Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold"

Transkript

1 Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold TemaNord 2010:602 Ved Stranden 18 DK-1061 København K Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold et bidrag fra 14 nordiske kommuner et bidrag fra 14 nordiske kommuner Gjennom det nordiske prosjektet «Lokal medvirkning for å nå 2010 målet om å stanse tap av biologisk mangfold» presenteres resultater fra lokale prosjekter i 14 nordiske kommuner. Prosjektene som presenteres er varierte, men alle er relevante i forhold til det internasjonale 2010 målet om å stanse tap av biologisk mangfold. Prosjektene omfatter rene bevaringsprosjekter, restaurering, bekjempelse av fremmede arter, tilrettelegging for lokal befolkning og integrering av natur og kultur. Det er lagt hovedvekt på å presentere oppnådde resultater. De deltagende kommunene i prosjektet har vært Holstebro (D), Hedensted (D), Kolding (D), Herning (D), Hammerfest (N), Stjørdal (N), Trondheim (N), Ørebro (S), Vanda (FI), Borgå (FI), Akureyri (I), Alftanes (I), Runavik (FÆ) og Nes (FÆ). De deltagende kommunene gir også noen rekommandasjoner for hva som skal til for å lykkes med lokale prosjekter. Rapporten viser at lokalt engasjement og gjennomføring at konkrete lokale prosjekter er et svært viktig bidrag for å nå internasjonale mål som 2010 målet på biodiversitet. TemaNord 2010:602 ISBN Omslag.indd :02:37

2

3

4 Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold et bidrag fra 14 nordiske kommuner TemaNord 2010:602

5 Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold et bidrag fra 14 nordiske kommuner TemaNord 2010:602 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN Trykk: Rosendahls Schultz Grafisk a/s Omslagsfoto: Sissel Rübberdt Opplag: 330 Trykt på miljøvennlig papir som oppfyller kravene i den nordiske miljøsvanemerkeordning. Publikasjonen kan bestilles på Flere publikasjoner på Denne rapporten er gitt ut med finansiell støtte fra Nordisk ministerråd. Innholdet i rapporten avspeiler imidlertid ikke nødvendigvis Nordisk ministerråds synspunkter, holdninger eller anbefalinger. Printed in Denmark Nordisk ministerråd Nordisk råd Ved Stranden 18 Ved Stranden 18 DK-1061 København K DK-1061 København K Telefon (+45) Telefon (+45) Fax (+45) Fax (+45) Det nordiske samarbeidet Det nordiske samarbeid er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer. Samarbeidet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt de selvstyrende områdene Færøyene, Grønland og Åland. Det nordiske samarbeid er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og er en viktig medspiller i det europeiske og internasjonale samarbeid. Det nordiske fellesskap arbeider for et sterkt Norden i et sterkt Europa. Det nordiske samarbeid ønsker å styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en global omverden. Felles verdier landene imellom er med til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner.

6 Innhold Forord... 7 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Prosjektbeskrivelse Succéfaktorer noen erfaringer og rekommandasjoner fra kommunene i prosjektet Presentasjon av kommunenes prosjekter Alftanes kommune Prosjekt 1. Restaurering av strandområde ved Þvottatjörn på Hliðstanga Prosjekt 2. Restaurering av drenert våtmark ved Kasthúsatjörn, utvidelse av vernområdet og forbedring av hekkeplasser Akureyri kommune Prosjekt 1. Hrísey gjenskape vegetasjon Prosjekt 2. Glerárdalur gjenskape vegetasjon Prosjekt 3. Naustaborgir restaurering av våtområde for fuglelivet Borgå kommune Projekt 1: Inrättande av nationalstadsparken i Borgå Projekt 2. Vård av ängslandskapet vid Marens äng Hammerfest kommune Prosjekt 1. Utsetting av kunstige rev på havbunnen Hedensted kommune Prosjekt 1. Restaurering af Skjold Å og etablering af vådområde omkring Skjold Å Prosjekt 2. Sikring af græsningsdrift/høslæt på de 30 botanisk mest værdifulde eng- og overdrevsarealer i Hedensted Kommune Prosjekt 3. Certificering af skove nord for Vejle Fjord Prosjekt 4. Den Klimatilpassede Kommuneplan for Hedensted Kommune Herning kommune Projekt 1. Naturpolitik i Herning Kommune Projekt 2. Laksehandlingsplan i Skjern Å-systemet Projekt 3. Klimainnsats i Herning kommune Holstebro kommune Projekt 1. Oprensning eller nygravning af 25 vandhuller Prosjekt 2. Iværksættelse af afgræsning Prosjekt 3. Adgang til gydepladserne for laksen Kolding kommune Prosjekt 1. Skærsø, Nørremose og Husted Mose genopretning af sø og tilhørende moseområder Prosjekt 2. Åkær Å genopretning af vandløb og etablering af vådområder Nes og Runavík kommuner Projekt 1: Toftavatn Natur, oplevelser og trivsel Stjørdal Prosjekt 1 Kulturlandskap i Forradalen Tiltak som er gjennomført Prosjekt 2. Regulering av vannmiljø og mulige tiltak i gamle elveløpet Halsøen, Langøra og Stjørdal havn

7 15. Trondheim kommune Prosjekt 1. Gjenåpnet av Ilabekken restaurering av biologisk mangfold i en urban bekk Prosjekt 2. Forvaltning av kulturlandskapet på Lian Solem skjøtsel og restaurering for å ivareta biologisk mangfold Prosjekt 3. Sårbare viltarter i Trondheim bymark skjøtsel og restaurering for å ivareta biologisk mangfold Vanda kommune Den biologiska mångfalden i Vanda Projekt 1. Kommunal generalplan som verktyg vid bevarandet av naturens mångfald på lokalnivå Projekt 2. Förnyandet av Vanda stads principer för skogsvård Projekt 3. Utveckling av natur- och rekreationsområdet Petikko med beaktande av naturens mångfald Ørebro kommune Från bakgård till naturreservat Strandskogarna, en spännande miljö Vassarna och de grunda vikarna Beteslandskapet och blomsterängarna De återskapade strandängarna Samantekt Yhteenveto Summary

8 Forord Prosjektets mål er å vise viktigheten av en lokal innsats i arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet. Prosjektet har vært finansiert av Nordisk Ministerråd, men prosjektgruppens medlemmer har også lagt inn en betydelig egeninnsats. Kommunene har selv for egne midler gjennomført de prosjektene som beskrives i rapporten. Ved oppstart av prosjektet ble det opprettet en prosjektgruppe med representanter fra de deltagende nordiske landene. Prosjektet har vært ledet av Direktoratet for naturforvaltning, Norge, ved leder av prosjektgruppen Terje Klokk. Prosjektet har også knyttet til seg prosjektmedarbeidere i prosjektperioden. Prosjektgruppens deltagere har vært: Terje Klokk, (leder), Norge, Eva Juul Jensen, Danmark, Stefan Skog, Finland, Sune Sohlberg, Sverige, Bergmann Finnsson, Færøyene, Arni Bragasson ( ), Trausti Baldursson ( ), Hjalti Gudmunsson ( ), Island. Følgende personer har vært prosjektmedarbeidere i prosjektperioden; Jenny Selnes, Ingvild Kalland, Lars Ekker, Hege Husby Talsnes og Lise Grønning Michalsen. Vi håper at prosjektene som presenteres kan motivere andre kommuner til å starte opp og gjennomføre prosjekter som ivaretar det biologiske mangfoldet i sin kommune. Direktoratet for naturforvaltning Yngve Svarte avdelingsdirektør Terje Klokk leder prosjektgruppen

