NELSON ALDRICH ionetaii MISCELLANY
RESOLUTION ADOPTED BY AMERICAN INSTITUTE OF BANKING CONVENTION AT PROVIDENCE, R. I. WHEREAS, it has long been apparent to bankers that the present system of national bank examinations is faulty, tending to produce superficial bank examinations, and WHEREAS, the banking business is based upon the confidence the people generally have in banking institutions, and the present method of examinations weakens this confidence, and WHEREAS, we, as bank men and members of the A. I. B., are and should be, the most deeply interested in seeing corrected any method that reflects upon the business of banking. MERL:TORE, BE IT RESOLVED that the American Institute of Banking favors the following amendments to the National Bank Act: I. The payment of fees to bank examiners in compensation for examination of national banks shall be abolished, and in lieu thereof, the payment of salaries, commensurate with the abilities required of said examiners, and the duties they are called upon to perform. 2. The number of National Bank Examiners shall be increased to such an extent as may be necessary to assure a thorough and competent examination of every national bank twice a year. 3. No person shall be appointed a National Bank Examiner until he has passed a thorough and rigid examination, establi4iing his competency to perfoim the duties required of such Offii e. 4. After an examiner has been appointed, he shall not be removed from office, except for cause, and BE IT FURTHER RESOLVED, that the Recorder of the Associated Chapters be instructed to forward a copy of this resolution to the Secretary of the Treasury, the Comptroller of the Currency and the National Monetary Commission at Washington, D. C.
Urteektv financial 'Review Vol. 14. No. 14. J. S. BACHE & CO. Bankers NEW YORK MEMBERS NEW YORK STOCK EXCHANGE AND OTHER LEADING EXCHANGES PRIVATE WIRES TO ALL IMPORTANT CITIES IN UNITED STATES AND OANADA Head Office, 42 BROADWAY, NEW YORK CITY. Crartch ices: 660 Fifth Ave.. N. Y. City. Buffaio. N. Y. Troy. N. Y. Atlantic City, N Albany N. Y. Rochester. N. Y. Montreal. Canada. NEW YORK, April 9, 1910. Low English Bank Reserve. The situation and prospects in regard to money is perhaps the most prominent subject at this time. The English bank reserve has fallen during the week and is now 39.55 per cent., in proportion of reserve to liabilities against.14.81 per cent. last week, 47.4s per cent. the week before, and 4932 the week before that. The highest peraentage in 1910 was in February-53.o3. The rate was 47 per cent. one year ago at this time and 51 per cent. two years ago. With the rate below 40 per cent., which is in a way a limit line, and with New York exporting gold, call money at 4 per cent., and time money advancing fractionally, the immediate future of the money market becomes interesting. So low a figure for the Bank of England a,s this week's has not been reported at this time of the year since 1899, when the ratio was 371. The recent gold engagements have not yet reached the Bank and about 1,500,000 pounds will be added to the reserve upon arrival. The Bank of England did not on Thursday advance its official discount rate, and this may not be done if the shipments from this side continue in sufficient amount. The English reserve is quite small in comparison wici thlt held in the other laikge foreign financial capitals, but its close relations with the Bank of France, which is enormously fortified, make the Bank's present position less threatening. It is a fact, too, that all London does not now rely upon the Bank's reserve, many_ of the largest joint stock banks carrying millions of the metal unreported in their own vaults. It is interesting to note in this connection the healthy character of -English trade, the March statement of the Board of Trade showing increases of $3o,000p00 in imports and $12,- 000,000 in exports. The principal increases in imports are in food stuffs and raw material and in exports in manufactured goods a most favorable condition and one just the opposite of our own unpleasant situation as to the foreign balance. London's exports and imports have steadily increased during the last three years. The inactivity of business in the United States that 4, the part of business which borrows for the nurpose of an-
tieipating future sales makes available money for further exports of gold, and it is calculated that at least $25,000,000 in all will go out on thig, movement. Other sources for building up tile Bank of England's reserve next week are the South African gold and receipts from the Continent which are already taking place, as the continental exchanges now favor London. The drop in the reserve was caused mainly by an increase in liabilities, the loss in bullion being only $1,700,000, while the loss in reserve $2,- 675,000. It may be expected that these matters will right themselves by reduction in liabilities, and the general opinion is against an advance in the discount rate to 5 per cent. next week. Attention is more acutely directed to the rubber speculations in London by this situation in money there. This danger point is being _carefully watched, but English speculation of this character is most stubborn, and it will probably be some time before liquidation and losses ensue heavily. It is said that the bulk of this speculation is not being carried on through bank credits, but largely by the people who have drawn their small holdings from the savings and other banks, and are buying a few shares each. When the inflation is crushed, the losses will fall largely on the rank and file and be all the Inc - crippling to the investinv market because of this Extravagance. Only in periods when pursuit of the dollar becomes difficult. does the American mind turn to a consideration of general underlying- conditions affecting the nation and the individual. The present is one of those periods. The high price of living high, has brought up forcibly the subject of national at individual extravagance, and the community is giving the matter more or less serious thought. The observations of an 14;np,rlish writer on American Finance, in 1006, two years ago quoted recently in the Swiss Bankyerein Review, is of interest here: "A good many surprises may be awaiting the Americans in the sphere of international finance. \\Then their Western States cease to be the granary of Europe, when their mineral resources begin to feel the terrible strain of prodigal demands on them, when their home consumption begins to trench on their exportable surplus, and when their imports of foreign luxuries and other articles they cannot produce at home begin to disturb the favorable balance of trade which they regard with so lynch complacency, then it vill be time enough to speculate on their proper place anion the the nations.... Americans are prodigal not only in their personal and social expenditure, but in their whole economy. They are prodigal of human brains and muscle; prodigal of machinery ; prodigal of currency ; prodigal of banking facilities; prodigal of legislation. They hold the record both as creators and destroyers. They have to destroy ruthlessly, in order to produce enormously. In their engineering- works they scrap more machinery than would fit out an ordinary nation. *In order to save a tenth of a cent per ton mile, they pound a railroad to pieces with monster cars and locomotives, so