NORDISK MUSEOLOGI Forord

Størrelse: px
Starte visningen fra side:

Download "NORDISK MUSEOLOGI 2014 1. Forord"

Transkript

1 NORDISK MUSEOLOGI Forord Nordisk Museologi har fått ny innpakning, med nytt omslag og andre fargenyanser. Men vi har også vendt tilbake til gamle fonter fra de første årgangene av tidsskriftet, som i år feirer 21 år. Slik har vi ønsket å vektlegge kontinuitet i våre ambisjoner om å være med på å fornye og forme museologien så vel som museene. På våre hjemmesider, som nå også gjennomgår en ansiktsløftning, kan man finne numre tilbake til 1993, der publiseres numre med to års forsinkelse. På EBSCOhost kan man finne også de nyeste artiklene digitalt. Slik vil vi være digitalt tilgjengelige, men fremdeles være et tidsskrift hvor artiklene kan leses samlet, hvor nettopp kombinasjonen av de ulike temaene og perspektivene i hvert nummer skal gi en tilleggsverdi. Nordisk Museologi vil være er et bevegelig mål, en samling av kunnskap og påstander som ikke står stille. Noe står likevel fast: Vi er nordiske men hva betyr det nordiske i dag? Det er et geografisk område, politisk underlagt ulike nasjonalstater. Den nordiske befolkningen er mangfoldig, sammensatt som den er av majoritetsbefolkninger, urbefolkninger, og minoriteter med både kort og lang historie som nordiske. Det nordiske er sammensatt. Men det nordiske er også en idé om politiske og kulturelle fellesskap, om delte historier og sammenfiltrede framtider. Og det er en idé som er under press, en kategori som strever med å finne seg til rette mellom det nasjonale og det internasjonale. Nordisk Museologi vil være nordisk, og det betyr at nordiske forfattere skal komme til orde, at nordisk museums- og kulturarvsproblematikk skal tematiseres, og at vi henvender oss til en nordisk lesende offentlighet. Leena Paaskoskis artikkel i dette nummeret forteller historien om framveksten av nordiske skogmuseer, men med vekt på Finland. Hun viser tydelig verdien av et nordisk sammenliknende perspektiv, og de sammenfallende prosessene i ulike nordiske land som setter egen historie i relieff. Samtidig vil Nordisk Museologi være et internasjonalt tidsskrift, der tematikker fra andre deler av verden løftes fram, der teorier som diskuteres internasjonalt blir utforsket og bøker om andre museale virkeligheter anmeldes. I dette nummeret trykker vi Bjarne Rogans artikkel om det nyåpnede le Musée des Civilisations de l Europe et de la Méditerranée i Marseille, som både belyses av og belyser fransk museumsutvikling de siste tiårene. Lise Camilla Ruud beskriver en langt eldre virkelighet og utprøver nye perspektiver på museumsgjen-

2 FORORD 2 stander slik de ble formet gjennom spansk museumsbyggeri på 1700-tallet, med etableringen av El Real Gabinete de Historia Natural. Disse artiklene gir begge både teoretisk og empirisk perspektivering av vår samtidige nordiske museologiske samtale om hva museumsobjekter gjør og hvordan museumslandskaper er i endring. For også dette står fast: Nordisk Museologi vil være et sted for museologisk diskusjon og nytenkning. Men som med det nordiske kan vi spørre: Hva betyr museologi i dag? Museologi er et begrep under press og i forandring. Det dekker et mangfold av perspektiver og praksiser, og er notorisk vanskelig å definere. Man kan definere det som et sett av disiplinære perspektiver på museet som fenomen (i tråd med det engelske museum studies) eller som en mer enhetlig metadisiplin som tematiserer det museale og kulturarv som ideer og praksiser. Eller noe midt i mellom. For oss er denne uklarheten fruktbar: Vi ønsker å bidra til å opprettholde museologien som et åpent rom for refleksjon og utforskning av hva museer og kulturarv er og gjør. Artiklene til Sigurd Trolle Gronemann og Mette Boritz er undersøkelser som tar utgangspunkt i en dansk museumsvirkelighet, men deres analyser og funn kan definitivt oppmuntre både til ny forskning i andre nordiske land, men også til inspirasjon for de som arbeider i museene. Museenes tilstedeværelse på nett er kanskje annerledes enn man hadde trodd, sier Gronemann, mens Boritz oppfordrer til å kaste nye blikk på de materielle betingelsene for skolebarns læring i museer. Og dette er altså nordisk museologi, vil vi hevde. Mangfoldig, multidisiplinær, museumsnær og teoretisk orientert. Den store utfordringen, vil vi likevel mene, er å sørge for at det finnes felles referanser og en felles oppbygging av kunnskap. Det er ennå en vei å gå før vi kan si at vi har et felles kunnskapsgrunnlag som gjør at artikler og bøker med museologiske tema skrives med utgangspunkt i tidligere forskning i Norden. Men vi er optimistiske når det gjelder Nordisk Museologis rolle som kunnskapsbase: som en felles allmenning for nordiske ansatte i museumssektoren og studenter og forskere i akademia. Brita Brenna

3 NORDISK MUSEOLOGI , S MuCEM et nytt nasjonalmuseum i Frankrike anno 2013 Hvordan det nasjonale folkemuseet ble til et internasjonalt kunst- og kulturhistorisk museum BJARNE ROGAN Title: MuCEM the making of a new national museum in France in 2013 Abstract: In 2007 the French national museum of popular culture (MNATP) closed its doors in Paris, to reopen in Marseilles in 2013 as MuCEM. MuCEM s new profile is art and cultural history, and its territorial scope is the Mediterranean area. The article traces briefly the history of MNATP, through its heyday in the 1960s 70s to its downward path in the 1980s 90s. The main focus, however, is on the last ten years, which were marked by political events and external pressure more than by scholarly (ethnological) considerations. Geopolitical issues such as President Sarkozy s Union pour la Méditerranée and UNESCO s appointment of Marseilles as Europe s cultural capital for 2013 were decisive events. Finally, the text discusses what this new museum has in common with other recently established French museums, especially the Branly museum, and to what extent this rather chancy process deviated from that of other museums. Keywords: MNATP, MuCEM, national museum, ethnology, art, aesthetics, multidisciplinarity, culture politics. I 2013 åpnet et nytt nasjonalmuseum i Frankrike MuCEM eller le Musée des Civilisations de l Europe et de la Méditerranée. Som en fugl Føniks gjenoppsto det fra asken etter nasjonalmuseet for folkekultur, MNATP. Artikkelen skisserer utviklingen av MNATP, fra en vellykket fase i de første tiårene etter krigen, gjennom en nedgangsperiode på tallet, og inn i en total omorganisering på 2000-tallet. MNATP var lenge den sentrale institusjonen i Frankrike for utviklingen av etnologi som vitenskapelig disiplin. Hovedvekten er lagt på reorganiseringen på 2000-tallet, som innebar både en fysisk forflytning av institusjonen fra sentrum til periferi; en endring av det geografiske nedslags-

4 BJARNE ROGAN 4 feltet fra Frankrike til regionene rundt Middelhavet (Sør-Europa, Afrika og Midtøsten); og en tematisk snuoperasjon fra eldre, nasjonal folkekultur til en blanding av kunstog kulturhistorie. Det har betydd en forskyvning vekk fra etnologi i retning av en utpreget flerfaglighet. Det betyr også at Frankrike ikke lenger har noe nasjonalt museum for folkekultur. 1 Hva er da egentlig MuCEM som kulturpolitisk hendelse og som politisk prosjekt? Hvor mye skyldtes resultatet intern faglig styring og hvor mye tilfeldigheter og politikk? Det er min påstand at prosessen rundt museet de siste årene, frem til museet etter flere års stengning kunne åpne dørene i Marseille om det da i det hele tatt kan oppfattes som det samme museet på flere måter har vært et tilfeldighetenes spill. Teksten gir en fremstilling av prosessen rundt MuCEM og tar opp spørsmålet om hva som er spesifikt for dette museet og hva som er felles med andre franske museumsdannelser. Når denne fremstillingen har fått et noe personlig preg, skyldes det at jeg selv har vært observatør til og deltaker i prosessen. 2 MARSEILLE 2013 STARTEN PÅ ET NYTT LIV Den 13. januar 2013 var det mange celebriteter å se i Marseille, Frankrikes største by på middelhavskysten en by som vel er mest kjent som kolonitidens havneby og en sydende møteplass for europeiske og afrikanske kulturer, men også for sine fattigslige bydeler, sosiale problemer og organiserte kriminalitet. Denne januardagen var president François Hollande der, i spissen for nåværende og tidligere kulturministre. Og EU-toppene var der, ledet an av Kommisjonens formann José Manuel Barroso. Anledningen var markeringen Fig.1. Marseilles borgermester Jean-Claude Gaudin (til v.) og president François Hollande under åpningsseremonien 4. juni Foto: Bjarne Rogan. av Marseille som Europas kulturhovedstad i Hovedattraksjonen var et nytt, tomt signalbygg MuCEM en bygning som skulle gi Marseille dets fremste kulturpolitiske alibi. Museet har fått en spektakulær plassering ved innløpet til byens gamle havn, på moloen der Korsika-fergene kommer og går. En moderne glass- og betongbygning føyer seg fint sammen med det gamle kystfortet le Fort St. Jean, som er en del av museet. I tillegg har museet et stort nybygg for magasiner og restaurering på et mer tilbaketrukkent sted i Marseille. Altså nok et milliardprosjekt blant

