BENZINAMIK. naamaarlunga toqungajavippunga. Jeg var tæt på at dø af BENZINFORGIFTNING. AAnngAjAARnIuTIT RuSMIDlER
|
|
- Bjørn Kronborg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IN U US U T T U N U T AT UAG AS S IAQ U N G D O MS MAG AS IN E T AAnngAjAARnIuTIT RuSMIDlER nr. 1 Upernaaq Forår 2007 PAARISA Toqqaasinnaaneq sungiusartariaqarpoq Man skal øve sig i at vælge Aanngajaarniutinik atornerluisoqarsoralugu pasitsaassaqarneq Mistanken om misbrug BENZINAMIK naamaarlunga toqungajavippunga Jeg var tæt på at dø af BENZINFORGIFTNING Aalakooruloorluni orlusoq annerlunilu Faldt og slog sig i kæmpe brandert Maluginiarluaraanni erseqqittarput Hvis man er opmærksom på det, er det let at se 1
2 Imai Indhold 2003-mi inuusuttut aanngajaarniutinik atuinerat misissuiffigineqarpoq. Taamanikkut paasineqarpoq inuusuttut inik ukiullit 25 procentii hashimik ikiaroortalereersimasut. Misissuinermi aamma paasineqarpoq taama amerlatigingajattut gas-imik allanilluunniit naamaarutaasinnaasunik naamaarneq misilereersimagaat. INUK una aanngajaarniutit timitsinnut inuunitsinnullu sunniuteqartarnerannut tunngasunik imaqarpoq. Tusartuarparput aanngajaarniutit qanoq ulorianartigisut, ajornerpaarlu pigaangat toqumik kinguneqartarlutik. Tamatta ataasiakkaarluta aanngajaarniutit pinaveersaarutsigit siunissatsinnut pitsaasumik iliuuseqassaagut inuusuttoqatitsinnullu maligassiuilluarluta. Ukiut 25-t qaangiupput nunarput namminersornerulermalli. Ullumikkut oqallisaaleraluttuinnarpoq namminiilivinnissaq. Inuiaqatigiinni isumalluutitut pisussaaffigaarput politikeritut, inuutissarsiortutut, ilinniartitsisutut, peqqinnissamik suliaqartutut allatullu suliffilittut siunissami akisussaaffinnik tigusinissarput. Aanngajaarniutinik atuilernitsigut ilinniarnerput inersimasutullu inuunissarput ajoqusertussaavarput. Inuusuttuulluta oqallinnermut akuulluta takorloorutitta saqqummiuttarnerisigut nunatta pitsaasumik siunissaqarnissaanut ilusilersueqataasa, aanngajaarniutit akornutiginagit. Der var i 2003 en undersøgelse af de unges vaner omkring rusmidler. I den undersøgelse viste det sig, at 25 procent af alle unge mellem år har prøvet at ryge hash. Ved samme undersøgelse kunne man se at næsten lige så mange unge havde prøvet at sniffe gas eller andre midler, der kan sniffes. Denne INUK handler om, hvordan rusmidler kan påvirke kroppen og livsførelsen. Som vi hører igen og igen kommer der aldrig noget godt ud af rusmidler. Og når det går værst til, kan det endda ende med døden. Hvis vi, hver især kan undgå rusmidlerne, kan vi være med til at forme en god fremtid for os selv og være gode eksempler for vores kammerater. Der er nu gået 25 år siden vi fik Hjemmestyre. Og det man nu hele tiden taler om er løsrivelse fra den danske stat. Vi skal som den nye generation være klar til at overtage ansvaret fra de nuværende politikere, erhvervsfolk, lærere, sundhedspersonale og så videre. Hvis vi ikke holder os væk fra rusmidler, som gør os dårligere til at klare vores uddannelse og vores senere liv, gør vi livet svært for os selv og fremtidens samfund. Lad os være med til at forme en god fremtid for vores land ved at være med i debatten og gøre vores visioner synlige, uden at påvirke vores liv med rusmidler. 3.. Aanngajaarniutinik atornerluisoqarsoralugu pasitsaassaqarneq Mistanken om misbrug 4.. Benzinamik naamaarlunga toqujangavippunga Jeg var tæt på at dø af benzinforgiftning 8.. Inuusuttut aanngajaarniutit pillugit ilisimasaat Unges viden om rusmidler 12.. Maluginiarluaraanni erseqqittarput Hvis man er opmærksom på det, er det let at se 14.. Aalakooruloorluni orlusoq annerlunilu Faldt og slog sig i kæmpe brandert 18.. Inuusuttuaqqat festertarnerallu Debutanterne og deres fester 22.. Toqqaasinnaaneq sungiusartariaqarpoq Man skal øve sig i at vælge 24.. Ikiueqqaarnermut siunnersuutit Råd om førstehjælp Alice Sørensen Marianne Langvardt Ilanngutassiuisut R Korrespondenter: Marianne Langvardt Alice Sørensen Kontakt INUK attavigisinnaavat: v: inuk@gh.gl S: T: U: INUK, PAARISA, Postboks 1160, 3900 Nuuk Akisussaasoq R Ansvarshavende: Bodil Karlshøj Poulsen Aaqqissuisut R Redaktion: Pauline L. Abelsen, Nukaraq Eugenius, Atuakkiorfik A/S S: Sofie Jessen, PAARISA S: Ilioqqaasoq ilusiliisorlu R Layout og tilrettelægning: Tegnestuen TITA, Karen Nørgaard Naqiterneqarfia R Tryk: Nørhaven A/S, Viborg Amerlassusia R Oplag: ISSN: Inusuttunut atuagassiaq INUK saqqummersinneqartarpoq PAARISA-mit, Peqqissutsimik Pisortaqarfik. Ungdomsmagasinet INUK udgives af PAARISA, Direktoratet for Sundhed. Atuagassiaq ukiumut marloriarluni saqqummersinneqartarpoq. Magasinet udgives 2 gange årligt. Pisartagaqarneq R Abonnement Kalaallit Nunaanni / Grønland 75 kr Nunani Avannarlerni / Norden 95 kr. Atuagassiap imai tigulaariffigineqarsinnaapput sumit tigusaanerat erseqqissumik nalunaarlugu. Magasinets indhold kan citeres med tydelig kildeangivelse.
3 Anngajaarniutinik atornerluisoqarsoralugu Mistanken om misbrug af rusmidler melder sig hvad kan man som ven så gøre? * Husk på, at du er den person, som kender din ven. Hvis du får tanken om, at din ven bruger rusmidler, må du undersøge, hvad der er hos dig selv, og hvad der er i din vens adfærd, der giver anledning til denne bekymring. * Er der sket påfaldende ændringer i jeres fælles samvær eller i din vens reaktioner overfor dig, kan det være tegn på, at du har ret. * Spørg andre unge, som omgås din ven, om de har lagt mærke til noget. * Du skal tale med din ven om din bekymring, og om hvad det er, du ser og oplever, som giver dig anledning til disse bekymringer og tanker. * Snak med en voksen, som du kan stole på om din bekymring, det kan være dine forældre, din lærer eller din vens forældre. pasitsaassaqarneq Mistanken om misbrug Aanngajaarniutinik atornerluisoqarsoralugu pasitsaassaqaraanni kammalaatitut/ikinngutitut qanoq iliortoqarsinnaava? * Eqqaamassavat kammalaatitut kammavit pissusaanik ilisimaarinnittuugavit. Aanngajaarniutinillu kammalaativit atornerluilersimaneranik pasitsaassaqaruit misissussavat ilinni aammalu kammalaatinni pissutsit suut pasitsanninnut pissutaanersut. * Kammalaatillu ataatsimoornissinni arlaatigut malunnartumik allanngortoqarsimava, imaluunniit kammalaativit ilinnut pissusilersornerata pasitsaassaqarnerit uppernarsarpaa? * Kammat ernumassutinnik oqaloqatigissavat. Takusatit misigisatillu pillugit oqaluttuullugu ernumalerninnut eqqarsalerninnullu pissutaasunik. * Inersimasumik tatigisinnaasannik angajoqqaannik, ilinniartitsisunnik, kammalaativilluunniit angajoqqaavanik oqaloqateqarit. 3
4 ENZINAM naamaarlunga toqungajavippunga g Piitaaraq 16-inik ukioqartoq, kammalaatiminillu sunnerneqarluni naamaartaleraluarsimasoq oqaluttuarpoq. Qujanartumilli kammalaataa massakkut illoqarfimmut allamut nuussimavoq. Allattoq assiliisorlu: Marianne Langvardt 4
5 Naamaarneq ulorianarpoq Piitaaraq Steffani massakkut 16-inik ukioqartoq benzinamik naamaarluni alaangajavissimavoq. Annerulaartumik naamaaqqilaarsimagaluaruni toqqutigisimassagaluarpaa. Massakkut ukiut pingasut Naamaarneq ulorianartuuvoq, pissutigalugu imminut qaangiupput. Piitaaraq kammalaateqarsimavoq taassumalu sunnersimavaa ikitsisip gassitaanik naamaarnissamut. aqussinnaanerup, qaqugukkut ingasaallugu pisimanerlugu aammalu pinngitsuuisinnaajunnaarnerup mut allamut nooreerpoq, Piitaaraq oqarpoq. - Kammalaatipalaavoq, qujanartumillu massakkut illoqarfim- immikkoortinneqarsinnaanerat annikitsuararsuummat. Pivallaarnissaq Annaalaarnerusimagaluaruniuk. qanittuararsuusarpoq, tassa ajutoornissamut ajornerpaamillu pisoqaspaanga, Piitaaraq 13-iniinnarnik ukioqarluni nuanniinnerpaat - Nalunngilluinnarpara ulorianartuusoq, kammammali ussersappat toqumik kinguneqarsinnaavoq. - Illoqarfiup ilaani nassaarpugut akornusersorneqarata ilaannik misigisaqarsimasoq oqaluttuarpoq. naa- Ajutooratarsinnaaneq Naamaaraanni, ulorianartut akornanniinnissaq ulorianartuuvoq, soorlu angallaffimmiinnissaq, sissiukkamiinnissaq kusserngit eqqaat allarpassuillu. Naamaajutigaluni pujortarnissaq imaluunniit innermik ikitsinissaq ulorianarpoq, naamaarutigineqartut aalamik ikummajasuusarmata. IK Anaana ataatalu unitsitsipput maarfigisinnaasatsinnik. Siullermik ullaakkut arfineqpingasunut. Tullianik ualikkut sisamanut. Aammalu unnukkut arfinermut, taamaalinerani uanga anaanama