that it has to be practically rebuilt every eight or ten years. For the sake of 'licking creation' as iron and steel producers, they gut their iron mines with demoniacal energy. In their paroxysms of speculation and money-making, they wear themselves out long before their time. "Thoughtful men find an alloy of sadness in the joy of industrial prosperity when they remember how much waste of life and of natural resources is involved in it. The principal factors in a boom coal, iron, and other minerals represent wealth which cannot be replaced. Once consumed they are gone forever. This should qualify the pride of industrial states in the growing output of their mines and iron works. The old Mexican mine-owners were wiser in their generation than the go-ahead Americans, who arc pushing them aside. They fixed the amount that should be taken yearly out of each mine, and rarely, if ever, exceeded it." Restricted Suffrage. Every citizen of age in the United States is entitled to a vote and we have been taught to pride ourselves on this as one of the great heritages of liberty, and to look with feelings of superiority upon other countries whose franchise freedom is limited. In Canada, for instance, the property qualification is necessary. No man there may vote unless he shows some evidence of thrift, and thrift cannot be attained without thought. In other worcis, the intention in Canada is to have the nation governed in the ultimate resort of the vote, 1)\- its thinking people, and behold! Canada is not overriddcir w ith foolish laws and buried in over-legislation as we are. A correspondent, commenting on the Review of last week, which set forth the disabilities of a great community laboring under the disadvantages of politically-passed laws of noxious effect, writes: "I have read with interest and approval your Review of April 211d. "But what of it? You are merely in the right. You have no might to enforce it against the grafter, gambler, legislatures, and horde of saloon wielded, ignorant, socialist, foreign voters. You merely represent the hopeless minority of business men, who fatuously try by being in the rip:ht, and having the best interests of the community at heart, to protect themselves and uplift our country. Your attitude reminds me of Aesop's Lamb, which, while drinking from a 1)rook, was hailed by a wolf who said, 'T am going to eat you because you have muddied my water.' Ile lamb called attention to the fact that the brook flowed from the wolf to him, not from him to the wolf, but the wolf replied, 'I am going to eat you anyway.' "Why not drop the lamb-like character, since you must he fleccud and eaten anyway, and get out in the open and attack our social rottenness at its root, which is universal suffrage, and become a leader for a property qualification for the franchise. In oilier words, 'No pay taxes on a reasonable sum,' 'No vote.' Thereby you would turn politics into statesmanship, make officeholding honorable, and get the conduct of the country's affairs from the hands of hoodlums into those of the truly safe and sane. Have you got the nerve to move the first shovelful of earth in this mountain? Whether you
have or not, permit me to paraphrase a French proverb by saying that eloquence in the rags of defencelessness was never true. Yours very truly," WOULD THE WHOLE COUNTY NOT HAVE BEEN BETTER OFF MATERIALLY, AS WELL AS MORALLY AND POLITICALLY: If no extra session of Congress had been called to revise the Tariff? if at the regular session, a Tariff committee had been appointed to take up scientifically and deliberataely the whole subject of revision looking to reduction conclusions to be acted upon by Congress from time to time, as presented? If Mr. Taft had adhered to his declared intentions of making this a business man's administration, putting the legitimate prosperity of the country before every other consideration, thus fostering the confidence of American and European capital? If, when the Standard Oil decision was announced in November last, Mr. Taft had at once declared his purpose to put through Congress an amendment of the Sherman Anti- Trust Act, which would allow legitimate business to continue without disturbance? There would have been avoided thus the long period of waiting for the extra session's Tariff changes, during which business was partially stagnated. The excessive imports in anticipation of rising duties in luxuries, would have been avoided and our trade balance would have been more favorable. The possibly unconstitutional Corporation Tax would not have annoyed and antagonized the business interests. The Tariff would not have been revised upwards on a downward _promise and the split in the Republican Party would have been avoided. Mr. Taft would not have found bitter enmity in the West from disappointment at failure of Tariff promises and would not have felt compelled to take up the Roosevelt policies fiercely in order to endeavor to win hack favor. The whole country would have ignored the Supreme Court decisions, and business instead of being overshadowed with the threat of dissnlution as at present, would have gone on actively in the development of legitimate prosperity, which has been halted. The Situation. The Ciovcrnment report on \Iv inter Wheat issued Friday is favorable. The indicated percemave of yield is lower, but the acreage is higher. 418 millions was the yield indicated a year ago at this time. For this year the crop report estimates 43; million bushels. Future business cannot rely upon either courts or legislatures and must look to the crops for stimulation or discouragment. There has been little change in the general situation, and the prices of securities swing back and forth with bonds neglected. J. S. BACHE & CO.
OP. direiliiiirmxiallir ergo. 417 1910 i 30 nuevnte eller et mindre belop, kaii aktiernes paalydende 19 juli. sum ikke yderligere formindskes. Nr. 1. For det tilfaade, at et aktieselskap ved na,rvatende lovs ikrafttrden bestaar av herre end tre medlemmer og disses antal derefter synker, skal antallet bringes op til det ved lovens ikrafttreeden bestaaende eller selskapet oploses overensstemmende med de i 74 givne regler. 106. Har utenlandsk aktieselskap oprettet forretningsavdeling i Norge for nmrvaerende lovs ikrafttrwden, blir anmeldelse at avgi efter de i 103 givne regler. Iovrig finder 88-91 anvendelse paa saadan forretningsavdeling. 107. Forskriftene i 103 finder tilsvarende anvendelse paa allerede bestaaende kommanditaktieselskaper, saaledes at hvad der i neevnte paragraf er bestemt om styret, aktieeierne og aktiekapitalen ansees at gjlde henholdsvis de ansvarlige medlemmer, kommanditisterne og kommanditkapitalen. Endvidere kommer bestemmelserne i nrvaarende lovs 93 og 94, 95, jfr. 104--106 samt 96-102 til anvendelse paa allerede bestaaende kommanditaktieselskaper. 14de kapitel. Slutningsbestemmelser. 108. For skifterettens medvirkning efter 68, 70, 74, jfr. 95, betales til statskassen ti kroner. Lov om betaling for offentlige forretninger av 6 august 1897 36 kommer i tilfwlde til anveudelse. 109. Denne by tra,der i kraft 1 januar meste aar. Fra samme tidspunkt ophves enhver bestemmelse, som strider mot den. Ti bar Vi antat og bekrwftet, likesom Vi berved antar og bekmfter samme som by, under Vol. liaand og rikets segl. Git paa Kristiania Slot den 19 juli 1910. Haakon. (L. S.) K 0 110W. Hesselberg. Norsk Lovtidende. 1,te. avii. nr. 29.
