Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden"

Transkript

1 Ved Stranden 18 DK-1061 København K Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg De nordiske utdannings- og forskningsministre ønsker å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene. Dette var bakgrunnen for at ministrene i april 2009 besluttet at Nordisk ministerråd skulle gjennomføre en nordisk komparativ studie av hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Som tilleggsoppdrag til denne studien, ble det i 2010 under det danske formannskapet i Nordisk ministerråd, tatt initiativ til ytterligere to studier om henholdsvis de praktisk musiske fag og de nordiske lands arbeid med talentutvikling og kreativitet i relasjon til naturvitenskap. Studiene er en del av Nordisk ministerråds globaliseringsprosjekt «En god opplæring til ungdom og voksne» som har som ett av fire delmål å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Studiene er gjennomført under ledelse av Universitet i Nordland, Norge, på oppdrag fra Nordisk ministerråd. TemaNord 2011:517 ISBN omslag.indd :33:13

2

3

4 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Birthe Lund, Eila Lindfors, Michael Dal, Jarle Sjøvoll, Gudrun Svedberg, Julie Borup Jensen, Sissel Ovesen, Beate Rotefoss, Ove Pedersen og Thordis Thordardottir TemaNord 2011:517

5 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg TemaNord 2011:517 Nordisk ministerråd, København 2011 ISBN Omslagsfoto: Johannes Jansson Denne rapporten er gitt ut med finansiell støtte fra Nordisk ministerråd. Innholdet i rapporten avspeiler imidlertid ikke nødvendigvis Nordisk ministerråds synspunkter, holdninger eller anbefalinger. Nordisk ministerråd Nordisk råd Ved Stranden 18 Ved Stranden 18 DK-1061 København K DK-1061 København K Telefon (+45) Telefon (+45) Fax (+45) Fax (+45) Det nordiske samarbeidet Det nordiske samarbeid er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer. Samarbeidet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt de selvstyrende områdene Færøyene, Grønland og Åland. Det nordiske samarbeid er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og er en viktig medspiller i det europeiske og internasjonale samarbeid. Det nordiske fellesskap arbeider for et sterkt Norden i et sterkt Europa. Det nordiske samarbeid ønsker å styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en global omverden. Felles verdier landene imellom er med til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner.

6 Innhold Nordisk ministerråds forord... 7 Forfatterens forord... 9 Sammenfatning Kreativitet, innovasjon og entrepreneurskab i det danske utdanniongssystemet Undersøgelsesdesign Entrepreneurskabsundervisning i Danmark overordnet policy Globaliseringsdiskurser Hvad er entrepreneurskabsundervisning? Konkrete tiltag og centrale aktører Innovationstiltag i folkeskolen en case Ungdomsuddannelser: Teknisk skole, handelsskoler og gymnasieområdet Innovation inden for teknisk skole, handelsskoler og gymnasieområdet Mellemlange og videregående uddannelser Entrepreneurskab og entrepreneuriel kompetence Tværgående initiativer på professionshøjskolerne Tværgående initiativer på videregående uddannelser Efteruddannelsestilbud rettet mod undervisere Refleksion Anbefalinger References Kreativitet, innovation och entreprenörskap i det finska utbildningssystemet Begreppen som används Analys, tolkning och värdering av nationalla styrningsdokument Implementering av kreativitet, innovation och entreprenörskap i undervisningen Exempel på igångsatte åtgärder Framtidsförslag Referenser Kreativitet, innovation og entreprenørskab i det islandske uddannelsessystem Indledning Studiedesign og metode Lidt om begreberne Analyse af dokumenter om kreativitet, innovation og entrepreneurskab og initieringen af disse begreber i uddannelserne Eksempler på innovative tiltag i skolesystemet Vurdering og diskussion af eksemplerne Forslag til fremtidige initiativer Referenser Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i det norske utdanningssystemet Sammendrag Analyse, tolking og vurdering av nasjonale styringsdokumenter Begrepet entreprenørskap i styringsdokumentene Policy i perioden Implementering av kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i undervisningen Eksempel på iverksatte tiltak i Nordland fylkeskommune Vurdering av strategier og eksempler Oppsummering med råd om oppfølging Referanser

7 5. Kreativitet, innovation och entreprennörskap i det svenska utbildningssystemet Inledning Nationella strategier och styrdokument för utbildningsområdet Entreprenörskap i ungdomsskolan Entreprenörskap i högre utbildning Entreprenörskap i yrkeshögskolan Initiering av kreativitet, innovation och entreprenörskap i undervisningen Reflektion Referenser...292

8 Nordisk ministerråds forord En kunnskapsrik, kreativ og innovativ befolkning er en forutsetning for bæredyktig vekst og en videre utvikling av våre lands velferd. Grunnlaget for disse kompetansene legges i tidlig alder, og det er derfor viktig at skolen og utdanningen fra dag én fremmer kreativitet, innovasjon og entreprenørskap. En opplæring preget av høy faglig kvalitet og der kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er en naturlig del av undervisningen, vil også kunne gi «tilleggseffekter» i form av økt motivasjon, trivsel, redusert fravær og bidra til å forebygge frafall. I arbeidslivet er arbeidstakernes evne og vilje til kreativitet, innovasjon og entreprenørskap avgjørende for bedriftenes innovasjon og konkurranseevne. De nordiske undervisnings- og forskningsministre ønsker å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene. Dette var bakgrunnen for at ministrene i april 2009 besluttet at Nordisk ministerråd skulle gjennomføre en nordisk komparativ studie av hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Som tilleggsoppdrag til denne studien, ble det i 2010 under det danske formannskapet i Nordisk ministerråd, tatt initiativ til ytterligere to studier om henholdsvis de praktisk musiske fag og de nordiske lands arbeid med talentutvikling og kreativitet i relasjon til naturvitenskap. De tre studiene foreligger nå, og det er Nordisk ministerråds ønske at de tre studiene kan være til inspirasjon for alle i Norden, som arbeider med disse temaene. Studiene er en del av Nordisk ministerråds globaliseringsprosjekt «En god opplæring til ungdom og voksne» som har som ett av fire delmål å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. God lesing! Henna Virkkunen Undervisningsminister

9

10 Forfatterens forord Nordisk ministerråd (NMR) gjennomførte i en nordisk studie om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Studien har som hovedformål å kartlegge status for hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i styringsdokumenter og i opplæringen på alle nivå, fra barnehage til voksenopplæring, i de nordiske landene og i de selvstyrte områdene. På møte i ministerrådet for Utdanning og Forskning (MR-U) april 2009 besluttet ministrene at det skal gjennomføres en nordisk komparativ studie om hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Et samfunn som endrer seg raskt har behov for et skolesystem som både strukturelt og innholdsmessig som også kan endre seg i takt med de behov endringssamfunnet har. Og en slik skole må tilby barn og unge en utdanning som oppleves viktig og meningsfull for hver enkelt. Utdanningssystemets overordnete oppgave er å føre hvert individ inn i et yrke som bidrar til å gi landets innbyggere en grunnleggende kompetanse. Det betyr at utdanningen også må bidra til å utvikle kompetanse for å fungere i heim og fritid i tillegg til det yrkesmessige. Dette perspektivet er viktig når begreper som kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er tatt i bruk i Norden i løpet av de to siste decenniene. På samme måte har Det europeiske rådet fokusert på kreativitet og innovasjon i skole og samfunn ved at 2009 ble utpekt som markeringsområder for året I denne studien er det sammenhengen mellom kreativitet, innovasjon og entreprenørskap vi setter søkelyset på. Studien belyser også tiltak som brukes for å styrke elevenes, de unges og voksnes kreativitet og skapertrang i utdanningssystemet i de nordiske landene og i de selvstyrte områdene. Bakgrunnen for minisiternes beslutning om å gjennomføre en slik studie er blant annet et ønske om å fremme kreativitet og innovasjon i utdanningen. Studien skal stimulere utviklingen av et utdanningssystem med mer plass til å eksperimentere og ta sjanser. Et slikt utgangspunkt må bety at man erkjenner at det eksperimenteres for lite i de nordiske utdanningssystemene. Frafall spesielt i videregående skole er et felles nordisk og globalt problem. Vi må anta at frafallet henger sammen både med skolestruktur, relasjonen skole arbeidsliv og hvor kreativ og kompetent skolens personale er når det gjelder å utvikle pedagogisk innhold som imøtekommer individets behov. Oppleves skolens innhold meningsfylt er det grunn til å anta at frafallet reduseres. En skole med høy kreativ, innovativ og entreprenøriell kompetanse både på lærer, ledelse og systemnivå, vil ha gode forutsetninger til å utvikle en meningsfylt skole med høyt aktivitetsnivå og et læringsfremmende miljø internt og eksternt.. En slik skole vil ha høy kompetanse innenfor pedagogisk entreprenørskap.