inuuissiornerani najuuttussaagaluarlunga takkutinngitsoorpunga. Mobiilinnut attavigeriaqattaaraluarpaannga, kammalaatimali tigoqqunngilaa. Taavalu naamaaqqilaarpugut. Kiisamilu angerlarama qarsungasorujussuu- vunga, isikka pullapput assullu qiulerlunga. Timiga tamarmi nillertuinnaavoq kissassinnaanngilangalu. Angajoqqaakka tupattorujussuupput, uangalu toqulersutut misigisimavunga. Meriarpunga, anaanamalu napparsimaviliaappaanga, tassanilu immuttortinneqarpunga. - Tamakku tamaasa eqqaamanngilakka. Iserninnik eqqaamasaqannginnama. Aqagukkut angerlartinneqarpunga, kisianni ullut pingasut kiaqarujussuarpunga, anillallunga niaqorlullungalu ajoqaanga, Piitaaraq oqaluttuarpoq. Toqunissamut navianartorsiorneq Tamatumali kingorna kammalaatini aapparalugu misileeqqittarpoq. Naamaarneq aamma ulorianarpoq naamaarutigineqartut sakkor- Angajoqqaavisali paasivaat. - Sivisuumik oqaloqatigiippugut, neriorsuivungalu taamaalioqqinngisaannassallunga. Angajoqqaama kamaaqateqaannga. toorujussuugamik, timillu tamakku saperpai makku pissutigalugit: Soorunami aamma ernumaqaat. Massakkut taamaalioqqinnissara takorloorsinnaanngilara, illarluni oqarpoq. Naamaarnerup anersaartorneq sakkukillisittarpaa. Pivallaaraanni Massakkut Piitaaraq ikinngutini ilagalugit fiistiataarniaraangami ikinngutimi angerlarsimaffianniittarput. ipisoqarsinnaavoq. Uummatip tillernera akornusersinnaavaa - Immiaarartulaartarpugut, qaammammulli annerpaamik ataasiarluta taamaaliortarpugut, oqarpoq. tassanngaannarlu uummat unissinnaavoq. 5
6 Jeg var tæt på at dø af BENZIN - FORGIFTNING Fortæller nu 16-årige Piitaaraq, der blev lokket af en ven, som heldigvis er rejst til en anden by. Efter en alvorlig samtale med forældrene holdt han op. Tekst og foto: Marianne Langvardt Det var på et hængende hår, at nu 16-årige Piitaaraq Steffani overlevede en rus af benzindampe. Havde han sniffet bare en ganske lille smugle mere, ville forgiftningen have taget livet af ham. Det er tre år siden. Piitaaraq havde en ven, som lokkede ham til også at prøve lightergas. - Det var en ond ven, som heldigvis er flyttet til en anden by, siger Piitaaraq. Kun en lille smule mere. - Jeg vidste godt, at det var farligt, men min ven fik mig alligevel med, fortæller Piitaaraq om et af de alvorligste mareridt i sit 13 år lange liv. - Vi havde fundet ud af, at der var et sted i byen, hvor vi uden at blive opdaget kunne sniffe. Så det prøvede vi. Første gang om morgenen klokken otte. Igen om eftermiddagen klokken 16. Og klokken 18, da jeg skulle være inde til min mors fødselsdagsmiddag, blev jeg bare væk. De forsøgte at ringe mig op på min mobiltelefon, men min ven sagde, at jeg skulle lade være med at tage den. Så sniffede vi lidt igen. Da jeg omsider kom ind, var jeg hvid som et lagen i hovedet, øjnene var hævede og jeg frøs. Jeg var iskold over hele kroppen og kunne ikke få varmen. Mine forældre blev frygtelig bekymrede, og jeg havde det som om jeg skulle dø. Jeg kastede op, og min mor kørte mig på sygehuset, hvor jeg skulle drikke en masse mælk. Mor og far satte en stopper Alt dette husker jeg ikke. Det er noget min mor har fortalt, for jeg husker intet efter jeg kom ind. Jeg blev udskrevet dagen efter, men jeg havde det forfærdeligt i tre dage efter med feber, udslet og hovedpine, fortæller Piitaaraq. Alligevel måtte han nogen tid efter også forsøge sig med lightergas sammen med vennen. Men det opdagede hans forældre også. - Vi fik en lang samtale, og jeg lovede, at jeg ikke ville gøre det igen. Mine forældre var sure på mig. De var sikkert også ret bekymrede. Nu kunne jeg aldrig drømme om at gøre det, griner han. Når Piitaaraq fester, foregår det sammen med vennerne hjemme hos dem. - Vi drikker nogle øl, men det sker højest en gang om måneden, siger han. 6
7 Snifning er farligt Snifning er farligt, fordi forskellen på, hvornår man kan styre sig selv og sine bevægelser, og hvornår man har fået for meget og dermed mister kontrollen, er meget lille. Der er altså stor risiko for at få for meget, dvs. løbe en risiko for ulykker eller - hvis det går helt galt dødsfald. Risiko for ulykker Når man sniffer,er det farligt at opholde sig risikable steder, som i trafikken, ved havnen, på fjeldskråninger osv. Det er risikabelt at ryge eller bruge ild og sniffe samtidig, fordi de fleste stoffer, der sniffes, er let fordampelige og stærkt brandbare. Risiko for dødsfald Snifning er også farligt, fordi stofferne virker så kraftigt, at kroppen ikke kan holde til det. Snifning bedøver åndedrættet. Hvis man får for meget, kan man blive kvalt. Snifning kan forstyrre hjertets rytme og forårsage pludseligt hjertestop. M M M 7
8 Inuusuttut aanngajaarniutit pillugit ilisimasaat Allattoq 1 assiliisorlu/ Tekst og foto: Alice Sørensen Taama isumaqarput Paamiuni Atuarfik Tuiisami klassini atuartut ilaat Det mener nogle af 10. og 11. klasses-eleverne i Atuarfik Tuiisaq i Paamiut Nora Rasmussen Aanngajaarniutit pillugit ilisimasakka amerlapput, nalunngilara pissusilersuutit allanngortartut arlaannik pisimagaanni. Aanngajaarniutit inuunerup sinneranut kinguneqapilussinnaapput soorlu psykoseqalernermik. Atuagassiaq Inuk atuarlugu paasisaqartarpunga, kisianni aamma atuagassiaaqqat hashi pillugu paasissutissanik imallit klubbimi atuarfimmilu atuartarpakka, kammalaa X tinnillu tusartarlunga. Jeg synes selv, at jeg ved ret meget om euforiserende stoffer. Jeg ved, hvordan stofferne påvirker én og, at man ændrer adfærd når man er på noget. Man kan få varige mén som psykoser. Jeg får rigtig mange oplysninger fra Inuk, men jeg har også læst pjecer om hash i klubben og på skolen. Ven Nora Rasmussen 15-inik ukiulik / 15 år nerne og veninderne fortæller også en del. Minik Møller Petersen Ors, aanngajaarniutit pillugit ilisimasaqarpallaanngilanga aamma soqutigisarinnginnakkit. Kammalaatinnit annerusumik aanngajaarniutit pillugit paasisaqartarpunga. Jeg ved ikke ret meget om euforiserende stoffer og det interesserer mig heller ikke. Det er nok mest vennerne der giver mig den viden jeg har om rusmidler. Minik Møller Petersen 15-inik ukiulik / 15 år 8
9 Unges viden om rusmidler i Dorthea Poulsen 15-inik ukiulik / 15 år Thomas-Kaj Frederiksen 15-inik ukiulik / 15 år Dorthea Poulsen, Nalunngilara imaluunniit tusarnikuuara qanoq ikiaroornartumik risterisoqartartoq maajugaara timimut qaratsamullu peqqinnanngimmat. Inuit oqartarput illaannalertarlutik ikiaroornartutorsimagaangamik. Kammalaatimma uanniit angajulliit aanngajaarniutit pillugit oqaluttuuttarpaannga. Ikiaroortartut akerleraakka, ikiaroorneq sumulluunniit iluaqutaanngimmat. Jeg ved godt eller har hørt hvordan man rister hash. Jeg synes, det er ulækkert, fordi det er usundt for både krop og sind. Folk siger, at de bare ikke kan lade være med at grine når de har fået hash. Det er nok mest venner, som er lidt ældre end mig selv, der fortæller mig om rusmidler. Jeg er imod, at folk ryger sig skæve, fordi det ikke er godt for noget. Thomas-Kaj Frederiksen Isumaqarpunga paasissutissat 45 procentii ilisimallugit. Ilisimasakka naammagaakka aanngajaarniutit misilinnissaat soqutiginnginnakkit. Nalunngilara ulorianartuusut, peqqinnarnatillu toqussutaasinnaasut. Paasissutissat kammalaatinnit, atuarfimmit klubbimiillu pisarpakka. Jeg tror, at jeg ved 45 procent af al information om rusmidler. Jeg er tilfreds med min viden, fordi jeg ikke er interesseret i at prøve euforiserende stoffer. Jeg ved, at det er farligt, usundt og man kan dø af det. Min viden om rusmidler har jeg fra vennerne, skolen og klubben. 9
