Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvége, Orie VII.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvége, Orie VII.) Trykt 1925: Jr Folkemengdens bevegelse II. Sammendrag. (Mouvement de la population pendant les années 1916 si II. Résumé.) Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et Landbruksareal og husdyrhold Representativ telling. (Superficies agricoles Folketellingen i Norge 1 desember XII. Byggeskikker på den norske landsbygd. (Recensement du 1er décembre XII. Types des petits bâtiments medical.) et élevage du bétail de l'année Recensement représentatif.) el la campagne en Norvège.) Lønninger (Gages et salaires.) Sinnssykeasylenes virksomhet (Hospices d'aliénés.) Sjømannsforsikringen Fiskerforsikringen (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marina pecheurs.) Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Kriminalstatistikk og Kriminell Rettspleie 1921 og (Criminalité et Justice criminelle.) 161. Folketellingen i Norge 1 desember XIII. Oversikt over livsstillingsstatistikken og tellingens utførelse. (Recensement du ler décembre XIII. Aperçu de la statistique des professions et l'organisation du recensement.) 162. Sinnssykeasylenes virksomhet (Hospices d'aliénés.) 163. Norges kommunale finanser 1922/23. (Finances des communes.) 164. Norges industri (Statistique industrielle.) 165. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret (Salaires des ouvriers agricoles en ) Arbeidsforholdene ved hotell- og kafévirksomhet. (Les conditions de travail dans les hôtels, restaurants et cafés.) * Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 168. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) Fattigvesenet 1920 og (Assistance publique.) 170. Ulykkesforsikringen 1921 og (Assurances contre les accidents du travail.) 171. Norges postvesen (Statistique postale.) 172. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 173. Fengselsstyrelsens årbok (Annuaire de l'administration générale des prisons 1923.) 174. Norges telegrafvesen (Télégraphes et téléphones de 1" État.) 175. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 176. Stortingsvalget (Élections en 1924 pour le «Storting».) 177. Megling og voldgift. Tariffavtaler og arbeidskonflikter (Entremise publique et arbitrage. Conventions collectives et conflits du travail en 1924.) Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 179. Sinnssykeasylenes virksomhet (Hospices d'aliénés.) 180. Sykeforsikringen (Assurance-maladie.) 181. Norges skibsfart (Navigation.) 182. Det civile veterinærvesen (Service vétérinaire 183. Landbruksareal og husdyrhold Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année Recensement représentatif.) 184. Norges sparebanker (Caisses d'épargne.) 185. Private aktiebanker (Banques privées par actions.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 39. LANDBRUKSAREAL OG HUSDYRHOLD REPRESENTATIV TELLING (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année Recensement représentatif) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1927

4 Følgende hefter av Norges Offisielle Statistikk handler om landbruk i de senere år: VI Areal- og husdyrtellingen pr. 20 juni VI Jordbrukstellingen 1 januar 1918, forste hefte. Kreaturhold. VII. 12. Jordbrukstellingen. 1 januar 1918, annet hefte. Arealet og dets anvendelse m. v. Oversikt over tellingens resultater. VII. 52. Jordbruk og fedrift VII. 89. De faste eiendommer i årene VII Representativ landbrukstelling VII Arbeidslcumen i 'jordbruket, driftsåret VII Landbruksareal og husdyrhold VIL 165. Arbeidslønnen i jordbruket, driftsåret VII Landbruksareal og husdyrhold VII Arbeidslønnen i jordbruket, driftsåret VIII. 28. Landbruksareal og husdyrhold VIII. 31. Meieribruket i Norge i VIII. 33. Arbeidslønnen i jordbruket, driftsåret Oslo Grondahl & Sons Boktrykkeri 1927.

5 Innhold. Oversikt. Det statistiske materiale 1 Tellingsresultatene: A. Landbruksareal 1 B. Husdyrhold 8 Tabeller. Tabell 1. Arealet av dyrket mark 1927 og Sammenligning mellem anvendelsen av den dyrkede mark i 1918 og Relative tall Husdyrhold pr. 20 juni 1927 sammenholdt med opgaver pr. 20 juni _ Sammenligning mellem husdyrholdets størrelse pr. 20 juni 1918 og Relative tall 28

6 Table des matières. Aperçu. Matériaux statistiques 1 Résultats du recensement: A. Superficies _ 1 B. Élevage du bétail 8 Tableaux. Tableau 1. Superficie de.1a terre cultivée en 1927 et La terre cultivée en 1918 comparée avec celle de l'année Chiffres relatifs, 1918 = Élevage du bétail au 201ème juin 1927 comparé avec les données au 20ième juin 1926 _ Élevage du bétail au 201ème juin 1918 comparé avec les données au 20ième juin Chiffres relatifs 28

7 Oversikt, Det statistiske materiale. Denne representative telling over arealfordelingen og husdyrholdet pr. 20 juni 1927 har vært utført ph samme vis som de tilsvarende undersøkelser til samme tidspunkt de fire foregående hr. En nøiere redegjørelse for fremgangsmåten ved tellingens utførelse finnes tatt inn i utgaven for 1924, hvortil henvises. Antallet av innkomne tellingsopgaver er omtrent det samme som de foregående år. Byråets rundskrivelse til jordstyrene, vedlagt tellingsskjemaer, blev sendt ut 1 juni, med anmodning om at tellingsmaterialet måtte bli sendt inn til Byrået innen 10 juli førstkommende. Om denne frist overholdtes, kunde arbeidet bli utført av jordstyrene i tiden mellem våronn og slåttonn. Det viser sig dog hvert år at mange jordstyrer ikke sender inn tellingsmaterialet før efter fristens utløp, til dels lenge efter. Dette har gjort at den endelige bearbeidelse av tellingsmaterialet ikke har kunnet avsluttes så tidlig som ønskelig kunde være. Som tidligere har tellingsmaterialet i almindelighet vært upåklagelig, og Byrået vil fremføre sin takk til jordstyrene for deres arbeide med denne sak. Tellingsresultatene. A. Jordbruksarealet. Likesom ved de foregående representative tellinger har man også denne gang funnet grunn til å sløjfe opgavene over naturlig eng. Bearbeidelsen omfatter derfor bare åker og dyrket eng. Sammenholdt med de nærmest foregående tellingers resultater utgjorde arealene for rikets bygder angitt i dekar:

