Grenser og grannelag i Nordens historie



Relaterede dokumenter
Vi bor i Sydslesvig. Et materiale til dansk, historie og tværfaglig undervisning

Sønderjyllands historie

Møde med nordmanden. Af Pål Rikter. Rikter Consulting. Find vejen til det norske bygge- og anlægsmarked

Helge Gamrath Forord Henrik Gjøde Nielsen og Peter Ussing Nordjylland under Englandskrigen

Årsmødetale i Nybjernt forsamlingshus lørdag den kl ved skoleinspektør Helga Light Braun

Kulturelle kerneområder 13 Uofficielle nationale symboler 13 Stat - undersåtter - folk - nation 17 Bogens disposition 20

Torben Voss. Dansk Politisk Manifest

En europæisk model? Nationale mindretal i det dansk-tyske grænseland redigeret af Jørgen Kiihl INSTITUT FOR GRÆNSEREG 10NSFORSKNING


Dilemma 1. Dilemma 2. Dilemma 3. Dannebrog er formentlig det stærkeste fælles symbol, danskerne har.

KOM OG VÆR MED I ET GRÆNSELØST FÆLLESSKAB

Historisk Bibliotek. Grundloven Thomas Meloni Rønn

Erik Fage-Pedersen Fung. Formand for Danmarks-Samfundet Ved mødet i Askebjerghus Fredag den 23. maj 2014 kl

KOM OG VÆR MED I ET GRÆNSELØST FÆLLESSKAB

Tema: Statsdannelse - nationsprocesser

Undervisningsprogram for socialvidenskab. Efterår 2015

Verdens bedste politi

Bog for bog: Dansk national identitet

Helstaten. foto. Mageskiftet. Indfødsret. fakta. Helstaten. Fakta. Helstaten trues. Nationalstaten. Historiefaget.dk: Helstaten.

Grundlæggende undervisningsmateriale

Krigen Klassesæt til udlån fra Center for Undervisningsmidler

Christian 10. og Genforeningen 1920

1. verdenskrig og Sønderjylland

Christian 10. og Genforeningen 1920

Matematik og matematikbegreber på tværs af grænserne

Begrebet national identitet opstod i forbindelse med de borgerlige revolutioner i og

Dansk undervisningsplan 9. klassetrin Årsplan 15/ 16

hvad gør pædagogen så?

Indfødsretsprøven af 2015

Anbringelse af børn med etnisk minoritetsbaggrund

LP-MODELLEN LÆRINGSMILJØ OG PÆDAGOGISK ANALYSE

Undervisningsbeskrivelse

Bestilling av uniformer: Slik går du frem:

Træningsprojekt + træningsplanlægning, motivation ing og fysisk træning/ crossfit. Fysiologi. Markedsudvælgelse / Kabongo analyse

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer?

Del 1. Udfordringer i overgangen til digital kultur Forskningsbibliotekernes strategiske situation

Dansk undervisningsplan 8. klassetrin Årsplan 15/ 16

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Undervisningsbeskrivelse

Baggrunden, krigen, resultatet

Undervisningsbeskrivelse for: 1hib15e 0814 Hi

Faglige kommentarer. Triggere - I gang med emnet. 10 Nabovenner eller arvefjender?

MODERNE DØRER. De fleste av livets. store hendelser. skjer bak hjemmets dører NORSKE HELTREDØRER. Veiledende priser pr. 1. oktober 2015.

Romaer Europas største etniske mindretal. v. Malene Fenger-Grøndahl, journalist og forfatter

Königsburg. 1 - Liebesinsel og 2 - Königsburg og foran bugten "Zum finsteren Stern".

Overblik. Slides 3-4: Introduktion. Slides 5-9: Mindretallenes Hus. Slides 10-16: Mindretal i Tyskland. Slides 17-20: Mindretal i Europa

Resultater DM senior , 200 og 300 meter

Den Store Nordiske Krig. foto. Lynkrig. Neutralitet. foto2. Invasionen af Skåne. Svensk kapitulation i Nordtyskland. Invasionen af Norge. fakta.