5 MUCEM ET NYTT NASJONALMUSEUM I FRANKRIKE ANNO 2013 flere på museumssektoren i Frankrike de seneste årene. 3 Selv i økonomiske krisetider tilgodeses kultur og museer i Frankrike. Den 4. juni 2013 ble MuCEM formelt åpnet. Presidenten var tilbake i byen og ledet seremonien. Det ble en varm økt i stekende solskinn, en storslagen og på fransk maner litt pompøs åpning. Hollandes nesten timelange tale var nærmest blottet for temaet kultur og museer. Den handlet mest om arbeidsløshet og dagsaktuelle politiske spørsmål, med invitter til Marseilles mangeårige, konservative borgermester og andre lokalpolitikere. Her er nok Hollande ulik de fleste av sine forgjengere: Franske presidenter har faktisk vært opptatt av kultur og av å etterlate seg kulturmonumenter. Så var da heller ikke MuCEM Hollandes eget verk eller representerte hans kulturpolitiske ambisjoner om han skulle ha noen slike. ET BLIKK PÅ FORHISTORIEN Det er neppe mulig å forstå prosessen rundt MuCEM uten et blikk på forhistorien. Utgangspunktet er året 1937, da samlingene av fransk nasjonal folkekultur ble skilt ut fra det antropologiske Musée de l Homme (MdH) og lagt til grunn for et nytt folkemuseum Musée National des Arts et Traditions Populaires (MNATP). Politikken har alltid spilt med i kulissene. MNATP ble opprettet under styret til le Front Populaire ( ) en venstreradikal konstellasjon som så med blide øyne på formidling av folkets kultur, i form av et folkets Louvre. Men naziregimet som overtok i 1939 var minst like opptatt av folkelig kultur og kulturens røtter, noe som fikk betydelige konsekvenser for disiplinen som ikke minst av den grunn skiftet navn fra folklore til ethnologie etter krigen (Boël et al. 2009). Men MNATP beholdt sitt nøytrale navn (et kompromiss som alle mislikte!), og i over 30 år delte de to museene hus på Trocadéro-høyden i Paris, der MNATP tok seg av den franske folkekulturen og MdH av resten av verdens kulturer. I 1972 fikk MNATP et nybygg i Boulogne-skogen, på Paris beste vestkant. Museet hadde status som nasjonalmuseum for fransk folkekultur, men til forskjell fra de store skandinaviske folkemuseene hadde ikke museet friluftsamlinger. Fra 1950-tallet til slutten av 1970-tallet gikk alt bra for MNATP, under ledelse av Georges Henri Rivière ( ), en karismatisk skikkelse som i Frankrike og det sørlige Europa ble regnet som en fornyer av museografien (Gorgus 2003/1999). I disse tiårene spilte MNATP en avgjørende rolle for utviklingen av etnologi som vitenskapelig disiplin i Frankrike. Etnologi fikk ikke noen klar universitetsforankring før fra 1980-tallet, og museet og faget var lenge en uatskillelig helhet (Segalen 2005a). Museet innledet etter krigen et nært samarbeid med det nasjonale forskningsrådet CNRS, og på tallet skjedde fagutviklingen primært gjennom store feltarbeids- og innsamlingsprosjekter, der dokumentasjon, forskning, museal formidling og publisering gikk hånd i hånd på en relativt harmonisk måte (Segalen 2005a). I 1965 etablerte CNRS et forskningssenter ved museet le Centre d Ethnologie Française (CEF). CEF var landets største og mest prestisjetunge etnologiske forskningsmiljø frem til slutten av 1970-tallet (Segalen 2005b). Men fra 1980-tallet la støvet seg over MNATP, publikum sviktet og forskerne rømte. Årsaken er sammensatt, men et vesentlig moment er at folkekulturen ikke har hatt samme identitets- og nasjonsbyggende funksjon som i Norden. Frankrike har alltid prioritert 5

6 BJARNE ROGAN 6 sine kunstmuseer fremfor de kulturhistoriske. Dette til tross for et kortvarig oppsving i interessen for folkelig kultur på 1980-tallet (se under). Publikum sviktet MNATP nærmest totalt, fra ca besøkende årlig sist på 1970-tallet til under på 1990-tallet. Dette avspeilte seg i holdningene i det mektige museumsdirektoratet under Kulturdepartementet, la Direction des Musées de France, som styrte landets nasjonalmuseer med jernhånd. Der interesserte man seg lite for et folkemuseums skjebne. Men også forskningsenheten CEF, som var administrativt selvstendig og finansiert av forskningsrådet CNRS, fikk problemer. Mens museet holdt fast ved en etnologi der materiell kultur, teknologi og førindustrielle samfunnsforhold sto i fokus, utviklet forskerne ved CEF faget i retning av et mer samtidsorientert studium av sosiale relasjoner og immaterielle temaer som religion, slektskap, urbanisme, identitet og lignende. Gnisningene mellom museets fåtallige samlingsansvarlige konservatorer og de mange frie CEF-forskerne ble påtagelig. Rundt 1980 hadde CEF vokst seg større enn resten av museet, med drøyt 60 forskere og teknikere uten formelt ansvar for museets virksomhet (Segalen 2005a:222, 2005b). Klimaet ble jevnt dårligere, og disse fulltidsforskerne forlot i stigende grad CEF til fordel for andre forskningssentre. CEF ble nedlagt i I 2007 stengte MNATP dørene i Paris. DEN NÆRE HISTORIEN ØKOMUSEENE OG LE PATRIMOINE På 1980-tallet hadde to nye utfordrere gjort livet ekstra vanskelig for MNATP, nemlig økomuseene og en ny kulturarvspolitikk. Mens det meste gikk galt for det Paris-baserte MNATP, ble 1980-tallet en oppgangstid for lokale kulturhistoriske museer. Det gjaldt spesielt en nykomling som økomuseene et fenomen som går tilbake til 1970-tallet. Frankrike var økomuseumfilosofiens hjemland, og 1980-tallet var økomuseenes tiår. Hva var egentlig økomuseene? De har vært omtalt som 68-generasjonens museumsutopi, et angrep på de etablerte museenes stivnede representasjoner og et forsvar for lokalbefolkningers egen kultur og eget engasjement, spesielt i områder preget av avfolkning og industrinedleggelse. Bearbeiding av egen kultur skulle erstatte utstillingsmontre, praktgjenstander og sovende magasinsamlinger. Altså ideologisk sett ikke så ulikt den samtidige lokalhistoriske Grav der du står -bevegelsen vi kjenner fra Norden, som skulle gi vanskeligstilte lokalsamfunn deres verdighet og identitet tilbake. Gjennom økomuseene og de beslektede regionalparkene ble den levende, lokale folkelige kulturen satt i fokus og ofte på en heldig måte knyttet opp mot lokalt næringsliv og turisme. Dette foregikk altså samtidig med at publikum i Paris vendte ryggen til bondekulturens praktgjenstander og en stivnet representasjon av en nasjonal folkekultur, slik den fremsto i MNATP det offisielle Kulturarv-året i Frankrike var et vendepunkt for både MNATP og faget. Det året ble den etnologiske kortstokken "ble" delt ut på nytt, for å sitere Martine Segalen (2005a). Med et departementalt pennestrøk ble folkekultur innlemmet i kulturarven (le patrimoine) i et utvidet kulturarvsbegrep. Kulturdepartementet opprettet en sentralisert institusjon, la Mission du patrimoine ethnologique, og ga det et romslig budsjett. Le Patrimoine, som institusjonen ble kalt, ble en suksesshistorie for etnologene. Den har gjennom årene initiert og finansiert en serie

7 MUCEM ET NYTT NASJONALMUSEUM I FRANKRIKE ANNO 2013 prosjekter om landsbygdas kulturformer, arbeider- og bykultur, tradisjonelle ferdighetsog kunnskapsregimer o.l. Rådet finansierte en rekke vitenskapelige monografier og antologier, samt det etnologiske tidsskriftet Terrain, som publiserer forskning om nyere temaer. 4 Le Patrimoine, som var rettet mot dokumentasjon, forskning og (aksjonsorientert) formidling, skapte på tallet et betydelig arbeidsmarked for fransk etnologi. Men le Patrimoine s virksomhet fremsto etter hvert som en bredt anlagt redningsaksjon for en utdøende folkelig kultur, og de sentraldirigerte prosjektene kom ofte i konflikt med et mer kritisk og refleksivt etnologifag, der ikke minst kulturarvsindustrien i seg selv kom i søkelyset. Mot årtusenskiftet løp en debatt om denne statlige politiseringen av kulturarven (Tornatore 2004), og resultatet var at le Patrimoine ble nokså vingeklippet. Dette kulturpolitiske organet eksisterer fortsatt fra 2005 under navnet la Mission à l Ethnologie men med et redusert aktivitetsnivå. Le Patrimoine s virksomhet på tallet betydde mye for ekspansjonen og utviklingen av fransk etnologi. Men samtidig bidro denne institusjonen ganske effektivt til MNATPs lidelseshistorie (Segalen 2005a). Den medførte en forskyvning av de totale ressursene i form av både oppmerksomhet, bevilgninger og forskning vekk fra sentrum og vekk fra nasjonalmuseet i Paris. Også MNATPs andre konkurrent, økomuseene, er kommet i vansker. Alt på 1990-tallet mistet bevegelsen vind i seilene, og på tallet sliter de fleste økomuseene tungt. Noen har gått inn i omstillingsprosjekter, og enkelte har gått tilbake til å kalle seg museer, for å unngå å assosieres med et vanskeligstilt område. Bevegelsen var tuftet på en demokratisk idé om lokalbefolkningens frivillige deltakelse, men den utopien holdt ikke lenge. Kontinuerlig museumsdrift krever profesjonell bistand, administrasjon, vedlikehold og fornyelse av kunnskap. Økomuseene har møtt harde økonomiske realiteter, og det virker som om både lokalbefolkning og turister har gått litt lei av de mange representasjoner av identiteter det være seg historiske eller samtidige (Segalen 2005a: ). NY KURS FOR MNATP Erfaringene var altså ganske entydige. MNATP var på vei utfor bakke allerede fra ca. 1980, og museets to konkurrenter, økomuseene og le Patrimoine, skulle også oppleve en nedtur svakt på 1990-tallet og mer brutalt etter årtusenskiftet. Det ble igjen åpenbart at folkekulturen ikke sto særlig høyt i kurs i Frankrike, i motsetning til les beaux arts kunsten og finkulturen. På 1990-tallet virket MNATPs snarlige død overhengende. Museumsdirektoratet mente sikkert med rette at pasienten var så syk at redningen ikke kunne komme innenfra, og i dette tiåret skiftet museumsledelsen fem ganger (Rogan 2003a, 2003b, Segalen 2005a, 2013). Flere eksterne ble satt på som direktører for å finne en vei ut av uføret. Den mest radikale planen kom fra etnologen Jean Guibal, som hadde ledet en vellykket snuoperasjon for fylkesmuseet i Grenoble. Guibal ønsket at MNATP skulle bli en kulturell møteplass, mer enn en forskningsinstitusjon, fokusere mer på samtiden og igjen gå sammen med le Musée de l Homme til et museum for alle verdens kulturer. Med sin kjennskap til Museumsdirektoratets detaljstyring (se under) stilte Guibal krav om autonomi i administrasjons- og budsjettsaker. Men de ansatte ved begge museene protesterte mot sammenslåing og Direktoratet sa 7

