Fagfestival Region Midtjylland d.29.10.2011
At integrere kroppen i den totale identitets oplevelser Dette indebærer, at man stræber efter en helhedsfølelse, som kan udtrykke ved: Jeg er jeg er hel, i min krop.
Kroppen med fysiske bestanddele Fysiologiske processer Kropslige oplevelser Kropslige handlinger (motorik) Tænkning (perception og kognition) Følelsesliv (emotioner) Eksistentielle vilkår og vilje (motivationelle faktorer)
At øge evnen til at føle kroppen, mærke hvilken holdning man har, mærke musklernes spændingstilstand At øge evnen til at mærke, når kroppen har det godt At øge evnen til at forstå kroppens signaler om, at den ikke har det godt, inden det bliver for slemt
At øge bevidstheden om den kropslige kunnen, opleve øjeblikke af at jeg kan At øge evnen til at mærke sine grænser
At lære sig et effektivt og harmonisk bevægemønster, der muliggør mindst mulig anstrengelse i dagliglivets bevægelser At åndedræt og bevægelser er integrerede med hinanden At øge kendskabet til den personlige stil i eget bevægemønster
Fysisk/ man of stone Fysiologisk/man of water Psykologisk/man of air Eksistentiel/man of fire
Balance Postural stabilitet Frihed vejrtrækning Nærvær Fri vejrtrækning Centrering
I en kropslig aktivitet deltager personen med alle tilgængelige dele af sin person, sit selv i det arbejde.
Understøttelsesfladen Midtlinjen Centrering Fri pust Relation Nærvær
Mentalt nærvær en opmærksomhed, afspændt og vågen tilstedeværelse i øjeblikket. (Skatteboe s. 56) At være årvågen og afspændt tilstede i den umiddelbare oplevelse af nutidsøjeblikket (Varela 1995) Menneskets evne til at kunne observere sig selv (selvrefleksion selvbevidsthed)
Muskel-skelet-systemet med dets sensomotoriske styrefunktion og åndedrættet Indre sekretoriske processer. Bl.a. ved at åndedrættet stimulere de sekretoriske processer Opmærksomheden, den mentale vågenhed
Kontakt med: 1. eget jeg, både den fysiske organisme, indre liv og kreativitet. 2. den fysiske virkelighed, både i tid og rum 3. andre mennesker
Et helsesyn Alle har en sund jeg-kerne Øge personens egne potentialer
En konstruktivistisk læringsforståelse, at læring sker i den enkelte Terapeuten kan stimulere denne læring, men det er i sidste ende klienten, der forandrer sig selv
Ydre rammer Atmosfære, ro og tryghed Egen tilstedeværelse som terapeut, egen øvning Vejledning/guidning Nærhed og afstand Bekræftelse, anerkendelse
Metaforer, the magic as if. The bridge mellem den ydre og indre verden Forhold mellem samtale og bevægelseserfaring. Samtale om oplevelse i bevægelse
Forstyrrede kropsoplevelser Motorisk uro og angst Manglende kropsoplevelse eller jordforbindelse Kropslig usikkerhed = nedsat motorisk funktionsniveau Oplevelse af manglende kropslig afgrænsning Somatiske klager på psykisk baggrund
Som en del af den forebyggende behandling Livsstilssygdomme Belastningsskader Psykosomatiske tilstande Kroniske smertetilstande
www.ibk.nu Ressourcer Motivation Terapeutisk alliance Refleksion Bevægelseskvalitet Body and self-awareness (Mattsson 1998, Gyllensten, AL; Gard, G. & Ekdahl, C. 2000, Skjærven, L. 2008)
Kvalitative studier om patientens erfaringer med BBAT (Mattsson 1994, 1998, Gyllensten et al. 2003)
Ambulante patienter indenfor det psykiatriske område, korttids effekt (Gyllensten, et al. 2003) Den samme patient gruppe, langtidseffekt (Gyllensten, et al. 2009)
Kropslige symptomer indenfor det Psykiatriske og psykosomatiske område Smerte, blandt andet underlivs smerter ADL
.
Gyllensten, A.; Gard, G.; Hansson, L. & Ekdahl, C. (2000) Interaction between Patient and Physiotherapist in Psychiatric Care the Physiotherapist s Perspective. I: Advances in Physiotherapy. 2:157-167 Gyllensten, A.; Ekdahl, C. & Hansson, L. (2009) Long-term effectiveness of Basic Body Awareness Therapy in psychiatric outpatient care. A randomized controlled study. I: Advances in Physiotherapy. 11: 2-12 Gyllensten, A. (2001) Basic Body Awareness Therapy- Assessment, Treatment and Interaction. (Doktorsavhandling) Lunds universitet, Department of Physical Therapy, Lund Mattsson, M. (1998) Body Awareness application in physiotherapy. (Doktorsavhandling) Umeå universitet, Psykiatriska Institutionen och Institutionen för allmänmedicin, Umeå Mattsson, M.; Wikman, M.; Dahlgren, L. & Mattsson, B. (2000) Physiotherapy as Empowerment Treating Women with Chronic Pelvic Pain. I: Advances in Physiotherapy. 2: 125-143 Roxendal, G. & Winberg, A. (2002) Levanda människa. Natur og kultur Skatteboe, U.-B. (2000) Basal kroppskjennskap og bevegelsesharmoni. Oslo: HiO-rapport nr. 12 Skjaerven, LH. (1999). Å være seg selv mer fullt og helt. En tilnaermning til bevegelseskvalitet. (Hovedfagsoppgave), Universitetet i Bergen. Bergen: Sekjon for fysioterapivetenskap. Skjaerven, L.; Gard, G. & Kristoffersen, K. (2003) Basic element and dimensions to the phenomenon of quality of movement a case study. I: Journal of Bodywork and Movement Therapies. 7 (4) 251-260 Skjaerven, L.; Kristoffersen, K. & Gard, G. (2010) How Can Movement Quality Be Promoted in Clinical Practice? A Phenomenological Study of Physiocal Therapist Experts. I: Physical Therapy. Vol 90, 10:1479-1492