Nú má av gerðin takast

NR. 9 desembur 2015 www.eftirskulin.wordpress.com www.eftirskulin.wordpress.com nr. 9 desembur 2015 Ókeypis Á Hvalbiarfjalli við útsýni yvir Norðbergseiði Nú má av gerðin takast Mynd: Rúni Thomsen Tað er tí ikki neyðugt at gera meira við tann partin, tí hann er grein aður út í æsir. Uppgávan er nú at fáa ætlan ina fram da í verki, før oysk um ungdómi at frama, tí aftur í ár fóru nógvir føroyskir næm ing ar á eftirskúla í Dan mark, ung fólk, sum høvdu farið á eftir skúla í Før oy um, um eitt slíkt tilboð var. Jacob Vestergaard Løgtingsmaður fyri Fólkaflokkin B laðið, EFTIRSKÚLIN, sum er komið út fleiri ferðir, hevur havt nógvar greinar frá lykla per són um, sum hava lýst, hvønn týdning tað hevur at bygg ja ein eftir skúla í Suður oyn ni, umframt at álit eru skrivað um innihaldið í eftir skúla num. Nú sær bjart út Seinastu árini, meðan vit hava tosað um at byggja ein eftirskúla í Suðuroynni, eru fleiri hundrað næm ingar farnir av landi num til Dan markar á eftirskúla har. Vit vita, at nógvir av hesum næm ing um høvdu farið á eftir skúla í Suður oynni. Ætlanin um eftirskúla í Suður oynni er eitt av teimum mál unum, sum ein kann siga um, er»druknað í vælvild«. Øll hava verið samd um, í øll um før um sagt seg vera samd um, at vit skulu byggja ein eftir skúla í Suðuroynni. Áralanga samskiftið við Menta mála ráð ið hevur eisini víst tað sama. Undir tøka hevur ver ið fyri verkætlanini, men tað hev ur altíð verið eitthvørt, ið hev ur forðað, tá endaliga av gerð in skuldi takast. Fleiri álit eru skrivað, eins og fleiri stað set ingar hava verið í upp skoti, men enn er endaliga av gerðin ikki tikin. Stigtakararnir hava verið ótroytti ligir og hava hildið áfram, hó ast lítil fram gongd hevur ver ið, og tí livir ætlanin um eftir skúla í Suðuroynni enn. Men nú sær bjartari út. Fleiri av politisku flokkunum høvdu eftir skúlan í sín ari valskrá, so vón andi tekur ný valda Løgtingið undir við ætlanini, so bygg ing in av skúlanum kann byrja. Hetta er eisini neyðugt, tí long ur vit drála, fleiri ungdómar fara av landinum. Vit hava allar før leikar nar til eftirskúla Tey flestu eru samd um, at vit eiga at skipa so nógv út búgv ing ar tilboð, sum vit á nakran hátt kunnu, fyri at av marka talið av teim um, sum fara á skúla uttan lands. Vit hava sum aðrir útjaðarar stór ar trupul leikar av, at ung fólk flyta av landi num, ofta í út búgv ingar ørðindum, knýta sambond og festa røtur har og koma ikki aft ur til Føroya. Vit megnað ikki at geva øll um eitt útbúgv ing ar tilboð, ser liga teimum, sum skulu hava eina hægri útbúgving. Men hetta er ikki galdandi, tá tað snýr seg um at geva 1617 ára gomlum ung ling um eitt eftir skúlatilboð. Vit hava allar teir fakligu førleikarnar, sum skulu til fyri at geva eitt gott og fjøl broytt eftir skúla tilboð. Eftirskúlin styrkir alt samfelagið Eftir skúlin kemur at ríka okkara skúla skipan og verður menn andi fyri alla fram halds deildina í Føroyum. Umframt tað hevur skúlin menn andi ávirkan á tað økið, har hann er stað settur. Og harafturat skapa vit arbeiðs p láss í Føroyum fyri peng a r, sum foreldur gjal d a til eftirskúlar í Danmark, og fyri peng a r, sum føroyingar, ið búgva uttan lands, høvdu goldið fyri at fáa sín son ella sína dóttur á eftirskúla í Føroyum. Sum er, missa vit ungdómin Vit missa ungdóm, peng ar, alter na tivar út búgv ing ar møgu leik ar v.m. hvønn dag, sum gong ur. Tí er neyðugt, at vit øll í felag taka okkum saman og vísa í verki, at alt ikki bert eru føg ur orð, men at vit meina tað, vit siga. Tað er ikki neyðugt at kjakast meira, gera fleiri kanningar ella álit, tí tað hev ur bert eitt enda mál, og tað er at drála við enda ligu avgerðini. Tað tekur tíð at byggja skúl an. Tí má avgerðin takast nú, so streym urin av ungum fólki, sum fer til Danmarkar á eftirskúla, steðgar! Samgonguskjalið 2015 millum Javnaðarflokkin, Tjóðveldi og Framsókn 14. september 2015 Eftirskúli og háskúlar Dennis Holm Síða 2 Arne Kristiansen Síða 3 - Tað hevur skund at seta á stovn eftirskúla og útbýggja háskúlar. Karmar skulu skapast, so hesir kunnu virka í ymiskum samstørvum. Aqqa Samuelsen Síða 4-6 Høgni Reistrup Síða 8

2 www.eftirskulin.wordpress.com NR. 9 desembur 2015 Fleiri há- og eftirskúlatilboð eru neyðug Dennis Holm Borgarstjóri í Vági Samfelagið er seinastu hálv thundrað árini broytt á nógvum ymisk um økjum, og hevur hetta, sum vera man, eisini ávirk að fólkið her í landinum. Eins og hjá flestu øðrum aldursbólk unum, so er nógv broytt hjá ungdóminum. Fyri 50 árum síðani og áðrenn tað, var vanligt, at ungir dreing ir fóru úr skúla num 14 ára gamlir og til skips. Gentur fóru ofta í fiskaarbeiði ella ann að ófak lært arbeiði á landi. Har vunnu tey ungu royndir á arbeiðs marknaðinum, fingu avbjóð ing ar og mentu seg per sónliga í einum umhvørvi saman við javnaldrum og ikki minst saman við eldri starvs felagaðum. Sum samfelagið síðani 1950ini er ment og moderni serað, so er hetta broytt so liðandi. Tá komið verður fram í sein nu helvt av 1970unum og fyrst í 1980unum gerst alsamt meiri vanligt at fara á mið náms skúla. Leiðin hjá okkara ungu bein leiðis á arbeiðsmarknaðin broyt ist, men framhaldandi vóru tað nógv ung, sum áðrenn tey fóru á miðnámsskúla, steðg aðu á eitt ár ella tvey, oftani til ar beiðis á flaka- og fiskavirkjum. Eins og fyrr gjørdu hesi sær royndir á arbeiðsmarknaðinum, og hóast bert 1 til 2 ár gav tíðarskeiðið avbjóðingar og upp livingar, sum í nógvum før um hava verið við vil til at mynda hesi ungu á leið ini inn í vaksnamannalívið. Seinastu ártíggjuni er hetta eisini broytt. Í dag er vorðið alsamt meiri van ligt, at okkara ungu fara beina leið úr 9. ella 10. flokki á miðnámsskúla. Okkurt bendir á, at ein partur av hesum ungu ikki er klárur at fara á mið námsskúla, tí nógv fella frá innan fyri fyrstu mánaðirnar á miðnámsskúlanum. Spurningurin er í hesum sam bandi, um tørvur ikki er á fleiri annarleiðis skúla til boðum sum alternativ til 10. flokk í van liga fólkaskúlanum, og ikki minst eftir loknað fólka skúlagongd. Tørvur tykist vera á einum eftir skúla tilboði við einum annar leiðis og spenn andi 10. flokki, og tørvur tykist eisini vera á fleiri háskúlatilboðum, har okkara ungu kunnu fáa av bjóðing ar í annar leiðis menn andi og spennandi skúlaumhvørvum. Fleiri tilboð á veg Í nógv ár hevur verið arbeitt við ætlan um eftirskúla í Suðuroynni. Í seinasta