9

10 Sammendrag Dette nordiske prosjektet demonstrerer viktigheten av å ta vare på det biologiske mangfoldet på det lokale plan og kommunenes viktige rolle som arealforvaltere. De 30 lokale prosjektene som beskrives viser at det er mulig å gjennomføre viktige prosjekter som ivaretar biodiversitet. Prosjektene som beskrives i rapporten er mangoldige, fra rene bevaringsprosjekter til restaurering, kommunale planer og bekjempelse av fremmede arter. Nedenfor følger en kort sammenfatning av de prosjektene som kommune rapporterer. Akureyri En tidligere søppelplass ved inngangen til Glerárdalur friluftsområde har blitt ryddet. Det skal sås frø fra den islandske flora for å gjenskape vegetasjonsdekket. På denne måten vil områdets landskapstrekk falle naturlig inn i resten av området. På øya Hrisey har de fremmede artene hundekjeks (Anthriscus sylvestris), sandlupin (Lupinus nootakensis) tatt overhånd og utgjør i dag % av øya. Området med fremmede arter slås med jevne mellomrom og det såes frø fra islandsk flora for å gjenskape det biologiske mangfoldet. Naustaborgir er en del av friluftsområdet nord for Akureyri. Tidligere var dette et landbruksområde og ble derfor ryddet og drenert. For å skape bedre betingelser for et naturlig rikt fugleliv har grøftene blitt lukket. Naturlig tilsig av vann samles som før i tiden og har dannet et tjern. Området har også blitt gjort mer tilgjengelig for allmennheten. Alftanes Et tidligere drenert våtmarksområde restaureres og ferdsel reguleres. Informasjon om hvor viktig det er at fuglene ikke forstyrres i hekketiden skal også settes opp. Det ubebygde arealet rundt presidentboligen vil bidra til å styrke funksjonen til dette området. Samtidig vil dette bety en utvidelse av et fredet område. En tidligere hektisk hekkeplass for arktisk terne, strandsnipe og tjeld var dekket med høyt gress og lupin. Den store kolonien av hekkende fugler forsvant til tross for at kysten utenfor er rik på småfisk. Området er nå restaurert og flere arter og flere fugler bruker området nå. Våren 2009 ble det igjen observert hekkeaktivitet ved Þvottatjörn. Borgå Kommunen har opprettet en nasjonalbypark i Nasjonalbyparken ivaretar de særtrekk som bidrar til å fortelle byens historie. En nasjonalbyparkstatus vil også sikre områdene når byen vokser og presset blir større.

11 10 Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold Marens Eng er et av de viktigste områdene innenfor Borgås nyetablerte nasjonalbypark. Denne gamle hagemarken har høy landskapsverdi og biotopverdi og det er satt i gang tiltak for å holde denne i hevd. Området blir ofte besøkt av skoleklasser og fungerer utmerket som lærested om biologisk mangfold. Stedet blir oftere oppsøkt nå enn før fordi folk er mer bevisste på dets betydning for artene og bynaturen. Hammerfest Kommunen setter ut kunstige fiskerev. Dette er et system bestående av plasrør. Så langt viser tiltaket et markant oppsving i biologisk mangfold på stedet. Revene fungerer blant annet som gjemmested for fiskeyngel. Hensikten er å erstatte tareskogen som er blitt nedbeitet av kråkeboller. Denne utsettingen er en unik mulighet til å studere mulige tiltak for å restaurere ødelagte marine habitater. Hedensted Øvre del av Skjold Å har fått mer varierte fysiske forhold i elveløpet. Gytebanker har blitt laget for å skape bedre ynglebetingelser for sjøørret (Salmon trutta trutta). For å sikre tilbakeholdelse av nitrogen (N) og fosfor (P) i elveløpet ble det etablert et nytt våtområde. Dette har forbedret leveområdene for andefugler og vadefugler. Disse tiltakene, samt konstruksjon av et fugletårn, høyner områdets rekreative verdi og formidler i seg selv verdien av biologisk mangfold. I Hedensted er det minst 30 botanisk verdifulle små naturområder som inneholder truede, sårbare, sjeldne, fredede eller karakteristiske arter i lysåpne naturtyper. For at det biologiske mangfoldet i denne naturtypen skal vedlikeholdes er det satt i gang skjøtselstiltak med beiting. I sammarbeid med grunneiere er kommunen i gang med miljøsertifisering av skoger ved Vejle Fjord. Det utarbeides en klimaplan for kommunen for å få en oversikt over områder som blir mest berørt av klimaendringer. Herning Hernings naturpolitikk ble ferdig utformet i 2008 og året etter ble det igangsatt ulike prosjekt fordelt på 10 innsatsområder. Visjonen er å stoppe tap av biologisk mangfold og å sikre fremtidige generasjoner en variert natur. Dette konkretiseres gjennom å sikre eksisterende naturverdier, skape større sammenhengende naturområder, gjenskape våtområder, sikre leveområdene for kommunens planter og dyr og formidling av naturverdier. Ved å gjenopprette naturen i nedre del av Skjern Å-systemet har laksen fått bedre levevilkår. Laks stiller store krav til levesteder og er derfor en god indikatorart. Flere fisk i elveløpet vil trekke til seg både fugler og oter. Så langt er det registrert merkbar framgang for laks og den sjeldne elveøyenstikkeren «grønn køllegullsmed» (Gomphus vulgatissimus).

12 Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold 11 Klimaendringene er en stor trussel for biologisk mangfold. Mange arter rekker ikke å tilpasse seg endringene og har ikke mulighet til å forflytte seg raskt nok. Med bakgrunn i dette utarbeides det en klimahandlingsplan med konkrete mål. Tiltakenes konkrete effekt på biologisk mangfold lar seg vanskelig vurdere, men reduksjonen i CO2-utslipp fra Herning kommune som geografisk område lar seg måle. Holstebro Som en følge av endringer i landbruket har Holstebros karakteristiske engområder langsomt blitt invadert av piletrær. Foruten en artsrik flora omfatter engene et rikt insekts- og fugleliv. Derfor satte kommunen sammen med grunneiere i gang beiteprosjekter med sau, hest og andre dyr for å bevare disse lokalitetene. For å forbedre forholdene til stor vannsalamander (Triturus cristatus), spissnutefrosk (Rana arvalis), løkfrosk (Pelobates fuscus) og strandpadde (Bufo calamita) har Holstebro renset opp en rekke dammer og tjern og nå finnes det 88 tjern og dammer amfibiene kan leve og formere seg i. Tidligere var dambruk for fiskeproduksjon svært vanlig i Danmark. Fire demninger har nå blitt avviklet og 2.5 km av det opprinnelige elveløpet har blitt gjenskapt. Dette har bidratt til å forbedre passasjeforholdene for laks, ørret og niøyer (lampretter). Til sammen har laksen nå 23 km med fri adgang i hovedelveløpet og vannlevende organismer som indikerer god økologisk tilstand har vendt tilbake. Kolding I 1988 fikk lobeliesjøen Skærsjø av en uforklarlig grunn svært grumsete vann. Dette var uheldig for bunnplantene «tvepibet lobelie» (Lobelia dortmanna), «sortgrønn brasenføde» (Isoetes lacustris) og «strandbo» (Littorella uniflora) som trives best i klart og næringsfattig vann. I dag er situasjonen bedre, men fremdeles kritisk. Individer av disse artene er ofte overvokst av et tykt lag alger. Kommunen driver også aktiv skjøtsel i tilgrensende våtmarksområder. Tilførsel av sand i elvas øverste del gjør at arter ikke trives der selv om den er relativt lite forurenset. De fysiske forholdene til elva Åkær er forbedret. Flere slynger på elva og tilførsel av stein og grus på en 17 km lang strekning skaper flere levesteder for ørret (Salmon trutta), smerling (Noemacheilus barbatulus), bekkeniøye (Lampreta nieri) og oter (Lutra lutra). Nes og Runavik Nes og Runavik er nabokommuner på Færøyene. En undersjøisk tunnel er planlagt fra hovedstadsområdet til Runavik. Tunnelutgangen er planlagt å komme ut rett ved kommunegrensa til Nes og innlandssjøen Toftavatn. Toftavatn er en viktig lokalitet med hensyn til biologisk mangfold. En kartlegging av biologisk mangfold ble for første gang gjennomført i Det er laget en natursti for å kanalisere fersel og det er også laget informasjonsmateriell.