11 10 Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Pedagogisk entreprenørskap er et begrep som omfatter flere forhold enn det som tradisjonelt legges i begrepet entreprenørskap. Begrepet entreprenørskap kobles vanligvis til den økonomiske sektoren og innebærer å utvikle nye bedrifter. I en pedagogisk sammenheng betyr entreprenørskap også å gi et bidra til å utvikle personlige entreprenørielle egenskaper hos den enkelte. Pedagogisk entreprenørskap blir dermed også et spørsmål om å påvirke hvert individs atferd, ferdigheter, holdninger, selvoppfatning og tenkemåte. Nordisk ministerråd gav høsten 2009 Universitetet i Nordland (Høgskolen i Bodø) i oppdrag å utrede kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i de nordiske landene og i de selvstyrte områdene. Denne utredningen er supplert med tilleggstudier som fokuserer på talentutvikling innenfor naturvitenskapelige fag og praktisk musiske fag. Det skrives separate rapporter for tilleggsstudiene. For å kunne løse utredningsoppgaven etablerte høgskolen høsten 2009 nettverkssamarbeid med forskerkolleger fra de øvrige nordiske landene. Forskerkollegene som har koordinert utredningene i hvert land er: Birthe Lund, Aalborg universitet, Danmark Eila Lindfors, Tammerfors universitet, Finland Michael Dal, Islands universitet, Island Jarle Sjøvoll, Universitetet i Nordland, Norge Gudrun Svedberg, Umeå universitet, Sverige I tillegg har koordinatorene i utredningsarbeidet hatt bistand fra flere medhjelpere: Julie Borup Jensen Sissel Ovesen Beate Rotefoss Ove Pedersen Thordis Thordardottir Det nevnes spesielt at Ove Pedersen ved Universitetet i Nordland og Thordis Thordardottir ved Islands universitet har bistått koordinatorene spesielt i utredningsarbeidet for denne rapporten. Tilleggsstudiene er utredet av fagspesifikke team slik dette framgår av rapportene som er redigert av Espen Henriksen innenfor talentutvikling i naturvitenskapelige fag og Lise-Kari Berg og Gerd Abrahamsen innenfor praktisk-musiske fag. Studien er en del av prosjektet «En god opplæring for ungdom og voksne», som er ett av prosjektene Nordisk Ministerråd satte i gang allerede i 2007/2008 gjennom det nordiske samarbeidet. Den overordnede målsetning med prosjektet «En god opplæring for ungdom og voksne», er også å få flere ungdommer enn i dag til å fullføre utdanning etter grunnskolen, og i overensstemmelse med prinsippet om livslang læring å bidra til å fremme voksnes kunnskaper og kompetanse som grunnlag både for personlig utvikling

12 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden 11 og som kreativ og innovativ aktør i den videre utvikling av skole, arbeid og samfunnsliv. Jeg vil med dette få takke både oppdragsgiver og mine kolleger i de nordiske landene for godt samarbeid i forbindelse med gjennomføring av studien. Februar 2011 Jarle Sjøvoll, Universitetet i Nordland

13

14 Sammenfatning Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannings-systemene i Norden Jarle Sjøvoll I denne studien tas det utgangspunkt i hovedproblemstillingen: Hvordan er kreativitet, innovasjon og entreprenørskap integrert i barnehage/førskole, grunnskole og videregående opplæring (ungdomsutbildningen) samt voksenopplæringen og i lærerutdanningen i de nordiske landene inkludert de selvstyrte områdene (Åland, Færøyane og Grønland). Studiens tema kreativitet, innovasjon og entreprenørskap relateres til aktuelle forhold i globaliseringens tid. Nordisk ministerråd (NMR) ønsket å få beskrevet og vurdert sammenhengen mellom kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i lys av globaliseringens utfordringer. I den grad det er relevant skal initiativ som er tatt av EU og andre internasjonale fora innenfor dette temaområdet trekkes inn og vurderes. Denne sammenfatningen bygger på momenter som er utredet i studiene fra hvert av de nordiske landene inkludert de selvstyrte områdene. Studien er utført for Nordisk ministerråd av et forskerteam ledet av Universitetet i Nordland (tidligere Høgskolen i Bodø). Utredningsteamet var satt sammen av forskere fra de nordiske landene. Oppdraget var å kartlegge utviklingen av kreativitet, innovasjon og entreprenørskap, relatert til utdanning, i de nordiske landene. Hensikten med denne rapporten er å gi et bilde av initiativ som er tatt for å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i de nordiske utdanningssystemene, fra politisk nivå til realisering i praksis. Studien er i hovedsak basert på analyse av tekster; politiske dokumenter, forskningsrapporter og undersøkelser, dokumenterte utviklingsprosjekter og intervjuer. Studien er utført med referanse til forskningsspørsmålene slik framgår eksplisitt eller er utledet av hovedproblemstillingen. Noen av disse spørsmålene vektlegges sterkere enn andre i denne sammenfatningen, men den utfyllende beskrivelsen og drøftingen som relaterer seg til aktuelle forhold i hvert enkelt land berøres i hovedsak i kapitlene som omhandler det enkelte land i rapporten fra hovedstudien. Bakteppet I rapporten «Towards an enterprising culture a challenge for education and training» (OECD/CERI 1989), framgår at det i nesten alle medlemslandene er et økende antall utøvere, offentlige og private, som arbeider for å styrke den

15 14 Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg entreprenørielle kompetansen hos enkeltpersoner og i samfunnet som helhet. Det pekes spesielt på viktigheten av at utdanning blir viet spesiell oppmerksomhet, og at et gjensidig forhold mellom utdanning og næringsliv må fungere godt i et raskt skiftende samfunn. Det ble i rapporten konkludert med at endringer på alle områder i et menneskes liv og samfunnets institusjoner, organisasjoner og kultur fører til et økende behov for at mange etablerer seg som gründere. Utdanningssystemets innovasjonskapasitet og entreprenørielle kompetanse kom ved dermed sterkt i fokus på grunnlag av dette politiske og økonomiske initiativ. Utgangspunkt i Lisboa-strategien Det europeiske råd sitt innspill under møtet i mars 2000 i Lisboa, der man diskuterte unionens strategiske mål for det neste tiåret, fikk også stor betydning. De nye visjonene og målene innebar at EU skulle arbeide for å bli verdens mest dynamiske, konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi. En økonomi som skulle være i stand til å oppnå en bærekraftig vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial samhørighet. I denne sammenhengen omtales entreprenørskap som en grunnleggende ferdighet som skal vektlegges innenfor utdanning og livslang læring. Dette er etter hvert blitt kjent som «Lisboa-strategien» og fungerer fremdeles som en viktig markør på den politiske dagsorden. Strategien har videre legitimert mandatet til å fortsette bestrebelsene for å implementere entreprenørskap i skolen. I rådets møte i Stockholm i 2001 ble det med utgangspunkt i Lisboastrategien presentert mål for utdannings- og opplæringssystemet knyttet til ulike spørsmål om hvordan denne strategien skulle fremmes. Møtet resulterte i at medlemslandenes utdanningsministre vedtok tre strategiske mål som det skulle satses på for det neste tiåret: a) å forbedre kvalitet og effektivitet i utdanningssystemene i EU, b) å lette tilgang for alle til å erverve seg utdanning, og c) å åpne opp utdanningssystemer for verden utenfor. Det ble tatt i bruk samme strategi i hele Norden kanskje med unntak av Island der man på tvers av flere departement utarbeidet strategiske planer hvor man ønsket å forankret opplæring innenfor entreprenørskap i utdanningssystemet. Det tverrdepartementale prinsippet er felles. I denne sammenhengen er kreativitet og innovasjon spesielt nevnt. Spesielt innenfor de praktiskestetiske fagene er kreativitet og innovasjon sentrale begrep. I Island vektlegges også dette ved en mer helhetlig innovasjon av utdanningssystemet. De første strategiske planene som ble utarbeidet i Norge, Danmark og Finland hadde relativt lik fokus, men den siste norske handlingsplanen ( ) legger i sterkere grad vekt på entreprenørskap i høgre utdanning samtidig som prinsippene i den strategiske planen fra føres videre i utdanningssystemet forøvrig. Nye strategiske planer avløste i 2009 de gamle planene i Norden. Sveriges nye strategi bringer forståelsen av entreprenørskap tydeligere i økonomisk retning. Definisjonen av entreprenørskap bringes også