blað num, EFTIR skúlin nr. 8, skrivaði Jóg van Skorheim, borgarstjóri í Klaks vík, Vit skulu fyrst hava eftirskúla í Hval ba men síðani fleiri kring landið, so tað tykjast eisini verða ætlanir og ynski um fleiri eftirskúlar kring landið. Á sumri í 2015 varð eisini settur á stovn ein nýggjur háskúli í Føroyum, tá Ítróttar háskúl in í Suðuroy varð settur á stovn. Í mun til eftirskúlar, sum eins og fólkaskúlin eru árs skeið, so eru háskúla skeið van liga stytri skeið, og oftani er talan um skeið í eini 3 mán að ir heyst hálvuna og 3 mánaðir várhálvuna. Hvussu fæst gongd á? Ein av avbjóðingunum við nýgg um skúla til boð um í Føroy um er, at skúla til boð ini oftani verða grundað á, at ein nýggj ur skúlabygningur skal byggj ast, áðr enn farast kann í gongd. Talan gerst sostatt ofta um stórar íløgur, sum politiski myndug leikin skal taka støðu til og játta fígging til, áðrenn nýggj tilboð kunnu bjóðast okkara ungu. Og júst hetta kann kanska eisini í veru leikanum verða ein forðing fyri, at nýggj til boð verða skipað. Íløgujáttanin hjá Landinum er ikki óav markað, og í politikki gerast íløgur í flestum førum ein spurningur um rað festingar. Politik arar hava oftani ymisk politisk og persónlig áhugamál og av somu orsøk oftani eisini ynski um ymiskar raðfestingar. Og hetta er í mongum førum ein avbjóðing, tá kabal an skal fáast at ganga upp, og til tíðir eisini ein forðing fyri at góðar spenn andi ætlanir verða førdar út í verki. Um hugsað verður um at fáa gongd á nýggja mennandi, spennandi og avbjóðandi skúlatil boð, so eru kanska alter na tivir møgu leikar, sum kunnu føra við sær, at nýggj at skúlatilboð kunnu skipast og bjóðast okkara ungu, uttan at tað krevur stórar íløg ur í bygningar. Ítróttarháskúlin í Suðuroy sum dømi Ítróttar háskúlin í Suðuroy kann í hes um sam bandi brúkast sum eitt dømi. Ítróttarháskúlin er sum so mangar aðrar verkætlanir kring landið skaptur av leik- og fakfólki í nærumhvørvinum, sum hava stóran áhuga innan ávíst øki, í hesum førinum í sambandi við ítróttarháskúla. Eins og á øðrum skúlum, so verður tað innihaldsliga á Ítróttar háskúlanum í Suðuroy skip að av fakfólki. Men tað, sum er eitt sindur annarleiðis við Ítróttarháskúlanum í Suðuroy, er, at skúlin í stóran mun brúkar hølisviðurskifti, sum eru til taks í nærumhvørvinum frammanundan. Ítróttarligi parturin verður við fót bólsvøllin og hondbóltshøllina á Eiðinum og í ný bygda langhyli num, Páls Høll. Undirvísingin verður í tøkum skúla høl um. Máltíðir o.a. í hølum, sum eru tøk til tað endamálið. Og næmingaheimið verður í nýggju smáttunum við Laksá. Ítróttarháskúlin í Suður oy dregur so statt nyttu av teimum íløgum í ymisk hølisviður skifti, sum longu er gjørdar. Verður Ítróttarháskúlin í Suður oy ein skúli, sum nógv ynsk ja at brúka ár um ár, so verð ur møguliga tørvur á at gera nýíløgur, men tá verða íløg ur nar gjørd ar fyri at betra um eina tænastu, sum okkara ungu longu hava gjørt av at brúka. Sjálvsagt er hetta leisturin, sum verð ur brúktur á Ítróttarhá skúla num í Suðuroy, ikki ein leistur, sum kann brúk ast til øll nýggj skúlatilboð í Føroyum, til hetta eru summi nýggj skúlatilboð ov krevjandi, hvat hølisviðurskiftum viðvíkur. Tað er tó ein sannroynd, at kring landið eru nógv tøk høli, sum kunnu brúk ast til at seta ígongd nýggj skúlatilboð. Hesi høli fevna eisini um bygn ing ar, sum eru bygdir til skúla endamál. Eitt nýtt skúlatilboð er tískil ikki neyðturviliga tengt at, um ein nýggjur bygn ingur verður bygd ur, áðrenn farið verð ur í gongd. Í fleiri førum kunnu tilboð skap ast og skipast í verandi hølisumstøðum kring landið. Og tá tilboð verða skipað - hóast talan ikki er um frá byrjan av um teir allar mest nýmótans ný bygdu bygn ing ar nar -, so hend ir tað meiri enn so, at hesi skúla tilboð fáa eina heilt serliga sál og gerast ein serlig uppliv ing fyri tey, sum gera brúk av skúlatilboðnum. Hvannhagi við útsýni yvir Lítla Dímun Mynd: Rúni Thomsen Útgevari: Rit - Ritstj.: Tummas í Dali - Uppseting: Rit - Umbróting: Grafix v/ Jón Tórur Einarsson EFTIRSKÚLIN nr. 9 er prentaður í 2.000 eintøkum, sum verða latin lesarum ókeypis

NR. 9 desembur 2015 www.eftirskulin.wordpress.com 3 Efterskolen kvalificering eller dannelse? 21. september 2015 Arne Kristiansen Fyrrverandi ráðgevi hjá Efterskoleforeningen í Danmark Siden efterskolens førs te tid i Danmark har skoleformen vær et præget af en diskus sion om skoleformens grundlæggende opgave. Skal efterskolen primært søge at opkvalificere skolefor mens alders gruppe de 14 18-årige som en for beredelse til den videre ud dannel se, eller skal efter skole formen i kraft at sit pæda gog iske miljø i en slags pauseår i det gængse ud dannelsesforløb søge at give eleverne et fundament for elever nes videre liv som mennesker i sociale og almene sam men hænge? Eller kan den det hele? De fleste skolers bevægelse frem i tiden har haft karakter af en balance gang mellem de to grundlæggende opgaver, men har også til enhver tid været præg et af det omgivende samfunds struktur og krav tiden har jo ikke stået stille. Der har hele vejen igennem været for skelligartede krav til de grund lægg ende skole uddannels ers herunder efterskolernes - indhold. Begyndelsen I 1849 brød det enevældige konge styre i Danmark endeligt samm en. Det skete uden sværd slag og revolutioner måske kan man kalde det en ud vikl ing, der var dikteret af, hvad der i øvrigt skete rundt om i Europa. Men omvæltningen still ede krav til den voksne befolk n ing, som gik ud over, hvad der var nødvendigt for at skaffe til dagen og vejen til livets opret holdel se. Der stilledes krav om, at be folk ning en kunne deltage i samfundets demokratiske funktioner i hvert fald selv stændige mænd til en begyndelse. Derfor opstod der rundt om i land et ønsker om og behov for at give unge mere vid en, end den de fik gennem folke skolens syv obliga tor iske skoleår. Det var primært drenge, man satsede på og det var primært drenge fra bondesamfundet (og det var den-gang den alt overvejende del af befolkningen). Den første skole, der tilbød fri vil lig under visning til den konfirm er ede ung dom, var Sundby lille Højere Bonde skole ved Fred eriks sund. Initiativet til skol en blev netop taget af to bønd er, der var godt fremme i træskoene. Betegnelsen EFTER SKOLE var ikke opfundet endnu, og den første halve snes skol er af disse forløbere for efter-skolen bar