L USO DELLA STORIA NELLE LETTERATURE NORDICHE. LE LINGUE NORDICHE FRA STORIA E ATTUALITÀ

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "L USO DELLA STORIA NELLE LETTERATURE NORDICHE. LE LINGUE NORDICHE FRA STORIA E ATTUALITÀ"

Transkript

1 Estratto da: L USO DELLA STORIA NELLE LETTERATURE NORDICHE. LE LINGUE NORDICHE FRA STORIA E ATTUALITÀ a cura di Massimo Ciaravolo e Quaderni di Acme , Milano

2 STORIA E FUTURO DELLA LINGUA DANESE FRA NAZIONALISMO E SCANDINAVISMO NEI PRIMI STUDI DI N.M. PETERSEN Quando, nel 1845, all Università di Copenaghen fu creata la prima cattedra di lingue nordiche, si chiamò ad occuparla lo studioso Niels Matthias Petersen ( ), 1 uno dei protagonisti degli studi linguistici ottocenteschi in quella che Carl Säve, primo professore di lingue nordiche all Università di Uppsala dal 1859, definì det fornnordiska språk-studiets mätropol. 2 Petersen scrisse importanti contributi sulle lingue scandinave fin dagli anni 20 dell Ottocento, ed è su due scritti risalenti a questa fase giovanile dei suoi studi che ci si concentrerà in questo lavoro. Si tratta della proposta di riforma ortografica Undersøgelse om, hvorvidt den danske Retskrivning bör forbedres (Indagine su quanto l ortografia danese dovrebbe essere migliorata) del e della storia delle lingue scandinave Det danske, norske og svenske Sprogs Historie under deres Udvikling af Stamsproget (Storia della lingua danese, norvegese e svedese nella loro evoluzione dalla lingua madre), scritta in risposta ad un concorso bandito da Samfundet til den danske Literaturs Fremme nel 1828 e pubblicata fra il 1829 e il 1830 in due volumi, di cui il primo dedicato alla lingua danese, il secondo a norvegese e svedese. 1 Su N.M. Petersen cfr. Steenstrup - Thorsen 1899, Petersen 1908: 3-23, Bekker- Nielsen - Højgaard Jørgensen 1991: La capitale dello studio della lingua antico-nordica (lettera a Christian Molbech del 13 febbraio 1850, citata in Petersen 1908: 30; tutte le traduzioni sono di chi scrive). Säve conobbe N.M. Petersen durante il suo soggiorno di due semestri a Copenaghen fra il 1852 e il 1853 e lo considerò sempre un maestro. 3 In Petersen 1870: 1-56.

3 384 Lo scopo dell indagine è osservare come in questi scritti l organizzazione del discorso e le argomentazioni proposte riflettano due ideologie fondamentali nel dibattito linguistico scandinavo dell epoca, nazionalismo e scandinavismo. 4 La concezione della lingua che sta alla base delle riflessioni di Petersen, quale emerge dagli studi qui considerati, si inserisce all interno dell opposizione fra natura (Natur) e arte (Kunst) tipica già del secolo XVIII. 5 Nel contrasto fra questi due poli, la lingua si pone sul versante del primo, tanto che non è ritenuto possibile un intervento diretto dell uomo sul suo sviluppo, mentre nell ambito dell arte, intesa come prodotto umano, si colloca l ortografia. Le due opere prese in esame sono dunque rappresentative dei due diversi aspetti. Questa essenziale differenza è delineata nella premessa alla proposta di riforma ortografica: Naturen (Talen) er fri og uafhængig; enhver Tvang må her betragtes som Despotisme, som en forfængelig Kamp mod de ustadige Elementer, hvilke vi aldrig kunne beherske. Kunsten (Skriften) er regelret og bestemt; den er det, fordi den er et Produkt af vor Tænkning, og denne stræber efter Enhed, imedens derimod Naturens Værker, for vor Forstand nemlig, ere lutter Mangfoldighed. (Petersen 1870: 8-9) La natura (il discorso) è libera e indipendente; ogni costrizione deve qui essere considerata dispotica, come una lotta vana contro gli elementi instabili, che non possiamo mai dominare. L arte (la scrittura) è regolare e determinata; lo è perché è un prodotto del nostro pensiero, ed esso tende all unità, mentre al contrario le opere della natura, per il nostro intelletto, sono pura molteplicità. L ortografia è dunque un prodotto umano, paragonabile a una costruzione architettonica: En sådan forfalden Bygning, der trænger til Istandsættelse, er vor Retskrivning. 6 Per questo essa è anche modificabile secondo un progetto prestabilito: 4 In generale cfr. Jessen 1986, Gregersen 2002, Monsson Esula dai limiti di questo lavoro approfondire i rapporti fra Petersen e gli studi linguistici precedenti e contemporanei, per i quali si rinvia a Bjerrum 1959 e Diderichsen Un simile edificio in rovina, che necessita di restauro, è la nostra ortografia (Petersen 1870: 3).

4 N.M. Petersen. Storia e futuro della lingua danese 385 Det er ligeså den i Sagen kyndige tilladt, ikke allene at foreslå, men at foretage en sådan Forandring, når den er virkelig forstandig (rigtig tænkt), og han finder andre forstandige nok til at indse dens Rigtighed. (Petersen 1870: 9-10) È altrettanto permesso a chi è esperto dell argomento non solo proporre ma anche intraprendere un tale cambiamento, quando è veramente assennato (pensato correttamente) e si trovano altri sufficientemente assennati da comprenderne la correttezza. A tal fine Petersen sottolinea che la riflessione sull ortografia deve essere condotta su base scientifica, efter nogen bestemt Grundplan. 7 Questa impostazione è ispirata al medesimo razionalismo di Rasmus Rask ( ), 8 al quale egli fu legato da profonda e duratura amicizia fin dai tempi in cui entrambi frequentavano la scuola cattedrale di Odense. A Petersen si deve una delle più importanti fonti di informazioni sulla vita di Rask, il saggio Bidrag til Rasmus Kristian Rasks Levned (Contributo alla vita di Rasmus Kristian Rask), 9 pubblicato nel 1834 come prefazione alla prima raccolta di saggi del linguista da poco scomparso. Sul piano della riflessione linguistica, il debito di Petersen nei confronti di Rask, considerato vor lærdeste og skarpsindigste Sproggrandsker, 10 è molto grande. Da lui Petersen imparò l islandese, nonché l amore per la patria e per il Nord, 11 delle sue ricerche fece ampio uso nell opera sulle lingue scandinave, accogliendone i giudizi, 12 e il saggio sull ortografia danese fu pubblicato a sostegno delle idee che Rask aveva espresso in un contributo dello stesso Secondo un progetto determinato (Petersen 1870: 4). 8 Come è noto, questo aspetto è sottolineato da Hjelmslev 1951, che lo legge in opposizione allo storicismo romantico, in cui Rask è inserito dagli studiosi precedenti. Questa interpretazione è seguita da Bjerrum 1959: 14-23, mentre Diderichsen 1960: ritiene piuttosto che i due aspetti convivano senza contraddizioni nella visione raskiana. 9 In Petersen 1870: (integrabile con Diderichsen 1960: ). 10 Il nostro linguista più dotto e più acuto (Petersen 1870: 56). 11 Cfr. Petersen 1870: 223, Egli stesso lo riconosce esplicitamente in Petersen 1829: 9, Fortale. Nei due tomi sulla storia delle lingue, dopo le pagine della Fortale (Prefazione), contrassegnate da numeri arabi, la numerazione delle pagine riprende nuovamente da 1 ; per evitare ambiguità si aggiunge qui l indicazione Fortale nei riferimenti alle prefazioni. 13 Rask 1826.

5 386 Questi ultimi scritti si inseriscono all interno di un dibattito che si sviluppò, a più riprese, nel corso di molti anni, assumendo talvolta toni accesi, tanto che si è parlato di retskrivningskrig ( guerra dell ortografia ). 14 Benché la loro proposta, nota unitariamente, al di là di piccole differenze, come grafia di Rask e N.M. Petersen (Rask-N.M. Petersenske retskrivning), non fosse adottata alla lettera, le loro riflessioni ebbero un ruolo essenziale per lo sviluppo della norma ortografica danese, come sottolineerà Lyngby, segretario della delegazione danese alla conferenza di Stoccolma del Il testo di Petersen sull ortografia si compone di due parti: prima sono esposti i principi generali, poi segue la trattazione di singole questioni. Nella sezione iniziale l autore prende in esame i criteri su cui sono state basate precedenti proposte ortografiche: uso, pronuncia, etimologia, analogia, chiarezza, distinzione di parole omofone. Con frequenti riferimenti agli studi di Søren N.J. Bloch, Petersen analizza uno per uno questi fattori, sottolineando le incoerenze in cui inevitabilmente si incappa quando si cerca di seguirne più d uno, e giunge alla conclusione che Retskrivningens Grundlov, höjeste og eneste Lov 16 debba essere la pronuncia, in particolare quella curata delle classi colte, rispetto alla quale gli altri criteri hanno un ruolo subordinato. Per questo Petersen si dichiara contrario, fra l altro, all uso della stumme o understøttende e (e muta o di sostegno), ad esempio negli infiniti del tipo at troe. 17 Se l ortografia è un prodotto umano, la lingua è considerata invece un organismo biologicamente vivo, regolato da forze intrinseche, e come tale è presentata in quanto oggetto di studio dell indagine storica. In questa prospettiva l ortografia risulta ben poco rilevante, come Petersen dichiara trattando la storia della lingua danese: En udförlig Fremstilling af den gamle Retskrivning maa i denne Afhandling ikke væntes, da den, som en ydre Form, ikke har nogen væsentlig Indflydelse paa Sproget og dets Böjninger, der her ere Hovedsagen. (Petersen 1829: 91) 14 Per un quadro generale, all interno dell ampia bibliografia sui protagonisti e i contenuti della discussione, cfr. Skautrup 1953: ; Bjerrum 1959: ; Rask 2002: Cfr. Lyngby 1870: La legge fondamentale dell ortografia, la somma e unica legge (Petersen 1870: 14). 17 Cfr. Petersen 1870:

6 N.M. Petersen. Storia e futuro della lingua danese 387 Non ci si deve aspettare in questo saggio una presentazione esaustiva dell antica grafia poiché essa, in quanto forma esterna, non ha un influsso essenziale sulla lingua e le sue flessioni, che sono qui la questione principale. Lo scopo dell indagine sulla storia delle lingue scandinave è osservare come queste si siano sviluppate dalla loro comune origine. Con esplicito riferimento agli studi di Rask, in particolare alla Vejledning til det Islandske eller gamle Nordiske Sprog (Guida alla lingua islandese o anticonordica, 1811), questa è individuata nell islandese antico, la lingua madre (Stamsprog), di cui il danese, insieme a svedese e norvegese, è lingua figlia (afledt Sprog): hvor vi end drage hen i de tre nordiske Riger, der lyder ogsaa endnu stedse Beviset i vore Ören. 18 L attenzione dedicata alla storia della lingua si inserisce all interno del paradigma storico dominante in questa fase degli studi linguistici, in sintonia con le tendenze storicistiche del primo Ottocento. 19 Come sottolinea Petersen, la presentazione delle caratteristiche grammaticali della lingua kunde kun skee ved at gaae ud fra det egentlige Modersprog, det gamle nordiske, og med dette bestandig for Öje at betragte Sprogets Forandringer i Tidens Löb; den modsatte Fremgangsmaade, at ville oplyse det gamle Sprog af det nuværende, vilde være ligesaa unaturlig, som vildledende. (Petersen 1829: 8, Fortale) è potuta avvenire solo partendo dall effettiva lingua madre, il nordico antico, e osservando, con questa sempre presente, i cambiamenti della lingua nel corso del tempo; il procedimento inverso, volere illustrare la lingua antica a partire da quella presente, sarebbe tanto innaturale quanto fuorviante. La visione naturalistica della lingua si riflette nella rappresentazione della sua storia e l indagine storica, a sua volta, assume come presupposto 18 Dovunque andiamo, nei tre regni nordici, la prova risuona ancora nei nostri orecchi (Petersen 1929: 24). 19 Gregersen 1995: 197 definisce paradigma : en sammenfatning af det dominerende syn på at drive videnskab i en bestemt periode. Et paradigme er et forbillede for andre forskere (una sintesi della visione dominante sul modo di condurre la ricerca scientifica in un dato periodo. Un paradigma è un modello per altri ricercatori).

