NAPPARSIMALERNERMI Tusartinneqarnermi. Tupanneq Tusakkamik upperiumanninnginneq, kukkusimassapput. Paasinnilerneq, upperinnikkiartuaarneq. Annilaanganeq. Susoqassavami taava? Aliasunneq, ilaquttat qimattariaqalissapput nakorsartikkiartornermi. Kamanneq. Sooq siusinnerusukkut paasineqarsimanngila? Nammineq nalligineq. Sooq uanga napparsimalissuunga? Misigissutsit allat paarlakaattut. Misigissuserlu takkuttuartoq tassaavoq: NERIUNNEQ. Aliasunneq imatut suliarineqarsinnaavoq qaangerniarneqarsinnaavoq: Napparsimalernerit akuerissavat Eqqortumik paasitinneqassuutit suna nappaatiginerlugu. Misigissutsitit akuerikkit. Qisuariarnitit akuerikkit. Annilaanganeq, aliasunneq, kamanneq, paatsiveerunneq, NERIUNNEQ. Pisimasoq ilinniarfigigut. Nappaatip inuunerit allanngortippaa. Killeqalerpoq. Nutaamik isiginnilerneq, naleqanngitsutut isigisimasat naleqalerput, nuannaarutissat takkussuupput. Misigissutsitit nutaaliornermut atorluakkit, Inuuninni una angorusuppara, nuannersumik misigisaqarusuppunga. Meeqqama apersortinnera. Aasarsiorluarusuppunga.
Qanigisatut tapersiisinnaaneq QANILAARNEQ Sukkulluunniit napparsimasup pissarsiarisinnaasavaatit. Najuinnavittariaqanngilat. TAPERSERSUINEQ Oqaloqatigalugu pisimasumut akuersitinniarsaralugu. (tusarnaarlugu, oqalutsillugu) Napparsimalerneraniit pisimasut oqaluttuaritillugit. Neriunneranik tapersersoruk, nuannaarutaanillu nuannaaqatigalugu. TOQU SAMMINEQARSINNAAVOQ OQALOQATIGIISSUTIGALUGU. Toqu annilaangagineqarsinnaavoq. Nappaat toqumik kinguneqarsinnaavoq. Toqu oqaloqatigiissutigalugu annilaanganeq millisinneqarsinnaavoq. ALIASUNNEQ ALIASUNNERUP SULIARINEQARNERA. Asanninnerup taartigisarpaa aliasunneq. Aliasunneq sakkortuppat allat mattunneqarsinnaapput. Aliasunneq iperartariaqarpat. ALIASUNNEQ IMATUT SULIARINEQARSINNAAVOQ QAANGERNIARNEQARSINNAAVOQ: Annaasaqarnerit akuerissavat. Toqunera paasissavat misigissutsikkullu akueralugu. Timaa nillortoq attussavat, toquneralu pisariaqarfiatigut oqaluttuariuarlugu ilaquttannut, tatigisannullu. Misigissutsittit akuerikkit. Qisuariarnitit akuerikkit. Aliasunnerit isertuutissanngilat. Qiarusutsillutit qiasarit. Aliasunnerit oqaluttuarisaruk. Pisimasoq ilinniarfigiguk. Ulluinnarni suliarisarsimasai suliarisalikkit. Taamaalioruit inuunerit nutaaq akueriartulissavat. Kiffaangissuseqalernerit tigulluaruk. Ikinngutitit ilaquttatillu piffissaqarfiginerulerpatit. Mattutissanngilatit. Toqusoq / peeruttoq iperariartulissavat taava.