alle navnet Høj ere Bonde skole en enkelt dog Højere Folke skole. (Skolen i Sundbylille fik dog ikke lang levetid på grund af treårs krigen i Slesvig Holsten i 1948-50, som tapp ede landbruget for unge mænd). Der blev brug for de store drenge ude på gårdene. Skolen i Sund bylille havde en ganske al minde lig fagrække, ganske som folkeskolen og derfor var den på det nærmeste en for t sættelse af folke skolen en fortsættelsesskole. I Salling oprettede en gårdmand, Bertel Nørgaard, en højere bondeskole på sin egen gård. Han gik rigtig til biddet og fik lavet en skole med terperi, uden ads læren og karakterer som pædagogiske metoder. Han var absolut førende i den kvalificerende undervisning. Elev er ne skulle ad den vej blive så dygtige som over hoved et muligt til deres fremtidig be skæftig else: Landbruget. Med skolens bestandige byge regn af karakterer og standpunktsprøver appell er ede under visn ingsform en ikke til sammenhold og fællesskab, men til individualitet, stræbsomhed og indbyrdes konkur rence hedder det i: Mere end en skole de danske efterskolers historie (Syddansk Uni-versitets forlag 20. I den samme periode var der også i landet opstået åndelige rørelser efter oplysnings-tiden, og N. F. S. Grundtvig spill ede i kraft af sin debatlyst, fore drag, artikl er og digtning en stor rolle som bannerfører i disse åndelige rørels er. Det samme gjorde de gudelige forsamlinger, som dukk ede frem rundt om i landet. En lærer fra Thy, Christen Kold, var optaget af den samme be vægelse. Efter lange omveje op rettede han i lands byen Ryslinge på Midtfyn sin højere bonde skole i 1851. Kolds skole havde et ganske andet indhold end Bertel Nørgaards. Kolds motto var: Først oplive, så oplyse. Det var hans opfattelse, at var elev er ne ikke interesserede i at lære noget, lærte de heller ikke noget. Hans metode baser ede sig på fortællingen. Stoff et hentede han primært fra dan marks historien og bibel historien i det hele spillede kristendommen en stor rolle i Kolds skole. Året efter start en i Ryslinge flyttede Kold til halvøen Hinds holm og oprettede Danmarks første friskole i landsbyen Dal by. I 1853 flyttede han sin bondeskole til Dalby, men omdannede den her til ældre elev er en højskole. Disse to varianter af skoler for den konfirmerede ungdom betegner yderpunkterne i skolebilled et, som danned es i sidste halv del af 1800-tallet. Det kvalificer ende (Bertel Nørgaard) og det dann ende (Christen Kold). I rummet mell em disse to yderpunkt er fordelte skoler ne sig af hæng ig af skolernes led ere og lærerstabe. Den kvalificerende skole Denne skole er kendetegnet ved ind lær ing af formel viden. Det drejede sig og drejer sig fort sat om indlæring af for melle færdigheder i regning/matematik, dansk (formulering og stavn ing) og naturlære (fysik/ kemi og biologi). Indlæringen blev og bliver kontrolleret gennem test og eksami ner og i dag også Pisatests. Der udar-bejdes planer for de enkelte elevers ind læring. Konkurrencen eleverne imell em, skolerne imellem og land ene imell em følges tæt med op lysn ing er om rangordning. Musis ke fag (musik, sang, billed kunst, litteratur mv.), samt historie er prioriteret lavt, Det hele er lagt an på at uddanne de enkelte mennesker til at varetage en plads i samfunds maskineriet og i produktion en. I dag er målet deltagel se i konkurrencestatens ræs mod vækst i både produktion og bruttonationalproduktet. Den dannende skole I den dannende skole er det enkelte menneskes udvikling i centrum. Der arbejdes med begrebet menneske i bredeste forstand. Hvad vil det sige at være menneske? Hvorfor er vi her på jorden? Hvad er mening en med til værel sen? Hvad er ondt og hvad er godt? Hvorfor er vi onde og hvorfor er vi gode? Hvor for agerer vi, som vi gør i sociale sammenhænge og hvor for ager er vi forskelligt? Selvfølgelig lærer eleverne i den dann ende skole også at skrive og regne, løse ligninger og arbejde med naturlovene. Men de arbejder også med musik og kunst, de læser litteratur og poesi, de arbejder praktisk med hænderne og dyrker idræt. Men skole dagene er præget af arbejdet med filosofiske og etiske emner, så elev er ne oplev er, at der er andet i tilværelsen at være opmærksom på, end at skaffe det daglige brød. Offentlig eller privat? - Frivillig eller obligatorisk? I perioden ca. 1890 1920 var der en grundig debat i landet om under vis ning en af de 14 ca.18 årige. Skulle det været et obligatorisk eller frivill igt tilbud? Og skulle det foregå i kommunalt eller privat regi? De batt en endte med, at der skulle være mulighed for et fri vil ligt skoletilbud i privat regi og skole for løbet skulle være prøvefrit. Det gav efterskolerne mulighed for at udvikle sit skoletilbud og det skete typ isk på en tre måneders sommer skole - mest for piger - og en fem mån ed ers vinter skole enten som drengeskole eller som fællesskole. Når skoleforløbet var prøvefrit gav det skolerne mulighed for at udvikle og lægge vægt på den dannende skole hvad de så gjorde. Skolerne til trak fortrins vis elever fra land om råderne i kraft af, at købstads skolen havde tilbud om mellemskole afsluttende med realklassen. Prøvefri eller afsluttende eksamen? I 1958 vedtog Folketinget en større skolereform, som harmoniserede folkeskolen i byerne og i land kommunerne. Den nye folkeskole baseredes på en obli ga tor isk bør-neskole fra 1. 7. klasse. Dertil kom frivilligt 8.-10. skoleår dels i form af en realafdeling afslutt ende med real eksamen (en boglig skole) eller en 8.-10. klasse afslutt ende med statskontrollerede prøver, en mere praktisk betonet skole. Det satte efterskolerne i et dilemma, fordi elevgrundlaget svandt ind i kraft af, at alle kommun er nu havde et undervisn ings tilbud der var gratis til alle elever over den undervisningspligtige alder. Debatten rasede i efterskole skole for men. Nogle så ikke andre muligheder for skoleformens overlevelse end at få ad gang til at tilbyde prøver andre så denne mulighed som en aflivning af skoleformen. Den dann ende skole var efterskolen den kvalificerende prøve forberedende undervisning var ikke efterskole. Debatten endte i 1967 med at efterskolerne fik mulig hed for at tilbyde de statskontrollerede prøver efter 8.-10. klasse. I løbet af meget få år havde samt lige efter skoler prøveforbered ende tilbud og bevægede sig derfor med større eller mindre lyst over i den mere kvali fi cer ende undervisning. I 1975 op hæved es delingen i folke skolens 8.