7 388 la considerazione della lingua in quanto organismo naturale. Sulla base di questo legame, nello studio di Petersen i fenomeni linguistici, verificatisi per evoluzione interna o per l intervento di fattori esterni, sono paragonati a soluzioni chimiche in cui gli elementi si combinano in nuovi risultati, 20 e la stessa indagine storica si ispira ai metodi delle scienze naturali: Denne Undersögelse er at ligne med en kemisk Oplösning, der igjen bestemmer den givne Naturtings Kræfter og disses Virkning. 21 Rinvia al regno della natura, ad esempio, una considerazione inserita nella presentazione dei fenomeni di fonetica storica che contraddistinguono, secondo la prospettiva di Petersen, il passaggio dall islandese al danese. Notando l assenza delle metafonie velari e le monottongazioni di quest ultimo di contro al primo, lo studioso osserva: I Almindelighed kan herom bemærkes, at det synes at være Naturens Gang, at gaae ud fra de allerförste simple Grundlyde, derpaa at udvikle disse i mangehaande tvelydagtige Former, saaledes som i nuværende Islandsk og Höjtysk, og derpaa igjen at vende tilbage til den förste Simpelhed og Enfoldighed; saa at ogsaa i Sprogene, som i Naturens övrige Kredslöb, Barndom og Alderdom böje sig mod hinanden, og saaledes slutte Livets i dets Ophav og Ende simple, men i dets Midte kunstig formede og broget farvede Ring. (Petersen 1829: 37) In generale si può osservare a questo riguardo che il corso della natura sembra partire dai primi semplici suoni di base, svilupparli poi in varie forme dittongate, come nell islandese e nell alto tedesco attuali, e poi di nuovo tornare alla prima semplicità e linearità; cosicché anche nelle lingue, come nel resto del ciclo naturale, l infanzia e la vecchiaia si piegano l una verso l altra, e così chiudono l anello della vita, semplice all inizio e alla fine, ma ricco di forme artistiche e colori variopinti al centro. Poiché lo scopo di Petersen è illustrare l evoluzione che ha portato allo stato presente delle lingue scandinave, il suo discorso si ferma alla soglia di quello che, secondo la periodizzazione da lui adottata, si può considerare l inizio delle varietà attuali. Nella storia del danese successiva all età delle sole iscrizioni runiche (Runealderen), si individuano quat- 20 Cfr. Petersen 1829: Questa indagine va paragonata a una soluzione chimica, che a sua volta determina le forze dell oggetto naturale dato e il loro effetto (Petersen 1829: 285).

8 N.M. Petersen. Storia e futuro della lingua danese 389 tro fasi che segnano il progressivo allontanamento dall islandese: I : Ældste Dansk; II : Ældre Dansk; III : Gammel Dansk; IV o Ciascuno dei capitoli dedicati ai singoli periodi presenta una struttura tripartita. Se l oggetto principale del lavoro è infatti la presentazione della lingua nei suoi aspetti formali, l autore ritiene tuttavia utile far precedere un quadro della situazione storica e dei principali documenti letterari che costituiscono le fonti per la conservazione e lo studio della lingua nelle fasi antiche. Ogni capitolo si apre dunque con una panoramica storica (historisk Oversigt), a cui segue un profilo della letteratura o dei principali documenti che attestano la lingua nella fase in esame: per il I e il II periodo si parla di documenti linguistici (Sprogmindesmærker), mentre per i seguenti, in cui l attività letteraria si fa più ricca e varia, si tratteggia semplicemente una sintesi delle sue caratteristiche essenziali (Udsigt over Literaturen). La terza parte è dedicata agli aspetti formali (Sprogets Beskaffenhed), fonetica, morfologia flessiva e formazione delle parole, talvolta seguite da alcune considerazioni sulla sintassi, sempre mettendo l accento sull evoluzione dall islandese o dal periodo precedente. Un capitolo conclusivo autonomo ripercorre lo sviluppo del lessico (Ordforraadets Beskaffenhed) nei quattro periodi, con particolare attenzione ai prestiti. Rispetto al danese, la trattazione delle due lingue sorelle (Nabosprog) è meno dettagliata. Del resto l autore riconosce, nella prefazione al secondo volume, che le sue competenze non sono pari nelle tre lingue e che può offrire solo una descrizione approssimativa di norvegese e svedese. 23 Anche qui si ha una suddivisione in periodi, tre per il norvegese (I. fino al 1300 c.; II c.; III c.), 24 quattro per lo svedese (I. fino al 1250 c.: Ældste Svensk; II : Ældre Svensk; III : Gammel Svensk; IV ). 25 Tuttavia, dal momento che l analisi è più sintetica, l impostazione degli argomenti è invertita rispetto al danese: per ogni lingua si traccia prima un quadro storico, poi un panorama letterario e infine una descrizione formale lungo i vari periodi. 22 Cfr. Petersen 1829: L autore adotta una denominazione specifica solo per alcune fasi. 23 Cfr. Petersen 1830: 4, Fortale. 24 Cfr. Petersen 1830: Cfr. Petersen 1830:

9 390 Da queste osservazioni emerge l attenzione che Petersen riserva al contesto storico e letterario, in linea con i suoi interessi per diverse discipline. La sua produzione scientifica, infatti, non si limita a opere sulla lingua, ma spazia anche ad altri argomenti. Il principale frutto dei suoi studi letterari sono i Bidrag til den danske Literaturs Historie (Contributi alla storia della letteratura danese), usciti in 5 volumi fra il 1853 e il Quanto alla storia, hans livs kæreste syssel, 26 egli stesso sottolinea che essa hörer væsentlig til Sprogets Historie, da den, saavidt muligt, skal forklare Grunden til Fænomenerne i Sproget. 27 In effetti la visione della lingua come organismo naturale dotato di una propria pulsione evolutiva non esclude la possibilità di interventi esterni. Così, nello spiegare le differenze fonetiche tra il danese e le altre lingue scandinave, evidentemente non ascrivibili a una comune tendenza di sviluppo dall islandese, Petersen stabilisce un legame fra l indebolimento dell articolazione delle consonanti e la storia politica: Da vi altsaa ikke kunne söge Aarsagen til den store Forandring, Medlydene i gammel Dansk have lidt, udenfor Danmark, saa maa den ligge i selve Sprogets bestandig större og stærkere Overgang til Blödhed, og hertil kan der igjen næppe angives nogen anden Grund end Folkets, især Almuens, undertrykte og forkuede Forfatning, hvilken tildels allerede forhen er skildret. Denne Bekjendelse er i Sandhed tung for enhver, hvis Sjæl med Henrykkelse dvæler ved Fædrenes Minder, men den er sand; forgæves staaer Hykleren frem for Tronen, for at prise Folkets bestandige Djærvhed; hans egen Tale, hele Folkets Tungemaal vidner imod ham. (Petersen 1829: 227) Poiché dunque non possiamo cercare fuori della Danimarca la causa del grande cambiamento subito dalle consonanti nel Vecchio Danese [il III periodo], essa deve risiedere nel passaggio, sempre più grande e più forte, della lingua stessa verso la debolezza, e per questo difficilmente si può trovare altro motivo che la condizione di oppressione e sottomissione del popolo, specialmente della gente comune, che in parte è già stata descritta. Questa confessione, in verità, è difficile per chiunque si soffermi con animo commosso sulla memoria dei padri, ma è vera; invano l adulatore 26 L attività più amata della sua vita (Petersen 1908: 6). 27 È parte essenziale della storia della lingua perché, per quanto è possibile, deve spiegare il motivo dei fenomeni nella lingua (Petersen 1829: 66).

10 N.M. Petersen. Storia e futuro della lingua danese 391 sta dinanzi al trono per elogiare l ardimento costante del popolo; il suo stesso discorso, la lingua di tutto il popolo testimonia contro di lui. Si noti che questa commossa osservazione sul destino del popolo danese è applicata ad un fenomeno che, nelle considerazioni generali che aprono il volume, era stato incluso fra i procedimenti tipici dell evoluzione da una lingua madre a una lingua figlia: Det afledte Sprog bliver fremdeles ofte blödere end Stamsproget. 28 In questo caso si assiste dunque a una convergenza fra le tendenze naturali della lingua e l effetto provocato dalle circostanze extralinguistiche. L impostazione storicistica si traduce anche nell importanza attribuita all etimologia. Come il sistema della lingua nel suo insieme richiede la prospettiva diacronica per essere compreso, allo stesso modo anche la parola, den mindst legemlige af alle Aandens Aabenbarelser, 29 può essere intesa solo attraverso l etimologia: Ordets rette Betydning [kan] kun udvikles efter dets Etymologi. 30 Anche nel campo dell elaborazione di un ortografia coerente, tema più legato alla dimensione che oggi si definirebbe sincronica, si riconosce il ruolo dell etimologia: Etymologien er i al Sproggranskning af störste Vigtighed; det er uden Kundskab om denne ikke muligt at forstå Sproget tilfulde. 31 Essa è infatti annoverata fra i vari criteri adottabili, benché poi, come si è visto, sia nettamente subordinata alla pronuncia. Legato alla prospettiva storica, all interno della cultura romantica, è il ruolo fondamentale attribuito alla lingua nella definizione dell identità nazionale di un popolo: Karakteristisk for den tidlige romantiske historisme er sammenknytningen af nationalitet, sprog og kultur i en ubrydelig åndelig enhed, folkeånden. 32 Anche nella storia delle lingue 28 La lingua figlia, inoltre, diventa spesso più debole della lingua madre (Petersen 1829: 5). Si traduce con debole il termine blöd, opposto a hård nella terminologia tecnica dell epoca (cfr. Bjerrum 1959: 201). 29 La meno corporea di tutte le manifestazioni dello spirito (Petersen 1829: 286). 30 Il corretto significato della parola si può ricavare solo sulla base della sua etimologia (Petersen 1829: 287). 31 L etimologia è, in ogni indagine linguistica, della massima importanza; senza la sua conoscenza non è possibile capire appieno la lingua (Petersen 1870: 17). 32 Caratteristico del primo storicismo romantico è il legame di nazionalità, lingua e cultura in un inscindibile unità spirituale, lo spirito del popolo (Gregersen 1995: 196).