8 2 Korn, erter og bonner dyrket til modning Poteter Andre Akervekster og brakk I alt åpen åker Året 1918 viser maksimum for åpen åker og spesielt kornarealenes størrelse her i landet. De folgende år foregikk der en sterk reduksjon i disse arealer, hvis ekstraordinære størrelse skyldtes krisetiden og tvangsdyrkningen. Med året 1925 inntrer et vendepunkt for så vidt som korn m. v. til modning, såvelsom det åpne åkerareal i det hele, for første gang efter 1918 viser stigning. Denne stigning fortsatte i 1926, for korn og poteter med henholdsvis 1,2 og 2,1 pct. og for samlet areal åpen åker 1 pct. Iår er kornarealet øket med 1,4 pct., potetarealet med 3,6 pct. og samlet areal åpen åker med 1,7 pct. Sammenholdt med stillingen før krigen viser både korn- og potetavlen en betraktelig økning, mens «andre åkervekster og brakk» viser nogen nedgang. Økningen fra 1907 til 1927 utgjorde for korn 7,41 pct., for poteter 21,99 pct. og for samlet areal åpen åker en økning på 8,03 pct. Hvad de enkelte kulturer angår er hvetearealene fra 1926 til 1927 øket med dekar eller 11,3 pct. og bygg med dekar eller 4,7 pct., rug er minket med 1406 dekar eller 1,5 pct., havre er minket 5640 dekar eller 0,6 pct., blandkorn er minket 4580 dekar eller 6,3 pct. og erter og bonner er minket 559 dekar eller 4,5 pct., tilsammen for korn, erter og bønner dyrket til modning en økning på dekar eller 1,4 pct. Det til poteter anvendte areal er øket med dekar eller 3,6 pct. Fôrnepe er øket med 4039 dekar eller 3,6 pct. og kålrot med 2261 dekar eller 10,3 pct. Gronnfôrarealet er øket med 2939 dekar eller 2,7 pct., mens brakkarealet er minket med 7321 dekar eller 14,7 pct. Annen åpen åker er øket med 637 dekar eller 3,5 pct. Samlet areal åpen åker er efter dette fra 1926 til 1927 for rikets bygder øket med dekar eller 1,7 pct. Samtidig er arealet av kunsteng øket med dekar eller 0,5 pct. Sammenholdes året 1927 med 1918, viser der sig store forskjelligheter mellem de enkelte kulturer. Kornarealene er gått ned med 25,5 pct. Best

9 star bygget med en nedgang ph 3,8 pct., høstrugarealet er minket med 24,7 pct. og havrearealet med 29,9 pct. De mere sjeldne kulturer som høsthvete, vårrug, erter og bønner viser den største nedgang siden Potetarealet er gått ned med 5,4 pct. De spesielle fôrkulturer, som i 1918 var meget innskrenket til fordel for korndyrkningen, er øket sterkt fra 1918 til 1927, nemlig fôrnepe med 46,1 pct. og- grønnfôr med 103,5 pct. Brakkarealene er ihr 26,8 pct. større enn i 1918, mens «annen apen åker» viser en nedgang ph 39,1 pct. I alt er Hvete Rug Bygg Havre KM. 2 Km. 2 Km. 2 Km ,94 149,8o 358, , ,64 107,91 473, , ,58 147,65 630, , ,57 117,26 521, , , ,23 500, , ,46 102,72 551,33 930, ,14 89,56 562,11 973, ,28 94,60 579,26 976, ,39 93,20 606,43 970, 37 Poteter Blandkorn Km. 2 61,5o 83,53 118,94 86,66 80,73 79,35 75,97 72,74 68,16 Km , , , ,83 462,99 472,55 472, oo 481,8o 499,14 Annen I alt tilsådd tilsådd åker åpenåker Km. 2 Km ,73 173,04 220,16 180,73 276,08 286,53 271,94 272, , , , , , , , , _ 8, so Relative tall, , oo 173,49 329,56 195,37 202,64 173,13 178,49 178,77 199,02 100, oo 72,o 4 98,56 78,28 72,92 68,57 59,79 63,15 62,22 100, oo 100, o o 132,17 97, , so 130,48 145,32 111,93 139,68 97,47 153,75 87,80 156,75 91,82 161,53 92,05 169,11 91,52 100,00 135, ,40 140,91 131,27 129,02 123,53 118,28 110,83, 100, oo 111,93 128,99 121,67 113,16 115,50 115, ,76 121,99 100,00 65,36 83,16 68,27 104,29 108,23 102,72 103,04 106,57 100, ,46 135,64 114,19 108,94 106,62 107,66 109,03 111,25 Akerarealets procentvise fordeling: ,12 6, ,04 2,61 17,38 11, ,59 4,47 19,66 42,66 3,4e 18,99 7,17 5, ,6219, , 3 33,1316, 5 36, ,63 4,36 19,39 44,15 3,22 18,53 6,72 3,954, ,53 40,30 3,15 18,05 10, ,44 4,09 21,97 37,09 3,16 18,83 11, ,52 3,53 22,18 38,41 3,00 18,63 10,73 3, ,69 22,5738,03 2,8318,77 10, ,80 3,56 23, , 0 5 2,60 19,06 10,77 100,00 100, , , oo 100,0 o 100,00 100,00 100,00 100, oo