-10. skoleår og det gjaldt også efter skoler ne. Så med et slag var undervisn ings til buddet i efterskolen helt parallelt med folke skolen. Knivsæggen mellem den dannende og kvalificerende undervisn ing blev mindre og mind re skarp og mange skoler be væger sig af sted uden at ænse knivs æggen og tilbyder undervisn ing, som bringer mindel ser om Bertel Nørgaards skole i mindre grad om Christen Kolds. Op gennem 90 erne og 00 erme har skoleformen oplevet en tiltagende special i sering i form af sports-, idræts- og bog lige efterskoler, hvor præsta tions niveauet er hævet betyde ligt, og hvor der ved optagelse af elever skel es en del til elevernes muligheder for at være med på det niveau, skolen ønsker sig. Jeg læste forleden i en avis, at en folkeskolelærer, som blev efter skole lærer i protest mod folke skolereformen i 2014, nu var vendt tilbage til folkeskol en, fordi han ikke kunne leve med det præstations- og karakter ræs, han op levede på den efterskole, hvor han var an sat. (Men han kunne nemt have valgt en efterskole, hvor han ikke havde fået denne oplevelse). I dag danner efterskolen et brog et billede. Specialiseringen af skoler nes til bud skaber en selektering i elev flokk en. Derved oplever eleverne ikke det brogede billede i elev flokken, som man så for 20-30 år siden. Her kunne man på samme elevhold opleve elev er, der kom fra alle samfundets lag man lærte at solen ikke skinner med samme intensitet på alle. Derved har efterskolen i dag et mindre præg af den dannende skole. Skal man opfinde efterskol en på ny som man søger at gøre på Færøerne -, må man have en grundig debat om, hvor man skal læg ge vægten. Eller kan man være både dann ende og kvalificerende på en og samme tid? Arne Kristiansen

4 NR. 9 desembur 2015 www.eftirskulin.wordpress.com Efterskole Villads Villadsen er et uddannelsesmæssigt springbræt Aqqa Samuelsen Forstander på Efterskole Villads Villadsen E fterskole Villads Villadsen blev i efter året 2009 indviet og blev taget i brug. Siden indvielsen og indtil nu er den nuværende skoleår den syv ende skoleår. Siden sit start har Efterskole Villads Villad sen gået igennem mange for skell ige hindringer og er far inger. Store udskiftninger hos bestyrelsen, ledelsen og lærere har været store ud fordr inger for Efter skole Villads Villad sens økonomi og den dag lige drift. Stor udskiftning af ledel s en og lærere har været hårdt og ud for dren de for en ny og udviklende skole. Grund et udskiftningen kan ud vik ling en i Efterskole Villads Villad sen be tragtes som sat på lavere plus. Genn em årene har skolen brugt be tyde lige midl er til flytteudgifter. I disse år foregår stadig meget stor flytn ing blandt medarbejderne. Når man tager den nære og den fjernere fremtid i betragt ning, er det nødvendigt at løse pro b le m et. Derfor er det nødvendigt med brug for vore ekstra kræfter i for bind else genetablering af ud vikl ing i Efter skole Villads Villad sen i de kom me nde år. Efterskole Villads Villadsen er placeret i Qasigiannguit. Borg er ne i Qasigiannguit og des uden folk, der bor uden for byen, som har vist interes se for efterskolen, har mulighed til at melde sig som efterskolens venn er, i skolekredsen. Med lem m er af skolens venner, skole kredsen har meget stort an svar overfor den dag lige drift af Efterskole Villads Villad sen. Skole kredsens medlemmer kan en gang om året vælge skolens be styrel se. Derfor har skolens venn er, skole kred sen en vigtig placer ing i Efterskole Villads Villad sens dagligdag. I de kommende år vil der værre er det i det sen este år kon stat eret, at antallet skolens ven n er er blevet stagnerende, hvor for flere indkaldelser til mød er ikke er blevet aflyst på grund af manglende fremmøde blandt skolekredsen. For at kunne løse prob lem et, er bestyrelsen på nu holdning o.lign. På den måde vil man på den måde at opnå at gøre med lemskab for skole kreds mere ind bydende og til trækk ende. I de kommende år har vi brug for alle og ikke mindst borgerne i Qasigiannguit som venner i Efterskole Villads Villad sen, som skal støtte alle blive stærkt brug for skolens venn er, skolekredsen, for at udvikle Efterskole Villads Villad sen for at kunne imødegå de kom men de udfordringer, som skolen skal kunne løse. Des vær ende tidspunkt at plan lægge en løsningsmodel. I den kommende tid har man plan er om at indkalde til års mød er med f.eks mid dage og sammenkomster med under vore tiltag. Efter skole Villads Villad sen er stadig en ny skole, som endnu har brug for ud vikl ing. Vi har derfor brug for alle borg ere, som er parat til at yde ind sats for skol en, for at være med til at løfte nogle spæn ende opgave for skolen. Vi vil der for også benytte lejligheden til at takke de personer, som har været med lemmer i skole kred sen, og regner med, at de stad ig vil være i stand til at være med i skolekredsen, og der med også at være sammen med i kom me n de opgaver. Vi har klare målsætninger for frem tiden. Vi skal for at op nå at eleverne får lyst at læse noget mere, og får større lyst til at starte nye uddannelser gennem ud vikling af daglig under visning i efter skolen og gennem udvikling af efter skole pæda gogik. For at opnå den bedste vejledning af vore elev er, har vi planer om at opnå et tæt og større samarbejde med Folke skolens vejledere og vej ledere i Grønlands eksister ende uddannelsessteder. Vi skal arbejde for at sikre, at de langt de fleste elever på Efter skole Villads Villad sen skal for lade skolen med meget gode resultat er. Vi skal arbejde for at etablere et tæt samarbejde med for ældrene med eleven i centr um. Som leder af Efterskole Villads Villadsen er det en natur lig del af mit ar bejde, at ud vikle skolen til at kunne i møde komme fremtidige ud fordr inger. Jeg skal samtidig gøre opmærk-som på, at jeg til enhver tid er parat byde de per son er, der har lyst at ar bejde med løsning fremtidige ud fordr inger og er parat til at stifte samarbejde med disse mennesker og vil byde dem vel kommen til samarbejde. En mål sætn ing med udfordringer, som kun kan løses gennem sam arbejde, vil blive større og mere indbydende. Som for stand er er det er det mit mål, at jeg skal føle, at jeg har opnået noget som for stander. Det er slet ikke mit mål, at jeg til den tid, hvor jeg skal trække mig fra mit arbejde uden at have haft et mål og at jeg slet ikke skal føle, at jeg ikke har nået mit mål. Jeg føler, at jeg har kræfter, viden og er parat nok til at kunne be skæftige mig med mine mål sætn ing er. Efterskole Villads Villadsen må betragtes som en vigtig og betydn ingsfuld faktor inden for den grøn landske ud dannelses system. 80 unge mellem 15-18