1910 19 juli. "Nr. '2. 418 Lov out vernepligt og utskrivning. Vi Haakon, Norges Konge, gjor vitterlig: at Os er blit forelagt Stortingets beslutning, av 13 juli 1910 saalydende: lete kapitel. Om den vwbnede magts inddeling og opbud. 1. Den webnede magt inddeles i landvwbuing og sjovwbning. landvern. Landv a bningen bestaar av 2 opbud : Linje og Sjoymbningen bestaar av 1 opbud. 2. Linjens bestemmelse er at tjene til forsvar 11V landets interesser, hvorsomhelst det krmves. Landvernet har samme bestemmelse som linjen, men kan alene anvendes med den begreensning, som grundlovens 25 foreskriver. linjens. 3. 4. Styrken av de forskjellige vaabenarter, avdelinger og organer i hvert opbud bestemmes av Kongen med Stortingets samtykke. 5. I krigstid, eller naar krig er at befrygte, kan mandskaper utenfor vernepligtsalderen likesom ogsaa mandskaper indenfor denne alder, der ikke tilhorer noget av den vwbnede magts opbud ( 1), ophydes som krigsforsterkning (d. e. land - storm ved landvbningen og kystforsvar ved sjowebningen). I denne er enhver vaabenfor mand, som ikke efter 8 or fritat for vernepligt, tjenstpligtig fra det fyldte 18de til det fyldte 55de aar. Sjowebningens bestemmelse er den samme som Av krigsforsterkningen kan i den utstra.kning, som hjemles i grundlovens 25 det fornodne mandskap anvendes til utfyldning av opbudene; iovrig opbydes og organiseres krigsforsterkningen efter bestemmelser, der gives av Kongen med Stortingets samtykke. 2det kapitel. Om vernepligten, fritagelse for vernepligt, vernepligtstidens v arighet, frivilliges tjene ste saint om de vernepligtiges forhold med hensyn til bortreise, utvandring eller sjofart. 6. Enhver indfodt norsk mand, som liar den fornodne tjenstdygtighet, er pligtig til efter utskrivning at avtjene vernepligt, saaledes som i det folgende bestemmes. -- 419 1910 Andre mwnd, som or hjemmehorende her i riket, kan paalwgges vernepligt i samme omfang, forsaavidt ingen konvention med fremmed stat eller noget undersaatlig forhold til en saadan maatte were til hinder derfor. Dog skal saadanne vernepligtige were fri for militrtjeneste, saalwinge staten er i krig med deres fodeland. 7. Fritat for vernepligt er geistlige embedsmeend, prester eller forstandere for ordnede dissentermenigheter utenfor statskirken, lodsoldermeend og faste lodser. I tilfwlde av, at en bror i felten or dod eller blit vanfor, er derhos den nste bror fritat for utskrivning. Kongen bestemmer forovrig, i hvilken utstreekning geistlige, der ikke er embedsmeend, kan fritages for utskrivning. 8. Vernepligtstiden er for alle utskrevne mandskaper 20 aar. Herav uttjenes ved landvmbningen de 12 forste aar i linjen, de 8 sidste i landvernet. Vernepligtige, som stod i landstormens faste opbud, da loven av 18 september 1909 traadte i kraft, henfores til landvernet og forblir staaende der, til de har staat i 20 aar i begge opbud tilsammen. Ved sjowebningen blir, saavidt omsteendighetene tillater det, de wldre aarsklasser at anvende ved kystforsvaret, om saadant maatte bli opsat. 9. Enhver befalingsmand og enhver utskrevet vernepligtig er forpligtet til at motta livilkensomhelst grad eller kommando, som tildeles dem. Ingen kan dog anvendes i lavere grad end den, han for indehar. Vernepligtige, der besidder seerlig fagdannelse, kan anvendes ved den vw.bnede magt paa den maate og i saadan stilling, som or stemmende med deres seerlige utdannelse. De kan uttages til tjeneste av samme varighet som de stridsdygtige, selv om de efter reglerne om tjenstdygtighet i almindelighet kun tilhorer dygtighetsklassen hjwlpedygtige ( 29). Paa den anden side kan ogsaa mandskaper, der besidder fuld stridsdygtighet, i fornoden utstrwkning uttages til indseettelse som ikke-stridende. 10. Naar en avdeling skal swttes paa krigsfot, er en - liver av de avdelingen tilhorende personer forpligtet til at forbli staaende i sit opbud, saalwnge Kongen finder det fornodent. Dog maa saadan forpligtelse ikke utstrwkkes lamger end 6 maaneder, medmindre Stortinget dertil har git sit samtykke. I krigstid eller paa togt kan ingen paa grund av alder eller forutgaaende tjeneste gjore fordring paa at avgaa, forinden han erstattes av en anden. Kongen kan i krigstid, eller naar krig er at befrygte, bestemme, at de utskrevne rekrutter skal indkaldes til opovelse for den sedvanlige tid. 3* 19 juli. Nr. '2.
1910 19 juli. Sr. 2. 420 11. Ti! vernepligtens opfyldelse krseves av frivillige befalingsmamd, spillemsend, haandverkere og andre frivillige det samme antal vernepligts-aar som for utskrevne bestemt. De frivillige av landvaabningen, som maatte ha tjent i linjen i mer end 12 aar, skal derhos were forpligtet til alikevel at staa 8 aar i landvernet. Har vedkommende staat som fastlonnet i landvernet og overgaar til vernepligtig stilling, betragtes han med hensyn til vernepligt, som om den frivillige tjeneste var utfort i linjen. 12. Den, som onsker at utdanne sig til officer eller fastlonnet underbefalingsmand, kan, forutsat han besidder forwiden tjenstdygtighet, antages som kadet eller underbefalselev og indfores i saa fald straks i rullerne. Han folger med hensyn til vernepligt den aarsklasse, hvortil han hewer, idet tidsrummet mellem answttelsen som kadet eller underbefalselev og vernepligtstidens begyndelse blir tilheg til den sedvanlige vernepligtstid. Fredstjenesten, der ikke maa vwre kortere end den, som gjeelder for utskrevne av samme vaabenart, kan dog frivillige tillates at utfore for tjenestetiden for aarsklassens utskrevne mandskaper. De nsermere bestemmelser herom, likesom ogsaa om tjenestepligt m. v. for andre frivillige gives av Kongen. For frivillige spillemamd regnes vernepligtstiden fra 1 januar efter deres antagelse, dog ikke forend fra 1 januar efter deres fyldte 18de aar. 13. Enhver, som har bestaat avgangseksamen ved Krigsskolens eller Sjokrigsskolens overste avdeling uten at bli ansat som fast officer, skal, forsaavidt ikke swregne grunde gjor ham dertil uskikket eller uvserdig, uttjene sin resterende vernepligt som vernepligtig officer. Under samme forbehold skal enhver, som har bestaat eksamen for fastlonnet underofficers-ansmttelse ved en underbefalsskole, beskikkes til vernepligtig befalingsmand for uttjening av den resterende vernepligt. 14. Forhenvserende fastlonnede tjenestemwnd i forsvarsvsesenet, der oppebwrer pension, har tjenestepligt i krigstid, saalsenge de overhodet ansees brukbare. Ved indkaldelse til tjeneste efter denne paragraf maa dog iugen anveudes i lavere grad end den, han indehadde ved avgangen. 