PORTRETT: Martine Antonsen, landsleder S

Transkript

1 MEDLEMSMAGASIN FOR MENTAL HELSE UNGDOM 3/ har vært et veldig bra år for Mental Helse Ungdom. I denne utgaven vil vi derfor ta for oss noen av prosjektene som har blitt startet opp og videreført i året som har gått. Side 6 13 røn : Løp og bli glad! S.14 PORTRETT: Martine Antonsen, landsleder S

2 2 leder Når vi går inn i den tolvte måned DESEMBER HAR KOMMET og tankene kretser rundt hva året som snart er over har gitt oss. Det er mange ting som er verdt å trekke frem fra For eksempel førte gateververe, personlige innsamlingsaksjoner og reklamer i forbindelse med kampanjen «Noen som svarer» til flere faste givere og en drastisk økning av omtale, spesielt i media. OGSÅ VÅRE FEM NYOPPSTARTEDE PROSJEKTER «Psykologistudentenes Opplysningsarbeid For Unge» (POFU), «Rettighetstelefonen», «Frisk Pust og Mestring», «Unge menns psykiske helse» og «The Only Gay in the Village», fortjener en applaus. «POFU» underviser om psykisk helse på stadig et økende antall skoler. «Rettighetstelefonen» har mange ivrige frivillige som hjelper til med juridisk veiledning 1-2 ganger i uken. «Frisk pust og mestring» har gjennomført to fine høst turer, og kanskje åpnet opp for mer naturglede hos ungdommene som deltok? «Unge menns psykiske helse» har jobbet for å nå ut til unge menn med mål om å få dem til å oppsøke hjelp når de trenger det. Og «The Only Gay in the Village» har jobbet for å gjøre livet til unge LHBTI-personer i distriktene litt enklere. Samtidig har prosjektet «En Som Lytter», som startet opp i 2016, med lavterskel samtaletilbud for unge i Trondheim og Oslo, gjort skrittet mot hjelp litt kortere. DETTE ER OGSÅ EN GOD TID FOR TAKKNEMMELIGHET og jeg vil derfor rette en takk, på vegne av administrasjonen, til våre flotte lokallag som har fått til mye i Noen eksempler er perlekveld, yogakurs, sosial eksamenslesing, bingo, bowling, diskusjonskvelder, filmkvelder, skiturer, gåturer, improkurs, matlagingskurs og malekurs, samt utallige spillkvelder på treffsted. Arbeidet dere gjør er ekstremt viktig. Ved å holde treffstedet åpent eller ta initiativ til et inkluderende arrangement kan dere gjøre livet til andre unge mye lettere. Jeg har hørt flere si at egen tilknytning til et lokallag i Mental Helse Ungdom har reddet livet deres. Dette er historier som inspirerer til videre arbeid. Fortsett med den gode jobben dere gjør! God jul og godt nyttår Oda Archer Redaktør

3 INN:HOLD Lokalt tema: MHUs prosjekter prosjekter: En øvelse i politikk i praksis 8: En som lytter 10: POFU 12: The only gay in the village kronikk: Når du tror du ikke er noe verdt alvorlig talt: Lønningspils Ansvarlig redaktør: Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen Redaktør: Oda Archer Rådgiving og grafisk design: Amund Lie Nitter Forside: Amund Lie Nitter Illustratør: Katarina Tarabczynska og Paulina Tarabczynska. RØN: Løpegruppe for unge voksne portrettet: Martine Antonsen, landsleder i Mental Helse Ungdom IN:SPIRA Utgave , årgang 5 Innsendte bidrag og kommentarer samsvarer ikke nødvendigvis med organisasjonens syn. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte bidrag. Bidragsytere i dette nummeret: Katarina Tarabczynska, Paulina Tarabczynska, Andrea Holst, Nora Graff Kleven, Joakim Coleman Ebeltoft, Maja Granli Jensen, Ranveig Stava, Hasti Hamidiasl, Oda Archer Trykk:

4 LO:KALT Hva har skjedd i lokal lagene siden sist? Kurs i bruker medvirkning Lokallagene i region Sør-Øst deltok på kurs i brukermedvirkning i Oslo den nest siste helgen i november. I tillegg til faglig opplegg ble det spist tjue pizzaer, drukket litervis med kaffe, og vi ble underholdt av standup-komiker Sofie Frøsaa. Lokallagene i region Vest gjennomførte samme kurs, men i Bergen første helgen i desember. Her koste vi oss med god middag ved torget, besøk i pepperkakebyen og sosialisering på kveldstid. På begge kursene ble det spilt diverse brettspill og spist hauger av godis. Brukermedvirkning er svært viktig for Mental Helse Ungdom og vi er glade for at så mange kunne delta. I 2018 skal vi holde flere nye regionsamlinger. Vi gleder oss! Rettighetstelefonen Rettighetstelefonen er nå en virkelighet og har siden 22. august hatt åpent 2-3 kvelder i uken fra I juni i år gjennomførte vi opplæring for alle våre 22 frivillige jurister og jusstudenter. Opplæringsdagen var veldig vellykket takket være gode samarbeidspartnere som Pasient- og Brukerombudet i Oslo, JURK, Jussbuss og Psykologistudentenes Opplysningsarbeid For Unge. Målgruppen vi ønsker å hjelpe er unge mellom 16 og 30 år, eller pårørende som representerer noen i denne målgruppen. Vi besvarer uansett alle telefoner, så det er bare å ringe dersom du er i tvil! Sjekk ut vår nettside, www. rettighetstelefonen.no for mer informasjon.» SOL regn Av Katarina Tarabczynska