NR. 9 desembur 2015 år bliver hvert år op taget som elever på efterskolen, og alle komm er fra hele kysten i Grøn land. De fleste af de unge menne sk er er det første gang, de rejs er fra deres for ældre for at gå i skole. Hvorfor deres evner som mennesker og evner som sam funds borgere kan ligge på et lavt niveau, når de kommer til Efterskole Villads Villadsen. I eksamenskrævende fag som grøn landsk, dansk, engelsk og matematik er under visn ings fag. Udover disse fag bliver der også undervist i tre linje fag, som er: Outdoor, Kunst og design, Medie og kommunikation. Hvad under visn ingen angår er linje fagene placeret som vigtigste under visn i ngs f ag. Eleverne har inden skolens start selv be stemt i hvilke linjefag, de ønsk er at blive undervist i. Fælles fagene, som køres af skolen er: sangsamling, person lig ud vik ling, leg og bevægelse og sam fundsfag. Mindst en gang om ugen mød es elever og restens af per so n al et i efter skolen i et fælles møde. Ved sådanne møder drøft er eleverne og resten af per so nal et i efterskolen de ting, der ved rør er efterskolen. På den måde styrk es elev er nes med be stemmelse og med an svar i skolens daglige drift. Selve undervisning på efter skolen hold es varierende i løbet af året. En del af året kør e s undervisningen efter nor malt skema som ordinær under visning. I løbet af året køres der undervisning i linjefag mindst to uger, i efter årstiden og i forårstiden. Eleverne skal mindst to gange om året og i løbet af en hel uge lave et be stemt opgave. I de seneste tid er der blevet in, at lave en Musical. Musical er blevet en god læreplads for elev er ne, som elev erne der igenn em får meget stor udbytte og giver eleverne en god spring bræt, og som til alle tider er blevet vellykket arrangement for elever. Musicalen blev opført til borgene i Qasigiannguit og eleverne på folkeskolen Juunarsip Atuar fia. I den første tid og i løbet af skoleåret op lever vi megen hjem ve blandt elev er ne. At rejse fra forældrene kan være vold som oplevelse for nogle af elev er. I den forbindelse er en rejse til Efter skole Villads Villadsen en meget stor skridt for nogle elever. Elev er ne bliv er uddan-net til følge fælles op gav er og fælles del tagelse. I Efterskole Villads Villad sen er fællesskab en meget vigtig del. Genn em fælles arrange menter styrk es og ud vikles elevernes evner som med borg ere i samfundet. Elev er ne bliver fordelt til de for skell ige kontakt grupper. I den indevær ende skoleår er eleverne for delt på ni kontaktgrupper, og hver kontakt gruppe har egen kontakt lærer. Kontakt lær er ens op gave er, at vedkommende skal i løbet af skoleåret registr ere og følge den enkelte kontakt e levs udvikling som bog lig elev, som menneske og socialt menn eske. Hver enkelt kontakt lærer har i løbet af skole året har en vigtig plac er ing og ansvar i den enkelte elevs ud vikling. Desuden har den enkelte kontakt lærer ansvar for mange daglige ting. De vigtigste, som jeg her kan notere her er: Udover de daglige under visning skal kontaktlæreren følge elev ens daglige sociale liv i efter skol en. I dage med glæde og i tung ere dage skal kontakt lær er en være altid parat til at kunne involvere sig såvel om dagen som om naten. Kontakt lærerens væsentlige arbejde er, at vedkommende i hjem ve period en altid skal bestå sine kontakt elever og snakke med elev er ne med sådan et probl em. Når eleverne har problemer i deres værelser, som ellers skal være parat til at være sted et, hvor man have det godt, her er kontaktlærerens op g ave og ansvar at være med til at rette proble met. Når en elev er blevet syg, og hvis der er behov for det, har ved kom men de ansvar for bringe elev en til læge konsultation. I værels er ne, og i de rum, hvor man nor malt samles, som eleverne har ansvar for at gøre rent, har ved kommende pligt til at være tilsyns førende, og hvad op gave på køkkenet angår, står ved komm ende for, koordination af op gav erne. Hvordan det går med en elev i elevens hverdag, hvor dan det går med boglig under www.eftirskulin.wordpress.com visn ing, hvordan det går med elev en som menneske, som socialt menneske, og hvor langt eleven er kommet søger ved kommende at vid ere bringe til forældrene løbende. Ved kommende er vejleder for elev er ne i forbindelse med deres beslutning om at tage ud d annelse. Vedkommende hold er vagt om aftenen, i week end er, og i højtider i efterskolen. Som lærer i Efter skole Villads Villad sen er det vigtigt, at man er parat til at tage oven nævn te ar bejder. Kontaktlærerens ansvar i efter skol en må anses for at være omfattende. Hvis man kend er kontaktlærerens an 5 sv a r og hvordan de skal hånd tær es, må man sige, at kontakt lærer stilling i det hele taget er en god stilling. Kort sagt lærerne og for den sags skyld andre medarbejdere i Efter skole Villads Villadsen må betragte eleven som en hel i deres arbejde, dermed ikke kun be tragte den boglige side ud dannel se. Man er glad for når eleverne ud før er deres uddannelse i Efter skole Villads Villad sen. Når skoleåret i efterskolen, som kam rumme glæder og tunge opgaver er udført, føler elev erne, at de stoler mere på sig selv som menn esk er. De bliver mere modige til at tage det næste skridt. At der er sket noget blandt eleverne, og at der er sket en udvikling hos elev erne, er det for de ansatte på Efter skole Villads Villad sen at se og opleve, er noget af det dej lig ste oplevelse og glædelig. Gennem etablering af efter skole fik unge mennesker mell em 15 og 18 år bedre mulig hed for uddannelse. Unge menne sker fik, uden at und være deres grøn landske sprog og deres egen kultur, bedre mulighed for at kunne tilegne sig viden til at kunne tage et videre skridt til mulighed for dygtig gørelse, som verdensborger og ud vikl ing. Denne initiativ er flot og må be var es. Samfundet og politikerne i Grøn land må støtte efter skole tankerne mere, og må støtt es, hvis vi skal opnå lysere frem tid inden for vort lands ud dannelses politik.