11 392 scandinave di Petersen, vari passi lasciano trapelare il sentimento nazionale dell autore, per esempio quando elogia le potenzialità e la ricchezza del danese. Da un ispirazione inconfondibilmente e spesso dichiaratamente nazionalistica, inoltre, sono dettate le osservazioni polemiche contro gli influssi stranieri che, a più riprese nel corso della storia, hanno prodotto effetti, valutati negativamente, sulla lingua danese. Se ne trova un esempio in un passo in cui Petersen sottolinea l importanza della letteratura per lo sviluppo linguistico: Ved Literaturens Uddannelse udvikler sig en ny Grund til Forandring, nemlig Stræben efter at udtrykke ny Forestillinger, eller nöjagtig at skjelne imellem nærliggende Bibegreber. Men dette ytrer sig nærmest kun i saadanne Sprog, som, selvstændige og uafhængige af andre, kunne hente det fornödne Sprogmalm af egne Gruber. Hos os, der uden Bekjendtskab med vort Sprogs oprindelige Rigdom paa ædelt Metal, have indrettet vor Filosoferemaade efter vore sydlige Naboer, har denne Stræben ikke bevirket nogen ejendommelig Uddannelse, da vi sædvanlig kun have ligefrem oversat eller overfört de tyske Ord og Ordformer. Derved er vel bevirket en Forandring, eller, om man vil, en Uddannelse i Sproget, men blot en mekanisk, ikke en organisk. (Petersen 1829: 8-9) 33 Con lo sviluppo della letteratura si crea un nuovo motivo di cambiamento, cioè l aspirazione ad esprimere nuove idee o a distinguere con precisione fra concetti secondari affini. Ma questo si manifesta quasi solo in quelle lingue che, autonome e indipendenti da altre, possono prendere il minerale linguistico necessario da miniere proprie. Da noi, che, senza conoscere l originaria ricchezza di metallo nobile della nostra lingua, abbiamo adattato il nostro modo di filosofare ai nostri vicini meridionali, questa aspirazione non ha prodotto uno specifico sviluppo, perché abbiamo abitualmente solo tradotto o trasposto le parole e le forme delle parole tedesche. Così si è sì prodotto un cambiamento o, se si vuole, uno sviluppo nella lingua, ma solo meccanico, non organico. Termini come selvstændig e uafhængig evidenziano il legame fra il piano culturale-linguistico e quello storico-politico. Nelle sezioni storiche dei 33 Sull opposizione dei termini mekanisk e organisk nel contesto della linguistica contemporanea cfr. Diderichsen 1960:

12 N.M. Petersen. Storia e futuro della lingua danese 393 volumi sulle lingue scandinave, infatti, si sottolinea più volte che l influsso straniero, soprattutto tedesco, è stato un fattore di indebolimento e disgregazione. Esempi sono offerti dalle politiche di nobili e sovrani di origine tedesca, come Erik VII di Pomerania ( ) e Cristoforo III di Baviera ( ), che ressero i tre regni nell Unione di Kalmar, o Alberto di Meclemburgo in Svezia ( ). Significativo è l episodio del conte Gerardo III di Holstein (c ), detentore di fatto del potere regio in Danimarca dal 1325: i Forliget til Ribe (1330) forlenes Grev Gerhard med Fyn, of faaer Nörrejylland som Pant. Kongens Magt er en Skygge, og gamle Danmark givet i Fremmedes Hænder; næsten alle Embeder besættes med Holstenere, der ere lige ubekjendte med Landets Love og dets Sprog; og Gerhard viser ej utydelig sin Attraa, at udslette Danmark af de selvstændige Rigers Tal. Det förste Skridt dertil er at besætte Landet med Vaabenmagt, det andet at udslette Sproget. (Petersen 1829: 126) nell armistizio di Ribe (1330) il conte Gerardo ottiene in feudo la Fionia e riceve in pegno lo Jutland settentrionale. Il potere del re è un ombra e l antica Danimarca cade in mani straniere; quasi tutte le cariche pubbliche sono occupate da persone provenienti dallo Holstein, che ignorano tanto le leggi del paese quanto la sua lingua; e Gerardo mostra chiaramente la sua brama di cancellare la Danimarca dal novero dei regni indipendenti. Il primo passo in questa direzione è occupare il paese con la forza delle armi, il secondo è cancellare la lingua. La situazione politica, dunque, ha ripercussioni anche sulla lingua: I denne [Periode] finde vi nemlig i Sproget den samme Forvirring og Forstyrrelse, Blödagtighed og Overgivelse i fremmed Vold, som vi i dette Tidsrum have iagttaget ved Landet og Folket. (Petersen 1829: 135) In questo [periodo] troviamo infatti nella lingua lo stesso grado di confusione e disordine, debolezza e abbandono alla forza straniera, che in questa fase storica abbiamo osservato nel paese e nel popolo. Anche durante l Unione di Kalmar la forza prevalente è quella delle città anseatiche, causa dell influsso bassotedesco sulle lingue scandinave, mentre nella sfera religiosa domina il latino. Questa situazione prosegue fino alla Riforma, anch essa giunta dalla Germania, ma con la quale begyn-

13 394 der en ny og blomstrende Periode for vor Literatur og Sprog. 34 Con il miglioramento delle condizioni politiche e sociali all inizio dell età moderna si crea un contesto favorevole per una rivalutazione della lingua danese: Med Fölelsen af Velbefindende og Selvstændighed vaktes ogsaa Nationens Kærlighed til sit eget, hvilket igjen havde en gavnlig Indflydelse paa Sproget, 35 contrassegnato dalla nascita degli studi grammaticali e dalla riscoperta delle antichità nordiche nel corso del secolo XVII. Nel complesso Petersen sottolinea che, benché durante l'allontanamento dalla lingua madre sia intervenuto il forte influsso tedesco, il danese ha mantenuto il suo carattere nordico ( de nordiske Sprogs Karakter ). 36 I due fattori si collocano, peraltro, su dimensioni ben distinte, rispetto alle quali è difficile non scorgere un giudizio di valore da parte dell autore: l evoluzione dall islandese è frutto di uno sviluppo intrinseco, l influenza alloglotta è una forzatura esterna. La conclusione non è priva di un consapevole orgoglio nazionalistico, che riscatta lo scoramento espresso per il dominio straniero: Og saaledes kan altsaa Betragtningen over det danske Sprogs Beskaffenhed sluttes med den for enhver danskfölende Mand dyrebare Sandhed, at ihvorvel Sproget i Tidernes Omskiftelse, inden- og udenfra, har, ligesom selve Riget, været udsat for mangen Fare, ja end ikke været langt fra at oplöses, saa har det dog efter enhver Kamp hævet sig paa ny og uagtet al fremmed Indflydelse, saavel i grammatikalsk som i lexikalsk Henseende, bevaret sin Selvstændighed. (Petersen 1829: 301) E così l osservazione delle caratteristiche della lingua danese si può chiudere con una verità preziosa per ogni uomo che nutra sentimenti danesi: benché la lingua, nel susseguirsi dei tempi, sia stata esposta, come lo stesso regno, a molti pericoli, interni ed esterni, e sia stata perfino non lontana dal dissolversi, tuttavia dopo ogni lotta si è risollevata, e nonostante ogni influsso straniero, sul piano sia grammaticale sia lessicale, ha conservato la sua indipendenza. 34 Inizia un periodo nuovo e fiorente per la nostra letteratura e la nostra lingua (Petersen 1829: 259). 35 Con la sensazione di benessere e di indipendenza si risvegliò anche l amore della nazione per ciò che le era proprio, fatto che a sua volta ebbe un influsso positivo sulla lingua (Petersen 1829: 262). 36 Petersen 1829: 281.

14 N.M. Petersen. Storia e futuro della lingua danese 395 Una critica ai modelli esterni si incontra anche nelle argomentazioni che accompagnano la proposta di riforma dell ortografia, a cui spetta un ruolo non secondario nella definizione ed elaborazione di una lingua nazionale. 37 Per esempio, a proposito dell incoerenza dell ortografia contemporanea nell indicare la quantità vocalica ora modificando il grafema vocalico ora attraverso i grafemi consonantici seguenti, Petersen osserva: vi have som sædvanlig blandet det ene imellem det andet, ifølge vor Tilböjelighed til at efterabe det fremmede uden at se på egen Selvstændighed. 38 Per indicare la vocale lunga, dunque, lo studioso rifiuta il raddoppiamento del grafema vocalico e il nesso vocale + e anche perché si tratta di usi di origine tedesca, optando invece per il raddoppiamento del grafema consonantico dopo vocale breve. Nella stessa ottica, è criticato il vezzo di segnalare l origine greca di un prestito attraverso la resa della lettera <θ> con <th>, mentre per l islandese, da cui pure il danese deriva, non si ha nessuna considerazione, tanto che < > è reso, con singole eccezioni, <t> e non <th> (es. dan. Tyv, isl. jófr ladro ). 39 Petersen, peraltro, è contrario per principio al digrafo <th> perché non corrisponde a una pronuncia diversa da <t>, ma ciò che qui interessa è osservare il suo sarcastico commento: det vilde vist røbe for megen Uvidenhed, om den, der skriver (var det end en Almuesmand), ikke vidste, at sådanne Ord oprindelig ere græske og af Grækerne skreves så; men om hine derimod ere gode gamle nordiske Ord eller ikke, det kan være al Verden det samme! (Petersen 1870: 53) sarebbe certo un segnale di grande ignoranza se chi scrive (fosse anche un uomo del popolo) non sapesse che tali parole sono originariamente greche ed erano scritte così dai greci; ma se quelle al contrario siano buone antiche parole nordiche o no, questo non interessa a nessuno! Se l affermazione del sentimento nazionale è comune a larga parte della cultura romantica europea, in Scandinavia essa si accompagna a una prospettiva più ampia, estesa a tutta l area nordica, nel movimento noto 37 Cfr. Gregersen 2002: Abbiamo come al solito mescolato una cosa con l altra, secondo la nostra propensione a imitare ciò che è straniero senza considerare la nostra propria autonomia (Petersen 1870: 26). 39 Cfr. Petersen 1870: 49-50, 53.

15 396 come scandinavismo. Le due ideologie potrebbero sembrare divergenti, tanto che Monsson parla di una percezione ambivalente in un contesto paradossale, 40 ma l apparente contraddizione si risolve nella peculiarità della storia nordica, costellata di contrasti, ma anche accomunata da una tradizione culturale percepita come unitaria. N.M. Petersen è noto come fervente sostenitore dello scandinavismo, a cui dedicò numerosi scritti, fra cui il saggio Den nordiske Oldtids Betydning for Nutiden (L importanza dell antichità nordica per il presente, 1845), 41 considerato hans hovedydelse i den skandinaviske idés tjeneste, 42 in cui auspica l approdo a un unica lingua scritta dano-svedese. Dallo scambio epistolare con Säve ( ) emerge l interesse con cui seguiva le attività politiche, fra cui l incontro degli studenti a Uppsala nel 1856, mosse dalla speranza di vedere realizzata un unione fra i due regni nordici, 43 prima che tali entusiasmi fossero spenti dagli eventi del L idea della necessità di rinsaldare i rapporti fra i popoli nordici emerge però già negli scritti qui presi in esame. Nel recupero e nel potenziamento della comune eredità e delle affinità fra le lingue nordiche Petersen individua la via per il loro progresso futuro. Si è osservato come lo studioso stigmatizzi ripetutamente l influsso straniero, propugnando l autonomia della lingua. Dal suo punto di vista, danese e svedese sono avviati sulla strada dell emancipazione, ma ancora non l hanno pienamente raggiunta: Til denne Myndigheds Tilstand er hverken det danske eller svenske Sprog endnu kommet, men de have nærmet sig den; til at naae den maa de række hinanden Haand; og i denne Henseende kan Betragtningen af, hvorledes de have teet sig i deres Ungdom, ej være uvigtig, da Manden ogsaa kan lære af Ynglingens Stræben og Vildfarelser. (Petersen 1830: 232) 40 Monsson 2005: Pubblicato la prima volta negli Annaler for nordisk Oldkyndighed, poi in Petersen 1872: La sua dichiarazione più importante a servizio dell idea scandinava (Petersen 1908: 18). 43 Un esempio è questo passo di una lettera a Säve del 26 agosto 1855: Det er nu den höje tid, at den skandinaviske idé atter lever op; ellers er det forbi med os, og når Danmark bliver tysk, så er sandelig Sverige og Norge givet til pris for Moskoviterne (È proprio ora che l idea scandinava riprenda vita; altrimenti per noi è la fine, e quando la Danimarca diventerà tedesca, la Svezia e la Norvegia saranno consegnate ai moscoviti; Petersen 1908: 85).