10 Inuusuttut aanngajaarniutit pillugit ilisimasaat 2 Arnajaraq Møller 15-inik ukiulik / 15 år Arnajaraq Møller Nammineq misilinnikuunngikkaluarlugit imigassap, ikiaroornartup sniffernerullu kingunerisinnaasaat ilisimavakka. Tusartarpara hashitorsimagaanni fantarnartupilussuusoq. Paasissutissat tusagassiuutiniit kammmalaatinniillu pisarpakka paasisaqarnerorusukkumalu tamanna ajornanngitsuararsuuvoq. Jeg ved meget om hash, alkohol og snifning, selvom jeg ikke har prøvet det. Jeg ved, at man fantaserer meget når man er påvirket. Jeg får en masse viden fra medier og venner og hvis jeg vil vide mere er det jo meget nemt at få oplysninger. K Kristian-Peter Møller 15-inik ukiulik / 15 år Thomas Petersen Haship hjernecellit toqorartarpai, taamaammat misilinnissaa soqutiginngilara. Aanngajaarniutit soqutiginngilluinnarpakka, taamaammat tamakku pillugit ilisimasaqarpiannginnera ajorinngilara. Paasissutissat atuarfimmi pisarpakka, pisariaqartikkukkulu angajoqqaarsiakka aperiinnarsinnaallugit. Hash dræber hjerneceller, derfor interesserer mig det ikke. Rusmidler siger mig intet, derfor synes jeg også, at det ikke gør noget, at jeg ved så lidt om den slags. Min viden om emnet får jeg nok mest fra skolen, ellers kan jeg altid spørge mine stedforældre. Kristian-Peter Møller Nalunngiinnarpara ulorianartuusut assut. Aanngajaarniutit soqutiginnginnakkit tamakku pillugit ilisimasakka naammagaakka. Jeg ved ikke meget mere end, at det er farligt. Meget farligt. Ellers er jeg tilfreds med min viden, fordi jeg ikke interesserer mig for den slags. Thomas Petersen 16-inik ukiulik / 16 år 10
11 Unges viden om rusmidler i Najaaraq Mikaelsen Ane Dorthe Møller 15-inik ukiulik / 15 år Lars Karl Johansson 16-inik ukiulik / 16 år Najaaraq Mikaelsen Ane Dorthe Møller Najaaraq: Aangajaarniutit pillugit ilisimasaqalaarpunga, kammalaatinnit inuusuttuaqqanillu allanit klubbimiittartunit tusartakkannik. Aanngajaarniutit akerleraakka ulorianarmata peqqinnarnatillu. Lars Karl Johansson Hashi qaratsamut ajoqutaasorujussuuvoq, puigornaqigami. Ilisimasakka kammalaatinnit angajoqqaannillu paasisartakkakka naammagaakka. Angajoqqaamma oqaaqqissaartarpaannga ikiaroortassanngitsunga ajoqutaaginnarmat. Ane Dorthe: Nalunngilara aanngajaarniutit inuunermut peqqinnanngitsut. Ikiaroornerup psykoseqalerneq kingunerisinnaavaa. Najaaraq: Lidt viden har jeg da om euforiserende stoffer, som jeg får fra venner og andre unge i klubben. Det er meget farligt og usundt, derfor er jeg imod den slags sager. Ane Dorthe: Jeg synes, at jeg ved nok til at sige, at det ikke er godt for livet. Man kan blive psykotisk af at ryge sig skæv. Hash er dårlig for hjernen, man glemmer alting når man ryger hash. Jeg synes selv, at jeg ved nok og det jeg ved får jeg nok mest fra vennerne og mine forældre, der plejer at sige til mig, at jeg ikke skal ryge hash, fordi det ikke er godt for noget Taama isumaqarput Paamiuni Atuarfik Tuiisami klassini atuartut ilaat Det mener nogle af 10. og 11. klasses-eleverne i Atuarfik Tuiisaq i Paamiut Allattoq assiliisorlu/ Tekst og foto: Alice Sørensen 11
12 Maluginiarluaraanni erseqqittarput Hvis man er opmærksom på det, er det let at se Naamaarsimasut maluginiarluaraanni timaasigut erngerlugit takuneqarsinnaapput Imatut takuneqarsinnaapput: Qinngap qarnullu eqqaani aappalunnersaq ameraasallu ungilanneri. Imerpalasut tipillit atorneqarsimappata tipi inummiiginnalersarpoq. Silami naamaartoqarniarnerusarpoq; pinnguartarfinni assigisaannilu. Ikittaatit amerlasuut, imerpallassaatit puukui amerlasuut assigisaasalu amerlasuunngorlutik inuusuttuaqqat najortagaanniippata taava inuusuttuaqqat naamaarnermik misilittaasimanerinik ersiutaasinnaapput. Sunniutai: Inuusuttuaqqamiit inuusuttuaqqamut assigiinneq ajorput. Ilaat oqartarput ikiaroornartoq, ilaat aanngajaarnartoq, ilaat nuannisaarnerartarput ilaallu sukkasuumik iliuuseqarsinnaalernerartarlutik. Allat aamma oqartarput soorlu aalakoorluni, aalanissartik nangiarilertarlugu nalinginnaannarlu oqalussinnaasarlutik. Kingunipilugisinnaasai: Arrorsaatit naamaarutiginerisigut kingunipilugisinnaasaat piffissaq qaninnerusoq ungasinnerusorlu eqqarsaatigalugit ulorianarluinnartuupput. Ulorianartut ilagaat pisinnaasat killeqalerneri pivallaaraannilu toqumik kinguneqarsinnaavoq. Atuiinnaraanni kingunipilugisinnaavaat peqqissutsikkut ajornartorsiuteqalerneq: eqqaamasaatsip- aamma tamaviaarussisinnaanerup ajoquserneri, qaratsakkut ajoquteqalerneq, tartukkut, tingukkut patikkullu ajoquteqalerneq. Naamaareernerup kinguneri: Naamaareernerup kingorna qasoqqaneq, niaqorlunneq nukillaanganerlu takkuttarput. Malugiuk! Inuusuttuaraaqqat naamaarniarlutik misileraasarput. Ataatsimoorlutik misileraaniartarput pissanganartorsiorniarlutik. Pisoq tassanngaannaq takkussinnaasarpoq, pingaaruteqarluinnarporlu inuusuttuaqqat pimoorussisumik oqaloqatigineqarnissaat. Man kan let se på kroppen på en påvirket person, hvis man er opmærksom på det Hvordan kan det ses: Rødme ved næsen og mund, irriterede slimhinder. Ved væsker, der har lugt, hænger lugten ved personen. Det er ofte udendørs, der bliver der bliver sniffet. Tomme lightergasdåser, fortynderflasker og lignende på disse steder kan være tegn på unges eksperimenteren med snifning. Virkning: Er forskellige fra ung til ung. Nogle siger, det er at være høj, at være euforiseret, at have det sjovt, at være hurtig. Andre siger, at det er som at være beruset, usikker i bevægeapparatet og vrøvlende. Negative konsekvenser: Snifning af organiske opløsningsmidler er farligt på både kort og langt sigt. Den akutte risiko er ulykker som følge af nedsat funktionsniveau og risiko for dødsfald ved overdosis. Ved brug er der risiko for alvorlige helbredsskader: hukommelses- og koncentrationsbesvær, hjerneskader, skader på nyrer, lever og knoglemarv. Abstinenser: Efter rusen kommer træthed, hovedpine og sløvhed. OBS! Det er ofte de helt unge, der eksperimenterer med at sniffe. Det sker oftest i grupper for spændingens skyld. Det er tit et pludseligt opstået fænomen, som det er vigtigt at tage alvorligt og få en snak med de unge om. 12
13 13
14 * * Aalakooruloorluni orluvoq annerlunilu Kammalaatit aalajangertarpaat eqqissilluni unnussiuaartoqassanersoq. Soorlu taamani tallimanngornermi Tupaarnaq Starlightimiimmat kingornalu kimmikkaaqarluni naakkiutillarmat. Imigassaq 2 Kingunipilugisinnaasai: Allattoq assiliisorlu: Marianne Langvardt Atuivallaaraanni timip iluani atortut ajoquserneqarsinnaapput, timikkut tarnikkullu pinngitsuuisinnaajunnaartoqarsinnaavoq. - Nuannisaaqaagut, qittalluta illarlutalu, imingaatsiarpungalu ullaakkut arfineq-marlup missaani ullaakkorsiutissatsinnik pisiarnissatta tungaanut. Anigatta nilleqaaq quasallunilu, saavoq, politiinngorniarnissani takorlooramiuk. Kammalaatigiinni naamaartoqarneq ajorpoq arlallilli ikiaroortarput. Ilaat fiistersinnaaneq ajorput ikiaroortigatik. - Aallaqqaammut nuannerpallaanngikkaluarpoq, uangalu kimmikkaaqarlunga naak- sungiussassaavorli, kiuteqaanga orlullungalu, Tupaarnaq oqaluttuarpoq qaaminiittorlu kilernini takutillugu. - Tamatuma kingorna eqqaamasaaruppunga. Timima ilaani allami aamma tungujornertiterpunga, imminut illaatigiutigaluni oqarpoq. Tupaarnaq annersimagaluarluni pisoqarfimmiikkusuttuaannarpoq. Weekendinilu susoqartuaannarpoq. Tupaarnaq ukiut marluk Danmarkimiissinnarluni angerlaqqammerpoq HTX-imullu isernissani takorloorpaa. Danmarkimiit angerlaqqammerluni sulilu suliffeqalerani kammalaatit initoorujussuupput. - Nalunngilara imerniaraanni ikiaroorniaraannilu mianersortariaqartoq. Aammami taamaallaat weekendini taamaaliortarpugut. Taava tallimanngornermi arfininngornermiluunniit ernguttarpugut, aqagukkullu 3 inuusuttut sukisaarsartarfianni aqaguluuttarpugut. Taamaattoqakulavorlu, oqaluttuar- Imigassaq poq. Sunniutaa: Apeqqutaalluinnarpoq qanoq isumagissaartigineq, aqarpoq Anguterniartari qanoq annertunaartigalugu Paneeqqap (18- imersimanersoq, ittoorunnaartoqartarpoq, kamak, nukillaa- Tupaarnaq nuan- inik ukiulik) nisaqatigeqalugu nganeq aamma nuannisaartoqartarpoq allarpassuillu. Piareersarfimmi massakkut karakteriminik pitsanngor- 14 Tupaarnaq peqqissaasunngorusuttoq oqarpoq. Unnuk ataaseq 600 kruuninik akeqarsinnaasarpoq, akissaqanngikkaannilu arlaat peqartuaannarpoq. - Fiisti nuannersoq suua, sumilu pisarpa? - Pingasuulluta sisamaallutaluunniit vodka immaqalu aamma allamik ilallugu kammalaatitta arlaanni aallartittarpugut. Taava Starlightiliartarpugut, tassani qittalluta illarlutalu nuannisaartarpugut, kanngunartunillu pissusilersortarluta. Tassani shottituuttarpugut, imerniartarfillu pingasunut matugaangat angerlarluta initsinnut nangikkiaasarpugut. Tupaarnap 18-inik ukiullip nalunngilaa taamatut imeqattaartarneq kingunipiloqarsinnaasoq. Soorlu aallussisinnaaneq millisarpoq, qasoqqaneq, kajumissuseerunneq avatangiisinullu attaveqarsinnaajunnaarneq. -Suup imigassaq ikiaroornartorlu taarsersinnaavai? - Angutaatitaarneq, illoorariit isumaqatigiipput. Aamma ilinniagaqarneq. Taakku marluk sammineqarnissamik pisariaqartitsipput. - Siullermilli anguterniaqqaartariaqarpugut.