10 4 den åpne åker fra 1918 til 1927 minsket med 17,5 pct., samtidig som arealet av kunsteng er øket med 36,8 pct. For øvrig henvises til tabell 2 hvad angår sammenligning mellem arealfordelingen i 1918 og Det samlede areal dyrket jord (haveareal uberegnet) steg fra 1918 til 1923 med næsten dekar eller 4,8 pct., fra 1923 til 1924 med dekar, fra 1924 til dekar eller 1 pct. økning for hvert av disse to år, fra 1925 til dekar eller 0,84 pct. og fra 1926 til 1927 med dekar eller 0,95 pct., tilsammen dekar, som altså utgjør nydyrkningen i perioden Kornarealene øket i ,24 pct., i ,2 pct. og i ,4 pct. Mens det i 1925 var havren som øket mest, var det i 1926 rugen og bygget og iår hveten og bygget. Hveten viser iår stor fremgang i næsten alle de fylker hvor den overhodet dyrkes. Bygget viser størst stigning i Hedmark, Opland, Sør- og Nord-Trøndelag. Byggavlen har øket sterkt de siste fire år. I 1923 lå byggarealene over 20 pct. lavere enn i 1918, i 1927 knapt 4 pct., Østlandet og Oplandene har endog betydelig større byggarealer nu enn i Hvordan arealene av de enkelte kulturer har vekslet gjennem de senere år vil fremgå av foranstående tabell for rikets bygder. Det samlede areal åpen åker (brakk uberegnet) var i ,64 pct. større enn i 1907; i 1924 var overskuddet sunket til 6,62 pct., senere er det igjen øket til 11,25 pct. Blandt de enkelte kulturer står hvete og bygg i en særstilling, idet hvetearealet er omtrent fordoblet og byggarealet øket med næsten 70 pct. fra 1907; også potetavlen opviser stor økning, 22 pct., mens rug- og havrearealene er mindre enn da. Ser man hen til de enkelte distrikter, viser der sig ved å sammenholde arealene for de to siste år betydelige forskjelligheter, som nærmere vil fremgå av omstående tabell. Korn og belgvekster dyrket til modning viser den største stigning i Nord-Norge, på Sørlandet og i Trøndelagen. Oplandene, som ifjor hadde den største økning i kornarealene, har ihr en liten nedgang. For potetavlen derimot viser Oplandene den største okning; denne er særlig fremtredende i Hedmark fogderi og Toten fogderi. Under «annen åpen Aker» er det grønnfôr, fôrnepe og brakkarealene som veier mest. Når Østlandet viser så, stor nedgang i disse arealer, skyldes det nedgang i grønnfôr- og brakkarealet, rotfruktarealet derimot er øket. Sørlandet har også nogen nedgang; også her er det grønnfôrarealet som er minket. De øvrige landsdeler viser økning for <annen åpen åker»; størst er økningen i Nord-Norge og Trøndelagen. «I alt åpen åker» viser en økning av 1,72 pct. mot 0, 99 pct. ifjor og 0, 20 pct. i Samtlige landsdeler viser økning; denne er relativt størst i Nord- Norge og Trøndelagen.

11 5 Arealets fordeling landsdelsvis i 1926 og 1927 samt endringene i absolutte og relative tall (økning +, minskning Landsdeler Korn, erter og bønner Poteter Annen åpen åker I alt åpen åker Kunsteng I alt dyrket jord Østlandet.. I Differens i dekar i pet + 1,14 + 3,76 3,22 + 0,98 0,39 + 0,19 Oplandene Differens i dekar -H i pet -H 0, ,83 + 2,03 + 1,43 + 0, , J Sørlandet. - I Differens i dekar H i pet + 3,34 + 1,10 ± 0,68 + 2,36 + 0,38 + 1,03 Vestlandet Differens i dekar i pct.. + 2, ,03 + 5,28 + 2,10 + 2, ,24 Trøndelagen I Differens i dekar i pet.. + 3, ,96 + 6,43 + 3,02 + 0, ,10 J Nord-Norge I Differens i dekar i pct , ,58 + 8,24 + 3,98 + 3, , Rikets bygder Differens i dekar i pct , ,60 + 0,82 + 1,72 + 0, ,95

12 6 Det dyrkede areals procentvise fordeling i 1918, 1923, 1926 og 1927 innen de enkelte landsdeler utgjorde: r Poteter I øvrig I alt åpen åker Korn og belgseed til modning Kunsteng I alt dyrket jord Østlandet ,32 6,68 3, ,61 5,68 5, ,32 5,87 5, ,62 6,08 4,86 53,87 43,34 42,22 42,56 46,13 100, 00 56,66 100,00 57,78 100, 0 o 57,44 100,00 Oplandene. Sørlandet I ,54 8,51 4,06 J ,54 7,09 7, ,28 7,06 7, ,87 7,69 7,2o 1 I ,60 10,83 2,82 j ,57 8,28 3, ,o8 8,38 3, ,56 8,39 3,3o 1 60,ii 50,35 49,45 49,76 47,25 34,33 32,82 33,25 39,89 100, 00 49,65 100, 00 50,55 100, 00 50,24 100,00 52,75 100, 00 65,67 100,00 67,18 100, 00 66,75 100,00 Vestlandet I ,38 14,25 3, ,91 12,32 4, ,03 11,85 4, ,00 11,71 4,25 55,40 39, ,96 44,6 0100, 00 60,48 100,00 62,99 100,00 63,04 100, 00 Trøndelagen ,21 6,38 2, ,41 5,28 2, ,37 5,49 2, ,81 5,48 2,43 40,82 29,18 29,17 29,72 59,18 100, 00 70,82 100, 00 70,83 100, 00 70, Nord-Norge ,96 14,17 3, ,64 11,09 4, ,91 10,40 4, ,95 10,33 4,34 40,45 27,38 25,45 25,62 59,55 100, 00 72,62 100, 00 74,55 100, 00 74,38 100,00 Rikets bygder ,56 8,41 3, ,04 4, ,97 7,12 4, ,08 7,31 4,58 51,43 39,87 38,68 38,97 48,57 100,0 0 60,13 100, 00 61,32 100, 00 61,03 100, 00

13 Kun et par av landsdelene anvender nu så meget som omkring 1/3 av det dyrkede areal til modnende korn og belgvekster, nemlig Oplandene og Østlandet. Sørlandet, Vestlandet og Trøndelagen anvender litt over femteparten, mens Nord-Norge ikke kommer høiere enn niendeparten. I høi procent for åpen åker og lav pct. for kunsteng står Oplandene øverst med omkring halvdelen av hvert. Dernæst følger Østlandet, Vestlandet, Sørlandet, Trøndelagen og sist Nord-Norge, som ikke har stort over y4 av sitt dyrkede areal som åpen åker. Procenten av åpen dicer for de enkelte fylker efter de forskjellige tellinger vil fremgå av nedenstående sammenstilling: Bygdene fylkevis Procent åpen åker ,35 Østfold. 35,95 38,14 52, 08 41,61 41,55 Akershus 39,16 40,63 Hedmark 43,88 43,59 Opland. 47,02 46,74 Buskerud 32,03 33,21 60,23 58,89 61,59 49,66 45,14 45,39 45,67 47,70 47,98 48,41 50,53 51,28 51,44 41,48 41,01 41,67 Vestfold 30,37 32,75 49,42 38,26 38,85 39,60 Telemark 28,32 31,31 Aust-Agder 25,09 30,21 Vest-Agder... 23,31 28,79 Rogaland. 31,74 37,40 Hordaland 31,44 36,27 Sogn og Fjordane 37,52 40,86 More.. 27,43 30,66 Sør-Trøndelag. 17,07 19,89 Nord-Trøndelag 27,63 32,15 Nordland.. 27,85 31,33 Troms... 28,06 31,03 Finnmark... 22,74 21,55 Rikets bygder. 33,37 35,75 49,79 46,94 43,54 59,05 49,78 54,35 46,13 33,05 45,34 40,23 42,65 28,25 51,43 35,3135,6836,14 33,90 34,20 34,39 27,78 27,74 28,33 42,19 42,09 42,07 31,50 30,95 30,95 33,93 33,71 33,64 30,53 29,88 30,13 23,38 23,57 24,12 34,31 34,04 34,76 25,78 25,31 25,36 27,50 26,81 27,38 18,78 18,98 18,72 38,62 38,68 38,97 Procenten for åpen åker (pct. av det samlede dyrkede areal) utgjorde i ,97 mot 38,6$ ifjor og 38,62i1925. I 1918 var den 51,43og i190733,37. Tross nedgangen fra 1918 er der altså fremdeles både absolutt og relativt mere åpen åker nu enn før krigen. Det er bare 5 fylker som har et relativt mindre areal åpen åker nu enn i 1907, nemlig Hordaland, Sogn og Fjordane samt Nord-Norges 3 fylker. Procenten for åpen åker er størst i Opland med 51,44 pct., derefter