8 BJARNE ROGAN 8 nei til autonomi. I ettertid har mange beklaget at en slik fusjon ikke fant sted; Branly, som overtok det meste av MdHs samlinger, kunne ha fått en interessant faglig profil dersom det franske og det europeiske hadde blitt integrert med det eksotiske. 5 Jean Guibal valgte å trekke seg og returnerte til Grenoble. Andre utredninger ble gjort og ledere kom og gikk. Da Michel Colardelle, arkeolog og kulturpolitiker med tilknytning til flere sosialist-regjeringer, ble ansatt som direktør i 1997, begynte ting å skje. Hans plan gikk i grove trekk ut på å skape et museum som dekket franske kulturer i flertall fra middelalderen til i dag, med vekt på samtid og dagens utfordringer, men med en klar forskningsprofil. Han ville ha en mer sentral beliggenhet i Paris for museet. Dermed begynte en nesten 15 år lang kamp mot byråkrati og fagforeninger, mot et mektig direktorat og uinteresserte politikere og mot deler av staben som tviholdt på arven fra Rivière. Men en ny tomt sentralt i Paris lot seg ikke oppdrive. Colardelle falt ned på en løsning som innebar to radikale brudd med fortiden, nemlig å omgjøre det til et museum for europeiske kulturer etter forslag fra den franske etnologen Isac Chiva, og å flytte museet ut av Paris. Tanken om å omgjøre et museum for nasjonal kultur til et museum for europeiske kulturer kan synes overraskende, men på slutten av 1990-tallet fantes det presedenser; Berlin hadde allerede gjort det, Brussel var i ferd med å etablere et Europa-museum, og Italia lekte med tanken (jf. Rogan 2003c, Mazé 2008, 2010). Utflytting av et nasjonalmuseum fra Paris var egentlig en uhørt tanke i et av Europas mest sentraliserte land, men et statlig desentraliseringsprosjekt (2002/2003) og en ny museumslov (2002) gjorde det mulig. Collardelle gjorde først resultatløse fremstøt mot Lille (Nord-Frankrike) og mot Lyon (Sørøst- Frankrike), men endte opp helt i sør, i Marseille. Når valget falt på Marseille skyldtes det flere årsaker. Det gamle fortet St. Jean tilhørte staten, og staten ønsket å finne en ansvarlig institusjon som kunne drifte det. Samtidig sto byutviklingsselskapet Euroméditerranée 6 et konsortium bestående av staten, lokale og regionale myndigheter og investorer foran en storstilt utbygging av havneområdene i Marseille, inklusive området for museet. Marseille pekte seg positivt ut, og den statlige medvirkningen i dette urbanismeprosjektet virket betryggende. Men valget av Marseille skulle gi uante føringer. Et museum for europeiske kulturer er i seg selv et komplisert prosjekt, og plasseringen helt i utkanten av Europa skulle ikke gjøre det enklere. Det var i denne fasen navnet på museet ble utvidet Méditerranée ble lagt til Europa. Den nye museumsloven (2002) opprettholdt en svært sterk statlig styring med landets museer, spesielt nasjonalmuseene. Kulturdepartementets ene sterke vaktbikkje var la Direction des Musées de France (DMF), i 2009 erstattet av le Service des Musées de France (SMF), som i praksis styrer landets ca klassifiserte museer, gjennom koordinering av vitenskapelig og pedagogisk aktivitet. 7 Den andre er la Réunion des Musées Nationaux (RMN), som har full kontroll med de nasjonalmuseene. RMN finansierer og godkjenner aksesjoner (innkjøp og donasjoner), har ansvar for alle midlertidige utstillinger og finansierer og utgir museenes kataloger og vitenskapelige publikasjoner. MNATP/MuCEM skulle få god føling med dette statlige styrings- og kontrollapparatet og med hvordan de to etatene prioriterte kunst fremfor folkelig kultur.

9 MUCEM ET NYTT NASJONALMUSEUM I FRANKRIKE ANNO Fig. 2. MuCEMs nye bygning, tegnet av Rudi Ricciotti, og den eldre delen av museet, le Fort St. Jean, som vokter innløpet til den gamle havnen. Full beredskap før president François Hollande ankommer. Juni Foto: Bjarne Rogan. FRANSK KULTURPOLITIKK OG FRANSKE PRESIDENTER I hvilken grad hadde dette museumsprosjektet politiske overtoner på nasjonalt nivå? Frankrike vekslet i perioden mellom konservative regjeringer og sosialistregjeringer. Et periodevis vanskelig samboerskap mellom en konservativ president og sosialistregjeringer kompliserte situasjonen. Fra 1995 til 2007 var den konservative Jacques Chirac landets president. Chirac var så sterkt og personlig opptatt av primitiv kunst fra den tredje verden som han dessuten selv samlet på at han fikk opprettet et nytt antropologisk kunstmuseum i Paris, le Musée du quai Branly (Price 2007, 2011, Rogan 2008, 2010). Denne prosessen innebar nedlegging av to andre nasjonalmuseer MdH og Kolonimuseet le Musée des Arts de l Afrique et de l Océanie (MAAO). MuCEM kom i et noe ugjennomsiktig konkurranseforhold til dette president-styrte museumsprosjektet, fordi det ikke var gitt at landet hadde råd til å etablere to tunge nasjonalmuseer samtidig. MuCEMs styre, og ikke minst den forhenværende sosialistpolitikeren Michel Colardelle, fulgte intenst med hver gang det var regjeringsskifte eller ministerskifte i kulturdepartementet. Det er vanskelig å si hvilke konkrete konse-

10 BJARNE ROGAN 10 kvenser president Chiracs preferanser hadde i praksis. Konkurransen med Chiracs museum betydde i seg selv trolig bare en forsinkelse av MuCEM-prosjektet. Colardelle selv hevdet jevnlig at det lå politiske motiver bak de stadige budsjettproblemene og andre former for trenering. Den raske gjennomføringen av Branly-prosjektet (åpning juni 2006) og seigpiningen av MuCEM gir i det minste indikasjoner på hvor kulturbyråkratiets lojalitet lå. Mange av oss som fulgte prosessen på nært hold oppfattet likevel dette primært som et uttrykk for hovedregelen om at kunst blir prioritert og folkekultur neglisjert av det franske embetsverket, et ytterst homogent korps med utpreget finkulturell orientering. Det forholdet at Branly-prosjektet etter hvert tydelig vendte seg vekk fra antropologi og i retning kunst, bidro utvilsomt til at Branly vant et helt annet gehør i direktoratet enn MuCEM gjorde, som forsvarer av folkekulturen. 8 Branly fikk dessuten en mer autonom status, slik også kunstmuseet Louvre hadde. Fra 2007 til 2012 var den konservative Nicolas Sarkozy president. Sarkozy var den første av etterkrigstidens presidenter som ingen assosierer med kultur. 9 Han hadde neppe noen personlig interesse for museer generelt eller for MuCEM spesielt. Men MuCEM skulle vise seg å bli politisk viktig for hans europapolitikk, og hans kulturminister fattet etter hvert interesse for prosjektet når et par kulturpolitiske brikker først var falt på plass. USIKRE ÅR OG TILFELDIGHETENES SPILL Hele det første tiåret på 2000-tallet bød på usikkerhet og motgang for museumsprosjektet økonomisk, administrativt og politisk. Det gamle fortet St. Jean tilhørte staten og kunne disponeres, men tomten i sjøkanten var byens eiendom. Marseille, som absolutt ikke var kjent som noen kulturby, var ikke begeistret over tanken på å avgi byens flotteste tomt til et museum. En arkitektkonkurranse ble likevel utlyst i 2004 og vinner utpekt i en prosedyre der de faglige instansene hadde lite de skulle ha sagt. MuCEMs ledelse var svært lite begeistret for vinnerutkastet. Etter det sto alt lenge stille. Problemet var ikke bare myndighetene på riksnivå, men også likegyldigheten blant byens og regionens politikere og ikke bare når det gjaldt finansieringen. 10 Mange av aktørene valgte å forlate et prosjekt som syntes å ha få utsikter til å lykkes. Flere tilfeldige begivenheter var avgjørende for at museet klarte å bite seg fast på moloen. Da den prestisjetunge America s Cup i seiling i 2007 for første gang skulle avvikles i Europa, satset byens politikere alt på seilsporten. Marseille søkte om vertskapet, tilbød å bygge ut havneområdet (inklusive museumstomten) for seilsport, brente av 50 millioner av statlige midler på søknaden og tapte til fordel for Valencia, til stor tilfredshet for MuCEMs ledelse. Men høsten 2008 slo finanskrisen til og den franske stat trakk i den økonomiske nødbremsen, frøs museets driftsbevilgninger og la hele prosjektet på is. Som i andre land ble det laget redningspakker, som stort sett gikk til å berge konkurstruede banker. I kulturlandet Frankrike derimot gikk en del av redningspakken til truede kulturprosjekter, deriblant MuCEM. Den helt avgjørende redningsplanken kom da UNESCO i 2009 utpekte Marseille til Europas kulturhovedstad for året Som en by nokså fattig på kulturinstitusjoner måtte man plutselig se seg om etter kulturelle alibier, og museet var inne i varmen igjen. Bak denne avgjørelsen lå det tunge forhandlinger. Frankrike konkurrerte i siste runde med ett

11 MUCEM ET NYTT NASJONALMUSEUM I FRANKRIKE ANNO 2013 annet land og tre franske byer konkurrerte internt. Statsminister og kulturminister engasjerte seg først for Frankrike, deretter for Marseille. I den endelige runden var det klart at uten et nytt MuCEM ville Marseille og trolig Frankrike tape kampen om den attraktive statusen som Europas kulturhovedstad. Kulturministeren garanterte at MuCEM skulle stå ferdig i En av museets direktører sa det slik: Det som reddet prosjektet var utpekingen til kulturhovedstad uten det hadde det aldri blitt noe MuCEM. 12 En annen av museets konservatorer og mangeårig styremedlem formulerte det spissere og mer folkelig: Da ble MuCEM trukket opp av søppelbøtta igjen. 13 Også en annen uforutsett faktor trakk i samme retning og styrket ytterligere Mu- CEMs posisjon i siste fase. Med Angela Merkels stadig mer dominerende posisjon i Nord- Europa satset president Nicolas Sarkozy på et sterkere fransk politisk hegemoni i det sørlige Europa og middelhavsregionen. I 2008, da Frankrike hadde presidentskapet i EU, lanserte Sarkozy Unionen for Middelhavsregionen (l Union pour la Méditerranée), en mellomstatlig organisasjon som skulle knytte sammen EU og landene som grenset til Middelhavet. Tanken var å etablere et tyngdepunkt i sør med et fransk hegemoni. Formelt dekket ikke unionens ansvarsområde kultur. Men et fransk politisk hegemoni impliserer alltid kultur, og Frankrike trengte nå mer enn noensinne en prestisjefylt kulturinstitusjon i sør. Det var altså en rekke fageksterne forhold og uforutsette begivenheter America s Cup, finanskrisen, redningspakken, UNESCOs kulturbystatus, middelhavsunionen som gjorde MuCEM til et nærmest jojo-prosjekt : den ene dagen tja eller nei, den andre dagen ja. MED RYGGEN MOT EUROPA OG BLIKKET VENDT MOT KUNST Utgangspunktet tidlig på 2000-tallet for et museum for europeiske kulturer var ikke dårlig. Tyngdepunktet i det gamle MNATPs samlinger lå på det midtre og nordlige Frankrike. Videre ble det tidlig bestemt at MNATP ved parteringen av MdH skulle overta dette museets europeiske samlinger (blant annet de nordiske), mens samlingene fra fjernere kulturer ble overført til Branly. For det tredje tok en del av innkjøpene til samlingene på 2000-tallet sikte på å dekke lakuner spesielt i Sentral- og Øst-Europa. Og i samsvar med Europa-planene var opprinnelig et stort antall personer i MuCEMs vitenskapelige råd (etter hvert ganske inaktivt) og flere i styret oppnevnt med tanke på en bred dekning av Europa. 14 Men det sørlige Frankrike og middelhavskysten var dårlig dekket i samlingene, og dette skulle bli et følbart problem etter at Marseille ble valgt som lokalisering. En sterkere orientering mot Middelhavet ble et tilbakevendende tema i diskusjonene, og i styret og innkjøpskomitéen opplevde vi stadig føringer med hensyn til museets fremtidige geografiske nedslagsfelt middelhavsregionen. Det kom ikke noen klar marsjordre fra Paris før rundt , men med valget av Europas kulturhovedstad og planene for en middelhavsunion tok departementet et fast grep om styringen av museumsprosjektet. I 2009 ga departementet utvetydig beskjed om at MuCEM skulle reorienteres for å kunne inngå i planene for Middelhavsunionen. 15 Fra da av merket vi godt i innkjøpskomiteen hvordan fokuset ble flyttet mot sør. Mu- CEM var ikke lenger et Europa-museum annet enn litt diffust i navnet. I tillegg til den 11

