Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning"

Transkript

1 ARBEIDSNOTAT 16/2006 Bjørn Stensaker og Trine Danø Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid?

2 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Arbeidsnotat 16/2006 ISSN For en presentasjon av NIFU STEPs øvrige utgivelser, se

3 Forord Nordisk Ministerråd ønsker, etter initiativ fra embetsmannskomiteen for utdanning og forskning, å bidra til å utvikle felles nordiske mastergrader innen temaområder der Norden har særlig høy kompetanse. Ambisjonen er å kunne starte opp pilotprosjekter i 2006, og utvikle samarbeidet om dette videre i årene som kommer. Som et ledd i dette arbeidet har Nordisk Ministerråd sett det som viktig å fokusere på hvordan slike nye felles mastergradene kan kvalitetssikres slik at de oppnår anerkjennelse og legitimitet både i og utenfor Norden. NIFU STEP har derfor fått i oppdrag å utrede noen av betingelsene for og konsekvensene knyttet til etablering av felles nordiske mastergrader. Underveis i prosjektet har NIFU STEP bedt Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) om bistand til en kartlegging av eksisterende praksis knyttet til kvalitetssikring i Norden. Evalueringsconsulent Trine Danø ved EVA har stått for denne kartleggingen som er trykket som et vedlegg til denne rapporten. Bjørn Stensaker ved NIFU STEP har vært ansvarlig for arbeidet. En takk til alle informanter som har vært kontaktet i løpet av prosjektet, og spesielt til Einar Hreinsson, Ann Fritzell, Susanna, Kärki, Anna-Maija Liuhanen, Annika Persson, Lars Petersson, Sverre Rustad, Mogens Berg, Per Nyborg, Luna Lee Solheim, Christian Thune, Thordur Kristinsson og Staffan Wahlén for å ha ytt verdifull bistand og bidratt med oppdatert kunnskap underveis. Oslo, april 2006 Petter Aasen Direktør 1

4

5 Innhold 1 Innledning Sentrale dimensjoner i forhold til utvikling av nordiske fellesgrader på masternivå Data og metode En situasjonsbeskrivelse knyttet til utvikling av felles nordiske mastergrader Innledning Eksisterende lover, regelverk og forpliktelser Utviklingstrekk og samarbeid innen kvalitetssikring i Norden Om legitimitet og anerkjennelse Oppsummering og mulige utviklingsveier Oppsummering Fremtidige initiativ Litteratur Vedlegg 1: En kortlegging av nordiske kvalitetssikringssystemer Vedlegg 2: Gode råd knyttet til utvikling av fellesgrader på masternivå 61 3

6

7 1 Innledning Nordisk samarbeid innen høyere utdanning har en lang tradisjon, og synes i disse dager å gå inn i en ny fase når Nordisk Ministerråd, etter initiativ fra embetsmannskomiteen for utdanning og forskning, ønsker å bidra til å utvikle felles nordiske mastergrader ( joint degrees ) på områder der Norden har særlig høy kompetanse. 1.1 Sentrale dimensjoner i forhold til utvikling av nordiske fellesgrader på masternivå Dette er imidlertid en prosess som kan bety utfordringer langs flere dimensjoner: For det første vil etablering av felles mastergrader måtte innpasses det formelle regelverk som eksisterer i et enkelte land ikke minst knyttet til spørsmålet om det faktisk er mulig for et universitet eller en høyskole å inngå et slikt forpliktende samarbeid over landegrensene. Hvis en felles mastergrad ikke er formelt mulig, hvilke andre muligheter eksisterer eventuelt for å realisere intensjonene bak en felles mastergrad? For det andre vil etablering av felles mastergrader også innebære utfordringer knyttet til hvordan i praksis skal kunne innholdsmessig kvalitetssikre en utdanning som inkluderer flere aktører og som foregår over landegrensene. For det tredje må den praksis som etableres være legitimerende slik at kandidater som eventuelt har gjennomført en slik felles mastergrad oppnår anerkjennelse både innen og utenfor Norden. Dette innebærer at organisering og kvalitetssikring av slike mastergrader må skje på en måte som ulike aktører, herunder ikke minst studenter og potensielle arbeidsgivere, finner troverdig. I dette notatet skisseres og systematiseres de nevnte problemstillinger mer utførlig i kapittel 2, før anbefalinger drøftes nærmere i kapittel 3. Som et faktavedlegg til rapporten er det i tillegg utarbeidet en oversikt over de eksisterende nasjonale systemer for kvalitetssikring av høyere utdanning utarbeidet av Trine Danø fra Danmarks Evalueringsinstitut (se vedlegg 1). I denne analysen beskrives bl a oppbygningen av kvalitetssikringssystemene i det enkelte land, herunder arbeidsfordeling mellom utdanningsmyndigheter, utdanningsinstitusjoner og kvalitetssikringsorgan. Analysen inneholder også en kartlegging av de evalueringsmetoder som benyttes i de ulike nordiske land, samt grad av overlapping når det gjelder funksjoner. Dette faktagrunnlaget trekkes det store veksler på i kapittel 2 og 3, når ulike fremgangsmåter og prosedyrer for kvalitetssikring av felles nordiske mastergrader studeres og drøftes nærmere. 5

8 1.2 Data og metode De økonomiske rammene for studien har gjort det naturlig at prosjektet i hovedsak har vært basert på en gjennomgåelse av eksisterende dokumenter, datamateriale og andre skriftlige kilder om kvalitetssikring i de nordiske landene. Her har det vært naturlig å trekke veksler på det arbeid som Nordic Quality Assurance Network in Higher Education har gjort, og som er rapportert i både europeisk og nordisk sammenheng (se f eks Hämälainen et al 2001; Lindeberg og Kristoffersen 2002; Omar & Liuhanen 2005). Dette har derfor vært sentrale kilder til den kartlegging som NIFU STEP har bedt Danmarks Evaluringsinstitut (EVA) om å gjøre som et ledd i prosjektet. Evalueringsconsulent Trine Danø ved EVA har stått for denne kartleggingen som kan gjenfinns som vedlegg til dette notatet (Vedlegg 1). Samtidig har prosjektet også trukket veksler på mer uavhengige studier av kvalitetssikringssystemene i Norden, både av det enkelte evalueringsorgan (se f eks Karlsson et al 2002; Askling et al 1998), og av systemene som sådan (se f eks Stensaker & Smeby 1999; Stensaker 2000B). Også utviklingen av kvalitetssikring i Europa og ellers i verden har her vært viktig som et sammenligningsgrunnlag (se f eks Stensaker 2003; Schwarz & Westerheijden 2004; Stensaker & Harvey 2006). I forhold til den spesifikke problematikken rundt etablering av nordiske felles mastergrader har det vært tatt kontakt med et mindre antall personer med sentrale nøkkelpersoner i departementer og kvalitetssikringsorganer i de ulike nordiske land, både for å fastslå de formelle hindringer knyttet til etablering av felles nordiske mastergrader, og for å indikere hva man i det enkelte land ser som mulighetene for økt samarbeid fremover. 6

9 2 En situasjonsbeskrivelse knyttet til utvikling av felles nordiske mastergrader 2.1 Innledning Inspirasjonen knyttet til å utvikle felles nordiske mastergrader kan tilbakeføres til den økte vekt som i våre dager legges på internasjonalisering av høyere utdanning. Internasjonalt er da også joint degrees (fellesgrader) en viktig del av Bolognaprosessen. Slike fellesgrader er på agendaen til både EU, OECD og UNESCO i stadig større grad. I Europa er ambisjonene om fellesgrader knyttet til at dette er et sentralt virkemiddel for å realisere The European Higher Education Area (EHEA) ved at læresteder i ulike land kan gå sammen om å tilby studier på ulike nivåer. For OECD og Europarådet/UNESCO er fellesgrader blitt et tema som en konsekvens av den økende globalisering man er vitne til i høyere utdanning der det ikke minst er blitt viktig å sikre studentenes rettigheter i et internasjonalt utdanningsmarked som både består av seriøse så vel som useriøse aktører. Slik sett er utviklingen av fellesgrader et samspill mellom ulike aktører, men sluttresultatet fra denne prosessen ennå ikke er klart. En indikasjon på dette er den forholdsvis omfattende definisjonen av hva en fellesgrad faktisk er, og ikke minst hvordan den skal dokumenteres. I den såkalte Lisbon Recognition Committee, som er en oppfølgingsgruppe for alle land som har undertegnet Lisboakonvensjonen (en konvensjon som spesielt skal sikre studentenes rettigheter i et internasjonalt utdanningsmarked), åpnes det eksempelvis opp for at en joint degree kan dokumenteres på tre forskjellige måter: A joint degree should, for the purpose of this recommendation, be understood as referring to a higher education qualification issued jointly by at least two or more higher education institutions or jointly by one or more higher education institutions and other awarding bodies, on the basis of a study programme developed and/or provided jointly by the higher education institutions, possibly also in cooperation with other institutions. A joint degree may be issued as: a) a joint diploma in addition to one or more national diploma b) a joint diploma issued by the institutions offering the study programme in question without being accompanied by any national diploma c) one or more national diplomas issued officially as the only attestation of the joint qualification. 7