16 N.M. Petersen. Storia e futuro della lingua danese 397 A questo stato di maggiorità non è ancora giunta né la lingua danese né quella svedese, ma si sono avvicinate; per raggiungerlo devono tendersi la mano; e da questo punto di vista può non essere priva di importanza l osservazione di come si sono comportate nella loro giovinezza, perché l uomo può anche imparare dalle aspirazioni e dagli errori del ragazzo. L osservazione della storia delle lingue è dunque utile anche per il loro futuro, che nella prospettiva panscandinava trova le sue speranze di sviluppo in chiave antistraniera. In effetti la prefazione alla storia del danese si chiude criticando il rapporto con il tedesco ed evidenziando come essenziale quello con lo svedese, fino a un aandig Forbindelse imellem de nordiske Folk. 44 Questo auspicio, peraltro, non va posto in contrasto con l amor di patria e lo spirito nazionale: Kan man ikke af hjærtet være god Svensk, Norsk og Dansk, og dog tillige løfte sig op til foruden det at være Nordbo? 45 Così, se nella storia delle lingue scandinave, come si è visto, si evidenzia la negatività dell influsso esterno, soprattutto tedesco, di segno opposto è la valutazione dei rapporti fra i tre regni nordici. In questo quadro il ruolo principale, come interlocutore della Danimarca, spetta, in seguito alle vicende storiche dell età moderna, alla Svezia, mentre la Norvegia rimane, anche linguisticamente, in secondo piano. Poiché non si è ancora pienamente sviluppato il dibattito che porterà all elaborazione degli attuali bokmål e nynorsk, Petersen, pur sottolineando la sopravvivenza nei dialetti norvegesi di varietà linguistiche arcaiche vicine alla lingua madre, rileva: under sin hele Tilværelse var nemlig dette Sprog enten næsten Islandsk eller næsten Dansk. 46 Le relazioni conflittuali con la Svezia nel corso delle vicende storiche non possono ovviamente essere taciute, anzi le si riconosce già in apertura della sezione dedicata alla storia della lingua svedese: Det er en gammel, mere forargelig end gavnlig, Strid imellem Skribenterne, om Sverrig eller Danmark har haft mest Anseelse i Oldtiden. 47 Appare chiaro che Petersen 44 Un legame spirituale fra i popoli nordici (Petersen 1829: 15, Fortale). 45 Non si può essere di cuore buon svedese, norvegese e danese, e tuttavia allo stesso tempo elevarsi ad essere, oltre a questo, un buon cittadino del Nord? (lettera a Säve del 10 agosto 1856; Petersen 1908: 99). 46 Durante tutta la sua esistenza, infatti, questa lingua fu o quasi islandese o quasi danese (Petersen 1830: 5, Fortale). 47 È una vecchia diatriba fra gli scrittori, più scandalosa che utile, se la Svezia o la Danimarca abbia goduto di maggior prestigio nell antichità (Petersen 1830: 99).

17 398 considera ben poco utile questa posizione, come ritiene opportuno esplicitare: Ved at anføre dette, lægge vi tydelig for Dagen, at det ingenlunde her er vor Hensigt, ved at ophöje vort eget, at fornye hin gamle Strid, endnu mindre at afgjöre den. 48 Infatti, come si è letto in una citazione precedente, se l infanzia dei due paesi è stata conflittuale, questo non pregiudica uno sviluppo concorde nell età adulta. Con questo obiettivo di educazione per il futuro, nelle parole di C.S. Petersen folkets opdragelse til et nordisk folk og et dansk folk, 49 N.M. Petersen ripercorre la storia delle due lingue, e questo spiega la cautela che spesso contraddistingue il suo atteggiamento quando il discorso tocca argomenti delicati dal punto di vista dei rapporti fra i due regni. Un primo esempio si può riscontrare nella sezione che apre la storia della lingua danese, intitolata Benævnelsen Dansk Tunge (La denominazione Lingua Danese ) e dedicata all espressione lingua danese (norreno dönsk tunga) che nei testi medievali è riferita all intero antico nordico. Nel discutere le varie spiegazioni addotte al riguardo, Petersen esprime l opinione che tale uso vada attribuito al dominio politico della Danimarca fra i secoli X e XII: det [er] just efter Hovedfolket Sproget sædvanlig faaer Navn. 50 Ma è interessante osservare che subito dopo, per chiarire meglio il concetto, è proposto un parallelo con lo svedese: man kalder saaledes endnu den Dag i Dag det svenske Sprog med dette Navn efter Hovedfolket i Sverrig (Svearne), uagtet dette boer i Midten, og det har aldrig baaret Navn af det götiske eller finlandske Sprog. (Petersen 1829: 17) così ancora oggi la lingua svedese si chiama con questo nome dalla popolazione principale della Svezia (gli Svear), benché questa viva nel centro, e non ha mai portato il nome della lingua del Götaland o della Finlandia. 48 Riferendo questo, dichiariamo apertamente che qui non è affatto nostra intenzione, lodando ciò che è nostro, rinnovare quella vecchia diatriba, né tanto meno risolverla (Petersen 1830: 101). 49 L educazione del popolo verso un popolo nordico e un popolo danese (Petersen 1908: 5). 50 È proprio dal popolo principale che la lingua di solito prende il nome (Petersen 1829: 17).

18 N.M. Petersen. Storia e futuro della lingua danese 399 Non è da escludere che il riferimento alla Svezia abbia anche la funzione di ristabilire, nello sviluppo dell argomentazione, una sorta di equilibrio fra le due lingue: il discorso, incentrato su un tema facilmente interpretabile in un ottica nazionalistica, è in questo modo relativizzato, sottolineando che non si tratta di una celebrazione della nazione danese in prospettiva antisvedese. Del resto la pagina prosegue rilevando come l unione fra i popoli nordici abbia giovato alla loro fama presso altre popolazioni. Particolarmente complesso, nella storia dei rapporti fra i regni scandinavi, è il periodo dell Unione di Kalmar: se da un lato si realizza in questa fase una forma di unità politica, quale è auspicata dall ideologia scandinavista, d altro canto è innegabile che quest epoca assista ad aspri conflitti e rivalità fra i tre regni. Improntata a una visione nazionalistica sembra la considerazione generale che introduce il periodo della lingua danese, il terzo, immediatamente successivo all Unione: Det Hovedtræk, som i det hele Tidsrum, men især under de förste Unionskonger, gaaer igjennem Danmarks Historie, nemlig Mangel af Selvstændighed og egen Kraft, ytrer sig ogsaa paafaldende i den yderst vaklende Sprogform. (Petersen 1829: 177) La caratteristica principale che attraversa per tutto il periodo, ma soprattutto sotto i primi re dell Unione, la storia della Danimarca, cioè la mancanza di indipendenza e di forza propria, emerge in modo evidente anche nella forma estremamente instabile della lingua. L elemento di disturbo, però, è ancora una volta costituito dalla presenza straniera, che ostacola il percorso unitario. Se infatti le circostanze politiche favoriscono l avvicinamento di norvegese e svedese al danese, su quest ultimo agisce, in senso centrifugo, il dominio delle città anseatiche: De nordiske Sprogs Sammensmeltning til eet maatte rimeligvis blive en Fölge af de tre Rigers Forening. [ ] Derimod formede det danske Sprog sig stedse mere og mere efter de germaniske Sprogarter, uden af de tvende nordiske Söstersprog at modtage de gamle Former, som i dem endnu vare bevarede. Dette Fænomen lader sig historisk forklare deraf, at Danmark i politisk Henseende vedblev at have Overvægten i Norden, medens det paa samme Tid i mange Henseender gav sig blot for Tysklands Indflydelse. (Petersen 1829: )

19 400 La fusione delle lingue nordiche in una sola doveva ragionevolmente essere una conseguenza dell unione dei tre regni. [ ] Al contrario, la lingua danese si uniformò sempre più alle varietà linguistiche germaniche [scil. tedesche], senza accogliere dalle due lingue sorelle nordiche le antiche forme che in esse erano ancora preservate. Questo fenomeno si può spiegare storicamente con il fatto che la Danimarca, dal punto di vista politico, manteneva il primato nel Nord, mentre allo stesso tempo, sotto altri punti di vista, era esposta all influsso della Germania. Petersen aggiunge, tuttavia, anche una motivazione interna alla lingua: il danese era più avanzato nel processo di allontanamento dall islandese, per cui l adozione di forme arcaiche conservate in norvegese e svedese avrebbe costituito en Tilbagevending, ligesom mod Naturens Orden. 51 Ma quello che mancò veramente fu la volontà di unificazione da parte dei tre popoli, in particolare di danesi e svedesi, nonostante i fitti contatti e scambi che l unione politica permise e promosse. Questo argomento sottolinea il ruolo fondamentale riconosciuto al popolo: [Danske og Svenske] betragtede stedse sig selv som saadanne tvende forskjellige Folk. Grunden hertil maa allerede söges i Unionens förste Anlæg, i det den ikke gik ud paa en Forbindelse af tre Folk til eet, men kun af tre forskjellige Riger under een Konge. (Petersen 1829: ) [danesi e svedesi] si considerarono sempre due popoli distinti. La ragione di questo si deve cercare nel fondamento stesso dell Unione, dal momento che non si trattò di un legame di tre popoli in uno solo, ma soltanto di tre distinti regni sotto un solo re. Un altra questione interessante è il ruolo del modello danese nel passaggio dello svedese da lingua sintetica ad analitica fra medioevo ed età moderna. Petersen non concorda sulla responsabilità del danese nel processo di Fordærvelse (corruzione) della lingua svedese, ravvisando piuttosto uno sviluppo comune, da ascrivere semmai al nefasto dominio anseatico: Det danske Sprog delte i denne Henseende [ ] Skjæbne med det svenske. 52 Le due lingue vicine sono accomunate nell opposizione a 51 Un ritorno indietro, come contro le leggi della natura (Petersen 1829: 178). 52 Da questo punto di vista la lingua danese condivise [ ] il destino della svedese (Petersen 1830: 127).

20 N.M. Petersen. Storia e futuro della lingua danese 401 modelli esterni: più che l influsso danese, sullo svedese agiscono le pressioni del tedesco. Anche sul piano della riforma ortografica il legame del danese con lo svedese (Nabosprog) da un lato e l islandese (Stamsprog) dall altro appare evidente fin dal titolo del saggio di Rask, che nella prefazione definisce le due lingue Avtoriteter, som det ikke skönnes, at vi kunne fornægte, så længe vi tilstå, vi ere Nordboer, og tale med den danske Tunge. 53 Anche Petersen non dà peso ad argomentazioni antisvedesi, portate avanti per esempio da coloro che osteggiano l introduzione della grafia <å> per <aa>, già sostenuta da Rask, perché la reputano di origine svedese. Del resto, la dimensione internordica è un costante punto di riferimento nelle riforme ortografiche delle lingue scandinave fra 800 e In danese la grafia <å> sarà introdotta nel Come si è potuto osservare nel corso dell analisi, nazionalismo e scandinavismo convivono nella riflessione linguistica di N.M. Petersen. Al secondo è attribuito un ruolo essenziale per il futuro delle lingue nordiche, ma questo non comporta la rinuncia al legame con la propria nazione e con la sua lingua. Petersen pone su due piani differenti la riflessione scientifica e il sentimento nazionale, e li mantiene entrambi, ciascuno con il proprio ruolo, di modo che siano complementari e non in contrapposizione. In quest ottica vanno lette le parole che concludono il panorama storico della lingua svedese, dopo che l autore ha sottolineato che, rispetto al danese, essa si mantiene più vicina all islandese: Men i det jeg ved disse Bemærkninger yder det svenske Sprog den Ret, der tilkommer det, maa jeg tillige tilföje, at hvor fuldkomment et Sprog end monne være, saa lyde dog ingen Toner med den Klang, som de vi hørte i Vuggen; selv i det jeg derfor, efter den theoretiske Forstands Forskrift, tillægger det svenske Sprog nogle Fordele i en höjere Grad end mit Modersmaal (i andre Henseender maa det ogsaa vige for dette), gives der dog i Følelsen noget som siger, at medens dette synes mig naturligt, forekommer hint mig som en Fordrejelse deraf, og imedens dette stedse bevæger sig som en Susen af Vinden i Bøgens Toppe, larmer hint som et begyndende Bjærgskred, eller, naar det vil udtrykke Mildhed, sledsker det som en lokkende Alf. (Petersen 1830: ) 53 Autorità che non possiamo pensare di rinnegare finché ammettiamo di essere abitanti del Nord e parliamo la lingua danese (Rask 1826: 6). 54 Cfr. Karker 1998.

