Sannhet, rettferdighet og forsoning. Trygve Wyller, Det teologiske fakultet, UiO,

Transkript

1 Sannhet, rettferdighet og forsoning Trygve Wyller, Det teologiske fakultet, UiO,

2 Pietermaritzburg, Sør-Afrika 2016 If the subaltern could speak, that is speak in a way that mattered to us then it wouldn`t be subaltern, (G. Spivak 2

3

4 Da kirken drev fornorskning blant Roma: Norsk misjon blant hjemløse ca 1920

5 Fra kirketaarn til klokkeklang fra hus og hytte julesang. Nu atter julens store fred sank stille over bygden ned. Men ute i den kolde sno med fillet dragt og hullet sko drog fantefølget ilsomt frem foruten fred og uten hjem Paa morens ryg hang lillegut. Han skrek, og skriket tok ei slut, han sulten var og frøs saa slemt for han var kun i filler gjemt

6 Samisk kirkeråds vedtak Den norske kirke har et særlig ansvar for å løfte fram urfolks rettigheter generelt, og det samiske folks rettigheter spesielt. Nesten alle verdens urfolk har opplevd menneskerettighetsbrudd, ofte gjennomført av staten og storsamfunnet de er en del av. Den norske kirke har i de senere år tatt et oppgjør med sin egen historiske rolle overfor det samiske folk. Den forsoningsprosessen som har begynt, må videreføres i et sterkt engasjement for urfolks rettigheter, nasjonalt og internasjonalt, gjennom å bidra til at brudd på urfolks rettigheter ikke fortsetter

7 NOU 2015: 7 Assimilering og motstand Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag Ett av utvalgets viktigste funn er at mange tatere/romanifolk har en sterk mistillit til, og i noen tilfeller frykt for, norske myndigheter. Mistilliten er knyttet til tidligere overgrep og assimileringspolitikken. Denne går i arv til nye generasjoner, og blir også vedlikeholdt gjennom fortsatt diskriminering og negative holdninger til minoritetsgruppen i dag. Den bidrar slik til at også mange unge som ikke selv ble utsatt for assimileringspolitikken, opplever at de står på siden av storsamfunnet. Mange tatere/romanifolk legger vekt på at generasjoner som vokser opp i dag, skal få tillit til myndighetene, og bli anerkjent som likeverdige.

8 Forsoning på dansk: Vi forstår fortiden Vi tager ansvar for nutiden Vi arbejder for en bedre fremtid Betænkning udgivet af Grønlands Forsoningskommission Nuuk, december 2017.

9 Fra forsoning til rettferdighet 8.13 UD AF OFFERROLLEN På borgermøderne og i de narrative interviews har mange understreget, hvor vigtigt det er at bryde den onde cirkel med manglende initiativ og værdighed og følelsen af ikke at være til nogen nytte. De føler, at de selv eller deres forfædre har fået frataget deres initiativ og værdighed. Følelsen af ikke at være til gavn i samfundet gives videre til næste generation. Mange borgere er allerede videre og har forlængst taget ansvar for eget liv. Og den opgivende følelse, som mange oplever, er for manges vedkommende ved at blive ændret til en følelse af, at nok er nok. Der er brug for ændringer i samfundet, og mange har behov for hjælp. Hvis de får hjælp og tilegner sig nye redskaber til at komme videre med, vil de kunne blive stærkere forældre, der kan give de næste generationer trygge rammer. For de er vores vigtigste ressource, og trygge stærke børn er forudsætningen for en lys fremtid. Forsoningskommissionen holdt borgermøde i Kullorsuaq, september 2015.

10 Forsoning som kulturell anerkjennelse Anbefaling nr. 2: Videnscenter for historie og forsoning Medlemmerne af Forsoningskommissionen anbefaler, at der oprettes et videnscenter for historie og forsoning, der kan placeres på Ilimmarfik. Videnscenteret bør ligeledes have til opgave at udvikle metoder til forsoning med fortiden, fordi der er behov for at udvikle metoder til forsoning for at undgå, at de næste generationer bliver re-traumatiserede. Forsoningskommissionens medlemmer opfordrer samtidig til, at det grønlandske ordforråd om den koloniale arv udvides med nye begreber, der kan anvendes i forbindelse med udviklingen af nye metoder til forsoning. Begreberne bør have fæste i den grønlandske realitet, hvor der specielt lægges mærke til den grønlandske mytologi, og tager udgangspunkt i den traditionelle helhedsforståelse af krop, ånd og sjæl.

11 Post-kolonial frigjøring If we want to transform Africa into a new Europe, America into a new Europe, then let us entrust the destinies of our countries to the Europeans. They will do a better job than the best of us. But if we want humanity to take one step forward, if we want to take it to another level than the one where Europe has placed it, then we must innovate, we must be pioneers (Frantz Fanon, The Wretched of the Earth, 1961:238). 11

12 Tanker om mandat for sannhetskommisjon Teologi: Samisk kultur skal ikke «kristnes» Kirken må aktivt gi rom for dem som ikke fikk snakke Solidaritetsarbeid mellom urfolk finner sted i kirkens rom Etikk: Kritisk gjennomgang av kirken som utøver av storsamfunnets politikk Avsetting av nok midler for å gi økt kunnskap om samiske livsformer og tradisjoner Prioritering av kompetanse for dokumentasjon av særlig tause stemmer