14 8 følger Hedmark med 48,41, Akershus med 45,67, Rogaland med 42,07, Buskerud med 41,67 og Østfold med 41,55. Mens den åpne åker viser tilbakegang fra 1918, er det motsatte tilfellet med dyrket eng. Økningen i sistnevnte areal utgjør så meget som den åpne Akers minskning tillagt nydyrkningen i disse år. For rikets bygder andrar dette til dekar eller 36,76 pet. økning. Den relative økning i engarealene er størst for de distrikter som har forholdsvis lite dyrket eng. Stigningen i samlet areal dyrket jord betegner nydyrkningen i vedkommende periode. Opgavene over nydyrkningen er meddelt av jordstyrene og omfatter hvad der er opdyrket såvel med som uten statsbidrag. Mange jordstyrer har dog undlatt å avgi slike opgaver, for deres distrikter er da arealet skjønnsmessig ansatt med veiledning i Landbruksdepartementets opgaver over utført nydyrkning med statsbidrag. B. Husdyrholdet. Tellingen er avholdt til samme tidspunkt av året og med benyttelse av samme tellingsskjema som anvendtes ved rasjoneringstellingen 1918 og de årlige representative undersøkelser som er avholdt fra og med året Sammenholdt med de nærmest foregående tellingers resultater utgjorde besetningenes størrelse i rikets bygder: Hester Storfe Svin Sauer Geiter Tils. i beregn. kyr Fjærfe 30/ / / / / / / ,00 100,0 o , , ,82 96, ,64 102, ,39 105, ,05 110, ,07 111,17 Relative tall, 1907 = ,00 100,00 100,00 100,0o 100,00 77,46 93,13 80,69 104,27 133,49 67,43 100,69 79,55 99,67 118,80 81,07 108,37 87,49 102,99 213,85 82,35 109,95 93,24 105,18 224,89 98,78 114,73 98,14 109,90 216,36 97,56 115,66 98,08 110,41 212,14

15 9 Fra 1926 til 1927 er hesteantallet for rikets bygder praktisk talt uf orandret, storfeet er øket med 9171 eller 0,8 pct., svinene er gått ned med 3743 eller 1,2 pct., sau er øket eller 0,8 pct., geit er gått litt tilbake, med 0,1 pet. Fjærfe er gått ned med eller 2,0 pct. Samtlige nevnte husdyrslags (fjærfe undtatt) redusert til beregnede kyr (efter forholdet: 1 storfe = /4 hest, 6 sauer eller goiter, 2 svin) viser en økning av 9481 eller 0,5 pct. Forrige år var økningen 4,5 pct. og fra 1924 til ,13 pct. Rikets husdyrbestand er nu større enn nogensinne tidligere. Sammenholdt med året 1907 viser tellingen for 1927 en økning i husdyrbestanden på 10,4 pct. Antall hester var usedvanlig stort i 1918, men har senere like til ifjor stadig gått ned. Denne nedgang synes dog nu å være stanset; der er fremdeles flere hester i rikets bygder enn i 1907, hele 12,1 pct. Det er unghestenes antall som er så meget mindre nu enn i Mens der fremdeles er omtrent like så mange voksne hester som i 1918, har antallet av hester under 3 år gått ned med 55,1 pct. Til belysning av hvorledes opdrett av hester, således som dette kommer til syne gjennem unghestenes relative antall, har stillet sig landsdelsvis fra 1907 hitsettes nedenstående sammenstilling: Landsdeler Hester under 3 år i pct. av samtlige ,98 Østlandet... 19,92 9,5 0 8,17 8,35 8,49 Oplandene 18,93 24,48 14,80 13,54 13,54 14,04 Sørlandet.. 9,21 14,30 8,83 8,13 8,37 8,35 Vestlandet. 23,77 30,84 15,31 15,23 16,23 16,80 Trøndelagen. 20,94 25,48 13,86 12,99 13,30 13,05 12,09 Nord-Norge. 14,57 8,51 8,25 8,40 8,13 Rikets bygder 16,54 22,94 12,19 11,31 11,65 11,83 Mens tallene for 1907 viser et nogenlunde normalt mengdeforhold mellem unghester og voksne, så betegner derimot tallene for 1918 et usedvanlig sterkt opdrett. Efter 1918 skjer der en voldsom nedgang i unghestenes antall, slik at allerede tallene for 1923 opviser det laveste relative antall unghester som inntil da overhodet var konstatert i de femti år i hvilke den slags opgaver har vært innhentet. Senere gikk unghestenes antall yderligere ned, til 11,31 pct. i De to siste år derimot viser en liten forøkelse av unghestenes antall, nemlig fra 11,31 til 11,83 pct. Blandt de tidligere tellingsår kommer 1890 nærmest med 12,92 pct. unghester. Forholdsvis stort var opdrettet i 1000 med 21,67 og ennu større i 1918 med 22,94 pet. unghester.