5 Travel hverdag Det har vært travelt i Mental Helse Ungdom i det siste! Med tilskudd fra Extrastiftelsen har seks nye prosjekter blitt startet opp i løpet av året. På de neste sidene får du lese mer om fire av dem. God lesning! En som lytter s. 8 9 POFU s The only gay in the village s

6 6 TEMA: PROSJEKTER En øvelse i politi Med gode prosjekter er Mental Helse Ungdom en rikere organisasjon. TEKST: RANVEIG STAVA Trenger du gratis juridisk rådgivning knyttet til dine rettigheter som bruker av et helsetilbud? Da kan du ringe til «Rettighetstelefonen». Har du behov for en å prate med, som gidder å lytte til deg uten å ha fokus på diagnostisering? Da kan du ta kontakt med «En som lytter». Vil du bruke din erfaringskompetanse som skeiv og bruker av lavterskeltjenester? Da kan du bli informant i forskningsprosjektet «The only gay in the village». Har du heller lyst til å lære mer om psykisk helse i skolen? Da kan «Psykologstudentenes opplysningsarbeid for unge» («POFU») være prosjektet for deg. Eller, kanskje du er ung mann som stiller spørsmål ved hvorfor så få unge menn tar kontakt med lavterskeltjenester og hva det gjør med menns levekår? I så fall vil prosjektet «Unge menns psykiske helse» være av interesse. De siste årene har Mental Helse Ungdom utviklet seg og er nå en organisasjon som i større og større grad oppfyller et allmennyttig formål. De fem prosjektene nevnt innledningsvis er gode eksempler på dette. De er med på å utfordre og utvikle helsetilbud, skape samarbeid mellom det offentlige og det frivillige og produsere ny kunnskap til gode for hele samfunnet. De fleste prosjektene vi jobber med handler om og retter seg mot større deler av sivilsamfunnet, samtidig som noen også brukes kun intern i organisasjonen. Et eksempel på dette er Bergensmodellen, som er grunnleggende viktig for hvordan vi anbefaler at et treffsted organiseres. Et godt eksempel på et allmennyttig prosjekt orientert mot større deler av samfunnet er «Rettighetstelefonen». Her kan medlemmer og ikke-medlemmer ringe inn og få gratis juridisk rådgivning. Prosjektet «En som lytter» er et annet eksempel. Her kan alle som er mellom 16 og 25 år få støttesamtaler gratis og uten henvisning fra lege. Å utøve organisasjonens politikk slik at den skal treffe flest mulig er det vi gjør når vi søker om penger til prosjekter. I noen tilfeller søker vi om støtte til prosjekter som skal møte et samfunnsproblem på en konstruktiv og løsningsorientert måte. Andre prosjekter kan handle om å skape mer kunnskap om marginaliserte grupper i samfunnet. I prosjekter som har som mål å skape økt kunnskap samarbeider vi med ulike kunnskaps- og forskningsinstitusjoner. Når vi samarbeider med forskere har vi som mål å bruke den samlede kompetansen til å igangsette tiltak som vi vet at treffer bedre og gir bedre resultater nettopp fordi den baserer seg på helt fersk forskning. Med gode prosjekter er Mental Helse Ungdom en rikere organisasjon. Vi er rikere på gode erfaringer fordi vi vet mer om hvilke tiltak som fungerer for ungdom i vår målgruppe. Vi er rikere fordi vi har gode samarbeidspartnere som utfordrer oss og som gjør oss sterkere. Vi er også rikere fordi vi er blant dem som produserer ny kunnskap gjennom våre forskningsprosjekter, kunnskap som vil gjøre levekårene til marginaliserte grupper bedre og som vil gjøre storsamfunnet mer kompetent på å møte deres behov. Nettopp derfor er prosjekter så viktige for oss. Uten prosjekter ville vi fremdeles ha de rette verdiene på plass i hjertet, men vi hadde ikke hatt armer til å kunne utføre dem.