12 BJARNE ROGAN 12 europeiske siden av Middelhavet (med en avstikker til Svartehavet) skulle museet dekke Nord-Afrika, Midtøsten og de nærmeste kulturer østover. Når det gjaldt den faglige profilen, fjernet man seg mer fra det tradisjonelle etnologiske feltet. I innkjøpskomiteen fikk vi presentert stadig flere kunstobjekter for innkjøp, og enkelte ganger spøkte vi med at vi konkurrerte med Louvre. I 2010 skrev kulturministeren eksplisitt at kunst skulle ha en bred plass i museets tverrfaglige virksomhet 16, og ikke lenge etter ble det opprettet en stilling ved museet for en konservator i samtidskunst. Det hører med til historien at (de fleste) franske nasjo- nalmuseer har liten grad av autonomi i innkjøpssaker. Hovedparten av budsjettet og godkjenning av større innkjøp og innsamlingsprosjekter er trygt plassert i direktoratet (RMN). Det samme gjaldt tilsettinger. Direktør Colardelle måtte svelge atskillige kameler i denne prosessen, og han kom jevnlig på kant med direktoratet og departementet. I denne stressede situasjonen ble både han og museet handlingslammet, og det kan diskuteres om han alltid reagerte adekvat på presset. Staben ga ham heller ikke mye hjelp, splittet som den var i synet på både utflytting fra Paris og faglig profil. Departementet lot foreta en ekstern evaluering av prosessen ledet av pre- Fig. 3. Den elegante gangbroen som binder den nye museumsbygningen sammen med Fort St. Jean, som inneholder både utstillingslokaler, restauranter og utearealer. Januar Foto: Bjarne Rogan.

13 MUCEM ET NYTT NASJONALMUSEUM I FRANKRIKE ANNO 2013 sidenten for Branly. Rapporten ble hemmeligstemplet og ikke en gang forelagt styret offisielt. Innholdet var tilsynelatende ikke så negativt for MuCEM, men ikke så lenge etter måtte Colardelle ta sin hatt og gå. Da han nektet å ta imot en retrettstilling som samlingsansvarlig, fant Kulturdepartementet det i 2009 for godt å forfremme ham til fylkeskultursjef i Fransk Guyana i Sør-Amerika. Forskeren og museologen Michel Colardelle ble skiftet ut med Bruno Suzzarelli, en administrator med bakgrunn fra Frankrikes mest prestisjetunge høyskole for administrative ledere (ENA). Middelhavsprofilen ble nå offisiell politikk, kunsten inklusive og samtidskunsten skulle få sin plass, og fra da av gikk tingene nesten på skinner frem til åpningen våren SUKSESS TIL SLUTT Vi er tilbake i Hva ble så resultatet av nesten 15 års usikkerhet, kursendringer og påtrykk fra maktens senter? Først og fremst en publikumssuksess og det var ingen opplagt sak. MuCEM hadde i årene før åpningen hatt mindre utstillinger i hovedbygningen oppe på fortet. Generalprøven var i 2007, med utstillingen Trésors du quotien Hverdagslivets skatter, en utpreget etnologisk utstilling som skulle vise Marseilles befolkning praktobjekter fra det gamle MNATP fra folkedrakter til redskaper og annen folkekunst. Utstillingen ble slaktet i pressen og publikum uteble. Depresjonen bredde seg nok en gang i staben og flere så seg om etter stillinger andre steder. Samtidig sendte den et alvorlig varsel om hvilken kurs museet ikke burde velge. Men i dagene etter åpningen 4. juni 2013 strømmet publikum til, og fasit etter de første fem seks månedene sier sitt: 1,5 millioner be- søkende, hvorav en halv million betalende i utstillingene. De øvrige avgrenset besøket til museets attraktive utearealer (ca. 15 mål), kafeen og restauranten på det flott restaurerte fortet. Den nye hovedbygningen i glass og betong, en kvadratisk kloss på ca. 70 x 70 meter tegnet av Rudi Ricciotti, er blitt en publikumsmagnet. Kombinasjonen av nybygget og den gamle festningen gir en særegen opplevelse. Den nye bygningen er spektakulær og i hvert fall eksteriørmessig en suksess, selv om den ikke er optimal for museumsformål. Blant annet slipper de indre glassveggene inn mer av Middelhavets skarpe sollys enn hva de ytre gitterveggene i betong klarer å absorbere. Store veggflater i utstillingslokalene måtte derfor bekles med gardiner. Når det gjelder utstillingene, har man svært langt på vei latt gjenstandsmaterialet fra MNATP forbli i magasinene, som er delvis åpne for publikum i en tilbaketrukket bygning i Marseille, der også restaureringsavdelingen er plassert. Noe av det gamle gjenstandsmaterialet er aktivisert i mindre utstillinger i lokaler i fortet. I hovedbygningen vises to semi-permanente utstillinger som skal skifte med tre til fem års intervaller. Den ene er Middelhavsgalleriet, et forsøk på en kulturhistorisk orientert illustrasjon av noen sentrale temaer fra det mediterrane området som innføringen av jordbruk, utviklingen av byer og demokrati, og oppfinnelsen av guder. Den andre er om de monoteistiske religionene kristendommen, jødedommen og islam, med utgangspunkt i Jerusalem. Den andre halvparten av utstillingsarealet er forbeholdt to midlertidige utstillinger som skal skifte hvert halvår. Høsten 2013 tok disse opp historiske og samtidsorienterte temaer fra det mediterrane området: Den ene kjønnsrol- 13

14 BJARNE ROGAN 14 ler, den andre sivilisasjonenes utvikling versus kriger og barbari, frem til borgerkrigene i Libanon og Syria. Middelhavsprofilen gjenspeiles også i offentlige forelesninger knyttet opp mot de midlertidige utstillingene. Og for å understreke middelhavskonteksten er museets store auditorium oppkalt etter antropologen Germaine Tillion, som mer enn noen annen arbeidet med relasjonene mellom Nord-Afrika og Frankrike. Det faller utenfor artikkelens rammer å foreta noen utstillingsanmeldelse. Men utstillingen Kjønnenes basar feminint/maskulint rundt Middelhavet var for undertegnede den mest innovative og spennende. Og den skapte desidert mest debatt og engasjement, nettopp på et tidspunkt da Frankrike kokte på grunn av loven om ekteskap mellom personer av samme kjønn. Det minst overbevisende for undertegnede var Middelhavsgalleriet. MuCEM har i sitt første halvår holdt et hesblesende aktivitetsnivå, med konferanser, filmvisninger og andre bredt anlagte publikumsarrangementer, og dessuten en rekke vitenskapelige seminarer. Museet vedgår åpent at Musée du Quai Branly har vært modellen for den utadrettede profilen. Alt i alt: MuCEM har fått en mottakelse som overgikk selv de mest optimistiske spådommer og de var det ikke så mange av de siste par årene før åpningen. Pressen har gitt en begeistret (og påfallende ukritisk) dekning, og Marseilles befolkning har på kort tid beveget seg fra likegyldighet til entusiasme. Byens politikere med borgermester Jean-Claude Gaudin i spissen, som lenge var skeptiske eller regelrett negative til prosjektet, har glemt sin motstand og skryter til dels uhemmet byens nye attraksjon. 17 MuCEM synes å ha hatt en klar Bilbao-effekt på byen, om vi skal tro næ- ringslivets og politikernes oppsummering etter det første halve året. Så får heller franske etnologer beklage at det ikke lenger finnes noe nasjonalt etnologisk museum i landet. TILFELDIGHETER, MEN OGSÅ MØNSTRE? Jeg har ovenfor pekt på at prosessen frem til åpningen fortonet seg som et nokså tilfeldig spill for de som opplevde den på nært hold, og jeg har hevdet at resultatet ble en suksess. Begge påstandene kan nyanseres. Selv om det kan oppfattes som noe nær et mirakel at museet ble trukket opp av søppelbøtta igjen, reflekterer MuCEM en del generelle trekk ved museumsutviklingen i perioden, i det minste i Frankrike. Og selv om publikumstilstrømningen i starten peker mot en braksuksess, er det flere usikkerhetsmomenter fremover. Tendensen til å nedtone den nasjonale kulturen er kanskje ikke så overraskende, i et land der folkekulturen aldri har vært noen kassasuksess. Til det kommer den postkoloniale antropologiske innsikten at man ikke kan representere en gitt kultur i dens fulle bredde verken andres kulturer eller egen. Det er nærliggende å sammenlikne de to museene som ble drevet frem parallelt, Branly med utgangspunkt i MdH og MuCEM på basis av MNATP. Verken MNATP eller MdH var opprinnelig ment som utstillingsinstitusjoner. De var sene representanter for det museale paradigmet som oppsto på 1800-tallet og som gjerne kalles det ensyklopediske. Gjennom systematisk innsamling skulle de dokumentere henholdsvis Frankrikes (materielle) kultur og verdens (materielle) kulturformer. De skulle akkumulere og lagre data med tanke på dokumentasjon, og ikke primært stå i dialog med et publikum. Branly brøt eksplisitt og høylydt med MdHs gamle linje. Og MuCEM