21 402 Ma nel momento in cui, con queste osservazioni, riconosco alla lingua svedese il diritto che le spetta, devo anche aggiungere che, per quanto una lingua possa essere perfetta, nessun suono ha un armonia pari a quelli che abbiamo sentito nella culla. Pertanto, nel momento stesso in cui, secondo la prescrizione dell intelletto teoretico, attribuisco alla lingua svedese alcuni vantaggi in grado superiore che alla mia madrelingua (per altri riguardi deve invece cederle il passo), nella sfera sentimentale c è qualcosa che dice che, mentre questa mi appare naturale, quella mi sembra una sua deformazione, e mentre questa si muove sempre come il mormorio del vento nella chioma del faggio, quella rumoreggia come un monte che inizia a franare o, quando vuole esprimere dolcezza, blandisce come un elfo ammaliatore. Dipartimento di Studi Linguistici, Letterari e Filologici Università degli Studi di Milano

22 N.M. Petersen. Storia e futuro della lingua danese 403 BIBLIOGRAFIA Bekker-Nielsen, Hans - Jørgen Højgaard Jørgensen (a cura di), 1991, N.M. Petersen. Dansker i Norden, Odense Universitetsbibliotek, Odense. Bjerrum, Marie, 1959, Rasmus Rasks afhandlinger om det danske sprog. Bidrag til forståelse af Rasks tænkning, Dansk videnskabs forlag, København. Diderichsen, Paul, 1960, Rasmus Rask og den grammatiske tradition. Studier over vendepunktet i sprogvidenskabens historie, Munksgaard, København. Gregersen, Frans, 1995, Mellem historisme og strukturalisme: Det sociolingvistiske paradigme, in Sproghistorie i 90 erne, a cura di Bente Holmberg, Selskab for Nordisk Filologi, København, pp , 2002, Nordic Language History and the History of Ideas III: Nationalism, Identity and Democratic Movements in the 19th and 20th Centuries, in The Nordic Languages. An International Handbook of the History of the North Germanic Languages, vol. 1, a cura di Oskar Bandle et al., de Gruyter, Berlin - New York, pp Hjelmslev, Louis, 1951, Commentaires sur la vie et l œuvre de Rasmus Rask, in Conférences de l Institut de linguistique de l université de Paris, 10, pp Jessen, Erland Ulrich, 1986, Nationalromantik: nationalisme, skandinavisme og historicisme, in De nordiske skriftspråkenes utvikling på 1800-tallet 3. Ideologier og språkstyring, Rapport fra et symposium på Schæffergården ved København oktober 1985, Nordisk språksekretariat, Oslo, pp Karker, Allan, 1998, Det nordiske argument i dansk retskrivning, in Det er korrekt. Dansk retskrivning , a cura di Erik Hansen - Jørn Lund, Reitzel, København, pp Lyngby, Kristen Jensen, 1870, Det nordiske retskrivningsmøde i Stokholm den 25de- 30te juli Beretning om mødets beslutninger med tilföjet begrundelse, Reitzel, København. Monsson, Odd, 2005, Nationalism and Scandinavianism in the Development of the Nordic Languages in the 19th Century, in The Nordic Languages. An International Handbook of the History of the North Germanic Languages, vol. 2, a cura di Oskar Bandle et al., de Gruyter, Berlin - New York, pp Petersen, Carl S. (a cura di), 1908, Brevvexling mellem N.M. Petersen og Carl Säve. Et bidrag til skandinavismens og den nordiske filologis historie, Schuboth, København. Petersen, Niels Matthias, 1829, Det danske, norske og svenske Sprogs Historie under deres Udvikling af Stamsproget, vol. 1, Det danske Sprog, Gyldendal, Kjöbenhavn., 1830, Det danske, norske og svenske Sprogs Historie under deres Udvikling af Stamsproget, vol. 2, Det norske og svenske Sprog, samt Sprogprøver, Gyldendal, Kjøbenhavn.

23 404, 1870, Samlede Afhandlinger, vol. 1, a cura di Jörgen Bloch e Svend Grundtvig, Samfundet til den danske Litteraturs Fremme, København., 1872, Samlede Afhandlinger, vol. 3, a cura di Jörgen Bloch e Svend Grundtvig, Samfundet til den danske Litteraturs Fremme, København. Rask, Kirsten, 2002, Rasmus Rask. Store tanker i et lille land, Gad, København. Rask, Rasmus, 1826, Forsøg til en videnskabelig dansk Retskrivningslære med Hensyn til Stamsproget og Nabosproget, Popp, København. Skautrup, Peter, 1953, Det danske sprogs historie, vol. 3, Fra Holbergs komedier til H.C. Andersens eventyr, Gyldendal, København. Steenstrup, Johannes C.H.R. - Peder Kristian Thorsen, 1899, Petersen, Niels Matthias, in Dansk biografisk Lexikon, vol. 13, Gyldendal, Kjøbenhavn, a digital facsimile edition from Project Runeberg, < pp ABSTRACT The History and Future of the Danish Language between Nationalism and Scandinavianism in N.M. Petersen s Early Studies This article is devoted to two early studies by the Danish linguist N.M. Petersen: Undersøgelse om, hvorvidt den danske Retskrivning bör forbedres (Investigation on how far the Danish orthography should be improved, 1826) and Det danske, norske og svenske Sprogs Historie under deres Udvikling af Stamsproget (History of the Danish, Norwegian and Swedish Languages during their development from their parent language, ). The main purpose of the analysis is to observe how two dominant ideologies in early 19 th -century Scandinavian linguistics, i.e. Nationalism and Scandinavianism, influence Petersen s discourse. Despite their thematic and methodological differences, the two works show similar characteristics in this respect, revealing the author s efforts to reconcile and combine these two attitudes. Nationalism is reflected in the criticism of the German influence both in crucial moments of language history and in specific orthographic uses. Conversely, the common Scandinavian cultural heritage is emphasized as the safest ground on which to found the future of the Danish language in a wider Nordic context.

Kalaha Taktik- og koncentrationsspil for 2 personer 1 spillebræt, 72 kugler Det vides ikke, hvor gammelt spillet, der også kaldes bønnespil, er. Det er dog almindeligt kendt, at det spilles på forskellige

Læs mere

Contro lo Scandinavismo. Johan Nicolaj Madvig tra culture nazionali e cultura universale * Di Eva Valvo

Contro lo Scandinavismo. Johan Nicolaj Madvig tra culture nazionali e cultura universale * Di Eva Valvo Classiconorroena 32 (2014) http://classiconorroena.unina.it ISSN 1123-4717 2016 Classiconorroena Contro lo Scandinavismo. Johan Nicolaj Madvig tra culture nazionali e cultura universale * Di Eva Valvo

Læs mere

Sigla Metel: FUX. Listino Prodotti Nr. 21 rel.2 Aprile 2017

Sigla Metel: FUX. Listino Prodotti Nr. 21 rel.2 Aprile 2017 Sigla Metel: FUX Listino Prodotti Nr. 21 rel.2 Aprile 2017 Chi Siamo Distributore La Filometallica è sinonimo di Feelux rel. 2 Aprile 2017 Serie FeeLED STIX OUTDOOR 24Volt DC IP66 50.000ore Dimmerabile

Læs mere

Meget formel, modtager har en meget speciel titel som skal bruges i stedet for deres navne

Meget formel, modtager har en meget speciel titel som skal bruges i stedet for deres navne - Åbning Dansk Italiensk Kære Hr. Direktør, Egregio Prof. Gianpaoletti, Meget formel, modtager har en meget speciel titel som skal bruges i stedet for deres navne Kære Hr., Formel, mandelig modtager, navn

Læs mere

Viaggi Alloggio. Alloggio - Cercare. Alloggio - Prenotare. Chiedere indicazioni sull'alloggio

Viaggi Alloggio. Alloggio - Cercare. Alloggio - Prenotare. Chiedere indicazioni sull'alloggio - Cercare Dove posso trovare? Chiedere indicazioni sull'alloggio Hvor kan jeg finde?... una camera in affitto?... et værelse som man kan leje?... un ostello?... et vandrehjem?... un albergo?... et hotel?...

Læs mere

Molto formale, il destinatario è in possesso di un titolo che va menzionato di fronte al nome

Molto formale, il destinatario è in possesso di un titolo che va menzionato di fronte al nome - Intestazione Italiano Danese Egregio Prof. Gianpaoletti, Kære Hr. Direktør, Molto formale, il destinatario è in possesso di un titolo che va menzionato di fronte al nome Gentilissimo, Kære Hr., Formale,

Læs mere

Molto formale, il destinatario è in possesso di un titolo che va menzionato di fronte al nome

Molto formale, il destinatario è in possesso di un titolo che va menzionato di fronte al nome - Intestazione Danese Italiano Kære Hr. Direktør, Egregio Prof. Gianpaoletti, Molto formale, il destinatario è in possesso di un titolo che va menzionato di fronte al nome Kære Hr., Gentilissimo, Formale,

Læs mere

Rejse Almen. Almen - Essentielle. Almen - Samtale. At spørge efter hjælp. At spørge efter om en person snakker engelsk

Rejse Almen. Almen - Essentielle. Almen - Samtale. At spørge efter hjælp. At spørge efter om en person snakker engelsk - Essentielle Kan du hjælpe mig, tak? At spørge efter hjælp Snakker du engelsk? At spørge efter om en person snakker engelsk Può aiutarmi? Parla inglese? snakker du _[language]_? At spørge efter om en

Læs mere

Vera Plougmann: SØREN KIERKEGAARDS KRISTENDOMSFORSTÅELSE Gyldendal 1975, 109 sider.

Vera Plougmann: SØREN KIERKEGAARDS KRISTENDOMSFORSTÅELSE Gyldendal 1975, 109 sider. Vera Plougmann: SØREN KIERKEGAARDS KRISTENDOMSFORSTÅELSE Gyldendal 1975, 109 sider. Professor Løgstrups»Opgør med Kierkegaard«, 1967, let udvidet tysk udgave fra 1968»Auseinandersetzung mit Kierkegaard«,

Læs mere

Webside score tlawgraphic.it

Webside score tlawgraphic.it Webside score tlawgraphic.it Genereret April 27 2016 11:40 AM Scoren er 54/100 SEO Indhold Titel Federica Trapani - TLaw Graphic Design Home Længde : 43 Perfekt, din titel indeholder mellem 10 og 70 bogstaver.

Læs mere

Elevernes holdninger over for kulturel mangfoldighed ved tidlig undervisning i andet fremmedsprog

Elevernes holdninger over for kulturel mangfoldighed ved tidlig undervisning i andet fremmedsprog Elevernes holdninger over for kulturel mangfoldighed ved tidlig undervisning i andet fremmedsprog - et casestudie på Randersgades Skole, Den Internationale Profilskole i København Undervisningens fokus:

Læs mere

Jammerbugten. Jammerbugten

Jammerbugten. Jammerbugten Jammerbugten Set med Franco Cilias øjne malet med hans farver Digtene er et uddrag fra: Dialog melle himmel og jorden af Jammerbugten Visti da Franco Cilia dipinti con i suoi colori Poesie tratte da: Dialoghi

Læs mere

Domande di lavoro Lettera di motivazione

Domande di lavoro Lettera di motivazione - Introduzione Dear Sir, Kære Hr., Formale, destinatario di sesso maschile, nome sconosciuto Dear Madam, Kære Fru., Formale, destinatario di sesso femminile, nome sconosciuto Dear Sir / Madam, Formale,

Læs mere

Molto formale, il destinatario è in possesso di un titolo che va menzionato di fronte al nome

Molto formale, il destinatario è in possesso di un titolo che va menzionato di fronte al nome - Intestazione Inglese Danese Dear Mr. President, Kære Hr. Direktør, Molto formale, il destinatario è in possesso di un titolo che va menzionato di fronte al nome Dear Sir, Kære Hr., Formale, destinatario

Læs mere

Ansøgning Resumé/ CV. Resumé/ CV - Personlig data. Navnet på ansøgeren. Familienavn eller efternavn på en ansøger. Dato og år ansøgeren er født

Ansøgning Resumé/ CV. Resumé/ CV - Personlig data. Navnet på ansøgeren. Familienavn eller efternavn på en ansøger. Dato og år ansøgeren er født - Personlig data Fornavn Navnet på ansøgeren Efternavn Familienavn eller efternavn på en ansøger Fødselsdato Dato og år ansøgeren er født Fødselssted Navnet på det sted hvor ansøgeren er født Nationalitet

Læs mere

Rejse Logi. Logi - Resultat. Logi - Booking. At spørge efter vej til et logi. ... una camera in affitto?... et værelse som man kan leje?