10 Selv om de ulike dokumentasjonsmåtene alle kan sies å resultere i en fellesgrad ( joint degree ), vil ofte dokumentering i henhold til punkt a og c gå under betegnelsen Double- /Multiple Degrees fordi det faktisk er flere vitnemål ( diploma ) som utstedes for samme studieprogram 1. Som det fremgår av formuleringene over, åpner definisjonen også for forskjellig type samarbeid mellom lærestedene, der det ikke nødvendigvis er slik at det vitnemål som utstedes innebærer en bestemt måte å organisere et studieprogram på. Det diploma som utstedes kan altså være forholdsvis frikoplet fra selve designet av studieprogrammet. Dette har da også ført til at betegnelsen joint degree i praksis ofte brukes om alle måtene en joint degree kan dokumenteres på (a til c) 2. Sentrale kjennetegn til joint degrees i en europeisk sammenheng er ofte at slike studieprogrammer må innebære en internasjonal student- og lærerutveksling, felles planlegging av studieprogrammene, en Europeisk dimensjon, samt språklig mangfold (Nyborg 2003). 2.2 Eksisterende lover, regelverk og forpliktelser I forbindelse med fellesgrader er det viktig å kartlegge hva slags formelle hindringer, men også hva slags forpliktelser de nordiske landene har i forhold til denne problemstillingen. Hindringene kan tilbakeføres til det nasjonale lovverket i det enkelte land, og i hvilken grad dette lovverket tillater utstedelse av fellesgrader. Forpliktelsene er i større grad knyttet til internasjonalt samarbeid, og de eventuelle avtaler som det enkelte land har forpliktet seg til Nasjonalt lovverk De nordiske landene har alle et eget lovverk for høyere utdanning. Dette lovverket er i varierende grad blitt revidert i tråd med internasjonaliseringen av høyere utdanning. I enkelte nordiske land er det derfor slik at man faktisk har et lovverk som legger formelle hindringer i veien for fellesgrader i den mer snevre måten å dokumentere en slik grad på (versjon b på forrige side). Tabell 1 viser situasjonen for de nordiske land, inkludert de baltiske stater Enda en variant av joint degrees kan sies å være de såkalte co-tutelle som betyr at en kandidat disputerer to ulike steder. Slike ordninger gjelder imildertid først og fremst på doktorgradsutdanninger, og vil derfor ikke omtales spesielt her. Denne praksis gjelder også for dette notatet med mindre annet er presisert.

11 TABELL 1: Tillater de nasjonale lovverk fellesgrader? LAND JOINT DIPLOMA DOUBLE/MULTIPLE DEGREES MINIMUM ANTALL CREDITS (ECTS) Finland Ja Ja 120 Island Ja Ja - Danmark Ja, men tillatelse må gis individuelt Ja 120 (men 60 credits kan tillates unntaksvis) Sverige Nei Ja - Norge Ja Ja - Estland Nei Ja - Latvia Nei Ja 60 Littauen Nei Ja 120 Kilde: Ingrid Riegler: European Commission 22/2 2005). Som det fremgår av tabellen er såkalt doble/multiple grader ikke noe problem i noe land, mens Sverige og de baltiske stater har et lovverk som ikke tillater utstedelse av et vitnemål i henhold til definisjon b på forrige side. I Finland og i Norge er lovverkene på dette felt nylig oppdatert, og utstedelse av ett vitnemål er her uproblematisk 3. På Island er det nasjonale lovverk i ferd med å revideres for, blant annet, å kunne åpne opp for muligheten av å utstede kun ett vitnemål. Her har man imidlertid allerede etablert en lovpraksis som i noen tid har gjort det mulig for islandske læresteder å delta i internasjonalt samarbeid på dette feltet. Når ett nytt lovverk er på plass på Island, vil etablering av fellesgrader bare bli enklere for lærestedene enn det er i dag. I Danmark ble en egen bekjentgjørelse om joint degrees utarbeidet i oktober 2005 der man har fjernet de formelle hindre for at danske universiteter kan inngå i konsortier som tilbyr slike studieprogrammer (VTU 2005). Sverige har man et lovverk som foreløpig ikke åpner for fellesgrader i henhold til definisjon b. Det svenske lovverket er slik utformet at det kun er de eksamener som er definert gjennom eksamensretten til det enkelte lærested som kan inngå i vitnemålet. I Sverige er lærestedene definert som selvstendige myndigheter der det å tilby en eksamen er en myndighetshandling. Mulighetene for at to selvstendige myndigheter kan tilby et felles vitnemål må i henhold til proposisjonen Ny värld ny högskola (2004/05: 162) utredes videre (se også Högskoleverket 2005A: 2). Slik sett har man i Sverige heller ikke muligheten til å tilby et joint degree vitnemål mellom svenske læresteder i henhold til definisjon b. 3 I forhold til co-tutelle praksisen kan imidlertid dette være problematisk i de land som faktisk tillater joint degrees etter definisjon b. I Norge er det eksempelvis ikke tillatt å disputere to steder. 9

12 I et notat om joint degrees i Sverige utarbeidet av Högskoleverket (2005A: 2) poengteres det at en endring i det nasjonale lovverket på dette feltet er en forholdsvis omfattende process, som berör såväl generell lagstiftning som lagstiftning för högre utbildning. Samtidig understrekes det i samme notat at Sverige kan inngå mellomstatlige overenskomster som kunne gjøre fellesgrader i henhold til definisjon b lovlige. Den svenske situasjonen i forhold til fellesgrader synes imidlertid ikke å være et uttrykk for en generell motstand mot utviklingen av slike grader. Tvert om har man i Sverige utvist et stort internasjonalt engasjement knyttet til utviklingen av slike grader de seneste årene. 4 Under beskrives de mest sentrale prosessene av relevans for utviklingen av nordiske joint degrees Internasjonale forpliktelser Selv om Bolognaerklæringen kun var en intensjonserklæring, og således ikke innebar noen forpliktelser, kan det sies at oppfølgingen av denne erklæringen gjennom de såkalte ministermøtene legger klare forpliktelser på det enkelte land. Utviklingen fra disse ministermøtene indikerer at joint degrees over tid er blitt ansett for å være en stadig viktigere sak på den politiske agendaen: I ministerkommunikéet fra Praha i 2001 het det bl a at utviklingen av joint degrees (kun) var et (av flere) tema som burde diskuteres i lys av Bolognaprosessen I ministerkommunikéet fra Berlin i 2003 het det imidlertid at det enkelte land burde fjerne juridiske hindre og legge til rette for utvikling og anerkjennelse av joint degrees I ministerkommunikéet fra Bergen i 2005 ble nasjonale myndigheter og andre aktører sterkt oppfordret til å anerkjenne joint degrees utstedt i to eller flere land innen the European Higher Education Area. Utviklingen har altså på mindre enn fem år gått fra at joint degrees er noe man ser som potensielt interessant, til oppfordringer om både å tilpasse nasjonale lovverk, men og anerkjenne joint degrees utstedt i andre land. I kommunikéet fra Bergen heter det også at man under ministermøtet i London i 2007 vil spesielt følge utviklingen når det gjelder etablering og anerkjennelse av joint degrees, herunder også joint degree på doktorgradsnivået. Alle de nordiske og baltiske landene var representert på nevnte ministermøter, og kan således sies å ha forpliktet seg knyttet til den skisserte utvikling. 4 Sverige har bl a vært vertskap for internasjonale seminarer knyttet til utviklingen av joint degrees. 10

13 Sentralt i den internasjonale utviklingen er imidlertid også det arbeid som foregår som en oppfølging av Lisboakonvensjonen. De viktigste punktene i denne konvensjonen med relevans for utviklingen av joint degrees er (Nyborg 2002: 3): Each country shall recognise qualifications from other countries as similar to the corresponding qualification in its own system unless there are substantial differences All countries shall encourage their higher education institutions to issue Diploma Supplement to their students to facilitate recognition Fokus er med andre ord her på studentenes rettigheter, der de skal sikres at den utdanning de tar med seg hjem fra andre land anerkjennes. Studenter med joint degrees fra andre land vil i henhold til denne konvensjonen kunne ha forventninger om at slike vitnemål godkjennes også i land der utstedelse av slike grader ikke er tillatt (se også Council of Europe 2002). I ministerkommunikéet fra Bergen ble det opplyst at Lisboakonvensjonen høsten 2005 var ratifisert av 36 av de til sammen 45 signaturstatene, og ministrene oppfordret sterkt land som ennå ikke hadde ratifisert konvensjonen om å gjøre dette. De nordiske land har alle ratifisert Lisboakonvensjonen, og er slik sett forpliktet i henhold til denne å legge til rette for gjensidig godkjenning og transparens i henhold til punktene over. Lisboakonvensjonen har gjennom Lisbon Recognition Convention også konkretisert forventningene til de enkelte land når det gjelder joint degrees (Nyborg 2003: 2): Joint degrees should be recognised unless it can be demonstrated that there is a substantial difference between the joint degree and the comparable qualification within the national higher education system The foreign components of joint degrees should be recognised nationally with the greatest flexibility possible, and at least as favourably as other qualifications from the education system of which they belong Governments should review their legislation to remove any legal obstacles to the recognistion of joint degrees Recognition of joint degrees may be made conditional on a transparent quality assessment To facilitate recognition, candidates earning joint degrees should be provided with a Diploma Supplement. Study programmes should make use of ECTS The Diploma Supplement issued with a joint degree should clearly describe all parts of the degree, and clearly indicate the institutions at which the different parts of the degree have been earned Igjen synes det å være en forholdsvis tydelig oppfordring til at joint degrees bør anerkjennes i alle land som har ratifisert Lisboakonvensjonen. Spesielt kan man notere seg at joint degrees i utgangspunktet skal godkjennes (første kulepunkt) med mindre det foreligger store avvik fra nasjonale grader. 11