13 12 Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold Stjørdal De rike beitemarkene og slåttemarkene trues av gjengroing og derfor har bygdelaget «Færbøgda i lag» sørget for at den lokale interessen for kulturlandskapet holdes i hevd. Kartlegging av engvegetasjon har gitt et faglig grunnlag for forvaltning av området. Skjøtsels- og restaureringstiltak er nå etablert for 17 områder. I 2008 ble det for første gang arrangert «slåttedag», et vellykket arrangement som skal videreføres. Prosjektet har synliggjort verdien av kulturlandskapet som ressurs for lokalsamfunnet og inspirert til ny aktivitet lokalt. Vår og høst fungerer strandområdene ved Halsøen-Langøra som rasteplass for vadefugler og andefugler. Arealbruksinteressene for Halsøen- Langøra er for øvrig kryssende og det foreligger planer for utbygging for næringsliv, byutvikling, tilretteleggelse for friluftsliv og utbygging av samferdselsanlegg. Gjennom dette prosjektet er konfliktpunktene og utredningsbehovene tydeliggjort. Trondheim I forbindelse med et større veiprosjekt ble Ilabekken åpnet. Tiltak for å redusere forurensningsutslipp fra kommunale avløp har gitt gode resultater for vannmiljøet. Biotoptiltak for å sikre levedyktige sjøørretbestander har også vist seg å være vellykket. Det har blitt observert gyteaktivitet i bekken, hovedsakelig sjøørret, men også laks. Nasjonalfuglen, fossekallen (Cinclus cinclus), og oter (Lutra lutra) ser også ut til å trives i det nye og forbedrede miljøet. Indikatorer for god økologisk tilstand vil kontinuerlig overvåkes av kommunen. Tiuren (kjäder) (Tetrao urugallus) i Bjørkåsen i Bymarka blir overvåket årlig. Trondheim er en viltrik kommune, men leveområdene for mange arter trues på grunn av fragmentering av leveområder. Tiuren brukes som indikator for ønsket økologisk tilstand i skogen. Tiurbestanden nærmer seg nå en kritisk grense. All hogst har blitt stoppet siden 2007 og det er gjort et politisk vedtak på at ingen nye stier eller skiløyper skal opprettes i dette området. I et kulturlandskap (Lian-Solem) er det gjennomført systematisk skjøtsel for å sikre området som historisk kulturlandskap. Rydding av gjengrodde arealer og regelmessig slått skal sikre og restaurere biologisk mangfold. Botanisk overvåkning blir årlig fulgt opp for å sikre at skjøtselen er i tråd med intensjonene. Ved å sammenligne data fra 2001 ser man at det nå finnes flere arter her. Vanda Petikko-området (1700 hektar) inneholder over halvparten av Vandas naturvernområder og områder med biologisk mangfold av stor lokal betydning. Petikko er også et populært friluftsområde både på sommer- og vinterstid. Fra 2006 har en arbeidsgruppe jobbet med å utvikle området på en måte som forener hensynet mellom friluftsliv og biologisk mangfold. I 2009 har gruppen kommet fram til en rekke tiltak som skal bidra til at kommunens innbyggere

14 Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold 13 får et godt bilde av naturen og rekreasjonsmuligheter. Tiltakene skal iverksettes i tiden som kommer. I desember 2007 ble det vedtatt ny kommuneplan i Vanda som tar hensyn til biologisk mangfold. Naturvernområdene økte fra 2 % til 6 % av det totale kommunearealet. Regionale utredninger og systematisk kartlegging av planter, fugler, flaggermus, flygeekorn, tresopp, sommerfugler og andre insekter utgjør et viktig grunnlag for denne planen. Naturvernområdene utgjør kjernen på 1450 ha. I tillegg kommer «Luo-områdene» på 800 hektar som er spesielt viktige for naturens mangfold på lokalt nivå. Dette er små områder som ligger utenfor naturvernområdene og der spesielle skjøtselstiltak må til for å bevare naturens mangfold. Øvrige grøntområder på 5700 hektar inneholder små parker, elvebakker og friluftsområder. Vandas kartlegging av biologisk mangfold har også bidratt til å utvide planene om å opprette nasjonalparken «Sibbo storskog». Til sammen spenner det foreslåtte området seg over tre kommuner hvorav 300 hektar skog ligger i Vanda. Målet med all skogsvern er å ivareta skogenes mangfold og livskraft. Kartlegging av biologisk mangfold er gjennomført og utgjør et godt utgangspunkt for videre overvåkning og oppfølging av biologisk mangfold i Vanda. I LUO-områdene er det åpnet for skogsvernarbeid som styrker områdenes naturverdi og rekreasjonsverdi. Ørebro Ved å rydde opp en gammel søppelfylling og omgjøre en tidligere oljehavn til dampark har Ørebro kommune fått et våtmarksområde med et rikt fugleliv som nå har status som naturreservat. Her her et område som var nesten helt ødelagt blitt fullstendig renovert og dette er nå et populært utfarsområde.

15

16 1. Bakgrunn for prosjektet Under partsmøtet for konvensjonen for Biodiversitet i Haag i 2002, og på verdenstoppmøtet i Johannesburg samme år ble det vedtatt et mål om å redusere tapet av biologisk mangfold innen år Dette ble forsterket på ministerkonferansen i Kiev i 2003, til at målet er å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen De nordiske regjeringene har sluttet seg til dette målet. Alle de nordiske landene har forpliktelser mot 2010 målet, men uten lokalsamfunnenes medvirkning vil det være svært vanskelig å nå dette målet. Prosjektet passer godt inn i den nordiske bærekraftstrategien. Strategiens punkt 5.2 understreker at de nordiske landene skal være i front når det gjelder å ta vare på biodiversiteten: «.. de nordiske länderna skall vara föregångare när det gäller att bevare den biologiska mångfalden.» 2010 målet er sentralt i den nordiske miljøhandlingsplanen Prosjektet er en direkte oppfølging av strategien for et «Bæredyktig Norden». Med denne bakgrunn ble det i 2006 etablert et nordisk prosjekt i regi av Nordisk Ministerråd der 14 nordiske kommuner deltar. Fig. 1 Kommunene som deltar i prosjektet.

17 16 Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold Nedenfor følger webadresser til alle de deltagende kommunene: annen nettportal: annen nettportal:

18 2. Prosjektbeskrivelse Kommunene som ble forespurt om å delta var kommuner som hadde satt biodiversitet på agendaen. De ble bedt om å melde inn konkrete prosjekter som de senere skulle rapportere resultater fra. Eneste føringen på prosjektene skulle være at de var i regi av kommunen selv og at de skulle være relevant for det internasjonale 2010 målet om å stanse tap av biologisk mangfold. Kommunene som ble med i prosjektet forpliktet seg til følgende: Melde inn inntil tre prosjekter som var relevante for 2010 målet som de skulle gjennomføres innenfor denne tidsrammen. Dette trengte ikke være kun nye prosjekter, men også prosjekter som var godt i gang. Det måtte rapporteres status på prosjektene og det måtte gjøres en sluttrapportering i slutten av Kommunene skulle sørge for at det ble lagt ut informasjon om prosjektene på sine nettsider, helst også med en kort presentasjon på engelsk. Det var sterkt ønskelig at kommunene som ble med signerte Countdown 2010 deklarasjonen, men det var ikke en betingelse for å bli med i nettverket Kommunen som ble med måtte påregne og kunne bli forespurt om å delta på arrangementer og å gi presentasjoner om sitt arbeid på ulike konferanser omkring 2010 målet. Gjennom arealforvaltingen i kommunene møtes flere sektorer som landbruk, skogbruk, fiskeri, miljøforvaltning og arealforvaltning. Ivaretakelse av biodiversitet blir på det kommunale nivået satt i en helhetlig kontekst. Prosjektet så tidlig nytten av det nordiske samarbeidet ved erfaringsutveksling og idedugnad på tvers av landegrensene. Dette gav muligheten til å lære av andres erfaringer og samarbeide om løsninger på felles problemer. I prosjektperioden har det vært arrangert årlige samlinger. Hensikten med samlingenen har først og fremst vært erfaringsutveksling, men også å stimulere og motiverer til videre innsats. Gjennom deltagelse i prosjektet ville de også bidra til å sette et sterkere fokus på lokalsamfunnenes og da spesielt kommunenes viktige rolle i miljøarbeidet. Dette kan også være med på å gi en positiv identitetsskapning knyttet til kommunen og miljøkvaliteter i kommunen. Følgende samlinger for kommunene har vært avholdt:

19 18 Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold Oslo, 2006 Kolding, 2007 Vanda og Borgå, 2008 Akureyri og Alftanes, 2009 Bortsett fra den første samlingen i Oslo i 2006 er det kommuner i prosjektet som har vært vertskap for samlingene. Prosjektet har vært presentert på flere internasjonale og nasjonale konferanser der også kommunene har deltatt.