Rejse Logi. Logi - Resultat. Logi - Booking. At spørge efter vej til et logi. ... una camera in affitto?... et værelse som man kan leje? - Resultat Dove posso trovare? At spørge efter vej til et logi Hvor kan jeg finde?... una camera in affitto?... et værelse som man kan leje? type... un ostello?... et vandrehjem? type... un albergo?...

Læs mere

Min uros sociale aspekt

Min uros sociale aspekt Min uros sociale aspekt Tilstedeværelsen af fortiden i min virkelighed i dag: Den manglende replikskifte, dialog i familien i min barndom skabte en sårbarhed i forhold til mine jævnaldrende i skole, i

Læs mere

Corrispondenza Lettera

Corrispondenza Lettera - Indirizzo Mr. N. Summerbee 335 Main Street New York NY 92926 Formato indirizzo italiano: via, numero civico località, Jeremy Rhodes 212 Silverback Drive California Springs CA 92926 Formato indirizzo

Læs mere

København, april 2015. fra modtagelse til diagnose. Terminologisk kortlægning af akutberedskabet i Danmark og Italien

København, april 2015. fra modtagelse til diagnose. Terminologisk kortlægning af akutberedskabet i Danmark og Italien DET AKUTTE PATIENTFORLØB fra modtagelse til diagnose Terminologisk kortlægning af akutberedskabet i Danmark og Italien KANDIDATAFHANDLING UDARBEJDET AF Giuseppe Liverino København, april 2015 Cand.ling.merc.i

Læs mere

Rejse Almen. Almen - Essentielle. Almen - Samtale. Kan du vara snäll och hjälpa mig? At spørge efter hjælp

Rejse Almen. Almen - Essentielle. Almen - Samtale. Kan du vara snäll och hjälpa mig? At spørge efter hjælp - Essentielle Può aiutarmi? At spørge efter hjælp Parla inglese? At spørge efter om en person snakker engelsk Kan du vara snäll och hjälpa mig? Talar du engelska? Parla _[lingua]_? At spørge efter om en

Læs mere

Domande di lavoro Lettera di referenze

Domande di lavoro Lettera di referenze - Apertura Gentilissimo, Kære Hr., Formale, destinatario di sesso maschile, nome sconosciuto Gentilissima, Kære Fru., Formale, destinatario di sesso femminile, nome sconosciuto A chi di competenza, Formale,

Læs mere

Ansøgning Resumé/ CV. Resumé/ CV - Personlig data. Navnet på ansøgeren. Familienavn eller efternavn på en ansøger. Dato og år ansøgeren er født

Ansøgning Resumé/ CV. Resumé/ CV - Personlig data. Navnet på ansøgeren. Familienavn eller efternavn på en ansøger. Dato og år ansøgeren er født - Personlig data Nome Navnet på ansøgeren Cognome Familienavn eller efternavn på en ansøger Data di nascita Dato og år ansøgeren er født Luogo di nascita Navnet på det sted hvor ansøgeren er født Nazionalità

Læs mere

EUROPA-PARLAMENTET. Mødedokument. Udvalget om Retlige Anliggender og det Indre Marked

EUROPA-PARLAMENTET. Mødedokument. Udvalget om Retlige Anliggender og det Indre Marked EUROPA-PARLAMENTET 1999 Mødedokument 2004 ENDELIG A5-0253/2004 7. april 2004 BETÆNKNING om Kommissionens meddelelse til Rådet og Europa-Parlamentet om modernisering af selskabsretten og forbedret virksomhedsledelse

Læs mere

Mr. Adam Smith Smith's Plastics 8 Crossfield Road Selly Oak Birmingham West Midlands B29 1WQ

Mr. Adam Smith Smith's Plastics 8 Crossfield Road Selly Oak Birmingham West Midlands B29 1WQ - Adresse Mr. J. Rhodes Rhodes & Rhodes Corp. 212 Silverback Drive California Springs CA 92926 Amerikansk adresse format: Vejnummer + Vejnavn Bynavn + forkortelse af staten + Postnummer Mr. Adam Smith

Læs mere

$,1'8675,$/(()$%%,62*1,)250$7,9, &$/=$785(,1,7$/,$81$1$/,6,3(55(*,21( DFXUDGL 6HEDVWLDQR%UXVFRH'DQLHOD%LJDUHOOL 1

$,1'8675,$/(()$%%,62*1,)250$7,9, &$/=$785(,1,7$/,$81$1$/,6,3(55(*,21( DFXUDGL 6HEDVWLDQR%UXVFRH'DQLHOD%LJDUHOOL 1 67587785$,1'8675,$/(()$%%,62*1,)250$7,9, 1(,6(7725,'(//$0$*/,(5,$'(//$&21)(=,21(('(//( &$/=$785(,1,7$/,$81$1$/,6,3(55(*,21( DFXUDGL 1 *OLRELHWWLYLHLOPHWRGRGLULFHUFD Questo articolo riferisce sui principali

Læs mere

Ansøgning Resumé/ CV. Resumé/ CV - Personlig data. Navnet på ansøgeren. Familienavn eller efternavn på en ansøger. Dato og år ansøgeren er født

Ansøgning Resumé/ CV. Resumé/ CV - Personlig data. Navnet på ansøgeren. Familienavn eller efternavn på en ansøger. Dato og år ansøgeren er født - Personlig data Nome Navnet på ansøgeren Cognome Familienavn eller efternavn på en ansøger Data di nascita Dato og år ansøgeren er født Luogo di nascita Navnet på det sted hvor ansøgeren er født Nazionalità

Læs mere

Misja Kristoffer Rasmussen

Misja Kristoffer Rasmussen Misja Kristoffer Rasmussen Skulpturpark Ølsted Kro. DK PHOTO CREDITS Photo Kirkegaard Misja Kristoffer Rasmussen GRAPHIC DESIGN Paola Michela Mineo Copyright 2016 - Misja Kristoffer Rasmussen www.misjaart.com

Læs mere

Undervisningsbeskrivelse

Undervisningsbeskrivelse Undervisningsbeskrivelse Stamoplysninger til brug ved prøver til gymnasiale uddannelser Termin Maj-juni 2012 (2. år af et to-årigt forløb, skoleårene 10/11 og 11/12) Institution VoksenUddannelsescenter

Læs mere

Viaggi Andando in giro

Viaggi Andando in giro - Indicazioni Mi sono perso. Non sapere dove ti trovi Può mostrarmi dov'è sulla cartina? Chiedere dove si trova un certo sulla cartina Dove posso trovare? Chiedere dove si trova una certa Jeg er faret

Læs mere

Personlig Brev. Brev - Adresse. Mr. N. Summerbee 335 Main Street New York NY 92926

Personlig Brev. Brev - Adresse. Mr. N. Summerbee 335 Main Street New York NY 92926 - Adresse Mr. N. Summerbee 335 Main Street New York NY 92926 Standard engelsk adresse format: modtagerens navn vejnummer + vejnavn bynavn + region/stat + postnummer. Jeremy Rhodes 212 Silverback Drive

Læs mere

Personlig Brev. Brev - Adresse. Mr. N. Summerbee 335 Main Street New York NY 92926

Personlig Brev. Brev - Adresse. Mr. N. Summerbee 335 Main Street New York NY 92926 - Adresse Mr. N. Summerbee 335 Main Street New York NY 92926 Standard engelsk adresse format: modtagerens navn vejnummer + vejnavn bynavn + region/stat + postnummer. Jeremy Rhodes 212 Silverback Drive

Læs mere

Ansøgning Resumé/ CV. Resumé/ CV - Personlig data. Křestní jméno Navnet på ansøgeren. Familienavn eller efternavn på en ansøger

Ansøgning Resumé/ CV. Resumé/ CV - Personlig data. Křestní jméno Navnet på ansøgeren. Familienavn eller efternavn på en ansøger - Personlig data Křestní jméno Navnet på ansøgeren Příjmení Familienavn eller efternavn på en ansøger Datum narození Dato og år ansøgeren er født Místo narození Navnet på det sted hvor ansøgeren er født

Læs mere

VE O FABRIKANT S. CHR. BRANDT" JORDEFÆRD DEN 2. JANUAR 1906 I ST. KNUDS KIRKE

VE O FABRIKANT S. CHR. BRANDT JORDEFÆRD DEN 2. JANUAR 1906 I ST. KNUDS KIRKE VE O FABRIKANT S. CHR. BRANDT" JORDEFÆRD DEN 2. JANUAR 1906 I ST. KNUDS KIRKE MILO SKE BOGTRYKKERI - ODENSE S taar paa Vejene og ser til og spørger om de gamle Stier, hvor den gode Vej mon være, og vandrer

Læs mere

Italiens kultur I. Litteratur

Italiens kultur I. Litteratur 1 Nielsen, Jan Hupfeldt: "Francesco d'assisi; I Siciliani; Dolce Stil Novo" 1 Kilde: Italiensk lyrikantologi 1200-2000 Gyldendal, 2004 ISBN: 8702023261 2 Meyer, Ole: "Dante og hans tid" 8 Kilde: Dantes

Læs mere

Declaration of conformity Directive 94/9/CE Potentially esplosive atmosphere

Declaration of conformity Directive 94/9/CE Potentially esplosive atmosphere Declaration of conformity Directive 94/9/CE Potentially esplosive atmosphere TÜV CERTIFICATE N EX9 04 04 49198 004 The Company METAL WORK S.p.A. Via Segni 5 25062 Concesio(BS) ITALY As the solely responsible

Læs mere

bab.la Fraser: Personlig hilsen Dansk-Italiensk

bab.la Fraser: Personlig hilsen Dansk-Italiensk hilsen : ægteskab Tillykke. Vi ønsker jer begge to alt mulig glæde i verdenen. Congratulazioni. I nostri migliori auguri e tanta felicità. par Tillyke og varme ønsker til jer begge to på jeres. La gioia

Læs mere

Viaggi Mangiare fuori

Viaggi Mangiare fuori - All'ingresso Vorrei prenotare un tavolo per _[numero di persone]_ per le _[ora]_. Fare una prenotazione Un tavolo per _[numero di persone]_. Chiedere un tavolo Accettate carte di credito? Chiedere se

Læs mere

Italien Anna Maria Pascale, lærer Rapport om undervisningsbesøg Wien, Østrig

Italien Anna Maria Pascale, lærer Rapport om undervisningsbesøg Wien, Østrig Italien Anna Maria Pascale, lærer Rapport om undervisningsbesøg Wien, Østrig.. 25..2009 Før besøget Da jeg sagde ja til at deltage i udviklingen af dette projekt, var jeg klar over de problemer, jeg formodentlig

Læs mere

Personlig hilsen. hilsen - ægteskab. hilsen - Forlovelse

Personlig hilsen. hilsen - ægteskab. hilsen - Forlovelse - ægteskab Tillykke. Vi ønsker jer begge to alt mulig glæde i verdenen. Brugt til at lykønske et nygift par Tillyke og varme ønsker til jer begge to på jeres bryllupsdag. Brugt til at lykønske et nygift

Læs mere

Personlig hilsen. hilsen - ægteskab. hilsen - Forlovelse

Personlig hilsen. hilsen - ægteskab. hilsen - Forlovelse - ægteskab Congratulazioni. I nostri migliori auguri e tanta felicità. Brugt til at lykønske et nygift par La gioia di questo giorno vi accompagni per tutta la vita. Con affetto. Brugt til at lykønske

Læs mere

Onsdagen 7de Octbr 1846

Onsdagen 7de Octbr 1846 5309 Grundtvigs prædikenmanuskripter fra 1845-46 udgivet januar 2010 af Lars Toftdahl Andersen i Grundtvig-Byens digitale bibliotek med støtte fra Tipsmidlerne (2001) og N.F.S. Grundtvigs Fond (2010).