14 Gjennom etableringen av de såkalte Erasmus Mundus (master) programmene i 2003/2004 har EU i de seneste årene også gjennom hvordan disse studieprogrammene er organisert etablert en praksis som i realiteten kan sies å utgjøre et rammeverk for hvordan joint degrees skal utvikles og etableres innen the European Higher Education Area 5. Ikke minst er disse programmene viktige fordi et stort antall nordiske læresteder allerede er deltakere i ulike nettverk og konsortier under denne paraplyen. De sentrale elementene i Erasmus Mundus er (www.europa.eu.int/comm/education/programmes/mundus/index_en.html): At minst tre læresteder står bak et studietilbud At mastergraden har et omfang på mellom ECTS At studieprogrammene er integrerte, dvs at de må inkludere et studieopphold ved minst to av de tre deltakende lærested At studieprogrammet må resultere i et felles vitnemål (av typen joint, double or multiple degree) Også læresteder i Sverige er aktive deltakere i Erasmus Mundus programmene, ikke minst fordi disse programmene er fleksible med hensyn til om det kan utstedes ett og/eller flere vitnemål etter endt utdanning. Populariteten til Erasmus Mundus, og den mal som synes å være lagt med hensyn til hvordan slike studieprogrammer skal organiseres, legger således viktige føringer i forhold til utviklingen av nordiske joint degrees. En interim evaluation av Erasmus Mundus programmene er på planleggingsstadiet, og resultatene fra denne prosessen vil kunne ha stor betydning for eventuelle nordiske initiativ på dette feltet. Sett i forhold til kriteriene i tabell 1, er det også viktig å merke seg at man både i Danmark og Finland har spesifisert at en joint degree på masternivå bør ha et omfang på 120 ECTS. Mens tidligere studier av joint degrees har vist at disse ofte hadde en varighet på ett år (Rauhvargas 2002), synes preferansene i Norden altså å gå i retning av mastergrader med lengre varighet og omfang. 2.3 Utviklingstrekk og samarbeid innen kvalitetssikring i Norden Utvikling av joint degrees i Norden er imidlertid også betinget av at det etableres rutiner og praksis for kvalitetssikring av slike studieprogrammer. Uansett hva slags praksis man her vil etablere, er en forutsetning at man på en eller annen måte utvikler et samarbeid når det gjelder kvalitetssikring i Norden enten i form av gjensidig anerkjennelse eller i form av 5 12 Erasmus Mundus programmene er etablert både for å stimulere til etableringen av The European Higher Education Area, men også for stimulere til samarbeid og større åpenhet mot andre deler av verden. Studenter utenfor Europa utgjør derfor en viktig del av studentene i disse programmene. Erasmus Mundus programmet har en varighet på 5 år ( ) og har en budsjettramme på 230 mill Euro.

15 felles praksis når det gjelder konkrete rutiner. I hvilken grad er så betingelsene for dette tilstede? Tradisjoner for samarbeid innen kvalitetssikring i Norden Samarbeid innen kvalitetssikring i Norden har en forholdsvis lang tradisjon, der de første uformelle møter mellom de nasjonale aktørene på dette feltet fant sted allerede tidlig på 1990-tallet. Gjennom årlige møter har dette nettverket blitt styrket, noe etableringen av The Nordic Quality Assurance Network (NOQA) i 2003, er en indikasjon på. Grunnlaget for et sterkere samarbeid innen kvalitetssikring i Norden burde således være til stede. Et annet spørsmål er imidlertid om man gjennom den konkrete praksis som er etablert i det enkelte land også kan identifisere utviklingstrekk som eventuelt kan lette kvalitetssikringen av nordiske joint degrees. Her kan man merke seg at de nordiske kvalitetssikringsorganene har vært tidlig ute for å utforske i hvilken grad de nasjonale rutiner og evalueringspraksis når det gjelder kvalitetssikring kan ha overføringsverdi over landegrensene. Allerede i 2000 initierte de nordiske kvalitetssikringsorganene et prosjekt som skulle identifisere konkret praksis på akkrediteringsfeltet (Hämälainen et al. 2001) 6. Konklusjonene fra dette prosjektet var bl a at (Hämälainen et al. 2001: 37): De nasjonale kvalitetssikringsorganene mente å ha den nødvendige ekspertise for faktisk å kunne håndtere akkrediteringsprosesser om nødvendig At det eksisterte en felles forståelse blant kvalitetssikringsorganene i forhold til hvordan kvalitet ble definert, og hvordan kvalitet kan utvikles og sikres At det underliggende metodiske grunnlaget for kvalitetssikring og evaluering bygger på en noenlunde felles evalueringsfilosofi selv om det eksisterer nyanser mellom landene Kvalitetssikring i Norden mot konvergens? Betyr så dette at kvalitetssikring i en nordisk kontekst blir mer og mer identisk? Svaret på dette spørsmålet er både ja og nei. Etter ulike perioder med eksperimentering, både knyttet til organiserings- og evalueringsformer, har både Island, Sverige, Finland, Danmark og Norge etter hvert etablert nasjonale systemer for kvalitetssikring av høyere utdanning med egne organer for å håndtere dette (unntaket er foreløpig Island hvor nasjonal kvalitetssikring organiseres av myndighetene selv). Som illustrert i vedlegg 1 består i dag verktøykassen til disse kvalitetsorganene av følgende elementer: Auditering av lærestedenes interne kvalitetssikringssystemer Akkrediteringer (ex post eller ex ante) av kvaliteten på studieprogrammer og/eller læresteder 6 Island deltok ikke i dette prosjektet. 13

16 Studieprogramevaluering/institusjonsevaluering knyttet til vurdering av innholdsmessig kvalitet Tematiske evalueringer på tvers av læresteder Også når det gjelder hvordan disse ulike evalueringsformene organiseres kan man finne likhetstrekk. Bruken av selvevaluering (egenrapportering) som grunnlag for en ekstern evaluering, samt offentliggjøring av evalueringsresultatene, er etablert praksis. Utviklingen knyttet til ekstern evaluering og kvalitetssikring av høyere utdanning synes derfor å gå i retning av større grad av konvergens i evalueringsformene. Også forhold utenfor Norden bidrar til dette. Den økende graden av internasjonalisering i høyere utdanning, herunder Bolognaprosessen, har uten tvil stor betydning i så måte. På ministermøtet i Bergen i mai 2005 ble eksempelvis Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area vedtatt av utdanningsministrene i Bolognadeklarasjonens signaturstater (se ENQA 2005B). Eksistensen av the European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA), som er paraplyorganisasjonen til de Europeiske kvalitetssikringsorganene, har uten tvil også stor betydning for den tendens til standardisering av kvalitetssikringsmetodikken som man nå ser 7. Ikke minst vil de retningslinjer som ble vedtatt i Bergen etablere (ENQA 2005: 5): Europeiske standarder for intern (på lærestedsnivå) og ekstern (på nasjonalt nivå) kvalitetssikring Europeiske standarder for kvalitetssikring av nasjonale kvalitetssikringsorgan, og regler for hvor ofte de skal evalueres Kvalitetssikringen i Norden er imidlertid ikke fullt så oversiktelig som beskrivelsene over kan tyde på. Det er spesielt tre årsaker til dette. For det første er kvalitetssikringen i de nordiske land tett knyttet opp til det juridiske, politiske og historiske grunnlaget for høyere utdanning i det respektive land, noe som betyr at ansvarsforhold, arbeidsdeling, samt rettighetene og pliktene til utdanningsinstitusjonene og kvalitetssikringsorganene, til dels er svært forskjellige. For det andre har nasjonale kvalitetssikringsorganer i de nordiske land over tid innført nye evalueringsmetoder (eksempelvis audits, akkrediteringer, subject assessments, etc.), uten at de opprinnelige metodene alltid fjernes. På denne måten blir de nasjonale kvalitetssikringssystemene mer kompliserte. Argumenter for økende grad av konvergens når det gjelder kvalitetssikring i Europa kan ikke minst knyttes opp til denne utviklingen. Det er eksempelvis riktig at akkrediteringer øker i popularitet, men det nevnes sjeldnere at andre evalueringsmetoder også brukes i tillegg, eller at de eventuelt har overlappende funksjoner Etableringen av et European Consultative Forum for Quality Assurance in Higher Education bestående av den såkalte E4-gruppen (ENQA, EUA, ESIB og EURASHE), vil høyest sannsynlig ytterligere bidra til konvergens.