6 www.eftirskulin.wordpress.com NR. 9 desembur 2015 Mynd: Hvalba sæð av Økslini Rúni Thomsen Mynd: Drelnes OMANKOYRING 6110m 2 Mynd: Tilgjørd mynd av Drelnesi 1:1000 kortal.fo

NR. 9 desembur 2015 www.eftirskulin.wordpress.com 7 Semjan um Hvalba stendur við Spurningurin er: - Tænir tað eftirskúlanum best at verða fluttur úr Hvalba og á Drelnes? Hvalbiar bygdarráð hevur ikki broytt sína støðu um staðsetingina av eftirskúlanum. Sostatt stendur tíggjuáragamla samtyktin í Hvalbiar Bygdaráð við, sum sig ur, at eftir skúlin verður staðfestur í Hvalba. Í mars í ár læt nevnd úr hondum Álit um eftirskúla á Drelnesi, har skotið verður upp at leggja eftirskúlan í Suðuroy á havnarlagið á Drelnesi, nærindis Salt-bygninginum Men ongin verulig grundgeving verður sett fram í álitinum um at broyta semjuna millum kommunur um, at eftirskúlin skal staðsetast í Hvalba Nýggja uppskotið er ei heldur viðgjørt í kommununum Tessvegna stendur tíggjuáragamla semjan um Hvalba við Kommunur í Suðuroy millum tær fremstu í verkætlanini á leiðini fram Stutt eftir, at far ið var undir efti r skúla verkætlan ina í Suðuroy í 2000, mæltu kommun ur til, at eftirskúlin til 80 næm ing ar varð staðsettur í Hvalba. Hetta tilmælið um stað seting ina varð síðan umrøtt í býog bygdarráðum í Suðuroy, og tóku kommunur undir við tilmælinum. Nevnd skrivaði álit í oktobur 2006 um innihald og byggiætlan í Hvalba, og tekningar til bygging ina vórðu gjørdar. Hvalbiar kommuna broytti sína byggisamtykt samsvarandi tekn ingum og legði av 22.231 fer metra stórt byggilendi til eftirskúla. Hvalbiar kommuna brúkti millum hálva og eina heila mió. krónur til verkætlanina. Skjótt at finna semju um Hvalba Frøin var sera stór um, at semja so skjótt varð funnin um staðsetingina, tí júst stað setingar av slíkum bygningum er nakað, sum ofta hevur víst seg trupult at finna semja um millum kommunur. Bæði kommunufeløgini Ksf og Fkf tóku undir við eftir skúla verkætlanini í Hvalba og stendur tann undirtøkan við. Undirtøkan fyri at byggja eftirskúla í Hvalba hevur síðan fest seg enn meira, eftir at útlitini fyri nýggjum Hvalbiartunli eru vorð in alsamt bjartari. Hvalba er jú í allar mátar natúr vøk ur bygd við góðum møgu leik um til alskyns eftirskúla virksemi, har er m.a. bæði høll og vøllur - og við nýggja tunlinum millum Hvalba og Trongis vág verða ferðsluvið urskift ini til øll øki í oynni av teim um allar bestu. Við nýggja tunlinum verður koyr i tíðin millum Hvalba og Kramba tanga (Smyril) styttri enn tíggju minuttir. Ógreið grundgeving um at broyta semjuna Tað kom tí óvæntað á mong, at ein nevnd fyrr í ár í áliti mælir til at staðseta eftirskúlan á Drelnesi. Hetta nýggja uppskotið um stað seting hevur higartil verið um røtt leysliga millum ráð og fólk, men fær ikki stórvegis undirtøku. Hetta er eisini skilligt, tí at orsøkirnar fyri at broyta kommunusemjuna um staðseting av eftir skúlanum verða ikki hildnar at vera nóg góðar. Serstakliga undrunarsamt er, at nýggja álitið onki ger burturúr orsøkini um at broy ta tíggjuáragomlu semjuna um eftirskúlan í Hvalba. Skrivað verður soleiðis um orsøkina: Tað liggur í kortunum, at nýggi eftirskúlin verður stað settur á Drelnesi, beint vestan fyri Salt. (s. ). Soleiðis stendur skrivað í álitinum. Her verður - sum ein og hvør jú sær als ikki grundgivið. Upp skotið kemur so at siga burturúr ongum. Veruleikin er jú, at eingin veit bet ur enn, at tað, sum hevur ligið ligið í kortunum, er, at stað set ingin av eftirskúlanum er í Hvalba! Allar kommunur mugu vera við Eftirskúlin er frá byrjan av ætlað ur at virka um alla oynna, og sam starv við allar kommunur í oynni hevur frá byrjan av verið eitt greitt mál í verkætlanini, Eftir skúlin í Suðuroy. Skal semjan ógyldast, mugu sam ráðingar verða av nýggjum, og tá mugu allar kommunurnar í oynni hava høvi at bjóða seg fram á jøvnum føti. Tí ikki eigur at verða tikið sum givið, at Drelnes er besta stað ið í allari oynni til eftirskúla, sum stendur skúlanum í boði. Ávístu møguleikarnir flyta einki Síðan verða fyrimunir av ymsum slag nevndir fyri møguligum sam starvi millum eftirskúla og verk ætlanina um siluna Salt, ser liga í sambandi við leik, list og tónleik. Men hesir fyrimunir flyta einki í avgerðini um at halda fast um semjuna um eftirskúla í Hvalba. Orsøkin er tann, at alt virksem ið, sum víst verður á í nýgg ja álitinum, lættliga kann fremjast eins og tað hevur verið hildið av fyrstan tíð við stað setingini av eftirskúlanum í Hvalba. Skrivað verður í álitinum um list og ymsan leik: Nærmasti grannin, Salt, ger, at eftirskúlin fær forerandi høli, sum eru skræddaraseymað til drama & teatur, tónleik, list etc. (s. ). Hetta er gott, men slíkum sam starvi verður jú als ikki forðað fyri, um eftirskúlin er staðsettur í Hvalba. At stovnurin Salt býður seg til at lata eftirskúlanum høli púra ókeypis at nýta til ymiskt virk semi, er eyðvitað at frøast um, men er ikki avgerandi fyri at broyta semjuna um stað setingina í Hvalba, av tí at eftirskúlin jú væl fær nýtt somu høli, hó ast hann liggur í Hvalba. Júst hetta sama ger seg gald