15 Imigassaq 1* Qanoq takuneqarsinnaava: Apeqqutaavoq qanoq annertutigisumik pisimaneq qanorlu sukkatigisumik imersimaneq, inuup oqimaassusaa, inuup qanoq issusaa sumullu atatillugu imerneqarnersoq. Erseqqarluttumik nipeqalerneq, aalaatsikkut arriillineq, sanipoorneq, silap avatilluunniit aqukkuminaassineranik, isit aappilleqqanerat. Tupaarnaq Evaldsen tallimanngornermi aalakoortilluni orluvoq sianigisaarullunilu. Massakkut Inuusuttut sukisaarsaartarfianni Sisimiuniittumi eqqissiivilluni isersimaarujoorpoq. 4 * Imigassaq Imigassamik kingunerlutsitsineq: Imigassamik atuipilukkaanni kingunerlutsitsisoqarsinnaavoq. Sinissaarunneq, puffassimaarneq, timikkut anniakujunneq, anisineq assatsigullu sajunneq. Tupaarnaq Evaldsen slog sig slemt forleden fredag, da hun faldt og mistede bevidstheden. Her tager hun det roligt på Ungdomscenteret i Sisimiut. 15
16 * 2 Alkohol Negative konsekvenser: Ved overforbrug ødelæggelse af kroppens indre organer, fysisk og psykisk afhængighed. * 3 Alkohol Virkning: Meget afhængig af forudgående humør, hvor meget man har drukket, hæmninger forsvinder, aggression, afslappelse, man har det sjovt m.m. 16 Paneeraq Evaldsen (18-inik ukiulik saarleq) illooqqanilu Tupaarnaq isumaqarput nuannaapilunnerit ilinniagaqarnerup angutaatitaarnerulluunniit taarsersinnaagai. Paneeraq Evaldsen (18 år) (forrest) og kusinen Tuparnaaq tror, at en kæreste eller et uddannelsesforløb kan erstatte de vilde orgier.
17 Faldt og slog sig i kæmpe brandert 1* Vennerne bestemmer, om man skal nyde en stille aften i selskab med sig selv. I hvert fald den fredag Tupaarnaq alligevel endte på Starlight og bagefter snublede i sine højhælede sko. Alkohol Hvordan kan det ses: Kommer an på forbrugets størrelse, personens vægt, personens tilstand og i hvilken forbindelse, det indtages. Kan være sløret stemme, motoriske forstyrrelser, usikker gang pga. at man ikke kan styre sin forstand og sine lemmer, rødsprængte øjne. Tekst og foto: Marianne Langvardt - Vi havde det rigtig fedt, dansede, grinede og morede os, og jeg fik rigeligt at drikke, indtil vi klokken syv gik ud i kulden, for at hente morgenbrød. Da var det glat og hundekoldt, og jeg snublede på mine høje hæle og faldt, siger hun og viser os et sår midt i panden. - Jeg husker intet derefter. Jeg har også blå mærker andre steder på kroppen, siger hun og morer sig selvironisk. For selvom Tupaarnaq slog sig slemt, er hun ikke i tvivl om, at ville være med, dér hvor det sker. Og det gør det i weekenderne. Tupaarnaq, der har været i Danmark et par år, og er netop vendt hjem til Sisimiut, har ambitioner om at blive optaget på HTX. Men netop hjemvendt fra Danmark, uden arbejde endnu, er det de gamle kammerater fra før Danmark, der spiller den største rolle. - Jeg ved godt, at man skal passe på alkohol og stoffer. Vi gør det også kun i weekenden. Til gengæld drikker vi tæt fredag eller lørdag aften, og så tager vi dagen efter ud på Ungdomscenteret, hvor der er stille og roligt og plejer vores tømmermænd. Og dem er der alvorligt mange af, siger hun. Skal ud og scoore Alkohol Paneeraq (18 år), der for øjeblikket forbereder sine karakterer på Piareersarfik, fordi hun gerne vil være politibetjent, slår folderne sammen med Tupaarnaq. I deres kreds er der ingen der sniffer, men flere ryger hash. Nogen af vennerne kan ikke feste uden at fyre en fed. - Jeg synes det var ubehageligt i starten, men man vænner sig til det, siger Tupaarnaq, der gerne vil uddanne sig til sygeplejerske. En aften i byen koster let 600 kroner, og har man ikke pengene, er der altid nogen, der lægger ud. - Hvad er en god fest, og hvor foregår den? - Den starter som regel med at vi tre-fire stykker - deles om et par flasker vodka og eventuelt noget andet hjemme hos en af vennerne. Så går vi på Starlight sidst på aftenen, hvor vi danser, griner, morer os og opfører os pinligt. Her drikker vi shoots, og når diskoteket lukker klokken tre, går vi hjem og efterfester med øl på vores kollegieværelser. Som 18-årig ved Tupaarnaq godt, at de vilde drukorgier kan få ubehagelige konsekvenser som manglende koncentration, træthed og uoplagthed og en skæv social retning. - Hvad kan træde i stedet for alkohol og hash til fester? - En kæreste, er kusinerne enige om. Og et uddannelsesforløb. For begge dele vil kræve opmærksomhed. - Men inden da skal vi ud og scoore 4 * Abstinenser: Ved overforbrug fremkommer abstinenser. Søvnløshed, irritabilitet, ondt i kroppen, svedeture, rysten på hænderne. 17
18 Inuusuttuaranngorneq 13 iniit 19 it ti killugit ukioqalernermi pisarpoq. ukiut ineriartorfiunerpaat inuusuttuaqqamiillu inuusuttuaqqamut assigiinngissinnaaqisoq, tamatumalu nalaani angajoqqaat misigisi ma sarput atorfissaarukkiartorneqarlutik kammalaatinullu qaninnerulersarfiat. Taamatut ineriartorneq nalinginnaalluinnarpoq, iluatsittumillu ingerlanneqassappat angajoqqaat sukkaqatigiis sumik malinnaanissaat inuusuttuaqqallu inuune rup tungaatigut misilittaanissaanut periarfissitta riaqarpoq. Inuusuttuaqqap festinut akoorusuttarnera anga joqqaat akornanni atuarfimmilu kammalaatit akornanni assortuussutaasarsinnaavoq aporaaffi usinnaasarlunilu. Privatini festertoqarniartillugu paatsoo qatigiinnerit assigiinngitsut pinngitsoortinneqarsinnaapput makku siumoorluni isu maqa tigiis suti ginerisigut: Inuusuttuaqqat kissaataat pimoorullugit naalaarneqassapput Qaaqqusat allakkatigut makkunannga na lu naar fi gineqassapput; festi qaqugu aallartinneqassanersoq naassanersorlu, nereqati giittoqassanersoq il. il. taava qaaqqusat na lussanngilaat killissartik sumiinnersoq. Isumagissavarsi festerfimmi imalt. qanitaani inersimasumik nakkutigineqarnissaat. Inuusuttuaqqat namminneq akisussaaffilerneqassapput namminnerlu aalajangiisinnaatitaallutik. Inersimasorli attavigineqarsinnaasariaqarpoq akuliutsinneqarsinnaasariaqarlunilu. 18
19 Foto: Privat Imigassanik allanilluunniit sassaallertoqassappat nassartitsisoqassappalluunniit qaaqqusissummi tamanna erseqqissarneqassaaq. Aamma qaaqqusissummi erseqqissarneqassaaq festip nalaani imigassamik atuinngilluinnartoqassappat. Malittarisassat suliarineqarpata aamma isummerfigineqassaaq unioqqutinneqarpata qanoq iliortoqassanersoq. Qaaqqusaanngitsut : Privatini festertoqarniartillugu ajornartorsiutit takkussinnaasartut ilagaat qaaqqusaanngitsut takkussuutileraangata. Pisoq toqqissisimajunnaarnermik ilaatigullu assortuunnermik nukersornermillu kinguneqarsinnaasarpoq. Qaaqqusisoq nakkutilliisunngoriataarsinnaavoq. Taamaalisoqarnerani inersimasoq/sut akuliuttariaqalersarpoq/put ajornartorsiortoqarneranilu ikiuulluni/tik. Qaaqqusaanatik isertut erseqqissumik oqarfigisariaqarput anisariaqartut ilisimatillugillu festimut akisussaasuugassi qaaqqusaanngitsut akuerineqanngitsut. Iluaqutaanngippat qaaqqusat allat qaaqqusaan ngitsut atiinik adressenillu piniarfigisigit. Angajoqqaavi sianerfigisigit meeqqatillu aaqqullugit. Ajorluinnartumillu kinguneqassappat politiit attavigineqarsinnaapput. Inuusuttuaqqat inik ukiullit ulluinnarni weekendiniluunniit illoqarfiup qeqqaniitinneqarnaveersaartariaqarput (diskotekertarfiit imerniartarfiilluunniit eqqaanni). 19
20 Foto: Privat Teenagealderen er som bekendt årene fra man er 13 år, til man er 19. Udviklingen er meget forskellig fra ung til ung, men for alle gælder, at det er løsrivelsesår fra forældrene, og at den unge knytter sig tættere til venner. Dette er en naturlig udvikling, og det er vigtigt at forældrene mestrer at give slip i samme tempo, som den unge modnes til selv at tackle livets udfordringer. Den unges ønkse om at holde og gå til fester, er noget af det, der virkelig kan give konflikter og sammenstød familie og unge imellem, f. eks. i en klasse. For at forebygge de værste misforståelser ved afholdelse af en privat fest, kan følgende gøres: Tag de unges ønsker alvorligt. lav skriftlige invitationer med start- og sluttidspunkt, bespisning m.v., så alle kender rammerne for festen. Husk telefonnummer, så man kan ringe, hvis man er i tvivl om noget. Sørg altid for, at der er voksne til stede, enten ved festen eller i umiddelbar nærhed. De unge må gerne have eget ansvar og frirum, blot skal voksne kunne tilkaldes eller gribe ind. Hvis der serveres alkohol, eller der må medbringes alkohol, skal det tydeligt fremgå af invitationen. Ligeledes hvis man ikke acceptere alkohol ved festen. når der laves regler, skal der også tages stilling til, hvorledes disse kontrolleres samt eventuelle sanktioner ved brud på disse. Ikke inviterede gæster : Et problem, der kan opstå ved private fester, er ankomst af unge, der ikke er inviterede. En situation, som kan give anledning til uro og utryghed og til tider skænderier og vold. Værten får pludselig en kontrollantfunktion. Her må og skal de voksne blande sig og afhjælpe situationen. Snak med indtrængerne og gør dem begribeligt, at de må gå, da I har ansvaret for festen og ikke ønsker uinviterede gæster. Hvis ovenstående ikke hjælper, så spørg de andre gæster om navne og adresser på nogle af de uindbudte. Ring til deres forældre og bed dem om at hente deres unge. Hvis det hele køre op i en spids, kan I ringe til politiet og bede dem om hjælp. Unge på år bør ikke færdes i bymidtens minefelt (diskoteks- og værtshuseområde), hverken på hverdagsaftener eller i weekenderne. 20
NAAMAARTARNEQ. pillugu suna nalunngiliuk? Hvad ved du om SNIFNING?