16 10 Landsdeler J 1926 Østlandet... i 1927 Differens i antall. - i pct Over 3 car Hester Under 3 år Samlet antall Melkekyr Storfe Annet storfe Samlet antall ] ] -i : ( -:-- 0,65 + 1,05 ± 0,51 + 3,72 + 5,96 + 4,5( f 1926 Oplandene... i 1927 Differens i antall.. - i pct I Z -I ,29 + 4,58 + 0,87 + 2,30 + 0,73 + 1,7t Sørlandet Differens i antall ( : ± 14 -i : - i pct. -i-- 0,75 ± 1,07 ±- 0,77 + 3,84 + 3,66 + 3,'N f ] Vestlandet.. i Differens i antall.. d- 95 d d ± ( - i pct ,35 + 4,62 + 1,04 + 1,58 ± 0,47 + 0,8t J E Trøndelagen ] Differens i antall ± 84 -±- 114 ± 198 ± i i i pct ± 0,28 ±- 2,45 -i- 0,57 --:-. 2,51 -i- 2,42 -:- 2,4 I Z Nord-Norge.. i ] Differens i antall i- 43 ± 30 ± i i i pct ,10 -:- 3, ,20 -i- 3,06 ±- 9,92 ± 5,1 f 1926 J E Rikets bygder. i ( Differens i antall.. ± d i pct ± 0,19 + 1, ,01 + 1,02 + 0, ,7( J Rikets bygder. I C Differens i antall.. --:- 753 ± ± : i pct ± 0,46 -i- 55,13 -i-- 13, , , ,68

17 11 Avlssvin Svin Andre svin Samlet antall Sauer Geiter Tilsammen i beregnet antall storfe. f Fjær e ± d : ± 4,38 + 2,68 + 1,77 + 2,27 -±- 3, ,92 H-- 2, : : ± ± ± ± 7,65 --:-- 4, ,30-271,62 + 0,27 +0, ,os ± ', ± ,93 --:- 2,95 -:.-- 3,84 + 0,64 + 7,37 + 2,06 --i- 2, ± ± ,67 + 0, , ,28 + 2,o5 -,- 1, ± ± : ± ± ± 1,73 + 1,02 + 0,7 0 --:- 3,96 H- 3,43 ± 2,23 --:- 0, ± ± ± , , ,2 0 --:- 4,46 -i- 5,73 -:- 4,26 --:-. 2, ± ± ± : ± 5,76 -i-- 0,52 ± 1,23 + 0,81 -i-- 0,06 + 0,47 2; - 1, , , , , ,29+ 10, ,58

18 12 Hesteopdrettet er størst ph Vestlandet, Oplandene og i Trøndelagen, disse landsdeler har et meget større hesteopdrett enn de øvrige distrikter. Blandt de utpregede opdretterdistrikter kan nevnes Sogn, som i 1927 hadde 27,24 pct. unghester, Sunn- og Nordfjord med 25,80 pct., Lista med 22,42 pct. og Sør-Gudbrandsdal med 21,26 pct. Det er Vestlandet som de to siste år har øket sitt hesteopdrett mest, ifjor med 8,26 pct., iår med 4,62 pct. Opland viser dernæst den største stigning siste hr, nemlig med 4,58 pct. Ostlandet har en stigning på 1,05 pct., mens Sørlandet, Trøndelagen og Nord- Norge viser nedgang i hesteopdrettet. I samlet antall hester er der stigning på Vestlandet med 1,04 pct. og på Oplandene med 0,87 pct. De øvrige landsdeler viser nedgang. Storfe er øket med 9171 stykker eller 0,76 pct. Stigningen faller ph melkekyr med 8022 eller 1,02 pct. og ph annet storfe med 1149 eller 0,28 pct. De tilsvarende procenter ifj or var 1,32 og 10,45 og i ,07 og 8 pct. De gode fôrår 1924 og 1925 gav sig utslag i et sterkt øket tillegg av ungdyr. Det mindre gode fôrår nordenfjells i 1926 bevirket at man i disse landsdeler måtte redusere besetningene noget. Nord-Norge viser således ihr en nedgang i antall storfe på 5,15 pct. og Trøndelagen 2,48 pct. Østlandet, Oplandene og Sørlandet, som også i 1926 hadde et meget godt fôrår, viser fremdeles stigping, størst for Østlandet med 4,56 pct., dernæst hadde Sørlandet 3,78 pct. stigning, Oplandene 1,73 og Vestlandet 0,89 pct. stigning. Antall storfe for rikets bygder er 15,63 pct. større enn i 1918 og 11,17 pct. større enn i Svineholdet, som ifjor økte med stykker eller 19,94 pct. og dermed næsten var nådd op i samme antall som i 1907, viser Ur en mindre nedgang, 3743 stykker eller 1,23 pct. Av landsdelene er det Oplandene og Sørlandet som viser nedgang, med henholdsvis 5,30 og 3,84 pct. Av fylkene er det Opland som har den største nedgang, 15,3 pct., dernæst Aus -GAgder- 5,6 pct. og Telemark 5,0 pct. Nord-Norge har en økning i antall svin siste år på 10,2 pct., Østlandet 1,77 pct. og Trøndelagen 0,7 pct. På Vestlandet er antallet uforandret. Avlssvinene viser en nedgang på 5,76 pct. fra ifjor, mens nedgangen for andre svin er 0,52 pct. Det samlede antall svin er nu 44,68 pct. større enn i 1918, men 2,44 pct. mindre enn i Forskjellen mellem distriktene er dog betydelig, som nedenstående sammenstilling viser. Ostlandet Oplandene Sm.- landet Vestlandet Trondelagen Nord- Norge Rikets bygder 30/ e, 3 0, / H 20/ f,

19 13 Oplandene og Østlandet viser stigning, sammenlignet med 1907, mens de øvrige landsdeler viser nedgang. Svineholdets relative fordeling distriktene imellem har i det hele undergått store forandringer siden tiden før verdenskrigen. Den sterke påkjenning som denne bedrift var gjenstand for i kriseårene gikk mest ut over de distrikter som hadde de dårligste betingelser for bedriften. I de siste år har dog forholdet igjen utjevnet sig noget. Antall sau er for rikets bygder siste år steget med eller 0,81 pct. Vestlandet har den største stigning med 5,10 pct., Østlandet har en stigning på 2,27 pct. og Sørlandet 0,64 pct. I Nord-Norge, Trøndelagen og på Oplandene er der nogen nedgang, henholdsvis med 4,46, 3,96 og 1,62 pct. Antall geit, som de siste år har vært raskt økende, viser ir en ubetydelig nedgang. Der er fremdeles stigning i antallet på Sørlandet, Vestlandet og Oplandene, mens de øvrige landsdeler viser nedgang i geitholdet siste år. Geitbestanden i 1927 er 23,29 pct. større enn i 1918 og kun 2 pct. mindre enn den var i For fjoerfeets vedkommende er der en nedgang i antallet siste år på 1,95pct. mot ifjor 3,79 pct. Fylkene Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, Sør- og Nord- Trøndelag har nogen økning, de øvrige viser nedgang. Fra 1925 til 1926 var der nogen nedgang i fjærfeholdet i alle fylker. Av landsdelene har Sørlandet siste år den største nedgang, 2,90 pct., Trøndelagen den minste, 0,58 pct. For rikets bygder er antall fjærfe i ,58 pct. større enn i 1918 og 112,14 pct. større enn i Det Statistiske Centralbyrå, Oslo i november Gunnar Jahn. S. Skappek