16 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden 15.i den norske handlingsplanen ( ) mer i retning av en økonomisk forståelse av entreprenørskap på samme måte som i Sverige. I definisjonen av entreprenørskap, både i den norske og i den svenske strategiske planen fra 2009, er som nevnt økonomiske intensjoner påpekt tydelig, mens den finske planen i sterkere grad vektlegger opplæring til aktiv deltakelse i sosiopolitisk sammenheng. I Finland har den demokratiske dannelsen fått en tydeligere plass i strategidokumentet enn i de øvrige nordiske landene. I den finske strategien vektlegges både elevaktiv læring, arbeidsplassforankret læring, kultur og samfunnsrelevant læring. Entreprenøriell læring forutsettes i større grad å skulle gi et helhetlig perspektiv på læring uansett nivå Dermed kan det oppstå et prinsipielt problem når man skal gi begrepet et pedagogisk meningsfylt innhold spesielt på lave alderstrinn. Entreprenørskap er et begrep barnehager og skoler ikke har vært fortrolig med. Det må fortolkes og fylles med et innhold der kreativitet og innovasjon nyttes som hjelpebegrep. Både kreativitet og innovasjon blir dermed sentrale delbegrep innenfor entreprenørskap. I Island har man ikke tatt i bruk begrepet entreprenørskap som betegnelse for erfaringslæring i barnehage og skole. Men begrepene innovasjon og kreativitet dekker i Island de samme lærings- og undervisningsprosessene som begrepet entreprenørskap dekker. I Norge åpnet man gjennom læreplanrevisjonen «Kunnskapsløftet» (Lg06) for entreprenøriell læring innenfor fagene i grunnopplæringen. Den globale økonomiske krisen verden er inne i har bidratt til at den økonomiske forståelsen av begrepet entreprenørskap er blitt mer sentral. Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap I dette hovedpunktet tar vi med utgangspunkt i globaliseringens utfordringer opp forskningsspørsmålet: Hvordan er kreativitet, innovasjon og entreprenørskap omtalt i styringsdokumentene? Å fostre kreativitet, innovasjon og entreprenørskap innebærer å fremme menneskelige egenskaper, holdninger og ressurser som skal sikre landenes bærekraft i framtida. De globale og nasjonale utfordringene består blant annet i å fremme skapende innovativ virksomhet, og å få frem dristige entreprenører. Kunnskap om å løse felles problemer ved å bygge gjensidig på hverandres bidrag kan utnyttes konstruktivt. Globalisering innebærer blant annet at man internasjonaliserer utdanningssystemene der danningsidealenes ultimale målsetting er å bidra til at den oppvoksende generasjon også blir verdensborgere. Det betyr at lokale, regionale og nasjonale problemstillinger og løsninger også må sees i en global kontekst. 1 1 St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning.

17 16 Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Begrepsforståelse Begrepet entreprenørskap ble i utgangspunktet hentet fra den økonomiske sektor. Dermed blir det viktig å klargjøre hvordan man skal forstå begrepet entreprenørskap når dette benyttes og fylles med til dels nytt innhold i en pedagogisk kontekst. Når det gjelder definisjonsproblematikken bidrar OECDrapporten (1989) med to definisjoner av entreprenørskap og dens utøvelse: En snever og tradisjonell tilnærming til entreprenørskap knyttes til «business» og viser til at unge på en eksperimentell basis lærer om å starte og å drive en bedrift. Den andre tilnærmingen benytter et entreprenørskapsbegrep som i hovedsak handler om kvaliteter og ferdigheter som gjør det mulig for enkeltpersoner innen organisasjoner og lokalsamfunn å handle fleksibelt og kreativt i møte med raske sosiale og økonomiske endringer. Fokus i denne tilnærmingen er derfor ikke primært, som i den smale tilnærmingen, å tilegne seg kunnskap om entreprenørskap, men den personlige utviklingn av de entreprenørielle egenskapene hos mennesket. Rapporten belyser mulighetene for entreprenøriell læring innenfor den eksisterende skolens ramme. I denne sammenhengen forutsettes at pedagogisk entreprenørskap benyttes som begrep om å tilrettelegge for læring der målet er å utvikle de entrepreneurielle egenskapene hos individet. Aktiviteter basert på den smale definisjonen har utviklet seg og fått en markant spredning innenfor utdanningssystemet, ikke minst på grunn av initiativ som er tatt fra aktører utenfor utdanningssystemet. Dette har gitt rom for aktører utenfor skolesystemet til å intervenere i utdanningssektoren. Lignende tendens finnes på politisk nivå der flere initiativ er tatt av andre departement enn medlemslandenes utdanningsdepartementer. Begrepet entreprenørskap oppfattes i denne rapporten som en aktiv tilnærming og strategi der det skal investeres i hele samfunnet ved at entreprenørånden (entrepreneurial spirit) skal oppmuntres og gjennomsyre all opplæring. Arbeidsplasser og vekst EU-kommisjonen publiserte i 2003 «Green Paper Entreprenørskap i Europa». Strategien er at entreprenørskap skal handle om å skape nye arbeidsplasser og initiere vekst, å fremme sosial og økonomisk utvikling i regioner og å integrere arbeidsledige og vanskeligstilte grupper i arbeidslivet. Dette perspektivet var også sentralt da de første strategiske planene utarbeides i Norden midt på 1990-tallet. Viktigheten av at man gjennom utdanning bidrar til å utvikle en entreprenøriell tankegang blant unge mennesker understrekes. Basert på erfaringene fra de siste fem årene med arbeid under Lisboa-strategien har Det europeiske råd besluttet at strategien skal reformeres. EUs innsats er tydelig og strømlinjeformet når det gjelder løsning av to opp-

