LEVEKRAFTIG EVIDENSBASERT BESLUTNINGSGRUNNLAG BRUGER DREVET DESIGN SAMUTVIKLET STEDSUDVIKLING 10-05-2014

Relaterede dokumenter
URBANT FRILUFTSLIV BYNATUR & KROPSKULTUR

AKTIVE & LEVENDE BYLANDSKABER

BYEN SOM AKTIVITETSLANDSKAB

Byer i 21 årh. - hvordan?

JAGTEN PÅ FORANDRINGSKRAFTEN

Bevægende rammer viden om hvordan byer fremmer og hæmmer fysisk aktivitet i dagligdagen

København: Grønne uderum som urbane uderum. Centerchef Jon Pape Center for Park og Natur Oslo, juni 2011

Omgivelsernes betydning for fysisk aktivitet og sundhed

Menneskevenlige, bæredygtige g byer

Velkommen til Klimakvarter En fortælling om samskabende processer

Hvordan ser det ud med unges mentale sundhed, og hvordan er udviklingen?

I Odense Kommunes samlede Bystrategi for byens transformation ses det grønne som en af de vigtigste faktorer

SUNDHEDSPOLITIK -ET FÆLLES ANLIGGENDE FOR HELE HELSINGØR KOMMUNE. Vores vej // Sundhedspolitik // Side 1

Bynatur Biodiversitet og byrumsdesign. - At skabe plads til både natur og mennesker

To-tre stærke pointer om projektets værdiskabelse. Rubrik Underrubrik. Projektbeskrivelse. Projekttitel. Link. Introduktion.

Visioner for Ny by ved St. Rørbæk

Simon Simonsen, Center for Urban Sundhed, PH Metropol & Sundhedsfremme, effektivt globalt kommunikationsnetværk med telefon- og internettet, er det

Et udeliv i bevægelse. Bo Vestergård Madsen Analysechef Lokale- og Anlægsfonden

BEBOERDEMOKRATI OG TRIVSEL

Naturen kan fremme din kreativitet

Hvilken slags plan bliver det? - klimatilpasningsplanen

Fremtidens idrætsanlæg. v. Oliver Vanges Udviklingskonsulent

Sundhed blandt mænd med etnisk minoritetsbaggrund. Hvem taler vi om? Oversigt. Hvem taler vi om?

Sundhed blandt mænd med anden etnisk baggrund. Maria Kristensen, ph.d. Adjunkt. Dansk Forskningscenter for Migration og Etnicitet.

Friluftslivets værdi hvad siger forskningen?

Camilla van Deurs. Associate partner Arkitekt MAA PhD Lektor i Urban Design. Gehl Architects. Menneskevenlige byer er sunde byer!

Sundhedsprofil for Mariagerfjord Kommune handleplan

Kære borger. På forhånd tusind tak for din deltagelse. Venlig hilsen. Direktør Kjeld Berthelsen

Oppvekst og bomiljø. Pulsen, Assens (6.000 indb)

PLADS GUIDE NØRREBRO 1


Transformation fra Industriby til vidensby ved vandet

MERVERDI I BYGGERI OG BYUTVIKLING - læring fra Danmark

Litteraturliste til temaet Vold i nære relationer

København: Grønne uderum - Forbedring af bytræsbestanden

Introduktion....hvorfor taler vi om urbane fællesskaber?

FM og bæredygtighed. Susanne Balslev Nielsen, CFM DTU. Claes Brylle Hallqvist, DFM, Bispebjerg Hospital. Kirsten Ramskov Galamba, CFM DTU

Nabomøde i Ørestad Syd 11.Juni 2019

Cykling, sundhed og økonomi

Innovationskultur og borgerperspektiver i KK/TMF

SUNDHED OG FORÆLDRESAMARBEJDE I DAGINSTITUTIONEN - ET FORSKNINGSPROJEKT

VEJEN TIL FREMTIDEN ER BROLAGT MED...

Værdighedspolitik Indholdsfortegnelse

Er der også plads til piger i det aktive byrum?

Hvordan ser de praktiserende læger på implementering og monitorering af kliniske retningslinjer?

BERGEN 22. OKTOBER SAMSPILL SYKKEL- OG KOLLEKTIVTRAFIKK I EN MOBILITETSKONTEKST TRINE BUNTON

Motivation kan være nøglen Hvornår er nok, nok? Thomas Bredahl, Institut for Idræt og Biomekanik, Syddansk Universitet,

FREMME AF UNGES MENTALE SUNDHED

Politik for seniorliv

Slagelse Næstvedbanen

IDAN konference Idrættens største udfordringer - faciliteter, forening og forretning. Spor 1 Planlægning af idrætsfaciliteter

Læse- og skriveteknologi i undervisningen et inkluderende perspektiv

Sundhed og trivsel er noget vi skaber sammen! Danske Ældreråd Ældrepolitisk konference 9. november 2016

CAMILLA JO RASMUSSEN, EVA FRIBO NYGÅRD & LAURITZ TIM DAA FUNDER VORES TID SOM PRAKTIKANTER HOS DET SYDDANSKE EU-KONTOR I BRUXELLES

Roskilde leger - Kom ud og leg!

