Aamlid, Trygve S. Næringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks...1

INNEHÅLLSFÖRTECKNING Program Deltagarförteckning Rapporter: 3 sidor 2 sidor Aamlid, Trygve S. Næringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks....1 Biärsjö, Johan. Vallfröodling i Norden....9 Boelt, Birte, Gislum, Rene, Dahl Jensen, Anne Mette och Lise C. Deleuran. Avprøvning af græsfrøsorter med forskellig geografisk oprindelse....13 Christiansson, Bo. Skördepotential i Ekovitklöver....20 Clausen, Ditte och Birte Boelt. Snitning af frøgræshalm i engrapgræs og almindelig rajgräs....22 Dahl Jensen, Anne Mette, Deleuran, Lise, C., Gislum, René och Birte Boelt. Svampeendofytter i græs....30 Dahlqvist, Tore. Rent frö redan i tröskningen är lönsamt både för odlaren och fröfirman....38 Daugstad, Kristin och Trygve Sveen Aamlid. Hvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter?...43 Deleuran, Lise C., Dahl Jensen, Anne Mette, Boelt, Birte och René Gislum. Rækkeafstand i almindelig rajgræs og rød svingel i flerårige frøgræsmarker....51 Engqvist, Göran. Svampangrepp i rödklöver. Särskilt Klöverskivsvamp....58 Gislum, René, Boelt, Birte, Deleuran, Lise C., och Anne Mette D. Jensen. Estimering af kvælstofindhold i Lolium perenne L. ved brug af Crop Scan reflektionsdata....63 Haldrup, Christian. Ukrudtsbekæmpelse i frøafgrøder....71 Hansen, Lars Monrad. Økologisk hvidkløverdyrkning, kløversnudebillens betydning og bekæmpelsesmuligheder...87 Havstad, Lars T. Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel....93 Larsson, Gunilla. Utsädesmängd och radavstånd i rödklöver....99 Niemeläinen, Oiva och Markku Niskanen. Möjligheterna att producera frö i Finland av vallgrässorter som är förädlade för Centraleuropa....105 Rahbek Pedersen, Thorsten. Ekologiskt utsäde av vallfrö 2004, kan vi leva upp till kravet?...113 Rønningen, John Harald och Trygve Sveen Aamlid. Vekstregulering med Moddus i ulike grasarter til frøavl....119 Skuterud, Rolf. Vekstrytmestudium av balderbrå (Matricaria inodora L.)....127 Wallenhammar, Ann-Charlotte och Lars Eric Anderson. Kvävestrategier i timotej....129 Villadsen, Henning S. Forsøgsteknik....137 Øverland, John Ingar. Delt vårgjødsling til timoteifrøeng....141 Posters: Bumane, S. och A. Adamovich. Optimization of mineral fertilizers in the produktion of Perennial ryegrass seeds.... P: 1-2 Järvi, Aulis och Markku Niskanen. Etableringstidpunktens och utsädesmängdens inverkan på fröproduktionen av timotej, ängssvingel och rödklöver i Finland.... P: 3-5 Niskanen, Makku och Oiva Niemeläinen. Westerwoldiska rajgrässorters fröproduktionsförmåga i finländska växtförhållanden.... P: 6-8

Næringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks Nutrient supply to organic seed crops of Phleum pratense, Festuca pratensis and Bromus inermis Trygve S. Aamlid Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Landvik, N-4886 Grimstad, Norge The Norwegian Crops Research Institute, division Landvik, N-4886 Grimstad, Norway SAMMENDRAG Økologisk frøeng av Grindstad timotei, Fure engsvingel og Leif bladfaks ble etablert med bygg som dekkvekst på tre steder i Sørøst-Norge i 1998 og 1999. Grasartene ble sådd alene (såmengde 6 kg ha -1 ) eller sammen med Milkanova kvitkløver (6 + 1 kg ha -1 ). Frøengene ble ikke høstgjødsla, men fikk om våren 0, 30 eller 60 kg tot-n ha -1 i blautgjødsel fra storfe eller tørka hønsegjødsel. På grunn av konkurranse fra kløveren ble antall frøstengler og frøavlinga i første engår redusert ved samdyrking med kvitkløver. Denne reduksjonen ble helt eller delvis oppveid av større frøavling i andre og tredje engår, men i sum for tre engår var frøavlinga av timotei og engsvingel ikke større på ruter sådd med enn på ruter sådd uten kvitkløver. Innblanding av kløverfrø førte dessuten til vanskeligere sertifisering av timoteifrøpartiene. Bare for bladfaks økte andreårsavlinga så mye at såing sammen med kvitkløver kan anbefales på jord som nylig er omlagt til økologisk drift. Optimal N-gjødsling til timotei økte fra 30 kg N ha -1 i første til 60 kg N ha -1 i andre og tredje engår. Tilsvarende optimum til bladfaks var 0-20 og 60 kg N ha -1 og til engsvingel 0-20, 30 and 60 kg N ha -1 i henholdsvis første, andre og tredje engår. Sterkere N-gjødsling reduserte forekomsten av kvitkløver, både i frøenga og i rensa frøpartier, men det var ingen viktige samspill mellom gjødsling og såing med eller uten kvitkløver. ABSTRACT Organic seed crops of timothy cv. Grindstad, meadow fescue cv. Fure and smooth bromegrass cv. Leif were established in a cover crop of spring barley at three sites in SE Norway in 1998 and 1999. The grasses were sown in pure stand (seeding rate 6 kg ha -1 ) or mixed with white clover cv. Milkanova (6 kg grass seed + 1 kg clover seed ha -1 ). No fertilizer was applied in autumn, but in spring crops received 0, 30 or 60 kg of total (Kjeldahl) N ha -1 in cattle slurry or dried poultry manure. Due to competition from the clover, first year panicle numbers and seed yields were lower on plots sown with white clover than on plots sown in pure stand. Although this was compensated by higher seed yields due to heavier seed heads in the second and third ley year, the total seed yields of timothy and meadow fescue over the three year period were not higher from mixed than from pure crops. Contamination of white clover seed also complicated certification of the timothy seed lots. Only in smooth bromegrass were second year seed yields elevated to such an extent that inclusion of white clover may be justified, primarily on soils that have been converted to organic farming recently. Optimal N inputs to timothy seed crops increased from 30 kg N ha -1 in the first ley year to 60 kg N ha -1 in the second and third ley year. Corresponding figures in smooth bromegrass were 0-20 and 60 kg N ha -1 and in meadow fescue 0-20, 30 and 60 kg N ha -1 in the first, second and third year, respectively. Higher N inputs decreased the occurrence of white clover, both in the field and the cleaned seed lots, but interactions between inputs and sowing with or without white clover were mostly absent. Key words: Bromus inermis, Festuca pratensis, mixed cropping, nitrogen, organic seed production, Phleum pratense, Trifolium repens.