7 ikk i praksis TEMA: PROSJEKTER 7

8 8 TEMA: PROSJEKTER En som lytter En Som Lytter er et prosjekt fullfinansiert av Extrastiftelsen som har som mål om å opprette lavterskel samtaletilbud i kommuner i geografisk nærhet til profesjonsutdanningen i psykologi. AV MAJA GRANLI JENSEN I prosjektet er det stort fokus på forebygging og tidlig intervensjon, da dette kan redusere behovet for langvarig behandling. I En Som Lytter kan unge snakke om både små og store ting med frivillige psykologistudenter, og med prosjektet ønsker vi å synliggjøre viktigheten av preventive tiltak for forebygging av psykiske helseplager i befolkningen. Noen som lytter til det du har på hjertet % av barn og unge har psykiske plager som går ut over dagliglivet, men som ikke nødvendigvis kan diagnostiseres med en psykisk lidelse. Det er viktig at disse unge menneskene får tilbud om hjelp, slik at vi kan unngå at disse plagene utvikler seg og blir større. «En Som Lytter» er et samtaletilbud hvor unge kan møte psykologistudenter som lytter til det de har på hjertet. Tilbudet er organisert under eksisterende kommunal helsetjeneste hvor studentene får veiledning fra psykolog i kommunen. Å møte en psykologistudent, som ofte også er forholdsvis ung, kan bidra til å ufarliggjøre og normalisere en terapisituasjon. I tillegg kan psykologistudentene opparbeide seg verdifull erfaring som samtaleterapeut. «En Som Lytter» er i dag etablert i Trondheim, Oslo og Lørenskog hvor 9 frivillige psykologistudenter lytter til ungdom i alderen år. Ungdom som har behov for en prat kan komme direkte til en samtale, uten henvisning fra fastlegen sin, og uten lange ventelister. Stor pågang I Trondheim har studentene ført statistikk over henvendelsene, og i en rapport utarbeidet av frivillig samtaleterapeut Julia Furuholmen, meddeles det at de før sommerferien mottok hele 47 henvendelser fra unge i alderen 16 til 25 år. Pågangen var faktisk så stor at Trondheim-kontoret på et tidspunkt var helt fullbooket, noe som vitner om at et slikt lavterskeltilbud er et viktig og nødvendig tilskudd til øvrige helsetjenester i kommunen. Tilbakemeldinger fra brukere av tilbudet viser at det å møte en person som ikke er så langt unna en selv i alder oppleves som veldig positivt og trygt. Prosjektnettverkets første samling I september møttes frivillige samtaleterapeuter, veiledere fra de involverte kommunene og ansatte fra Mental Helse Ungdom til ressurssamling. På programmet sto blant annet foredrag fra generalse

9 TEMA: PROSJEKTER 9 OM: EN SOM LYTTER kretær i Skeiv Verden, Susanne Demou Øvregaard, som ga oss et innblikk i hvordan deres organisasjon jobber. Et tema Susanne tok opp var det å være i dobbel minoritet, som vil si å være for eksempel både homofil og etnisk minoritetsperson. Nettverket fikk også et interessant innlegg fra konstituert psykologspesialist Mehdi Farshbaf som ga oss et innblikk i migrasjonens psykologi. Farshbaf forklarte blant annet hvilken forskjell frivillig og ufrivillig migrasjon kan ha på psykologiske prosesser. Begge foredragsholderne tok opp temaer som psykologistudentene etterspør mer om i sine studier, da det er viktig å ha kunnskap om hvordan møte ulike mennesker og håndtere denne tematikken i en samtale. Varighet: 2 + år Målgruppe: Unge mellom 16 og 25 år som har behov for en trygg person å prate med. Størrelse: Trondheim, Oslo og Lørenskog. Mål med prosjektet: Opprette lavterskel samtaletilbud i samarbeid med kommunale helsetjenester. Veien videre Et spørsmål prosjektet har forsøkt å belyse handler om hvem sitt ansvar et slikt tilbud egentlig er, da tallene tydelig viser at et tilbud som dette er et nødvendig tilskudd til eksisterende kommunale helsetjenester. «En Som Lytter» er finansiert ut mars 2018, og en plan for videreføring av prosjektet skal utarbeides av prosjektets ressursnettverk etter nyttår. Håpet er at prosjektet får mulighet til å leve videre og at vi kan fortsette å tilby unge trygge samtaler. Pågangen i Trondheim vitner tross alt om et behov som hittil har vært udekket.

10 10 TEMA: PROSJEKTER The only gay in the village Skeiv og ung? Da bør du følge med på dette prosjektet. AV HASTI HAMIDI Det å være ung i dagens samfunn kan være utfordrende. Man skal prestere og mestre alt fra skole, relasjoner, fritid og arbeid. Det å være ung rommer mange følelser, både oppturer og nedturer. Man skal være spesiell, men helst ikke skille seg ut. Dette kan være utfordrende og vanskelig for de fleste, men vi vet også at det finnes noen grupper som er ekstra sårbare, blant annet skeive ungdom mer. Samme tilbud i by og bygd? Hvordan er det å vokse opp som skeiv i en bygd med under innbyggere sammenlignet med det å vokse opp i en storby? Vi vet at det er noen storbyer i Norge som har laget en egen LHBTI-plan (*Lesbisk, Homofil, Bifil, Transper son, Intersex). Formålet med disse planene er at det skal være lettere for den skeive befolkningen å høre til. Det er fortsatt kun et fåtall kommuner i Norge som har prioritert eller planlagt en egen L HBTI-plan, selv om forskning viser at

11 TEMA: PROSJEKTER 11 OM : THE ONLY GAY IN THE VILLAGE Varighet: 2-årig Tema: LHBTI-ungdom og førstelinjetjenesten Målgruppe: LHBTI-ungdom og kommuneansatte Omfang: 13 kommuner i Norge Mål: Kartlegge hvorvidt LHBTI-Ungdom får like verdige tjenes ter uavhengig av hvilken kommune de bor i HBTI-personer har en større psykisk uhelse. L I dette prosjektet ser vi på om det er forskjell på helsetilbud i de kommunene som har en LHBTI- plan kontra de som ikke har det. Når vi har fått noen svar på plass skal vi, sammen med skeive ungdommer og gode samarbeidspartnere, stake ut en vei som skal sikre at alle i denne sårbare minoritetsgruppen får like gode helsetjenester uav hengig av hvilken kommune de bor i. Prosjektet vil resultere i en rapport som viser status for dagens kommuner og som peker fremover. The only gay in Sápmi I sommer søkte vi om midler til å reise til fem samiske kommuner i Norge. LNU så viktigheten av dette og innvilget søknaden. Mental Helse Ungdom er en organisasjon som ønsker å speile hele den norske befolkningen også gjennom våre prosjekter. Midlene fører til at prosjektet både kan nå ut til - og inkludere skeive samiske ungdommer i deres egne kommuner. Vi er veldig glade for at samisk LHBTI-ungdom er representert, og ser nødvendigheten av det for at det skal bli et helhet lig prosjekt.

