet, innovasjon og entreprenørskap, relatert til utdanning, i de nordiske landene. Hensikten med denne rapporten er å gi et bilde av initiativ som er tatt for å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i de nordiske utdanningssystemene, fra politisk nivå til realisering i praksis. Studien er i hovedsak basert på analyse av tekster; politiske dokumenter, forskningsrapporter og undersøkelser, dokumenterte utviklingsprosjekter og intervjuer. Studien er utført med referanse til forskningsspørsmålene slik framgår eksplisitt eller er utledet av hovedproblemstillingen. Noen av disse spørsmålene vektlegges sterkere enn andre i denne sammenfatningen, men den utfyllende beskrivelsen og drøftingen som relaterer seg til aktuelle forhold i hvert enkelt land berøres i hovedsak i kapitlene som omhandler det enkelte land i rapporten fra hovedstudien. Bakteppet I rapporten «Towards an enterprising culture a challenge for education and training» (OECD/CERI 1989), framgår at det i nesten alle medlemslandene er et økende antall utøvere, offentlige og private, som arbeider for å styrke den

15 14 Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg entreprenørielle kompetansen hos enkeltpersoner og i samfunnet som helhet. Det pekes spesielt på viktigheten av at utdanning blir viet spesiell oppmerksomhet, og at et gjensidig forhold mellom utdanning og næringsliv må fungere godt i et raskt skiftende samfunn. Det ble i rapporten konkludert med at endringer på alle områder i et menneskes liv og samfunnets institusjoner, organisasjoner og kultur fører til et økende behov for at mange etablerer seg som gründere. Utdanningssystemets innovasjonskapasitet og entreprenørielle kompetanse kom ved dermed sterkt i fokus på grunnlag av dette politiske og økonomiske initiativ. Utgangspunkt i Lisboa-strategien Det europeiske råd sitt innspill under møtet i mars 2000 i Lisboa, der man diskuterte unionens strategiske mål for det neste tiåret, fikk også stor betydning. De nye visjonene og målene innebar at EU skulle arbeide for å bli verdens mest dynamiske, konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi. En økonomi som skulle være i stand til å oppnå en bærekraftig vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial samhørighet. I denne sammenhengen omtales entreprenørskap som en grunnleggende ferdighet som skal vektlegges innenfor utdanning og livslang læring. Dette er etter hvert blitt kjent som «Lisboa-strategien» og fungerer fremdeles som en viktig markør på den politiske dagsorden. Strategien har videre legitimert mandatet til å fortsette bestrebelsene for å implementere entreprenørskap i skolen. I rådets møte i Stockholm i 2001 ble det med utgangspunkt i Lisboastrategien presentert mål for utdannings- og opplæringssystemet knyttet til ulike spørsmål om hvordan denne strategien skulle fremmes. Møtet resulterte i at medlemslandenes utdanningsministre vedtok tre strategiske mål som det skulle satses på for det neste tiåret: a) å forbedre kvalitet og effektivitet i utdanningssystemene i EU, b) å lette tilgang for alle til å erverve seg utdanning, og c) å åpne opp utdanningssystemer for verden utenfor. Det ble tatt i bruk samme strategi i hele Norden kanskje med unntak av Island der man på tvers av flere departement utarbeidet strategiske planer hvor man ønsket å forankret opplæring innenfor entreprenørskap i utdanningssystemet. Det tverrdepartementale prinsippet er felles. I denne sammenhengen er kreativitet og innovasjon spesielt nevnt. Spesielt innenfor de praktiskestetiske fagene er kreativitet og innovasjon sentrale begrep. I Island vektlegges også dette ved en mer helhetlig innovasjon av utdanningssystemet. De første strategiske planene som ble utarbeidet i Norge, Danmark og Finland hadde relativt lik fokus, men den siste norske handlingsplanen ( ) legger i sterkere grad vekt på entreprenørskap i høgre utdanning samtidig som prinsippene i den strategiske planen fra føres videre i utdanningssystemet forøvrig. Nye strategiske planer avløste i 2009 de gamle planene i Norden. Sveriges nye strategi bringer forståelsen av entreprenørskap tydeligere i økonomisk retning. Definisjonen av entreprenørskap bringes også

16 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden 15.i den norske handlingsplanen ( ) mer i retning av en økonomisk forståelse av entreprenørskap på samme måte som i Sverige. I definisjonen av entreprenørskap, både i den norske og i den svenske strategiske planen fra 2009, er som nevnt økonomiske intensjoner påpekt tydelig, mens den finske planen i sterkere grad vektlegger opplæring til aktiv deltakelse i sosiopolitisk sammenheng. I Finland har den demokratiske dannelsen fått en tydeligere plass i strategidokumentet enn i de øvrige nordiske landene. I den finske strategien vektlegges både elevaktiv læring, arbeidsplassforankret læring, kultur og samfunnsrelevant læring. Entreprenøriell læring forutsettes i større grad å skulle gi et helhetlig perspektiv på læring uansett nivå Dermed kan det oppstå et prinsipielt problem når man skal gi begrepet et pedagogisk meningsfylt innhold spesielt på lave alderstrinn. Entreprenørskap er et begrep barnehager og skoler ikke har vært fortrolig med. Det må fortolkes og fylles med et innhold der kreativitet og innovasjon nyttes som hjelpebegrep. Både kreativitet og innovasjon blir dermed sentrale delbegrep innenfor entreprenørskap. I Island har man ikke tatt i bruk begrepet entreprenørskap som betegnelse for erfaringslæring i barnehage og skole. Men begrepene innovasjon og kreativitet dekker i Island de samme lærings- og undervisningsprosessene som begrepet entreprenørskap dekker. I Norge åpnet man gjennom læreplanrevisjonen «Kunnskapsløftet» (Lg06) for entreprenøriell læring innenfor fagene i grunnopplæringen. Den globale økonomiske krisen verden er inne i har bidratt til at den økonomiske forståelsen av begrepet entreprenørskap er blitt mer sentral. Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap I dette hovedpunktet tar vi med utgangspunkt i globaliseringens utfordringer opp forskningsspørsmålet: Hvordan er kreativitet, innovasjon og entreprenørskap omtalt i styringsdokumentene? Å fostre kreativitet, innovasjon og entreprenørskap innebærer å fremme menneskelige egenskaper, holdninger og ressurser som skal sikre landenes bærekraft i framtida. De globale og nasjonale utfordringene består blant annet i å fremme skapende innovativ virksomhet, og å få frem dristige entreprenører. Kunnskap om å løse felles problemer ved å bygge gjensidig på hverandres bidrag kan utnyttes konstruktivt. Globalisering innebærer blant annet at man internasjonaliserer utdanningssystemene der danningsidealenes ultimale målsetting er å bidra til at den oppvoksende generasjon også blir verdensborgere. Det betyr at lokale, regionale og nasjonale problemstillinger og løsninger også må sees i en global kontekst. 1 1 St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning.