INNLEDNING Gjennom EU-forordning 1804/99 vil det i hele EØS-området fra 1.januar 2004 bli stilt krav om at alt frø og plantemateriale som skal brukes i økologisk landbruk, skal være økologisk dyrka. I Norge er det et politisk mål at 10% av landbruksarealet skal være lagt om til økologisk drift innen 2010. For å nå dette målet har Statens Landbrukstilsyn beregnet at den økologiske frøproduksjonen av de viktigste engvekstene timotei, engsvingel og rødkløver bør øke til henholdsvis 126, 57 og 46 tonn pr år innen 2009 (Anonym 2001). Dette behovet står i skarp kontrast til dagens økologiske frøavl, som de siste åra har utgjort bare 8-10 tonn timotei, 1-2 tonn engsvingel og 5-6 tonn rødkløver pr år. De største utfordringene ved økologisk engfrøavl er: 1. Bekjempelse av ugras og uønska kulturplanter slik at frøavlingene holder de nødvendige krav til renhet for å bli sertifisert på vanlig måte. Dette innebærer både forebyggende tiltak gjennom et fornuftig vekstskifte, direkte bekjempelse i gjenleggsår eller engår, og spesielle rensemessige tiltak for å fjerne vanskelige frøslag fra de økologiske partiene. 2. Næringsforsyning, spesielt forsyning av nitrogen til rett tid og i rett mengde ved økologisk grasfrøavl. 3. Høsting av kløverfrø uten tilgang på kjemiske nedsviingsmidler. 4. Bekjempelse av sopp og skadedyr, spesielt kløversnutebiller, ved økologisk frøavl av kløver. I Norge har vi hittil fokusert mest på de to førstnevnte problemstillingene. Spørsmålet om nitrogenforsyning ved økologisk grasfrøavl er særlig aktuelt da mye av frøavlen forgår i områder med liten tilgang på husdyrgjødsel. På Landvik hadde vi i perioden 1994-2001 er såkalt dyrkingssystemfelt som ble drevet uten husdyrgjødsel. Forsøk i dette feltet viste at var mulig å oppnå gode frøavlinger av 'Grindstad' timotei i andre engår dersom frøenga ble etablert sammen med Alpo alsikekløver eller den norske kvitkløverforedlinga Kvkv 9001. Frøavlinga i andre engår var gjennomgående litt større ved såing sammen med kvitkløver (920 kg ha -1 ) enn ved såing sammen med alsikekløver (859 kg ha -1 ). I første engår var det imidlertid ikke mulig å oppnå frøavlinger som tilfredsstilte renhetskrava for sertifisert frø (Aamlid 1999). En viktig innvending mot forsøka i dyrkingssystemfeltet på Landvik var at det ikke var mulig å ha med forsøksledd med husdyrgjødsel. I de fleste åra inngikk heller ikke kontrollruter der graset var sådd i reinbestand uten kløver. Det var også uheldig at kvitkløverforedlingen Kvkv 9001 ikke var offisielt godkjent, og at det derfor ikke var mulig å få kjøpt frø av sorten. (Pr mai 2002 er det fortsatt usikkert om Kvkv 9001 vil bli lansert som ny sort). Endelig var det ønskelig å vinne erfaring med økologisk frøavl av andre grasarter i tillegg til timotei. For å imøtekomme disse innvendingene er det nå gjennomført nye forsøk med næringsforsyning til økologisk frøeng av timotei, engsvingel og bladfaks. MATERIALE OG METODER Åmot x * Sande Forsøk ble etablert våren 1998 og 1999 på Planteforsk Landvik, hos Erling Gjessing i Sande, Vestfold, og på Buskerud landbruksskole, Åmot (Fig.1). Samtlige forsøk ble anlagt etter en splitt-blokk plan med tre gjentak og to forsøksfaktorer i kryss på storruter innafor hvert gjentak. Forsøksledda var som følger: * Landvik Fig.1. Kart over Sør-Norge med lokalisering av forsøksstedene. Fig. 1. Map of South Norway with experimental sites indicated.