20 14 Tabell 1. Arealet av dyr Apen Nr. Landsdeler Korn, erter og bønner dyrket til modning Bygg Havre Vårhvete Hosthvete Vårrug Hostrug Blandkorn Erter og bonner Dekar I. Rikets bygder{ II. Bygdene fylkesvis: 1 Østfold J Akershus f Hedmark Opland f Buskerud { Vestfold..f Telemark j Aust-Agder Vest-Agder.-{ Rogaland.f Hordaland.f Sogn g f Fjordane Møre f Sør-Trøndelag.f Nord-Trøndelag { _ Nordland f Troms f ' Finnmark f1927 _ _ I1926

21 15 ket mark 1927 og åker Sum Poteter Fôrnepe Kålrot Annen åkeranvendelse , Dekar Brakk Annen åpen åker I alt åpen åker Kunstig eng I alt dyrket mark Nr I ' f f f j f f i f 1 f f f I 13 f 1-14 f I I Grønnfôr , 16 J I 17 f j - 18

22 Fr. Landsdeler 16 2I 3H 4 H Korn, erter og bonner dyrket til modning Tabell 1 (forts.). Arealet av dyr- Vårhvete Hosthvete Vårrug Hostrug Dekar B37-gg Havre Blandkorn Apen Erter og lbønner III. Bygdenefogderivis : f Rakkestad Z { f Idd og Marker Z f Moss : f Aker 20( og Follo ( 5 Nedre Romerike) la 3 Ovre Romerik onp j J Hedmark 716 ' Vinger og Odal ) S oor l f i ) Sor-Osterdal. 1 l Nord-Osterdal ' i ' Nord- 1 >., f Gudbrandsdalt Sol.- f Gudbrandsdal [ T oten Hadeland og i Land f i Valdres ' I f1927 Ringerike ' ; f1927 Hallin dal B 1927 us keru d Numedal og fi927 Sandsvær

23 17 ket mark 1927 og j åker. Sum Poteter Annen åkeranvendelse. Kålrot Fôrnepe Grønnfôr Brakk Dekar Annen åpen åker I alt åpen åker Kunstig eng I alt dyrket mark Nr M f j i f I f I j I c , J I J I f I ( J I 1( f I ii J i i, f I f I i, f I i, f I J , f I i j I i f I f

24 18 Nr. Landsdeler III. Bygdene fogderivis (forts.) Korn, erter og bonner dyrket til modning Vår- Host- Vårhvete hvete rug Høst- I rug 1 Bygg Dekar Havre Tabell 1 (forts.). Arealet av dyr- Blandkorn Åpen Erter og bonner Jarlsberg Larvik Bamble. Nedre Telemark Øvre Telemark J Nedenes. Setesdal ^1_ Mandal. Lista.. f f V_ Jæren og Dalene Ryfylke. f f Sunnhordland Nordhordland Hardanger og Voss f Sogn.. Sunn- og Nordfjord f f Sunnmøre. Romsdal. Nordmøre

25 19 ket mark 1927 og Sum åker. Poteter Annen åkeranvendelse. Kålrot Fôrnepe Grønnfôr Dekar Brakk Annen åpen åker I alt åpen åker Kunstig eng I alt dyrket mark Nr I f 24 f If

26 20 Tabell 1 forts. Arealet av dyr-.çr. Landsdeler I Apen Korn, erter og bønner dyrket til modning Vår- Host- Vår- Host- B ygg H avre Bland- Erter og hvete hvete rug rug korn bonner Dekar III. Bygdene fogderivis. to Fosen f Or-d al f i* f G au id al. f _ " _ i,1 Strinda og f ( Selbu ( 14 Stjør- og \Terdal f I nderov... f f ( 16 Namdal. f I Sør-Helgeland Nord-Helgeland f1926 f Salta f Lofoten og f Vesterålen Senja og f Troms Alta f _ Hammerfest. j _ ' 54 Tanaf ' Varanger...f Vardø

27 21 ket mark 1927 og åker Sum Poteter Annen åkeranvendelse. Kålrot Fôrnepe Grønnfôr Dekar Brakk Annen åpen åker I alt åpen åker Kunstig eng I alt dyrket mark Nr _ _ _ Š

28 - Nr. Landsdeler 22 Relative tall, I Korn, erter og bønner dyrket til modning Bygg 1 Havre Tabell 2. Sammenligning mellem anven- Vårhvete Hosthvete Vårrug Hostrug Blandkorn Apen Erter og b anner I. Rikets bygder 70, ,85 43,55 38,21 75,27 96,19 57,31 31, ,76 54,86 52,89 61,74 100, 00 34,72 28,42 39,36 52,28 100, 00 39,16 38,71 37,14 45,62 100,00 76,23 71,36 85,39 87,81 100, 00 91,88 89,16 87,45 79,45 100, 00 70,55 61,16 33,39 70,36 63,88 33,72 67,28 66,71 33,84 74,69 67,88 43,65 100,00 100,00 100,00 II. Bygdene fylkesvis , 83,40 1 Østfold ,32 11,90 147,14 72,41 34,42 15,22 2 Akershus 43,89 60,82 8,76 63,86 115,15 65,17 48,44 12,42 3 Hedmark 4 Opland 50,47 2,16 20,46 29,92 14,29 36,56 87,9 5 Buskerud ,58 6 Vestfold 92,59 29,26 62,24 86,11 7 Telemark 4,07 39,78 8 Aust-Agder 9 Vest-Agder 10 Rogaland 11 Hordaland. 12 Sogn og Fjordane 78,22 39,76 40,97 26,30 23,73 6,88 2,90 10,56 7,56 13 Møre 14 Sør-Trøndelag 15 Nord-Trøndelag 16 Nordland 17 Troms 18 Finnmark.. 5,15 10,37 7,90 6,91 8,25-41,97-15,38 90,86 116,12 64,68 71,24 34,53 95,31 105,98 72,82 60,72 45,70 41,43 91,48 86,68 51,23 44,12 93,91 105,88 66,77 103,75 28,33 57,37 81,28 62,64 7,65 7,10 59,35 72,44 82,9 034,21 61,59 53,71 77,62 79,64 27,23 9,64 39,97 82,59 79,17 1,05 3,18 43,51 70,21 61,54 22,42 60,62 66,29 13,92 19,63 68,97 72,48 12,22 8,22 87,36 67, ,72 3,31 13,45 97,58 67,40 1,27 4,16 23,67 64,36 75,61 11,75 66,67 60,57 109,09

