Eksamensoppgaver FIL 1004 Innføring i logikk og språkfilosofi. Høsten 2006.

Transkript

1 Eksamensoppgaver FIL 1004 Innføring i logikk og språkfilosofi. Høsten Onsdag 6. desember kl (4 timer). Del I LOGIKK Alle spørsmålene skal besvares 1 Forklar hva som menes med at et utsagn logisk impliserer et annet utsagn. 2 Gi en utsagnslogisk symbolisering av følgende resonnement, og vis at det ikke er gyldig: Rentene vil stige dersom prisene går opp. Samtidig vil ikke forbruket øke uten at prisene går opp. Men renten vil stige. Derfor går prisene opp. 3 Kan en test som viser om et skjema er utilfredsstillbart brukes til å avgjøre om et sett med premisser logisk impliserer en konklusjon? Forklar kort. 4 Vis at følgende skjema ikke er logisk gyldig ved å vise en tolkning der skjemaet blir usant. (( x) (Fx Gx) ( x) Fx ) ( x) Gy 5 Parafraser, og vis at den følgende slutningen er gyldig: Alle vepser er insekter, og insekter har seks ben. Derfor er noe som ikke har seks ben ikke noen veps. 6 Parafraser og få fram så mye predikatlogisk struktur som mulig: 1

2 a) En person kan bebreides for en handling bare hvis hun gjør den frivillig. b) Onde handlinger går alltid ut over noen. c) Noen aksepterer enhver ond handling. 7 Vis at følgende slutning er gyldig: Premisser: ( x) ( y) (Gx Fxy) ( x) ( y) Fxy Konklusjon: ( x) Gx Del II SPRÅKFILOSOFI Besvar hele (A) eller hele (B): (A) FREGE OG KRIPKE 1. Når Frege først argumenterer for distinktionen mellem sense og nominatum ( reference ) gør han det med udgangspunkt i identitetssætninger som involverer navne. (Sætninger af typen a=a og a=b, hvor a og b er navne i Freges brede forstand.) (i) Gør rede for Frege s argument for at det er nødvendigt at operere med et begreb om sense. (ii) Er Freges argument overbevisende, eller findes der andre rimelige måder at redegøre for det fænomen Frege forklarer ved hjælp af sit begreb om sense? Diskuter. Inddrag eventuelt en eller flere andre filosofers syn på dette. (iii) Efter på denne måde at have argumenteret for nødvendigheden af at indføre et begreb om sense, bruger Frege distinktionen mellem sense og nominatum til at gøre rede for direkte og indirekte tale. Skitser Frege s teori om direkte og indirekte tale. 2. Kripke er kendt for sin inflydelsesrige kritik af, hvad han kalder Frege-Russell synet på hvordan egennavnes reference bestemmes. Men senere filosoffer - heriblandt Searle - har argumenteret at Kripkes eget syn på egennavnes reference bygger på, eller forudsætter, Frege-Russell teorien (eller the descriptivist theory of reference som den også kaldes). 2

3 (i) Skitser grundideerne i Kripkes syn på hvordan egennavnes reference bestemmes. (ii) Gør rede for ovennævnte indvending. Diskuter hvorvidt den er rimelig. (B) GRICE og FREGE 1. I Logic and Conversation fremstiller Grice sin teori om conversational implicatures. Grice s første eksempel lyder som følger: A is writing a letter of reference about a student who is applying for a philosophy job, and A s letter reads as follows: Dear Sir, Mr. X s command of English is excellent, and he has been attending classes regularly. Yours, etc. (i) Hvad er det som er the conversational implicature i dette tilfælde? Et grundtræk ved en conversational implicature er at det er noget tilhøreren må være i stand til at regne ud, eller ræssonere sig frem til. (Det er ikke noget høreren eller læseren behøver at gætte sig til.) (ii) Vis hvordan man ifølge Grice rationelt kan slutte sig til hvad brevskriveren ønsker at kommunikere i dette konkrete tilfælde. Grice mener at kommunikation i høj grad skal må forstås som et rationelt samarbejde mellem de involverede partnere. For at kommunikation skal kunne lykkes, må partnerne gøre brug af mutual knowledge viden som hver af samtalepartnerne har, og som hver ved at den anden har. (iii) Hvilke hovedtyper af viden er det som kommunikerende personer må benytte sig af? Sørg bl.a. for at gøre rede for hvad Grice kalder the Cooperative principle and its maxims. 2. Det er en grundtanke hos Frege at et udtryks sense bestemmer dets nominatum. Frege påstod endvidere at sproglige udtryk kan have sense uden at have nominatum. (i) Er den første påstand i strid med den anden? Diskuter. Frege mente at en påstand som Kongen af USA er modig hverken er sand eller falsk. (ii) Hvordan begrunder Frege dette syn? 3

4 PART II PHILOSOPHY OF LANGUAGE (A) FREGE AND KRIPKE 1. Frege s initial argument for the distinction between sense and nominatum ( reference ) focuses on identity statements involving names. (Sentences of the form a=a and a=b, where a and b are names in Frege s wide sense.) (i) Present Frege s argument for why we need the notion of sense. (For why it is necessary to see linguistic expressions as having sense as well as nominatum.) (ii) Is Frege s argument convincing, or are there other ways of accounting for the phenomenon that Frege explains by appealing to the notion of sense? Discuss. (You may present the views of a philosopher who disagrees with Frege on this matter.) (iii) Having argued in this way for why we need for the notion of sense, Frege goes on to use the distinction between sense and nominatum to account for direct and indirect discourse. Sketch Frege s theory of direct and indirect discourse. 2. Kripke is known for his influential criticism of what he calls the Frege-Russell view of what determines the reference of a proper name. But later philosophers including Searle have argued that Kripke s own view on this matter, incorporates or presupposes, the Frege-Russell view (or the descriptivist theory of reference as it is also called). (i) Present Kripke s own view of what determines the reference of a proper name. (ii) Give an account of the abovementioned objection. Discuss whether the objection is reasonable. (B) GRICE and FREGE 1. In Logic and Conversation Grice presents his theory of conversational implicature. Grice s first example is as follows: 4

5 A is writing a letter of reference about a student who is applying for a philosophy job, and A s letter reads as follows: Dear Sir, Mr. X s command of English is excellent, and he has been attending classes regularly. Yours, etc. (i) What is the conversational implicature in this situation? A fundamental feature of conversational implicature, according to Grice, is that it is something the audience can figure out, or logically deduce, on the basis of information that he or she has available. (It is not something that the audience needs to guess.) (ii) Show how, according to Grice, one can rationally deduce what the letter-writer wishes to communicate in this particular case. Grice s view is that communication to a large extent has to be understood as a case of rational cooperation between the involved parties. In order for communication to succeed, both hearer and speaker have to make use of mutual knowledge knowledge that both possess, and that each knows that the other possesses. (iii) What are the main bodies of knowledge that people involved in communication need to make use of? Be sure to include an account of what Grice calls the Cooperative principle and its maxims. 2. One of Frege s fundamental views is that an expression s sense determines its nominatum ( reference ). Frege also held that linguistic expressions can have sense without also having a nominatum (i) Is the first view in tension with the second? Explain. Frege held that an utterance such as The King of the USA is brave is neither true nor false. (ii) What are Frege s grounds for this view? Explain. 5