Faktor 1: Type frøeng 1. Grindstad timotei (såmengde 6.0 kg ha -1 ). 2. Grindstad timotei pluss Milkanova kvitkløver (frøet blanda, såmengde 6.0 + 1.0 kg ha -1 ) 3. Fure engsvingel (såmengde 6.0 kg ha -1 ) 4. Fure engsvingel pluss Milkanova kvitkløver (frøet blanda, såmengde 6.0 + 1.0 kg ha -1 ) 5. Leif bladfaks (såmengde 6.0 kg ha -1 ) 6. Leif bladfaks pluss Milkanova kvitkløver (frøet blanda, såmengde 6.0 + 1.0 kg ha -1 ) Faktor 2: Gjødsling om våren i engåra A. Ingen gjødsling B. 30 kg total-n ha -1 i husdyrgjødsel C. 60 kg total-n ha -1 i husdyrgjødsel De ulike gjødselnivåene skyldtes det norske regelverket for økologisk produksjon, som inntil februar 2001 tillot en maksimal tilførsel av 60 kg tot-n ha -1 år -1 i form av konvensjonell husdyrgjødsel. På Landvik og i Buskerud ble husdyrgjødsla gitt som blautgjødsel fra storfe, og tilført mengde ble justert på grunnlag av analyser før spredning. I Vestfold ble nitrogenet i engåra tilført i form av pelletert hønsegjødsel godkjent til bruk i økologisk landbruk (Vadheim- Groplex NPK 8-2-5). Forsøka ble ikke høstgjødsla, verken i gjenleggsåret eller engåra. Av de tre forsøksstedene var det bare feltet i Sande som hadde vært drevet økologisk gjennom flere år. Feltet på Åmot hadde de siste åra fått mye husdyrgjødsel, men jorda var ikke inspisert og godkjent av den norske DEBIO-myndigheten. På Landvik ble feltene etablert på et skifte som hadde vært benyttet til konvensjonell frøavl, grønnsak- og potetdyrking til og med 1997. Gjenleggsåret 1998 ble derfor karensår, og skiftet ble DEBIO-godkjent i 1999. I 1999 ble forsøksfeltet i Buskerud lagt igjen uten dekkvekst i midten av juli. Ellers ble samtlige felt etablert med toradsbygg 'Sunnita' som dekkvekst, og gjenleggsåkeren ble gjødsla med 60 kg N ha -1 i form av blautgjødsel fra storfe. Om høsten i gjenleggsåret ble byggavlinga bestemt på samtlige forsøksruter. Gjennomsnittlig treskedato var 8.september. Bygghalmen ble fjerna etter tresking. Mellom blomstring og tresking i engåra ble forekomsten av kløver (både sådd kvitkløver og 'vill' kløver som spirte fra harde frø i jorda) bedømt som prosent av plantebestandet. Videre ble antall frøstengler telt i en eller flere rammer på et samla areal tilsvarende 0.25 m 2 (Buskerud), 0.27 m 2 (Vestfold) eller 0.36 m 2 (Landvik) i hver forsøksrute. Før dryssing (som regel om lag ei uke før forventa tresking) ble 100 tilfeldige frøtopper klippet pr rute, og disse ble seinere brukt til bestemmelse av gjennomsnittlig lengde (bare timotei) og vekt pr utreska frøtopp. Andre registreringer i engåra omfattet legdeprosenten ved høsting. Forsøksrutene ble treska direkte med forsøksskurtresker ved 20-30% vann i frøa. Gjennomsnittlig treskedato var 27.juli, 12.august og 22.august for henholdsvis engsvingel, timotei og bladfaks. Frøavlinga ble tørka og seinere rensa på laboratoriemaskiner i forsøksrenseriet på Landvik. For å skille gras- og kløverfrø ble det som regelbrukt triør, men det ble ikke lagt mer arbeid i rensinga enn det som vil være mulig i kommersielt frørenseri. Etter rensing ble en representativ frøprøve fra samtlige forsøksledd (kombinasjoner med/uten kvitkløver x vårgjødsling) i hvert årsfelt analysert for renhetsprosent, innhold av kløverfrø og tusenfrøvekt i frølaboratoriet på Landvik. Ettersom bladfaks etablerte seg dårlig både på Landvik og i Buskerud i 1998, og ettersom også engsvingel etablerte seg dårlig i samme år i Buskerud, er alle årsfelt fra disse etableringene holdt utenfor sammendraga For timotei omfatter forsøksmaterialet dermed seks felt i første engår, seks felt i andre engår og tre felt i tredje engår. For engsvingel er tilsvarende antall felt henholdsvis fem, fem og to, og for bladfaks henholdsvis fire, fire og ett felt.

RESULTATER OG DISKUSJON Gjenleggsåret I gjennomsnitt for fem årsfelt var avlinga av bygg som dekkvekst mindre på ruter som hadde gjenlegg av gras pluss kvitkløver enn på ruter som bare hadde gjenlegg av gras. Utslaget var størst for bladfaks, som gjennomgående konkurrerte minst med kornet i gjenleggsåret (Fig. 2). Disse resultatene er i samsvar med nye norske forsøk med bruk av Milkanova som underkultur ved økologisk korndyrking (Trond Henriksen, pers. komm. 2002). --------------------- Kornavling / Grain yield, kg hā 1 3350 3300 3250 3200 3150 3100 3050 3000 2950 2900 Timotei / Phleum pratense Engsvingel / Festuca pratensis Bladfaks / Bromus inermis Uten kvitkløver / Without 'Milkanova' Med kvitkløver / With 'Milkanova' Fig.2. Virkning av gjenlegg av ulike grasarter med og uten kvitkløver på avling av bygg som dekkvekst i gjenleggsåret. Fig.2 Effect of undersowing three grasses with or without white clover on grain yield of spring barley in the year of establishment. Timotei ----------------------- Selv på ruter der det ikke var sådd kvitkløver utgjorde kløver (i hovedsak 'ville' planter av alsikekløver, rødkløver og kvitkløver) 12-14% av plantebestanden, og dette holdt seg stabilt gjennom hele engperioden (Tabell 1). Såing av kvitkløver mer enn fordoblet kløverbestandet i første engår, men kløverandelen avtok etter hvert og var i tredje engår på samme nivå som på ruter sådd uten Milkanova. Tilslaget av sådd kvitkløver i første engår var gjennomgående større på den nyomlagte jorda på Landvik enn på de andre feltene som hadde vært drevet økologisk og/eller med tilførsel av husdyrgjødsel gjennom flere år (data ikke vist i tabell). Gjødsling med husdyrgjødsel reduserte kløverinnslaget, og denne effekten økte med økende alder av frøenga (Tabell 1). På grunn av konkurransen fra kvitkløveren var det i første engår en klar tendens til lavere timoteifrøavling på ruter sådd med kvitkløver. I andre engår var det ingen sikker forskjell, og i tredje engår gikk tendensen i motsatt retning. I sum for engperioden var frøavlinga henholdsvis 1385 og 1371 kg ha -1 ved såing med eller uten Milkanova. Mens timoteifrøavlinga flata ut ved 30 kg N ha -1 i første engår, økte den opp til største gjødselmengde i de to siste engåra (Tabell 1). Problemet med forurensning av kløverfrø i det rensa timoteifrøet avtok utover i engperioden. Med unntak for kombinasjonen som var sådd uten kvitkløver og med sterkest gjødsling var det bare tredjeårsengene som tilfredsstilte det internasjonale kravet om maksimum 1% innblanding av en bestemt art i sertifisert frø. Sterkere gjødsling og såing uten kvitkløver førte til signifikant reduksjon av kløverinnblandinga i første og andre engår (Fig. 3).