DET FÆRØSKE AFHÆNGIGHEDS- SPØRGSMÅL

Eksamen Engelsk Skriftlig

Højre. Estrup. Højres oprettelse. Helstatspolitik mod Ejderpolitik. Konkurrence fra Venstre. faktaboks. Fakta. I regeringen fra

THOMAS BESTLE 1. Sameksistens. Tina Gudrun Jensen. Hverdagsliv og naboskab i et multietnisk boligområde

EN KRØNIKE. Fra år 1940 til år Thorbjørn. familierne. Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr.

Program. Talentudvikling og kreativitet i naturvidenskab i uddannelser i Norden

4) Nordisk union Dronning Margrethe d. 1 og Kalmarunionen.

Lærer(e) Kirsti Dana Jakobsen (2018). Lars Løbner Hansen (2019)

Undervisningsbeskrivelse

Danskunderviser på Danskuddannelser for voksne udlændinge på Roskilde Sprogcenter i fast stilling.

Stk. 3. Undervisningen skal give eleverne adgang til de skandinaviske sprog og det nordiske kulturfællesskab.

Undervisningen skal lede frem mod, at eleverne har tilegnet sig kundskaber og færdigheder, der sætter dem i stand til at

Transkript:

Steinar Imsen (red.) Grenser og grannelag i Nordens historie CAPPELEN AKADEMISK FORLAG

Innhold GRENSER I NORD 11 NORDENS YTRE GRENSER 25 ESBEN ALBRECTSEN: SLESVIG-HOLSTEN OG KONGLOMERATSTATEN 34 Appendiks: Slesvig-Holsten som konglomeratstat 1581 46 UFFE ØSTERGÅRD: GOTTORP, SLESVIG OG SØNDERJYLLAND MELLEM 'DANSK', 'TYSK' - OG 'SVENSK' 51 Danevirke og Danmarks grcenser 56 Gottorpstaten som alternativ til det oldenborgske monarki 1544-1720 59 JØRGEN KUHL: MlNDRETALLENE I SLESVIG/SØNDERJYLLAND 1864-2OO4 72 Sønderjylland 1864-1920 72 Det tyske mindretal i Danmark 75 Danskerne i Tyskland 93 Konklusion 109 Appendiks: Valgstatisikk 112 KAREN MARGRETHE PEDERSEN: SPROG, ETNICITETER OG IDENTITETER I DEN DANSK-TYSKE GRÆNSEREGION 123 Sprogskift i Slesvig 123 Nationalt neutrale sprog og nationalsprog 124 Statsgrænsen mellom Danmark og Tyskland 1920 125 Mindretallene i nutidigt perspektiv 127 6

Migranter og mindretal 130 Sprog, etinicitet og nationalt sindelag 132 Debat om sprog og identitet i det danske mindretal med udblik til det tyske mindretal 134 Etnisk og national identitet 136 National ideologi og græneseregional ideologi 137 Grænseregionalisering og interkulturel forståelse 139 Grænseregionalt og globalt 142 STEINAR IMSEN: GRENSELAND I VEST - MELLOM SKOTTLAND OG NORGE 142 Hvorfor Vesterhavsøyene her? 143 Riksgrensene trekkes 147 Herredømmet 149 Grenselandet 152 Hva slags grense var Orknøyene? 157 BERIT SANDNES: FRA NORN TIL SKOTSK. DET NORRØNE SPRÅKETS SKJEBNE PÅ VESTERHAVSØYENE CA. 1300-1750 163 Skotsk innflytelse gjør seg gjeldende 163 Orknøyene 164 Shetland 166 Den tospråklige perioden fram til norn dør ut 167 Skriftlige vitnemål om bruken av norn i slutten av kontaktperioden 169 Forskernes tolkninger 172 Oppsummering 174