18 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden 17 gaver: 1) å skape bedre og flere jobber for å oppnå høyere og mer varig vekst og 2) bidra til å fremme en entreprenørskapskultur. Entreprenørskap blir sett på som «en viktig kompetanse for vekst, sysselsetting og personlig utvikling». Begrepet «ansvarlig entreprenørskap» tas i bruk, og det tidligere brukte begrepet entreprenørånd kommer tilbake og er nå definert slik: Begrepet refererer til et individs evne til å gjøre ideer om til handling. Det inkluderer kreativitet, innovasjon og mot til å ta en viss risiko, evne til å lede og planlegge prosjekter for å oppnå mål som er fastsatt. Dette er en støtte for alle i hverdagen (både hjemme og i samfunnet) om å gjøre ansatte mer oppmerksomme på konteksten for deres arbeid, og mer tilbøyelig til å bruke mulighetene som er tilgjengelige for dem. Det er et grunnlag for mer spesifikk kunnskap og gründerkompetanse for å etablere sosial eller kommersiell aktivitet. Det reviderte Lisboa-programmet støtter arbeidet med å utvikle dynamiske strategier for entreprenørskap i utdannelse gjennom en rekke anbefalinger: 1) internasjonalt og tverrdepartementalt samarbeid 2) pedagogiske mål og aktiviteter for entreprenørskap samt 3) lærerutdanning innenfor entreprenørskap. I tillegg gås det inn for at partnerskap mellom utdanning og lokalsamfunn oppfordres. Eksterne aktører som tilrettelegger for at elevene kan prøve å drive minibedrifter bør få systematiske støtte. Europakommisjonen utpekte 2009 til det europeiske året for kreativitet og innovasjon. Ambassadører ble utnevnt, og i et manifest ble det proklamert at spesielt skoler og universitet skal være sentra for kreativ tenkning og «entreprenøriell læring». Entreprenørskap, innovasjon og kreativitet i pedagogiske sammenheng er, som vist ovenfor, markert på overnasjonalt nivå i en rekke rapporter, program og avtaler. Disse angir noe av bakgrunnen for hvordan entreprenørskap er utredet og planlagt implementert i skoleverket i de nordiske landene. Pedagogisk entreprenørskap I Nordisk ministerråd sin utlysning av denne studien er neste forskningsspørsmål formulert slik: Hvordan er kreativitet, innovasjon og entreprenørskap iverksatt i opplæringen/undervisningen (barnehage/førskole, grunnskole, videregående opplæring (ungdomsutbildningen), herunder både studieforberedende og yrkesforberedende program samt voksenopplæringen og i lærerutdanningen)? En entreprenør skulle opprinnelig bidra til å avdekke ufullkommenhet eller mangler i markedet (Schumpeter 1983, Kirzner 2008, Gartner 1985) for å kunne generere innovasjoner i markedet ved å utnytte mulighetene man kunne se som følge av den observerte ufullkommenhet, ved for eksempel å etablere ny virksomhet. Entreprenørskap består ut ifra en slik forståelse av tre elementer:

19 18 Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg avdekke imperfeksjon (mangler eller ufullstendighet) generere innovasjoner som følge av avdekkingen skape ny virksomhet, eksempelvis nye bedrifter. Denne måten å forstå entreprenørskap på er sentral innenfor entreprenørskapsforskning med utgangspunkt i økonomiske motiver. Men begrepet entreprenørskap har også fått en sentral plass innenfor utdanning og opplæring. Entreprenørskap oppfattes i en slik kontekst som et danningsmål representert ved ulike personlige egenskaper man skal fostre i opplæringsprosessene fra banehagenivå til selvstendig yrkesutøvelse. Entreprenøriell dannelse er ved dette definert som en sentral oppgave for utdanningssystemet. Denne måten å forstå entreprenørskap på innebærer at å finne fram til et hensiktsmessig innhold og relevante arbeidsmåter innenfor de langsiktige læringsprosessene som realiseres i ulike utdanningsinstitusjoner. Disse prosessene skal på lang sikt føre fram til at barn og unge tilegner seg en entreprenøriell tenkemåte (mindset) slik at de kan realiserer sitt eget livsprosjekt på en konstruktiv måte gjennom hele livet. Pedagogisk entreprenørskap dreier seg om å tilrettelegge læringssituasjoner som fremmer de personlige egenskapene (verdier, kunnskaper, holdninger og ferdigheter) som kjennetegner entreprenører. Gjennom pedagogisk entreprenørskap skal det skapes mennesker med stor evne til å omstille seg og fremragende entreprenører som skal bidra til å utforme framtida. Etableringen av vitenskapsområdet pedagogisk entreprenørskap har derfor utvikling av de menneskelige ressurser som sin primære funksjon. Pedagogisk entreprenørskap omtales ofte ved å benytte begrepene innovasjon og kreativitet som underordnete begrep. Innenfor det norske utdanningssystemet assosieres entreprenørskap vanligvis med bedriftsetablering. På de øverste trinnene i grunnopplæringen og innenfor voksenopplæring er dette naturlig, men på det laveste alderstrinnet må det være grunnleggende kreativ og skapende virksomhet som skal bidra til å fremme entreprenørielle egenskaper hos barn. Kunnskap om markedsmessige forhold og bedriftsetablering har imidlertid en naturlig plass på høyere alderstrinn. Entreprenørskap innenfor utdanning og opplæring ble satt på dagsorden i 1996 i forbindelse med NMR s konferansen i Jyveskylä. Dette fikk konsekvenser for utviklingen av implementeringsstrategier i hele Norden. Strategiene som ble valgt i de nordiske landene var i hovedsak samsvarende. Utvikling av strategiske planer med sterk påtrykk fra næringslivet var felles. Forventningene til opplæringssystemene var tydelige når det gjaldt å bidra til å stimulere interessen for å skape arbeid. Dette gjelder også Island selv om dette landet ikke tok i bruk begrepet entreprenørskap. Men i Island la man desto større vekt på innovative tiltak som alltid har vært et kjennetegn på entreprenørskap. Strategiske planer som ikke følges opp med aktuelle prosjekter og økonomisk stimulering blir i liten grad lagt merke til i opplæringssystemene. Det er først med referanse til de nyeste handlingsplanene økonomiske initieringsmidler har vært tildelt i et omfang som innebærer at entreprenøriell aktivitet foregår (2009). Denne studien av

20 Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden 19 entreprenørielle tiltak på de forskjellige nivåene i utdanningssystemene viser at det først og fremst er i grunnskole- og ungdomsutdanningen (16 19/20 år) entreprenørskapstanken har fått en betydelig grobunn. Nivå-perspektivet Begrepet entreprenørskap var «en fremmed fugl» i skoleverket da det ble tatt i bruk i forbindelse med skoleutviklingstiltak midt i 1990-årene. Og etter som begrepet i særlig grad ble begrunnet med at skolens bidrag skulle være å redusere arbeidsledighet og etablere bedrifter, bidro det heller ikke til å skape mening for opplæringen spesielt av barn på lave alderstrinn. Dette var ikke selvfølgelig tankegods for den etablerte pedagogisk virksomhet i grunnskolen, og det var heller ikke lett å se de langsiktige effektene av slik satsing. I barnehagen gjennomføres det imidlertid tiltak som begrunnes med satsing på entreprenørskap. Eksempler fra den norske rapporten dokumenterer dette. Når fokus rettes mot pedagogisk entreprenørskap, og dette betyr at man satser på læringsformer som på lang sikt skal fremme entreprenørielle egenskaper, får begrepet entreprenørskap en annen betydning enn når markedselementet og bedriftsetablering utgjør definisjonen av begrepet. I barnehagen er det også viktig å være oppmerksom på at utøvelse av pedagogisk entreprenørskap i særlig grad gjelder læring i institusjonens voksne miljø. I grunnskolen spesielt på ungdomstrinnet har det over en lengre periode vært anvendt elevbedrifter. Ungt entreprenørskap har også på dette nivået vært en aktiv pådriver og har stimulert utviklingen i alle de nordiske landene. Realistisk tilrettelagt, og med god veiledning, synes elevbedriftsmetoden utvilsomt å ha potensial som allsidig læringsfremmende, motiverende, aktiviserende og skapende arbeidsform. For mange elever har bruk av elevbedrifter gitt skolens innhold en ny mening for dem. I videregående skole (gymnas/ungdomsutdanningen) gjelder mye av det samme som er nevnt ovenfor angående grunnskolen. Men på dette alderstrinnet er det naturligere å se entreprenøriell læring sterkere relatert til arbeid, bedriftsetablering og tilrettelegging av ny virksomhet. Opplæringen på dette nivå kan derfor inneholde flere elementer som inngår i den klassiske forståelsen av entreprenørskap (Schumpeter, Kirzner og Gartner). Innenfor voksenopplæringen er det bedriftsorienterte perspektivet på entreprenørskap naturlig nok framtredende. Opplæring vil i sterkere grad være instrumentell enn dannende. Det er på dette nivået kompetanseutvikling på kortere sikt som gjelder. Et langsiktig forstringsperspektiv er ikke så aktuelt. Pedagogisk påvirkning vil i større grad angå læring av kunnskaper og ferdigheter relatert til det vi har kalt en klassisk forståelse av entreprenørskap. Dette muliggjør også at formidling av kompetansekurs innenfor entreprenørskap kan foregå både i en arbeidsmarkedskontekst og innenfor det ordinære utdanningssystemet. Innenfor universitet og høgskoler er det etablert utdanning innenfor entreprenørskap spesielt ved handelshøgskoler og økonomiske institutt. Ved lærer-