Tabell 1. Virkning av såing med eller uten Milkanova kvitkløver og vårgjødsling med ulike mengder nitrogen i husdyrgjødsel på kløver (sådd kvitkløver og viltvoksende kløver) i prosent av plantebestand og frøavling (kg ha -1, korrigert til 100% renhet og 14% vann) av Grindstad timotei i første, andre og tredje engår. Table 1. Effects of sowing with or without white clover and of nitrogen inputs on clover (sown white clover and voluntary clovers) as % of stand and seed yield (kg ha -1, adjusted to 100% purity and 14% water content) of timothy cv. Grindstad in the first, second and third ley year. Uten kvitkløver / Without white clover Med kvitkløver / With white clover % kløver i rensa timoteifrø / % clover seed in cleaned seed of timothy Første engår / First ley year Kløver i % av bestand Clover, % of stand Frøavling / Seed yield Andre engår / Second ley year Kløver i % av bestand Clover, % of stand Frøavling / Seed yield Tredje engår / Third ley year Kløver i % av bestand Clover, % of stand Frøavling / Seed yield 14 369 12 479 12 523 31 297 19 521 14 567 P% 7 8 >20 >20 <1 15 kg tot-n/ha 0 25 284 19 402 18 409 30 20 359 15 523 11 563 60 22 357 12 575 9 663 P% 12 <5 10 <1 11 5 LSD 5% - 50-74 - 191 25 20 15 10 5 0 Første engår / First ley year Andre engår / Second ley year Tredje engår / Third ley year ----------------------- Uten kvitkløver / Without 'Milkanova', 0 kg N/ha Uten kvitkløver / Without 'Milkanova', 30 kg N/ha Uten kvitkløver / Without 'Milkanova', 60 kg N/ha Med kvitkløver / With 'Milkanova', 0 kg N/ha Med kvitkløver / With 'Milkanova', 30 kg N/ha Med kvitkløver / With 'Milkanova', 60 kg N/ha Fig.3. Virkning av kombinasjoner av husdyrgjødsel og såing med eller uten kvitkløver på innhold av kløver i rensa timoteifrø i første, andre og tredje engår. Horisontal linje angir kravet til sertifisert frø. Fig.3. Effect of combinations of increasing N inputs and sowing with or without white clover on the contamination of clover seed in cleaned seed of timothy in the first, second and third ley year. Horizontal line indicates international standard for certified seed. ---------------------- Tabell 2 viser avlingskomponenter og legde i timoteifrøengene. I middel for alle tre engår hadde såing med eller uten kvitkløver ingen virkning på antall frøstengler, men førte til lengre og tyngre frøtopper med en tendens til større tusenfrøvekt. Ettersom størrelsen på timoteitoppene i hovedsak bestemmes under vekstpunktets differensiering i mai måned, mens tusenfrøvekta bestemmes fra blomstring til høsting, kan dette tyde på noe av nitrogenet som kvitkløveren hadde fiksert ble mineralisert i disse periodene. Gjennomsnittlig topplengde, toppvekt og tusenfrøvekt økte også med økende tilførsel av husdyrgjødsel opp til 30 kg N ha -1, mens antall frøstengler og legdeprosenten ved høsting økte opp til 60 kg N ha -1.