20 3. Succéfaktorer noen erfaringer og rekommandasjoner fra kommunene i prosjektet Kommunene i prosjektet har sittet sammen og diskutert felles erfaringer og kommet fram til noen felles anbefalinger for hva som er viktig om en skal lykkes med miljøprosjekter på det kommunale nivået. Nedenfor listes opp det kommunene med bakgrunn i sin erfaring mener er de viktigste faktorene for å kunne lykkes. Lokal forankring Å ha lokale verdifulle biologiske forekomster eller verdifulle kulturmiljø er noe som gir tilhørighet og som både innbyggere, jordeiere, politikere og bedrifter kan være stolte av. Med økt kunnskap følger ønsket om å ta godt vare på disse. I det hele tatt bør man vite hva naturen gir deg og gjør for deg for at du kan forstå hvorfor den skal beskyttes. Derfor er det viktig at forskere har god kontakt med lokalbefolking og politikere. Det er spesielt viktig å skape interesse for og eierskap til framtidig skjøtsel. Lokalt engasjement i den demokratiske prosessen verdsettes høyt av politikerne. Derfor er det viktig å ha kontakt med nettverk som innbyggerforeninger og lokale miljøorganisasjoner. En god start for arbeidet i en kommune er å knytte biologisk mangfold til et aktuelt pågående utviklingsprosjekt. Slike prosesser, som allerede er i gang, har fokus i lokalmiljøet og det gir bedre rom for å skape interesse for biologisk mangfold. Politisk forankring og engasjement Nasjonale initiativer fører ikke nødvendigvis til lokale tiltak, spesielt ikke i små kommuner. Derfor er det viktig å engasjere og involvere både politiske organer og enkeltpolitikere. For eksempel kan det holdes offentlige møter når et naturprosjekt settes i gang, eller politikere kan inviteres til befaringer i viktige områder. For å få tilslutning hos lokal politikerne trengs et handlingsprogram for naturmiljø og biologisk mangfold. En oversikt over områder med verdifullt biologisk mangfold og på hvilke måter disse kan være truet er også nødvendig. Biologisk mangfold er ofte koblet til kulturmiljø og friluftsområder og disse bør ses i sammenheng. På denne måten kan bevaring av biologisk mangfold ses som en forutsetning for andre verdier. Det er best om ressurskrav også kobles til handlingsplanen. Det har stor betydning å få informasjon i god tid før avgjørelser skal tas. Det gir en god forankring hos relevante interessenter og det gir tid til å få fram gode ideer som kan bidra til å oppnå gode helhetsløsninger der alle berørte parter er

21 20 Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold representert. Dette er også grunnlaget for en god arealbruksplan for kommunen med lokale, regionale og nasjonale interesser. Etter hvert som nye politikere kommer til kan det komme nye vurderinger. Derfor bør de langsiktige perspektivene sikres med bred politisk forankring. Kompetanse Kompetanse er viktig og det gjelder å ta vare på de muligheter som finnes. Spesielt tverrfaglig samarbeid og samarbeid med nabokommuner er nødvendig og gir verdifull kompetanseutvikling som er til stor nytte i det daglige arbeidet. Det øker også innsikten i hvilke spørsmål det går an å søke svar på. Ikke alle kommuner har ansatte som jobber direkte med biologisk mangfold. Dette gjelder særlig de små kommunene. Selv større kommuner kan ha mangel på folk med god kunnskap om biologisk mangfold. I disse tilfellene viser de seg at personlig og lokal interesse er avgjørende for å realisere et prosjekt. Naturformidling og naturen som lærested Tilgangen til et godt naturmiljø for skoler og barnehager har ofte bred politisk støtte, men for å få formidlet verdien av biologisk mangfold er gode kontakter med disse svært viktig. Pågående prosjekt er en ressurs som kan utnyttes både mot skoler og barnehager og mot resten av befolkningen. Det at noe skjer og er under utvikling skaper i seg selv interesse, og offentlige arrangement knyttet til disse kan øke kunnskapen om naturens betydning. Ved at områdene blir tilgjengelige og tatt i bruk kan folk se artene og naturtypene i en større sammengheng. Samarbeid mellom nasjonale og lokale nivåer Et godt samarbeid mellom nasjonale og lokale nivåer er nødvendig i spørsmål som berører natur- og kulturmiljø ettersom det handler om et delt ansvar. Det er en felles oppgave å beskytte det biologiske mangfoldet. Det bør være åpne dører mellom partene i samarbeidet. Og det er ønskelig at myndighetene på sentralt nivå har mulighet til å samarbeide om prosjekter, etc. på lokalt nivå. Finansieringsmuligheter Muligheten for at få naturprosjekter finansiert er avgjørende. Utviklingsprosjekter for boliger, ferdselsårer og industri kan gi gode muligheter. I slike prosjekter er det som regel betydelige økonomiske ressurser, som gjør det lettere å få finansiert et delprosjekt om biologisk mangfold. En annen mulighet er å hjelpe andre med å skaffe ressurser til prosjektet. Da kreves et bredt samarbeid mellom internasjonale, nasjonale og lokale NGOer; EU og nasjonale og lokale myndigheter; organisasjoner som Nordiske Ministerråd og industrien for å få fram ressurser.

22 Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold 21 Internasjonalt samarbeid Dette Nordiske samarbeidet har gitt deltagerne mulighet til å se samspillet mellom Internasjonale mål og lokale prosjekter og løsninger. Mange av prosjektene i de fjorten kommunene ville ha gått sin gang uten dette samarbeidet, men for en del kommuner har det fungert som en katalysator for framgang i prosjektene. Deltagelse i et nordisk nettverk har også styrket den politiske forankringen. Her er et utvalg typiske kommentarer fra kommunene i prosjektet: Prosjektet viser at kommunene har et internasjonalt ansvar, men at de må handle lokalt for å oppnå globale resultater. Det er verdifullt å delta i det nordiske nettverket. Det har høynet bevisstheten blant deltakerne om viktigheten av gode ferdigheter. Det er veldig interessant å se nye prosjekter og løsninger i andre land en utmerket idébank. Prosjektet åpner øynene, slik at vi ser nye perspektiver. Det gir oss mulighet til å fungere bedre hjemme. Dette prosjektets styrke, sett med internasjonale øyne, er at man har klart å koble lokale prosjekter med et internasjonalt mål, og å spre kunnskap og samarbeidet på tvers av Norden.

Best sammen om kompetanse og rekruttering

Best sammen om kompetanse og rekruttering Best sammen om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, ressursgruppa Nettverksamling, Kompetanse Nord 14.-15. november Kommunen som framtidig arbeidsplass Sentral betydning

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning ARBEIDSNOTAT 16/2006 Bjørn Stensaker og Trine Danø Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid? NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid Bjørn Stensaker og Trine Danø NIFU STEP TemaNord 2006:575 Nordisk kvalitetssikring av høyere

Læs mere

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Kreativitet,

Læs mere

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Handlingsplan for støy Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Notat Trondheim Havn UDVIDELSE AF TRONDHEIM HAVN ORKANGER Handlingsplan vedrørende støjforhold 8. oktober 2014 Projekt nr. 217657-01

Læs mere

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer?

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer? NOAH-Trafik Nørrebrogade 39 2200 København N www.trafikbogen.dk noahtrafik@noah.d København den 13. marts 2012 Til Folketingets Transportudvalg og Skatte- og afgiftsudvalg Danske bilister sparer årlig

Læs mere

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 Dansk resumé: Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 TØI rapport 1301/2014 Forfattere: Beate Elvebakk, Michael W. J. Sørensen, Terje Assum Oslo 2012

Læs mere

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Sommerstevnet 2014 Side 1 Rytterne har ordet! Sommerstevnet arrangeres den først uken i juli. Stevnet strekker seg over en periode på 9 dager. Uten frivillig

Læs mere

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her!