Best sammen om kompetanse og rekruttering

Best sammen om kompetanse og rekruttering Best sammen om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, ressursgruppa Nettverksamling, Kompetanse Nord 14.-15. november Kommunen som framtidig arbeidsplass Sentral betydning

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning ARBEIDSNOTAT 16/2006 Bjørn Stensaker og Trine Danø Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid? NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid Bjørn Stensaker og Trine Danø NIFU STEP TemaNord 2006:575 Nordisk kvalitetssikring av høyere

Læs mere

En skole i bevægelse

En skole i bevægelse sintef19.qxp 04/05/04 15:12 Side 1 Thomas Dahl Lars Klewe Poul Skov En skole i bevægelse Evaluering af satsning på kvalitetsudvikling i den norske grundskole Danmarks Pædagogiske Universitet og SINTEF,

Læs mere

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen ÅRGANG 14 Nr. 2 2014 Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen Heteronormativitet i kroppsøvingsfaget Veje ind i pengespil: En kvalitativ undersøgelse af

Læs mere

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013.

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. 1. Godkendelse af dagsorden. 2. Godkendelse af referat fra bestyrelsesmøde 11. december 2012. Vedlagt som bilag 1. 3. Siden sidst:

Læs mere

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 51 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1291/ 2013 om

Læs mere

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer?

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer? NOAH-Trafik Nørrebrogade 39 2200 København N www.trafikbogen.dk noahtrafik@noah.d København den 13. marts 2012 Til Folketingets Transportudvalg og Skatte- og afgiftsudvalg Danske bilister sparer årlig

Læs mere

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Opplegg om erfaringer fra Danmark Dere må oversætte.. 1 Dorte s bakgrunn Har arbejdet i 10 år inden for det kommunale område, med bl.a. Kommunesammenlægning, børn,

Læs mere

Romania fakta og muligheter

Romania fakta og muligheter Romania fakta og muligheter 1. Fakta om landet (hentet fra Det Danske Misjonsforbunds rapport i 2002) Befolkning: 22,5 millioner. Befolkningssammensætning: Rumænere 89,5 %, Ungarere 7,1 %, Sigøjnere 1,8%,

Læs mere

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Handlingsplan for støy Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Notat Trondheim Havn UDVIDELSE AF TRONDHEIM HAVN ORKANGER Handlingsplan vedrørende støjforhold 8. oktober 2014 Projekt nr. 217657-01

Læs mere

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix:

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix: REDAKSJONELT Matrix har rimeligvis flest lesere i Danmark, selv om det også tidligere var noen få fra andre nordiske land som leste bladet. Etterat tidsskriftet ble nordisk har det vært en del økning av

Læs mere

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Dokument nr. 12:2 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit

Læs mere

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 Dansk resumé: Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 TØI rapport 1301/2014 Forfattere: Beate Elvebakk, Michael W. J. Sørensen, Terje Assum Oslo 2012

Læs mere

Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan

Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan Revidert : Inger Rødbroe, Videncenter for Døvblindfødte, Danmark Tonhild Strand Hauge, Regionsenter for døvblinde, Skådalen kompetansesenter,

Læs mere

Nordisk samarbejde om Open Access

Nordisk samarbejde om Open Access Nordisk Ministerråd Nordisk samarbejde om Open Access Hvor det giver mening Niels Stern: Nordisk samarbejde om Open Access - hvor det giver mening, MOA2014, Växjö - Sverige, 1. april 2014 Organisation

Læs mere

virksomhedsobligationer

virksomhedsobligationer Epletrær, Æbletræ, 1907. 1907. Av Michael Af Michael Ancher, Ancher, en av en Skagenmalerne. af Skagensmalerne. Bildet Billedet tillhører tilhører Skagens Skagen Museum Museum (beskåret). (detalje). SKAGEN

Læs mere

Kreativitet, innovation og entreprenørskab i de nordiske uddannelsessystemer. Fra politiske hensigtserklæringer til praktisk handling

Kreativitet, innovation og entreprenørskab i de nordiske uddannelsessystemer. Fra politiske hensigtserklæringer til praktisk handling Kreativitet, innovation og entreprenørskab i de nordiske uddannelsessystemer Fra politiske hensigtserklæringer til praktisk handling 2 Kreativitet, innovation og entreprenørskab i de nordiske uddannelsessystemer

Læs mere

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011 19-5-2011 HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT EKSAMENSNUMRE (DDS/KM): 2060/103 2098/97 2043/82 Antal tegn i brødtekst: 119.178 tegn Antal

Læs mere

Motivasjon og mestring. Anbefalinger og beskrivelser av god praksis fra Comenius Regio prosjektet: Preventing Early School Leaving

Motivasjon og mestring. Anbefalinger og beskrivelser av god praksis fra Comenius Regio prosjektet: Preventing Early School Leaving Motivasjon og mestring Anbefalinger og beskrivelser av god praksis fra Comenius Regio prosjektet: Preventing Early School Leaving August 2013 Juli 2015 Forord Vårt toårige Comenius-Regio prosjekt: Preventing

Læs mere

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring .. STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) I ØKONOMI OG LEDELSE Samling 1 - Økonomi og økonomistyring Krav til regnskapsrapportering Hva er viktige tall å forholde seg til Budsjett og budsjettstyring Samling

Læs mere

Pengevirke Nr 2-2006 Forside

Pengevirke Nr 2-2006 Forside T I D S S K R I F T F O R N Y B A N K K U L T U R 2 0 0 6 J U N I Pengevirke Nr 2-2006 Forside ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 / Online: ISSN 1901-2020 Pengevirke 2-2006 udgives af Merkur, Danmark og Cultura

Læs mere

som begreb for det løbende evalueringsarbejde,

som begreb for det løbende evalueringsarbejde, Vurdering for læring en måde, hvorpå vi kan undgå aktivitetsskolen og fastholde fokus på elevens læring? Af forlagschef Peter Andersen PISA-undersøgelsen fra år 2000 viste fagligt middelmådige resultater

Læs mere

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470 v/dg Torbjørn Akersveen Distrikt 2280 KJENNSKAP TIL ROTARY Kjenner du til eller har du noen gang hørt om organisasjonen Rotary? - %-andel som kjenner til Rotary - Base: 500 Den lave kjennskapen i yngste

Læs mere

500 nye medarbejdere hvert år

500 nye medarbejdere hvert år TrygVesta Det handler om at være tryg / 02-2008 Velkommen til os: 500 nye medarbejdere hvert år Temanummer: Læring og personlig udvikling TrygVesta magazine 02-08 1 Innhold Leder: Viden vokser når den

Læs mere

Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring

Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Redaktører: Geir Haugsbakk og Yvonne Fritze Pedagogisk Forskningsinstitutt Universitetet i Oslo 1 Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT

Læs mere

Koordineret behandlingsindsats ved ADHD hos børn og voksne i Danmark?

Koordineret behandlingsindsats ved ADHD hos børn og voksne i Danmark? Koordineret behandlingsindsats ved ADHD hos børn og voksne i Danmark? Christiansborg 23 sept. 2009 Marianne Breds Geoffroy Speciallæge i psykiatri, PhD form. Dansk Selskab for Klinisk Neuropsykiatri Skal

Læs mere

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Menighedsplantning i Skandinavien: Henrik Holmgaard og Jeppe Bach Nikolajsen / Oddbjørn Stangeland / Øystein Gjerme / Egil Elling Ellingsen

Læs mere

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut.

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut. Hróbjartur Árnason Karin Berkö Tiina Front-Tammivirta Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir Utdanning skaper utvikling i glesbygden i glesbygden i utkantsområder syrjäseudut

Læs mere

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Sommerstevnet 2014 Side 1 Rytterne har ordet! Sommerstevnet arrangeres den først uken i juli. Stevnet strekker seg over en periode på 9 dager. Uten frivillig

Læs mere

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut.