17 16 Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Begrepsforståelse Begrepet entreprenørskap ble i utgangspunktet hentet fra den økonomiske sektor. Dermed blir det viktig å klargjøre hvordan man skal forstå begrepet entreprenørskap når dette benyttes og fylles med til dels nytt innhold i en pedagogisk kontekst. Når det gjelder definisjonsproblematikken bidrar OECDrapporten (1989) med to definisjoner av entreprenørskap og dens utøvelse: En snever og tradisjonell tilnærming til entreprenørskap knyttes til «business» og viser til at unge på en eksperimentell basis lærer om å starte og å drive en bedrift. Den andre tilnærmingen benytter et entreprenørskapsbegrep som i hovedsak handler om kvaliteter og ferdigheter som gjør det mulig for enkeltpersoner innen organisasjoner og lokalsamfunn å handle fleksibelt og kreativt i møte med raske sosiale og økonomiske endringer. Fokus i denne tilnærmingen er derfor ikke primært, som i den smale tilnærmingen, å tilegne seg kunnskap om entreprenørskap, men den personlige utviklingn av de entreprenørielle egenskapene hos mennesket. Rapporten belyser mulighetene for entreprenøriell læring innenfor den eksisterende skolens ramme. I denne sammenhengen forutsettes at pedagogisk entreprenørskap benyttes som begrep om å tilrettelegge for læring der målet er å utvikle de entrepreneurielle egenskapene hos individet. Aktiviteter basert på den smale definisjonen har utviklet seg og fått en markant spredning innenfor utdanningssystemet, ikke minst på grunn av initiativ som er tatt fra aktører utenfor utdanningssystemet. Dette har gitt rom for aktører utenfor skolesystemet til å intervenere i utdanningssektoren. Lignende tendens finnes på politisk nivå der flere initiativ er tatt av andre departement enn medlemslandenes utdanningsdepartementer. Begrepet entreprenørskap oppfattes i denne rapporten som en aktiv tilnærming og strategi der det skal investeres i hele samfunnet ved at entreprenørånden (entrepreneurial spirit) skal oppmuntres og gjennomsyre all opplæring. Arbeidsplasser og vekst EU-kommisjonen publiserte i 2003 «Green Paper Entreprenørskap i Europa». Strategien er at entreprenørskap skal handle om å skape nye arbeidsplasser og initiere vekst, å fremme sosial og økonomisk utvikling i regioner og å integrere arbeidsledige og vanskeligstilte grupper i arbeidslivet. Dette perspektivet var også sentralt da de første strategiske planene utarbeides i Norden midt på 1990-tallet. Viktigheten av at man gjennom utdanning bidrar til å utvikle en entreprenøriell tankegang blant unge mennesker understrekes. Basert på erfaringene fra de siste fem årene med arbeid under Lisboa-strategien har Det europeiske råd besluttet at strategien skal reformeres. EUs innsats er tydelig og strømlinjeformet når det gjelder løsning av to opp-

18 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden 17 gaver: 1) å skape bedre og flere jobber for å oppnå høyere og mer varig vekst og 2) bidra til å fremme en entreprenørskapskultur. Entreprenørskap blir sett på som «en viktig kompetanse for vekst, sysselsetting og personlig utvikling». Begrepet «ansvarlig entreprenørskap» tas i bruk, og det tidligere brukte begrepet entreprenørånd kommer tilbake og er nå definert slik: Begrepet refererer til et individs evne til å gjøre ideer om til handling. Det inkluderer kreativitet, innovasjon og mot til å ta en viss risiko, evne til å lede og planlegge prosjekter for å oppnå mål som er fastsatt. Dette er en støtte for alle i hverdagen (både hjemme og i samfunnet) om å gjøre ansatte mer oppmerksomme på konteksten for deres arbeid, og mer tilbøyelig til å bruke mulighetene som er tilgjengelige for dem. Det er et grunnlag for mer spesifikk kunnskap og gründerkompetanse for å etablere sosial eller kommersiell aktivitet. Det reviderte Lisboa-programmet støtter arbeidet med å utvikle dynamiske strategier for entreprenørskap i utdannelse gjennom en rekke anbefalinger: 1) internasjonalt og tverrdepartementalt samarbeid 2) pedagogiske mål og aktiviteter for entreprenørskap samt 3) lærerutdanning innenfor entreprenørskap. I tillegg gås det inn for at partnerskap mellom utdanning og lokalsamfunn oppfordres. Eksterne aktører som tilrettelegger for at elevene kan prøve å drive minibedrifter bør få systematiske støtte. Europakommisjonen utpekte 2009 til det europeiske året for kreativitet og innovasjon. Ambassadører ble utnevnt, og i et manifest ble det proklamert at spesielt skoler og universitet skal være sentra for kreativ tenkning og «entreprenøriell læring». Entreprenørskap, innovasjon og kreativitet i pedagogiske sammenheng er, som vist ovenfor, markert på overnasjonalt nivå i en rekke rapporter, program og avtaler. Disse angir noe av bakgrunnen for hvordan entreprenørskap er utredet og planlagt implementert i skoleverket i de nordiske landene. Pedagogisk entreprenørskap I Nordisk ministerråd sin utlysning av denne studien er neste forskningsspørsmål formulert slik: Hvordan er kreativitet, innovasjon og entreprenørskap iverksatt i opplæringen/undervisningen (barnehage/førskole, grunnskole, videregående opplæring (ungdomsutbildningen), herunder både studieforberedende og yrkesforberedende program samt voksenopplæringen og i lærerutdanningen)? En entreprenør skulle opprinnelig bidra til å avdekke ufullkommenhet eller mangler i markedet (Schumpeter 1983, Kirzner 2008, Gartner 1985) for å kunne generere innovasjoner i markedet ved å utnytte mulighetene man kunne se som følge av den observerte ufullkommenhet, ved for eksempel å etablere ny virksomhet. Entreprenørskap består ut ifra en slik forståelse av tre elementer:

19 18 Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg avdekke imperfeksjon (mangler eller ufullstendighet) generere innovasjoner som følge av avdekkingen skape ny virksomhet, eksempelvis nye bedrifter. Denne måten å forstå entreprenørskap på er sentral innenfor entreprenørskapsforskning med utgangspunkt i økonomiske motiver. Men begrepet entreprenørskap har også fått en sentral plass innenfor utdanning og opplæring. Entreprenørskap oppfattes i en slik kontekst som et danningsmål representert ved ulike personlige egenskaper man skal fostre i opplæringsprosessene fra banehagenivå til selvstendig yrkesutøvelse. Entreprenøriell dannelse er ved dette definert som en sentral oppgave for utdanningssystemet. Denne måten å forstå entreprenørskap på innebærer at å finne fram til et hensiktsmessig innhold og relevante arbeidsmåter innenfor de langsiktige læringsprosessene som realiseres i ulike utdanningsinstitusjoner. Disse prosessene skal på lang sikt føre fram til at barn og unge tilegner seg en entreprenøriell tenkemåte (mindset) slik at de kan realiserer sitt eget livsprosjekt på en konstruktiv måte gjennom hele livet. Pedagogisk entreprenørskap dreier seg om å tilrettelegge læringssituasjoner som fremmer de personlige egenskapene (verdier, kunnskaper, holdninger og ferdigheter) som kjennetegner entreprenører. Gjennom pedagogisk entreprenørskap skal det skapes mennesker med stor evne til å omstille seg og fremragende entreprenører som skal bidra til å utforme framtida. Etableringen av vitenskapsområdet pedagogisk entreprenørskap har derfor utvikling av de menneskelige ressurser som sin primære funksjon. Pedagogisk entreprenørskap omtales ofte ved å benytte begrepene innovasjon og kreativitet som underordnete begrep. Innenfor det norske utdanningssystemet assosieres entreprenørskap vanligvis med bedriftsetablering. På de øverste trinnene i grunnopplæringen og innenfor voksenopplæring er dette naturlig, men på det laveste alderstrinnet må det være grunnleggende kreativ og skapende virksomhet som skal bidra til å fremme entreprenørielle egenskaper hos barn. Kunnskap om markedsmessige forhold og bedriftsetablering har imidlertid en naturlig plass på høyere alderstrinn. Entreprenørskap innenfor utdanning og opplæring ble satt på dagsorden i 1996 i forbindelse med NMR s konferansen i Jyveskylä. Dette fikk konsekvenser for utviklingen av implementeringsstrategier i hele Norden. Strategiene som ble valgt i de nordiske landene var i hovedsak samsvarende. Utvikling av strategiske planer med sterk påtrykk fra næringslivet var felles. Forventningene til opplæringssystemene var tydelige når det gjaldt å bidra til å stimulere interessen for å skape arbeid. Dette gjelder også Island selv om dette landet ikke tok i bruk begrepet entreprenørskap. Men i Island la man desto større vekt på innovative tiltak som alltid har vært et kjennetegn på entreprenørskap. Strategiske planer som ikke følges opp med aktuelle prosjekter og økonomisk stimulering blir i liten grad lagt merke til i opplæringssystemene. Det er først med referanse til de nyeste handlingsplanene økonomiske initieringsmidler har vært tildelt i et omfang som innebærer at entreprenøriell aktivitet foregår (2009). Denne studien av

20 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden 19 entreprenørielle tiltak på de forskjellige nivåene i utdanningssystemene viser at det først og fremst er i grunnskole- og ungdomsutdanningen (16 19/20 år) entreprenørskapstanken har fått en betydelig grobunn. Nivå-perspektivet Begrepet entreprenørskap var «en fremmed fugl» i skoleverket da det ble tatt i bruk i forbindelse med skoleutviklingstiltak midt i 1990-årene. Og etter som begrepet i særlig grad ble begrunnet med at skolens bidrag skulle være å redusere arbeidsledighet og etablere bedrifter, bidro det heller ikke til å skape mening for opplæringen spesielt av barn på lave alderstrinn. Dette var ikke selvfølgelig tankegods for den etablerte pedagogisk virksomhet i grunnskolen, og det var heller ikke lett å se de langsiktige effektene av slik satsing. I barnehagen gjennomføres det imidlertid tiltak som begrunnes med satsing på entreprenørskap. Eksempler fra den norske rapporten dokumenterer dette. Når fokus rettes mot pedagogisk entreprenørskap, og dette betyr at man satser på læringsformer som på lang sikt skal fremme entreprenørielle egenskaper, får begrepet entreprenørskap en annen betydning enn når markedselementet og bedriftsetablering utgjør definisjonen av begrepet. I barnehagen er det også viktig å være oppmerksom på at utøvelse av pedagogisk entreprenørskap i særlig grad gjelder læring i institusjonens voksne miljø. I grunnskolen spesielt på ungdomstrinnet har det over en lengre periode vært anvendt elevbedrifter. Ungt entreprenørskap har også på dette nivået vært en aktiv pådriver og har stimulert utviklingen i alle de nordiske landene. Realistisk tilrettelagt, og med god veiledning, synes elevbedriftsmetoden utvilsomt å ha potensial som allsidig læringsfremmende, motiverende, aktiviserende og skapende arbeidsform. For mange elever har bruk av elevbedrifter gitt skolens innhold en ny mening for dem. I videregående skole (gymnas/ungdomsutdanningen) gjelder mye av det samme som er nevnt ovenfor angående grunnskolen. Men på dette alderstrinnet er det naturligere å se entreprenøriell læring sterkere relatert til arbeid, bedriftsetablering og tilrettelegging av ny virksomhet. Opplæringen på dette nivå kan derfor inneholde flere elementer som inngår i den klassiske forståelsen av entreprenørskap (Schumpeter, Kirzner og Gartner). Innenfor voksenopplæringen er det bedriftsorienterte perspektivet på entreprenørskap naturlig nok framtredende. Opplæring vil i sterkere grad være instrumentell enn dannende. Det er på dette nivået kompetanseutvikling på kortere sikt som gjelder. Et langsiktig forstringsperspektiv er ikke så aktuelt. Pedagogisk påvirkning vil i større grad angå læring av kunnskaper og ferdigheter relatert til det vi har kalt en klassisk forståelse av entreprenørskap. Dette muliggjør også at formidling av kompetansekurs innenfor entreprenørskap kan foregå både i en arbeidsmarkedskontekst og innenfor det ordinære utdanningssystemet. Innenfor universitet og høgskoler er det etablert utdanning innenfor entreprenørskap spesielt ved handelshøgskoler og økonomiske institutt. Ved lærer-

Elevundersøkelen ( >)

Elevundersøkelen ( >) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Stokkan ungdomsskole-8. trinn Høst 2013 150 149 99,33 14.01.2014 Stokkan ungdomsskole-9. trinn Høst 2013 143 142 99,30 14.01.2014

Læs mere

7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK

7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK 7 fluer med én skoletaske! Beth Juncker Det informationsvidenskabelige Akademi DK Som formalisert samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kundskapsdepartementet befinner (DKS) seg i skjæringspunktet mellom

Læs mere

Best sammen om kompetanse og rekruttering

Best sammen om kompetanse og rekruttering Best sammen om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, ressursgruppa Nettverksamling, Kompetanse Nord 14.-15. november Kommunen som framtidig arbeidsplass Sentral betydning

Læs mere

LP-MODELLEN LÆRINGSMILJØ OG PÆDAGOGISK ANALYSE

LP-MODELLEN LÆRINGSMILJØ OG PÆDAGOGISK ANALYSE LÆRINGSMILJØ OG PÆDAGOGISK ANALYSE LP-MODELLEN Pædagogiske forelæsninger torsdag d. 3. september 2009 kl 13-16 og 18-21, Roskilde-Hallerne, Møllehusvej 15 3 Implementeringen af LP-modellen på alle skoler

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning ARBEIDSNOTAT 16/2006 Bjørn Stensaker og Trine Danø Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid? NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Læs mere

Nordisk som mål blålys eller nordlys?