12 12 TEMA: PROSJEKTER Psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge Tanker og følelser kan fort hope seg opp, spesielt i ungdomstiden. Når problemer blir for store eller for mange er det fint å få noen tips til hvordan å takle dem. AV JOAKIM EBELTOFT Å høre at noen tanker og følelser er vanlige og at alle har en psykisk helse kan føles godt. Å fremme psykisk helse fremfor uhelse og normalisere psykisk helse uten å bagatellisere er viktig. Prosjektet Psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge (POFU) drives av Vilde Vollestad og Joakim Ebeltoft, som ved siden av å være prosjektkoordinatorer er psykologistudenter ved UiO. De har kontorplass ved siden av hverandre helt innerst i kontorlandskapet i Mental Helse Ungdoms kontorer. Hva går prosjektet ut på? Prosjektet POFU går ut på at to og to psykologistudenter besøker klasser på 9. trinn, og holder en tre-timers undervisning i psykisk helse, sier Joakim. Hvorfor? Fordi vi mener at ungdom bør lære mer om generell psykisk helse. I tillegg er dette også en kjempemulighet for studentene til å få erfaring med å prate om faget sitt og møte ungdom. Hvordan har det gått? Forrige semester gikk over all forventning! I løpet av våren har underviserne besøkt 33 klasser (10 skoler) her i Oslo, 17 klasser flere enn planlagt. 85 % av elevene som mottok undervisningen synes den var litt bra, bra eller veldig bra. Vi fikk også tilbakemeldinger om hva som kunne forbedres og har gjort forandringer i opplegget, som forhåpentligvis gjør undervisningen enda bedre! Men hva består denne undervisningen av? - Gjennom en dialogbasert undervisning, ispedd øvelser, filmer og leker, ønsker vi å vekke en bevissthet omkring psykisk helse blant ungdommene. Dette semesteret er undervisningen er delt inn i tre deler. Den første delen er om tanker og følelser. Del to handler om hvordan å merke når problemene blir for store eller for mange og hvor man finner hjelp. Til slutt har vi en del om tips til bedre psykisk helse. Hva holder dere på med nå? - Denne høsten er vi i gang med det andre semesteret med undervisning. I høst har vi 40

13 TEMA: PROSJEKTER 13 frivillige undervisere som skal besøke 40 klasser i Oslo. Nå har vi også fått med noen prosjektmedarbeidere som hjelper oss i arbei det med å evaluere undervisningen, samt stelle i stand sosiale arrangementer for underviserne som gjør dette frivillig. Hva er planene for fremtiden? Vi ønsker at dette prosjektet skal fortsette i fremtiden. Utover å spre kunnskap om psy kisk helse med ungdom, er vårt mål å etablere en viktig læringsarena for psykologistudente ne. Sistnevnte er en investering i fremtidige psykologer som får øvelse i forebyggende arbeid, kontakt med ungdom og i å formidle faget sitt; noe mange studenter har etterlyst. Prosjektperioden startet i begynnelsen av 2017 og fortsetter ut 2018, og er finansiert av Extrastiftelsen. Vi arbeider nå med å undersø ke hvilke muligheter som finnes for å fortsette å bruke psykologistudenter i forebyggende folkehelsearbeid etter endt prosjektperiode. OM : POFU Varighet: 2 år Målgruppe: 9-klassinger Omfang: POFU underviser elev- er i Oslo kommune, og har i 2017 undervist omtrent 2000 elever. Mål: Å øke ungdoms bevissthet omkring psykisk helse, og å gi psykologistudenter øvelse i fore byggende arbeid, kontakt med ungdom og formidling av faget sitt.

14 14 kronikk Når du tror du ikke er no Alle andre kan gjøre det, men ikke jeg. Å prøve er ikke en tanke engang, for det har ikke falt deg inn at du skulle ha lov til det. Og du vet ikke hvorfor. Du er redd for å feile, men kanskje enda mer redd for suksess. Ingen har nødvendigvis sagt det til deg, du bare har en ordløs følelse av at du ikke er bra nok. JEG VIL PÅSTÅ at for å lykkes i samfunnet og verden, er det én ting som er viktigere enn både utdannelse, kunnskap, evner og erfaring: nemlig opplevelsen av egenverd. Derfor er det så viktig å lære om egenverd tidlig. Så, hva er egentlig egenverd? En ting antas å ha egenverdi når den er verdifull i kraft av å være det den er, i motsetning til å være verdifull bare i kraft av å være et middel eller en årsak til noe med egenverdi. Når vi snakker om mennesker, betyr det altså at du som menneske har verdi i kraft av å være deg selv, akkurat slik som du er, uavhengig av om du er populær eller oppnår gode karakterer, eller andre ytre faktorer. Egenverd brukes ofte litt om hverandre med uttrykket selvfølelse, som kan defineres slik: Selvfølelse er det vi føler om oss selv. En enkel rettesnor for å kjenne etter om du har god eller dårlig selvfølelse, er derfor å bli bevisst på hva du føler når du tenker på deg selv fylles du med stolthet og glede, eller kjenner du at hjertet synker i brystet med en kvalmende følelse? Eller føler du kanskje noe midt på treet at du er ok? Nora Graff Kleven (34) har tidligere skrevet kronikker om psykisk helse i Dagbladet. Hun har nylig startet firmaet Tekst og mening, og er ansvarlig for Hvite Ørns dialoggruppe for psykoseerfarere i Oslo. MANGLENDE OPPLEVELSE AV EGENVERD har dessverre satt meg i skyggen mange ganger. Min tidligste fornemmelse av dette fortonet seg som at jeg ikke hadde lov. Jeg kunne ikke finne ut av om jeg var god til noe, for jeg følte at jeg ikke hadde lov til å prøve engang. Jeg holdt meg tilbake og klarte ikke å forklare hvorfor jeg ikke bega meg ut på ting. Nå vet jeg hvorfor: jeg trodde ikke at jeg var bra nok. Jeg trodde jeg var verdiløs. Siden jeg ikke klarte å sette ord på dette da jeg var yngre, ble jeg ofte oppfattet som lat eller treig. Jeg følte meg misforstått, noe som i seg selv også har vært en slags sorg.