Læs mere

Rejse Almen. Almen - Essentielle. Almen - Samtale. At spørge efter hjælp. At spørge efter om en person snakker engelsk

Rejse Almen. Almen - Essentielle. Almen - Samtale. At spørge efter hjælp. At spørge efter om en person snakker engelsk - Essentielle Můžete mi pomoci, prosím? At spørge efter hjælp Mluvíte anglicky? At spørge efter om en person snakker engelsk Può aiutarmi? Parla inglese? Mluvíte _[language]_? At spørge efter om en person

Læs mere

Allegro non troppo ma energico. Op. 5 sul G. Copyright 2004 by Carl Nielsen Udgaven, The Royal Library, Copenhagen. Violino 1. Violino 2.

Allegro non troppo ma energico. Op. 5 sul G. Copyright 2004 by Carl Nielsen Udgaven, The Royal Library, Copenhagen. Violino 1. Violino 2. Q U A R T E T F O R T W O V I O L A K VA R T E T V I O L I N S, A N D C E L L O F O R I Allegro non troppo ma energico Violino 1 Violino 2 Viola Violoncello 5 11 17 Copyright 24 by Carl Nielsen Udgaven,

Læs mere

Den transcendentale eksistens

Den transcendentale eksistens Den transcendentale eksistens Mit (menneskets?) sind kan forstås som en cirkel, der består af tre dele: det indenfor, grænsen og det udenfor. Det indenfor rummer immanensen, min opfattelse af den kausale

Læs mere

Bidrag Til Den Danske Literaturs Historie: Det Lærde Tidsrum (Danish Edition) By Niels Matthias Petersen READ ONLINE

Bidrag Til Den Danske Literaturs Historie: Det Lærde Tidsrum (Danish Edition) By Niels Matthias Petersen READ ONLINE Bidrag Til Den Danske Literaturs Historie: Det Lærde Tidsrum 1560-1710 (Danish Edition) By Niels Matthias Petersen READ ONLINE If you are searched for a book by Niels Matthias Petersen Bidrag Til Den Danske

Læs mere

Romansk Hus. Lektion 1

Romansk Hus. Lektion 1 Dette er et eksempel på en lektion af kurset: Italiensk for Begyndere fra Romansk Hus. Gå til vores hjemmeside for at læse mere om kurset eller for at se vores andre kurser. Generel information: I alle

Læs mere

Onsdagen April 22, Joh V

Onsdagen April 22, Joh V 5275 1846 Grundtvigs prædikenmanuskripter fra 1845-46, fasc. 36, udgivet januar 2010 af Lars Toftdahl Andersen i Grundtvig-Byens digitale bibliotek med støtte fra Tipsmidlerne (2001) og N.F.S. Grundtvigs

Læs mere

Geschäftskorrespondenz

Geschäftskorrespondenz - Einleitung Italienisch Dänisch Egregio Prof. Gianpaoletti, Kære Hr. Direktør, Sehr formell, Empfänger hat einen besonderen Titel, der anstelle seines Namens benutzt wird Gentilissimo, Formell, männlicher

Læs mere

I Maltagliati. at synge et liv. Foto: Tommy Bay

I Maltagliati. at synge et liv. Foto: Tommy Bay I Maltagliati Foto: Tommy Bay I Maltagliati En kvinde. En radio. En pastaret og først og fremmest sang. I Maltagliati Instruktion: Sandra Pasini Co-instruktion: Ana Woolf Medvirkende: Sandra Pasini!"#$%&'()*+

Læs mere

Undervisningsbeskrivelse

Undervisningsbeskrivelse Undervisningsbeskrivelse Stamoplysninger til brug ved prøver til gymnasiale uddannelser Termin Institution Uddannelse Fag og niveau Lærer(e) Hold Termin hvori undervisningen afsluttes: december 2015 Vestegnen

Læs mere

Register your product and get support at www.philips.com/welcome PD9005 EN User manual DA Brugervejledning DE Benutzerhandbuch FI FR Käyttöopas Mode d emploi Manuale utente EL NL Gebruiksaanwijzing Sommario

Læs mere

Decreto Legislativo, 22 maggio 1999, n Decreto del Presidente della Republica, 30 maggio 2002, n.150

Decreto Legislativo, 22 maggio 1999, n Decreto del Presidente della Republica, 30 maggio 2002, n.150 Datablad om nationale regler stempling af arbejder af ædle metaller 10-06-2013 Land Stemplingssystem generelt National lovgivning, besteelser og regler Definition af ædle metaller Definition af varer i

Læs mere

Aarhus byråds journalsager (J. Nr. 243-1923)

Aarhus byråds journalsager (J. Nr. 243-1923) Aarhus byråds journalsager (J. Nr. 243-1923) Originalt emne Belysningsvæsen Belysningsvæsen i Almindelighed Gasværket, Anlæg og Drift Indholdsfortegnelse 1) Byrådsmødet den 14. juni 1923 2) Byrådsmødet

Læs mere

Corrispondenza Lettera

Corrispondenza Lettera - Indirizzo Hans van der Meer, Stationslaan 87, 1011 Amsterdam Formato indirizzo italiano: via, numero civico località, Jeremy Rhodes, 212 Silverback Drive, California Springs CA 92926 Formato indirizzo

Læs mere

UNIVERSO. Internet Users 2008: 4.408.100 Penetrazione: 80.4% Internwet Stats (dicembre 2008)

UNIVERSO. Internet Users 2008: 4.408.100 Penetrazione: 80.4% Internwet Stats (dicembre 2008) DANIMARCA UNIVERSO TOTALE POPOLAZIONE +12: 4.645.000 SESSO: donne: 50.8% - uomini 49.2% ETA : 12-29: 24.9%, 30-39: 16.5%, 40-49: 17.2%, 50-59: 15.7%, >60: 25.8% CLASSE SOCIALE: alta: 24.2%, media: 39.1%,

Læs mere

Produktguide for løsninger til kemisk forankring

Produktguide for løsninger til kemisk forankring Produktguide for løsninger til kemisk forankring BYGGEPRODUKTER TIL NORDISK KLIMA TIL ALLE TYPER UNDERLAG MAPEI-KVALITET KEMISK FORANKRING Mapeis erfaring inden for byggeri og anlæg bliver nu brugt til

Læs mere

Webside score cortivo.it

Webside score cortivo.it Webside score cortivo.it Genereret September 17 2015 08:09 AM Scoren er 45/100 SEO Indhold Titel Corsi Counseling, OSA-Centri Formazione Professionale CFP - Istituto Cortivo Længde : 76 Kan optimeres;

Læs mere

FLEXIBLE BENEFITS PER RISPONDERE ALLE ESIGENZE DEI DIPENDENTI, OTTIMIZZANDO I COSTI

FLEXIBLE BENEFITS PER RISPONDERE ALLE ESIGENZE DEI DIPENDENTI, OTTIMIZZANDO I COSTI FLEXIBLE BENEFITS PER RISPONDERE ALLE ESIGENZE DEI DIPENDENTI, OTTIMIZZANDO I COSTI IL NUOVO PROGRAMMA BENEFIT PER FIDELIZZARE I DIPENDENTI Numerose aziende sono oggi alla ricerca di soluzioni che migliorino

Læs mere

Kierkegaard: Autentisk ledelse og kunsten at vælge sig selv Ved lektor i etik og religionsfilosofi, Københavns Universitet, ph.d.

Kierkegaard: Autentisk ledelse og kunsten at vælge sig selv Ved lektor i etik og religionsfilosofi, Københavns Universitet, ph.d. Kierkegaard: Autentisk ledelse og kunsten at vælge sig selv Ved lektor i etik og religionsfilosofi, Københavns Universitet, ph.d. Pia Søltoft Slide 1 Hvad er autenticitet? Autenticitet er et nøgleord i

Læs mere

Troels-Lund. Christian d. 4 s Fødsel og dåb SFA-89 2013

Troels-Lund. Christian d. 4 s Fødsel og dåb SFA-89 2013 Troels-Lund Christian d. 4 s Fødsel og dåb SFA-89 2013 CHRISTIAN DEN FJERDES FØDSEL OG DAÅB FØDSEL i FREDERIK den Anden 1 og Dronning Sophia havde allerede været gift i flere Aar, men endnu var deres Ægteskab

Læs mere

Historien om en Moder. Af H.C. Andersen

Historien om en Moder. Af H.C. Andersen Historien om en Moder Af H.C. Andersen Der sad en Moder hos sit lille Barn, hun var saa bedrøvet, saa bange for at det skulde døe. Det var saa blegt, de smaa Øine havde lukket sig, det trak saa sagte Veiret,

Læs mere

Stine Ellehammer, Katrine Elting Kandidatafhandling 2013 - Cand.ling.merc - italiensk/europæiske studier

Stine Ellehammer, Katrine Elting Kandidatafhandling 2013 - Cand.ling.merc - italiensk/europæiske studier Stine Ellehammer & Katrine Elting Vejleder: Uffe Østergaard, Department of Business and Politics Bivejleder: Thomas Harder, adjungeret professor ved CBS Titel: Migration i EU og Det Indre Marked Udviklingen

Læs mere

Immigration Dokumenter

Immigration Dokumenter - Generelt Dove posso trovare il modulo per? Var kan jag hitta formuläret för? Spørg efter en formular Quando è stato rilasciato il suo [documento]? Spørg hvornår et dokument blev udstedt Dove è stato

Læs mere

Corrispondenza Auguri

Corrispondenza Auguri - Matrimonio Congratulations. Wishing the both of you all the happiness in the world. Per congratularsi con una coppia appena sposata Congratulations and warm wishes to both of you on your wedding day.

Læs mere

Webside score net-reserve.it

Webside score net-reserve.it Webside score net-reserve.it Genereret April 30 2016 00:08 AM Scoren er 58/100 SEO Indhold Titel Siti Internet a Firenze - Specializzati in Turismo Længde : 50 Perfekt, din titel indeholder mellem 10 og

Læs mere

Romansk Hus. Lektion 1

Romansk Hus. Lektion 1 Dette er et eksempel på en lektion af kurset: Italiensk Fjernundervisning Niveau 1 fra Romansk Hus. Gå til vores hjemmeside for at læse mere om kurset eller for at se vores andre kurser. NY GRAMMATIK:

Læs mere

Hvor kan jeg finde formularen til? Dove posso trovare il modulo per? Fråga var du kan få ett formulär

Hvor kan jeg finde formularen til? Dove posso trovare il modulo per? Fråga var du kan få ett formulär - Allmänt Hvor kan jeg finde formularen til? Dove posso trovare il modulo per? Fråga var du kan få ett formulär Hvornår blev dit [dokument] udstedt? Fråga när ett dokument var utfärdat Hvor blev dit [dokument]

Læs mere

Kierkegaard Lidenskabens forsvarer

Kierkegaard Lidenskabens forsvarer Kierkegaard Lidenskabens forsvarer Pia Søltoft Ph.d., lektor i etik og religionsfilosofi og Søren Kierkegaard Studier ved Afdeling for Systematisk Teologi Dias 1 "I Forhold til al Lidenskab gjelder det

Læs mere

Model-based clustering

Model-based clustering IDEE: Model-based clustering utilizzare un insieme di modelli per i cluster l obiettivo diventa quello di massimizzare il fit tra i modelli e i dati si assume che i dati siano generati da una mistura di

Læs mere

Możesz mi pomóc? [form.:] Może Pan(i) mi pomóc? Czy mówisz po angielsku? [form.:] Czy mówi Pan(i) po angielsku?