Nordisk som mål blålys eller nordlys? S I S TE U T K AL L E L SE TI L DE T N O R DI S KE S P R Å KFE LLE SSKAP E T? Nordisk som mål blålys eller nordlys? Foto: Merete Stensby Hovedbudskabet i denne artikel er at undervisningen i talesprog

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid Bjørn Stensaker og Trine Danø NIFU STEP TemaNord 2006:575 Nordisk kvalitetssikring av høyere

Læs mere

Foreldreundersøkelsen (2011-2013)

Foreldreundersøkelsen (2011-2013) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Stokkan ungdomsskole-8. trinn Høst 2013 X 93 X 03.01.2014 Stokkan ungdomsskole-9. trinn Høst 2013 X 83 X 03.01.2014 Stokkan ungdomsskole-10.

Læs mere

TIDSSKRIFTET. Nr. 2 oktober 2007

TIDSSKRIFTET. Nr. 2 oktober 2007 Nr. 2 oktober 2007 Viden om Læsning nr. 2, oktober 2007 Redaktører: Birgit Jelert og Klara Korsgaard (ansv.) Layout: CVU Storkøbenhavn Foto: Anders Hviid Viden om Læsning udgives som elektronisktidsskrift

Læs mere

Play to win. Hvordan forsknings, udviklings- og innovationsaktiviteter kan bliver løftestang for øget kvalitet og relevans for professionshøjskolerne

Play to win. Hvordan forsknings, udviklings- og innovationsaktiviteter kan bliver løftestang for øget kvalitet og relevans for professionshøjskolerne Play to win Hvordan forsknings, udviklings- og innovationsaktiviteter kan bliver løftestang for øget kvalitet og relevans for professionshøjskolerne Hanne Harmsen Deloitte Consulting hharmsen@deloitte.dk

Læs mere

En skole i bevægelse

En skole i bevægelse sintef19.qxp 04/05/04 15:12 Side 1 Thomas Dahl Lars Klewe Poul Skov En skole i bevægelse Evaluering af satsning på kvalitetsudvikling i den norske grundskole Danmarks Pædagogiske Universitet og SINTEF,

Læs mere

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1 NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1. Innledning Utvalg skal konkretisere sitt tildelte arbeidsområde og lage virksomhetsplan

Læs mere

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen ÅRGANG 14 Nr. 2 2014 Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen Heteronormativitet i kroppsøvingsfaget Veje ind i pengespil: En kvalitativ undersøgelse af

Læs mere

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen TPLAN FORBEDRINGER I VERSJON 28.3 2007-2008...2 DET NYE DOKUMENTINTERFACE...4

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen TPLAN FORBEDRINGER I VERSJON 28.3 2007-2008...2 DET NYE DOKUMENTINTERFACE...4 Indholdsfortegnelse 1 af 13 TPLAN FORBEDRINGER I VERSJON 28.3 2007-2008...2 DET NYE DOKUMENTINTERFACE...4 TPLAN OG FILER...5 SKOLEKODEN SOM EFTERNAVN... 5 HVAD SKER DER OMME BAG VED... 6 FILER - NYT DOKUMENT...

Læs mere

Evaluering af Det nationale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen (NKVS) noen aktuelle funn og fortolkninger

Evaluering af Det nationale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen (NKVS) noen aktuelle funn og fortolkninger Evaluering af Det nationale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen (NKVS) noen aktuelle funn og fortolkninger Af Gro Kvåle og Gjert Langfeldt, Agderforskning og Poul Skov, Danmarks Pædagogiske

Læs mere

Prop. 43 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 43 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 43 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1288/2013 om Tilråding

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens 2012

FIRST LEGO League. Horsens 2012 FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget Team Grande Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Torstedskolen Type

Læs mere

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1 NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1. Innledning Utvalg skal konkretisere sitt tildelte arbeidsområde og lage virksomhetsplan

Læs mere

FIRST LEGO League. Sorø 2012

FIRST LEGO League. Sorø 2012 FIRST LEGO League Sorø 2012 Presentasjon av laget Team All Stars! Vi kommer fra Dianalund Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 5 jenter og 4 gutter. Vi representerer Holbergskolen Type

Læs mere

Emne: Pædagogens arbejde med udeliv i børnehaven

Emne: Pædagogens arbejde med udeliv i børnehaven Emne: Pædagogens arbejde med udeliv i børnehaven VIA University College, Pædagog uddannelsen JYDSK, Randers og Grenå Ekstern prøve i bachelor type 1 Forår semester 2011 Gruppe: 40 Studerende: Anja Peider

Læs mere

BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG. Medlemsforslag om nordisk romfartspolitisk samarbeid. Næringsutvalgets betenkning over.

BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG. Medlemsforslag om nordisk romfartspolitisk samarbeid. Næringsutvalgets betenkning over. BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG s betenkning over Medlemsforslag om nordisk romfartspolitisk samarbeid 1. Utvalgets forslag foreslår, at rekommanderer Nordisk Ministerråd, at ta initiativ til økt satsing,

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 1. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 1. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget 8 innovation hold 1 Vi kommer fra Odense C Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Sct. Hans Skole

Læs mere

FIRST LEGO League. Sorø Rasmus Fabricius Eriksen. Gutt 13 år 0 Rasmus Magnussen Gutt 13 år 3

FIRST LEGO League. Sorø Rasmus Fabricius Eriksen. Gutt 13 år 0 Rasmus Magnussen Gutt 13 år 3 FIRST LEGO League Sorø 2012 Presentasjon av laget Frede 3 Vi kommer fra Sorø Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 3 jenter og 4 gutter. Vi representerer Frederiksberg Sole Type lag:

Læs mere

Bilagor: Deltagarlista Kommuniké från de nordiska energi-, regional-, och näringsministrarna. Ministererkläring för energi

Bilagor: Deltagarlista Kommuniké från de nordiska energi-, regional-, och näringsministrarna. Ministererkläring för energi REFERAT Nordisk Ministerråd Till MR-NER Från Nordisk Ministerråds sekretariat Ämne Godkänt referat Bodö 2006 Telm+45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 Godkänt referat fra MR-NERs møde den 7.-8. september 2006

Læs mere

Dansk kommunereform - til inspirasjon?