15 kronikk 15 noe verdt ILLUSTRASJON: PAULINA TARABCZYNSKA UTTRYKKET SELVFØLELSE forveksles ofte med selvtillit, men det er en vesentlig forskjell: Selvtil lit handler om å ha tillitt til deg selv i ulike konkrete situasjoner, mens Selvfølelse går dypere enn som så, og er en mer indre tro eller følelse av at du, ene og alene i kraft av å være deg selv, er verdifull og verdt å elske. Selv har jeg til tider følt at ting jeg har skapt eller opp nådd var verdiløse fordi de kom fra meg. Det går altså an å ha god selvtillit (tro på at man mestrer noe) men likevel ha dårlig selvfølelse (opplevelse av seg selv). Slik jeg har erfart det, er egenverd helt vesentlig for hvordan man oppfatter og behandler seg selv, og hvordan man oppfatter verden og fungerer i verden. En beskrivende metafor for negativ selvfølelse, er å leve med et minus-fortegn. Minustegnet misfarger alle opplevelser. Når du innerst inne tror at du ikke er verdt noe, så etterlever du det også. Fra innerst til ytterst. Du tør ikke ta opp plass; tør ikke si meningene dine; tør ikke være alt det du er, på godt og vondt. Du holder igjen, og selger deg for mindre enn du er verdt. Du krymper i stedet for å vokse, og dermed blir også din verden mindre og mindre. Dette skaper mye indre konflikt fordi det blir flere og flere ting du gjerne vil, som du likevel ikke gjør. Du brenner inne med den du egentlig er; du får ikke vært deg selv. HAR DU SLIKE UBEVISSTE TANKER og trosmønstre om deg selv? Er det noe som holder deg tilbake i livet, noe som gjør at du kan få skyldfølelse av å gjøre ting som er bra for deg? Kanskje du har kjent på en flau følel se, heller enn stolthet, de gangene du har oppnådd gode resultater? Dersom du kjenner deg igjen i disse følelsene, vil jeg råde deg til å ta tak i dem tidlig. Det kan hende at du lever med lav selvfølelse, eller manglende opplevelse av egenverd. Betro deg til en du stoler på, og få hjelp til å reflektere rundt de tankene du har om deg selv. Uansett hva du har blitt utsatt for, eller om du har feilet før, så har du verdi! I deg selv. Du har lov til å prø ve de hobbyene du vil. Du har lov til å sette grenser. Du har lov til å si meningene dine og ytre dine behov. Du har rett og slett lov til å ta styringen i ditt eget liv! Kilder: Store Norske Leksikon, Helsekompetanse.no og feiltastiskemari.wordpress.com.

16 16 RØN RØN with it RØN er en løpegruppe for unge v oksne med et fokus på mental helse. AV JOHAN SVABØ, FARTSHOLDER RØN Min kompis, Stian Skaara (29), og Undertegnede (29) startet RØN med det formål om å skape et positivt ladet samlingssted hvor det er helt greit å ikke ha det så greit. Vi har begge tidligere vært gjennom tunge perioder med angst og vet hvor altoppslukende og rett ut dritt dette kan være. Historien til RØN begynte en solfylt aprildag da vi var ute på en løpetur. Vi pratet om våre tidligere erfaringer med angst, kjærlighetssorg og mye mer. Etter en fin tur kom vi frem til at vi burde løpe og snakke oftere og hvordan andre som har det litt tungt sikkert kunne hatt nytte av det samme. En uke senere arrangerte vi vårt første RØN. Enkel oppskrift Siden den gang har vi arrangert over 20 RØNs, løpt godt over 100 kilometer, snakket om stort og smått i over 15 timer og vært så heldige å møte utrolig mange bra mennesker. Oppskriften vi føl ger er ganske enkel: Vi møtes hver lørdag kl 11:00 i Frognerparken. Vi løper 5 km i rolig tempo og snakker før, under og etter løpet. Etter at vi er fer dig med å løpe tøyer vi ut før vi sammen tusler ut av Frognerparken og starter helgen. Siden oppstart i mai er det kun to lørdager midt i fellesferien hvor vi ikke har løpt. Det er tre ting vi fokuserer på med RØN: 1. Det fysiske. Det å være i fysisk aktivitet er bra for din mentale helse. Å komme seg opp og ut, få frisk luft, svettet litt, for så å komme i mål etter 5 km føles utrolig deilig. 2. Det mentale. Vi løper i pratetempo slik at vi får snakket mesteparten av turen. Vi sier at vi løper med problemene våres og ikke fra dem. Noen har ikke noe å dele, eller ønsker kanskje ikke å dele noe med en gang og det er selvfølgelig helt greit, men vi ønsker i hvert fall å skape et miljø hvor man kan snakke om ting man kan