15. Efter 1 januar i det aar, hvori 21 aars alderen naaes, skal enhver vernepligtig angaaende bortreise, flytning, utvandring og sjofart gjore anmeldelse til indrulleringskommissionen og erh verve dennes tilladelse i den utstrwkning, dette av Kongen maatte bli bestemt. Sjofarende kan herom henvende sig til monstringsmanden, hvor saadan er ansat. Utskrevne mandskaper kan i fredstid tillates at utvandre av riket, naar (le iagttar de av Kongen herfor fastsatte be- 421 stemmelser. Ved sin tilbakekomst har de uten ophold at melde sig for indrulleringskommissionen (lensmanden, politiet) paa det sted, livor de tar bopwl. Kongen kan, forsaavidt omstndighetene krver det, i krigstid eller naar krig or at befrygte, forbyde vernepligtige fra 1 januar i det aar, de fylder 18 aar, at forlate riket eller det distrikt, hvori de opholder sig, eller at ta hyre med fartoi i utenriks fart. Forovrig kan den, som ikke er utskrevet, indtil 1 januar i det aar, hvori han fylder sit 21de aar, forandre opholdssted, foreta reiser indenlands eller utenlands, samt gaa i sjofart, hvor han vii. 16. Naar en sjofarende vernepligtig, som paa gtund av fravwr i utlandet or blit forbigaat ved utskrivning, vender tilbake, maa ban i mellemtiden indtil naeste utskrivningsmote kun utmonstres paa kortere reiser, medmindre han erbolder utssettelse. I de sidste 30 dage for de for indrulleringskredsen berammede utskrivningsmoter maa ingen, som skal mote ved samme, uten krigskommissrens tilladelse paamonstres til utenriks fart. 3dje kapitel. Om det unge mandskaps indrullering. 17. Av hensyn til vernepligten skal alle unge mend antegnes i utskrivningsliste (indrulleres) i det aar, hvori de fylder sit 21de aar, hvorefter de fores i denne liste av indrulleringskommissionen, indtil de utskrives eller kjendes fri for utskrivning. 18. Forsaavidt ikke anderledes bestemmes, skal etlivert lensmandsdistrikt og enhver kjopstad utgjore en indrulleringskreds, for hvilken haves egen indrulleringskommission og fores scerskilt utskrivningsliste. Kongen kan dog bestemme, at et lensmandsdistrikt eller en kjopstad i eller uten forbindelse med landdistrikt skal inddeles i fore indrulleringskredser, og likeledes, at fore lensmandsdistrikter eller fore kjopstamler i eller uten forbindelse med landdistrikt skal slaaes sam men til en indrulleringskreds. 19. Indrulleringskommissionen bestaar av en officer som formaud og to andre medlemmer, nemlig paa landet lensmanden, i byen en tjenestemand ved politiet efter Kongens narmere bestemmelse og en for indrulleringskredsen valgt kredsforstander. Valget, hvorunder tihlike utkaares on varamand, foretages i kjopsteederne og de ladesteder, som liar savskilt formandskap, av magistrat og formamd og paa landet av formwndene. Ned hensyn til kredsforstanderens ombudstid, 1910 19 juli. Sr. 2.
1910 422 -- 423 1910 19 juli. uttra3de1se og gjenvalg forholdes efter de i loven om formand- Nr. '2. skaper gjoeldende bestemmelser. Omfatter en indrulleringskreds mer end et lensmandsdistrikt eller en kjopstad, skal hvert lensmandsdistrikt og hver kjopstad ha sin kredsforstander. Hvor indrulleringskredsens storrelse eller andre saaregne forhold gjor det onskelig, kan Kongen ogsaa iovrig bestemme, at der i samme indrulleringskreds vablges to eller flere kredsforstandere, 11 ver for en del av kredsen. For hvilke og hvormange indrulleringskredser samme officer skal forrette som indrulleringskommissionens formand, bestemmes likeledes av Kongen. I tilflde av vedkommende officers utkommandering i anledning av feltopstning overtar indrulleringskommissionens andet faste medlem, lensmanden eller tjenestemanden ved politiet, de formanden paahvilende forretninger mot godtgjorelse, som bestemmes av Kongen. 20. Enhver indrulleringskreds inddeles i roder, og for hver av disse beskikkes en tilstrmkkelig skrivekyndig mand som rodeforstander. Inddelingen og beskikkelsen foretages i kjopstwderne og de ladesteder, som har srskilt formandskap, av magistrat og forimend i forening og paa landet av formmndene. Med hensyn til rodeforstanderens ombudstid, uttrwdelse og gjenvalg forholdes efter de i loven om formandskaper gjeeldende besteminelser. Det pattligger rodeforstanderen at tilveiebringe oplysninger om og fore indseende med det til roden horende indrulleringspligtige mandskap og likeledes med indrulleringspligtige mandskaper fra andre distrikter, som upholder sig inden roden eller kjopstaden. Efter derom utfeerdigede nwrmere forskrifter skal ban opta noiagtig rodeliste over alle de indrulleringspligtige i roden saint gaa indrulleringskommissionen og vernepligtsmyndighetene tilhaande i det, som angaar mandskapernes indrullering og vernepligt. Kongen kan i den utstreekning, som det findes hensigtsmssig, bestemme, at de rodeforstanderne i denne by paalagte forretninger skal overtages av vedkommende lensmand (i byene en tjenestemand ved politiet) mot saadan godtgjorelse, som av Kongen med Stortingets samtykke bestemmes. Inddelingen i roder kan i dette tilfwlde bortfalde. '21. Indrulleringskommissioner og rodeforstandere skal were forpligtet til efter Kongens wermere bestemmelse at bistna ved tilsigolsen av de utskrevne mandskaper samt ved mandskapers indkaldelse under krig. Rodeforstandernes bistand kan dog kun paakrwves inden roden og kjopstaden, og, bortset fra korrespondanse, indrulleringskommissionens kun inden kredsen. 22. Den, der forretter som kredsforstander, kan krawe sig fritat for andre kommunale ombud, saalaange hans funktionstid varer. Ingen kan samtidig vmre baade kredsforstander og rodeforstander. Fastlonnede militwre tjenestemaand og lensmeend saint polititjenestemnd, som er medlemmer av indrulleringskommission, og tjenestemaand ved utskrivningsvmsenet kan ikke were kredsforstandere eller rodeforstandere. 23. Paa grundlag av rodelisterne opseetter indrulleringskommissionen hvert aars utskrivningsliste for indrulleringskredsen. Sogneprester, forstandere for dissentermenigheter og andre seeregne religionssamfund, inagistrater, politiembedsmmnd, skolestyrer, konsuler og tjenestemeend ved monstringsvsenet er forpligtet til efter Kongens nmrmere bestemmelse at bistaa indrulleringskommissionerne med oplysninger og opgaver m. v. i anledning av de unge mandskapers indrullering. Tjenestemaand ved monstringsvsenet skal derhos va3re forpligtet til at yde utskri vningsmyndighetene den bistand og at utfore de forretninger vedrorende kontrollen med de utskrevne sjovernepligtige mandskaper og disses indkaldelse, som Kongen bestemmer. Likeledes kan det efter bestemmelse av Kongen paalwgges enhver, som avgir grund eller husrum til beboelse av andre, at meddele opgave til rodeforstanderen eller indrulleringskommissionen over de indrulleringspligtige personer, til hvem grund eller husrum avgives og, om saa forlanges, tillike over saaattune personers til- og fraflytning fra hans eiendom eller husleilighet. I kommuner, livor folkeregister er besluttet istandbragt, bor saadanne opgaver saavidt mulig begjwres avgit sammen med oplysninger for disse registre og fortrinsvis ved utfylding av letfattelige skemaer, som tilstilles og atter avhentes hos vedkommende. politiet. Personer, hvis opholdssted ikke kjendes, eftersokes av 24. Alle utskrivningspligtige, som opholder sig her i landet den 1 januar i det aar, hvori de opnaar 21 aars alder, er forpligtet til at melde sig for rodeforstanderen enten paa hjemstedet eller i den rode, i hvilken de opholder sig, for at bli optat paa rodeliste. De nwnnere regler heroin gives av Kongen. Enhver, som paa det anforte tidspunkt opholder sig utenlands eller i utenriks sjofart, eller som ved lovlig forfald har weret forhindret fra at inelde sig for rodeforstanderen, skal likeledes senest inden 15 januar samme aar avgi eller avsende til indrulleringskommissionen paa hjemstedet (eller sidste hjem- 19 juli. Nr. 2.