Możesz mi pomóc? [form.:] Może Pan(i) mi pomóc? Czy mówisz po angielsku? [form.:] Czy mówi Pan(i) po angielsku? - Essentielle Può aiutarmi? At spørge efter hjælp Parla inglese? At spørge efter om en person snakker engelsk Możesz mi pomóc? [form.:] Może Pan(i) mi pomóc? Czy mówisz po angielsku? [form.:] Czy mówi

Læs mere

MAFIA. MENTALITET OG POLITIK PÅ SICILIEN

MAFIA. MENTALITET OG POLITIK PÅ SICILIEN MAFIA. MENTALITET OG POLITIK PÅ SICILIEN Forhold ved det sicilianske samfund og deres indflydelse på Cosa Nostras eksistens Studerende: Lars Gutfeld Jensen Hovedvejleder: Carina Graversen Bivejleder: Thomas

Læs mere

Corrispondenza Auguri

Corrispondenza Auguri - Matrimonio Tillykke. Vi ønsker jer begge to alt mulig glæde i verdenen. Per congratularsi con una coppia appena sposata Tillyke og varme ønsker til jer begge to på jeres bryllupsdag. Per congratularsi

Læs mere

Register your product and get support at www.philips.com/welcome DCM2060 EN User manual 3 DE Benutzerhandbuch 23 ES Manual del usuario 43 FR Mode d emploi 63 Manuale utente 83 NL Gebruiksaanwijzing 103

Læs mere

Forfatningstekster og borgeren i demokratiet

Forfatningstekster og borgeren i demokratiet Forfatningstekster og borgeren i demokratiet - en komparativ analyse af italienske og danske forfatningstekster med fokus på sociokulturelle værdier Helle Toubro Nielsen Vejleder: Iørn Korzen Copenhagen

Læs mere

Vibeke Munk. Oversættelse & kommentar til. Daniele Del Giudice: 'C orne cometa ' ROMANSK INSTITUT. Københavns Universitet

Vibeke Munk. Oversættelse & kommentar til. Daniele Del Giudice: 'C orne cometa ' ROMANSK INSTITUT. Københavns Universitet Vibeke Munk Oversættelse & kommentar til Daniele Del Giudice: 'C orne cometa ' ROMANSK INSTITUT Københavns Universitet Nr. 146 2000 Vibeke Munk Oversættelse & kommentar til Daniele Del Giudice: 'Come cometa'

Læs mere

For Grundtvigskirken. Et stykke journalistik af. Kaj Munk

For Grundtvigskirken. Et stykke journalistik af. Kaj Munk Et stykke journalistik af Kaj Munk Kaj Munk Forskningscentret, Aalborg Universitet 1 Udgivet i 2015 Udgivet i 2015. Teksten må i denne form frit benyttes med angivelse af Kaj Munk Forskningscentret, Aalborg

Læs mere

Viaggi Salute. Salute - Emergenza. Salute - Dal dottore. Chiedere di essere portati in ospedale. Chiedere cure mediche immediate.

Viaggi Salute. Salute - Emergenza. Salute - Dal dottore. Chiedere di essere portati in ospedale. Chiedere cure mediche immediate. - Emergenza Devo andare in ospedale. Chiedere di essere portati in ospedale Non mi sento bene. Jeg er nødt til at skal på sygehuset. Jeg føler mig dårlig. Ho bisogno di un dottore subito! Chiedere cure

Læs mere

Rejse At Spise Ude. At Spise Ude - Ved Indgangen. At Spise Ude - At bestille mad

Rejse At Spise Ude. At Spise Ude - Ved Indgangen. At Spise Ude - At bestille mad - Ved Indgangen Jeg vil gerne bestille et bord til _[antal af mennesker]_ til _[tidspunkt]_. At lave en reservation Et bord til _[antal af mennesker]_, tak. At spørge efter et bord Tager I imod kreditkort?

Læs mere

Udfør udskiftning i følgende rækkefølge:

Udfør udskiftning i følgende rækkefølge: Udfør udskiftning i følgende rækkefølge: 1 Sørg for en tilstrækkelig ventilation af arbejdsstedet. Brændstofdampe er giftige. Åbn motorhjelmen 2.1 2.2 Tag ledningen til brændstofsensoren af 1 7 3.1 3.2

Læs mere

odici ilad uem atale D N

odici ilad uem atale D N Natale Duemiladodici Edizioni: Free Service srl Sede amministrativa, Direzione, Redazione, Grafica: Via del Consorzio, 34-60015 Falconara M. / AN tel. 071 9161916 - fax 071 9162289 www.freeservicesrl.it

Læs mere

STATUTO SOCIALE DENOMINAZIONE - SEDE - SCOPO - COLORI SOCIALI

STATUTO SOCIALE DENOMINAZIONE - SEDE - SCOPO - COLORI SOCIALI STATUTO SOCIALE DENOMINAZIONE - SEDE - SCOPO - COLORI SOCIALI Art.1 E costituita l Associazione sportiva culturale e dilettantistica senza scopo di lucro, denominata: Polis Multietnic Firenze Associazione

Læs mere

De tre teorier om forholdet mellem kønnene

De tre teorier om forholdet mellem kønnene De tre teorier om forholdet mellem kønnene I det følgende vil jeg nævne tre kendte eksempler på mennesker, som har forholdt sig kritisk til kønsrollerne: Charles Fourier Elisabeth Barrett Browning Virginia

Læs mere

(Avvisi) COMMISSIONE. (Testo rilevante ai fini del SEE) (2009/C 207/02)

(Avvisi) COMMISSIONE. (Testo rilevante ai fini del SEE) (2009/C 207/02) C 207/2 Gazzetta ufficiale dell Unione europea 2.9.2009 V (Avvisi) PROCEDIMENTI RELATIVI ALL'ATTUAZIONE DELLA POLITICA DELLA CONCORRENZA COMMISSIONE AIUTI DI STATO REGNO DI DANIMARCA Aiuto di stato C 19/09

Læs mere

Undervisningsbeskrivelse

Undervisningsbeskrivelse Undervisningsbeskrivelse Stamoplysninger til brug ved prøver til gymnasiale uddannelser Termin Institution Uddannelse Fag og niveau Lærer(e) Hold Termin hvori undervisningen afsluttes: april 2015 VUC Vestegnen

Læs mere

5te Trinitatis-Søndag 1846

5te Trinitatis-Søndag 1846 5293 Femte Trinitatis-Søndag 1846 1846 Grundtvigs prædikenmanuskripter fra 1845-46, fasc. 36, udgivet januar 2010 af Lars Toftdahl Andersen i Grundtvig-Byens digitale bibliotek med støtte fra Tipsmidlerne

Læs mere

Fr. f. Danmark, ang. de Foranstaltninger, der blive at træffe for at hindre reisende Haandværkssvendes Omflakken i Landet, m. m.

Fr. f. Danmark, ang. de Foranstaltninger, der blive at træffe for at hindre reisende Haandværkssvendes Omflakken i Landet, m. m. 10. December 1828. Fr. f. Danmark, ang. de Foranstaltninger, der blive at træffe for at hindre reisende Haandværkssvendes Omflakken i Landet, m. m. Cancell. p. 216. C.T. p. 969). Gr. Kongen har bragt i

Læs mere

Vejledning til underviseren

Vejledning til underviseren Vejledning til underviseren Der er i alt 6 undervisningsforløb, som henvender sig til 7.-9. klasse. Undervisningsforløbene kan bruges direkte som de står, eller underviseren kan tilføje/plukke i dem efter

Læs mere

La Primavera Italiana

La Primavera Italiana KULTUR FEST Dante Alighieri København i samarbejde med Ordrup Biblioteket. Det Italienske Forår En gennemgang af musik, biograf, poesi, litteratur og arkitektur, også for børn. La Primavera Italiana -

Læs mere

Intro to: Symposium on Syntactic Islands in Scandinavian and English

Intro to: Symposium on Syntactic Islands in Scandinavian and English Intro to: Symposium on Syntactic Islands in Scandinavian and English Ken Ramshøj Christensen Dept. of English, AU Symposium on Syntactic Islands in Scandinavian and English Aarhus University, June 11-12,

Læs mere

ULTIMAT GOLD. Inspired Design Precision Engineering MANUALE DI ISTRUZIONI

ULTIMAT GOLD. Inspired Design Precision Engineering MANUALE DI ISTRUZIONI ULTIMAT GOLD Inspired Design Precision Engineering MANUALE DI ISTRUZIONI KC-UG 6988-2010 Keencut Limited, Baird Road, Willowbrook Industrial Estate, Corby, Northants, ENGLAND NN17 5ZA. Telephone: 01536

Læs mere

konkurrencedygtige priser uden at bekymre dig om told og afgifter. Inden for euroområdet behøver du heller ikke at tænke på valutakurser.

konkurrencedygtige priser uden at bekymre dig om told og afgifter. Inden for euroområdet behøver du heller ikke at tænke på valutakurser. 957354_CONSUMER_IT_p1-24 957350_CONSUMER_DA_p1-24 21-06-2007 05-09-2007 08:58 15:42 Pagina 1 I Dine vostri rettigheder diritti di consumatori som forbruger Come Sådan l Unione beskytter europea EU dine

Læs mere

LAURITS CHRISTIAN APPELS

LAURITS CHRISTIAN APPELS VED BOGHANDLER, CAND. PHIL. LAURITS CHRISTIAN APPELS JORDEFÆRD DEN 19DE SEPTEMBER 1 8 9 3. AF J. C. HOLCK, SOGNEPRÆST TIL VOR FRELSERS KIRKE. TBYKT SOM MANUSKRIPT. Trykt hos J. D. Qvist & Komp. (A. Larsen).

Læs mere

Dove posso trovare il modulo per? Hvor kan jeg finde formularen til? Fragen wo man ein Formular findet

Dove posso trovare il modulo per? Hvor kan jeg finde formularen til? Fragen wo man ein Formular findet - Allgemeines Dove posso trovare il modulo per? Hvor kan jeg finde formularen til? Fragen wo man ein Formular findet Quando è stato rilasciato il suo [documento]? Fragen wann ein Dokument ausgestellt wurde

Læs mere

KULTUR I DANSKE OG ITALIENSKE TV- REKLAMER

KULTUR I DANSKE OG ITALIENSKE TV- REKLAMER KULTUR I DANSKE OG ITALIENSKE TV- REKLAMER En kandidatafhandling af Cecilie G. Skalberg Vejleder: Susanne Gram Larsen Institut for Internationale kultur- og kommunikationsstudier Cand.ling.merc i Italiensk/interkulturelle

Læs mere

Aabent Brev til Mussolini

Aabent Brev til Mussolini Et stykke journalistik af Kaj Munk Kaj Munk Forskningscentret, Aalborg Universitet 1 Udgivet i 2015 Udgivet i 2015. Teksten må i denne form frit benyttes med angivelse af Kaj Munk Forskningscentret, Aalborg

Læs mere

Atter en Besværing over offentlige Fruentimres Nærgaaenhed Det er paafaldende at see, hvorledes Antallet af logerende og ledigtliggende Fruentimre stedse alt mere og mere tiltager i Hovedstaden; men det

Læs mere

Onsdag 2den septbr 1846

Onsdag 2den septbr 1846 5303 Grundtvigs prædikenmanuskripter fra 1845-46 udgivet januar 2010 af Lars Toftdahl Andersen i Grundtvig-Byens digitale bibliotek med støtte fra Tipsmidlerne (2001) og N.F.S. Grundtvigs Fond (2010).

Læs mere

John Christmas Møller var i 1942 flygtet til London, hvorfra han fik lov at tale i den britiske

John Christmas Møller var i 1942 flygtet til London, hvorfra han fik lov at tale i den britiske Første opfordring til sabotage John Christmas Møller var i 1942 flygtet til London, hvorfra han fik lov at tale i den britiske radio BBC s udsendelser sendt til Danmark og på det danske sprog. Talen blev

Læs mere

Fru Inger til Østeraad. 1. versjon, TarkUiB NT280r (rollehefte, Jens Bjelke)

Fru Inger til Østeraad. 1. versjon, TarkUiB NT280r (rollehefte, Jens Bjelke) Fru Inger til Østeraad 1854 Henrik Ibsens skrifter Diplomatarisk tekstarkiv Kollasjonering og koding Ingrid Falkenberg, Bjørg Harvey, Stine Brenna Taugbøl 1 Jens Bjelke, svensk Befalingsmand i «Fru Inger

Læs mere