NAAMAARTARNEQ pillugu suna nalunngiliuk? Hvad ved du om SNIFNING? HVAD VED DU OM SNIFNING? Formålet ved denne brochure er, at give oplysninger og information til forældre om mulige konsekvenser for børn
Læs mereNaamaartarneq. pillugu suna nalunngiliuk? Hvad ved du om SNIFNING?
Naamaartarneq pillugu suna nalunngiliuk? Hvad ved du om SNIFNING? Denne brochure giver dig oplysninger om fysiske, psykiske og sociale konsekvenser ved snifning. Det er vigtigt, at du kender risikoen ved
Læs meretil forældre snifning og unge
til forældre snifning og unge Snifning Rus gennem næsen Snifning betyder, at man for at opnå en rus indånder giftige dampe fra kemiske væsker og organiske opløsningsmidler. Rusen varer under en time Under
Læs mereForestil dig, at du kommer hjem fra en lang weekend i byen i ubeskriveligt dårligt humør. Din krop er i oprør efter to dage på ecstasy, kokain og
Plads til Rosa Slåskampe, raserianfald og dårlig samvittighed. Luften var tung mellem Rosa og hendes mor, indtil Rosa fortalte, at hun tog hårde stoffer. Nu har både mor og datter fået hjælp og tung luft
Læs mereSMIL MED HELE GEBISSET DET SMITTER! KIGUTITIT TAKUTILLUGIT QUNGUJUGIT QUNGUJUTSITSISARPOQ! Peqqissimissanngilagut
I N U U S U T T U N U T A T U A G A S S I A Q * U N G D O M S M A G A S I N E T IMMIKKUT SAQQUMMERSITAQ * EKSTRA * nr. 2 Upernaaq Forår 2007 PAARISA SMIL MED HELE GEBISSET DET SMITTER! KIGUTITIT TAKUTILLUGIT
Læs mere13-18 ÅR FORÆLDRE ALDERSSVARENDE STØTTE. med et pårørende barn
13-18 ÅR ALDERSSVARENDE STØTTE infotil FORÆLDRE med et pårørende barn Forældre til et pårørende barn - Alderssvarende støtte Kære forælder Når man selv eller ens partner er alvorligt syg, melder en række
Læs mereAnita og Ruth var venner jeg siger var, fordi der skete så meget i deres forhold siden hen, så. Og det er bl.a. noget af det, som det her handler om.
Historien om Anita og Ruth Anita og Ruth var venner jeg siger var, fordi der skete så meget i deres forhold siden hen, så. Og det er bl.a. noget af det, som det her handler om. Anita og Ruth. Da de var
Læs mereS trin-imiit nutaarsiassat Qupp. 2 Kigutilerisarfimmiit. Qupp. 9. Nyheder fra trin S Fra tandklinikken s. 9. Issuaanerit nuannersut Qupp.
Nanortallip atuarfia INUUNEQ ILINNIARFIUVOQ IGALAAQ ΙTunngavilerneqarpoq 2015Ι nr.3ι 27. MARTS 2015 Ι IGALAAQ Ι Nutaarsiassat atuartunut, angajoqqaanut, atuarfimmilu atuisunut. Sap. akunnerata tulliani
Læs mereSpørgsmål til. elever BØRN, UNGE OG ALKOHOL. Dialog et spil om holdninger
Spørgsmål til elever BØRN, UNGE OG ALKOHOL Dialog et spil om holdninger Elever FORMÅL At I hører hinandens synspunkter og erfaringer. At gruppen diskuterer disse. At give ideer til fælles normer. At give
Læs mereJeg lå i min seng. Jeg kunne ikke sove. Jeg lå og vendte og drejede mig - vendte hovedpuden og vendte dynen.
1. Søvnløs Jeg lå i min seng. Jeg kunne ikke sove. Jeg lå og vendte og drejede mig - vendte hovedpuden og vendte dynen. Jeg havde en mærkelig uro i mig - lidt kvalme og lidt ondt i maven. Det havde jeg
Læs mereUnge, alkohol og stoffer. Egedal Rusmiddelteam Lone Gregers og Marie Falck Hansen 30/9-2013
Unge, alkohol og stoffer. Egedal Rusmiddelteam Lone Gregers og Marie Falck Hansen 30/9-2013 Introduktion Hvem er vi, og hvad er vores erfaring? Hvorfor er vi her i dag? Inviteret af Klubben. Rusmidler
Læs mereIlulissani Atuartunik oqaloqatiginnittartut.
Ilulissani Atuartunik oqaloqatiginnittartut. Ilulissani atuartunik oqaloqatiginnittartumik 1. januar 2003-mi atorfinitsitisoqaqqaarpoq inummik ataatsimik, atorfinittullu atuarfiit arfiniliusut tassa illoqarfimmi
Læs mereTAL MED EN VOKSEN. hvis din mor eller far tit kommer til at drikke for meget
TAL MED EN VOKSEN hvis din mor eller far tit kommer til at drikke for meget Historien om en helt Sanne er 14 år. Hun må klare mange ting selv. Hun må ofte selv stå op om morgenen og få sine søskende op
Læs mereHASH OG ANDRE EUFORISERENDE STOFFER. En handleguide til forældre
HASH OG ANDRE EUFORISERENDE STOFFER En handleguide til forældre Hvordan skal jeg bruge handleguiden Denne handleguide er udarbejdet af SSP og Rusmiddelcenteret i Morsø Kommune og den er til dig, der er
Læs meretal med en voksen hvis du synes, at din mor eller far drikker for meget
tal med en voksen hvis du synes, at din mor eller far drikker for meget Historien om en helt Sanne er 14 år. Hun må klare mange ting selv. Hun må ofte selv stå op om morgenen og få sine søskende op og
Læs mereImigassartornerup kinguneranik ajoqutissarsisinnaavutit
Imigassartornerup kinguneranik ajoqutissarsisinnaavutit Imigassartornerup kinguneranik ajoqutit Timinni assigiinngitsunik imigassartoruit ajoqutissarsisinnaavutit Imigassartornerup kinguneranik ajoqutit
Læs mereIvaaq. inuuneq imigassartaqanngitsoq et liv uden alkohol
INUK 2_lk 27/03/03 15:54 Side 1 nr. 2 upernaaq - forår 2003 paarisa Inuutilluni imertariaqarpoq! Man må drikke mens man lever! Imigassaq ooqattaaqqaarakku ajoq! Pinligt at være fuld første gang! Ivaaq
Læs mereKlasseaftaler og regler om alkohol
I en undersøgelse svarede 85% af de unge ja tak til regler for deres alkoholforbrug. De gav udtryk for, at det er nemmere at sige nej, hvis man har regler at henvise til Klasseaftaler og regler om alkohol
Læs mereNutaarsiassaaleqiffik qaangiuppoq (IB) Aasaanera nutaarsiassaaleqiffiusartuuvoq. Inuit sulinngiffeqartarput, sorpassuit uninngasarput aamma naalakkersuinermik suliallit akornanni. Taamaammat nutaarsiassani
Læs mereKan man se det på dem, når de har røget hash?