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut. Hróbjartur Árnason Karin Berkö Tiina Front-Tammivirta Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir Utdanning skaper utvikling i glesbygden i glesbygden i utkantsområder syrjäseudut

Læs mere

NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk

NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk Mastergradsstudium (120 studiepoeng) ved Dronning Mauds Minne Høgskole Juli 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved lærestedene.

Læs mere

Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007

Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007 NORDISK MINISTERRÅD Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) EK-U 1/07 23.03.2007/IKA Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007 Tid: 7. februar 2007 Sted:

Læs mere

Den personlige og professionelle dialogen

Den personlige og professionelle dialogen Den personlige og professionelle dialogen ANNE ANDERSEN, GARD OLAV BERGE, ANDERS HELLMAN, SØREN HERTZ, ELISABETH HØYDAHL, JØRN NIELSEN, ASLAUG OPPEDAL, ANNE REGI RING, PELLE SLAGSVOLD, RUNE TVEDTE. Ingress

Læs mere

Utvikling av matematikkundervisning i samspill mellom praksis og forskning Nordisk konferanse i matematikkdidaktikk ved NTNU 18. og 19.

Utvikling av matematikkundervisning i samspill mellom praksis og forskning Nordisk konferanse i matematikkdidaktikk ved NTNU 18. og 19. Skriftserie for Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen No 1-2003 KONFERANSERAPPORT Utvikling av matematikkundervisning i samspill mellom praksis og forskning Nordisk konferanse i matematikkdidaktikk

Læs mere

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard Literacy et begreb med store konsekvenser Klara Korsgaard At læse er en kognitiv færdighed at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social kontekst at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social

Læs mere

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu Århus Slagtehus Gruppe 4 Kung Fu Mihewi Fürstenwald Marius André Hjelmervik Emil Møller Pedersen Århus Slagtehus A/S blev indviet den 1. september 1895. I 1999 blev Aarhus Offentlige Slagtehus omdannet

Læs mere

Bestilling av uniformer: Slik går du frem:

Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Jeg gjør den delen av jobben som går mot Norges Røde Kors. Jeg bistår ikke med å finne rett størrelse. Jeg vedlikeholder en liste som viser hvem som har hvilke

Læs mere

Næringslivets lånefinansiering

Næringslivets lånefinansiering DI 8. april 2014 Næringslivets lånefinansiering USA Banklån 1/3 Eurosone Tillitsmann = Repræsentant Banklån 2/3 Obligasjoner 2/3 Obligasjoner 1/3 Kommende EU-reguleringer om kapitaldekning for finansinstitusjoner

Læs mere

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her!

Læs mere

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Indholdsfortegnelse Peter Ramsing: Redaktionelt... 98 Wendy Hanson: Unzipping identitet: om affekt, mat og å finne seg selv. Observasjoner og erfaringer i en gruppe for kvinner

Læs mere

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING 2006:2 Svenska Arkivsamfundet ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING utges av Svenska Arkivsamfundet med stöd av Vetenskapsrådet. REDAKTION huvudredaktiir FK Håkan Lövblad, förste

Læs mere

Vi har den glæde at kunne præsentere et temanummer af Matrix med fokus

Vi har den glæde at kunne præsentere et temanummer af Matrix med fokus Introduktion til temanummer om supervision Matrix 2005; 4, s. 305-308 Jan Nielsen & Johan Näslund gæsteredaktører Vi har den glæde at kunne præsentere et temanummer af Matrix med fokus på bredden og dybden

Læs mere

#12 DECEMBER 2011. FM Update TEMA: FORSKNING I FM I NORDEN

#12 DECEMBER 2011. FM Update TEMA: FORSKNING I FM I NORDEN #12 DECEMBER 2011 FM Update TEMA: FORSKNING I FM I NORDEN LEDER TID TIL AT SÆTTE NYE MÅL FOR DFM NETVÆRK MOGENS KORNBO, Bestyrelsesformand Forsiden: Fra CFM konferencen om Nordisk FM på DTU i august. Foto:

Læs mere

Perspektiv/erfaringer:

Perspektiv/erfaringer: Udvikling af faglige miljøer og deres kvalitet erfaringer fra Danmark Søren Barlebo Rasmussen sbr@cbs simi.dk Perspektiv/erfaringer: 10 år som forsker. Forskningsfelt: forskningsog universitetsledelse

Læs mere

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen KAD som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen Foreløbig rapport 8.juni 2015 Udgivet med støtte

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER 2002 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 Pengevirke 3-2002 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank, Norge E-mail: merkurbank@merkurbank.dk cultura@cultura.no Hjemmesider:

Læs mere

Start dagen på et lekkert bad!

Start dagen på et lekkert bad! Start dagen på et lekkert bad! Kvalitetsbad i Norsk design et godt kjøp! 2 cloud Cloud - 50 LEVERES I HVIT OG SORT m/servant B: 50,0 H: 41,0 D: 33,0 m/integrert lys B: 40,0 H: 80,0 D: 7,0 Sideskap B: 30,2

Læs mere

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff AudioSnurfer An audio exploration tool Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard Vejleder: Steffen Brandorff Fordybelsesprojekt ved Institut for Information- og Medievidenskab

Læs mere

Norden. Reguleringer, strategier og realiteter. TemaNord 2010:536. Nana Wesley Hansen, Åsmund Arup Seip og Line Eldring (red.)

Norden. Reguleringer, strategier og realiteter. TemaNord 2010:536. Nana Wesley Hansen, Åsmund Arup Seip og Line Eldring (red.) Rekruttering av kompetansearbeidskraft fra tredjeland til Norden Reguleringer, strategier og realiteter Nana Wesley Hansen, Åsmund Arup Seip og Line Eldring (red.) TemaNord 2010:536 Rekruttering av kompetansearbeidskraft

Læs mere

Tilbudspriser ved bestilling

Tilbudspriser ved bestilling Tilbudspriser ved bestilling i nettbutikk! PLastkasser for alle behov Øk effektiviteten med smarte løsninger www.b2b.lis.no Eurokasser Plastkasser tilpasset europaller i størrelse, slik at de utnytter

Læs mere

Socialt entreprenørskab i en velfærdsstat under forandring

Socialt entreprenørskab i en velfærdsstat under forandring Socialt entreprenørskab i en velfærdsstat under forandring Udarbejdet maj 2015 Bente Pedersen Elli Graf Mikkel Hyldebrandt Jensen Indhold Indledning og problemformulering... 2 Velfærdsstatens kendetegn

Læs mere

Pædagogisk Neurovidenskab

Pædagogisk Neurovidenskab CURSIV Nr. 11 2013 141 Pædagogisk Neurovidenskab Theresa Schilhab (red.) Institut for Uddannelse og Pædagogik DPU Aarhus Universitet 2013 1 Pædagogisk Neurovidenskab Theresa Schilhab (red.) Institut for

Læs mere

Grenser og grannelag i Nordens historie

Grenser og grannelag i Nordens historie Steinar Imsen (red.) Grenser og grannelag i Nordens historie CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Innhold GRENSER I NORD 11 NORDENS YTRE GRENSER 25 ESBEN ALBRECTSEN: SLESVIG-HOLSTEN OG KONGLOMERATSTATEN 34 Appendiks:

Læs mere

Prop. 91 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 91 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 91 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1316/2013 om opprettelse

Læs mere

DIAKON. 2009 > 46. årg > nr. 1. GUD næsten og grønne skove

DIAKON. 2009 > 46. årg > nr. 1. GUD næsten og grønne skove DIAKON Februar 2009 > 46. årg > nr. 1 GUD næsten og grønne skove 2 Grøn diakoni findes det? Dette nummer er inspireret af temaet fra Nordisk Diakonimøde 2008 Varmere vejr koldere samfund og af klimadebatten.

Læs mere

Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv.

Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv. 13. februar 2014 Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv. Høringsnotat Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond

Læs mere

Klima. KørGrønt kurser. Seminar flom- og skredutsatte områder. Nyt mål for CO 2 -reduktion 2012

Klima. KørGrønt kurser. Seminar flom- og skredutsatte områder. Nyt mål for CO 2 -reduktion 2012 CSR-nyhedsbrev nr. 1 Juni 2012 Klima KørGrønt kurser Medarbejdere på Grundfos har som led i et pilotprojekt fået tilbudt køretekniske og KørGrønt kurser. Det er Pris & Produkt Erhverv der i samarbejde

Læs mere

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN Kurt Klaudi Klausen og Per Selle (red.) FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN TANO og Jurist- og Økonomiforbundets Forlag Indhold Forord 11 Kapittel 1 Frivillig organisering i Norden 13 Kurt Klaudi Klausen og

Læs mere

Fagligt Selskab for Undervisende Sygeplejersker

Fagligt Selskab for Undervisende Sygeplejersker Fagligt Selskab for Undervisende Sygeplejersker NR. 4 23. ÅRGANG 2012 UddaNneLseSnyt konfe rence Tema Kerneværdier i nye rammer side Å lære å utøve sykepleie, - å komme i en negativ 13 læringsprosess.

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR MARTS. Nye. organisationer og ejerformer ISSN 1399-7734

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR MARTS. Nye. organisationer og ejerformer ISSN 1399-7734 2002 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR MARTS Nye organisationer og ejerformer ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 Pengevirke 1-2002 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank, Norge E-mail: merkurbank@merkurbank.dk

Læs mere

Prospekt. Florida A/S Deleboliger

Prospekt. Florida A/S Deleboliger Prospekt Florida A/S Deleboliger Fantastisk firma feriebolig mulighed Hvad er et køb af bolig som dele ejendom Man siger at en virksomheds vigstigste recurse er medarbejderne derfor skal de belønnes optimalt

Læs mere

SYGEPLEJE OG SYGEPLEJERSKENS ROLLE I DAGENS OG FREMTIDENS SUNDHEDSVÆSEN

SYGEPLEJE OG SYGEPLEJERSKENS ROLLE I DAGENS OG FREMTIDENS SUNDHEDSVÆSEN SYGEPLEJE OG SYGEPLEJERSKENS ROLLE I DAGENS OG FREMTIDENS SUNDHEDSVÆSEN - ET DEBATOPLÆG Sygepleje og sygeplejerskens rolle i dagens og fremtidens sundhedsvæsen - et debatoplæg Forsidebillede: Dorthe Stauning

Læs mere

Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold

Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold TemaNord 2010:602 Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av

Læs mere

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort.

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort. 1 AFGØRELSE FRA ANKENÆVNET FOR BUS, TOG OG METRO Journalnummer: 2013-0206 Klageren: XX på vegne YY 0590 Oslo, Norge. Indklagede: Metroselskabet I/S v/metro Service A/S CVR: 21 26 38 34 Klagen vedrører:

Læs mere

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO Security World Hotel http://www.securityworldhotel.com News Product Suppliers Products Classifieds Linked Companies Security Events Security Media Advertising Contact back to news 2002-05-06 SECTECH in

Læs mere

2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734. Lad det spire og gro

2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734. Lad det spire og gro 2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734 Lad det spire og gro ISSN 1399-7734 Pengevirke 4-2003 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank, Norge E-mail: merkurbank@merkurbank.dk cultura@cultura.no

Læs mere

Tilmelding foregår via www.startup.ffe-ye.dk og alle teams får ved tilmelding tildelt en TEAMPROFIL.

Tilmelding foregår via www.startup.ffe-ye.dk og alle teams får ved tilmelding tildelt en TEAMPROFIL. Start Up Programme Start Up Programme Start Up Programme er et entreprenørskabsforløb med konkurrencer, mødet med omverdenen og inspiration til undervisning i entreprenørskab. I forløbet arbejdes der med

Læs mere

Strategi. Fremtidens folkeskole 2012-2016. Dokumentnr.: 727-2012-7467 side 1

Strategi. Fremtidens folkeskole 2012-2016. Dokumentnr.: 727-2012-7467 side 1 Strategi Fremtidens folkeskole 2012-2016 Dokumentnr.: 727-2012-7467 side 1 Strategi Dokumentnr.: 727-2012-7467 side 2 Sammen skaber vi udfordrende læringsmiljøer med plads til fællesskaber, fornyelse og

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER 2001 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER ISSN 1399-7734 Det enkelte individ på vej Kulturskabende Bæredygtig udvikling ISSN 1399-7734 Pengevirke 3-2001 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank,

Læs mere

ITA - Manifest for Visioner for digitalisering

ITA - Manifest for Visioner for digitalisering ITA - Manifest for Visioner for digitalisering Manifest Et manifest er en tekst som danner grundlaget for en ideologi eller en anden slags bevægelse, ved at gøre rede for principperne og intentionerne

Læs mere

Nordisk vejleder om erhvervet døvblindhed

Nordisk vejleder om erhvervet døvblindhed Nordisk vejleder om erhvervet døvblindhed PO Edberg Geir Jensen Ole E. Mortensen Ritva Rouvinen Else Marie Svingen Valgerður Stefánsdóttir Nordisk vejleder om erhvervet døvblindhed Udgivet af Nordens Velfærdscenter

Læs mere

Aarhus Universitets politik for kvalitetsarbejde på uddannelsesområdet

Aarhus Universitets politik for kvalitetsarbejde på uddannelsesområdet Aarhus Universitets politik for kvalitetsarbejde på uddannelsesområdet Formål med kvalitetsarbejdet Kvalitetspolitikken har til formål at etablere et fælles værdigrundlag for kvalitetsarbejdet på uddannelsesområdet

Læs mere

VESTBY SENTRUM. Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten

VESTBY SENTRUM. Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten VESTBY SENTRUM Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten Placering i regionen OSLO TOG 33 min E6 42 min VESTBY Afstand fra Oslo Fremtidig placering i regionen Holmenkollen 39 min med T-banen

Læs mere

Uddannelse for Bæredygtig Udvikling - Hvad skal der til?

Uddannelse for Bæredygtig Udvikling - Hvad skal der til? Uddannelse for Bæredygtig Udvikling - Hvad skal der til? Jeppe Læssøe, Forskningsprogram for Miljø- og Sundhedspædagogik Institut for Uddannelse (DPU) Aarhus Universitet, Campus København UNESCO om UBU

Læs mere

NORDISK MUSEOLOGI 2014 1. Forord

NORDISK MUSEOLOGI 2014 1. Forord NORDISK MUSEOLOGI 2014 1 Forord Nordisk Museologi har fått ny innpakning, med nytt omslag og andre fargenyanser. Men vi har også vendt tilbake til gamle fonter fra de første årgangene av tidsskriftet,

Læs mere

Rammer og retning for udmøntning af folkeskolereformen i Faaborg Midtfyn Kommune

Rammer og retning for udmøntning af folkeskolereformen i Faaborg Midtfyn Kommune Rammer og retning for udmøntning af folkeskolereformen i Faaborg Midtfyn Kommune 1 Fagsekretariat for undervisning 2014 Forord Danmark har en god folkeskole, men den skal udvikles, så den bliver endnu

Læs mere

Dansk Friluftsliv. Temanummer om internationale perspektiver på friluftsliv Dansk forum for natur- og friluftsliv. nr. 76, december 2008, pris: 40 kr.

Dansk Friluftsliv. Temanummer om internationale perspektiver på friluftsliv Dansk forum for natur- og friluftsliv. nr. 76, december 2008, pris: 40 kr. Dansk Friluftsliv Temanummer om internationale perspektiver på friluftsliv Dansk forum for natur- og friluftsliv nr. 76, december 2008, pris: 40 kr. Dansk Forum for Natur- og friluftsliv www.danskfriluftsliv.dk

Læs mere

Bilag om uddannelse i entrepreneurship i det danske uddannelsessystem 1

Bilag om uddannelse i entrepreneurship i det danske uddannelsessystem 1 DANMARK I DEN GLOBALE ØKONOMI SEKRETARIATET FOR MINISTERUDVALGET Prins Jørgens Gård, 8 København K Telefon 9 - Fax 6 65 Dato:. januar 6 Bilag om uddannelse i entrepreneurship i det danske uddannelsessystem.