17 vignett 17 GOD STEMNING: Selv om man til tider snakker om alvorlige ting på et RØN er det viktig å avslutte med positivitet, et par high fives og hygge. skje sliter med å diskutere med andre. Vi jobber med å normalisere samtaler rundt mental helse uten at vi på noen som helst måte bagatelliserer temaet. 3. Det sosiale. Selv om vi til tider snakker om tunge temaer så er det faktisk veldig hyggelig å delta på et RØN. High fivesene sitter løst og det gjør latteren også. Vi er en gjeng i aldersspennet mellom som møtes og utover mental helse snakker vi om alt mulig annet også. Du trenger ikke å ha utfordringer med din mentale helse for å være med, det må være lov å ha det helt fint og bare ha lyst til å løpe også. Samarbeid med MHU RØN skal i tiden fremover jobbe med Mental Helse Ungdom for å tilrettelegge for flere RØNs i ulike lokale lag i Norge. Dette er et helt ferskt samarbeid som vi gleder oss til å se resultatene av i tiden som kommer. Dette samarbeidet, utvikling av vår egen kleskolleksjon med løpeklær hvor de ler av profitten går til MHU og Bipolarforeningen og et stort event i 2018 er det vi skal fokusere på fremover. Vi gleder oss veldig til tiden som kommer og håper at du tar på deg joggeskoene og blir med oss på reisen!

18 18 Alvorlig talt Lønningspils FOR NOEN ÅR SIDEN var jeg flittig pasient i psykiatrien. Jeg var overbevist om at ingenting kom til å forandre seg og at livet mitt kom til å forbli slik for alltid. På de psykiatriske avdelingene jeg var, kom personalet luskende inn på rommet mitt med raslende nøkler og identitetskort. Det som bokstavelig talt var nøklene til friheten min, var så lett tilgjengelig for dem, og så milelangt borte for meg. Jeg var pasient. Innelåst, fortapt og følte selv at jeg var fratatt alt av både verdighet og selvbestemmelsesrett. Aldri i verden om jeg kom til å bli frisk. Heldigvis møtte jeg utrolig mange dyktige, omsorgsfulle og flotte mennesker i hjelpeapparatet. De gjorde alt de kunne for å hjelpe meg. Det skulle likevel mye til for å få meg til å tro på at jeg hadde positive ressurser som kunne brukes til noe nyttig. Tid skulle bli nøkkelen for meg. JEG HADDE PRØVD både jobb og studier flere ganger enn jeg ønsket å telle. Ingenting hadde gått. Jeg følte aldri at jeg passet inn og jeg følte ikke at jeg mestret noe som helst. Slik var min virkelighet i mange år. Jeg følte meg ubrukelig, ufikselig, håpløs og som en snylter på samfunnet. Plutselig en dag våknet jeg og følte meg litt lettere. Jeg hadde gått fra gi opp-modus til endrings-modus. Det som skjedde den morgenen var at jeg satt meg ned med en liste med uendelig mange punkter. En liste jeg hadde skrevet selv, og den ble lengre og lengre for hver uke som gikk. Mål i livet, lød overskriften. I all beskjedenhet må jeg si det var en ambisiøs liste. Fallskjermhopping, bokutgivelse og å lære å spille ukulele var bare noen av punktene. Denne dagen krøllet jeg sammen hele listen og prøvde å tenke nytt. HVORDAN I ALLE DAGER kan jeg være i nærheten av å hoppe i fallskjerm når jeg ikke kommer meg ut av sengen? Jeg skrev en ny liste. Den lød: oppnåelige mål, og den fikk bare ett punkt: Lønningspils. Jeg måtte le av meg selv og hvor latterlig det så ut, men jeg bestemte meg for å gi min egen tanke en sjanse; Hvordan kan jeg oppnå dette? Først må jeg bli frisk, så må jeg finne noe jeg kan mestre og vil finne meningsfylt. Jeg begynte å tenke på hva som er viktig for meg i livet, Andrea Holst skriver fast for Inspira. Hun har tidligere utgitt boken «Tør du» om sine erfaringer med psykiske lidelser. hva jeg brenner aller mest for. Det ble en lang liste, men to ting stod fram som ekstra viktige: 1. Å sørge for mer åpenhet i psykiatrien ved å selv være åpen 2. Å kunne hjelpe andre TANKENE SPANT, og noen google-søk senere, dukket MB-utdanningen opp. Medarbeider med brukererfaring. Den utdanningen traff meg på alle måter og det eneste jeg klarte å si var YES! Dette måtte være noe for meg. Det skulle likevel gå en lang stund før jeg søkte. Ikke fordi jeg ikke var overbevist, men fordi jeg ville være helt sikker på at jeg hadde mitt eget på avstand. Tålmodighet og å skynde seg sakte ble nærmest mantraet mitt. Med et realistisk mål der framme, ble det