Læs mere

Bestilling av uniformer: Slik går du frem:

Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Jeg gjør den delen av jobben som går mot Norges Røde Kors. Jeg bistår ikke med å finne rett størrelse. Jeg vedlikeholder en liste som viser hvem som har hvilke

Læs mere

Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007

Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007 NORDISK MINISTERRÅD Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) EK-U 1/07 23.03.2007/IKA Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007 Tid: 7. februar 2007 Sted:

Læs mere

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE 602053 SE Information om färgskolan Färgskolan är en introduktion till färgernas spännande värld. Den innehåller en kortfattad beskrivning av vad färg är, hur

Læs mere

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Opplegg om erfaringer fra Danmark Dere må oversætte.. 1 Dorte s bakgrunn Har arbejdet i 10 år inden for det kommunale område, med bl.a. Kommunesammenlægning, børn,

Læs mere

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort.

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort. 1 AFGØRELSE FRA ANKENÆVNET FOR BUS, TOG OG METRO Journalnummer: 2013-0206 Klageren: XX på vegne YY 0590 Oslo, Norge. Indklagede: Metroselskabet I/S v/metro Service A/S CVR: 21 26 38 34 Klagen vedrører:

Læs mere

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013.

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. 1. Godkendelse af dagsorden. 2. Godkendelse af referat fra bestyrelsesmøde 11. december 2012. Vedlagt som bilag 1. 3. Siden sidst:

Læs mere

En skole i bevægelse

En skole i bevægelse sintef19.qxp 04/05/04 15:12 Side 1 Thomas Dahl Lars Klewe Poul Skov En skole i bevægelse Evaluering af satsning på kvalitetsudvikling i den norske grundskole Danmarks Pædagogiske Universitet og SINTEF,

Læs mere

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Dokument nr. 12:2 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit

Læs mere

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 51 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1291/ 2013 om

Læs mere

VESTBY SENTRUM. Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten

VESTBY SENTRUM. Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten VESTBY SENTRUM Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten Placering i regionen OSLO TOG 33 min E6 42 min VESTBY Afstand fra Oslo Fremtidig placering i regionen Holmenkollen 39 min med T-banen

Læs mere

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring .. STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) I ØKONOMI OG LEDELSE Samling 1 - Økonomi og økonomistyring Krav til regnskapsrapportering Hva er viktige tall å forholde seg til Budsjett og budsjettstyring Samling

Læs mere

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu Århus Slagtehus Gruppe 4 Kung Fu Mihewi Fürstenwald Marius André Hjelmervik Emil Møller Pedersen Århus Slagtehus A/S blev indviet den 1. september 1895. I 1999 blev Aarhus Offentlige Slagtehus omdannet

Læs mere

Romania fakta og muligheter

Romania fakta og muligheter Romania fakta og muligheter 1. Fakta om landet (hentet fra Det Danske Misjonsforbunds rapport i 2002) Befolkning: 22,5 millioner. Befolkningssammensætning: Rumænere 89,5 %, Ungarere 7,1 %, Sigøjnere 1,8%,

Læs mere

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen ÅRGANG 14 Nr. 2 2014 Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen Heteronormativitet i kroppsøvingsfaget Veje ind i pengespil: En kvalitativ undersøgelse af

Læs mere

2 Vedligeholdelse Maskinens skötsel Vedlikehold Lær å bruke din symaskin Stingbredde-ratt Nålposisjonsvelger 16 Fjernelse af spolekapsel Tag bort griparkorgen Ta ut spolehuset Stinglengde-ratt Overtrådspennings-hendel

Læs mere

DÖVBLINDPERSONAL KURSKATALOG 2015

DÖVBLINDPERSONAL KURSKATALOG 2015 DÖVBLINDPERSONAL KURSKATALOG 2015 KURSKATALOG FÖR DÖVBLINDPERSONAL 2015 Utgiven av Nordens Välfärdscenter www.nordicwelfare.org maj 2015 Ansvarig utgivare: Ewa Persson Göransson Grafisk produktion: Victoria

Læs mere

Prospekt. Florida A/S Deleboliger

Prospekt. Florida A/S Deleboliger Prospekt Florida A/S Deleboliger Fantastisk firma feriebolig mulighed Hvad er et køb af bolig som dele ejendom Man siger at en virksomheds vigstigste recurse er medarbejderne derfor skal de belønnes optimalt

Læs mere

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix:

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix: REDAKSJONELT Matrix har rimeligvis flest lesere i Danmark, selv om det også tidligere var noen få fra andre nordiske land som leste bladet. Etterat tidsskriftet ble nordisk har det vært en del økning av

Læs mere

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN Kurt Klaudi Klausen og Per Selle (red.) FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN TANO og Jurist- og Økonomiforbundets Forlag Indhold Forord 11 Kapittel 1 Frivillig organisering i Norden 13 Kurt Klaudi Klausen og

Læs mere

Tilbudspriser ved bestilling

Tilbudspriser ved bestilling Tilbudspriser ved bestilling i nettbutikk! PLastkasser for alle behov Øk effektiviteten med smarte løsninger www.b2b.lis.no Eurokasser Plastkasser tilpasset europaller i størrelse, slik at de utnytter

Læs mere

Mødet foregår på Bechs Hotel, Storegade 4, 6880 Tarm, Danmark

Mødet foregår på Bechs Hotel, Storegade 4, 6880 Tarm, Danmark VER-DI Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling Projektleder Thomas Olesen Program for 1. årsmøde i VER-DI projektet 3 4. november 2009 og 2. møde i Styregruppen

Læs mere

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470 v/dg Torbjørn Akersveen Distrikt 2280 KJENNSKAP TIL ROTARY Kjenner du til eller har du noen gang hørt om organisasjonen Rotary? - %-andel som kjenner til Rotary - Base: 500 Den lave kjennskapen i yngste

Læs mere

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut.

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut. Hróbjartur Árnason Karin Berkö Tiina Front-Tammivirta Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir Utdanning skaper utvikling i glesbygden i glesbygden i utkantsområder syrjäseudut

Læs mere

virksomhedsobligationer

virksomhedsobligationer Epletrær, Æbletræ, 1907. 1907. Av Michael Af Michael Ancher, Ancher, en av en Skagenmalerne. af Skagensmalerne. Bildet Billedet tillhører tilhører Skagens Skagen Museum Museum (beskåret). (detalje). SKAGEN

Læs mere

Kortlægning og forvaltning af naturværdier

Kortlægning og forvaltning af naturværdier E 09 Kortlægning og forvaltning af naturværdier I det følgende vejledes kortfattet om, hvordan man lettest og enklest identificerer de vigtigste naturværdier på ejendommen. FSC stiller ikke krav om at

Læs mere

Bekendtgørelse om Nationalpark Skjoldungernes Land

Bekendtgørelse om Nationalpark Skjoldungernes Land BEK nr 521 af 27/04/2015 (Gældende) Udskriftsdato: 5. maj 2015 Ministerium: Miljøministeriet Journalnummer: Miljømin., Naturstyrelsen j.nr. NST-909-00037 Senere ændringer til forskriften Ingen Bekendtgørelse

Læs mere

VÄGLEDNING/VEJLEDNING/VEILEDNING. Måla ansikten Mal ansigter

VÄGLEDNING/VEJLEDNING/VEILEDNING. Måla ansikten Mal ansigter VÄGLEDNING/VEJLEDNING/VEILEDNING Måla ansikten Mal ansigter 600309 Måla ansikten Mal ansigter SE Du kan enkelt måla ansikten på vaddkulor, träkulor och knappformar med pennor eller pensel och hobbyfärger.

Læs mere

Sig ja til det sunde! Hvilken rolle kan kunst og kultur spille i pleje og omsorg?