17 For det tredje har de ulike nordiske land forskjellige betegnelser og innretning på sine evalueringsformer, noe som ikke bidrar til å skape oversikt, sammenlignbarhet og eventuell kompabilitet. Det svenske Högskoleverket gjennomfører eksempelvis examensrettsprövningar på studienivå, noe som tilsvarer de akkrediteringer av studieprogram som gjøres av NOKUT i Norge. Betegnelsen på aktiviteten er imidlertid svært ulik, og vurderingsgrunnlaget for disse prosessene er i tillegg også ulikt (se vedlegg 1). Interessen for å etablere et European Qualifications Framework (EQF), kan i stor grad tilbakeføres til den samme mangel på transparens og oversiktelighet når det gjelder de utdanninger og studieprogram som tilbys i ulike land og ved ulike utdanningsinstitusjoner (Er eksempelvis omfanget på en bachelorutdanning i Norge og Danmark det samme? Er arbeidsmengden tilsvarende, og får man den samme kompetansen?). Det pågående arbeidet med etableringen av nasjonale og et Europeisk kvalifikasjonsrammeverk vil være viktig i forhold til å etablere beskrivelser av studieprogrammer og utdanningskvalifikasjoner som igjen kan være utgangspunkt for eksterne evalueringer. Hvilke konkrete koplinger som vil eksistere mellom nasjonale kvalifikasjonsrammeverk og nasjonale kvalitetssikringssystem er imidlertid ennå ikke klargjort Nordisk kvalitetssikringspraksis av betydning for stimulering av nordiske joint degrees Gitt den tvetydighet som eksisterer i forhold til grad av konvergens når det gjelder kvalitetssikring i Norden, vil dette avsnittet gjennomgå konkrete spørsmål av betydning for etablering av joint degrees i Norden, og vurdere disse spørsmålene opp mot den konkrete evalueringspraksis som eksisterer i det enkelte land. Det er imidlertid verd å merke seg at når det gjelder etablering av joint degrees vil dette som regel involvere flere aktører enn bare de nordiske kvalitetssikringsorganene, ikke minst vil utdanningsdepartementene og ENIC/NARIC sentrene i de ulike land ha en viktig rolle. HVEM BESTEMMER OM EN JOINT DEGREE PÅ MASTERNIVÅ KAN ETABLERES? Avhengig av statusen på lærestedet vil dette enten være lærestedet selv eller utdanningsdepartementet i det enkelte land. Læresteder med universitetsstatus vil i hovedsak ha en formell selvstendig rett til å etablere slike grader, men der denne retten enten er koplet til eksistensen av et internt kvalitetssikringssystem på det enkelte lærested, eller til en form for ekstern godkjenningsordning som gjør at lærestedet kan motta offentlige ressurser knyttet til studieprogrammet (sistnevnte funksjon er uten tvil et effektivt virkemiddel siden få læresteder vil etablere studieprogrammer som ikke er sikret økonomisk inntjening). For læresteder med annen status har man som regel ikke selvstendig rett til å etablere slike grader, og man må søke om ekstern godkjenning også knyttet til etableringsfasen (enten i form av en generell eksamensrett som i Sverige, eller i form av en egen akkreditering av et gitt studieprogram som i Norge). 15

18 I HVILKEN GRAD HAR LÆRESTEDENE BYGGET OPP KVALITETSSIKRINGSRUTINER KNYTTET TIL JOINT DEGREES? I Norden har man i den nasjonale lovgivningen i alle land presisert at kvalitet i høyere utdanning i utgangspunktet er et ansvar for det enkelte lærested, og der det enkelte lærested formelt er pålagt å utvikle systemer og rutiner for å sikre kvaliteten på den utdanning som tilbys (se for øvrig vedlegg 1). Alle de nordiske land har i dag rutiner for ekstern evaluering av lærestedenes systemer og rutiner. Slik sett eksisterer det ikke separate eksterne evalueringsordninger knyttet til joint degrees, selv om lærestedene selv kan ha bygget opp slike. Den eksterne evalueringen som skjer er knyttet opp til eksistensen av en systematisk praksis og hvorvidt lærestedene har tatt et overordnet ansvar for kvaliteten på all utdanning som tilbys. Studier av de evalueringer som har vært foretatt i ulike land i Norden viser imidlertid at nordiske læresteder fremdeles har en vei å gå når det gjelder å etablere velfungerende kvalitetssystemer (se eks Stensaker 1997, 1999A, B, 2000A, B, 2003, Karlsson et al 2002, Omar & Liuhanen 2005, Saarinen 2005). EKSISTERER DET EGNE RUTINER FOR EKSTERN EVALUERING AV JOINT DEGREES I NORDEN? I dag eksisterer det ikke veldig etablerte rutiner for dette i de nordiske kvalitetssikringsorganene, selv om noen få evalueringer av slike studieprogrammer faktisk er gjennomført. NOKUT i Norge har som ett av de få organene anledning til å foreta en akkreditering av deler av en joint degree, men har ikke spesielle/tilpassede kriterier for dette. Man tar her utgangspunkt i de kriterier som gjelder for akkreditering av ordinære norske studieprogrammer, og gir da godkjenning for den delen av en joint degree som tenkes gjennomført i Norge. Högskoleverket i Sverige leder imidlertid et større europeisk prosjekt som nettopp omhandler mulighetene til å evaluere joint degrees der bl a utprøving av egne kriterier for evaluering av slike studieprogrammer er en sentral del av prosjektet (se punkt 2.4, det såkalte TEEP II prosjektet). HVA ER MULIGHETENE FOR Å AVSKILTE EN JOINT DEGREE SOM IKKE HOLDER FAGLIG MÅL? Dette er høyest varierende i de nordiske landene. Når godkjenning av en joint degree eller en eksamensrett er gitt, vil avskilting som regel være indirekte ved at man fra myndighetene kan trekke tilbake tilsagn om økonomisk støtte til et bestemt studieprogram. I utgangspunktet skjer kvalitetskontrollen av joint degree i Norden i dag på forhånd, der de sentrale kriterier for godkjenning er om lærestedene involvert er anerkjente og oppfyller generelle kriterier knyttet til å tilby studieprogrammer på høyere nivå (herunder at de eksempelvis har fungerende interne kvalitetssikringssystemer). NOKUT i Norge har som en av de få aktører mulighet til å kunne trekke tilbake akkreditering av deler av en joint degree. 16

19 I HVILKEN GRAD EKSISTERER EN NORDISK DIMENSJON I DAGENS EKSTERNE EVALUERINGSPRAKSIS I DET ENKELTE LAND? Som nevnt tidligere har de nordiske evalueringsorganene allerede formalisert et ganske langvarig samarbeid gjennom etableringen av NOQA, og har allerede gjennomført flere felles utviklingsprosjekter for å øke transparensen og forståelsen for den evalueringspraksis som eksisterer de det enkelte land. I tillegg har man i Norden også en lang tradisjon for å inkludere fagpersoner fra de øvrige nordiske land i de eksterne evalueringspanel som brukes. Dette er en ganske innarbeidet praksis som bl a sikrer at et nordisk perspektiv også i de nasjonale evalueringer som gjøres. Det eksisterende samarbeidet som finnes på evalueringsfeltet betyr høyst sannsynlig også at det eksisterer en grunnleggende tillit mellom de nasjonale kvalitetssikringsorgan. Her har de nordiske kvalitetssikringsorganene allerede prosjekter bak seg med dette som formål (se eksempelvis Hämälainen et al 2001; Lindeberg & Kristoffersen 2002). I HVILKEN GRAD ER DE STRUKTURELLE RAMMEBETINGELSENE TILSTEDE FOR NORDISKE JOINT DEGREES? Dette er et spørsmål som adresserer særpreget ved de nasjonale utdanningssystemene i Norden. Som det fremgår av vedlegg 1, er imidlertid både gradsstruktur, bruken av ECTS, utviklingen av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, og definisjonene av hva en mastergrad er, på agendaen i de nordiske land, der man enten allerede har gjennomført endringer som er en tilpasning til nevnte elementer, alternativt har planer om å gjennomføre slike endringer (se for øvrig vedlegg 1). Som vist tidligere, synes det eksempelvis å være en økende oppslutning i Norden rundt prinsippet om at joint degrees bør ha et omfang på 120 ECTS. I HVILKEN GRAD ER INTERESSENTSYNSPUNKTER EN DEL AV DAGENS EKSTERNE EVALUERINGSRUTINER I NORDEN? En joint degree er i høyeste grad et studieprogram hvor relevansbegrepet også har stor betydning. Selv om faglig kvalitet uten tvil er sentralt for slike studieprogram, er den multikulturelle konteksten rundt slike initiativ og tilpasningen av studieprogrammet til nærings-/arbeidslivsbehov i ulike land, viktige dimensjoner knyttet til etableringen av slike programmer. I hvilken grad dagens eksterne evalueringspraksis faktisk ivaretar slike behov, kan betraktes som et viktig utgangspunkt for å kunne kvalitetssikre denne typen studieprogram. I Norden har imidlertid ulike interessenter i lang tid vært en del av de nasjonale evalueringsrutinene i høyere utdanning (se for øvrig vedlegg 1). Ikke minst har man i Norden en lang tradisjon for studentmedvirkning i eksterne evalueringer, og representanter fra nærings-/arbeidsliv og samfunnet for øvrig inngår som regel i evalueringskomiteer (noe avhengig av evalueringsobjektet). 17