19 Alvorlig talt 19 ILLUSTRASJON: KATARINA TARABCZYNSKA lettere å holde seg stabil. Har man vært stabil lenge nok, kan man også bli frisk. Det krevde mye hard jobbing. Det gjorde det tidligere og, men nå jobbet jeg mot noe konkret og håndgripelig. ENDELIG KOM DAGEN hvor jeg følte meg klar. Søk naden ble sendt inn til ALF i Bergen, jeg ble innkalt til intervju. Heldig som jeg var, så ble jeg også tilbudt plass. I august i år, hadde jeg min første skoledag. Det begynner å bli noen måneder siden da, men umiddelbart visste jeg at dette var rett for meg. For første gang på det jeg kan huske, så føler jeg at jeg passer inn. Jeg driver med noe jeg liker og noe jeg virkelig bryr meg om. Medstudentene er en gjeng med fantastiske mennesker! Hver og en av dem er i mine øyne levende symbol på styrke, stå på vilje og ikke minst omsorg. Jeg er sikker på at helsevesenet har noe godt i vente når vi er ferdige med utdannelsen vår. Jeg har tro på dem, og ikke minst har jeg tro på meg selv. Hvem skulle trodd det? I dag hadde jeg min første dag i praksis. Jeg fikk tildelt nøkler og identitetskort. Rollene er byttet og jeg føler at jeg har fått en viktig oppgave. Jeg skal være en del av hjelpeapparatet. Nå er det min tur til å hjelpe andre slik som andre har hjulpet meg. Åpenhet, respekt og omsorg vil alltid være i fokus hos meg, og jeg vil alltid gjøre mitt ytterste for å se hele medmennesket som står foran meg. Det krevde tid og mange nederlag, men til slutt fant jeg min plass. Jeg trives allerede og ser fram til å kunne være en hjelper. Jeg håper jeg er oppgaven ver dig. Kanskje var ikke lønningspils et så dumt mål likevel?

20 20 portrett Organisasjonsarbeid i genene TEKST: ODA ARCHER Det er lørdag og det er styre- og strategisamling. Jeg sitter ovenfor Martine Antonsen, landsleder i Mental Helse Ungdom. De andre deltakerne på samlingen har akkurat forlatt foredragssalen på Anker Hotel. Det har vært en hektisk helg. Hvordan har lørdagen din vært? Veldig bra! Det er sykt kult å se at så mange deltar på samlingen! Men akkurat nå har jeg også litt vondt i meg fordi jeg ikke har rukket rundt og hilst på alle, spesielt de nye, sier landslederen oppgitt. Har du noen du ser spesielt opp til? Her må landslederen tenke seg litt om før hun til slutt svarer - Adrian Lorentsson (kommunikasjonssjef i MHU administrasjon red.anm.). Hvorfor ser du opp til han? Jeg vet ikke om jeg egentlig ser opp til han, sier Martine tenkende. Jeg ser vel egentlig ikke opp til folk, men jeg kan bli inspirert av andre. Adrian er for eksempel sykt god i politiske debatter. Når han snakker om MHU har han en flyt som får alt til å høres bra ut. Du har syv verv, tar lappen, jobber for lokallagene og holder foredrag, samtidig som du studerer fulltid. Har du tid til hobbyer? Ja, jeg er veldig glad i brettspill, spesielt strategispill som alle kan lære seg. Jeg eier rundt 30 brettspill, men jeg får bare tid til å spille en gang i måneden. Jo! Også strikker jeg, men det får jeg heller ikke så mye tid til. Jeg har brukt halvannet år på å strikke en genser, og jeg er fortsatt ikke ferdig! Hvordan rekker du å gjøre så mye? Det går fint for alt skjer ikke på engang. Noen måneder er det veldig stille, så da jobber jeg bare med skole. Andre måneder sover jeg hjemme en dag i uken og det føles ut som om jeg bare er hjemom for å skifte bag. Da blir jeg sliten, men det er fortsatt gøy. For eksempel etter en slik samling som denne. Jeg tror at grunnen til at jeg orker å jobbe så mye er at jeg har organisasjonsarbeid i genene jeg har arvet av mamma.

21 Jeg veldig fan av ingen terskel, istedenfor lav terskel Hun har sittet mange år i styret til Mental Helse og det var slik jeg kom inn i Mental Helse Ungdom. Hvorfor er det så gøy å jobbe for Mental Helse Ungdom? Det har vel med annerkjennelse å gjøre, sier hun og smiler. - At folk setter pris på det jeg gjør og synes det er bra. Også er det fint å være med å skape et miljø hvor folk blir sett og akseptert for den de er. Det er også dritkult å være 22 år og sitte med psykologer på 60 og oppleve at jeg på mange områder har mer kunnskap og erfaring enn dem, og at de derfor er genuint interessert i det jeg har å si, sier Martine med et glis. Hva synes du er det viktigste å fokusere på i forhold til psykisk helse hos ungdom? Personlig vil jeg trekke frem forebygging og kunnskap fordi jeg ser at min generasjon ikke har nok kunnskap om psykisk helse og dermed heller ikke språket til å snakke om psykiske plager. Hadde det vært mer undervisning i skolen hadde vi hatt ordforrådet og kanskje hadde det blitt lettere å snakke med andre om psykiske utfordringer. Jeg også veldig fan av ingen terskel, istedenfor lav terskel. Med det mener jeg at det at alle har en psykisk helse skal være noe alle vet, det skal være noe normalt og noe naturlig. For eksempel: hvis man må gå ut av klassen i dag for å gå til helsesøster på skolen får man spørsmål om hvorfor man gikk midt i timen og hvorfor man måtte til helsesøster. Målet er at det ikke skal være noe man spør om. Det skal være helt normalt å oppsøke helsesøster. Ingen terskel og bedre ordforråd er det vi vil vinne mest på, mener jeg.