Om evaluering af projekter og programteori

LABORATORIER & CAMPUS MILJØ fokus på de fysiske rammer for fremtidens universiteter

Byen som vækstdriver. Bente Lykke Sørensen Arealudviklingschef 8. maj Arealudvikling Aarhus Teknik og Miljø Aarhus Kommune

Det psykiske arbejdsmiljø på danske sygehuse under Organisatoriske forandringer - set i et ledelsesperspektiv

Transkript:

LEVEKRAFTIG SAMFUNNS- & STEDSUTVIKLING BIANCA HERMANSEN ceo CITITEK, Byarkitekt MAA, PhD BIANCA HERMANSEN ARKITEKT MAA URBAN DESIGNER PHD DAGLIG LEDER CITITEK Rådgivning og kvalitetsudvikling for regioner og kommuner EXTERN LEKTOR Danish Institute for Study Abroad University of Washington EXTERN KONSULENT Gehl Architects Copenhagenize Design Arki_Lab EVIDENSBASERT BESLUTNINGSGRUNNLAG BRUGER DREVET DESIGN SAMUTVIKLET STEDSUDVIKLING 1

LEVEKRAFTIG SAMFUNNS- & STEDSUTVIKLING Retænk antagelsen om bærekraft... Red verden? Hav et godt liv? Retænk antagelsen om bærekraft... Red verden? & Hav et godt liv? 2

ved fokus på levekraft & Have a nice life? ved fokus på levekraft Bærekraft handler om plantens vitalitet i fremtiden -Globalt anliggende & Have a nice life? ved fokus på levekraft Bærekraft handler om plantens vitalitet i fremtiden -Globalt anliggende & Levekraft handler om menneskers livsstil nu og her - Lokalt anliggende 3

4

Har alle husstande brug for en bil? Hvad sker der med nærmiljøet om alle husstande har en bil? 5

Norge står overfor en skillevej To parallelle tendenser: Urbanisering folkehelse ØKT URBANISERING ØKT ULIKHET I HELSE Norge står overfor en skillevej To parallelle tendenser: Urbanisering folkehelse Stedsudvikling handler om valg af levevilkår Danmarksplass, Bergen Akerselva, Oslo ÅRSAKSKÆDE FOLKEHELSE SU 2007 6

Sykkel eller bil? 7

Stedsudvikling starter med å forstå brukernes adfærd og behov Kulture er forskellige Livsstile er forskellige Larsen 2008, 2009, Kayser Nielsen 1997, Pilgaard 2008, 2010, Troelsen m.fl. 2008, Klarlund m.fl. 2011 8

Livsformer er forskellige Larsen 2008, 2009, Kayser Nielsen 1997, Pløger 2002, Dahl/KK 2003, KK 2009, Socialministeriet 2010 Foto Anette Ahrentz 2006 Klimaer er forskellige Men mange av de grunnlæggende kvaliteter vi påskønner ved bymiljøen er ens Nielsen & Thorkenholdt, 2011, Troelsen m.fl. 2008, Klarlund m.fl. 2011 Foto B.M. Hermansen 2011 9

Byen må utvikles ut fra hvordan brukerne oplever & opererer i nærmiljøet Billede fra katryn om skilt i fodgængerfelt 10

Betragt altid byen som menneske habitat Mennesker bevæger sig med 5 km/t Biler bevæger sig med 60-110 km/t 11

Meget stedsutvikling er ikke bærekraftig når man betragter byen som menneske habitat Forutsætningen for å kunne utvikle levekraftige bymiljøer er menneske habitat 12

EKSEMPEL Byutvikling handler derfor om meget mer end byutvikling! Det handler om hvilken type by vi vælger å bygge en by fuld av objekter...eller en by fyldt av ansigter 13

52% av københavnere, der både bor og jobber i byen sykkler til og fra hjem og job hver dag Uanset socio-økonomisk baggrunn! 14

Uanset livsstilspræferencer! EKSEMPEL En sykkelvenlig by = aktiv & demokratisk bytype Det her er målbar livskvalitet! 15

Livskvalitet handler om menneskers trivsel nu og her Helse er et målbart parameter for livskvalitet EVIDENSBASERT BESLUTNINGSGRUNNLAG 16

WHO: FYSISK PSYKISK & SOCIAL WHO: FYSISK PSYKISK & SOCIAL Mennesker ændre ikke livsstil når de får besked derpå, Mennesker ændre livsstil når konteksten opfordre dertil 17