Dansk kommunereform - til inspirasjon? Dansk kommunereform - til inspirasjon? v. kommunaldirektør Kim Herlev Jørgensen, Fredensborg Kommune Ålesund d. 25 september 2014 Litt om meg Kim Herlev Jørgensen 2013 - Formann i kommunaldirektørforeningens

Læs mere

Tema: Relations- og ressourceorienteret pædagogik

Tema: Relations- og ressourceorienteret pædagogik PPR-2002-04.qxd 17-07-2002 08:49 Side 305 INDHOLD Tema: Relations- og ressourceorienteret pædagogik Forord........................................................ 307 Henning Rye:»Paradigmeskiftet«i arbeidet

Læs mere

Detaljerede programoversigt med oplægsholdere. Forstander Bente Andersen Stefanshjemmet. Handicap, mestring og hjælpemidler

Detaljerede programoversigt med oplægsholdere. Forstander Bente Andersen Stefanshjemmet. Handicap, mestring og hjælpemidler Detaljerede programoversigt med oplægsholdere Konsulent & koordinator Anne Skov Socialstyrelsen Forstander Bente Andersen Stefanshjemmet Ældre Udviklingshæmmede en kommunal kortlægning. Workshoppen og

Læs mere

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 51 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1291/ 2013 om

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning 2012. Anders Daniel Gutt 12 år 0 Johannes Bødtker Gutt 12 år 0 Christian Moesgaard Andersen. Julie mandrup ginderskov

FIRST LEGO League. Herning 2012. Anders Daniel Gutt 12 år 0 Johannes Bødtker Gutt 12 år 0 Christian Moesgaard Andersen. Julie mandrup ginderskov FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget Team Hardcore!!! Hammerum skole. Vi kommer fra Herning Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 3 jenter og 5 gutter. Vi representerer

Læs mere

Afsluttende rapport efter 3 netværksmøder i Projekt Læring i arbejdslivet

Afsluttende rapport efter 3 netværksmøder i Projekt Læring i arbejdslivet Afsluttende rapport efter 3 netværksmøder i Projekt Læring i arbejdslivet Projektdeltagere: Island: Finland: Norge; Baldur Dýrfjörð, FSA University Hospital Hildur Friðriksdòttir, Verzlunarskòli Íslands

Læs mere

Inklusion i teori og praksis - hvordan skabes den skole, hvor ingen indenfor systemet føler sig udenfor?

Inklusion i teori og praksis - hvordan skabes den skole, hvor ingen indenfor systemet føler sig udenfor? Inklusion i teori og praksis - hvordan skabes den skole, hvor ingen indenfor systemet føler sig udenfor? v/ Line Skov Hansen, Ole Hansen og Øivind Jacobsen, FLiK-projektet Et historisk blik Inkludering

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens Johannes B. Martinussen

FIRST LEGO League. Horsens Johannes B. Martinussen FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget Team Poody Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 3 jenter og 5 gutter. Vi representerer Torstedskolen Type lag:

Læs mere

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013.

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. 1. Godkendelse af dagsorden. 2. Godkendelse af referat fra bestyrelsesmøde 11. december 2012. Vedlagt som bilag 1. 3. Siden sidst:

Læs mere

læringsmiljø og pædagogisk analyse Pædagogiske forelæsninger Tirsdag den 5. april 2011 kl og 13-16, Roskilde Hallerne, Møllehusvej 15

læringsmiljø og pædagogisk analyse Pædagogiske forelæsninger Tirsdag den 5. april 2011 kl og 13-16, Roskilde Hallerne, Møllehusvej 15 læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen Pædagogiske forelæsninger Tirsdag den 5. april 2011 kl. 8-11 og 13-16, Roskilde Hallerne, Møllehusvej 15 Alle har nu arbejdet i tre år med implementeringen

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning 2012

FIRST LEGO League. Herning 2012 FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget Twix's Mean Machines Vi kommer fra Haderup Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 4 jenter og 2 gutter. Vi representerer Haderup Skole

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn 2012. Marinus Roth Ljungberg Mathias Skøtt Christensen Nicholas Hedelund Andenmatten

FIRST LEGO League. Fyn 2012. Marinus Roth Ljungberg Mathias Skøtt Christensen Nicholas Hedelund Andenmatten FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget Assens10 Vi kommer fra Assens Snittalderen på våre deltakere er 16 år Laget består av 0 jenter og 12 gutter. Vi representerer Assens 10. klassecenter Type

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens 2012

FIRST LEGO League. Horsens 2012 FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget Extremeteam Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Hattingskolen Type

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning 2012

FIRST LEGO League. Herning 2012 FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget Hammerum Skole Swagger Vi kommer fra Herning Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Hammerum

Læs mere

Kreative erhverv i Norden

Kreative erhverv i Norden Kreative erhverv i Norden Kreative erhverv i Norden Danmarks Statistik TemaNord 2015:554 Kreative erhverv i Norden Danmarks Statistik ISBN 978 92 893 4255 1 (PRINT) ISBN 978 92 893 4257 5 (PDF) ISBN

Læs mere

FIRST LEGO League. Gentofte 2012. Josefine Kogstad Ingeman-Petersen

FIRST LEGO League. Gentofte 2012. Josefine Kogstad Ingeman-Petersen FIRST LEGO League Gentofte 2012 Presentasjon av laget Team Rolator Vi kommer fra Søborg Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 4 jenter og 6 gutter. Vi representerer Gladsaxe skole Type

Læs mere

Lokal brug af publiceringsindikatoren

Lokal brug af publiceringsindikatoren Lokal brug af publiceringsindikatoren Seminar den 28. januar, Oslo CFA Centre for Studies in Research and Research Policy Department of Political Science and Government School of Business and Social Sciences

Læs mere

FIRST LEGO League. Sorø 2012

FIRST LEGO League. Sorø 2012 FIRST LEGO League Sorø 2012 Presentasjon av laget LF-Chama-Lama-Daba-Daba-Ding-Dong Vi kommer fra Slagelse Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 1 jente og 14 gutter. Vi representerer

Læs mere

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer?