Kan man se det på dem, når de har røget hash? Når forældre og medarbejdere på de københavnske skoler gerne vil vide noget om unge og rusmidler, har U-turn et godt tilbud: To behandlere og en ung er klar
Læs merePitsaasumik eqqarsarit
nr. 2 ukiaq efterår 2004 paarisa Kalaaleq nukittooq En sej grønlænder 11-nik ukioqarluni kræfteqalerpoq, anigorluguli Fik konstateret kræft som 11-årig, men vandt over sygdommen Lene & Jensinnguaq: Tænk
Læs mereThomas Ernst - Skuespiller
Thomas Ernst - Skuespiller Det er tirsdag, sidst på eftermiddagen, da jeg er på vej til min aftale med den unge skuespiller Thomas Ernst. Da jeg går ned af Blågårdsgade i København, støder jeg ind i Thomas
Læs mereKammagiitta...! Lad os være venner...! Qinngasaarisarneq nikassaaneruvoq Det er nedværdigende at mobbe
I n u u s u t t u n u t at uag a s s i aq U n g d o m s m ag a s i n e t nr. 1 Upernaaq Forår 2008 PAARISA Qinngasaarisarneq nikassaaneruvoq Det er nedværdigende at mobbe Qinngasaarisarneq inuusuttuaqqanut
Læs mereKontakt. Mejlby Efterskole Smorupvej 1-3, Mejlby 9610 Nørager Telefon 98 65 11 55 Fax 98 65 11 58 kontor@mejlby-eft.dk. www.mejlbyefterskole.
1 Kontakt Mejlby Efterskole Smorupvej 1-3, Mejlby 9610 Nørager Telefon 98 65 11 55 Fax 98 65 11 58 kontor@mejlby-eft.dk Forstander: Gyrite Andersen gyrite.andersen2@mejlby-eft.dk Viceforstander: Jørn Frank
Læs mereTværfaglig indsats med faglig styrke! Basisteamuddannelsen Børne og Unge Rådgivningen
Tværfaglig indsats med faglig styrke! Basisteamuddannelsen Børne og Unge Rådgivningen Case til punktet kl. 13.45: Det tværfaglige arbejde øves på baggrund af en fælles case, som fremlægges af ledelsen
Læs mereUdsagn til konflikt trappen. Konflikt 1:
Udsagn til konflikt trappen. Konflikt 1: Beskrivelse: Intern konflikt i patruljen. Simple og klare udsagn som skal placeres på konflikttrappen. Slutter med påvirkning af konflikten udefra hvor TL er et
Læs mereNUNATTA EQQARTUUSSISUUNEQARFIANI EQQARTUUSSUTIP ALLASSIMAFFIATA ASSILINEQARNERA UDSKRIFT AF DOMBOGEN FOR GRØNLANDS LANDSRET
NUNATTA EQQARTUUSSISUUNEQARFIANI EQQARTUUSSUTIP ALLASSIMAFFIATA ASSILINEQARNERA UDSKRIFT AF DOMBOGEN FOR GRØNLANDS LANDSRET Ulloq 10. december 2014 Nunatta Eqqartuussisuuneqarfianit suliami sul.nr. K 202/14
Læs mere10 dilemmaer om hash og unge. Hvad mener du?
10 dilemmaer om hash og unge Hvad mener du? Problemet nærmer sig "Min datter, som går i 8. klasse, fortæller, at nogle af eleverne i parallelklassen er begyndt at ryge hash. Mon de også er i hendes klasse?"
Læs mereInformation til unge om depression
Information til unge om depression Sygdommen, behandling og forebyggelse Psykiatri og Social psykinfomidt.dk Indhold 03 Hvad er depression? 03 Hvad er tegnene på depression? 05 Hvorfor får nogle unge depression?
Læs mereTo af samme køn. Theodor Rasmussen Luna Sleimann Nielsen Isabella Persson
To af samme køn By Theodor Rasmussen Luna Sleimann Nielsen Isabella Persson SCENE 1 EXT UDENFOR SKOLEN DAG Anna er i gang med at parkere sin cykel. Hun hører musik. Laura kommer trækkende med sin cykel,
Læs mereSPØRGESKEMAUNDERSØGELSE RYGER DU?
SPØRGESKEMAUNDERSØGELSE RYGER DU? GLOSTRUP PRODUKTIONSHØJSKOLE - TORSDAG DEN 5. MARTS 2009 Dataindsamling ELEVER MED I UNDERØGELSEN RYGER IKKE-RYGER I ALT Antal drenge: 15 20 35 Antal piger: 11 7 18 Elever
Læs mereIkiaroorusullutik pigisatik tuniniarsinnaasarpaat Sælger gerne ejendele for at kunne ryge hash. Ikiaroornartoq Hash Rusmidlet hash
I n u u s u t t u n u t at uag a s s i aq U n g d o m s m ag a s i n e t nr. 1 Upernaaq Forår 2009 PAARISA Ikiaroornartoq Hash Rusmidlet hash Aanngajaarniutinik atuinani inuuneq nuannersoq Et sundt liv
Læs mereAkiitsut amerligaluttuinnarput Namminermini tamanna tupinnanngilaq aamma tupinnartuliaanngilaq, aasit taamatut innuttaasut tassa pisuupput, uanga qujaannarpunga aamma tigorusunngilara pisuutitaaneq manna
Læs mere6-12 ÅR. info. FORÆLDRE med et pårørende barn ALDERSSVARENDE STØTTE TIL
ALDERSSVARENDE STØTTE 6-12 ÅR info TIL FORÆLDRE med et pårørende barn Forældre til et pårørende barn - Alderssvarende støtte Kære forælder Når man selv eller ens partner er alvorligt syg, melder en række
Læs mereDu er klog som en bog, Sofie!
Du er klog som en bog, Sofie! Denne bog handler om, hvordan det er at have problemer med opmærksomhed og med at koncentrere sig. Man kan godt have problemer med begge dele, men på forskellig måde. Bogen
Læs mereDu er klog som en bog, Sofie!
Du er klog som en bog, Sofie! Denne bog handler om, hvordan det er at have problemer med opmærksomhed og med at koncentrere sig. Man kan godt have problemer med begge dele, men på forskellig måde. Bogen
Læs mereMen lidt om de problematikker, vi vil møde i den nærmeste fremtid. Vi skal finde en løsning til hvordan hun kan komme frem og tilbage til skolen.
Fra: Rita Vinter Emne: Sarah Dato: 7. okt. 2014 kl. 21.59.33 CEST Til: Janni Lærke Clausen Hej Janni. Jeg vil lige fortælle lidt om Sarah, inden du møder
Læs mereTillidsstigen når unge og forældre kommunikerer om risiko og alkohol
Tillidsstigen når unge og forældre kommunikerer om risiko og alkohol Formidlingsdag, Center for Rusmiddelforskning Jakob Demant (jd@cf.au.dk) Signe Ravn (sr@crf.au.dk) Projekt Unge og alkohol (PUNA) December
Læs mere2. Søn.e.h.3.k. d.16.1.11. Johs.2,1-11.
2. Søn.e.h.3.k. d.16.1.11. Johs.2,1-11. 1 Juleaften hører vi om glæden for hele folket og så kan skeptikerne tilføje: - hvis man da ellers kan tro på nogle overtroiske hyrder. I fasten hører vi om Jesu
Læs mereVelkommen til netværksdag i Luftskibet
Vores plan for dagen er: Velkommen til netværksdag i Luftskibet Kaffe/cacao. Kage, snak og hygge. Kort præsentation af os og vores hus hvad er Alkoholbehandlingen for noget, hvilke tilbud har vi og hvorfor
Læs mereSammisaqTema Avalanneq At flytte hjemmefra. Niaqornaarsummiit Aasiannut Fra Niaqornaarsuk til Aasiaat
I n u u s u t t u n u t a t u a g a s s i a q * U n g d o m s m a g a s i n e t Immikkut saqqummersitaq * Ekstra * X-tra Upernaaq Forår 2008 PAARISA Allat aamma angerlarsertarput Alle de andre havde også
Læs mereAviâja. Tage. Birthennguaq. Nicolai. Inaluk. Jensigne. Chresten. Ane. Ujuunnguaq
Aviâja Tage Birthennguaq Nicolai Inaluk Jensigne Chresten Ane Ujuunnguaq Anaanama eqqaaneqarnera ataqqinartuuli... 6 Æret være min mors minde... 18 Tage saqqummerpoq... 31 Jeg stod frem... 36 Asasaqqaara
Læs mereNAPPARSIMALERNERMI. Tupanneq Tusakkamik upperiumanninnginneq, kukkusimassapput.
NAPPARSIMALERNERMI Tusartinneqarnermi. Tupanneq Tusakkamik upperiumanninnginneq, kukkusimassapput. Paasinnilerneq, upperinnikkiartuaarneq. Annilaanganeq. Susoqassavami taava? Aliasunneq, ilaquttat qimattariaqalissapput
Læs mereWallflower. By station next. manus kortfilm. Vigga Nymann 2015
Wallflower 1. By station next. manus kortfilm Vigga Nymann 2015 SCENE 1.INT. PÅ S VÆRELSE. DAG. 2. Freja (16) sidder med sin mobil, og er inde på en fyr ved navn Mads (17) Facebook-profil. Freja sidder
Læs mereNu bliver det seriøst!
1 Hej, jeg hedder Lotte og er datter til Lars og Mona. Jeg har haft MCADD siden, jeg var helt lille, hvor jeg blev syg og fik det diagnosticeret. Jeg har en storesøster Mai, som også har MCADD, så vi har
Læs mere13-18 ÅR STØTTE. info FORÆLDRE ALDERSSVARENDE TIL. med et pårørende barn
13-18 ÅR STØTTE ALDERSSVARENDE info TIL FORÆLDRE med et pårørende barn 13-18 ÅR Kære forælder Når man selv eller ens partner er alvorligt syg, melder en række spørgsmål sig, både om ens eget liv og livssituation
Læs mereMan føler sig lidt elsket herinde
Man føler sig lidt elsket herinde Kirstine er mor til en dreng med problemer. Men først da hun mødte U-turn, oplevede hun engageret og vedholdende hjælp. Det begyndte allerede i 6. klasse. Da Oscars klasselærer
Læs mereInterviewpersonen er anonymiseret, og vil i dette interview hedde Jonathan
Bilag 7. Transskription af interview. Interview gennemført d. 8. Maj 2014, via Skype Beskrivelse af interview med Jonathan Interviewet med Jonathan blev udført den 09. Maj 2014, som et Skype-interview.