15 MUCEM ET NYTT NASJONALMUSEUM I FRANKRIKE ANNO 2013 Fig. 4. Det luftige betonggitteret i ytterveggen. Mellom denne ytterveggen og den indre glassveggen går det brede passasjer og trapper for publikum. Juni Foto: Bjarne Rogan. bryter med en forståelse av fransk kultur som en avgrenset eller avgrensbar enhet og med troen på at det er mulig å rekonstruere en nasjonal identitet. MuCEM velger i stedet å presentere noen få elementer fra det mediterrane området (i Middelhavsgalleriet) og i form av temautstillinger om kjønn, religion og krig, alt på tvers av nasjonale kulturer. Dersom museet hadde insistert på å gjenoppstå som et mer eller mindre ensyklopedisk museum for fransk kultur, er det svært lite sannsynlig at det hadde blitt trukket opp igjen av den nevnte bøtta. Et alternativ til det ensyklopediske og kontekstuelle paradigmet er det estetiske, som Mu- CEM så vel som Branly har prioritert. I parentes bemerket ser vi det samme når det gjelder franske museers behandling av religiøse objekter, som i den nyetablerte Louvre-avdelingen for islamsk kultur (Rogan 2013). I Branlys tilfelle innebærer det primært å nedtone gjenstandenes kontekst og se dem som objekter med en estetisk egenverdi, å anskue dem som kunstobjekter. Det samme kan observeres i MuCEM, men det mest slående her er hvor tungt flere av utstillingene hviler på les beaux arts eller kunstobjekter, i form av malerier men også kunstfotografi og skulptur. Et markant trekk ved utstillingene høsten 2013 er det betydelige innlånet av kunst fra Louvre og andre kunstmuseer. Forskjellen mellom Mu- CEM og Branly på dette feltet en forskjell som også bidrar til å forklare hvorfor Branly kom raskt på plass og MuCEM sent er at Branly tidlig gikk inn for den estetiske linjen, mens MuCEM ble tvunget til å tenke kunst på et sent tidspunkt. Også det nye nasjonalmuseet for vitenskap, kunst og samfunn som skal åpne i Lyon høsten 2014, le Musée des Confluences, annonserer at kunst skal utgjøre en vesentlig bjelke i museumskonseptet. Dette peker mot et annet fellestrekk ved de nye museumsetableringene i Frankrike i senere tid (kanskje kunstmuseene unntatt), nemlig flerfagligheten. Mens det gamle MdH var et rendyrket antropologisk museum, ble arvtakeren Branly et antropologisk kunstmuseum ledet av en kunsthistoriker. Og mens det gamle MNATP var et etnologisk-folkloristisk museum (i senere tid med et tilsnitt av sosiologi i den frittstående forskningsenheten CEF), erklærer MuCEM nå at utstillingene skal være tverrfaglige og åpne for antropologer og sosiologer, arkeologer og historikere, kunsthistorikere og kunstnere (Suzarelli [2013]). Denne overgangen er den kanskje mest grunnleggende endringen ved disse museene. MdH var en gang den moderne franske antropologiens vugge og disiplinens kunnskapsbase, slik MNATP var det for etnologien. For begge disipliners vedkommende har det vitenskapelige tyngdepunktet forflyttet seg fra museene til universiteter og egne forskningssentre. 15

16 BJARNE ROGAN 16 Dette betyr ikke at MuCEM og Branly ikke ønsker å vektlegge betydningen av forskning. Men forskningen skal krysse disiplingrensene, og en konsekvens av flerfagligheten er ved begge museene en vekt på dialog og formidling. Disse institusjonene er lite begeistret for begrepet museum og foretrekker betegnelsen dialoginstitusjon. Begge viser gjennom sine aktivitetskalendre en vilje til å snakke mindre til og mer med publikum. Så kan man spørre: Hva var atypisk ved Mu- CEM-prosjektet? Da prosjektet var vel i havn, spurte jeg en av museets ledere, som har fulgt prosessen tett helt siden 1990-tallet, om hva som etter hans mening egentlig hadde vært kjernen i problemet. Svaret var kort og enkelt, men tankevekkende: Det var vanskelig å vite hvem som var for og imot i embetsverket. MuCEM manglet en fadder på høyt nivå som Pompidou for Beaubourg, som Mitterand for le Grand Louvre, eller som Chirac for Branly. 18 Det kan fortone seg merkelig at en president har direkte makt i museumsspørsmål, men med den betydning kunst og kultur har for fransk identitet, er det en god tradisjon for dette (Poirrier 2006, 2010). Beauborg (Pompidou-senteret) var George Pompidous personlige prosjekt, Musée d Orsay var Valéry Giscard d Estaings og Grand Louvre François Mitterands personlige prosjekter. Og Branlymuseet er et kroneksempel på en fransk presidents (Jacques Chiracs) personlige styring av et kulturprosjekt (Price 2007, 2011, Rogan 2008, 2010). Disse kunstmuseene er dessuten en komponent i fransk utenrikspolitikk (Rogan 2013). Som sådan inngikk også MuCEM i Sarkozyadministrasjonens utenrikspolitiske ambisjoner om en middelhavsunion ledet av Frankrike et prosjekt som for øvrig falt i fisk. Fig. 5. MuCEMs nye hovedbygning fasaden, i glass og spesialbetong. Fra overleveringen av bygget. Januar Foto: Bjarne Rogan. MuCEM anno 2013 fremstår altså som et vellykket kulturprosjekt som møteplass og dialoginstitusjon. Men en liten følelse av ambivalens er uunngåelig, spesielt med tanke på forholdet mellom intern og ekstern faglig kompetanse. Størrelsen og den faglige profilen på den vitenskapelige staben er svært langt fra optimal med tanke på forskning, innsamling og fornyelse av utstillinger og andre aktiviteter i årene fremover. Denne institusjonstypen, med relativt få vitenskapelig og faglig ansatte, forutsetter et samarbeid med eksterne eksperter. Det har MuCEMs forbilde Branly-museet, som er situert i hjertet av Paris langt på vei klart når det gjelder forskning og utstilling. Forhåpentligvis lar det seg gjøre også i Marseille. Og trolig er en slik løsning bedre enn den profilen MNATP fikk, med en fast forskningsavdeling der de vitenskapelige etter hvert gikk sine egne veier. Den uroen som likevel oftest luftes, gjelder samlingene. Det nye museets profil er dårlig tilpasset de egne samlingene, som har tyngdepunkt i det midtre og nordlige Frankrike og

17 MUCEM ET NYTT NASJONALMUSEUM I FRANKRIKE ANNO 2013 det nordlige Europa. Storparten av samlingene som ble arvet fra MNATP eller overdratt fra MdH ligger nå brakk i magasinene. Vi har altså å gjøre med et stort museum som starter opp nesten uten relevante samlinger, og uten planer for brede innsamlingsprosjekter. Avhengigheten av innlån fra andre museer er stor, og ikke minst når det gjelder kunst, som jo skal være en av bærebjelkene. Etter min mening er dette museets akilleshæl. Museet må også i langt større grad enn tidligere kjøpe inn kompetanse på scenografi, fra utstilling til utstilling. MuCEMs suksess så langt ligger på dialogsiden. Samtidig legger museet opp til et langt mer ambisiøst publikumsorientert program enn samlings- og forskningspolitikken kan bære. Museet gjør seg på den måten mer avhengig av eksterne krefter enn tidligere. Hvordan vil det gå, når nyhetens interesse ikke lenger kan bære prosjektet alene? Det sies at suksessprosjektet og forbildet Branly, som har hatt ca. ti millioner besøkende i sine første seks år, nå opplever et fallende besøkstall 19 ETTERTANKE Der sto jeg da, på åpningsdagen den 4. juni 2013 i Marseille, og funderte over min rolle i dette prosjektet, en rolle som opprinnelig hadde hvilt på min kompetanse som etnolog og min kjennskap til det nordlige Europa og museer for folkekultur. I løpet av det drøye tiåret jeg hadde vært med på prosjektet, var folkekultur byttet ut med kunst og kultur i stor bredde, etnologien var utvidet med en bred vifte disipliner, og Europa satt på sidelinjen til fordel for middelhavsregionen. Et domenetap for fransk etnologi? En god del franske etnologer mener det. Denne følelsen ble kraftig forsterket av siste års heftige debatt om reorgani- seringen av studietilbudene ved universitetene, der etnologi sto i fare for å miste sin posisjon som en selvstendig studieretning på bachelornivå (licence) og bli organisert som en 2. og 3. års spesialisering under Samfunnsfag eller Sosiologi Først i januar 2014 ble det endelig klart at franske universiteter får tilby en nasjonal bachelorgrad med betegnelsen Sciences de l homme, anthropologie, ethnologie. 20 Men det var en annen ting som opptok meg like mye. Som invitert sto jeg bare noen meter fra Frankrikes nyvalgte president François Hollande og Marseilles mangeårige borgermester Jean-Claude Gaudin og lyttet til de politiske talene. Av Gaudin, som i et muntert samvær en gang fortalte oss at han ikke stolte på politikere som ikke hadde stor mage underforstått: Alle viktige avgjørelser tas ved lunsjene og middagene. Og av presidenten selv, som snakket om alt annet enn museer og kultur. Ingen av dem takket hovedaktøren Michel Colardelle, som hadde hatt de fleste ideene om et museum utenfor Paris, om et museum som omfattet mer enn det franske, om et museum som går i dialog med sin samtid, og som i mer enn ti år hadde arbeidet utrettelig for å få museet på plass. Hans navn ble aldri nevnt. Borgermester Gaudin visste nok det meste. Men presidenten hva har hans embetsverk fortalt ham om denne prosessen? Trolig ingen ting. LITTERATUR Boël, Denis-Michel, Jacqueline Christophe & Régis Meyran (red.) Du folklore à l ethnologie. Paris: Éditions de la MSH. Chevallier, Denis & Aude Fanlo (red.) Métamorphoses des musées de société. La Documentation française. 17