MAX ENGMAN: KARELEN 176 Mellan svårdet och kroksabeln 177 I Petersburgs skugga 183 Storfurstendomet och Karelen 184 Karelarna i det korta 1900-talets storpolitik 187 En egen rost? 192 NORDENS INDRE GRENSER 199 ØYSTEIN RIAN: SKÅNE SOM SENTRUM I DET DANSKE IMPERIET OG PERIFERI I DET SVENSKE RIKET 208 HARALD GUSTAFSSON: SKÅNE SOM GRÅNSLANDSKAP - EN HISTORIA OM GRÅNSER SOM FRÅGETECKEN 224 GORAN HALLBERG: STATSSKIFTE, SPRÅK OCH NATIONSBYGGE. KAMPEN OM SKÅNSKAN 236 THOMAS LINDKVIST: VÅSTSVERIGE SOM MEDELTIDA GRÅNSREGION 252 LARS LINGE: GOTA ALV - EN RIKSGRÅNS MED PROBLEM 263 Hinder vid Bohus 264 Den reciproka tullfriheten och grånshandeln 268 Konkurrens mellan stader 272 MAGNE NJÅSTAD, ESPEN ANDRESEN, SONJA ENGLUND OG TORD THELAND: LANDET I MIDTEN: JEMTLAND FRA UNIONSPERIFERI TIL GRENSEPROVINS 277

Union og unionskrise 278 Fra unionsutkant til grenseprovins 289 Lands- och lagtingen 297 Jamtland och Bromsebrofreden 313 Sluttord 326 ARNOLD DALEN: JAMSKAN - NORSK, SVENSK ELLER MIDTNORDISK? 332 Tradisjonelle inndelingskriteria 333 Dei gamle diftongane - relikt eller vestleg trekk? 336 Jemtsk i lys av seinare språkutvikling 336 Jentsk og trøndersk - likskap og skilnader 340 Ordforrådet - minne om gammal kontakt 341 Fellesskap før og etter nasjonalt tilhørigheitsskifte 344 THOMAS LUNDEN: TORNEDALEN EN FINSK-SVENSK GRANSBYGD 346 DEN SISTE FRONTIER 357 LARS IVAR HANSEN: FRA NOTEBORGSFREDEN TIL LAPPEKODICILLEN, CA. 1300-1751. FOLKEGRUPPER OG STATSDANNELSE PÅ NORDKALOTTEN MED UTGANGSPUNKT I FLNNMARK 362 Tre analytiske faser i oppdelingen av Nordkalotten 362 Rivaliseringen om Finnmark 364 Den norsk-russiske grenseavtalen av 1326 og den tilsvarende svensk-russiske fra 1323 (Noteborgsfreden) 369 Grenseskjellnotatet fra ca. 1330 369 Noteborgsfreden av 1323 og dens fortolkning 372 Flersidig konkurranse om handel og skattlegging på Nordkalotten i seinmiddelalderen 374 Omfanget av overlappende beskatning på 1500-tallet 375 Den endelige oppdelingen av Nordkalotten statene imellom 377

1. fase: Kalmarkrigen 1611-13 377 2. fase: Grenseoppgjøret i 1/30- og 1740-årene, etter Store nordiske krig 379 EINAR NIEMI: ETNISITET, NASJONALITET OG GRENSEFORHOLD I DET NORDLIGSTE SKANDINAVIA FRAM TIL VÅR TID 387 Teser og periodisering 388 Tidsrommet 1814-1917: Grensesikring, nasjonsbygging og «den russiske fare» 390 Grensefastsettelsen 1826 390 Reindrift og grenser 397 Fornorskningspolitikk og grensesikring 401 Sjøterritoriet, pomorene og russefisket 404 Tidsrommet 1917-1940: Nasjonalisme, avskjerming og «den finske fare» 406 «Et stort, et større Norge» 407 «Den endelige løsning» for østsamene i Pasvik 408 Avskjerming og grensesikring 409 Epilog 411 KART 417 LITTERATUR 419 FORFATTERE 455