NB! Førebels versjon i Kark, gjeld pensum Østnordisk Svensk og dansk språk Lite emne: 5 studiepoeng (NOSP110-F) Fjernord vårsemesteret 2006 (2.1.06, IU) 1
FJERNORD-HANDBOKA KURS I SVENSK OG DANSK SPRÅK Kurset gir ei innføring i dei skandinaviske grannespråka, og er med på å gi språkdelen av faget eit nordisk perspektiv. Kunnskapar om svensk og dansk språk gir ei djupare forståing av norsk språk. NB! Denne delen av handboka inneheld ikkje heile kurset. Det vil seie at det er meir pensum enn det som står i denne versjonen av handboka. Informasjon om dette vil bli send ut elektronisk etter at kurset er i gang. SVENSK SPRÅK Innhald Kurset gir ei innføring i hovuddrag i det svenske språksystemet, ortografi, uttale, dialektar og språkhistorie i samanheng og kontrast med norsk. Det er laga eit Övningshäfte til hjelp i arbeidet. Studieplanen understrekar at ein i svenskstudiet bør leggje vekt på samanhengen mellom svenske og norske dialektar, og dessutan svensk som språkleg långjevar for moderne norsk. Mål Når du er ferdig med dette kurset, skal du ha god evne til å skjøne svensk i tale og skrift kunne gjere greie for hovuddrag i det svenske språksystemet, ortografi, uttale, dialektar og språkhistorie i samanheng og kontrast med norsk. Pensum Per Mårtenson og Anton Fjeldstad: Svenska för norrmän, Oslo 1993, Ad Notam Gyldendal NB! Dette er ikkje heile pensum, jf. opplysningar om pensum i Kark. Læremiddel Video 25 Svensk språk (videomagasin) Audio 79 Svensk språk, riksspråksuttal Audio 80 Svensk språk, dialekter Læreboka Svenska för norrmän Anne Heith: Õvningshãfte. Grundkurs i svenska. Nordisk institutt, UiB, 1993. Jf. "Pensum". 2
- Videomagasin Video 25: Svensk språk Facklig ansvarshavande: amanuensis Anne Heith, tidl. Universitetet i Bergen Intervjuobjekt: Sara Lidman, författare, Margareta Westman, docent och ordförande för Svenska språknämnden, Stefan Lundin, språkvårdare, Sveriges Radio, Ulla Börestam, Uppsala Universitet Opplegg och regi: May-Britt Skjelvik Programledare: Linda Vågenes Samanfattning: Huvudproblemställningen för programmet är frågan om svenska och norska kan ses som ett språk. Likheter och skillnader i språken blir belysta i reportageinslag. Dialektala likheter tas upp, liksom utvecklingen av ordförrådet från urnordisk tid. Även grannspråksförståelse blir belyst. I studiosamtal och reportage diskuteras hållningar till dialekter. Bland annat intervjuas Sara Lidman om dialekt och skönlitteratur. Avslutningsvis fokuseras nordisk språkpolitik. I ett reportage från Sveriges Radio behandlas språknormering i praxis. Ett par språkvårdare kompletterar med sin syn på språknormering. Uppgifter: 1. Vad talar för att svenska och norska kan ses som ett språk? 2. Vilken linje har Svenska språknämnden då det gäller spåknormering? - Audioförelesningar Audio 79: Svensk språk, riksspråksuttal Föreläsare: amanuensis Anne Heith, tidl. Universitetet i Bergen Samanfattning: Programmet innehåller en redogörelse för hur riksspråket uppkommit, samt en problematiserande diskussion av vad som avses med begreppet "riksspråk". Frågan om uttalsnormering behövs berörs, liksom vilka typer av variationer som är acceptabla inom riksspråksuttalet. Pär Lagerkvists novell "En hjältes död" blir uppläst för att exemplifiera vårdat riksspråksuttal. Avslutningsvis kontrasteras detta mot ett mer ovårdat uttal som exemplifieras i ett framförande av Sandro Key-Åbergs "Femte pratan". 3
FJERNORD-HANDBOKA Litteratur: Attius Sohlman, Margareta: Vad var det du sade? Takt och ton i svenskan en praktisk handledning i svenskans uttal och prosodi för blivande tolkar och andra intresserade, Slaviska institutionen, Uppsala universitet Övrigt: se litteraturhänvisningar i Mårtenson, Fjeldstad: Svenska för norrmän Uppgifter: 1. Jämför lärobokens definition av vad som avses med svenskt riksspråkssuttal med den definition som ges av Lyttkens och Wulff i programmet. 2. I vilka avseenden förekommer variation i riksspråksuttalet? Audio 80: Svensk språk, dialekter Föreläsare: amanuensis Anne Heith, tidl. Universitetet i Bergen Samanfattning: Programmet inleds med en diskussion av bakgrunden till att vi har dialekter i Sverige. Olika slag av språkförändringar exemplifieras och en definition på vad som avses med begreppet "dialekt" ges. De stora dragen i svensk dialektforskning blir belysta. Exempel på dialekter från huvudgrupperna sydsvenska mål, götamål, norrländska mål och gotländska mål med kommentarer avslutar programmet. Litteratur: Västerlund, Rune: Kommentarer och dialektprov sammanställda vid ULMA (Dialektoch folkminnesarkivet i Uppsala) 1979 övrigt: se litteraturhänvisningar i Mårtenson, Fjeldstad: Svenska för norrmän Uppgifter: 1. Redogör för skillnaderna mellan dialekt och riksspråk. 2. Vilka dialektdrag som är typiska för dialektgruppen i fråga finner du i dialektproven? 4