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer? NOAH-Trafik Nørrebrogade 39 2200 København N www.trafikbogen.dk noahtrafik@noah.d København den 13. marts 2012 Til Folketingets Transportudvalg og Skatte- og afgiftsudvalg Danske bilister sparer årlig

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 2. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Fyn innovation hold 2. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget 8 innovation hold 2 Vi kommer fra Odense C Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 2 jenter og 2 gutter. Vi representerer Sct. Hans Skole

Læs mere

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd Mødegruppe Nordisk embedsmandskomite for energi, EK-E Mødetid 12. maj 2009 Mødested Nordisk Ministerråds Sekretariat, Store Strandstræde 18, København, møderum 408 Store Strandstræde

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning Anes Kuduzovic Gutt 12 år 0 Line Mølsted Andersen Jente 13 år 0 Helena Rønde Raabjerg

FIRST LEGO League. Herning Anes Kuduzovic Gutt 12 år 0 Line Mølsted Andersen Jente 13 år 0 Helena Rønde Raabjerg FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget 6.årgang Hammerum skole Klodserne Vi kommer fra Herning Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 3 jenter og 6 gutter. Vi representerer

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens 2012

FIRST LEGO League. Horsens 2012 FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget Team operators Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 3 jenter og 5 gutter. Vi representerer Hattingskolen Type

Læs mere

BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG. Medlemsforslag om mer resursvennlig fiskeri og forbud mod dumping av fisk

BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG. Medlemsforslag om mer resursvennlig fiskeri og forbud mod dumping av fisk BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG s betenkning over Medlemsforslag om mer resursvennlig fiskeri og forbud mod dumping av fisk 1. Utvalgets forslag foreslår, at rekommanderer de nordiske landes regeringer,

Læs mere

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix:

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix: REDAKSJONELT Matrix har rimeligvis flest lesere i Danmark, selv om det også tidligere var noen få fra andre nordiske land som leste bladet. Etterat tidsskriftet ble nordisk har det vært en del økning av

Læs mere

"Å lære bak murene" Det er titlen på en ny bog om. om fængselsundervisningen

Å lære bak murene Det er titlen på en ny bog om. om fængselsundervisningen Fængselslærerforeningen af 1952 v/ Jens Ankersø Stationsvej 20 Hjulby 5800 Nyborg e-mail: flf@flf.dk Web: www.flf.dk Nr. 5 januar 2004 FLF-Bulletin udkommer nogle uger efter bestyrelsen har holdt møde.

Læs mere

Filosofi med børn. Frie børnehaver, København d. 17. maj 2013. v/ Dorete Kallesøe (lektor og husfilosof) og Margrethe Berg (lektor)

Filosofi med børn. Frie børnehaver, København d. 17. maj 2013. v/ Dorete Kallesøe (lektor og husfilosof) og Margrethe Berg (lektor) Filosofi med børn Frie børnehaver, København d. 17. maj 2013 v/ Dorete Kallesøe (lektor og husfilosof) og Margrethe Berg (lektor) Dagsorden 1. Filosofisk samtale i praxis 2. Hvad er filosofi med børn?

Læs mere

FIRST LEGO League. Gentofte 2012

FIRST LEGO League. Gentofte 2012 FIRST LEGO League Gentofte 2012 Presentasjon av laget Senior Helpers Vi kommer fra Søborg Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 4 jenter og 5 gutter. Vi representerer Gladsaxe skole Type

Læs mere

Nordisk samarbejde om Open Access

Nordisk samarbejde om Open Access Nordisk Ministerråd Nordisk samarbejde om Open Access Hvor det giver mening Niels Stern: Nordisk samarbejde om Open Access - hvor det giver mening, MOA2014, Växjö - Sverige, 1. april 2014 Organisation

Læs mere

Rekommandationer som godkänts av Nordiska Rådet under den 62:a sessionen

Rekommandationer som godkänts av Nordiska Rådet under den 62:a sessionen Rekommandationer som godkänts av Nordiska Rådet under den 62:a sessionen Rek. 7/2010 Nordiska ministerrådets planer og budget for 2011 (B 266/presidiet) Nordiska rådet rekommanderar Nordiska ministerrådet,

Læs mere

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Opplegg om erfaringer fra Danmark Dere må oversætte.. 1 Dorte s bakgrunn Har arbejdet i 10 år inden for det kommunale område, med bl.a. Kommunesammenlægning, børn,

Læs mere

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Handlingsplan for støy Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Notat Trondheim Havn UDVIDELSE AF TRONDHEIM HAVN ORKANGER Handlingsplan vedrørende støjforhold 8. oktober 2014 Projekt nr. 217657-01

Læs mere

FIRST LEGO League. Horsens 2012

FIRST LEGO League. Horsens 2012 FIRST LEGO League Horsens 2012 Presentasjon av laget SP'erne Vi kommer fra Horsens Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 4 jenter og 5 gutter. Vi representerer Torstedskolen Type lag:

Læs mere

FoU rapport nr. 5/2008

FoU rapport nr. 5/2008 FoU rapport nr. 5/2008 Evaluering af Det nationale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen (NKVS) - Noen aktuelle funn og fortolkninger Forfattere: Gro Kvåle, Agderforskning Gjert Langfeldt, Agderforskning

Læs mere

Møde med nordmanden. Af Pål Rikter. Rikter Consulting. Find vejen til det norske bygge- og anlægsmarked

Møde med nordmanden. Af Pål Rikter. Rikter Consulting. Find vejen til det norske bygge- og anlægsmarked Møde med nordmanden Af Pål Rikter Find vejen til det norske bygge- og anlægsmarked Seminar hos Væksthus Sjælland, 23. januar, 2014 På programmet Hvem er jeg? Basale huskeregler Typografier Mødekulturen

Læs mere

Prop. 50 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 50 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 50 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1295/2013 om opprettelse

Læs mere

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1 NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1. Innledning Utvalg skal konkretisere sitt tildelte arbeidsområde og lage virksomhetsplan

Læs mere

Kritisk fleksibilitet: en nødvendig kompetence hos fremtidens matematiklærere?

Kritisk fleksibilitet: en nødvendig kompetence hos fremtidens matematiklærere? Kritisk fleksibilitet: en nødvendig kompetence hos fremtidens matematiklærere? Tine Wedege, Lärarutbildningen, Malmö Högskola Institutt for matematiske fag, NTNU Matematikk i Endring, Voss 24.-26. september

Læs mere

BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG. Medlemsforslag om etablering av nordisk informationskontor i Minsk. Presidiets betænkning over.

BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG. Medlemsforslag om etablering av nordisk informationskontor i Minsk. Presidiets betænkning over. BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG s betænkning over Medlemsforslag om etablering av nordisk informationskontor i Minsk 1. s forslag foreslår at rekommanderer Nordisk Ministerråd at etablere et nordisk informationskontor

Læs mere

Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan

Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan Revidert : Inger Rødbroe, Videncenter for Døvblindfødte, Danmark Tonhild Strand Hauge, Regionsenter for døvblinde, Skådalen kompetansesenter,

Læs mere

Kenneth Sandberg, COWI AS

Kenneth Sandberg, COWI AS Avfallskonferansen Midt-Norge 2017 Evalueringskriterier i anbudskonkurranser: et kritisk blikk på poengsystemer. Eller stein-saks-papir, om du vil Kenneth Sandberg, COWI AS 1 16. FEBRUAR 2017 COWI POWERPOINT

Læs mere

MODERNE DØRER. De fleste av livets. store hendelser. skjer bak hjemmets dører NORSKE HELTREDØRER. Veiledende priser pr. 1. oktober 2015.