29 delsen av den dyrkede mark i 1918 og = Sum åker Poteter Annen åkeranvendelse Kålrot Fôrnepe Grønnfôr 23 Brakk Annen åpen åker I alt åpen åker Kunstig eng I alt dyrket mark Nr. 74,51 73,50 72,63 71,04 74,20 100,00 94,58 91,29 89,43 89,54 87,73 100,00 146,05 140,93 138,76 130,68 120,98 100,00 130,22 118,03 107,60 101,33 97,74 100,00 203,51 198,19 203,34 242,55 227,61 100,00 126,83 148,68 168,38 225,86 167,67 100,00 60,89 82,48 136,76 108,84 58,81 81,09 136,13 107,82 58,23 80,29 135,11 106,92 59,56 80,13 133,08 105,85 67,71 81,22 129,69 104,77 100,00 100,00 100,00 100,00 73,94 91,35 137,68 65,28 166,47 151,13 72,08 93,56 166,45 73,25 141,54 85,80 77,18 92,91 184,99 105,88 292,01 220,01 81,05 102,27 195,32 81,39 158,01 86,36 81,78 93,07 103,97 105,20 232,64 153,16 77,27 95,51 145,69 200,82 186,31 83,52 69,67 83,46 120,48 94,57 209,98 16,47 74,22 85,07 199,77 173,77 199,23 66,15 68,72 86,84 276,82 146,73 225,23 64,15 74,19 108,95 99,61 199,45 228,67 22,15 58,53 91,74 289,57 173,5i 484,63 7,92 60,24 95,07 186,13 201,89 830,12 47,82 68,80 93,97 208,33 109,93 355,99 34,73 74,57 92,70 146,55 58,72 124,28 22,22 77,02 95,85 113,39 88,16 128,06 5,29 64,49 94,75 150,78 132,91 318,59 58,41 60,55 103,29 80,54 97,44 189,85 40,30 105,47 143,75 181,11 84,21 97,91 81,36 124,40 101, ,66 77,66 139, , ,61 89,11 136,02 108, ,27 89,10 134,89 106, ,38 87,13 120,32 103, ,62 83,25 124,ii 103, ,53 76,91 134,75 105, ,12 80,39 135,73 109, ,62 74,99 146,32 115, ,87 84,29 167,39 118, ,87 75,77 167,53 121, ,15 76,22 179,01 123, ,32 76,19 151,29 116, ,39 79,40 123,31 108, ,83 82,28 128,09 107, ,78 80,13 158,75 127, ,34 95,46 188,29 148, ,42 204,03 180,13 18

30 Nr. Landsdeler Over 3 år Under 3 år Hester Samlet antall Tabell 3. Husdyrhold pr. 20 juni 1927 sammen- Melkekyr Annet storfe Storfe Samlet antall I. Rikets bygder. II. Bygdene fylkesvis: Østfold.. 2 Akershus. 3 Hedmark. 4 Opland.. 5 Buskerud 6 Vestfold 7 Telemark 8 Aust-Agder 9 Vest-Agder 10 Rogaland 11 Hordaland 12 Sogn og Fjordane 13 More Sør-Trøndelag.. 15 Nord-Trøndelag. 16 Nordland Troms. 18 Finnmark G III. Bygdene fogderivis: 1 Rakkestad. 2 Idd og Marker. 3 Moss. 4 Aker og Follo. 5 Nedre Romerike 6 Øvre Romerike. 7 Hedmark Vinger og Odal. 9 Solo' Sør-Østerdal. 11 Nord-Østerdal. 12 Nord-Gudbrandsdal 13 Sør-Gudbrandsdal. 14 Toten Hadeland og Land 16 Valdres 17 Ringerike 18 Hallingdal

31 25 holdt med opgaver pr. 20 juni Avissvin Andre svin Svin Samlet antall Sauer Geiter Fjærfe Nr

32 26 Tabell 3 (forts.). Husdyrhold pr. 20 juni I 3 4 Hester Storfe Nr. Landsdeler Over 3 år Under 3 år Samlet antall Melkekyr Annet storfe Samlet antall III. Bygdene fogderivis (forts.). Buskerud Numedal og Sandsvær Jarlsberg... Larvik Bamble.... Nedre Telemark. Ovre Telemark Nedenes. Setesdal Mandal.. Lista Jæren og Dalene Ryfylke Sunnhordland.. Nordhordland.. Hardanger og Voss Sogn.... Sunn- og Nordfjord Sunnmøre Romsdal Nordmøre Fosen Orkdal.. Gauldal... Strinda og Selbu Stjør- og Verdal Inderøy.. Namdal Sør-Helgeland. Nord-Helgeland. Salta.... Lofoten og Vesterålen ' Senja og Troms Alta... Hammerfest. Tana.... Varanger. Vardø

33 27 sammenholdt med opgaver pr. 20 juni Avlssvin Andre svin Svin Sauer Geiter Fjærfe Samlet antall Nr

34 28 Tabell 4. Sammenligning mellem hus- Relative tall, Nr. Landsdeler Over 3 år 2 Hester Under 3 år I alt 4 5 Stor- Melkekyr Annet storfe I. Rikets bygder ,35 99,54 44,87 86,99 127, ,72 44,19 86,98 109,23 126,81 107, ,41 43,02 87,24 114,81 106, ,47 43,69 88,21 106, ,43 48,69 91,64 108,23 107, ,00 100, , oo 100,00 100,00 II. Bygdene fylkesvis ,19 1 Østfold 101,70 87,25 111,59 138,85 2 Akershus. 90,38 42,16 81,37 112,96 131,27 43,18 3 Hedmark 94,64 84,58 104,21 118,31 4 Opland 5 Buskerud 6 Vestfold 7 Telemark 8 Aust-Agder. 9 Vest-Agder. 10 Rogaland 11 Hordaland 12 Sogn og Fjordane 13 More 14 Sør-Trøndelag 15 Nord-Trøndelag. 16 Nordland 17 Troms 18 Finnmark 99,20 93,71 99,62 97,68 96,88 94,08 100,82 104,67 104,26 109, ,20 103, ,09 97,82 107,01 52,39 85,54 110,39 114,72 41,96 82,87 106,55 122,04 26,64 84,72 115,94 132,97 38,76 89,16 112,10 118,55 52,84 92,48 114,54 129,52 72,76 90,35 119,92 132,25 41, 0083,78 121,30 162,65 39,72 89,oi 115,04 142,2 0 55,79 84,78 109,78 119,21 43,86 89,83 101,13 109,56 42,99 87,34 104,04 112,52 52,91 92,73 106,58 123,03 56,07 99,69 113,81 144,94 51,87 92,86 109,06 186,70 46,38 94,17 110,07 111,07