1910 424 19 juli. Nr. 2. sted her i landet) en anmeldelse, der indeholder de fornodne oplysninger til hans indrullering. For mandskaper, hvis utskrivning ikke finder sted i deres 21de aar, kan Kongen bestemme, at den her omhandlede anmeldelse skal gjentages hvert aar, indtil de utskrives eller kjendes fri for vernepligt. Forere av norske skibe er ansvarlige for, at anmeldelse avsendes av de til deres skibs bestning horende mandskaper. 25. Hvert aar saa snart som mulig efter det tidspunkt, da de indrulleringspligtige er optat paa rodeliste, holder indrulleringskommissionen et offentlig indrulleringsmote, hvor rodeforstanderne skal were tilstede og avgi oplysninger om rodens indrulleringspligtige mandskaper samt indlevere sine rodelister. Kommissionens formand avgir ikke mote, medmindre han av saaregne grunde er beordret dertil. Er han fravmrende, administreres forretningen paa landet av lensmanden, i byene av den polititjenestemand, som er medlem av indrulleringskommissionen. Ved dette mote skal fremstille sig alle i indrulleringskredsen werende indrulleringspligtige mandskaper, som ikke for vet sig optat paa rodelisten, eller som av rodeforstanderen eller av indrulleringskommissionen liar faat paalg om at fremmote, forat narmere oplysninger kan bli tilveiebragt eller ncermere undersokelse anstillet angaaende deres vernepligtsforhold. Lensmanden og naavnte polititjenestemand tilkommer for disse meter en godtgjorelse av kr. 8,00, kredsforstanderen kr. 4,00 daglig foruten i tilfa31de skyss- og kostgodtgjorelse efter loven. 4de kapitel. Om de vernepligt iges ntskrivning. 26. Alle vernepligtige skal, forsaavidt de ikke findes aldeles utjenstdygtige, utskrives i det aar, hvori de opnaar 21 aars alder, eller i det neermest paafolgende, hvori utskrivning kan ske. Utskrivningen regnes foregaat fra 1 januar i det aar, da mandskaperne fylder sit 22de aar eller for mandskaper, som utskrives efter den ordinaire alder, fra 1 januar i et senere aar. For mandskaper, som efter et aars 1 januar utskrives med vernepligtstid sammen med de fra aarets beg,yndelse utskrevne mandskaper, regnes utskrivningen foregaat lilt utsk ri ningsdagen. Vernepligtstiden regnes ordincert fra samme tid som utskrivningen. For mandskaper, sotn utskrives efter ordinar tid, kan vernepligtstiden bestemmes bereguet fra noarmest foregaaende 425 1910 1 januar, naar utskrivningen foregaar saa tidlig, at de kan 19 juli. delta i aarets vaabenovelser. Nr. 2. Det kan tillates en vernepligtig at underkaste sig utskrivning indtil 2 aar for den sedvanlige alder, forutsat at han da befindes stridsdygtig ( 28), eller at det kan avgjores, at oprykning til bedre dygtighetsklasse ikke vii finde sted inden utskrivningsalderen. Tidsrummet mellem hans frivillige indtreeden og den ordimere utskrivningsalder blir et tilla3g til den almindelige vernepligtstid. Paa den anden side kan der i fredstid meddeles den, som oplyser, at bans velfmrd kreever det, utseettelse med utskrivning i indtil 3 aar, undtagelsesvis navnlig for vernepligtige, der opholder sig utenlands eller i utenriks sjofart endnu 'Fenger utover den sedvanlige alder. Den, der har faat utssettelse, maa ikke uten tilladelse forlate landet. Efter utlopet av den tilstaaede frist medtages han ved forste utskrivning uten at nyde nogen anden avkortning i vernepligten end den, som hjemles ved bestemmelsen i 39, forsaavidt ikke 41 2den passus kommer til anvendelse. Kongen kan bestemme, at de i utenriks sjofart vairende vernepligtige under visse forutseetninger betragtes som tilstaat utseettelse med utskrivningen efter behorig indseudelse av den i 24 paalmdte anmeldelse, naar den i indeholdes forklaring om, at den utenrikske fart onskes fortsat. 27. En gang om aaret avholdes paa saavidt mulig bekvemme steder offentlige utskrivningsmoter i alle landets indrulleringskredser under bestyrelse av krigskommissaren eller en for tilfeeldet beordret officer. Kongen kan bestemme, at motet avholdes utenfor indrulleringskredsen, men intet motepligtig mandskap maa derved paafores laengere reise end hoist 20 km. utenfor egen kreds. Bestyrelsen av utskrivningsmotet kali, 'mar det findes hensigtsma3ssig, overdrages til indrulleringskommissionens formand eller et andet medlem av indrulleringskommissionen, likesom det for avsidesliggende indrulleringskredser med ringe antal mandskaper kan bestemmes, at utskrivningsmote i enkelte aar ikke blir at avholde, i hvilket tilfeelde kredsens samtlige utskrivningspligtige, som ikke er aabenbart utjenstdygtige ( 28, andet led), utskrives og fremmoter til leegebedominelse ved rekrutskolens begyudelse. Indrulleringskommissionens medlemmer er tilstede ved utskrivningsmotet og fremleegger utskrivningslisten med bilag til gjennemgaaelse. Kredsforstanderen kan dog fritages for fremmote, dersom hans tilstedevarelse ansees unoclvendig. Rodeforstanderne avgir ikke mote, undtagen forsaavidt de enkeltvis