Noe overraskende kunne det verken for frøavling, avlingskomponenter eller noen av de andre parametrene påvises samspill mellom såing med eller uten kvitkløver og gjødsling med husdyrgjødsel. Ved frøavl av timotei synes det derfor ikke være mulig å kompensere for manglende tilgang på husdyrgjødsel ved å ta med kvitkløver ved såing av frøenga. I det hele viser resultatene at 'Milkanova' er lite egnet som underkultur / nitrogenkilde ved økologisk timoteifrøavl. Med bakgrunn i erfaringene fra dyrkingssystemfeltet på Landvik (Aamlid 1999) 2002) er det rimelig at de mer småblada og mindre konkurransekraftige norske kvitkløversortene Norstar og Snowy egner seg bedre for dette formålet. ------------------------- Tabell 2. Hovedeffekter av såing med eller uten kvitkløver og ulik vårgjødsling på avlingskomponenter og legde i timoteifrøengene. Middel av 15 årsfelt. Table 2. Main effects of sowing with or without white clover and nitrogen input on seed yield components and lodging of timothy seed crops. Mean of 15 crops in various ley years. Frøstengler pr m 2 / Panicles per m 2 Lengde pr u- treska frøtopp / Length per unthreshed seed head, mm Vekt pr u- treska frøtopp / Weight per unthreshed seed head, mg Tusenfrøvekt / Thousand seed weight mg Legde ved høsting Lodging at seed harvest % Uten kvitkløver / 470 43 276 645 11 Without Milkanova Med kvitkløver / 463 46 308 658 19 With Milkanova P% >20 <5 <1 14 14 Vårgjødsling / N input 0 kg tot-n ha -1 408 41 270 634 11 30 kg tot-n ha -1 478 46 300 656 14 60 kg tot-n ha -1 514 46 306 664 20 P% <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <1 LSD 5% 33 2 11 13 5 Engsvingel I enda større grad enn for timotei konkurrerte kløver kraftig med engsvingel i etableringsåret og første engår (Tabell 3a). Første års frøavling var da også klart mindre på ruter etablert med kvitkløver enn på ruter etablert uten kvitkløver. Dette ble delvis kompensert av større annetårsavling på ruter sådd med kvitkløver, noe som hadde sammenheng med at kløverandelen på disse rutene ble mer enn halvvert fra første til andre engår. I sum for hele engperioden var likevel frøavlinga mindre på ruter med Milkanova (1180 kg ha -1 ) enn på ruter uten Milkanova (1254 kg ha -1 ). Jamført med timotei viste engsvingel liten respons før økte mengder husdyrgjødsel om våren i engåra. Som hovedeffekt var det først i tredje engår en klar tendens til at frøavlinga økte med økende gjødsling helt opp til 60 kg tot-n ha -1. I andre engår ble det påvist sikkert samspill idet optimal gjødsling var 30 kg N ha -1 på ruter sådd med kvitkløver og 60 kg N ha -1 på ruter sådd uten kvitkløver (data ikke vist i figur eller tabell). I motsetning til for timotei var det ikke problemer med å skille kvitkløver fra engsvingel ved rensing slik at frøavlinga holdt kravet til sertifisert frø. Resultatene fra renhetsanalysene er derfor ikke tatt med for engsvingel. I et kommersielt frørenseri er det likevel grunn til å tro at separering av kløverfrø og engsvingelfrø på triør vil medføre større tap av engsvingelfrø jo større innslaget er av kløver i frøengene.

I middel for til sammen 12 årsfelt var legdeprosenten ved høsting av engsvingelfrøengene større på ruter sådd med Milkanova (58%) enn på ruter sådd uten Milkanova (49%). Såing med Milkanova førte til færre frøstengler (520 mot 605 m -2 ), men tyngre frøtopper (253 mot 221 mg). Gjødsling hadde ingen sikker virkning på antall frøstengler, men økte toppvekta og legdeprosenten helt opp til største nitrogenmengde (data ikke vist i tabell). ---------------------- Tabell 3. Virkning av såing med eller uten 'Milkanova' kvitkløver og vårgjødsling med ulike mengder nitrogen i husdyrgjødsel på kløver (sådd kvitkløver og viltvoksende kløver) i prosent av plantebestand og frøavling (kg ha -1, korrigert til 100% renhet og 14% vann) av (a) 'Fure' engsvingel og (b) 'Leif' bladfaks i første, andre og tredje engår. Table 3. Effects of sowing with or without white clover cv. Milkanova and of nitrogen inputs on clover (sown white clover and voluntary clovers) as % of stand and seed yield of (a) meadow fescue cv. Fure and (b) smooth bromegrass cv. Leif in the first, second and third ley year. a) Engsvingel / Meadow fescue Uten kvitkløver / Without white clover Med kvitkløver / With white clover Første engår / First ley year Kløver i % av bestand Clover, % of stand Frøavling / Seed yield Andre engår / Second ley year Kløver i % av bestand Clover, % of stand Frøavling / Seed yield Tredje engår / Third ley year Kløver i % av bestand Clover, % of stand Frøavling / Seed yield 29 289 18 640 9 557 64 167 27 694 14 562 P% <5 <5 <1 6 >20 >20 kg tot-n/ha 0 46 229 23 618 15 479 30 45 228 21 694 10 560 60 48 227 23 690 9 640 P% >20 >20 >20 >20 >20 <5 b) Bladfaks / Smooth bromegrass Uten kvitkløver / Without white clover Med kvitkløver / With white clover Første engår / First ley year Kløver i % av bestand Clover, % of stand Frøavling / Seed yield Andre engår / Second ley year Kløver i % av bestand Clover, % of stand Frøavling / Seed yield Tredje engår / Third ley year Kløver i % av bestand Clover, % of stand Frøavling / Seed yield 45 24 11 236 5 79 42 0 14 320 5 69 P% 18 17 >20 >20 >20 kg tot-n/ha 0 48 12 17 231 6 74 30 42 11 11 292 5 75 60 40 14 9 311 4 72 P% 13 >20 17 5 >20 >20 LSD 5% - - - 65 - -