Sig ja til det sunde! Hvilken rolle kan kunst og kultur spille i pleje og omsorg? Invitation til konference Sig ja til det sunde! Hvilken rolle kan kunst og kultur spille i pleje og omsorg? CBS Frederiksberg, tirsdag den 8.marts 2011 Intro Du skal være hjertelig velkommen til at deltage

Læs mere

Pengevirke Nr 2-2006 Forside

Pengevirke Nr 2-2006 Forside T I D S S K R I F T F O R N Y B A N K K U L T U R 2 0 0 6 J U N I Pengevirke Nr 2-2006 Forside ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 / Online: ISSN 1901-2020 Pengevirke 2-2006 udgives af Merkur, Danmark og Cultura

Læs mere

Klima. KørGrønt kurser. Seminar flom- og skredutsatte områder. Nyt mål for CO 2 -reduktion 2012

Klima. KørGrønt kurser. Seminar flom- og skredutsatte områder. Nyt mål for CO 2 -reduktion 2012 CSR-nyhedsbrev nr. 1 Juni 2012 Klima KørGrønt kurser Medarbejdere på Grundfos har som led i et pilotprojekt fået tilbudt køretekniske og KørGrønt kurser. Det er Pris & Produkt Erhverv der i samarbejde

Læs mere

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut.

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut. Hróbjartur Árnason Karin Berkö Tiina Front-Tammivirta Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir Utdanning skaper utvikling i glesbygden i glesbygden i utkantsområder syrjäseudut

Læs mere

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING 2006:2 Svenska Arkivsamfundet ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING utges av Svenska Arkivsamfundet med stöd av Vetenskapsrådet. REDAKTION huvudredaktiir FK Håkan Lövblad, förste

Læs mere

Helst skal man have en god barndom

Helst skal man have en god barndom Helst skal man have en god barndom 2. Nordiske Konference Om Sårbare Børn København, Hotel Park inn, den 28. og 29.maj 2015 1. nordiske konference om sårbare børn og unge blev afholdt i Oslo i maj 2009.

Læs mere

Nye, nordiske måltider til børn i Norden NNM framework 2011

Nye, nordiske måltider til børn i Norden NNM framework 2011 2010-11-19 Forslag till styregruppen for Ny Nordisk Mad Nye, nordiske måltider til børn i Norden NNM framework 2011 Udvikling og kommunikation af grundlaget for en ny nordisk måltidsplatform for børn,

Læs mere

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO Security World Hotel http://www.securityworldhotel.com News Product Suppliers Products Classifieds Linked Companies Security Events Security Media Advertising Contact back to news 2002-05-06 SECTECH in

Læs mere

500 nye medarbejdere hvert år

500 nye medarbejdere hvert år TrygVesta Det handler om at være tryg / 02-2008 Velkommen til os: 500 nye medarbejdere hvert år Temanummer: Læring og personlig udvikling TrygVesta magazine 02-08 1 Innhold Leder: Viden vokser når den

Læs mere

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Menighedsplantning i Skandinavien: Henrik Holmgaard og Jeppe Bach Nikolajsen / Oddbjørn Stangeland / Øystein Gjerme / Egil Elling Ellingsen

Læs mere

INFORMASJONSSKRIV NR. 5/2010

INFORMASJONSSKRIV NR. 5/2010 INFORMASJONSSKRIV NR. 5/2010 LEDEREN HAR ORDET Innhold Side 1 : Lederen har ordet Side 2 : Grasfrøblandingene Side 2 : Erfaringsgruppene Side 3 : Studietur til Slovakia Side 5-7: Nyhedsbrev Slagtekalve

Læs mere

Godkendelse efter naturbeskyttelseslovens 20 omfartsvej syd om Aars

Godkendelse efter naturbeskyttelseslovens 20 omfartsvej syd om Aars Vesthimmerlands Kommune Trafik og Grønne områder Himmerlandsgade 27 9600 Aars Sendt til: jkr@vesthimmerland.dk Dato: 01. juni 2015 Teknik- og Økonomiforvaltningen, Farsø Sagsnr.: 820-2015-16385 Dokumentnr.:

Læs mere

Behandling og vedligeholdelse. Behandling og vedlikehold. Behandling och underhåll. Fyrretræ Furutre Furuträ

Behandling og vedligeholdelse. Behandling og vedlikehold. Behandling och underhåll. Fyrretræ Furutre Furuträ Behandling og vedligeholdelse Behandling og vedlikehold Behandling och underhåll Fyrretræ Furutre Furuträ Umalet Umalt Umålad Industrimalet Industrimalt Industrimålad jvk.dk nvk.nu jvk.se Tillykke med

Læs mere

Bo och förvalta i Norden:

Bo och förvalta i Norden: Nordiska kooperativa och allmännyttiga bostadsorganisationer 2014-02-27 Inbjudan till NBO Workshop 26-27 mars 2014 i Köpenhamn Bo och förvalta i Norden: Områdesutveckling och stadsförnyelse Med projektet

Læs mere

SOCIETAS HERALDICA SCANDINAVICA NYHEDSBREV NR. 33, DECEMBER 2014 ISSN: 1904-1233

SOCIETAS HERALDICA SCANDINAVICA NYHEDSBREV NR. 33, DECEMBER 2014 ISSN: 1904-1233 SOCIETAS HERALDICA SCANDINAVICA NYHEDSBREV NR. 33, DECEMBER 2014 ISSN: 1904-1233 REDAKTØRERNES SPALTE Kære læsere! Velkommen til et kort nyhedsbrev. December er som altid en hektisk måned, med jule- og

Læs mere

VER-DI kursus i naturvejledning og naturformidling i Danmark.

VER-DI kursus i naturvejledning og naturformidling i Danmark. Nyhedsbrev VER-DI kursus i naturformidling fortsat side 2 Nye cykelruter og kort i Norge og Sverige side 3 Landsbymøde om Skjern Å side 5 Deltagerne fra Norge og Danmark havde et tætpakke skema i Nationalpark

Læs mere

Color Chart 2015 - Facadebeklædning - Fasadekledning - Fasadbeklädnad. Feb 2015 2.105 DK, NO, SE

Color Chart 2015 - Facadebeklædning - Fasadekledning - Fasadbeklädnad. Feb 2015 2.105 DK, NO, SE Color Chart 2015 - Facadebeklædning - Fasadekledning - Fasadbeklädnad Feb 2015 2.105 DK, NO, SE [tectiva] Facadeplade af homogent gennemfarvet fibercement. Se produktdatablad eller prisliste for størrelser.

Læs mere

EN KRØNIKE. Fra år 1940 til år 1959. Thorbjørn. familierne. Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr.

EN KRØNIKE. Fra år 1940 til år 1959. Thorbjørn. familierne. Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr. EN KRØNIKE Fra år 1940 til år 1959 Thorbjørn og familierne Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr. Berger ( Bergen 1943 ) Far Thomas Thorbjørn Mor Asta 2 Forord Skæbnen

Læs mere

2009 Selection THE EXCLUSIVE LINE OF

2009 Selection THE EXCLUSIVE LINE OF 2009 Selection THE EXCLUSIVE LINE OF 4 16 1 Top Selection DK Hvis du ønsker høj kvalitet inden for belysning, kan vi præsentere dig for Massives eksklusive kollektion, TOP SELECTION. Fordele ved TOP SELECTION:

Læs mere

Prop. 91 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 91 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 91 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1316/2013 om opprettelse

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER 2002 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 Pengevirke 3-2002 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank, Norge E-mail: merkurbank@merkurbank.dk cultura@cultura.no Hjemmesider:

Læs mere

PÅ DINA VILLKOR! Takes You There! Anders Lisspers, Vianova Systems. Utgis av: Vianova Systems Denmark A/S ViaNova Systems AS

PÅ DINA VILLKOR! Takes You There! Anders Lisspers, Vianova Systems. Utgis av: Vianova Systems Denmark A/S ViaNova Systems AS Utgis av: Vianova Systems Denmark A/S ViaNova Systems AS I redaksjonen: Thue Amstrup-Jørgensen - Redaktør Camilla Dale Grafisk Design: Trine Jentoft Mortensen TRYKK: GD GRUPPEN Danmark INNHOLD: Leder s.