20 2.4 Om legitimitet og anerkjennelse Som vi har vært inne på tidligere, har de nordiske land allerede påtatt seg en del forpliktelser knyttet til internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning (se punkt 2.2), og det er gode grunner for at et styrket nordisk initiativ innen joint degrees bør relateres til det arbeid som pågår internasjonalt på dette feltet. Dette har fordeler både når det gjelder forenkling av prosedyrer for godkjenning og evaluering, der man ikke etablerer et mangfold av rutiner på feltet; det kan være viktige lærdommer å hente ved å bruke de internasjonale erfaringer som finnes; samt at en kopling til internasjonal praksis også sikrer at de initiativ som tas i det nordiske rom får den legitimitet og anerkjennelse slike joint degrees trenger både innen og utenfor Norden Utviklingsprosjekter knyttet til kvalitetssikring av joint degrees På bakgrunn av en survey om joint degrees i Europe (se Rauhvargas 2002) initierte EUA et eget prosjekt på dette feltet i Bakgrunnen for prosjektet var at EUA begynte å se på joint degrees som en av de mest sentrale katalysatorer for utviklingen av et felles europeisk område for høyere utdanning (EHEA). Prosjektet hadde ikke først og fremst kvalitetssikring av slike grader som hovedfokus, men dette tema ble likevel berørt i sluttrapporten fra prosjektet. De mest sentrale av poengene som her ble nevnt er (EUA 2004: 21-22): Blant deltakende læresteder i prosjektet ble det eksempelvis uttrykt ønske om en eller annen form for akkreditering av studieprogrammene for å understreke den Europeiske dimensjonen i de joint degrees som ble tilbudt. Det ble med andre ord understreket at kvalitetssikringsrutiner hadde stor betydning for den legitimitet studieprogrammene hadde Det ble imidlertid understrekes at ansvaret for kvaliteten på joint degrees ikke kunne gis til eksterne kvalitetssikringsorgan, men var et ansvar lærestedene måtte påta seg selv Studentenes synspunkter ble sett på som viktig i de eventuelle kvalitetssikringsrutiner som man utvikler At deltakende læresteder alle har et ansvar for hele det studieprogram som tilbys, og ikke bare for den del som de selv eventuelt har et spesielt ansvar for. De såkalte TEEP-prosjektene i regi av ENQA har også stor relevans for eventuelle nordiske joint degrees. Det første av disse prosjektene, TEEP I hadde som formål å utvikle en metode for å foreta en ekstern evaluering i et internasjonalt perspektiv, dvs. at man evaluerte forholdsvis identiske studieprogrammer i ulike land gjennom bruk av et felles sett kriterier og en felles ekstern evalueringskomite (ENQA 2004). Dette prosjektet var et pilotprosjekt som bl a også hadde til hensikt å kople internasjonale evalueringer av kvalitet til det arbeid som man i ulike land har satt i gang i forhold til å utvikle såkalte kvalifikasjonsrammeverk. De viktigste lærdommene fra dette prosjektet kan kort oppsummert sies å ha vært (ENQA 2004: 8-9): 18

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid Bjørn Stensaker og Trine Danø NIFU STEP TemaNord 2006:575 Nordisk kvalitetssikring av høyere

Læs mere

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Kreativitet,

Læs mere

Best sammen om kompetanse og rekruttering

Best sammen om kompetanse og rekruttering Best sammen om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, ressursgruppa Nettverksamling, Kompetanse Nord 14.-15. november Kommunen som framtidig arbeidsplass Sentral betydning

Læs mere

Næringslivets lånefinansiering

Næringslivets lånefinansiering DI 8. april 2014 Næringslivets lånefinansiering USA Banklån 1/3 Eurosone Tillitsmann = Repræsentant Banklån 2/3 Obligasjoner 2/3 Obligasjoner 1/3 Kommende EU-reguleringer om kapitaldekning for finansinstitusjoner

Læs mere

ACE Denmark - en faglig operatør

ACE Denmark - en faglig operatør Læs om hvordan ACE Denmark styrker kvaliteten på de danske universitetsuddannelser. ACE Denmark - den faglige operatør Side 2 ACE Denmark har til huse i det gamle universitetskvarter i hjertet af København.

Læs mere

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 Dansk resumé: Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 TØI rapport 1301/2014 Forfattere: Beate Elvebakk, Michael W. J. Sørensen, Terje Assum Oslo 2012

Læs mere

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Handlingsplan for støy Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Notat Trondheim Havn UDVIDELSE AF TRONDHEIM HAVN ORKANGER Handlingsplan vedrørende støjforhold 8. oktober 2014 Projekt nr. 217657-01

Læs mere

En skole i bevægelse

En skole i bevægelse sintef19.qxp 04/05/04 15:12 Side 1 Thomas Dahl Lars Klewe Poul Skov En skole i bevægelse Evaluering af satsning på kvalitetsudvikling i den norske grundskole Danmarks Pædagogiske Universitet og SINTEF,

Læs mere

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013.

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. 1. Godkendelse af dagsorden. 2. Godkendelse af referat fra bestyrelsesmøde 11. december 2012. Vedlagt som bilag 1. 3. Siden sidst:

Læs mere

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix:

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix: REDAKSJONELT Matrix har rimeligvis flest lesere i Danmark, selv om det også tidligere var noen få fra andre nordiske land som leste bladet. Etterat tidsskriftet ble nordisk har det vært en del økning av

Læs mere

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 51 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1291/ 2013 om

Læs mere

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Sommerstevnet 2014 Side 1 Rytterne har ordet! Sommerstevnet arrangeres den først uken i juli. Stevnet strekker seg over en periode på 9 dager. Uten frivillig

Læs mere

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Opplegg om erfaringer fra Danmark Dere må oversætte.. 1 Dorte s bakgrunn Har arbejdet i 10 år inden for det kommunale område, med bl.a. Kommunesammenlægning, børn,

Læs mere

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen ÅRGANG 14 Nr. 2 2014 Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen Heteronormativitet i kroppsøvingsfaget Veje ind i pengespil: En kvalitativ undersøgelse af

Læs mere

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Dokument nr. 12:2 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit

Læs mere

NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk

NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk Mastergradsstudium (120 studiepoeng) ved Dronning Mauds Minne Høgskole Juli 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved lærestedene.

Læs mere

Akkreditering - hvorfor og hvordan?

Akkreditering - hvorfor og hvordan? Læs om ekstern kvalitetssikring af uddannelser på universiteterne i Danmark. Akkreditering anno 2012 Side 2 Danske universitetsuddannelser skal være i verdensklasse. Danmark skal kunne imødekomme kravet

Læs mere

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort.

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort. 1 AFGØRELSE FRA ANKENÆVNET FOR BUS, TOG OG METRO Journalnummer: 2013-0206 Klageren: XX på vegne YY 0590 Oslo, Norge. Indklagede: Metroselskabet I/S v/metro Service A/S CVR: 21 26 38 34 Klagen vedrører:

Læs mere

Romania fakta og muligheter

Romania fakta og muligheter Romania fakta og muligheter 1. Fakta om landet (hentet fra Det Danske Misjonsforbunds rapport i 2002) Befolkning: 22,5 millioner. Befolkningssammensætning: Rumænere 89,5 %, Ungarere 7,1 %, Sigøjnere 1,8%,

Læs mere

Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007

Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007 NORDISK MINISTERRÅD Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) EK-U 1/07 23.03.2007/IKA Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007 Tid: 7. februar 2007 Sted:

Læs mere

Den personlige og professionelle dialogen

Den personlige og professionelle dialogen Den personlige og professionelle dialogen ANNE ANDERSEN, GARD OLAV BERGE, ANDERS HELLMAN, SØREN HERTZ, ELISABETH HØYDAHL, JØRN NIELSEN, ASLAUG OPPEDAL, ANNE REGI RING, PELLE SLAGSVOLD, RUNE TVEDTE. Ingress

Læs mere

Perspektiv/erfaringer:

Perspektiv/erfaringer: Udvikling af faglige miljøer og deres kvalitet erfaringer fra Danmark Søren Barlebo Rasmussen sbr@cbs simi.dk Perspektiv/erfaringer: 10 år som forsker. Forskningsfelt: forskningsog universitetsledelse

Læs mere

som begreb for det løbende evalueringsarbejde,

som begreb for det løbende evalueringsarbejde, Vurdering for læring en måde, hvorpå vi kan undgå aktivitetsskolen og fastholde fokus på elevens læring? Af forlagschef Peter Andersen PISA-undersøgelsen fra år 2000 viste fagligt middelmådige resultater

Læs mere

Koordineret behandlingsindsats ved ADHD hos børn og voksne i Danmark?