Bladfaks For bladfaks omfatter materialet 9 årsfelt, derav 5 årsfelt i Sande der jorda hadde vært drevet økologisk over lengre tid. Dominansen av disse feltene forklarer hvorfor kløverprosenten gjennomgående var lite påvirket av om frøengene var sådd med eller uten Milkanova (tabell 3b). Også i bladfaks gikk imidlertid kløverandelen kraftig tilbake med økende alder på frøenga. Konkurranse fra dekkveksten førte til liten eller ingen frøavling av bladfaks i første engår. I andre engår var frøavlinga på Landvik og i Buskerud signifikant større på ruter sådd med Milkanova enn på ruter sådd uten Milkanova, men siden dette var ikke tilfelle i Sande, var middeltalla for fire felt ikke signifikant forskjellige (Tabell 3b). Av tredjeårsenger ble det bare høsta ett felt av bladfaks, og disse resultatene må derfor tillegges mindre vekt. Hos bladfaks var det tendenser (5<P%<20) til at antall frøstengler og gjennomsnittlig vekt pr frøtopp økte med økende gjødsling opp til 60 kg tot-n ha -1. Til tross noe mer legde ved høsting (henholdsvis 21 og 16%), var det også en tendens til tyngre frøtopper på ruter sådd med 'Milkanova' (462 mg) enn på ruter sådd uten 'Milkanova' (413 mg). KONKLUSJON 1. På grunnlag av disse forsøka må vi frarå å ta med Milkanova kvitkløver som underkultur ved etablering av økologisk frøeng av timotei og engsvingel. Til bladfaks kan Milkanova være med på jord som nylig er omlagt til økologisk drift. Særlig i engsvingel vil Milkanova konkurrere og hemme danning av frøstengler i første engår. Seinere går bestandet av kvitkløver tilbake og etterlater nitrogen som gir større frøtopper og dermed større frøavling i andre og kanskje tredje engår. For timotei og engsvingel kan imidlertid denne avlingsgevinsten ikke veie opp for tapt frøavling i første engår. For timotei vil samsåing med Milkanova dessuten øke problemene med å få sertifisert frøpartiene på grunn av innblanding av kvitkløverfrø. Muligheten for å bruke andre sorter av kvitkløver eller andre arter av belgvekster som underkultur ved økologisk grasfrøavl bør undersøkes nærmere. 2. Foreløpige normer (kg tot-n ha -1 ) for vårgjødsliing av økologisk grasfrøeng er som følger: 1.engår 2.engår 3.engår Timotei 30 60 60 Engsvingel 0-20 30 60 Bladfaks 0-20 60 Ikke grunnlag I Norge er normen for tilførsel av husdyrgjdsel fra konvensjonelt landbruk nå øket til max. 80 kg tot-n ha -1 år -1. For engsvingel og bladfaks bør muligheten for å tilføre husdyrgjødsel om høsten, både i gjenleggsåret og engåra, undersøkes nærmere. 3. Ved økologisk grasfrøavl er det, særlig for bladfaks, men også for timotei og engsvingel, vanskelig å oppnå frøavlinger av tilfredsstillende størrelse og kvalitet i første engår. Den ordinære kontraktstida for økologisk grasfrøavl bør derfor utvides fra to til tre år. LITTERATUR Anonym 2001. Tiltak for å øke produksjonen av økologisk såvare og plantemateriale. Prosjektrapport, Landbrukstilsynet, 1.februar 2001. 22 s. Aamlid, T.S., 1999. Organic seed production of timothy (Phleum pratense) in mixed crops with clovers (Trifolium spp.) I: Herbage seed as a key factor for improving production and environmental quality. Proceedings of the fourth international herbage seed conference, Perugia, Italy 23-27 May 1999. s. 28-32.

Vallfröodling i Norden Grass and Clover seed production in the Nordic countries Johan Biärsjö Svensk Raps AB Box 96, SE-230 53 Alnarp, Sverige SAMMANFATTNING Sedan det senaste NJF-seminariet om vallfrö 1998 har det skett relativt stora förändringar av vall- och grönytefröarealerna i de nordiska länderna. Den totala arealen har ökat kraftigt. Den största procentuella ökningen står Finland för med 53 %. I Sverige har arealerna ökat 45 % och Danmark med 26. Den Norska arealen har minskat med ca 30 %. Samtidigt har arealerna i EU-15 ökat med 3 %. Givetvis går arealerna alltid både upp och ned sett över ett längre tidsperspektiv eftersom de styrs av pris och efterfrågan. Men för EU-länderna Sverige, Danmark och Finland har även EU: s reform Agenda 2000 spelat in. I och med detta har nämligen lönsamheten för spannmål och oljeväxtodlingen minskat och odlare söker efter andra mer lukrativa grödor. Men nya vindar blåser och EU har beslutat reformera stödordningen för vallfrö Därmed har man satt ett tak för hur mycket kilostöden till vall- och grönytefrö får kosta. Respektive medlemsland har fått egen landskvot. Detta har drabbat framförallt Finland och Sverige hårt eftersom dessa länder ökat sina vall- och grönytefröarealer kraftigt i spåren av Agenda 2000. ABSTRACT Since the last seminar in 1998 the Nordic area of Grass and clover seed has increased. The Finnish area has increased with 53 %, the Swedish with 45 and the Danish with 26 %. The Norwegian area has decreased with about 30 %. At the same time the area of grass and clover seed in EU-15 has increased with about 3 %. Of course the area always goes up and down due to market influence. Never the less the increase during the last years is at least partly influenced by the EU-reform Agenda 2000, which made cereals and oilseed less compatible. A new reformation is now under way for the European grass and clover seed production. A stabilisation mechanism is implemented which reduce the level of aid per kilo if the production in EU-15 exceeds the average production 1996 to 2000. 9