35 29 dyrholdets størrelse pr. 20 juni 1918 og _ fe Svin Sauer Geiter Fjærfe I alt Avlssvin Andre svin I alt Nr. 115,63 124,69 148,25 144,68 114,87 123,29 178,58 114,76 132,31 149,02 146,49 113,94 123,37 182,13 110,01 113,10 123,74 122,13 109,20 117,21 189,31 106,55 107,06 122,58 120,23 107,63 109,98 180,01 108,14 108,66 115,63 114,57 108,94 102,74 157,39 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 120,37 123,98 160,63 155,79 59,09 68,23 139,53 119,09 124,83 146,31 142,73 82,40 88,34 124,31 108,89 124,74 150,48 146,75 98,35 93,33 148,55 111,92 133,69 149,92 146,69 98,43 154,25 131,72 112,12 128,15 98,62 101,08 103,31 136,73 156,13 i 122,12 160,74 185,96 183,02 89,68 100,00 167, ,07 111,93 144,35 139,22 103,95 183,27 196,91 119,09 115,37 131,25 129,16 95,75 71,24 175,48 123,63 168,35 199,33 196,60 104,14 89,35 233, ,93 225,77 292,33 282,49 127,41 128,69 331,90 Io 121,96 125,77 143,19 139,56 122,76 110,77 271, ,90. 96,47 127,35 122,64 119,90 130,08 217, ,52 82,59 125,79 119,80 112,22 118,29 220, ,95 88,55 142,65 134,91 107,48 112,01 141, ,60 113,77 120,56 119,53 100,30 92,99 124, ,85 104,05 169,77 160,06 123,83 98,80 184, ,54 53,97 119,88 109,37 122,94 137,93 187, ,35 100,00 126,67 121,05 131,82 112,56 127,

36 Rekke VIII. Trykt 1927 (forts. suite): Nr. 21. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 22. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 23. Sjømannsforsikringen Fiskerforsikringen (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) 24. Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) 25. Fagskolestatistikk 1923/ /26. (Écoles professionnelles.) 26. Ulykkesforsikringen (Assurances contre les accidents du travail.) 27. Norges postvesen (Statistique postale.) 28. Landbruksareal og husdyrhold Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année Recensement représentatif.) 29. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) 30. Norges skibsfart (Navigation.) 31. Meieribruket i Norge i (L'industrie laitière de la Norvège en 1925) 32. Norges telegrafvesen (Télégraphes et téléphones de l'ittat.) 33. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret (Salaires des ouvriers agricoles ) 34. Skogbrukstelling for Norge. (Recensement de sylviculture.) 35. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 36. Kriminalstatistikk 1923 og Med Hovedoversikt (Statistique de la criminalité pour les années 1923 et Aperçu general de la criminalité pendant les années ) 37. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 38. Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskonflikter (Entremise publique. Conventions collectives et conflits du travail en 1926.) 39. Landbruksareal og husdyrhold Representativ telling. (Superficies agricotes et élevage du bétail de l'année Recensement représentatif.) Det Statistiske Centralbyrå har dessuten bl. a. utgitt følgende verker Statistisk Arbok for kongeriket Norge. Senest utkommet: 46de årgang 1926 og Oslo (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistiske Meddelelser. Senest utkommet : 44de bind Oslo (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsopgaver over vareomsetningen med utlandet Fjortende bind. Oslo (Bulletin mensuel du commerce extérieur en Quatorzième année.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v desember Kristiania 1889, 1913 og (Catalogue de la Statistique officielle.) Statistiske Oversigter Kristiania Statistiske Oversikter Oslo (Résumé rétrospectif 1914 et 1926.) Samtlige verker er til salgs hos H. Aschehoug & Co., Oslo. Av enorges handel., årgangene 1911, 1912, 1913, 1915 og 1921, er Byråets beholdning meget knapp, hvorfor man vilde were takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. 12. november Grondahl & Sons Boktrykkeri, Oslo.

37 Rekke VII og VIII. Trykt 1926: Nr Norges handel (Commerce.) 187. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 188. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 189. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 190. Norges telegrafvesen (Télégraphes et téléphones de l'état.) 191. Sjømannsforsikringen Fiskerforsikringen (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) 192. Kommunevalgene Elections en 1925 pour les conseils communaux et municipaux.) 193. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 194. Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) 195. Ulykkesforsikringen (Assurances contre les accidents du travail.) 196. Alkoholstatistikk (Statistique de l'alcool.) 197. Norges postvesen (Statistique postale.) 198. Den Norske Statskasses Finanser 1913/ /27. (Finances de l'..gtat.) 199. Arbeidslonnen i jordbruket. Driftsåret (Salaires des ouvriers agricoles en ) 200. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) - - Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Trykt 1926: Nr. 1. Fattigvesenet 1922, 1923 og (Assistance publique.) 2. Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskonflikter (Entremise publique. Conventions collectives et conflits du travail en 1925.) 3. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 4. Norges kommunale finanser 1923/24. (Finances des communes.) 5. Norges sparebanker (Caisses d'épargne.) 6. Folkemengdens bevegelse Hovedoversikt. (Aperçu général du mouvement de la population en Norvège pendant les années ) 7. Norges handel (Commerce.) 8. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 9. Sykeforsikringen (Assurance-maladie.) 10. Skiftevesenet samt Overformynderiene 1923 og (Successions, faillites et biens pupillaires.) Trykt 1927: Nr. 11. Norges Brandkasse (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) Lønninger (Gages et salaires.) 13. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 14. Forbudsavstemningen 18 oktober (Plebiscite du 18 octobre 1926 de la prohibition des spiritueux.) 15. Den Norske Statskasses Finanser 1913/ /28. (Finances de l'état.) 16. Det civile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 17. Sinnssykeasylenes virksomhet (Hospices d'aliénés.) 18. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 19. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 20. De spedalske i Norge (Rapport sur les lépreux en Norvège pour les années )