Koordineret behandlingsindsats ved ADHD hos børn og voksne i Danmark? Koordineret behandlingsindsats ved ADHD hos børn og voksne i Danmark? Christiansborg 23 sept. 2009 Marianne Breds Geoffroy Speciallæge i psykiatri, PhD form. Dansk Selskab for Klinisk Neuropsykiatri Skal

Læs mere

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her!

Læs mere

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470 v/dg Torbjørn Akersveen Distrikt 2280 KJENNSKAP TIL ROTARY Kjenner du til eller har du noen gang hørt om organisasjonen Rotary? - %-andel som kjenner til Rotary - Base: 500 Den lave kjennskapen i yngste

Læs mere

Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv.

Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv. 13. februar 2014 Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond mv. Høringsnotat Forslag til forskrifter om markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond

Læs mere

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN Kurt Klaudi Klausen og Per Selle (red.) FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN TANO og Jurist- og Økonomiforbundets Forlag Indhold Forord 11 Kapittel 1 Frivillig organisering i Norden 13 Kurt Klaudi Klausen og

Læs mere

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Menighedsplantning i Skandinavien: Henrik Holmgaard og Jeppe Bach Nikolajsen / Oddbjørn Stangeland / Øystein Gjerme / Egil Elling Ellingsen

Læs mere

Bestilling av uniformer: Slik går du frem:

Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Jeg gjør den delen av jobben som går mot Norges Røde Kors. Jeg bistår ikke med å finne rett størrelse. Jeg vedlikeholder en liste som viser hvem som har hvilke

Læs mere

Prop. 91 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 91 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 91 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1316/2013 om opprettelse

Læs mere

Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan

Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan Revidert : Inger Rødbroe, Videncenter for Døvblindfødte, Danmark Tonhild Strand Hauge, Regionsenter for døvblinde, Skådalen kompetansesenter,

Læs mere

IMPLEMENTERING AV EUs GRUNNVANNSDIREKTIV Runar Mathisen, SFT. water.europa.eu. Slide 1

IMPLEMENTERING AV EUs GRUNNVANNSDIREKTIV Runar Mathisen, SFT. water.europa.eu. Slide 1 IMPLEMENTERING AV EUs GRUNNVANNSDIREKTIV Runar Mathisen, SFT water.europa.eu Slide 1 Vanndirektivet 2000/60/EC Art. 17.1: The European Parliament and the Council shall adopt specific measures to prevent

Læs mere

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen KAD som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen Foreløbig rapport 8.juni 2015 Udgivet med støtte

Læs mere

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO Security World Hotel http://www.securityworldhotel.com News Product Suppliers Products Classifieds Linked Companies Security Events Security Media Advertising Contact back to news 2002-05-06 SECTECH in

Læs mere

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer?

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer? NOAH-Trafik Nørrebrogade 39 2200 København N www.trafikbogen.dk noahtrafik@noah.d København den 13. marts 2012 Til Folketingets Transportudvalg og Skatte- og afgiftsudvalg Danske bilister sparer årlig

Læs mere

Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov. Ukendt land

Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov. Ukendt land Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov 1 Ukendt land 2 3 Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov Dette er en faglig udfordring: Det er bibliotekernes

Læs mere

Prospekt. Florida A/S Deleboliger

Prospekt. Florida A/S Deleboliger Prospekt Florida A/S Deleboliger Fantastisk firma feriebolig mulighed Hvad er et køb af bolig som dele ejendom Man siger at en virksomheds vigstigste recurse er medarbejderne derfor skal de belønnes optimalt

Læs mere

Nordisk samarbejde om Open Access

Nordisk samarbejde om Open Access Nordisk Ministerråd Nordisk samarbejde om Open Access Hvor det giver mening Niels Stern: Nordisk samarbejde om Open Access - hvor det giver mening, MOA2014, Växjö - Sverige, 1. april 2014 Organisation

Læs mere

Klima. KørGrønt kurser. Seminar flom- og skredutsatte områder. Nyt mål for CO 2 -reduktion 2012

Klima. KørGrønt kurser. Seminar flom- og skredutsatte områder. Nyt mål for CO 2 -reduktion 2012 CSR-nyhedsbrev nr. 1 Juni 2012 Klima KørGrønt kurser Medarbejdere på Grundfos har som led i et pilotprojekt fået tilbudt køretekniske og KørGrønt kurser. Det er Pris & Produkt Erhverv der i samarbejde

Læs mere

VESTBY SENTRUM. Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten

VESTBY SENTRUM. Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten VESTBY SENTRUM Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten Placering i regionen OSLO TOG 33 min E6 42 min VESTBY Afstand fra Oslo Fremtidig placering i regionen Holmenkollen 39 min med T-banen

Læs mere

Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring

Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Redaktører: Geir Haugsbakk og Yvonne Fritze Pedagogisk Forskningsinstitutt Universitetet i Oslo 1 Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT

Læs mere

Vi har den glæde at kunne præsentere et temanummer af Matrix med fokus

Vi har den glæde at kunne præsentere et temanummer af Matrix med fokus Introduktion til temanummer om supervision Matrix 2005; 4, s. 305-308 Jan Nielsen & Johan Näslund gæsteredaktører Vi har den glæde at kunne præsentere et temanummer af Matrix med fokus på bredden og dybden

Læs mere

(Text with EEA relevance)

(Text with EEA relevance) 24.4.2015 EN Official Journal of the European Union L 106/79 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION (EU) 2015/646 of 23 April 2015 pursuant to Article 3(3) of Regulation (EU) No 528/2012 of the European Parliament

Læs mere

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011 19-5-2011 HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT EKSAMENSNUMRE (DDS/KM): 2060/103 2098/97 2043/82 Antal tegn i brødtekst: 119.178 tegn Antal

Læs mere

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut.

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut. Hróbjartur Árnason Karin Berkö Tiina Front-Tammivirta Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir Utdanning skaper utvikling i glesbygden i glesbygden i utkantsområder syrjäseudut

Læs mere

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Indholdsfortegnelse Peter Ramsing: Redaktionelt... 98 Wendy Hanson: Unzipping identitet: om affekt, mat og å finne seg selv. Observasjoner og erfaringer i en gruppe for kvinner

Læs mere

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut.

Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir. Utdanning skaper utvikling. i utkantsområder syrjäseudut. Hróbjartur Árnason Karin Berkö Tiina Front-Tammivirta Jørgen Grubbe Aina Knudsen Torhild Slåtto Sigrún Kristín Magnúsdóttir Utdanning skaper utvikling i glesbygden i glesbygden i utkantsområder syrjäseudut

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER 2001 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER ISSN 1399-7734 Det enkelte individ på vej Kulturskabende Bæredygtig udvikling ISSN 1399-7734 Pengevirke 3-2001 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank,

Læs mere

Hvad er lektier? Og fremmer eller hæmmer lektier elevernes læring? Dorte Østergren-Olsen, cand.pæd. i didaktik, Videreuddannelsen 24.

Hvad er lektier? Og fremmer eller hæmmer lektier elevernes læring? Dorte Østergren-Olsen, cand.pæd. i didaktik, Videreuddannelsen 24. Hvad er lektier? Og fremmer eller hæmmer lektier elevernes læring? Dorte Østergren-Olsen, cand.pæd. i didaktik, Videreuddannelsen 24. januar 2014 Hvad er lektier? Og fremmer eller hæmmer lektier elevernes

Læs mere

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring .. STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) I ØKONOMI OG LEDELSE Samling 1 - Økonomi og økonomistyring Krav til regnskapsrapportering Hva er viktige tall å forholde seg til Budsjett og budsjettstyring Samling

Læs mere

Pengevirke Nr 2-2006 Forside

Pengevirke Nr 2-2006 Forside T I D S S K R I F T F O R N Y B A N K K U L T U R 2 0 0 6 J U N I Pengevirke Nr 2-2006 Forside ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 / Online: ISSN 1901-2020 Pengevirke 2-2006 udgives af Merkur, Danmark og Cultura

Læs mere

Dagsorden til INSPIRE DK-Følgegruppens 10. møde

Dagsorden til INSPIRE DK-Følgegruppens 10. møde Dagsorden til INSPIRE DK-Følgegruppens 10. møde 10.00-10.10 Velkomst og godkendelse af dagsorden 10.10-11.00 Status for INSPIRE-direktivforslaget og relaterede emner Direktivforslag (status på aktiviteter)

Læs mere

NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID. Læs i bladet

NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID. Læs i bladet 37. årgang nr. 1 2009 NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID NORDISK FOLKRIKSDAG/FOLKEMØDE 2009 30. juli - 2. august NORDISK FOLKECENTER FOR VEDVARENDE ENERGI Thy i Danmark Læs mere side 11 Læs

Læs mere

Amtmandens Døttre. Camilla Collett. (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55)

Amtmandens Døttre. Camilla Collett. (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55) Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1. utgave, 1854/55). Utgave ved Ellen Nessheim Wiger og Kristin Ørjasæter, Det norske språk- og litteraturselskap, 2013 (digital utgave, bokselskap.no) Utgitt med støtte

Læs mere

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu Århus Slagtehus Gruppe 4 Kung Fu Mihewi Fürstenwald Marius André Hjelmervik Emil Møller Pedersen Århus Slagtehus A/S blev indviet den 1. september 1895. I 1999 blev Aarhus Offentlige Slagtehus omdannet

Læs mere

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff AudioSnurfer An audio exploration tool Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard Vejleder: Steffen Brandorff Fordybelsesprojekt ved Institut for Information- og Medievidenskab

Læs mere

Høringssvar over harmonisering af regler vedrørende fællesuddannelser og udbud af uddannelser i udlandet.