61% av københavnere sykkler fordi det er det hurtigste og nemmeste! Mennesker ændre ikke livsstil når de får besked derpå, Mennesker ændre livsstil når konteksten opfordre dertil NØRREBROGADE biler: 6.000 Trafiktælling: 06.00 18.00, 2002 sykkler: 17.660 Trafiktælling: 06.00 18.00, 2002 NØRREBROGADE Urban Prototype som planlægningsstrategi 18

NØRREBROGADE Urban Prototype som planlægningsstrategi NØRREBROGADE Verdens travleste sykkelrute! NØRREBROGADE Danmarks mest besøgte event sted 19

NØRREBROGADE Danmarks mest besøgte event sted NØRREBROGADE Hvordan en investering i sykkel infrastruktur NØRREBROGADE.blev en investering i helse og trivsel 20

BRUKER DREVET DESIGN Et strukturelt forståelsesproblem: Indenfor er bordtennis idrett Foto CIA, KADK Et strukturelt forståelsesproblem: Utenfor er bordtennis byliv! Foto Lars Gemzøe 21

Et strukturelt forståelsesproblem I praksis manifesteret ved at fysisk aktiverende byrum de facto diskriminerer visse brukergrupper Munch m. fl. 2007 samt Skousbøll & Wikke 2010, Nielsen & Thorkenholdt, 2011 Foto B.M. Hermansen 2012 Helsefremme for alle samfunnsgrupper? 7% skater 25% jogger + 30% går tur Pilgaard 2008, 2010 Foto B.M. Hermansen 2011 For fysisk aktivitet er samfunnets mangfoldighet ikke avspeilet i bylivet Byrumsdesign metvirker å diskriminere visse grupper fx jenter, kvinder og seniorer 22

Det kan konkluderes at ældre der dagligt tilbringer tid i parklignende omgivelser får et bedre helbred Stine Holm 2000 Uanset aktiviteten WHO: FYSISK PSYKISK & SOCIAL 23

At være fattig er derfor ikke at mangle penge, men at være ude af stand til at tillægge sine egne aktiviteter betydning. Ole Michael Jensen, Velfærdsrum, 2004 Demokratisering av kropskultur kræver implementering av et bredere kvalitetsbegreb AMAGER STRAND PARK MonoFunktionel vs MultiFunktionel HAJER & REIJNDORP 2000 24

AMAGER STRAND PARK MonoFunktionel vs MultiFunktionel HAJER & REIJNDORP 2000 AMAGER STRAND PARK MonoFunktionel vs MultiFunktionel HAJER & REIJNDORP 2000 AMAGER STRAND PARK MultiBrukbar 25

AMAGER STRAND PARK super fleksibel = super brukbar AMAGER STRAND PARK super fleksibel = super brukbar AMAGER STRAND PARK super fleksibel = super brukbar 26

AMAGER STRAND PARK super fleksibel = super brukbar SAMUTVIKLET STEDSUTVIKLING WHO: FYSISK PSYKISK & SOCIAL 27

Mange små parker er bedre end få store! Hvis avstand er 300 meter fra boligen brukes parken 2,7 x pr uge. Hvis avstand er 1000 meter, brukes parken 1 x pr uge. OBS! Brugerne kompenserer ikke for manglen af grønne områder i deres nærområde, ved at besøge grønne områder længere væk. Grahn & Stigsdotter 2003 Flere undersøkelser har påvist tydelig sammenhæng mellem børns sproglige funktionsniveau og deres grov- og finmotorik Herskind M., Moser T., 2005/2 BANANNA PARK uteundervisning 2x om uken Flere undersøgelser anbefaler særligt mere uteundervisning, som en måte å utvikle hverdagsbruk av parken. Toftager og Christensen for Syddansk Universitet, Københavns Universitet og Odense Kommune 28

BANANNA PARK -det er vores park! BANANNA PARK uteundervisning 2x om uken BANANNA PARK positiv associativ helsesynkronisering SAMFUNDET OMKRING MIG SAMFUNDET I MIG 29

BANANNA PARK introducering av ny brukergruppe Foto B M Hermansen 2011 BANANNA PARK producerer ny brukeradfærd! Foto B M Hermansen 2011 BANANNA PARK positiv associativ helsesynkronisering SAMFUNDET OMKRING MIG SAMFUNDET I MIG 30

BANANNA PARK 2/3 av å bygge en park er design BANANNA PARK 1/3 er å bygge socialt eierskap for det design ÅRSAKSKÆDE FOLKEHELSE SU 2007 31

BYRUMMETS DEMOKRATISERENDE EFFEKT Nu taler man om landets sammenhængskraft og kultur og sådan noget Politikere og mange har en eller anden underlig definition af kultur som om det er kunstværker og museer og den slags. Det er det sgu ikke, det er når folk laver noget sammen. Informant: Musikeren Christian, ugentlig bruger, bor på Amager, egen fremhævelse Foto B M Hermansen 2012 32