INLEDNING I samband med de vart fjärde år återkommande NJF-seminarierna om vallfrö görs det en uppsummering av den aktuella situationen för vallfröodlingen. I Norge år 1998 redogjorde vart land för arealutveckling och framtidutsikter. Det kan därför vara av intresse att i ljuset av vad som sades då se vad som hänt med arealerna i Danmark, Sverige, Norge och Finland. Vallfröodlingen är arealmässigt jämförelsevis små odlingsgrenar i Norden, även inberäknat Danmark. Men ekonomiskt sett är det en betydande gröda. För de som odlar vallfrö är det inte ovanligt att det är den gröda som har det högsta täckningsbidraget. Vall- och grönytefröarealer 1997 och 2001 I Danmark, Sverige, och Finland har vallfröarealerna ökat kraftigt mellan 1997 och 2001. I Danmark med 26 %, i Sverige med 45 % och i Finland med hela 53 %. Den norska arealen har däremot minskat med ca 30 % jämfört med 1997. Se figur 1. Tabell 1. Arealer av vall- och grönytefrö i Danmark, Sverige, Finland och Norge 1997 och 2001. Grass- and clover seed area in Denmark, Sweden, Finland and Norway 1997 and 2001. Danmark Sverige Finland Norge 1997 2001 1997 2001 1997 2001 1997 2001 Festuca pratensis 1 457 1 596 1 271 2 126 1 033 1 650 848 784 Poa pratensis 5 530 9 629 340 284 50 66 Lolium perenne 30 639 27 003 355 462 83 68 Lolium multiflorum 3 759 1 970 38 7 Phleum pratense 475 644 3 460 3 972 4 625 7 180 2 188 1 520 Festuca rubra 15 473 29 676 782 1 256 25 48 Dactylis glomerata 2 448 2 923 114 87 24 29 171 Agrostis spp 3 151 139 40 Festuca ovina 0 54 10 Lolium x Boucheanum 933 373 27 Festuca arrundinacae 222 2 123 13 Bromus inermis 142 45 Phalaris arundinacea 53 Trifolium repens 552 435 143 481 20 Trifolium pratense 2 254 3 718 1 100 2 234 497 670 639 476 Trifolium hybridum 36 69 28 43 47 63 745 80 295 7 601 11 021 6 300 9 632 4 298 3 046 2001 relativt 1997 100 126 100 145 100 153 100 71 Källa EU-kommissionen, DG VI Branschudvalget för frö, Danmark NJF-rapport no 121 1998 Sveriges Frö- och Oljeväxtodlare årsredovisning 97/98 10

Vi ska vara klara över att vallfröarealerna alltid följer ett cykliskt mönster. Bra priser leder till ökade arealer som ger uppbyggnad av lager och så småningom lägre priser. Med lägre priser minskar åter arealerna. Att jämföra arealerna två enskilda år som i detta fall 1997 och 2001 är därför lite vanskligt. Trots detta kan vi ändå säga att ökningen i EU-länderna Sverige och Finland och kanske till en del i Danmark kan förklaras av den minskade lönsamheten för spannmål och oljeväxter i spåren av Agenda 2000. I och med denna reform sänktes EU: s interventionspris för spannmål och arealersättningen för oljeväxter likställdes med den för spannmål. Samtidigt förblev kilostöden för vallfrö oförändrade. Det har alltså funnits en vilja hos odlarna att finna grödor med bättre lönsamhet än spannmål. I tabell 2. ser vi förändringen i areal i EU 15 mellan 1997 och 2001. EU-arealen har ökat med 3 % att jämföra med arealerna i Sverige, Danmark och Finland som ökat med långt mer. Vi kan konstatera att rajgräsarealerna minskat medan framförallt rödsvingeln ökat. Även de nordiska fröslagen ängssvingel, timotej och rödklöver har ökat. Denna ökning står nästan uteslutande Sverige, Danmark och Finland för. Men vallfröarealerna är som sagt cykliska. Som en följd av starkt sjunkande pris på bl.a. rödsvingel kommer Danmarks arealer till skörd 2002 minska med ca 13 000 ha, dvs. nästan en halvering av rödsvingelarealen. Tabell 2. Arealer av vall- och grönytefrö i EU-15 1997 och 2001. Grass- and clover seed area in EU-15 1997 and 2001. EU-15 1997 2001 2001 rel. 1997 Festuca pratensis 7 090 8 094 114 Poa pratensis 8 836 12 019 136 Lolium perenne 74 900 58 222 78 Lolium multiflorum 35 714 19 700 55 Phleum pratense 11 082 14 843 134 Festuca rubra 21 532 41 824 194 Dactylis glomerata 5 011 6 690 134 Agrostis spp 121 335 277 Festuca ovina 1 240 4 722 381 Lolium x Boucheanum 3 016 1 903 63 Festuca arrundinacae 3 498 7 279 208 Bromus inermis Phalaris arundinacea Trifolium repens 2 809 4 737 169 Trifolium pratense 8 077 8 436 104 Trifolium hybridum 41 97 237 Summa 182 967 188 901 103 Källa: Branschudvalget för frö, Danmark och EU-kommissionen, DG VI Nya vindar blåser Vallfröodlingen inom EU står inför rätt stora förändringar kommande år. När besparingar skall göras som följd av EU: s utvidgningen och efter BSE-kriser och Mul- och Klövsjuke epidemin har man för avsikt att spara på varje rad 11

Därmed har man även sett över den ur kostnadssynpunkt blygsamma vall- och grönytefröodlingen. Kommissionen har beslutat om ett tak för hur mycket kilostödet för vall- och grönytefrö får kosta. Det innebär i princip att vallfröodlingen blir kvoterad på respektive medlemsland efter vilken medelproduktion man haft åren 1996-2000, högsta och lägsta året borträknat. Om EU:s totala kvot överskrids reduceras kilostödet i de länder som överskridit sina respektive landskvoter. Eftersom framförallt Sverige och Finland ökat sina arealer kraftigt i spåren av Agenda 2000 drabbas dessa länder särskilt hårt. Vid ett överskidande av EU: s totala kvot är det inte otänkbart att kilostödet i dessa länder sänks med 10-20 %. Men fortfarande är det skördenivån som är det viktigaste underlaget för en god odlingsekonomi. Variationen mellan olika odlares avkastning är stor. De odlare som pga. skicklighet, utnyttjande av ny teknik och de senaste rönen inom forskning och försök når höga medelskördar har även framgent en god odlingsekonomi. Även om EU sänker kilostöden. 12