1910 426 19 juli. Nr. 2. indkaldes av vernepligtsstyret. Derhos pligter alle de, hvis vernepligtsforhold dengang er gjenstand for avgjorelse, at fremstille sig til avhorelse og saavidt fornodent lwge-undersokelse samt maaling. Ogsaa andre, saavel wldre som yngre, kan indkaldes, naar det til oplysning om deres egne eller andres vernepligtsforhold ansees fornodent. For utskrivningsmotet tilstaaes lensmanden og vedkommende polititjenestemand samt kredsforstanderen samme godtgjorelse som nwvnt i 25. 28. Sporsmaalet om militeer tjenstdygtighet avgjores av en bedommelseskommission, bestaaende ordentligvis av 3 leeger fortrinsvis sanitetsofficerer eller av 2 laziger og en krigskommisseer eller kombattant officer. Efter Kongens ngermere bestemmelse kan dog kommissionen bestaa av et mindre antal later eller av civile lmgtr istedenfor sanitetsofficerer. Mandskaper, livis udygtighet til mi1itar tjeneste kan fuldsteendig godtgjores paa anden maate, kan uten forutgaaet lvegeskjon utslettes av de vernepligtiges tal. Kongen bestemmer de nwrmere regler, hvorefter i saadant tilfwlde skal forholdes. 29. De vernepligtige, som ved utskrivningen befindes enten at ha en hoide mindre end 157 cm. eller paa grund av svakhet eller legemsfeil ikke at vwre fuldt stridsdygtige uten dog at vwre aldeles utjenstdygtige, henfores til en egen klasse, hjapedygtige, hvorav mandskap uttages til kusker, sykevogtere, militate arbeidere og anden tjeneste, livortil stridsdygtighet ikke utfordres. 30. Enhver er ved vernepligtsmote forpligtet til at forklare sig angaaende sine egne og andres vernepligtsforhold. Med hensyn til sig selv skal han derhos vwre forberedt paa i rimelig utstrkning at fore bevis for sin forklarings rigtighet. Saavidt fornodent for dette oiemed har vedkommende offentlige myndighet uten betaling at meddele attest om neeringsvei, borgerlig stilling og lignende forhold, om flytningsog reiseanmeldelser, utslettelse av miler og lister eller overforelse fra en mile eller liste til en anden samt om avskedigelse fra militwrtjenesten og deslike omstmndigheter. 31. Utskrivningen foretages av vernepligtsmyndighetene, efterat alle aarets utskrivningsmoter er avholdt. Uttagningen av mandskaper til specialvaabnene og til speeielle tjenesteklasser med smregen fagdannelse sker, forsaavidtl frivillige ikke melder sig i tilstrkkelig antal og kun en dee av de som dygtige til vedkommende vaaben eller tjenesteklassv noterte mandskaper dertil skal uttages, ved lodtreekning a krigskommisswren i overveer av 2 vidner. Paa samme maate sker fordelingen av de sjovernepligtige til de 2 tjenesteklasser, som omhandles i 53. Det lavere nummer uttages foran det hoiere. Kongen.1 7 bestemmer, hvorledes der forovrig skal forholdes med hensyn til lodtrkning. 32. Vernepligtsstyret oversender inden hvert aars 1 januar approbert mile over den i det foregaaende aar utskrevne aarsklasse til liver av de avdelinger, som rekruteres fra utskrivningsdistriktet. I rullen indfores mandskaperne fortlopende efter indrulleringskredsenes nummerorden og inden indrulleringskredsene efter rodenummer. For avdelinger, som rekruteres fra flere utskrivningsdistrikter, dannes aarsklasserullen ved sammenfoining av de fra hvert vernepligtsstyre mottagne dele av rullen. Kongen bestemmer, hvorledes der iovrig skal forholdes med hensyn til rullernes opstning og rulleforingen. Naar rullerne over en aarsklasse er opsat, indfores smrskilt for hvert utskrivningsdistrikt senere tilkommende mandskaper fortlopende efter de tidligere indforte. Mandskaper, som i lopet av vernepligtstiden overfores fra en avdeling til en anden, indfores sidst i den nye avdelings rulle efter alle mandskaper av samme aarsklasse og tjenesteklasse. 33. Kongen kan bestemme, at der til Ittskriviiing av sjofarende avholdes smrskilte utskrivningsmoter. Ti! sjofarende henregnes enhver vernepligtig, som har opnaadd mindst halvbefarenhetsgraden inden begyndelsen av det aar, hvori han fylder sit 21de aar, eller inden utsmttelsestidens utlop, dersom utsvattelse med adgang til senere overforelse i sjorullen er ham tilstaat av generalkrigskommissmren. Som halvbefaren ansees den, der i 18 maaneder efter det fyldte 15de aar har vaaret i utenriks sjofart. For maskinister kan efter Kongens neermere bestemmelse mindst 12 maaneders utenriks fart ansees tilstraekkelig. I hvilket omfang og efter hvilke regler indenriks fart sk al gjeelde som bestemmelsesgrund for de vernepligtiges befarenhet, fastseettes av Kongen. Alle sjofarende, som findes strids- eller hjeelpedygtige, utskrives til sjoveebningen. De for utskrivningen og vernepligten fornodne oplysninger om de sjofarendes fartstid m. v. meddeles vernepligtsstyret fra monstringsvmsenet. rune. Krigskommissmren indforer de sjofarende i en swrskilt 34. 1 krigstid kan, forsaavidt forholdene gjor det nod vendig, mandskaper utskrevet til landveebningen overfores til eller indk aides til tjeneste ved sjoveebningen, og omvendt. 35. Mandskaper, som uten gyldig forfald nteblir fra utskrivningsmotet eller paa grund av utebli velse fra vaaben- 1910 19 juli. Nr. 2.