Læs mere

NØDEBO NIMBUS NYT 4. kvartal 2011

NØDEBO NIMBUS NYT 4. kvartal 2011 NØDEBO NIMBUS NYT 4. kvartal 2011 Nødebo Nimbus Klub Nødebo Nimbus Klub er en af de gamle lokalklubber for Nimbus i Danmark, startet i 1976 som en gruppe af MC-ejere med interesse for den dansk producerede

Læs mere

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen KAD som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen Foreløbig rapport 8.juni 2015 Udgivet med støtte

Læs mere

Start dagen på et lekkert bad!

Start dagen på et lekkert bad! Start dagen på et lekkert bad! Kvalitetsbad i Norsk design et godt kjøp! 2 cloud Cloud - 50 LEVERES I HVIT OG SORT m/servant B: 50,0 H: 41,0 D: 33,0 m/integrert lys B: 40,0 H: 80,0 D: 7,0 Sideskap B: 30,2

Læs mere

Bravo SB5700 Bruksanvisning Brugsanvisning Bruksanvisning

Bravo SB5700 Bruksanvisning Brugsanvisning Bruksanvisning Bravo SB5700 1 2 3 4 5 6 SV DA NO Bruksanvisning Brugsanvisning Bruksanvisning SV Gratulerar! Du har köpt ett modernt porttelefonsystem från Bewator som uppfyller de krav som kan ställas på ett lättanvänt

Læs mere

Den personlige og professionelle dialogen

Den personlige og professionelle dialogen Den personlige og professionelle dialogen ANNE ANDERSEN, GARD OLAV BERGE, ANDERS HELLMAN, SØREN HERTZ, ELISABETH HØYDAHL, JØRN NIELSEN, ASLAUG OPPEDAL, ANNE REGI RING, PELLE SLAGSVOLD, RUNE TVEDTE. Ingress

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER 2001 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER ISSN 1399-7734 Det enkelte individ på vej Kulturskabende Bæredygtig udvikling ISSN 1399-7734 Pengevirke 3-2001 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank,

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR MARTS. Nye. organisationer og ejerformer ISSN 1399-7734

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR MARTS. Nye. organisationer og ejerformer ISSN 1399-7734 2002 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR MARTS Nye organisationer og ejerformer ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 Pengevirke 1-2002 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank, Norge E-mail: merkurbank@merkurbank.dk

Læs mere

Brugerdreven innovation

Brugerdreven innovation Brugerdreven innovation Erfaringer fra to projekter på - Mette Mollerup, Projektleder stud. MBA in Concept Making, MCC, RN Kaja Misvaer, Innovation Director, Designit Oslo siv.ing Idustriell Design - >

Læs mere

NORDISK MUSEOLOGI 2006 2. Redaktionen

NORDISK MUSEOLOGI 2006 2. Redaktionen NORDISK MUSEOLOGI 2006 2 Redaktionen På tidsskriftets vegne kan vi med stolthed berette, at den tidligere redaktør af Nordisk Museologi, Per-Uno Ågren, i oktober 2006 modtog den fornemme Hazelius guldmedalje

Læs mere

SEILINGSPLAN FOR M/K FOLKVANG TIL BREST LØRDAG 26. MAI TIL LØRDAG 11. AUGUST - 2012

SEILINGSPLAN FOR M/K FOLKVANG TIL BREST LØRDAG 26. MAI TIL LØRDAG 11. AUGUST - 2012 SEILINGSPLAN FOR M/K FOLKVANG TIL BREST LØRDAG 26. MAI TIL LØRDAG 11. AUGUST - 2012 Seilingsplanen er utarbeidet med gode marginer som bør gi muligheter for å seile mest mulig på dagtid og tilbringe de

Læs mere

FORSLAG TIL BESKYTTEDE OMRÅDER I KATTEGAT HØRINGSUDGAVE

FORSLAG TIL BESKYTTEDE OMRÅDER I KATTEGAT HØRINGSUDGAVE FORSLAG TIL BESKYTTEDE OMRÅDER I KATTEGAT HØRINGSUDGAVE Titel: Forslag til beskyttede områder i Kattegat Udgiver: Naturstyrelsen Haraldsgade 53 2100 København Ø www.nst.dk År: 2015 Må citeres med kildeangivelse.

Læs mere

NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk

NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk Mastergradsstudium (120 studiepoeng) ved Dronning Mauds Minne Høgskole Juli 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved lærestedene.

Læs mere

Næringslivets lånefinansiering

Næringslivets lånefinansiering DI 8. april 2014 Næringslivets lånefinansiering USA Banklån 1/3 Eurosone Tillitsmann = Repræsentant Banklån 2/3 Obligasjoner 2/3 Obligasjoner 1/3 Kommende EU-reguleringer om kapitaldekning for finansinstitusjoner

Læs mere

NBO. Til styremøte 20. juni, Island: EU og ICA 2011-06-22

NBO. Til styremøte 20. juni, Island: EU og ICA 2011-06-22 NBO Til styremøte 20. juni, Island: EU og ICA 2011-06-22 Det europeiske semester samordning av økonomisk politikk Januar: Annual Growth survey (forsl. til prioriteringer fra EU-kom) Mars: Prioriteringer

Læs mere

Utvärdering av forskningen om vård av unga och vård av missbrukare finansierat av Statens institutionsstyrelse under perioden 1994 2002

Utvärdering av forskningen om vård av unga och vård av missbrukare finansierat av Statens institutionsstyrelse under perioden 1994 2002 Utvärdering av forskningen om vård av unga och vård av missbrukare finansierat av Statens institutionsstyrelse under perioden 1994 2002 Professor Ragnar Hauge Docent Tine Egelund Februari 2004 cçêëâåáåöëê

Læs mere

2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734. Lad det spire og gro

2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734. Lad det spire og gro 2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734 Lad det spire og gro ISSN 1399-7734 Pengevirke 4-2003 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank, Norge E-mail: merkurbank@merkurbank.dk cultura@cultura.no

Læs mere

Faglig rapport for NordVu-projektet

Faglig rapport for NordVu-projektet Faglig rapport for NordVu-projektet projekt nr. 02036 Side 1 1 HOVEDKONKLUSION 4 2 BAGGRUND 5 3 FAGLIG SAMMENDRAG 6 3.1 PÆDAGOGISKE OVERVEJELSER 7 4 TEST AF VÆRKTØJER 8 4.1 FØRSTE TESTFORLØB 9 4.2 ANDEN

Læs mere

Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov. Ukendt land

Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov. Ukendt land Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov 1 Ukendt land 2 3 Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov Dette er en faglig udfordring: Det er bibliotekernes

Læs mere

Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv.

Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv. 13. februar 2014 Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv. Høringsnotat Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond

Læs mere

Norden. Reguleringer, strategier og realiteter. TemaNord 2010:536. Nana Wesley Hansen, Åsmund Arup Seip og Line Eldring (red.)

Norden. Reguleringer, strategier og realiteter. TemaNord 2010:536. Nana Wesley Hansen, Åsmund Arup Seip og Line Eldring (red.) Rekruttering av kompetansearbeidskraft fra tredjeland til Norden Reguleringer, strategier og realiteter Nana Wesley Hansen, Åsmund Arup Seip og Line Eldring (red.) TemaNord 2010:536 Rekruttering av kompetansearbeidskraft

Læs mere

som begreb for det løbende evalueringsarbejde,

som begreb for det løbende evalueringsarbejde, Vurdering for læring en måde, hvorpå vi kan undgå aktivitetsskolen og fastholde fokus på elevens læring? Af forlagschef Peter Andersen PISA-undersøgelsen fra år 2000 viste fagligt middelmådige resultater

Læs mere

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev Billederne i den pædagogiske vejledning er fra tv-udsendelserne Verdens beste SFO Norsk humoristisk børne-tv-serie om livet i en SFO. Serie i 7 dele, hver episode varer 21 min. Episoderne er: 1. Ingen

Læs mere

Kontrolafgift på 750 kr. for forevisning af ugyldigt JoJo-kort, idet kvittering for betalingen manglede.

Kontrolafgift på 750 kr. for forevisning af ugyldigt JoJo-kort, idet kvittering for betalingen manglede. AFGØRELSE FRA ANKENÆVNET FOR BUS, TOG OG METRO Journalnummer: 2014-0306 Klageren: XX Sverige Indklagede: Metroselskabet I/S v/metro Service A/S CVRnummer: 21263834 Klagen vedrører: Kontrolafgift på 750

Læs mere

Dansk Friluftsliv. Temanummer om internationale perspektiver på friluftsliv Dansk forum for natur- og friluftsliv. nr. 76, december 2008, pris: 40 kr.