Læs mereNanna og hendes mor er lige kommet hjem. Nannas mor lægger sin jakke og nøgler på bordet. Nanna stirre lidt ned i gulvet.
Screenplay SC. 1. INT. KØKKEN. DAG Nanna og hendes mor er lige kommet hjem. Nannas mor lægger sin jakke og nøgler på bordet. Nanna stirre lidt ned i gulvet. jeg kan bare ikke gå igennem det igen. Nannas
Læs mereToqqissisimannginneq misigiunnaarpaa Føler ikke længere utryghed
Inuusuttunut atuagassiaq Ungdomsmagasinet Inuk Xtra Upernaaq Forår 2010 PAARISA Paasisat siunnersuutillu Fakta og gode råd Iminngikkaluarluni qitittoqarsinnaavoq Man kan sagtens danse uden at drikke Angajoqqaat
Læs mereDen som flaskehalsen peger på...!"
Den som flaskehalsen peger på...!" Filmen er bygget op omkring 5 små afsnit, som sker under den samme fest, hvor 14 unge deltager. De unge skuespillere har selv bidraget med egne og andres erfaringer til
Læs mereAlt går over, det er bare et spørgsmål om tid af Maria Zeck-Hubers
Alt går over, det er bare et spørgsmål om tid af Maria Zeck-Hubers Forlag1.dk Alt går over, det er bare et spørgsmål om tid 2007 Maria Zeck-Hubers Tekst: Maria Zeck-Hubers Produktion: BIOS www.forlag1.dk
Læs mereEQQARTUUSSISOQARFIK QEQQATA EQQARTUUSSISUT SULIAANNIK ALLASSIMAFFIUP ASSILINEQARNERA UDSKRIFT AF RETSBOGEN FOR QEQQATA KREDSRET
10 EQQARTUUSSISOQARFIK QEQQATA EQQARTUUSSISUT SULIAANNIK ALLASSIMAFFIUP ASSILINEQARNERA UDSKRIFT AF RETSBOGEN FOR QEQQATA KREDSRET Den 16. september 2014 kl. 09.00 holdt Qeqqata Kredsret i Maniitsoq offentligt
Læs mereForandringer i et menneskes liv sker igennem dets relation til andre mennesker. Derfor er det fornuftigt - eller måske bare naturligt - at drage de
Frirum for forældre Hvis man rykker i den ene side af en uro, kommer hele uroen i ubalance. Sådan er det også i en familie, når familiens unge får problemer med rusmidler. Skal balancen genoprettes, giver
Læs mereUDSKRIFT AF RETSBOGEN FOR SERMERSOOQ KREDSRET
UDSKRIFT AF RETSBOGEN FOR SERMERSOOQ KREDSRET Den 8. august 2017 kl. 13.00 holdt Sermersooq Kredsret i Nuuk offentligt retsmøde. Kredsdommer var kredsdommerkandidat Medea Olsen. Domsmænd var [ ] Retten
Læs mereMamaaqaaq ooqattaaqqikkusunngilaralu Det smagte hæsligt og jeg fik ikke lyst til at gøre det igen
I n u u s u t t u n u t at uag a s s i aq U n g d o m s m ag a s i n e t Pujortartarneq Rygning nr. 2 Ukiaq Efterår 2007 PAARISA Kakkaqigatta Vi er så seje Pujortassaarniaritsi Stop rygning Mamaaqaaq ooqattaaqqikkusunngilaralu
Læs mereTal med en voksen hvis du synes, at din mor eller far drikker for meget
Tal med en voksen hvis du synes, at din mor eller far drikker for meget 1 Historien om en helt Sanne er 14 år. Hun må klare mange ting selv. Hun må ofte selv stå op om morgenen og få sine søskende op og
Læs mereKINGUAASSIUTITIGUT KILLISSAMIK QAANGIIFFIGINITTOQARAANGAT. Når der er sket et seksuelt overgreb
KINGUAASSIUTITIGUT KILLISSAMIK QAANGIIFFIGINITTOQARAANGAT Når der er sket et seksuelt overgreb 2 3 KINGUAASSIUTITIGUT KILLISSAMIK QAANGIIFFIGINITTOQARAANGAT Paasillugu pasitsaasineqarpalluunniit meerarisaq
Læs mereSpørgsmål og svar om inddragelse af pårørende
Spørgsmål og svar om inddragelse af pårørende I Hej Sundhedsvæsen har vi arbejdet på at understøtte, at de pårørende inddrages i større omfang, når et familiemedlem eller en nær ven indlægges på sygehus.
Læs mereTÆNK FOR 2 FØR DU SENDER DIN TEENAGER PÅ FESTIVAL
TÆNK FOR 2 FØR DU SENDER DIN TEENAGER PÅ FESTIVAL MINDRE DRUK. MERE FEST En stor oplevelse venter forude Det er en stor oplevelse for din teenager at tage på festival. Det er musik og fest i flere dage
Læs mereinuusuttut A n a a n a t SammisaqTema [ EKSTRA ]
[ EKSTRA ] u p e r n a a q F o r å r 2 0 0 6 P a a r i s a I l a q u t a r i i n n u t a t u a g a s s i a q Fa m i l i e m a g a s i n e t SammisaqTema t A n a a n a t inuusuttut Unge mødre Ilaqutariinnut
Læs mereMaannakkut issiavutit PISPSavisiia siulleq tigummillugu.
PISPSavisiia 1. udgave, februar 2013 PI/SPS den nye bygning 10. januar 2013, Anita & Stinnanguaq Maannakkut issiavutit PISPSavisiia siulleq tigummillugu. Aviisi qaammammut ataasiarluni saqqummertassaaq
Læs mereHAN Du er så smuk. HUN Du er fuld. HAN Du er så pisselækker. Jeg har savnet dig. HUN Har du haft en god aften?
SOLAR PLEXUS af Sigrid Johannesen Lys blændet ned. er på toilettet, ude på Nørrebrogade. åbner døren til Grob, går ind tydeligt fuld, mumlende. Tænder standerlampe placeret på scenen. pakker mad ud, langsomt,
Læs mereNUNATTA EQQARTUUSSISUUNEQARFIANI EQQARTUUSSUTIP ALLASSIMAFFIATA ASSILINEQARNERA UDSKRIFT AF DOMBOGEN FOR GRØNLANDS LANDSRET
NUNATTA EQQARTUUSSISUUNEQARFIANI EQQARTUUSSUTIP ALLASSIMAFFIATA ASSILINEQARNERA UDSKRIFT AF DOMBOGEN FOR GRØNLANDS LANDSRET Ulloq 29. decembari 2014 Kalaallit Nunaanni Eqqartuussisuuneqarfimmit suliami
Læs mereTak for alt mor. Anaana pereersunut qujanaq ANGAJOQQAAT AVITTARNERAT AJUNNGILAQ OK, AT FORÆLDRE SKILLES. Bebbie 11-nik ukioqartoq arnaa toquvoq:
nr. 1 upernaaq forår 2005 paarisa Bebbie 11-nik ukioqartoq arnaa toquvoq: Anaana pereersunut qujanaq Bebbie var 11 år, da hendes mor døde: Tak for alt mor Tarnip pissusiinik ilisimasalik: Tamatta ajornartorsiutinik
Læs mereAlle kan få brug for et råd
Alle kan få brug for et råd U-turns rådgivning er også åben for fædre, mødre, kærester, bonusforældre, søskende og andre mennesker, som er tæt på unge med rusmiddelproblemer, og som har behov for støtte.
Læs mereI l a q u t a r i i n n e q a a p p a r i i n n e r l u. U p e r n a a q f o r å r 2 0 0 7
U p e r n a a q f o r å r 2 0 0 7 Ilaqutariinnut atuagassiaq Familiemagasinet SammisaqTema I l a q u t a r i i n n e q a a p p a r i i n n e r l u Familie og parforhold Ullutsinni aappariit oqartussaaqatigiinnerupput
Læs mereAnaanariit Mor og datter... Isummakkut aalajaatsuuneq pingaarnerpaajuvoq At fastholde synspunkter er vigtigt
u k i a q e f t e r å r 2 0 0 6 P a a r i s a Ilaqutariinnut atuagassiaq Familiemagasinet SammisaqTema P e r o r s a a n e q inuunermi nuannersumi Opdragelse - det gode liv Randi Petersen... Meerartaarnerit
Læs mereUndervisningsmiljøvurdering Rolf Krake Skolen 2006
Undervisningsmiljøvurdering Rolf Krake Skolen 2006 Er du? Dreng 51,3 % Pige 48,7 % Klassen og kammeraterne. Hvor mange venner har du i din klasse? Ingen 0,6 % En enkelt 0,6 % 2-5 17,4 % Mere end 5 81,5
Læs meremed at skabe rammer for alkohol, tobak og stoffer
Til forældre på ungdomsuddannelsen: Hjælp din teenager med at skabe rammer for alkohol, tobak og stoffer 2011 Myter og fakta om rusmidler og tobak 13 tips om at tackle alkohol og tobak med en teenager
Læs mereSK B H LE O LEV L SER FAKTA OM TEENAGERE OG ALKOHOL
SK B H LE O LEV L SER FAKTA OM TEENAGERE OG ALKOHOL EN STOR OPLEVELSE VENTER FORUDE Det er en stor oplevelse for din teenager at tage på festival. Det er musik og fest i flere dage sammen med de bedste
Læs mereNÅR FAR OG MOR SKAL SKILLES
B Ø R N NÅR FAR OG MOR SKAL SKILLES Gode råd Du skal ikke vælge, hvor du vil bo, hvis du synes, det er for svært. Du skal ikke passe på din far og mor efter skilsmissen. Det ansvar er for stort for dig.