18 BJARNE ROGAN 18 Colardelle, Michel (red.) Réinventer un musée, le musée des Civilisations de l Europe et de la Méditerranée à Marseille, Projet scientifique et culturel. Réunion des Musées Nationaux. Gorgus, Nina 2003/1999. Der Zauberer der Vitrinen. Zur Museologie Georges Henri Rivières. Münster: Waxmann Verlag. (Fransk utg. 2003: Le magicien des vitrines. Le muséologue Georges Henri Rivière. Paris: Éditions de la MSH.) Mazé, Camille Des musées de la nation aux musées de l Europe. Vacillement, maintien ou renforcement d un modèle? I Anne-Solène Rolland & Hanna Murauskaya (red.). Les musées de la nation. Créations, transpositions, renouveaux. Europe, XIXe XXIe siècles. Paris: l Harmattan, Mazé, Camille Mettre l Europe au musée: Une affaire de l État? Ethnographie et sociohistoire du chantier des musées de l Europe ( ). Thèse de science sociale, EHESS-ENS. Mazé, Camille Du MNATP au(x) MuCEM. Les vicissitudes du musée national français d ethnologie. I Camille Mazé, Frédéric Poulard & Christelle Ventura (red.). Les Musées d ethnologie. Culture, politique et changement institutionnel. Paris: CTHS, Mazé, Camille, Frédéric Poulard & Christelle Ventura (red.) Les Musées d ethnologie. Culture, politique et changement institutionnel. Paris: CTHS. Poirrier, Philippe Art et pouvoir, de 1848 à nos jours. Le Centre National de documentation pedagogique: Maison edition du Ministère de l Éducation nationale (France). Poirrier, Philippe L État et la culture en France au XXe siècle. Paris: Le Livre de Poche. 3e édition augmentée. Price, Sally Paris Primitive Jacques Chirac s Museum on the Quai Branly. Chicago & London: The University of Chicago Press. (Fransk utg. 2011). Rogan, Bjarne 2003a. Mot et postnasjonalt og et postkolonialt museum. Et fransk museumslandskap i forvandling. I Arne Bugge Amundsen, Bjarne Rogan & Margrethe C. Stang (red.). Museer i fortid og nåtid. Essays i museumskunnskap. Oslo: Novus, Rogan 2003b. The emerging museums of Europe. Ethnologia Europaea 33:1, Rogan 2003c. Towards a post-colonial and a postnational museum. The transformation of a French cultural landscape. Ethnologia Europaea 33:1, Rogan, Bjarne Branly postkolonialt eller nykolonialt museum. Eller: Hvorfor og hvordan den Edle Ville lever i beste velgående i hjertet av Paris. Tidsskrift for kulturforskning 4, Rogan, Bjarne Tingenes transformasjoner i museet. Mellom kontekst, språk, estetikk og politikk. I Bjarne Rogan & Arne Bugge Amundsen (red.) Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Oslo: Novus, Rogan, Bjarne Louvre, Islam og det trehodete trollet. Om makt og politikk, sekularisme og annet i franske museer. Tidsskrift for kulturforskning 1, Rolland, Anne-Solène & Hanna Murauskaya (red.) Les musées de la nation. Créations, transpositions, renouveaux. Europe, XIXe XXIe siècles. Paris: l Harmattan. Segalen, Martine 2005a. Vie d un musée Paris: Stock. Segalen, Martine 2005b. Un regard sur le Centre d ethnologie française. La revue pour l histoire du CNRS. Nettversjon: Segalen, Martine L impossible musée des cultures de la France. Le cas du musée national des Arts et Traditions populaires. I Camille Mazé, Frédéric Poulard & Christelle Ventura

19 MUCEM ET NYTT NASJONALMUSEUM I FRANKRIKE ANNO 2013 (red.). Les Musées d ethnologie. Culture, politique et changement institutionnel. Paris: CTHS, Suzzarelli, Bruno (red.) [2013]. Projet scientifique et culturel du MuCEM. Marseille: MuCEM. Tornatore, Jean Louis La difficile politisation du patrimoine ethnologique. Terrain 42, mars Nettversjon: UTRYKT KILDEMATERIALE Deltakende observasjon (møtedeltakelse, seminarer m.m. ved MuCEM) i årene , samt samtaler med personalet både ved det gamle MNATP siden 1980-tallet og ved MuCEM frem til 2013 (se note 1). NOTER 1. Av litteratur for øvrig om MuCEMs tilblivelseshistorie kan nevnes Chevallier & Fanlo 2013, Colardelle 2002, Mazé 2008, 2010, 2013, Rogan 2003a, b, c. 2. Jeg skylder å gjøre klart for leserne mitt forhold til MNATP/MuCEM. Jeg har kjent museets ledere og staben fra 1980-tallet til i dag, og flere av dem er blitt personlige venner. Jeg satt i tolv år i MuCEMs (nokså inaktive) vitenskapelige råd, og like mange år i rådets (mer aktive) styre og i museets innkjøpskomité. Jeg har deltatt på et femtitalls av museets interne møter. Alt dette har gjort vurderingene både lettere og vanskeligere. Det har vært et privilegium å komme så nær innpå en kulturpolitisk prosess, med langt mer muskelbruk enn jeg er vant til fra Norge. Min nærhet til stoffet kan naturligvis innebære subjektive vurderinger og erindringsforskyvninger. 3. Av tungvektere blant nykomlingene kan nevnes Branly-museet (2006), Centre Pompidou Metz (2010), Islam-museet i Louvre (2012) og Louvre Lens (2013). Og høsten 2014 skal Musée des Confluences åpne dørene i Lyon. 4. Temaene for forskningsprosjektene fremgår av tidsskriftet Terrain, som la Mission etablerte fra Kilde: Segalen 2005a samt egne samtaler med Jean Guibal gjennom flere år. 6. Se 7. Dvs. kontroll av samlinger og restaurering, vitenskapelig virksomhet, sikkerhet, utadrettet virksomhet og samfunnskontakt, felles kataloger og digitalisering. 8. Diverse samtaler med Michel Colardelle, Jean Guibal og Denis Chevallier. Sistnevnte var visedirektør og etter Colardelles avgang leder for museets avdeling for forskning og undervisning. 9 President Nicolas Sarkozy prøvde å sette spørsmålet om fransk identitet på dagsordenen, blant annet gjennom et Maison de l Histoire de France (MHF) et Senter for fransk historie. Men etterfølgeren François Hollande satte en stopper for dette prosjektet. 10. Kostnadene var anslått til ca. 1,5 milliarder Nkr. Den franske stat skulle bidra med omtrent halvparten av kostnadene, og byen, regionen og et næringslivskonsortium med resten. Også dette var en kronglete prosess, som det ikke er anledning til å gå inn på her. 11. Samtaler med flere av MuCEMs ansatte, høsten Samtale med MuCEMs nåværende forskningsleder Denis Chevallier, som var Colardelles NK gjennom mange år, 16. oktober Samtale med konservator Myriam Delledalle, 18. oktober Min egen plass i både vitenskapelig råd, styre og innkjøpskomité hvilte på forutsetningen om et Europa-museum. 15. Kilde: Brev fra Museumsdirektoratet til Thierry Fabre, sitert bl.a. i Mazé 2013, s Se også brev av 28. juli 2010 fra kulturministeren til Bruno Suzzarelli, trykket i Suzzarelli [2013],

20 BJARNE ROGAN Brev av 28. juli 2010, som noten over. 17. Diverse intervjuer i aviser og TV-programmer, senest borgermester Jean-Claude Gaudins uttalelser på TV-kanalen France3 den 1. desember MuCEMs forskningsleder Denis Chevallier, 16. oktober Muntlig opplysning ved Branlys forskningsdirektør, oktober Se blant annet flg. nettsteder (lest 30. mars 2014): 07/universite-l-ethnologie-et-l-anthopologieont-peur-de-disparaitre-.html 2014/02/03/ html 2014/02/03/ html Bjarne Rogan, dr.philos., professor ved Universitetet i Oslo Senterleder ved Centre franco-norvégien en sciences sociales et humaines, FMSH, Paris Institutt for kulturstudier og orientalske språk Box 1010 Blindern NO-0315 Oslo, Norge

Best sammen om kompetanse og rekruttering

Best sammen om kompetanse og rekruttering Best sammen om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, ressursgruppa Nettverksamling, Kompetanse Nord 14.-15. november Kommunen som framtidig arbeidsplass Sentral betydning

Læs mere

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 1. 1 15. jan. - 30. april 2014 Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her!

Læs mere

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix:

I tillegg til disse kliniske arbeidene bringer vi to mer teoretiske, forskningspregete artikler av to flittige bidragsytere til Matrix: REDAKSJONELT Matrix har rimeligvis flest lesere i Danmark, selv om det også tidligere var noen få fra andre nordiske land som leste bladet. Etterat tidsskriftet ble nordisk har det vært en del økning av

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning ARBEIDSNOTAT 16/2006 Bjørn Stensaker og Trine Danø Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid? NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Læs mere

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2

Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Nordisk kvalitetssikring av høyere utdanning Studie 2 Muligheter for gjensidig godkjenning og økt samarbeid Bjørn Stensaker og Trine Danø NIFU STEP TemaNord 2006:575 Nordisk kvalitetssikring av høyere

Læs mere

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli

Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Velkommen til Sommerstevnet. 28.juni 6.juli Sommerstevnet 2014 Side 1 Rytterne har ordet! Sommerstevnet arrangeres den først uken i juli. Stevnet strekker seg over en periode på 9 dager. Uten frivillig

Læs mere

Romania fakta og muligheter

Romania fakta og muligheter Romania fakta og muligheter 1. Fakta om landet (hentet fra Det Danske Misjonsforbunds rapport i 2002) Befolkning: 22,5 millioner. Befolkningssammensætning: Rumænere 89,5 %, Ungarere 7,1 %, Sigøjnere 1,8%,

Læs mere

Den personlige og professionelle dialogen

Den personlige og professionelle dialogen Den personlige og professionelle dialogen ANNE ANDERSEN, GARD OLAV BERGE, ANDERS HELLMAN, SØREN HERTZ, ELISABETH HØYDAHL, JØRN NIELSEN, ASLAUG OPPEDAL, ANNE REGI RING, PELLE SLAGSVOLD, RUNE TVEDTE. Ingress

Læs mere

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon

Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Samhandling og Tverrfaglig kommunikasjon Opplegg om erfaringer fra Danmark Dere må oversætte.. 1 Dorte s bakgrunn Har arbejdet i 10 år inden for det kommunale område, med bl.a. Kommunesammenlægning, børn,

Læs mere

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden

Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden Bakgrunn og begrepsinnhold basert på politisk initiering og strategivalg Kreativitet,

Læs mere

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470

Torben Justesen - Guvernør 2010 2011, distrikt 1470 v/dg Torbjørn Akersveen Distrikt 2280 KJENNSKAP TIL ROTARY Kjenner du til eller har du noen gang hørt om organisasjonen Rotary? - %-andel som kjenner til Rotary - Base: 500 Den lave kjennskapen i yngste

Læs mere

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013.

Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. Indkaldelse til bestyrelsesmøde på Støvring Gymnasium d. 12. marts 2013. 1. Godkendelse af dagsorden. 2. Godkendelse af referat fra bestyrelsesmøde 11. december 2012. Vedlagt som bilag 1. 3. Siden sidst:

Læs mere

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer?

Hvor mange er sikret parkeringsplads ved arbejdet i vore store byer? NOAH-Trafik Nørrebrogade 39 2200 København N www.trafikbogen.dk noahtrafik@noah.d København den 13. marts 2012 Til Folketingets Transportudvalg og Skatte- og afgiftsudvalg Danske bilister sparer årlig

Læs mere

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort.