1910 428 19juli. Nr. 2. ovelser tilbakefores til utskrivningslisten, kan utskrives til specialvaabnene, forsaavidt der or grund til at anta, at de dertil or skikket. 36. Utfaldet av utskrivningen bekjendtgjores ved op. slag paa bekvemme steder eller paa anden hensigtsineessig maate. 37. Enhver maa selv paase, at hans vernepligtsforhold betimelig kommer under behandling. Det kan saaledes ikke frita for ansvar, oin nogen ved utskrivningsmote eller anden forretning ikke blir paaropt eller opfordret til at melde sig. Den, som liar forfald, skal saavidt mulig derom forut gjore anmeldelse samt fremsende de fornodne oplysninger. Enhver pligter at skaffe sig underretning om, hvad der ham vedkommende or passert under en avholdt utskrivning. Nordmaind i vernepligtig alder, som opholder sig i utlandet, skal, naar de der henvender sig til norsk konsulat for at indfores i nationalitetsprotokol, legitimere, at deres vernepligtsforhold er i orden. De nrmere bestemmelser med hensyn hertil gives av Kongen. 38. Er nogen forbigaat og feilen opdages, eller aarsaken til forbigaaelsen bortfalder, skal han utskrives snarest mulig og heist medtages under samme utskrivning. Findes det, efterat utskrivningen or tilendebragt, at nogen av mange! paa tilstrkkelige oplysninger eller av feiltagelse urettelig eller til ingen nytte er utskrevet, &ores han atter ut av rullerne og betragtes som ikke utskrevet. 39. Den, som ved undladelse av anmeldelse, ved utebliven fra meter uten at were hindret ved forfald, som kan ansees gyldig, eller paa anden maate liar bevirket sig forbigaat eller latt sig forbigaa ved utskrivning, skal siden utskrives forlods og ansmttes ved den mindst sokte vaabenart, til hvilken han or brukbar. Om han end er over den sedvanlige utskrivningsalder, erholder han allikevel fuhi vernepligtstid ; dog skal ingen paa grund av saad ant 1,)rhold staa lwnger i de faste opbud end til utgangen av det aar, hvori han fylder sit 50de aar. 40. Har nogen ved bortreise eller paa anden maate unddrat sig den tjeneste, hvortil han var utskrevet, kan Ilan, saa snart han paatreeffes, utskrives paany, uten at neeste almindelige utskrivning oppebies. Er der grund til at frygte for, at han atter vii forsoke at unddra sig for tjenesten, kan han, oni dertil gives anledning, straks seettes til tjeneste eller i tilfeelde sendes til en orlogsstation eller landmilitwrt etablissement for at gjore almindelig arbeide i indtil 4 maaneder uten avkortning i fredstjenesten, likesom luau, mu han er sjofarende, indtil meste utskrivn in L; or undergit samtne indskreenkning med 429 1910 hensyn til adgang til at gaa i utenriks sjefart som de i 16, 1 omhandlede mandskaper. Forsaavidt allerede utskrevne mandskaper med behorig tilladelse gaar i utenriks sjofart, har de ret til at krawe sig avmonstret fra det skib, hvormed de or forhyret, naar dette fornodiges av hensyn til opfyldelsen av deres vernepligt. Vedkommende skibsforer er i saadanne ti1f1de forpligtet til at serge for, at avmonstring finder sted i betimelig tid. 41. Naar en vernepligtig utskrives i Mere alder end den lovbestemte, uten at dette er foranlediget ved tilstaat utswttelse eller ved ham tilregnelige forhold, og uten at han forovrig bar forsomt, hvad der paahviler ham i henhold til mervwrende by, indsttes han til tjeneste sammen med den aarsklasse, med hvilken han utskrives, men overfores til 2det opbud og utfores av rullerne samtidig med den aarsklasse, med hvilken han efter sin alder egentlig skulde ha vaaret utskrevet. Efter ovei forsel til 2det opbud paaligger der ham ingen ordinwr fredstjeneste. Den, som ikke inden utlopet av vernepligtstiden i linjen for hans aarsklasse or utskrevet, for de sjovernepligtiges vedkommende inden utlopet av deres 12te vernepligtsaar, uten at dette er bevirket ved hans egen forseelse eller forsommelse, skal were fri for utskrivning i fredstid. 42. For vernepligtige, som utvandrer for 1 januar i det aar, hvori de opnaar 21 aars alder, eller efter dette tidspunkt med behorig tilladelse, og som derefter vender tilbake, bestemmes vernepligten efter hjemkomsten overensstemmende med 41, dog saaledes at tjeneste som maatte vmre utfort for avreisen tilgoderegnes dem ved fastswttelsen av deres aktive tjenestepligt. Paa vernepligtige, som forlater landet uten tilladelse, anvendes, naar de vender tilbake, bestemmelserne i 39 og 40. 5te kapitel. Om utskrivningsdistrikterne. 43. Riket inddeles i utskrivningsdistrikter saaledes, at liver infanteribataljon tildeles et rekruterings- eller utskrivningsdistrikt enten alone eller i forening med en eller fiere avdelinger av specialvaabnene eller dele av saadanne. Kongen kan med Stortingets samtykke bestemme, at infanteriregimentet i denne henseende tra3der istedenfor infanteribataljonen. hide!' regimenterne kan der av utskrivningsmyndighetene foretages utjevning mellem de enkelte bataljoner. Foranstaaende bestemmelser skal dog ikke vwre til hinder 19 juli. Nr. 2.
1910 430 431 1910 juli. Nr. 2. for, at efter Kongens bestemmelse mindre avdelinger kan tillwgges swrskilte utskrivningsdistrikter, eller at flere infanteribataljoner kan rekruteres fra et utskrivningsdistrikt, eller at en infanteribataljon rekruteres fra flere utskrivningsdistrikter. Ved utskrivningsdistrikternes ordning bor haves for oie, at infanteribataljonernes mandskapsstyrke saavidt mulig like stor, saint at ingeniortroppene, feltartilleriet og kavaleriet fortrinsvis faar mandskaper fra de egne, hvor disse vattben har sine kvarterer. Inddelingen kan, naar Kongen finder det nodvendig, forandres. I krig er det for at sikre enhver avdeling det fornodne mandskap tillatt at ta mandskaper fra et alidet distrikt end det, som er henlagt til avdelingen. 44. Flytter en vernepligtig, som endnu ikke er utskrevet, fra et utskrivningsdistrikt til et andet, blir han i almindelighet at overtime til det distrikts utskrivningsliste, hvortil han er flyttet; dog har vernepligtsstyret ret til at bestemme, at han skal utskrives i det distrikt, han tidligere tilhorte. 6te kapitel. Om utskrivningsinyndighetene. 45. For behandlingen av alle mandskapers vernepligtsforhold bestaar vernepligtsstyret av amtmanden og krigskommisswren. iii bistand under moterne kan beordres den hjaalp, som behoves. Vernepligtsstyret eller paa dets vegne krigskommisswren efter nwrmere bestemmelser i reglement utherdiget av Kongen avgjor overhodet alle vernepligtssporsmaal, som ikke ifolge seeregen forskrift skal indbringes for Mere myndighet, samt fewer indseende med de utskrevnes betimelige overflyttelse fra opbud til andet og avskedigelse. Krigskonimiss23ren vaaker derhos over indrulleringen og rulleforselen. 46. Generalkrigskommisswren liar overbestyrelsen a v, hvad der vedkommer vernepligten og utskrivningen. 47. Finder nogen sine rettigheter med hensyn til vernepligten kraenket ved vernepligtsstyrets beslutning eller ved generalkrigskommissiprens bestemmelser, 1. an han underkaste saken a vgjorelse av Kongen eller paa-anke beslutningen til Hoiesteret, livor saken er antecipert til foretagelse, saasnart varslet er utlopet, uten hensyn til hoiesteretssessionen. 