MODERNE DØRER. De fleste av livets. store hendelser. skjer bak hjemmets dører NORSKE HELTREDØRER. Veiledende priser pr. 1. oktober 2015. MODERNE DØRER De fleste av livets store hendelser skjer bak hjemmets dører Veiledende priser pr. 1. oktober 2015. NORSKE HELTREDØRER NORSKPRODUSERT OG KORTREIST Vi er stolte av å kunne si at vi er Norges

Læs mere

Bibelleseplan IMI KIRKEN - 2015. Gunnar Warebergsgt. 15, 4021 Stavanger - www.imikirken.no

Bibelleseplan IMI KIRKEN - 2015. Gunnar Warebergsgt. 15, 4021 Stavanger - www.imikirken.no Bibelleseplan IMI KIRKEN - 2015 Gunnar Warebergsgt. 15, 4021 Stavanger - www.imikirken.no Godt nytt år! Når 2015 ligger åpent foran oss, er utgangspunktene våre forskjellige for å gå inn i året. Men behovet

Læs mere

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1 NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1. Innledning Utvalg skal konkretisere sitt tildelte arbeidsområde og lage virksomhetsplan

Læs mere

FIRST LEGO League. Gentofte 2012

FIRST LEGO League. Gentofte 2012 FIRST LEGO League Gentofte 2012 Presentasjon av laget The Wonders Vi kommer fra Gentofte Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 2 jenter og 7 gutter. Vi representerer Tjørnegårdsskolen

Læs mere

Romania fakta og muligheter

Romania fakta og muligheter Romania fakta og muligheter 1. Fakta om landet (hentet fra Det Danske Misjonsforbunds rapport i 2002) Befolkning: 22,5 millioner. Befolkningssammensætning: Rumænere 89,5 %, Ungarere 7,1 %, Sigøjnere 1,8%,

Læs mere

FIRST LEGO League. Fyn Carl Rau Gutt 10 år 0 kirstine pedersen Jente 11 år 0 esther poulsen Jente 11 år 0 Lise Jørgensen Jente 11 år 0

FIRST LEGO League. Fyn Carl Rau Gutt 10 år 0 kirstine pedersen Jente 11 år 0 esther poulsen Jente 11 år 0 Lise Jørgensen Jente 11 år 0 FIRST LEGO League Fyn 2012 Presentasjon av laget Biz 2 Vi kommer fra Aarup Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 6 gutter. Vi representerer Aarupskolen Type lag: Skolelag

Læs mere

NYHEDSBREV. www.paedhist.dk. Dansk Pædagogisk Historisk Forening

NYHEDSBREV. www.paedhist.dk. Dansk Pædagogisk Historisk Forening Dansk Pædagogisk Historisk Forening NYHEDSBREV Kære medlemmer Juni 2012 www.paedhist.dk 1 Indhold side 2 Begrundelse for valg af ERNA-prismodtager 2012 4 Berit Baes foredrag: Det interessante i det almindelige

Læs mere

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd Mødegruppe Embedsmandskomiteen for regionalpolitik, EK-R Mødetid 30. september 2008 Mødested Hotel Scandic Plaza, Umeå Store Strandstræde 18 DK-1255 København K Tel +45 3396 0200 Fax

Læs mere

Prop. 89 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 89 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 89 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EURES-aksen i forordning (EU) nr.

Læs mere

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Dokument nr. 12:2 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit

Læs mere

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 Dansk resumé: Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 TØI rapport 1301/2014 Forfattere: Beate Elvebakk, Michael W. J. Sørensen, Terje Assum Oslo 2012

Læs mere

To ting som framtiden vil undre seg over at vi ikke fikk til - hvis vi ikke får det til nå. Gunnar Sivertsen

To ting som framtiden vil undre seg over at vi ikke fikk til - hvis vi ikke får det til nå. Gunnar Sivertsen To ting som framtiden vil undre seg over at vi ikke fikk til - hvis vi ikke får det til nå Gunnar Sivertsen Oversikt 1. Innledning: HO21 som inspirasjon 2. Datautveksling i helsesektoren 3. En liten tur

Læs mere

Referat fra bestyrelsesmøde, onsdag den 2. marts 2016, kl. 17.00 på BB-Hotel Aarhus,

Referat fra bestyrelsesmøde, onsdag den 2. marts 2016, kl. 17.00 på BB-Hotel Aarhus, 1 Referat fra bestyrelsesmøde, onsdag den 2. marts 2016, kl. 17.00 på BB-Hotel Aarhus, Deltagere: Lars, Niels Peter, Margit, Lotte, Mikaela, Birte, Jesper, Dorit, Vibeke, Ole Afbud fra Lars,Anette Denker

Læs mere

Kvalitet og relevans i uddannelser og forskning. Samarbejdsprogram for Nordisk Ministerråd for Uddannelse og Forskning (MR-U) gældende fra 2015

Kvalitet og relevans i uddannelser og forskning. Samarbejdsprogram for Nordisk Ministerråd for Uddannelse og Forskning (MR-U) gældende fra 2015 Kvalitet og relevans i uddannelser og forskning Samarbejdsprogram for Nordisk Ministerråd for Uddannelse og Forskning (MR-U) gældende fra 2015 541 TRYKSAG 457 Kvalitet og relevans i uddannelser og forskning

Læs mere

Kreativitet, innovation og entreprenørskab i de nordiske uddannelsessystemer. Fra politiske hensigtserklæringer til praktisk handling

Kreativitet, innovation og entreprenørskab i de nordiske uddannelsessystemer. Fra politiske hensigtserklæringer til praktisk handling Kreativitet, innovation og entreprenørskab i de nordiske uddannelsessystemer Fra politiske hensigtserklæringer til praktisk handling 2 Kreativitet, innovation og entreprenørskab i de nordiske uddannelsessystemer

Læs mere

» Der skal være. » Fem teser om. » læseevaluering TEMA: TEST OG EVALUERING AF SKRIFTSPROG. en hensigt med teksten SIdE 4

» Der skal være. » Fem teser om. » læseevaluering TEMA: TEST OG EVALUERING AF SKRIFTSPROG. en hensigt med teksten SIdE 4 Nummer 9 marts 2011 TEMA: TEST OG EVALUERING AF SKRIFTSPROG» Der skal være en hensigt med teksten SIdE 4» Fem teser om FuNksjoNell respons på elevtekster SIdE 10» læseevaluering efter 1. klasse hvorfor

Læs mere

Anne Trine Kjørholt (red.): Barn som samfunnsborgere til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget 2011

Anne Trine Kjørholt (red.): Barn som samfunnsborgere til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget 2011 BOKOMTALE 131 Anne Trine Kjørholt (red.): Barn som samfunnsborgere til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget 2011 Anmeldt af Charlotte Palludan Her er begået en bog, der på flotteste vis henvender