Afprøvning af græsfrøsorter med forskellig geografisk oprindelse Evaluation of grass seed cultivars with varying geographic origin Birte Boelt, Rene Gislum, Anne Mette Dahl Jensen & Lise C. Deleuran Danmarks JordbrugsForskning, Afdeling for Plantebiologi Forskningscenter Flakkebjerg, DK-4200 Slagelse Danish Institute of Agricultural Sciences, Department of Plant Biology Research Centre Flakkebjerg, DK-4200 Slagelse. SAMMENDRAG En stor del af EU s græsfrøproduktion er lokaliseret i Danmark og det sydlige Sverige. En del af de sorter, som opformeres, er forædlet under og tilpasset vækstforhold, som er væsentligt forskellige fra vækstforholdene, hvor de frøavles. I perioden 1998-2000 blev udbyttet i 1. og 2. frøavlsår bestemt i 16 sorter af engrapgræs og 14 sorter af rød svingel ved Forskningscenter Flakkebjerg, Danmark. Sorterne repræsenterer et bredt geografisk område. Generelt blev der opnået tilfredsstillende frøudbytter i begge arter, men de afprøvede sorter fra Ungarn, én sort af rød svingel fra Tjekkiet samt tre sorter af engrapgræs fra Norge havde tendens til lave frøudbytter. Der var i begge arter en signifikant, positiv korrelation mellem antallet af fertile skud og frøudbyttet. ABSTRACT A large proportion of the total EU grass seed production is localised in Denmark and in southern Sweden. A number of the multiplied cultivars are bred under and acclimated growing conditions that are significantly different from the conditions they are multiplied under. In 1998-2000 the seed yield in 1. and 2. production year was determined in 16 cultivars of smooth stalked meadow grass and 14 cultivars of red fescue at Research centre Flakkebjerg. The cultivars were of different geographic origin. In general seed yields were acceptable in both species, however, the evaluated cultivars from Hungary, one red fescue cultivar from the Czech republic and three smooth stalked meadow grass cultivars from Norway seemed to produce lower seed yields. In both species a significant, positive correlation between the number of fertile tillers and seed yield was found. Key words: Smooth stalked meadow grass, red fescue, seed yield, reproductive tillers.

INDLEDNING En stor del af EU s samlede græsfrøproduktion er placeret i Skandinavien, koncentreret i Danmark og det sydlige Sverige. Opformeringen af græsfrø foregår ikke alene på sorter, som er forædlet og tilpasset vækstvilkårene i disse områder, men i høj grad også på sorter, som er er udviklet til helt andre vækstforhold. En græssorts reproduktive potentiale er i høj grad betinget af opfyldelse af sortens krav til blomsterinduktion. Engrapgræs (Poa pratensis L.) og rød svingel (Festuca rubra L.) gennemgår en to-trins induktion af blomsteranlæg. Under primærinduktionen opnås evnen til at danne reproduktive anlæg efter påvirkning af lav temperatur og kort dag. Disse reproduktive anlæg udvikles under sekundærinduktion som følge af tiltagende daglængde (Heide, 1994). Rød svingel er blandt de arter af tempererede græsser, som har krav om den længste induktionsperiode, både hvad angår primær og sekundær induktion (Bean, 1970). Imidlertid afhænger en sorts induktionskrav af sortens geografiske oprindelse. Således er det fundet, at sorter af engrapgræs og rød svingel fra høj, nordlig breddegrad har lavere induktionskrav end mere sydlige sorter (Heide, 1980; 1988). I en undersøgelse af Nordestgaard (1983) sammenlignes frøudbyttet af skandinaviske sorter af engrapgræs og rød svingel ved frøproduktion på 11 lokaliteter i Skandinavien. Generelt viste resultaterne, at frøudbyttet var højst ved de mest sydlige frøavlslokaliteter, Danmark og Syd-sverige, dog med undtagelse af sorter af meget nordlig oprindelse, som havde højest frøudbytte i det nordlige Sverige. Registreringer af antallet af fertile skud viste en god overensstemmelse mellem et højt antal fertile skud og frøudbytte, hvilket bekræftes af undersøgelser af Boelt (1998). I nærværende undersøgelse ønskes frøudbyttet af engrapgræs og rød svingel sorter af forskellig geografisk oprindelse bestemt ved frøproduktion i Danmark. MATERIALER OG METODER I perioden 1997-2000 blev 16 sorter af engrapgræs og 14 sorter af rød svingel evalueret for frøproduktion ved Danmarks JordbrugsForskning, Forskningscenter Flakkebjerg. Der blev foretaget to udlæg henholdsvis i renbestand, april 1997 og i vinterhvede, september, 1997. I begge arter blev frøudbytte registreret både 1. og 2. frøavlsår i henholdsvis 1998-99 og 1999-2000. Kvælstoftildeling til engrapgræs, efterår og forår, var 60 kg N ha -1 + 60 kg N ha -1 og 60 kg N ha -1 + 80 kg N ha -1 til henholdsvis 1. for 2. frøavlsår. Til rød svingel blev tildelt 60 kg N ha -1 efterår og 60 kg N ha -1 forår til 1. og 2. frøavlsår. Umiddelbart inden frøhøst blev udtaget 1 prøve á 0.5 m x 0.5 m pr. parcel til optælling for fertile skud. Rød svingel sorter blev tærsket direkte, medens engrapgræs blev skårlagt og efterladt på marken til tørring og tærsket 8-10