andi í sambandi við tað, sum víðari verður skrivað í álitinum um bygningin á Hvítanesi: Saman við Salt, Hvítanesi og ítróttarfasilitetunum í Trungisvági eru kring um støð ur nar á Drelnesi optimalar fyri einum eftir skúla og ikki at gloyma sjálv an Trungisvágsfjørð, sum er sera væl egnaður til upplæring í góðum sjómansskapi og til annað virksemi á sjónum (s. ). Einki í hesum forðar fyri, at eftir skúlin er staðsettur í Hvalba. Bygningurin á Hvítanesi hev ur mangan verið umrøddur, eftir at mælt varð til at staðseta eftir skúla í Hvalba; so í hesum sam bandinum er heldur einki nýtt. At tikið eina aðra støðu nú til samstarv millum eftirskúlan í Hvalba og bygningin á Hvítanesi, um eftirskúlin verður stað settur í Hvalba, hevði verið margháttligt. Samstarv um ítrótt Um líkindini til ítrótt verður skrivað í áltinum: Í ítrótti eru bestu umstøður við høll og nýggjum fótbóltsvølli í Trungisvági, og í Vági er einasti langhylur í Føroyum, ein svimji høll, sum í roynd og veru er ein vælferðardepil, útgjørdur við alskyns, nútímans vælferðar fasi li tetu m, eins og dampbað, gos bað, hitapottum etc.(s. ). Ei heldur í hesum føri er stað setingin í Hvalba nøkur forð ing fyri góðum samstarvi, hvørki við Tvøroyrar, Vágs ella aðr ar kommunur í oynni. Men higartil hava ongar sam ráðingar verið millum nevnd ina aftanfyri nýggja álitið og umboðini fyri sjálvs ogn arstovnin fyri langhylin í Vági og tær eru sjálvandi grundarlagið fyri lyftinum um samstarv millum eftirskúla og langhyl. Annars er henda grund gevingin fyri at staðseta eftirskúlan á Drelnesi eins góð at nýta sum grund geving fyri at staðseta eftir skúlan í Vági. So hví ikki mæla til Vág eins væl og til Drelnes? Í Vági eru jú bygningarnir veruleiki í skrivandi stund. Ymisk viðurskifti Nýggja álitið vísir einans møgulig ar fyrimunir við at leggja eftirskúl an á Drelnes. Men ymisk onnur viðurskifti eiga at verða tikin fram í hesum føri. Sum fleiri hava ført fram, verð ur eftirskúlin um hann verð ur staðsettur á Drelnesi - um gyrgd ur av keikanti norðanfyri, sum er atløgukei hjá stór um skipum, og eini høvuðs ferðsluæðr sunnanfyri. Fjarstøðan millum keikant og høvuðsferðsluvegin er styttri enn 100 metrar. Byggisamtykt er um økið við parkeringsplássum, og vídd in á almenna økinum frá silu bygninginum til uttaru omankoyringina er 6.110 fermetrar. Ásetingar eru, sum siga, at ikki má byggjast nærri enn 25 metrar frá miðjuni av lands vegnum gjøgnum Líðina og omankoyringini á Drelnes. Tí er greitt, at møguliga byggi økið verður munandi minni enn teir 6.110 fermetrarnar. Eystanfyri eftirskúlan og oman koyring liggur silan Salt og vestanfyri ætlað vinnuvirki. Torført er at hugsa sær, at 80 næmingar skulu liva sín gerandis dag á slíkum stað í eitt heilt skúlaár. Er skúlabyggingin yvirhøvur gjørlig? Ongastaðni í álitinum um eftirskúla á Drelnesi verður víst á eitt nágreina byggilendi fyri eftirskúlan. Men um metast skal um økið, grundað á forsíðutekningina á áliti num, verður økið rættiliga av markað til eftirskúlavirksemi - ja, so mikið, at fólk spyrja, um tað yvirhøvur kann lata seg gera at byggja eftirskúlan til ómyndug á hesum stað. Reglur og ásetingar eru eyð sæð um skúlavirksemi, men hesar verða ikki umrøddar í nýggja álitinum við atliti at stað set ingini av eftirskúlanum á Drelnesi. Mynd: Hvalba Rúni Thomsen Eftirskúlin leysur av øðrum Onkur heldur harafturat tað vera óheppið, at tveir ymiskir sjálvsogn ar stovnar verða samantvinn að ir á henda hátt, sum álit ið tykist at birta uppundir. Orsøkin er, at teir hava hvørt sítt endamál og eru skipaðir ymiskt, eins og raksturin er leys ur av hvør øðrum. Eftirskúlin er ein sjálvstøðug ur sjálvs ognar stovnur, hvørs virksemið ikki er treytað av virkseminum hjá øðrum sjálvsognarstovnum. Semjan um Hvalba er ikki skeiklað Spurningurin var: - Tænir tað eftir skúlanum best at verða fluttur úr Hvalba og á Drelnes? Svarið má neyðturvuliga verða eitt nei. Álitið um eftirskúla á Drelnesi nevn ir onga grundgeving fyri, at tað er neyðugt at broyta týðandi semjuna millum kommunur um at staðseta eftirskúlan í Hvalba. Nýggja álitið vísir ongastaðni á, at tað tænir eftirskúlanum best, um hann verður lagdur á Drel nesi, heldur enn í Hvalba. Hví seta Drelnes fram sum upp skot, tá ið onnur støð í oynni iva leyst eru munandi betur egnað? Sum er, standa kom mun urnar í Suðuroy saman um eftirskúlan í Hvalba og einki er skeikl að í hesum samanhaldi. Hvalbiar kommuna hevur jú víst vilja og áræði til at gera eftirskúlaverkætlanina til veru leika. Hvalba hevur sera góðar um støður til eftirskúla og nýggi tunnilin fer at skapa stórar møgu leikar fyri regluligum samstarvi um eftirskúlan millum allar kommunur í oynni. Semjan um at staðseta eftir skúlan í Hvalba er ein greið semja á sterkari kommunalari grund - og semjan stendur við. Tískil er ongin orsøk til burtur úr ongum - at birta nýtt kjak um eina semju, sum er. Og spurt verður av góðum grund um, hví hetta uppskot yvir høvur verður lagt fram. Við semjuni, sum er millum kom munur, hava Føroyar allar møgu leikar og førleikar at stovna ein góðan eftirskúla. Og ongin ivi er um, at kommun ur nar um alt landið ynskja at ganga undan í hesum verki. Somuleiðis fara kom munur nar í Suðuroy í stovnanini av eftir skúlanum í Hvalba at finnast mill um tær fremstu millum javnlík ar um landið alt! TD Alnetið: Leitorð: - Álit um eftirskúla í Hvalba - Álit um eftirskúla á Drelnesi