DANSK SPRÅK Innhald Kurset gir ei innføring i hovuddrag i det danske språksystemet, fonologi/uttale, ordtilfang og språkhistorie i samanheng og kontrast med norsk. Studieplanen understrekar at på grunn av det særlege forholdet mellom dansk og norsk bokmål må det leggjast vekt på språkhistoriske synsmåtar i studiet av dansk fonologi. Mål Når du er ferdig med dette kurset, skal du ha god evne til å skjøne dansk i tale og skrift kunne gjere greie for hovuddrag i det danske språksystemet, fonologi/uttale, ordtilfang og språkhistorie i samanheng og kontrast med norsk. Pensum Jens Cramer og Peter Kirkegaard: Dansk sproglære for nordmænd. 2. utg. Oslo 1996, Ad Notam Gyldendal NB! Dette er ikkje heile pensum, jf. opplysningar om pensum i Kark. Læremiddel Video Dansk språk Audio 81 Dansk sprog, historie, dialekter, politik Audio 82 Dansk sprog, lydværk, stød og lidt til Læreboka Dansk sproglære for nordmænd Jf. "Pensum". - Videomagasin Video 26: Dansk språk Fagansvarlig: amanuensis Peter Kirkegaard, Aalborg Universitet/ tidl. Universitetet i Bergen Intervjuobjekt: professor Jørn Lund (redaktør av den danske Encyclopædi), Erik Hansen, professor, Per Højholt, forfatter Opplegg og regi: May-Britt Skjelvik Programleder: Linda Vågenes 5
FJERNORD-HANDBOKA Sammendrag: Dansk har en langt mere uanfægtet rigmålsnorm end norsk; og dansk har kun ét skriftsprog. Normen har dog sine grænser, ydre såvel som indre. Normen og dens grænser er hovedproblemstillingen i programmet. Først ridses dansks særstilling blandt de nordiske sprog op, og derfra beskrives historisk dansk rigsmålsnorms selvsagte stilling. Dernæst beskrives det, hvordan moderne dansk indefra opløser sine egne normer, uden at der sprogpolitisk gøres meget for at forhindre det. Til slut overvejes de allerede tidligt udgrænsede dialekters stilling i dag, hvor de synes at få en vis renæssance, som dog næppe er mere end en slags postmoderne leg med hele sproghistoriens registre. Til alle tre programpunkter er der tilknyttet interviews med eksperter på de pågældende problemfelter. Og sluttelig rundes der af med en opsummerende studiesamtale mellem den fagansvarlige og endnu en ekspert. Referense og forslag til videre læsning: Jørn Lund: Dansk og norsk (I: Sprog i Norden 1990) Opgaver: 1. Hvad er rigsmålets fordele og hvad er dets ulemper? 2. Hvordan adskiller den danske holdning til dialekter sig fra den tilsvarende norske? - Audioforelesninger Audio 81: Dansk sprog, historie, dialekter, politik Foreleser: amanuensis Peter Kirkegaard, Aalborg Universitet Sammendrag: Dansk skiller sig allerede tidligt i middelalderen ud fra norsk og svensk. Med udgangspunkt i den såkaldte accentforskydning beskrives et helt sammenhængende knippe af lydudviklinger i perioden, herunder klusilsvækkelsen og stødet. Siden da har dansk haft en påfaldende rolig sprogudvikling, som har cementeret en rigmålsnorm med udgangspunkt i magtcentret København. Dialekterne har langsomt og sikkert tabt terræn, i dag taler kun små 5% af befolkningen ren dialekt og som regel helt privat. Til gængeld har de bredere, løst profilerede regionalsprog vundet frem. Sprogpolitisk har man i liberal ånd ikke gjort noget særligt for at styre denne udvikling, sproget går nu engang sin gang, også når rigsmålet nu i dag trues af udtalemæssig opløsning indefra. Hvad der tabes ved sådanne glemsomme udviklinger, det kan diskuteres. Referenser og forslag til videre lesning: Allan Karker: Sproghistorisk oversigt (I: Nudansk Ordbog) Erik Hansen og Jørn Lund: Sproget her og nu 1988. Videre litteraturhenvisninger i Jens Cramer og Peter Kirkegaard: Dansk sproglære for nordmænd 1996. 6
Opgaver: 1. Hvad sætter især de danske lydudviklinger i middelalderen i gang? 2. Hvad kan omkostningerne ved en så lang og rolig sproghistorisk udvikling som den danske synes at være? Audio 82: Dansk sprog. Grammatik især om lydsystemet Foreleser: universitetslektor Jens Cramer, Aarhus Universitetet Sammendrag: Med udgangspunkt i hvorfor dansk talesprog er så svært at forstå for vore søsterfolk i Norden vil de centrale forskelle mellem norsk og dansk især indenfor lydsystemet blivet gennomgået. På det bøjningsmæssige og syntaktiske område er der stor overensstemmelse mellem dansk og norsk; hvorfor der kun knyttes få bemærkninger dertil. Referenser og forslag til videre lesning: Paul Diderichsen: Elementær dansk grammatik 1946ff. Steffen Heger: Sprog og lyd. Elementær dansk fonetik. 1981 Videre litteraturhenvisninger i Jens Cramer og Peter Kirkegaard: Dansk sproglære for nordmænd. 2. utg. Oslo 1996 Opgaver: 1. Hvilke vigtige forskelle indenfor vokalismen findes mellem dansk og norsk? 2. Hvilke betingelser gælder for stødets tilstedeværelse? 7