Læs mereBilag 2: Interviewguide
Bilag 2: Interviewguide Tema Læsning og læsevanskeligheder Specialundervisning og itrygsæk Selvtillid/selvfølelse Praksisfællesskaber Spørgsmål 1. Hvordan har du det med at læse og skrive? 2. Hvad kan
Læs mereDet som ingen ser. Af Maria Gudiksen Knudsen
Det som ingen ser Af Maria Gudiksen Knudsen Da Jonas havde hørt nogen af de rygter der gik om mig, slog han mig med en knytnæve i hovedet. Jeg kunne ikke fatte at det skete, at han slog mig for første
Læs mereMin mor eller far har ondt
Min mor eller far har ondt En pjece til børn af smerteramte Når mor eller far har ondt Dette hæfte er til dig, der har en mor eller far, som har ondt i kroppen og har haft det i lang tid. Det kan være,
Læs mereSiunissami meeqqanut atuarfeqarnerup ilusilerneqarnissaa. Isumassarsissutissanngorluni. oqallissaarutitut saqqummiussaq
Siunissami meeqqanut atuarfeqarnerup ilusilerneqarnissaa Isumassarsissutissanngorluni oqallissaarutitut saqqummiussaq KANUKOKA-seminar:Samarbejde på børn- og ungeområdet 08-12-2011 1 Oqallissaaraluni saqqummiussap
Læs mereInuttut alloriarneq annertooq Allattoq: Kirstine Kreutzmann Imminut nalikitsutut isigineq, ajortussarsiorneq, kukkunersiuineq, tatiginnginneq, nalornineq, inuunermilu nuanniilliuuteqartuarneq. Soormi kinaassuserput
Læs mere21-årig efter blodprop: 'Arret er noget af det bedste, jeg har'
21-årig efter blodprop: 'Arret er noget af det bedste, jeg har' Pernille Lærke Andersen fortæller om den dag, hun faldt om med en blodprop, og hele livet forandrede sig Af Karen Albertsen, 01. december
Læs mereHvordan hjælper vi hinanden og os selv efter chokerende oplevelser
Hvordan hjælper vi hinanden og os selv efter chokerende oplevelser Udgivet af Psykologcentret Trekanten 1998 Indholdsfortegnelse Indholdsfortegnelse...2 VORES REAKTIONER EFTER EN CHOKERENDE OPLEVELSE...3...3
Læs mereNår du og dit barn har været udsat for noget alvorligt. Godt at vide som forælder eller pårørende i den første tid
Når du og dit barn har været udsat for noget alvorligt Godt at vide som forælder eller pårørende i den første tid Denne booklet er udviklet af Tværfagligt Videnscenter for Patientstøtte som en del af projektet
Læs merePiniagassat paarissavagut - piujuartitsilluni iluaquteqarneq pillugu atuagassiaq meeqqanut. Vi skal passe på fangstdyrene
Piniagassat paarissavagut - piujuartitsilluni iluaquteqarneq pillugu atuagassiaq meeqqanut Vi skal passe på fangstdyrene - en pjece til børn om bæredygtig udnyttelse Sooq uumasut pinngortitarlu paarissavavut
Læs mere23 år og diagnosen fibromyalgi
23 år og diagnosen fibromyalgi Et ungt menneske, der får stillet diagnosen fibromyalgi, har nogle helt specielle problemstillinger. fibromyalg.dk har interviewet Helle Ovesen om det at være ung med diagnosen
Læs mereS: Mest for min egen. Jeg går i hvert fald i skole for min egen.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Notater fra pilotinterview med Sofus 8. Klasse Introduktion af Eva.
Læs mereSådan styrker du samarbejdet med lægen. - og får bedre behandling og livskvalitet
Sådan styrker du samarbejdet med lægen - og får bedre behandling og livskvalitet Det handler om indsigt og kontrol I dette hæfte finder du vejledning og konkrete værktøjer til, hvordan du styrker samarbejdet
Læs mereTil pårørende. De sidste døgn... Vælg billede. Vælg farve. 'Svalerne' af Robert Lund-Jensen
Til pårørende De sidste døgn... Vælg billede Vælg farve 'Svalerne' af Robert Lund-Jensen Når døden nærmer sig En hjælp til at kunne være til stede I denne pjece vil vi gerne fortælle jer pårørende om,
Læs mereNår døden nærmer sig. Information til pårørende. Regionshospitalet Silkeborg. Diagnostisk Center
Når døden nærmer sig Information til pårørende Regionshospitalet Silkeborg Diagnostisk Center De sidste levedøgn Når døden nærmer sig hos et alvorligt sygt menneske, opstår der ofte usikkerhed og spørgsmål
Læs mereBilag 3: Transskription af fokusgruppeinterview på Rismølleskolen, Randers
Bilag 3: Transskription af fokusgruppeinterview på Rismølleskolen, Randers Tidspunkt for interview: Torsdag 5/3-2015, kl. 9.00. Interviewede: Respondent A (RA): 14-årig pige, 8. klasse. Respondent B (RB):
Læs merePrædiken til 22. s. e. trin. Kl i Engesvang
Prædiken til 22. s. e. trin. Kl. 10.00 i Engesvang 478 Vi kommer til din kirke, Gud op al den ting 675 Gud vi er i gode hænder Willy Egemose 418 - Herre Jesus kom at røre 613 Herre, du vandrer forsoningens
Læs mereCases. Sociale relationer og trivsel. Arbejds ark 24
Arbejds ark 24 Cases Øvelse 1 CASE 1: HVORNÅR ER DER TALE OM PSYKISK SYGDOM? Y K I A T R I F O N D E N 15 S B Ø R N E - Peter på 16 år er for halvanden måned siden blevet forladt af sin kæreste gennem
Læs mereAngu Motzfeldt. Asanninneq inuunermi pingaarnerpaavoq Kærlighed er det vigtigste i livet. Man bliver så stolt når man har fået sit første kønshår!
Akioriisitsineq/Dialog: Tingineqqaarluni tanngassimaarnaqaaq! - Man bliver så stolt når man har fået sit første kønshår! nr. 3 ukiaq - efterår 2003 paarisa Pia & Gabrieline, Paamiut: Piareernissarput utaqqerusupparput
Læs mere0 SPOR: DREAMS OF A GOOD LIFE 00:00:00:00 00:00:00:08. 1 Frem for alt vil jeg bare 10:01:08:05 10:01:13:2 studere, så meget som muligt.
0 SPOR: DREAMS OF A GOOD LIFE 00:00:00:00 00:00:00:08 1 Frem for alt vil jeg bare 10:01:08:05 10:01:13:2 studere, så meget som muligt. 2 Tjene penge og leve godt. Det var 10:01:14:00 10:01:20:0 min drøm.
Læs mereNÅR FAR ELLER MOR HAR EPILEPSI
NÅR FAR ELLER MOR HAR EPILEPSI Når far eller mor har epilepsi er udgivet af Epilepsiforeningen. Teksten er forfattet af Dorthe Mygind, Dorthe Christensen og Henrik Gansgaard. Første udgave: 2009. Pdf-udgave:
Læs mereAEU-2 KALAALLISUT ALLATTARIARSORLUNI MISILITSINNEQ / GRØNLANDSK SKRIFTLIG FREMSTILLING JANUAR 2015
AEU-2 KALAALLISUT ALLATTARIARSORLUNI MISILITSINNEQ / GRØNLANDSK SKRIFTLIG FREMSTILLING JANUAR 2015 Piffissami nal. ak./tidspunkt.: Eqimattani oqaloqatigiinneq / Samtalerunde kl. 9.00 9.30 Kisimiilluni
Læs mereSøvnproblemer er udbredt blandt voksne danskere, og omfanget af søvnproblemer er afhængigt af elementer som livsstil, adfærd, psykologisk tilstand og
Sov godt Søvnproblemer er udbredt blandt voksne danskere, og omfanget af søvnproblemer er afhængigt af elementer som livsstil, adfærd, psykologisk tilstand og faktorer i det omgivende miljø. Undersøgelser
Læs mereUanga timigalu, Mig og min krop
In u us u t t u n u t at uag as s iaq U n g d o ms mag as in e t Uanga timigalu, Mig og min krop nr. 2 ukiaq - efterår 2006 paarisa Akisussaassuseqarneq nuannersuuvoq Det er fedt at have et ansvar Iggu
Læs mereIn u us u t t u n u t at uag as s iaq U n g d o ms mag as in e t
In u us u t t u n u t at uag as s iaq U n g d o ms mag as in e t nr. 1 upernaaq - forår 2006 paarisa Angajoqqaatit oqaloqatigisakkit Snak med dine forældre Inuusuttuuneq paatsiveqanngiffik Pissarsiffiusarpoq
Læs merePIGEN GRÆDER KL. 12 I NAT
PIGEN GRÆDER KL. 12 I NAT Et manuskript af 7.3, Helsinge Realskole 5. gennemskrivning, februar 2010 1 SC 1.ext. kvarterspladsen forår dag. THOMAS(13)kommer gående med armen rundt om foran vandrehjemmet.
Læs mereDe sidste levedøgn... Information til pårørende
De sidste levedøgn... Information til pårørende Ældreservice www.skive.dk Denne pjece giver information om de forandringer, man hyppigst ser de sidste døgn i et menneskes liv. Pjecen er tænkt som et supplement
Læs mereNUNATTA EQQARTUUSSISUUNEQARFIANI EQQARTUUSSUTIP ALLASSIMAFFIATA ASSILINEQARNERA UDSKRIFT AF DOMBOGEN FOR GRØNLANDS LANDSRET
NUNATTA EQQARTUUSSISUUNEQARFIANI EQQARTUUSSUTIP ALLASSIMAFFIATA ASSILINEQARNERA UDSKRIFT AF DOMBOGEN FOR GRØNLANDS LANDSRET Ulloq 12. Januaari 2014 Nunatta Eqqartuussisuuneqarfianit suliami sul.nr. K 005/15
Læs mere