22 22 vignett IN:FO Om MHU lokalt og sentralt SENTRALT Dronningensgate Oslo mentalhelseungdom administrasjonen Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen GENERALSEKRETÆR Telefon: E-post: Aida Tesfai (permisjon) ORGANISASJONSSJEF Telefon: E-post: Adrian Lorentsson KOMMUNIKASJONSSJEF Telefon: E-post: Ranveig Stava PROSJEKTUTVIKLER Telefon: E-post: Oda Archer KOMMUNIKASJONS- OG TREFFSTEDSKOORDINATOR Telefon: E-post: Hasti Hamidiasl PROSJEKTKOORDINATOR «THE ONLY GAY IN THE VILLAGE» Telefon: E-post: Olav Østbye PROSJEKTKOORDINATOR RETTIGHETSTELEFONEN Telefon: E-post: Vilde Vollestad PROSJEKTKOORDINATOR POFU Telefon: E-post: Joakim Coleman Ebeltoft PROSJEKTKOORDINATOR POFU Telefon: E-post: Maja Granli Jensen PROSJEKTKOORDINATOR EN SOM LYTTER Telefon: E-post: Kristian Haugland DAGLIGLEDER MENTAL HELSE UNGDOM AS Telefon: E-post: Martin Bull Gudmundsen RÅDGIVER MENTAL HELSE UNGDOM AS E-post: Sentralstyret LANDSLEDER: Martine Antonsen NESTLEDER: Mille Falstad 2. NESTLEDER: Elena Dahl STYREMEDLEM: Christian Émil Syvertsen STYREMEDLEM: Thea Røstbakken STYREMEDLEM: Thomas Slattum Frey STYREMEDLEM: Maren Hamre VARAMEDLEM: Benedikte-Marie Lio VARAMEDLEM: Ingrid Marie Bruun

23 INFO 23 Det er i lokallagene det skjer! Finn ut hva som skjer på Facebook, søk Mental Helse Ungdom «ditt lokallag» eller ta kontakt på epost. Asker og Bærum askerbaerum@mhu.no Bergen bergen@mhu.no Bodø bodo@mhu.no Fredrikstad og omegn fredrikstad@mhu.no Gran Grane grane@mhu.no Grenland grenland@mhu.no Haugesund haugesund@mhu.no Horten horten@mhu.no Kristiansand og omegn kristiansand@mhu.no Lillehammer lillehammer@mhu.no LOKALT Lørenskog lorenskog@mhu.no Midtre Gauldal midtre.gauldal@mhu.no Mosjøen mosjoen@mhu.no mhumosjoen@gmail.com Nedre buskerud nedre-buskerud@mhu.no Nesodden nesodden@mhu.no Nord-Odal ungdom.nordodal@mhu.no Nærøy og Vikna ungvikna@mhu.no Orkdal orkdal@mhu.no Oslo oslo@mhu.no Rana rana@mhu.no Sotra sotra@mhu.no Stavangerregionen stavangerregionen@mhu.no Steinkjer steinkjer@mhu.no Stjørdal stjordal@mhu.no Stord stord@mhu.no Sømna somna@mhu.no Tromsø tromso@mhu.no Trondheim trondheim@mhu.no Vestby vestby@mhu.no Øvre Buskerud ovrebuskrud@mhu.no Østre Agder arendal@mhu.no Ås aas@mhu.no Ytre Østfold ytreostfold@mhu.no 13. desember: ' juleaften' hvor det blir servert grøt, gløgg og andre julekaker. Det skal lages noen søtsaker til jul, og juledekorasjoner. Bli medlem! Send «MHU Medlem» til 2490! Eller gi oss en gave på 100 kr: send «SVARE» til Tidspunkt: 16:30-20:30 på Skårersletta 50B åpent for alle 27. desember: romjulsdag på treffstedet på Frivillighetssentralen i Fredrikstad Sentrum, rett ved siden av St. Croix. Tidspunkt 18:00-22:00 åpent for alle partnere

24 Avsender Mental Helse Ungdom Dronningensgate 17, 0154 Oslo VI trenger fotografer! Er du flink til å ta bilder? Ta kontakt! Send inn til In:spira! Lyst til å skrive om en aktivitet dere har hatt i lokallaget, få et bilde du har knipset på trykk, eller noe helt annet? Send inn til post@mhu.no og merk med «INSPIRA» NESTE NUMMER SØVN: Nok og god søvn er viktigere enn mange tror. Det er faktisk en forutsetning for å leve og fungere godt i hverdagen. Mange tar søvn som en selvfølge og sover lenge og godt, andre synes det er vanskelig å sette av nok tid til søvn, mens andre igjen får rett og slett ikke sove. Neste nummer av Inspira skal ha søvn og psykisk helse som tema. Har du en historie eller erfaring knyttet til søvn og psykisk helse? Send det gjerne inn til oda@mhu.no.