Dansk Friluftsliv. Temanummer om internationale perspektiver på friluftsliv Dansk forum for natur- og friluftsliv. nr. 76, december 2008, pris: 40 kr. Dansk Friluftsliv Temanummer om internationale perspektiver på friluftsliv Dansk forum for natur- og friluftsliv nr. 76, december 2008, pris: 40 kr. Dansk Forum for Natur- og friluftsliv www.danskfriluftsliv.dk

Læs mere

Nordisk samarbejde om Open Access

Nordisk samarbejde om Open Access Nordisk Ministerråd Nordisk samarbejde om Open Access Hvor det giver mening Niels Stern: Nordisk samarbejde om Open Access - hvor det giver mening, MOA2014, Växjö - Sverige, 1. april 2014 Organisation

Læs mere

A. Kommunikationsplan

A. Kommunikationsplan A. Kommunikationsplan Kreativ Metapols kommmunikationsplan: 1. Målsætning Kreativ Metapols målsætning er at kommunikere netværkets tværfaglige og -regionale idegrundlag og platform ud til eksterne samarbejdspartnere

Læs mere

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Indholdsfortegnelse Peter Ramsing: Redaktionelt... 98 Wendy Hanson: Unzipping identitet: om affekt, mat og å finne seg selv. Observasjoner og erfaringer i en gruppe for kvinner

Læs mere

bab.la Fraser: Personligt Lyckönskningar Danska-Danska

bab.la Fraser: Personligt Lyckönskningar Danska-Danska Lyckönskningar : Giftermål Tillykke. Vi ønsker jer begge to alt mulig glæde i verdenen. Tillykke. Vi ønsker jer begge to alt mulig glæde i verdenen. Tillyke og varme ønsker til jer begge to på jeres bryllupsdag.

Læs mere

velkommen til danske invest knowledge at work

velkommen til danske invest knowledge at work velkommen til danske invest knowledge at work 2 DANSKE BANK INVEST Velkommen til Danske Invest Indholdsfortegnelse Velkommen til Danske Invest 2 Danmarks bedste til aktier 4 Fokusområder 5 Risiko 8 Vores

Læs mere

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff AudioSnurfer An audio exploration tool Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard Vejleder: Steffen Brandorff Fordybelsesprojekt ved Institut for Information- og Medievidenskab

Læs mere

Koncept for decentral formidlingsstruktur i Nationalpark Skjern Å. Oktober 2010

Koncept for decentral formidlingsstruktur i Nationalpark Skjern Å. Oktober 2010 Koncept for decentral formidlingsstruktur i Nationalpark Skjern Å Oktober 2010 Kort om konceptet Borgerinddragelse og lokal forankring har været centrale elementer i det hidtidige arbejde med Nationalpark

Læs mere

Utvikling av matematikkundervisning i samspill mellom praksis og forskning Nordisk konferanse i matematikkdidaktikk ved NTNU 18. og 19.

Utvikling av matematikkundervisning i samspill mellom praksis og forskning Nordisk konferanse i matematikkdidaktikk ved NTNU 18. og 19. Skriftserie for Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen No 1-2003 KONFERANSERAPPORT Utvikling av matematikkundervisning i samspill mellom praksis og forskning Nordisk konferanse i matematikkdidaktikk

Læs mere

Rettslige og etiske problemer ved advokaters deltagelse i «flerdisiplinære partnerskap» - seksjonsmøte

Rettslige og etiske problemer ved advokaters deltagelse i «flerdisiplinære partnerskap» - seksjonsmøte Rettslige og etiske problemer ved advokaters deltagelse i «flerdisiplinære partnerskap» - seksjonsmøte Referenten, advokat Niels Fisch-Thomsen, Danmark: Da jeg - for godt ti år siden - første gang hørte

Læs mere

Vikingtur til Danmark

Vikingtur til Danmark Oseberg Båtlag og Agenda Kurs + Reiser as inviterer til: Vikingtur til Danmark 2.-27. oktober Etter en lang og innholdsrik sesong 2 for Saga Oseberg er det på tide at vi retter blikket utover og får nye

Læs mere

Program til arbejdsmøde om

Program til arbejdsmøde om Program til arbejdsmøde om 14 C -Datering af det treskibede langhus - oprindelse og udvikling Sted: Museum Sønderjylland Arkæologi Haderslev, Dalgade 7, 6100 Haderslev Tidspunkt: Mandag d. 23. marts 2009,

Læs mere

#12 DECEMBER 2011. FM Update TEMA: FORSKNING I FM I NORDEN

#12 DECEMBER 2011. FM Update TEMA: FORSKNING I FM I NORDEN #12 DECEMBER 2011 FM Update TEMA: FORSKNING I FM I NORDEN LEDER TID TIL AT SÆTTE NYE MÅL FOR DFM NETVÆRK MOGENS KORNBO, Bestyrelsesformand Forsiden: Fra CFM konferencen om Nordisk FM på DTU i august. Foto:

Læs mere

NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID. Læs i bladet

NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID. Læs i bladet 37. årgang nr. 1 2009 NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID NORDISK FOLKRIKSDAG/FOLKEMØDE 2009 30. juli - 2. august NORDISK FOLKECENTER FOR VEDVARENDE ENERGI Thy i Danmark Læs mere side 11 Læs

Læs mere

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011 19-5-2011 HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT EKSAMENSNUMRE (DDS/KM): 2060/103 2098/97 2043/82 Antal tegn i brødtekst: 119.178 tegn Antal

Læs mere

HÅNDBOG I TRAFIKSIKKERHEDSINSPEKTION HÅNDBOG I TRAFIKSIKKERHEDSINSPEKTION MAJ 2014

HÅNDBOG I TRAFIKSIKKERHEDSINSPEKTION HÅNDBOG I TRAFIKSIKKERHEDSINSPEKTION MAJ 2014 HÅNDBOG I TRAFIKSIKKERHEDSINSPEKTION HVAD ER TRAFIKSIKKERHEDSINSPEKTION (TSI)? Systematisk gennemgang af eksisterende veje. Afdække forhold, som er til fare for trafikanterne Forslag til hvordan trafiksikkerheden

Læs mere

Nye seniorvolontører skriver om Tanker før afrejse til Tao Fong Shan.

Nye seniorvolontører skriver om Tanker før afrejse til Tao Fong Shan. Nyhedsbrev No. 14. Kære Kina venner, august 2012 Hermed næste nyhedsbrev. For at gøre Nyhedsbrevet mere overskueligt har jeg denne gang lavet en indholdsfortegnelse, der gør det lettere at få et overblik

Læs mere

DK: ADVARSEL! bruges i horisontal position. Må ikke tildækkes eller bruges i nærheden af letantændeligt materiale, da dette kan medføre brandfare.

DK: ADVARSEL! bruges i horisontal position. Må ikke tildækkes eller bruges i nærheden af letantændeligt materiale, da dette kan medføre brandfare. INFRAVARMER FOR UTE OG INNENDØRS BRUK INFRAVÄRMARE FÖR ANVÄNDNING UTOM- OCH INOMHUS INFRAVARMER TIL UDENDØRS OG INDENDØRS BRUG INFRAPUNALÄMMITIN ULKO- JA SISÄKÄYTTÖÖN NO: TEKNISK BESKRIVELSE & BRUKSANVISNING

Læs mere

KF 3205-90 KF 3205-60 DK NO SV FI EN. Betjeningsvejledning Bruksanvisning Bruksanvisning Käyttöohje User guide

KF 3205-90 KF 3205-60 DK NO SV FI EN. Betjeningsvejledning Bruksanvisning Bruksanvisning Käyttöohje User guide KF 3205-90 KF 3205-60 DK NO SV FI EN Betjeningsvejledning Bruksanvisning Bruksanvisning Käyttöohje User guide Læs venligst denne vejledning inden du tager køleskabet i brug. Kære kunde, Vi håber, at dit

Læs mere