Læs mere

virksomhedsobligationer

virksomhedsobligationer Epletrær, Æbletræ, 1907. 1907. Av Michael Af Michael Ancher, Ancher, en av en Skagenmalerne. af Skagensmalerne. Bildet Billedet tillhører tilhører Skagens Skagen Museum Museum (beskåret). (detalje). SKAGEN

Læs mere

FIRST LEGO League. Herning Gutt 10 år 0 Lasse Qvistgaard Gutt 12 år 2. Lisbeth Husted Tanggaard

FIRST LEGO League. Herning Gutt 10 år 0 Lasse Qvistgaard Gutt 12 år 2. Lisbeth Husted Tanggaard FIRST LEGO League Herning 2012 Presentasjon av laget De Hotte - Slettet Af Censur (Foreningen for Naturfagsinteresserede i Sorring) Vi kommer fra Sorring Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består

Læs mere

Hanna Sitter Randén: På fantasins vingar i verklighetens landskap. Patientfokuserad handledning med personalgrupper inom psykiatrin...

Hanna Sitter Randén: På fantasins vingar i verklighetens landskap. Patientfokuserad handledning med personalgrupper inom psykiatrin... Matrix, Vol. 27, 2010 nr. 1 Indholdsfortegnelse Helge Holgersen og Svein Tjelta: Redaksjonelt... 2 Jan-Martin Berge, Martin Lindgren og Espen Wasshaug: Kontrollmestringsteori: Pasientens ubevisste plan;

Læs mere

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470 v/dg Torbjørn Akersveen Distrikt 2280 KJENNSKAP TIL ROTARY Kjenner du til eller har du noen gang hørt om organisasjonen Rotary? - %-andel som kjenner til Rotary - Base: 500 Den lave kjennskapen i yngste

Læs mere

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring .. STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) I ØKONOMI OG LEDELSE Samling 1 - Økonomi og økonomistyring Krav til regnskapsrapportering Hva er viktige tall å forholde seg til Budsjett og budsjettstyring Samling

Læs mere

En kort presentasjon og nytt siden siste institusjonsseminar, februar 2008 av Jessica Kathle

En kort presentasjon og nytt siden siste institusjonsseminar, februar 2008 av Jessica Kathle En kort presentasjon og nytt siden siste institusjonsseminar, februar 2008 av Jessica Kathle NordGen Nordisk genressourcecenter Bevaring og udnyttelse af vores genetiske ressourcer med relevans for födervarer

Læs mere

FIRST LEGO League. Århus 2012

FIRST LEGO League. Århus 2012 FIRST LEGO League Århus 2012 Presentasjon av laget Lego senil City Vi kommer fra Brabrand Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 6 jenter og 8 gutter. Vi representerer Sødalskolen Type

Læs mere

Strategi for børn og unge i Norden

Strategi for børn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for børn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:708 Nordisk Ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2010-8 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Læs mere

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011 19-5-2011 HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT EKSAMENSNUMRE (DDS/KM): 2060/103 2098/97 2043/82 Antal tegn i brødtekst: 119.178 tegn Antal

Læs mere

De unges biblioteksbenyttelse i Dragør kommunes biblioteker. Refleksion og analyse av processen.

De unges biblioteksbenyttelse i Dragør kommunes biblioteker. Refleksion og analyse av processen. De unges biblioteksbenyttelse i Dragør kommunes biblioteker. Refleksion og analyse av processen. Af Pia Jane Hougaard & Bjørn A. Berger Erhvervsrelaterede projekt januar 8 Danmarks Biblioteksskole. Antal

Læs mere

Kulturkalender. Januar, februar, mars og april 2014. Informasjon om tilrettelagte kulturtilbud psykisk helse

Kulturkalender. Januar, februar, mars og april 2014. Informasjon om tilrettelagte kulturtilbud psykisk helse Kulturkalender Januar, februar, mars og april 2014 Informasjon om tilrettelagte kulturtilbud psykisk helse JANUAR 2014 SPESIELLE BEGIVENHETER, SE EGNE ARK. DAG DATO HVA SKJER? Onsdag 01 1.nyttårsdag Torsdag

Læs mere

som begreb for det løbende evalueringsarbejde,

som begreb for det løbende evalueringsarbejde, Vurdering for læring en måde, hvorpå vi kan undgå aktivitetsskolen og fastholde fokus på elevens læring? Af forlagschef Peter Andersen PISA-undersøgelsen fra år 2000 viste fagligt middelmådige resultater

Læs mere

MERVERDI I BYGGERI OG BYUTVIKLING - læring fra Danmark

MERVERDI I BYGGERI OG BYUTVIKLING - læring fra Danmark SEMINAR: MERVERDI I BYGGERI OG BYUTVIKLING - læring fra Danmark / Svava Riesto / Thomas Kock [Polyform] / Johan Galster [2+1] 1. DEC 2011 / HUSBANKEN / BERGEN DAGSORDEN: A. INTRODUKSJON B. ERFARINGER FRA

Læs mere

ana yseinstitut 26. november 2014 Skal vi have et Kulturens Analyseinstitut? kuturens

ana yseinstitut 26. november 2014 Skal vi have et Kulturens Analyseinstitut? kuturens ku turens 1000 genrer med 1000 ubeskrevne forretningsmodeller Kunstens legitimitet som dannelse og velfærd Kunst og kulturarv som vidensfundament Et blik på Forskning og vidensbaseret initiativ er nødvendig

Læs mere

--NCCS-- RUNDBREV 24. JANUAR 2002. Lederens hilsen

--NCCS-- RUNDBREV 24. JANUAR 2002. Lederens hilsen --NCCS-- NORDIC COLLEGE OF CARING SCIENCE RUNDBREV 24. JANUAR 2002 Lederens hilsen Så akkurat de møtene! Det kan være øyeblikk, det kan være dager, det kan være uker. Men det har å gjøre med det magiske

Læs mere

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Sommerstevnet 2014 Side 1 Rytterne har ordet! Sommerstevnet arrangeres den først uken i juli. Stevnet strekker seg over en periode på 9 dager. Uten frivillig

Læs mere

Innovation lægger vægt på fagenes nytteværdi

Innovation lægger vægt på fagenes nytteværdi 12 Innovation lægger vægt på fagenes nytteværdi Af Lasse Skånstrøm, lektor Med Globaliseringsrådets udspil Verdens bedste folkeskole blev det pointeret, at: Folkeskolen skal sikre børnene og de unge stærke

Læs mere

Abstracts... 118. Årgangsregister 2005... 120

Abstracts... 118. Årgangsregister 2005... 120 Indhold Anja Hvidtfeldt Stanek: Rummelighed.............................. 3 Olav Lunde: Læsevansker i matematikk.............................. 14 Ulla Kobberup: Tegning og personlighed.............................

Læs mere