48. Forretningsgangen ved indrulleriug og utskrivning saavelsom det indbyrdes fm-hold mellem de derved ansatte embeds-, bestillings- og ombuilsmaand ordnes ved reglementer og instrukser, som gives av Kongen. Til alle slags ruller, lister og attester, som times eller ut- 19 juli. stedes i anledning av vernepligt og utskrivning, skal, saavidt Nr. 2. det hensigtsmwssig kan ske, blanketter utdeles for statens regning. 7de kapitel. Om tjenesten. 49. Rekrutovelserne for de til landvwbningen som stridende utskrevne mandskaper skal gives en varighet av mindst 102 dage ved kavaleriet, mindst 92 dage ved feltartilleriet, mindst 72 dage ved ingeniorvaabenet, mindst 62 dage ved bergartilleriet, mindst 48 dage ved infanteriet, positionsartilleriet og ffestningsartilleriet marsjdagene ikke iberegnet. De hjailpedygtige og ovrige som ikke-stridende utskrevne mandskaper ved landwebningen gives marsjdagene ikke iberegnet en rekrutskole av mindst 18 dages varighet i det styrkeforhold, som Kongen med Stortingets samtykke bestemmer. De i henhold til 9 uttagne vernepligtige befalingsmwnd gjennemgaar instruktionskurser av den varighet, som av Kongen med Stortingets samtykke bestemmes. Mandskaper, som paa grund av egen forsommelighet, sygdom eller flere aars fraveer mangler fornoden herdicthet til tjeneste i sin avdeling under felt, kan efter bestemmelst av generalkrigskommisswren indkaldes til ny rekrutskole i et storre eller mindre antal dage. 50. Til andre militre ovelser ved i 49 naavnte vaaben- og troppearter anvendes mindst 24 dage aarlig ved linjen marsjdagene ikke iberegnet. Kongen kan med Stortingets samtykke bestemme, 11\ og i hvilken utstreekning mandskapene for og efter utskrivningen skal delta i skyte-ovelser utenfor den tid, da indkaldelse til vaabenovelser finder sted. 51. I de i 50 bestemte ovelser for linjen deltar ved infainteriet, kavaleriet, feltartilleriet, bergartilleriet, positionsartilleriet og ingeniortroppene lste, 2den, 3dje og 7de aarsklasse. Ved hestningsartilleriet deltar lste, 2den, 3dje, 4de og 7de aarsklasse. Hjwlpedygtige og andre mandskaper, utskrevet som ikkestridende, indkaldes til de i denne paragraf oinhandlede ovelser i saa stort antal og i saa mange dage, som Kongen med Stortingets samtykke bestemnwr. 52. Bestemmelserne i 49-51 skill ikke vwre til hinder for, at til landvvebningen utskrevne mandskaper i den utstreekning, Kongen med Stortingets samtykke anordner, kan
1910 432 19 juli. Nr. 2. indkaldes til gjennemgaaelse av det lovmaassige antal ovelsesdage i andre vernepligtsaar inden opbudet og med et andet antal dage i det enkelte aar end ordineert. Dog bor den halve fredstjeneste senest vmre avtjent ved utgaugen av 3dje tjenesteaar, medmindre den vernepligtige selv har foranlediget utseettelse. Kongen kan med Stortingets samtykke bestemme, hvorledes der skal forholdes med hensyn til ovelser og iudkaldelser under overgangen til en lavere utskrivningsalder. 53. De til sjoveebningen utskrevue vernepligtige indkaldes i det antal, som flaatens bemanding for krig kreever, til tjenstgjoring i et sammenhwngende tidsrum av mindst 6 maaneder. Be ovrige utskrevne sjovernepligtige indkaldes til tjeneste ved sjovwbningen i mindst 3 maaneder. Kongen kan med Stortingets samtykke bestemme, hvorvidt og i hvilken utstrwkning de til sjovbningen utskrevne militmre arbeidere skal indkaldes til tjeneste. Hvis den sjovernepligtige ikke selv har sokt utsmttelse eller gjennem fravr opnaadd saadan, bor fredstjenesten vwre optjent inden utgangen av det 3dje vernepligtsaar. For sjovernepligtige, hvis utdannelse ikke er avsluttet inden dette tidspunkt, kan dog Kongen bestemme leengere utsa,ttelse med fredstjenesten. 54. Alle utskrevne mandskaper, som ikke efter foranstaaende paragraffer indkaldes til ovelse, er i fred fri for tjeneste, medmindre: a: Stortinget har bevilget de dertil fornodne midler, eller krig er at befrygte, b. det paakreeves til opretholdelse av retsordenen. 55. Inden hvert opbud indkaldes de yngre aarsklasser foran de aaldre ; lste aarsklasse i landveebningens linje dog herfra undtat. yeldre aarsklasser kan nanset foranstaaende anvendes foran yngre, forsaavidt det vilde forvolde betaankelig forsinkelse av krigsopsmtningen at vente paa de yngre aarsklasser fra fjernere distrikter. Under samme forutsmtning kan ogsaa landwebningens lste aarsklasse anvendes tidligere end i 1 ste led bestemt. Naar kun en del av en aarsklasse tiltreenges indkaldt, skal indkaldelsen foregaa efter den orden, som bestemmes ved lodtreekning. 56. I tilfeelde av, at hmren eller flaaten eller nogen del derav skal stuttes paa krigsfot, kan vernepligtige med den begrwnsning, grundlovens 25 bestemmer, kaldes til tjeneste ogsaa i tidligere opbud end det, de tilhorer, og uanset om den 433 1910 aarsklasse, hvortil de horer, ikke forovrig samtidig indkaldes. 19 milli. Bet samme gjwlder om forhenveerende vernepligtige befalings- Ni. 2. mend, som er opbudspligtige efter 5. Lignende indkaldelse kan ogsaa finde sted i fredstid, naar det gjwlder befalsovelser, smregne instruktionskurser eller ekstraordineere ovelser av feltmaassig art. 57. Naar det av mangel paa frivillige findes nedvendig til de stadig tjenstgjorende avdelinger at indkommandere utskrevne mandskaper av linjen (sjovwbuingen), maa denne tjeneste for de saaledes indkommanderte ikke i fredstid vare lmnger end 6 maaneder. Den saaledes utforte tjeneste ber saavidt mulig tilgoderegnes dem som utfort fredsovelse. 58. De i dette kapitel omhandlede ovelser kan av K ongen med Stortingets samtykke indskreenkes eller indstilles, naar dyrtid, farsot eller andre usedvanlige omstwndigheter gjor det nodvendig. 8de kapitel. Sregne bestemmelser for Tromso stift. 59. LandvEebningen i Finmarkens amt organiseres sum ett opbud. For tjeneste i opbudet kan Kongen frita beboere, for hvem fremmotet til ovelsespladsen maatte falde uforholdsmeessig besvmrlig. 60. Indtil Kongen anderledes bestemmer, er i Finmarkens amt lensmanden i byene en tjenestemand ved politiet indrulleringskommissionens formand og tilleegges derfor betaling av statskassen. De valgte kredsforstanderes antal skal, saalnge dette forhold varer, vaare mindst to for hver kreds. 61. Hvorledes der i Finmarkens amt skal forholdes med hensyn til bestyrelsen av utskrivningsmoterne samt med hensyn til undersokelsen og bedommelsen av de vernepligtiges tjenestdygtighet, bestemmes av Kongen. 62. Utskrivning til sjoymbningen foregaar i Tromso stift kun, forsaavidt det av Kongen bestemmes. Naar saadan utskrivning ikke foregaar, er de i stiftet hjemmehorende sjofarende ( 33) utskrivningspligtige til landva,bningen eller kystforsvaret ( 63), om saadant maatte bli opsat. 63. Dersom et kystforsvar bestemmes opsat i Tromso stift, uttages hertil i forneden utstrfekning saadanne vernepligtige, som er vant til at fmrdes paa sjoen, og fortrinsvis de, Born erneerer sig ved kystfart. Vernepligtstiden ved kystforsvaret er den samme som ved landveebningen. Norsk Lovtidende. lste avd. nr. '29. 4