Kontrolafgift på 750 kr. for manglende stempling af klippekort. 1 AFGØRELSE FRA ANKENÆVNET FOR BUS, TOG OG METRO Journalnummer: 2013-0206 Klageren: XX på vegne YY 0590 Oslo, Norge. Indklagede: Metroselskabet I/S v/metro Service A/S CVR: 21 26 38 34 Klagen vedrører:

Læs mere

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 51 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 51 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1291/ 2013 om

Læs mere

En skole i bevægelse

En skole i bevægelse sintef19.qxp 04/05/04 15:12 Side 1 Thomas Dahl Lars Klewe Poul Skov En skole i bevægelse Evaluering af satsning på kvalitetsudvikling i den norske grundskole Danmarks Pædagogiske Universitet og SINTEF,

Læs mere

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang

Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Dansk tidsskrift for teologi og kirke / 2010 / 03/ 37. årgang Menighedsplantning i Skandinavien: Henrik Holmgaard og Jeppe Bach Nikolajsen / Oddbjørn Stangeland / Øystein Gjerme / Egil Elling Ellingsen

Læs mere

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen

Dokument nr. 12:2. (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Dokument nr. 12:2 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit

Læs mere

Pengevirke Nr 2-2006 Forside

Pengevirke Nr 2-2006 Forside T I D S S K R I F T F O R N Y B A N K K U L T U R 2 0 0 6 J U N I Pengevirke Nr 2-2006 Forside ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 / Online: ISSN 1901-2020 Pengevirke 2-2006 udgives af Merkur, Danmark og Cultura

Læs mere

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen

Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende. Ann-Helen Henriksen Kommunal akutt døgnenhet (KAD) som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen KAD som læringsarena for medicinstuderende Ann-Helen Henriksen Foreløbig rapport 8.juni 2015 Udgivet med støtte

Læs mere

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen

ÅRGANG 14 Nr. 2 2014. Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen ÅRGANG 14 Nr. 2 2014 Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen Heteronormativitet i kroppsøvingsfaget Veje ind i pengespil: En kvalitativ undersøgelse af

Læs mere

Bestilling av uniformer: Slik går du frem:

Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Bestilling av uniformer: Slik går du frem: Jeg gjør den delen av jobben som går mot Norges Røde Kors. Jeg bistår ikke med å finne rett størrelse. Jeg vedlikeholder en liste som viser hvem som har hvilke

Læs mere

Fragmenter av en reise

Fragmenter av en reise Fragmenter av en reise En reise kan være så mangt. En forflytning fra A til B, en ferie eller en studiereise. Man reiser for å få nye opplevelser. Det kan være en reise utover og det kan være en reise

Læs mere

Vikingtur til Danmark

Vikingtur til Danmark Oseberg Båtlag og Agenda Kurs + Reiser as inviterer til: Vikingtur til Danmark 2.-27. oktober Etter en lang og innholdsrik sesong 2 for Saga Oseberg er det på tide at vi retter blikket utover og får nye

Læs mere

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO

Security World Hotel. http://www.securityworldhotel.com. News archive COPENHAGEN/OSLO Security World Hotel http://www.securityworldhotel.com News Product Suppliers Products Classifieds Linked Companies Security Events Security Media Advertising Contact back to news 2002-05-06 SECTECH in

Læs mere

EN KRØNIKE. Fra år 1940 til år 1959. Thorbjørn. familierne. Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr.

EN KRØNIKE. Fra år 1940 til år 1959. Thorbjørn. familierne. Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr. EN KRØNIKE Fra år 1940 til år 1959 Thorbjørn og familierne Margrethe og Mathias Berg, Sandefjord og Louise og Odmund Larsen, Sand pr. Berger ( Bergen 1943 ) Far Thomas Thorbjørn Mor Asta 2 Forord Skæbnen

Læs mere

NORDISK MUSEOLOGI 2006 2. Redaktionen

NORDISK MUSEOLOGI 2006 2. Redaktionen NORDISK MUSEOLOGI 2006 2 Redaktionen På tidsskriftets vegne kan vi med stolthed berette, at den tidligere redaktør af Nordisk Museologi, Per-Uno Ågren, i oktober 2006 modtog den fornemme Hazelius guldmedalje

Læs mere

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING

ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING 2006:2 Svenska Arkivsamfundet ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING utges av Svenska Arkivsamfundet med stöd av Vetenskapsrådet. REDAKTION huvudredaktiir FK Håkan Lövblad, förste

Læs mere

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT 19-5-2011 19-5-2011 HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL? EN SOCIOLOGISK UNDERSØGELSE AF SOCIAL KAPITAL OG SAMMENHÆNGSKRAFT EKSAMENSNUMRE (DDS/KM): 2060/103 2098/97 2043/82 Antal tegn i brødtekst: 119.178 tegn Antal

Læs mere

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET

PAKKEREJSE-ANKENÆVNET PAKKEREJSE-ANKENÆVNET 1 K E N D E L S E i sag nr. 2013/0044 afsagt den 21. november 2013 ****************************** KLAGER HNH (1 pers.) SALGSBUREAU ARRANGØR REJSEMÅL PRIS KLAGEN ANGÅR KRAV Topas A/S

Læs mere

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk

Handlingsplan for støy. Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Handlingsplan for støy Utvidelse av Trondheim Havn Orkanger Versjon 1 Dansk Notat Trondheim Havn UDVIDELSE AF TRONDHEIM HAVN ORKANGER Handlingsplan vedrørende støjforhold 8. oktober 2014 Projekt nr. 217657-01

Læs mere

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring

STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) ØKONOMI OG LEDELSE. Samling 1 - Økonomi og økonomistyring .. STUDIEGRUPPER 2013 (erfaringsgrupper) I ØKONOMI OG LEDELSE Samling 1 - Økonomi og økonomistyring Krav til regnskapsrapportering Hva er viktige tall å forholde seg til Budsjett og budsjettstyring Samling

Læs mere

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu

Århus Slagtehus. Gruppe 4 Kung Fu Århus Slagtehus Gruppe 4 Kung Fu Mihewi Fürstenwald Marius André Hjelmervik Emil Møller Pedersen Århus Slagtehus A/S blev indviet den 1. september 1895. I 1999 blev Aarhus Offentlige Slagtehus omdannet

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER 2001 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER ISSN 1399-7734 Det enkelte individ på vej Kulturskabende Bæredygtig udvikling ISSN 1399-7734 Pengevirke 3-2001 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank,

Læs mere

Tilbudspriser ved bestilling

Tilbudspriser ved bestilling Tilbudspriser ved bestilling i nettbutikk! PLastkasser for alle behov Øk effektiviteten med smarte løsninger www.b2b.lis.no Eurokasser Plastkasser tilpasset europaller i størrelse, slik at de utnytter

Læs mere

500 nye medarbejdere hvert år

500 nye medarbejdere hvert år TrygVesta Det handler om at være tryg / 02-2008 Velkommen til os: 500 nye medarbejdere hvert år Temanummer: Læring og personlig udvikling TrygVesta magazine 02-08 1 Innhold Leder: Viden vokser når den

Læs mere

Perspektiv/erfaringer:

Perspektiv/erfaringer: Udvikling af faglige miljøer og deres kvalitet erfaringer fra Danmark Søren Barlebo Rasmussen sbr@cbs simi.dk Perspektiv/erfaringer: 10 år som forsker. Forskningsfelt: forskningsog universitetsledelse

Læs mere

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012

Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 Dansk resumé: Den udvidede dødsulykkesstatistik (DUS) i Danmark - Evaluering af pilotprojektet 2010-2012 TØI rapport 1301/2014 Forfattere: Beate Elvebakk, Michael W. J. Sørensen, Terje Assum Oslo 2012

Læs mere

Nordisk samarbejde om Open Access

Nordisk samarbejde om Open Access Nordisk Ministerråd Nordisk samarbejde om Open Access Hvor det giver mening Niels Stern: Nordisk samarbejde om Open Access - hvor det giver mening, MOA2014, Växjö - Sverige, 1. april 2014 Organisation

Læs mere

Nordisk Museologi er med dette nummer blevet til et officielt

Nordisk Museologi er med dette nummer blevet til et officielt NORDISK MUSEOLOGI 2006 1 Nordisk Museologi er med dette nummer blevet til et officielt peer review tidsskrift, ifølge ønske fra vores hovedtilskudgiver NOP-HS. Det betyder, at indsendte artikler frem over

Læs mere

GUD ER DIN FAR! DU ER HANS!

GUD ER DIN FAR! DU ER HANS! pv54 SCAND 1/11/09 10:21 Page 1 David Hathaway Nr. 54 Vinter 2009 GUD ER DIN FAR! DU ER HANS! pv54 SCAND 1/11/09 10:23 Page 2 David Hathaway Når vi skriver denne artikel og dette tidsskrift, ønsker vi

Læs mere

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE

Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE Panduro Hobbys FÄRGSKOLA FARVE/FARGESKOLE 602053 SE Information om färgskolan Färgskolan är en introduktion till färgernas spännande värld. Den innehåller en kortfattad beskrivning av vad färg är, hur

Læs mere

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2

Indholdsfortegnelse. Boganmeldelser. Table of contents. Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Matrix, Vol. 28, 2011 nr. 2 Indholdsfortegnelse Peter Ramsing: Redaktionelt... 98 Wendy Hanson: Unzipping identitet: om affekt, mat og å finne seg selv. Observasjoner og erfaringer i en gruppe for kvinner

Læs mere

Sansernes Bolig. Boligarkitektur for synsog hørehæmmede. - et Ph.D.projekt. Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa

Sansernes Bolig. Boligarkitektur for synsog hørehæmmede. - et Ph.D.projekt. Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa Sansernes Bolig Boligarkitektur for synsog hørehæmmede - et Ph.D.projekt Camilla Ryhl, Ph.D, Arkitekt maa Professor i universell utforming ved Bergen Arkitektskule, Camilla Ryhl har skrive ei Ph.d avhandling

Læs mere

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff

AudioSnurfer. An audio exploration tool. Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard. Vejleder: Steffen Brandorff AudioSnurfer An audio exploration tool Skrevet av: Lasse Damgaard Jesper Svenning Andersen Haakon Nergaard Vejleder: Steffen Brandorff Fordybelsesprojekt ved Institut for Information- og Medievidenskab

Læs mere

Fagligt Selskab for Undervisende Sygeplejersker

Fagligt Selskab for Undervisende Sygeplejersker Fagligt Selskab for Undervisende Sygeplejersker NR. 4 23. ÅRGANG 2012 UddaNneLseSnyt konfe rence Tema Kerneværdier i nye rammer side Å lære å utøve sykepleie, - å komme i en negativ 13 læringsprosess.