Høringssvar over harmonisering af regler vedrørende fællesuddannelser og udbud af uddannelser i udlandet. Ref.: MC mc@uc-dk.dk +45 33 38 22 01 Uddannelses- og Forskningsministeriet Styrelsen for Videregående Uddannelser Bredgade 43 1260 København K Att. Trine Bolette Svensson 06. august 2014 Høringssvar over

Læs mere

500 nye medarbejdere hvert år

500 nye medarbejdere hvert år TrygVesta Det handler om at være tryg / 02-2008 Velkommen til os: 500 nye medarbejdere hvert år Temanummer: Læring og personlig udvikling TrygVesta magazine 02-08 1 Innhold Leder: Viden vokser når den

Læs mere

Norden. Reguleringer, strategier og realiteter. TemaNord 2010:536. Nana Wesley Hansen, Åsmund Arup Seip og Line Eldring (red.)

Norden. Reguleringer, strategier og realiteter. TemaNord 2010:536. Nana Wesley Hansen, Åsmund Arup Seip og Line Eldring (red.) Rekruttering av kompetansearbeidskraft fra tredjeland til Norden Reguleringer, strategier og realiteter Nana Wesley Hansen, Åsmund Arup Seip og Line Eldring (red.) TemaNord 2010:536 Rekruttering av kompetansearbeidskraft

Læs mere

#12 DECEMBER 2011. FM Update TEMA: FORSKNING I FM I NORDEN

#12 DECEMBER 2011. FM Update TEMA: FORSKNING I FM I NORDEN #12 DECEMBER 2011 FM Update TEMA: FORSKNING I FM I NORDEN LEDER TID TIL AT SÆTTE NYE MÅL FOR DFM NETVÆRK MOGENS KORNBO, Bestyrelsesformand Forsiden: Fra CFM konferencen om Nordisk FM på DTU i august. Foto:

Læs mere

Cookie-reglerne set fra myndighedsside Dansk Forum for IT-ret 5. november 2012

Cookie-reglerne set fra myndighedsside Dansk Forum for IT-ret 5. november 2012 Cookie-reglerne set fra myndighedsside Dansk Forum for IT-ret 5. november 2012 Af Kontorchef Brian Wessel Program Status på gennemførelsen af reglerne i DK Udfordringerne og svar herpå Erhvervsstyrelsens

Læs mere

DÖVBLINDPERSONAL KURSKATALOG 2015

DÖVBLINDPERSONAL KURSKATALOG 2015 DÖVBLINDPERSONAL KURSKATALOG 2015 KURSKATALOG FÖR DÖVBLINDPERSONAL 2015 Utgiven av Nordens Välfärdscenter www.nordicwelfare.org maj 2015 Ansvarig utgivare: Ewa Persson Göransson Grafisk produktion: Victoria

Læs mere

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING 2006:2 Svenska Arkivsamfundet ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING utges av Svenska Arkivsamfundet med stöd av Vetenskapsrådet. REDAKTION huvudredaktiir FK Håkan Lövblad, förste

Læs mere

Tilbudspriser ved bestilling

Tilbudspriser ved bestilling Tilbudspriser ved bestilling i nettbutikk! PLastkasser for alle behov Øk effektiviteten med smarte løsninger www.b2b.lis.no Eurokasser Plastkasser tilpasset europaller i størrelse, slik at de utnytter

Læs mere

Sansernes Bolig. Boligarkitektur for synsog hørehæmmede. - et Ph.D.projekt. Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa

Sansernes Bolig. Boligarkitektur for synsog hørehæmmede. - et Ph.D.projekt. Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa Sansernes Bolig Boligarkitektur for synsog hørehæmmede - et Ph.D.projekt Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa Professor i universell utforming ved Bergen Arkitektskule, Camilla Ryhl har skrive ei Ph.d avhandling

Læs mere

Utvikling av matematikkundervisning i samspill mellom praksis og forskning Nordisk konferanse i matematikkdidaktikk ved NTNU 18. og 19.

Utvikling av matematikkundervisning i samspill mellom praksis og forskning Nordisk konferanse i matematikkdidaktikk ved NTNU 18. og 19. Skriftserie for Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen No 1-2003 KONFERANSERAPPORT Utvikling av matematikkundervisning i samspill mellom praksis og forskning Nordisk konferanse i matematikkdidaktikk

Læs mere

virksomhedsobligationer

virksomhedsobligationer Epletrær, Æbletræ, 1907. 1907. Av Michael Af Michael Ancher, Ancher, en av en Skagenmalerne. af Skagensmalerne. Bildet Billedet tillhører tilhører Skagens Skagen Museum Museum (beskåret). (detalje). SKAGEN

Læs mere

Brugerdreven innovation

Brugerdreven innovation Brugerdreven innovation Erfaringer fra to projekter på - Mette Mollerup, Projektleder stud. MBA in Concept Making, MCC, RN Kaja Misvaer, Innovation Director, Designit Oslo siv.ing Idustriell Design - >

Læs mere

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard Literacy et begreb med store konsekvenser Klara Korsgaard At læse er en kognitiv færdighed at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social kontekst at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social

Læs mere

Start dagen på et lekkert bad!

Start dagen på et lekkert bad! Start dagen på et lekkert bad! Kvalitetsbad i Norsk design et godt kjøp! 2 cloud Cloud - 50 LEVERES I HVIT OG SORT m/servant B: 50,0 H: 41,0 D: 33,0 m/integrert lys B: 40,0 H: 80,0 D: 7,0 Sideskap B: 30,2

Læs mere

FRÅ IDÈ TIL BYGGEPLAN - LOGISTIKK, BYGG OG ØKONOMI RÅDGJEVING

FRÅ IDÈ TIL BYGGEPLAN - LOGISTIKK, BYGG OG ØKONOMI RÅDGJEVING SusannePejstrup.dk Logistik og Ledelse FRÅ IDÈ TIL BYGGEPLAN - LOGISTIKK, BYGG OG ØKONOMI RÅDGJEVING Vurderer du ny driftsbygning? Korleis kan du lage ei etappevis utbygging som er rasjonell og framtidsretta?

Læs mere

Brannmur 100x130. Monteringsanvisning User manual. Produkt nr: HP-00000-000 Sintef nr: 120-0223 Sist oppdatert: 11.05.11

Brannmur 100x130. Monteringsanvisning User manual. Produkt nr: HP-00000-000 Sintef nr: 120-0223 Sist oppdatert: 11.05.11 Brannmur 100x130 NO GB DK Monteringsanvisning User manual Monteringsanvisning Produkt nr: HP-00000-000 Sintef nr: 120-0223 Sist oppdatert: 11.05.11 Nordpeis Brannmur 100x130 Nordpeis brannmursplate limes

Læs mere

Evalueringsguide. Fase 1: Opstart af evalueringsindsats Indledningsvis kan man med fordel stille følgende spørgsmål til projektet:

Evalueringsguide. Fase 1: Opstart af evalueringsindsats Indledningsvis kan man med fordel stille følgende spørgsmål til projektet: Evalueringsguide Denne guide er udarbejdet af Region Sjælland, Regional Udvikling, som inspiration til at evaluere og effektmåle projekter gennemført med tilskud fra de regionale udviklingsmidler. Evalueringsguiden

Læs mere

Pædagogisk Neurovidenskab

Pædagogisk Neurovidenskab CURSIV Nr. 11 2013 141 Pædagogisk Neurovidenskab Theresa Schilhab (red.) Institut for Uddannelse og Pædagogik DPU Aarhus Universitet 2013 1 Pædagogisk Neurovidenskab Theresa Schilhab (red.) Institut for

Læs mere

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET PAKKEREJSE-ANKENÆVNET 1 K E N D E L S E i sag nr. 2013/0044 afsagt den 21. november 2013 ****************************** KLAGER HNH (1 pers.) SALGSBUREAU ARRANGØR REJSEMÅL PRIS KLAGEN ANGÅR KRAV Topas A/S

Læs mere

DIAKON. 2009 > 46. årg > nr. 1. GUD næsten og grønne skove

DIAKON. 2009 > 46. årg > nr. 1. GUD næsten og grønne skove DIAKON Februar 2009 > 46. årg > nr. 1 GUD næsten og grønne skove 2 Grøn diakoni findes det? Dette nummer er inspireret af temaet fra Nordisk Diakonimøde 2008 Varmere vejr koldere samfund og af klimadebatten.