Læs mere

Etablering af virtuel platform med henblik på udviklingen af nye undervisnings- og vejledningsformer på tværs af uddannelser

Etablering af virtuel platform med henblik på udviklingen af nye undervisnings- og vejledningsformer på tværs af uddannelser Tværfagligt Brobygningsprojekt Etablering af virtuel platform med henblik på udviklingen af nye undervisnings- og vejledningsformer på tværs af uddannelser Mona Høgh, Projektleder, Læreruddannelsen Roskilde,

Læs mere

Uddannelse for Bæredygtig Udvikling (UBU) - en kort introduktion

Uddannelse for Bæredygtig Udvikling (UBU) - en kort introduktion Udvalget for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelser 2011-12 FIV alm. del Bilag 182 Offentligt Uddannelse for Bæredygtig Udvikling (UBU) - en kort introduktion Arbejdsversion Oktober 2011 Udarbejdet

Læs mere

Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov. Ukendt land

Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov. Ukendt land Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov 1 Ukendt land 2 3 Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov Dette er en faglig udfordring: Det er bibliotekernes

Læs mere

Company Programme kan integreres i mange forskellige fag på de forskellige ungdomsuddannelser

Company Programme kan integreres i mange forskellige fag på de forskellige ungdomsuddannelser Company Programme Hvad er Company Programme? Company Programme er et learning-by-doing-forløb, hvor elever fra ungdomsuddannelserne lærer at udvikle, afprøve og realisere gode ideer inden for alt fra social

Læs mere

Jobprofil. Skoleleder på Rungsted Skole Hørsholm Kommune

Jobprofil. Skoleleder på Rungsted Skole Hørsholm Kommune Jobprofil Skoleleder på Rungsted Skole Hørsholm Kommune 1. Indledning Hørsholm Kommune ønsker at ansætte en skoleleder på Rungsted Skole. Stillingen er ledig og ønskes besat snarest muligt. Denne jobprofil

Læs mere

2 Vedligeholdelse Maskinens skötsel Vedlikehold Lær å bruke din symaskin Stingbredde-ratt Nålposisjonsvelger 16 Fjernelse af spolekapsel Tag bort griparkorgen Ta ut spolehuset Stinglengde-ratt Overtrådspennings-hendel

Læs mere

Forskning på dagsorden. Forskningspolitikk som valgkampsak -eksempelet Danmark

Forskning på dagsorden. Forskningspolitikk som valgkampsak -eksempelet Danmark Forskning på dagsorden Forskningspolitikk som valgkampsak -eksempelet Danmark Jens Oddershede Rektor på Syddansk Universitet Formand for Rektorkollegiet Danmarks udgangspunkt 20. august 2008 Forskningspolitikk

Læs mere

NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID. Læs i bladet

NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID. Læs i bladet 37. årgang nr. 1 2009 NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID NORDISK FOLKRIKSDAG/FOLKEMØDE 2009 30. juli - 2. august NORDISK FOLKECENTER FOR VEDVARENDE ENERGI Thy i Danmark Læs mere side 11 Læs

Læs mere

Brugerdreven innovation

Brugerdreven innovation Brugerdreven innovation Erfaringer fra to projekter på - Mette Mollerup, Projektleder stud. MBA in Concept Making, MCC, RN Kaja Misvaer, Innovation Director, Designit Oslo siv.ing Idustriell Design - >

Læs mere

DRAMA[TURGI] I ANVENDELSE

DRAMA[TURGI] I ANVENDELSE Intensitet nordisk dramapedagogisktidsskrift Anslag Presentasjon Opptrapping Utdyping Løsning Avtoning n o2/ 2o12 DRAMATURGI] I ANVENDELSE Redaksjonsutvalget NORGE Ingvild Birkeland tlf + 47 48030517 Ingvild.Birkeland@hit.no

Læs mere

Vi ved, hvad der skal til

Vi ved, hvad der skal til Vi ved, hvad der skal til -nu skal der handling bag ordene Danmarks Lærerforenings skolepolitiske indspil Danmarks Lærerforening Copyright 2012 1. oplag 2012 Fotos: Ulrik Jantzen Layout: Stig Nielsen Så

Læs mere

BIRKERØD GYMNASIUM, HF, IB & KOSTSKOLE

BIRKERØD GYMNASIUM, HF, IB & KOSTSKOLE Strategiplan BG på vej mod 2020 og BG s første 150 år Mission På BG uddanner vi unge uddannelsesegnede, så de opnår størst mulig studiemæssig kompetence og personlig og almen dannelse. Det gør vi ved at

Læs mere

Strategi for it i skolen Fredericia Kommune 2012-16

Strategi for it i skolen Fredericia Kommune 2012-16 Strategi for it i skolen Fredericia Kommune 2012-16 1 Digitaliseringsstrategien for Fredericia Kommunes skoler 2008-12 hvilede på en række visioner, hvoraf langt de fleste allerede er realiseret i skolehverdagen.

Læs mere

SFO pædagogik skal frem i lyset

SFO pædagogik skal frem i lyset SFO pædagogik skal frem i lyset Af Niels Brockenhuus, pædagogisk konsulent SFOerne har eksisteret i 25 år og næsten alle landets kommuner har indført SFOer. De er nævnt nærmest som et appendiks i folkeskoleloven

Læs mere

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET PAKKEREJSE-ANKENÆVNET 1 K E N D E L S E i sag nr. 2013/0044 afsagt den 21. november 2013 ****************************** KLAGER HNH (1 pers.) SALGSBUREAU ARRANGØR REJSEMÅL PRIS KLAGEN ANGÅR KRAV Topas A/S

Læs mere

Nye seniorvolontører skriver om Tanker før afrejse til Tao Fong Shan.

Nye seniorvolontører skriver om Tanker før afrejse til Tao Fong Shan. Nyhedsbrev No. 14. Kære Kina venner, august 2012 Hermed næste nyhedsbrev. For at gøre Nyhedsbrevet mere overskueligt har jeg denne gang lavet en indholdsfortegnelse, der gør det lettere at få et overblik

Læs mere

Skolers hverdag og arbejde med ledelse af skoleudvikling med it

Skolers hverdag og arbejde med ledelse af skoleudvikling med it Skolers hverdag og arbejde med ledelse af skoleudvikling med it Mikala Hansbøl, Ph.d., Forsker tilknyttet Education Lab Forskningsprogram for teknologi og uddannelsesdesign, Forskning og Innovation, UCSJ

Læs mere

Nordisk sprogforståelse i skolen erfaringer fra projektet Nordiske sprogpiloter

Nordisk sprogforståelse i skolen erfaringer fra projektet Nordiske sprogpiloter Nordisk sprogforståelse i skolen erfaringer fra projektet Nordiske sprogpiloter Lis Madsen, projektleder Nordiske sprogpiloter, programchef for Læreruddannelsen i Professionshøjskolen UCC Skolen og lærerne

Læs mere

IMPLEMENTERING AV EUs GRUNNVANNSDIREKTIV Runar Mathisen, SFT. water.europa.eu. Slide 1

IMPLEMENTERING AV EUs GRUNNVANNSDIREKTIV Runar Mathisen, SFT. water.europa.eu. Slide 1 IMPLEMENTERING AV EUs GRUNNVANNSDIREKTIV Runar Mathisen, SFT water.europa.eu Slide 1 Vanndirektivet 2000/60/EC Art. 17.1: The European Parliament and the Council shall adopt specific measures to prevent

Læs mere

Aktionslæring som metode til udvikling af didaktisk professionalisme

Aktionslæring som metode til udvikling af didaktisk professionalisme Aktionslæring som metode til udvikling af didaktisk professionalisme Af Jytte Vinther Andersen, konsulent, og Helle Plauborg, ph.d.-stipendiat 20 Denne artikel handler om aktionslæring. Aktionslæring er

Læs mere