8 NR. 9 desembur 2015 www.eftirskulin.wordpress.com Sjálvbjargni í verki Høgni Reistrup Samskiftisfólk Hvussu ólukkan fer hetta at ganga? Eg standi millum hundrað onnur ungfólk í einum sali við stórum vindeygum og høgt til loftið. Ein lærari veipar við ørmunum og greiðir íðin frá, hvussu leikur fer fram, tá ið kór syngja. Og hetta er akkurát tað, sum eg og øll hini fara undir tey flestu fyri fyrstu ferð. Havi ongantíð sungið í kóri áður, og tí er hetta fyrsti tankin, sum kemur mær til hugs. Í samfult ár er kórsangur fastur táttur í gerandisdegnum, nú eg eri farin á eftirskúla á Fjóni. Tað bleiv eitt ómetaliga gott og minnisríkt ár í mínum lívi við nógvum sangi og tónleiki, tí eftirskúlin legði dent á hetta. Somu søgur hoyri eg frá øðrum, sum hava verið á eftirskúla. Tú sleppur veruliga at royna flogið, tú mennist og sjónarringurin verður víðkaður. Tey flestu eru eftirhondini samd um, at tað er skilagott, at børnum okkara stendur í boði at fara á eftirskúla í Føroyum. Grundgevingarnar fyri at gera ein eftirskúla eru nógvar. Fram um alt spyr ungdómurin eftir hesum. Tað er í sjálvum sær fremsta treytin fyri, at tilboðið verður ein sólskinssøga. Eg skal her greiða frá, hví ein eftirskúli eisini kann styðja undir eitt grundleggjandi sjálvbjargni í komandi ættarliðum. Skipað tilboð í sjálvbjargni Í almenna orðaskiftinum bera fólk stundum fram ynski um at fáa nýggj evni á tímatalvuna í fólkaskúlan. Íverksetan skal á skrá. Ungdómurin skal læra um CO2-útlát. Samfelagsfrøði átti at verið lærugrein. Hetta eru øll viðkomandi evni, men tá ið eg hyggi at okkara skúlaverki og haldi tað upp ímóti tí samfelagi, sum Nr. 1 Nr. 2 Nr. 5 20 Nr. 6 hesin umráðandi stovnur skal brynja børnini og ungdómin til, so haldi eg, at tað hevur alstóran týdning, at sjálvbjargni í breiðari merking eisini fær størri rúmd. Ein eftirskúli kann veruliga gera mun í so máta. Vit liva í einum ríkum vælferðarsamfelagi, sum á nógvum mótum sær fyri, at vit eru virknir borgarar við eini ábyrgd hvør fyri øðrum. Samstundis er altíð ein vandi fyri, at ábyrgdin verður tikin frá tí einstaka. Hesir mótsetningar fara altíð at verða, men ein eftirskúli kann leggja eina góða grund, ið megnar at javnviga pólarnar. At standa á egnum beinum Tú verður sjálvbjargnari, tá ið tú sleppur at royna teg í einum nýggjum umhvørvi, og tá ið tú merkir avleiðingarnar av egnum gerðum. Eftirskúlar veita sjálvandi ikki trygd fyri, at vit sýna hvørjum øðrum ábyrgd, og at ábyrgd um somu leið verður latin okkum. Men eg haldi kortini, at eg við vissu kann siga, at soleiðis er tað mangan. Ein eftirskúli gevur bæði ungdóminum eina fatan av, hvussu tað er at virka í einum felagsskapi, Nr. 3 Nr. 7 og hvussu tað er at taka ræði á fleiri viðurskiftum í lívinum, sum áður hava verið uppgávur hjá foreldrunum. Eg kenni meg sannførdan um, at ein eftirskúli í Føroyum fer at stimbra undir hesa sannroynd. At nógv ung á fyrsta sinni veruliga fáa innlit í, hvat tað merkir at standa á egnum beinum. Eg hugsi serliga um hetta, at skula vera burtur frá teimum vanligu, tryggu kørmunum í eitt longri tíðarskeið. Verður rætt borðið at, kann eftirskúlin bæði styrkja sjálvsfatanina hins einstaka og seta upp neyðug mørk. Hetta er longu veruleikin hjá nógvum ungum í dag, sum leita sær á eftirskúlar serliga eftir níggjunda flokk. Sjálvandi skulu vit eisini hava eitt tilboð í okkara egna landi. Tá ið lopið verður tikið Eg eri onga løtu í iva um, at menniskjan grundleggjandi vil hava ábyrgd av egnum lívi. Kenna vit eina persónliga ábyrgd, megna vit eisini at flyta okkum fram á leið og taka lut í felagsskapinum. Ein eftirskúli í Føroyum fer at styrkja samspælið millum persónliga frælsið og felagsskapin. Skúlin fer at geva ungdóminum veruligar royndir og ógloymandi løtur. Nr. 4 8 Nr. 8 8 Ein týðandi liður í persónligu menningini hjá okkum øllum er hetta at sleppa at royna mørk, men samstundis at hava mørk at halda seg innanfyri. Fyri 15 árum síðani stóð eg í eini óroyndari støðu, tí nú fór eg á eftirskúla, og tryggu karmarnir tyktust vera horvnir. Men tað vardi ikki leingi. Eg var á eftirskúlanum saman við nógvum øðrum forvitnum javnaldrum, og alt fyri eitt vórðu nýggju karmarnir fyltir við innihaldi. Eg visti einki um kórsang, tá ið eg stóð millum øll hini í salinum fyrstu ferð. Hetta var nýtt og samstundis spennandi, læruríkt og stuttligt. Tað var bara at taka lopið. Og tað er løgið, hvussu tað at royna okkurt nýtt kann geva afturljóð nógv ár seinni. Ikki vardi tað meg, at kórsangur fór at venda aftur seinni. Nú siti eg millum allar hinar í Tórshavnar manskóri. Vit dríva á og venja dúgliga, tí fyri framman hava vit árligu jólakonsertina í Vesturkirkjuni. Grundin til hetta varð í mínum føri løgd á eftirskúlanum.