Læs mere

Den danske model. De Samvirkende Købmænd Adm. direktør John Wagner Tlf.: 20 23 26 16 jw@dsk.dk @johnwagnerdsk

Den danske model. De Samvirkende Købmænd Adm. direktør John Wagner Tlf.: 20 23 26 16 jw@dsk.dk @johnwagnerdsk Den danske model De Samvirkende Købmænd Adm. direktør John Wagner Tlf.: 20 23 26 16 jw@dsk.dk @johnwagnerdsk De Samvirkende Købmænd (DSK) SuperBest/Meny Discount med Rema 1000 og KIWI SPAR og Min Købmandbutikkerne

Læs mere

Overfør fritvalgskonto til pension

Overfør fritvalgskonto til pension Microsoft Development Center Copenhagen, January 2009 Løn Microsoft Dynamics C52008 SP1 Overfør fritvalgskonto til pension Contents Ønsker man at overføre fritvalgskonto til Pension... 3 Brug af lønart

Læs mere

Dansk Friluftsliv. Temanummer om internationale perspektiver på friluftsliv Dansk forum for natur- og friluftsliv. nr. 76, december 2008, pris: 40 kr.

Dansk Friluftsliv. Temanummer om internationale perspektiver på friluftsliv Dansk forum for natur- og friluftsliv. nr. 76, december 2008, pris: 40 kr. Dansk Friluftsliv Temanummer om internationale perspektiver på friluftsliv Dansk forum for natur- og friluftsliv nr. 76, december 2008, pris: 40 kr. Dansk Forum for Natur- og friluftsliv www.danskfriluftsliv.dk

Læs mere

Trolling Master Bornholm 2013

Trolling Master Bornholm 2013 Trolling Master Bornholm 2013 (English version further down) Tilmeldingerne til 2013 I dag nåede vi op på 77 tilmeldte både. Det er lidt lavere end samme tidspunkt sidste år. Til gengæld er det glædeligt,

Læs mere

INSTITUTIONSAKKREDITERING L A R S D Ø V L I N G A N D E R S E N 1 6. 0 5. 1 3

INSTITUTIONSAKKREDITERING L A R S D Ø V L I N G A N D E R S E N 1 6. 0 5. 1 3 INSTITUTIONSAKKREDITERING L A R S D Ø V L I N G A N D E R S E N 1 6. 0 5. 1 3 Lov om akkreditering af videregående uddannelsesinstitutioner vedtaget af Folketinget i dag! Kvalitetssikring af videregående

Læs mere

NORDISK MUSEOLOGI 2014 1. Forord

NORDISK MUSEOLOGI 2014 1. Forord NORDISK MUSEOLOGI 2014 1 Forord Nordisk Museologi har fått ny innpakning, med nytt omslag og andre fargenyanser. Men vi har også vendt tilbake til gamle fonter fra de første årgangene av tidsskriftet,

Læs mere

Bestyrelser og revisors rolle. Julie Galbo Vicedirektør, Finanstilsynet

Bestyrelser og revisors rolle. Julie Galbo Vicedirektør, Finanstilsynet Bestyrelser og revisors rolle Julie Galbo Vicedirektør, Finanstilsynet Antallet af pengeinstitutter før og efter krisen 160 140 120 100 80 60 40 20 Øvrige ophørte institutter Ophørt efter FT kapitalkrav

Læs mere

Breddeidrætten producerer social kapital

Breddeidrætten producerer social kapital Breddeidrætten producerer social kapital Mogens Kirkeby International Sport and Culture Association www.isca isca-web.org info@isca isca-web.org internationale erfaringer med at inddrage idrætten i løsningen

Læs mere

Treningskalender, Tromsø Cykleklubb 2009 www.tcyk.no

Treningskalender, Tromsø Cykleklubb 2009 www.tcyk.no Treningskalender, Tromsø Cykleklubb 2009 www.tcyk.no R=Rolig i pratetempo, 50-60% innsats D=Distanse, 50-80% innsats H=Hastighet/fartsdrag 60-80 % innsats Oppdatert 27. juni 09 V=intervall 4-6 min 80-100%

Læs mere

Kursus-introduktion. IT Sikkerhed Efterår 2012 04/09/2012 ITU 0.1

Kursus-introduktion. IT Sikkerhed Efterår 2012 04/09/2012 ITU 0.1 Kursus-introduktion IT Sikkerhed Efterår 2012 04/09/2012 ITU 0.1 Praktiske bemærkninger Kurset T6 (12 undervisningsuger): Forelæsninger (Lokale 4A22), Tirsdag 8:00 9:50 Øvelser (Lokale 4A54, 4A56), Tirsdag

Læs mere

Høringssvar over udkast til vejledning om institutionsakkreditering af videregående uddannelsesinstitutioner

Høringssvar over udkast til vejledning om institutionsakkreditering af videregående uddannelsesinstitutioner ACE Denmark Akkrediteringsinstitutionen Att. sekretariatschef Rune Heiberg Hansen acedenmark@acedenmark.dk Høringssvar over udkast til vejledning om institutionsakkreditering af videregående uddannelsesinstitutioner

Læs mere

2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734. Lad det spire og gro

2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734. Lad det spire og gro 2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734 Lad det spire og gro ISSN 1399-7734 Pengevirke 4-2003 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank, Norge E-mail: merkurbank@merkurbank.dk cultura@cultura.no

Læs mere

Virksomheders samfundsansvar (CSR) & Arbejdsmiljø. Anne K. Roepstorff, cbscsr Dorte Boesby Dahl, NFA/cbsCSR

Virksomheders samfundsansvar (CSR) & Arbejdsmiljø. Anne K. Roepstorff, cbscsr Dorte Boesby Dahl, NFA/cbsCSR Virksomheders samfundsansvar (CSR) & Arbejdsmiljø Anne K. Roepstorff, cbscsr Dorte Boesby Dahl, NFA/cbsCSR Forskningsprojekt CREWE I (August 2007 August 2008) Problem: Små virksomheder lever ikke op til

Læs mere

Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold

Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold TemaNord 2010:602 Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org Lokal medvirkning for å nå 2010-målet om å stanse tap av

Læs mere

To set new standards of lifting and transportation equipment for wind turbine components. Our product groups

To set new standards of lifting and transportation equipment for wind turbine components. Our product groups To set new standards of lifting and transportation equipment for wind turbine components. Our product groups Embracing the full life cycle of the wind turbine Liftra develops and supplies services to

Læs mere

Resumé TALIS 2013. OECD s lærer- og lederundersøgelse

Resumé TALIS 2013. OECD s lærer- og lederundersøgelse Resumé TALIS 2013 OECD s lærer- og lederundersøgelse KAPITEL 1 Resumé Hvad er TALIS 2013? TALIS er OECD s internationale undersøgelse af forhold i og omkring undervisningen i grundskolen og på ungdomsuddannelser.

Læs mere

Microsoft Dynamics C5. Nyheder Kreditorbetalinger

Microsoft Dynamics C5. Nyheder Kreditorbetalinger Microsoft Dynamics C5 Nyheder Kreditorbetalinger INDHOLDSFORTEGNELSE Indledning... 3 Uddybning af ændringer... 4 Forbedring vedr. betalings-id er... 4 Ændringer i betalingsmåder (kreditorbetalinger)...

Læs mere

www.pwc.com 4 minutter om jagten på den rette medarbejder Global CEO Survey 2012

www.pwc.com 4 minutter om jagten på den rette medarbejder Global CEO Survey 2012 www.pwc.com 4 minutter om jagten på den rette medarbejder Global CEO Survey Agenda Fakta og tal Udfordringer Tal med vores eksperter Mere information jagten på den rette medarbejder Slide 2 Fakta og tal

Læs mere

Biodynamiker Lars Mikkelsen (Kursus 355 kr.+ kost/logi 665 kr. i alt 1020kr.)

Biodynamiker Lars Mikkelsen (Kursus 355 kr.+ kost/logi 665 kr. i alt 1020kr.) Kære medlemmer Vi vil ønske jer alle en glædelig og fredelig juletid samt masser af positive forandringer/forankringer i det nye år. Årets gang på Bakkedalen har for så vidt været stille og roligt forstået

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER 2002 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 Pengevirke 3-2002 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank, Norge E-mail: merkurbank@merkurbank.dk cultura@cultura.no Hjemmesider:

Læs mere

Muligheder for en fællesnordisk. på kandidatniveau. TemaNord 2010:528. Ellen Silleborg, Evalueringskonsulent, Danmarks Evalueringsinstitut (EVA)

Muligheder for en fællesnordisk. på kandidatniveau. TemaNord 2010:528. Ellen Silleborg, Evalueringskonsulent, Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) Muligheder for en fællesnordisk læreruddannelse på kandidatniveau Ellen Silleborg, Evalueringskonsulent, Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) TemaNord 2010:528 Muligheder for en fællesnordisk læreruddannelse

Læs mere

EU- og EØS-rettens innvirkning på skatteområdet - seksjonsmøte

EU- og EØS-rettens innvirkning på skatteområdet - seksjonsmøte EU- og EØS-rettens innvirkning på skatteområdet - seksjonsmøte Referenten, advokat Jesper Lett, Danmark: Det, der i dag hedder EU, har gennemgået en lang udvikling, der startende helt tilbage med Kul-

Læs mere