Misigissutsit nutaaliornermut atorluakkit. Toqunera peerunnera akuerigukku, misigissutsikkullu iperaasutut misigalutit, aliasunneq aqussinnaalersimavat. Peerunnera akuerivat, kisiannili puiornagu. Inuunerisimasat inuulluaqquvat, nutaarlu tikilluaqqullugu. Inuit akornanni inooqataagit, mattunnat. Imminut neqeroorutigigit pisariaqartitsisunut. Ikinngutit, nalunngisat annaasaqarsimappat pisariaqartinneqarputit. Kalerreqqaarnagu saaffigiguk, najoruk oqaloqatigiguk, nereqatigiguk, aliasunneranilu tapersersoruk. Illit aamma iluaqutigissavat. Tusarnaarit. Tusarnaarneqarnissaq pisariaqartinneqarpoq. Pisimasumik oqaluttuartikkut, qiaqatigiuk. Aliasunnerani piffissaleruk. Aliasunnermik suliaqarneq piffissamik sivisuumik pisariaqartitsisinnaavoq. Piffissaqarfigiuk, annaasaqarsimasorlu piffissaqartiguk. Aliasunneq qaangerneqarpat. Qimagaasoq suli pisariaqartitsissooq. Puigornagu attaveqarfigiuaruk. Inuit akornannut kajumissaaruk, periarfissaqartillutillu pulaartaruk, pulaartilluguluunniit. QANILAARNEQ TUSARNAARSINNAANEQ PIFFISSAQARNEQ
NÅR DU SELV BLIVER SYG Når du får besked om din sygdom. Choktilstand Fornægtelse af diagnosen. (lægerne tager fejl) Du bliver efterhånden klar over, at diagnosen nok er rigtig. Angst for, hvordan det skal gå. Sorg over, at du måske skal forlade din familie. Vrede over, at ingen har kunnet gøre noget i tide. Selvmedlidenhed, fordi det kunne ramme dig. Og mange andre voldsomme følelser. Men der er også i hvert fald en positiv følelse: HÅBET. BEARBEJD DENNE SITUATION LIGESOM ALLE ANDRE KRISER. Erkend det, der er sket. Erkend din sygdom. Du skal have klar besked om din sygdom, sandheden uden indpakning. Accepter dine reaktioner og følelser. Angst, sorg, vrede, fortvivlelse, bekymring og ikke mindst HÅB. Lær af det der er sket. Sygdommen har ændret dit liv. Dit liv kan være begrænset. Du opdager værdien i alle de små glæder, som hverdagen i familien giver dig. Brug dine følelser til noget nyt. Invester dit håb i positive ting, lav nogle positive del: Det vil jeg gerne nå. Det kan være dit barns konfirmation, fødselsdag. Jeg vil have en god sommer.
NÅR EN PÅRØRENDE BLIVER SYG VÆR NÆR Den syge skal vide, at han/hun altid kan få fat i dig. Du behøver ikke at være hos patienten hele tiden. STØT PATIENTEN I DENNES KRISEARBEJDE. Støt ham/hende i at erkende situationen, ved at lade ham/hende fortælle, og lyt til denne. TAL OGSÅ OM DØDEN. Den syge kan være meget angst for at dø. Udgangen af den alvorlige sygdom kan være døden. Ved at tale om døden, kan angst for at dø formindskes, og efterhånden accepteres. SORG SORGARBEJDET. Sorg, en forlængelse af den kærlighed, du har følt for den syge/døde. Når pgl. dør, kan du ikke komme af med den kærlighed til pgl., og du fyldes af dette savn, så det behersker din verden. Du lukker andre ude, og lever kun med din sorg. Du må give slip på noget af sorgen. DU KAN BEARBEJDE DIN SORG PÅ DENNE MÅDE: Erkendt det, der er sket. Det er vigtigt, at du erkender, at han/hun er død. Forstå og føl, at din kære er død, se ham/hende efter at han/hun er død, rør ved ham/hende, mærk, at han/hun er kold. Fortæl andre om hans/hendes død, hvordan, hvorfor så ofte det er muligt, indtil du accepterer dødsfaldet. Accepter dine reaktioner og følelser. Du skal ikke skjule din sorg. Fortæl nogen, at du føler en voldsom sorg. Græd, når du har behov for det. Der er ikke noget at skamme sig over. Lær af det, der er sket. Lav alle de praktiske ting, som den døde tog sig af tidligere, gør det og accepter de nye livsbetingelser. Måske betyder dit nye liv mere frihed for dig, Tag imod den og brug den. Du har mere tid til din familie og venner. Du skal ikke isolere dig. Du begynder efterhånden at give slip på sorgen og sige endeligt farvel til den døde.
Invester dine følelser i noget nyt. Når du har erkendt både med din forstand og med dine følelser, at han/hende er død, når du har accepteret og dermed frigivet dine følelser, har du fået din sorg under kontrol. Du her fået sagt endelig farvel til ham/hende uden derved at glemme ham/hende. Når du har sagt farvel, kan du også sige goddag til noget nyt. Lev livet, mød andre mennesker, og lær at holde af dem. Vær til rådighed. Hold dig ikke tilbage, hvis du er en god ven, er der brug for dig. Det kan være svært for den sørgende at bede om din hjælp. Mød op, uden at ringe først. Tag noget mad og drikke med, for det kan være et godt åbningstræk for et samvær. Lyt til ham/hende. Den sorgramte har i sit sorgarbejde brug for, at du vil lytte til ham. Lad ham/hende fortælle igen og igen, så det bliver en realitet for ham/hende. Lad ham/hende græde, og græd selv med, hvis du føler trang til det. Vær tålmodig. Sorgen bliver ikke til at bære på et øjeblik. Han/hun skal have tid til sit sorgarbejde, og du skal give dig tid til at være hos ham/hende. Glem ikke den efterladte. Når sorgarbejdet er overstået, og den efterladte vender sig mod fremtiden, er det vigtigt, at der er nogen, der fortsat er til rådighed for ham. Husk, at han har brug for at komme ud og se andre mennesker, og han vil være glad for, at nogen besøger ham/hende eller inviterer ham/hende ud VÆR NÆR LYT TÅLMODIGHED