Læs mere

Grenser og grannelag i Nordens historie

Grenser og grannelag i Nordens historie Steinar Imsen (red.) Grenser og grannelag i Nordens historie CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Innhold GRENSER I NORD 11 NORDENS YTRE GRENSER 25 ESBEN ALBRECTSEN: SLESVIG-HOLSTEN OG KONGLOMERATSTATEN 34 Appendiks:

Læs mere

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev

www.cfufilmogtv.dk Tema: Fag: Dansk, norsk som nabosprog Målgruppe: 2. 4. klasse Titel: Verdens beste SFO, 7 x 21 min. Vejledning Lærer/elev Billederne i den pædagogiske vejledning er fra tv-udsendelserne Verdens beste SFO Norsk humoristisk børne-tv-serie om livet i en SFO. Serie i 7 dele, hver episode varer 21 min. Episoderne er: 1. Ingen

Læs mere

Amtmandens Døttre. Camilla Collett. (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55)

Amtmandens Døttre. Camilla Collett. (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55) Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1. utgave, 1854/55). Utgave ved Ellen Nessheim Wiger og Kristin Ørjasæter, Det norske språk- og litteraturselskap, 2013 (digital utgave, bokselskap.no) Utgitt med støtte

Læs mere

IMPLEMENTERING AV EUs GRUNNVANNSDIREKTIV Runar Mathisen, SFT. water.europa.eu. Slide 1

IMPLEMENTERING AV EUs GRUNNVANNSDIREKTIV Runar Mathisen, SFT. water.europa.eu. Slide 1 IMPLEMENTERING AV EUs GRUNNVANNSDIREKTIV Runar Mathisen, SFT water.europa.eu Slide 1 Vanndirektivet 2000/60/EC Art. 17.1: The European Parliament and the Council shall adopt specific measures to prevent

Læs mere

2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734. Lad det spire og gro

2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734. Lad det spire og gro 2003 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734 Lad det spire og gro ISSN 1399-7734 Pengevirke 4-2003 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank, Norge E-mail: merkurbank@merkurbank.dk cultura@cultura.no

Læs mere

Prospekt. Florida A/S Deleboliger

Prospekt. Florida A/S Deleboliger Prospekt Florida A/S Deleboliger Fantastisk firma feriebolig mulighed Hvad er et køb af bolig som dele ejendom Man siger at en virksomheds vigstigste recurse er medarbejderne derfor skal de belønnes optimalt

Læs mere

SEILINGSPLAN FOR M/K FOLKVANG TIL BREST LØRDAG 26. MAI TIL LØRDAG 11. AUGUST - 2012

SEILINGSPLAN FOR M/K FOLKVANG TIL BREST LØRDAG 26. MAI TIL LØRDAG 11. AUGUST - 2012 SEILINGSPLAN FOR M/K FOLKVANG TIL BREST LØRDAG 26. MAI TIL LØRDAG 11. AUGUST - 2012 Seilingsplanen er utarbeidet med gode marginer som bør gi muligheter for å seile mest mulig på dagtid og tilbringe de

Læs mere

2 Vedligeholdelse Maskinens skötsel Vedlikehold Lær å bruke din symaskin Stingbredde-ratt Nålposisjonsvelger 16 Fjernelse af spolekapsel Tag bort griparkorgen Ta ut spolehuset Stinglengde-ratt Overtrådspennings-hendel

Læs mere

Hemmelige Stier. Årsrapport 2013

Hemmelige Stier. Årsrapport 2013 Hemmelige Stier Årsrapport 2013 KMØ Hemmelige Stier er et delprojekt under KOMON, som er et af 9 projekter under kulturaftalen Kulturmetropol-Øresund, der er indgået mellem 26 kommuner, Region Hovedstaden

Læs mere

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN

FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN Kurt Klaudi Klausen og Per Selle (red.) FRIVILLIG ORGANISERING I NORDEN TANO og Jurist- og Økonomiforbundets Forlag Indhold Forord 11 Kapittel 1 Frivillig organisering i Norden 13 Kurt Klaudi Klausen og

Læs mere

Den danske model. De Samvirkende Købmænd Adm. direktør John Wagner Tlf.: 20 23 26 16 jw@dsk.dk @johnwagnerdsk

Den danske model. De Samvirkende Købmænd Adm. direktør John Wagner Tlf.: 20 23 26 16 jw@dsk.dk @johnwagnerdsk Den danske model De Samvirkende Købmænd Adm. direktør John Wagner Tlf.: 20 23 26 16 jw@dsk.dk @johnwagnerdsk De Samvirkende Købmænd (DSK) SuperBest/Meny Discount med Rema 1000 og KIWI SPAR og Min Købmandbutikkerne

Læs mere

virksomhedsobligationer

virksomhedsobligationer Epletrær, Æbletræ, 1907. 1907. Av Michael Af Michael Ancher, Ancher, en av en Skagenmalerne. af Skagensmalerne. Bildet Billedet tillhører tilhører Skagens Skagen Museum Museum (beskåret). (detalje). SKAGEN

Læs mere

Det fleksible fællesskab

Det fleksible fællesskab Kultur Det fleksible fællesskab Kirsten Hastrup unı vers Kultur Det fleksible fællesskab Kultur Det fleksible fællesskab Af Kirsten Hastrup unıvers Kultur Det fleksible fællesskab er sat med Adobe Garamond

Læs mere

Nye seniorvolontører skriver om Tanker før afrejse til Tao Fong Shan.

Nye seniorvolontører skriver om Tanker før afrejse til Tao Fong Shan. Nyhedsbrev No. 14. Kære Kina venner, august 2012 Hermed næste nyhedsbrev. For at gøre Nyhedsbrevet mere overskueligt har jeg denne gang lavet en indholdsfortegnelse, der gør det lettere at få et overblik

Læs mere

Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov. Ukendt land

Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov. Ukendt land Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov 1 Ukendt land 2 3 Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov Dette er en faglig udfordring: Det er bibliotekernes

Læs mere

som begreb for det løbende evalueringsarbejde,

som begreb for det løbende evalueringsarbejde, Vurdering for læring en måde, hvorpå vi kan undgå aktivitetsskolen og fastholde fokus på elevens læring? Af forlagschef Peter Andersen PISA-undersøgelsen fra år 2000 viste fagligt middelmådige resultater

Læs mere

Handel og vandel i 1600-1700-tallet Det danske Vadehav og Holland

Handel og vandel i 1600-1700-tallet Det danske Vadehav og Holland Handel og vandel i 1600-1700-tallet Det danske Vadehav og Holland Mette Guldberg, ph.d. Center for Maritime og Regionale Studier Fiskeri- og Søfartsmuseet/Syddansk Universitet Vadehavsforskning 2015 Syddansk

Læs mere

Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan

Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan Nordisk Grunnutdannelse om medfødt døvblindhet Revisjon av Leseplan Revidert : Inger Rødbroe, Videncenter for Døvblindfødte, Danmark Tonhild Strand Hauge, Regionsenter for døvblinde, Skådalen kompetansesenter,

Læs mere

Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner

Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner Vejen til fælles forståelse af nonverbal kommunikation en enkel arbejdsmetode for nærpersoner Kristiina Björklund Alle mennesker, ja, alle levende væsener indgår i en stadig fortsat, aldrig ophørende kommunikation.

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER 2002 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR SEPTEMBER ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 Pengevirke 3-2002 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank, Norge E-mail: merkurbank@merkurbank.dk cultura@cultura.no Hjemmesider:

Læs mere

Nummer2 Juni 2000 27. årgang

Nummer2 Juni 2000 27. årgang Nummer2 Juni 2000 27. årgang --------------------- >c:>- IXey~ MCllighedsfukultctels studcnterblo.d. Udgive.s afstudenterrådet ved MF Redaktionen Stud.theol. Morten Horning-Jensen (.ms\'. red.), Skejby

Læs mere

FLOW. Værktøj til at skabe varige positive tilstande i studie- og skolelivet 16-01-2015. Frans Ørsted Andersen & Nina Tange

FLOW. Værktøj til at skabe varige positive tilstande i studie- og skolelivet 16-01-2015. Frans Ørsted Andersen & Nina Tange 16-01-2015 1 Værktøj til at skabe varige positive tilstande i studie- og skolelivet Frans Ørsted Andersen & Nina Tange FLOW Flow i studie- og skolelivet. Frans Ørsted Andersen 16-01-2015 Flow i studie-

Læs mere

Start dagen på et lekkert bad!

Start dagen på et lekkert bad! Start dagen på et lekkert bad! Kvalitetsbad i Norsk design et godt kjøp! 2 cloud Cloud - 50 LEVERES I HVIT OG SORT m/servant B: 50,0 H: 41,0 D: 33,0 m/integrert lys B: 40,0 H: 80,0 D: 7,0 Sideskap B: 30,2

Læs mere

Peripeti nr. 12 Teaterpolitik og teaterledelse

Peripeti nr. 12 Teaterpolitik og teaterledelse Peripeti nr. 12 Teaterpolitik og teaterledelse Redaktionelt forord (3) Godhet og galskap Sigrid Røyseng (5) Teaterpubliken i svensk kulturpolitik Rikard Hoogland (19) Teater for alle? Jon Nygaard (31)

Læs mere

Pengevirke. Den sociale tregrening og Camphill TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734

Pengevirke. Den sociale tregrening og Camphill TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734 Pengevirke 42000 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734 Den sociale tregrening og Camphill Fik du læst Pengevirke 3/2000 om Agenda 21? Så læs DANMARKS DEKLARATIONEN... Heri står bl.a. Alle

Læs mere

Næringslivets lånefinansiering

Næringslivets lånefinansiering DI 8. april 2014 Næringslivets lånefinansiering USA Banklån 1/3 Eurosone Tillitsmann = Repræsentant Banklån 2/3 Obligasjoner 2/3 Obligasjoner 1/3 Kommende EU-reguleringer om kapitaldekning for finansinstitusjoner

Læs mere

Klima. KørGrønt kurser. Seminar flom- og skredutsatte områder. Nyt mål for CO 2 -reduktion 2012

Klima. KørGrønt kurser. Seminar flom- og skredutsatte områder. Nyt mål for CO 2 -reduktion 2012 CSR-nyhedsbrev nr. 1 Juni 2012 Klima KørGrønt kurser Medarbejdere på Grundfos har som led i et pilotprojekt fået tilbudt køretekniske og KørGrønt kurser. Det er Pris & Produkt Erhverv der i samarbejde

Læs mere

DIAKON. 2009 > 46. årg > nr. 1. GUD næsten og grønne skove

DIAKON. 2009 > 46. årg > nr. 1. GUD næsten og grønne skove DIAKON Februar 2009 > 46. årg > nr. 1 GUD næsten og grønne skove 2 Grøn diakoni findes det? Dette nummer er inspireret af temaet fra Nordisk Diakonimøde 2008 Varmere vejr koldere samfund og af klimadebatten.

Læs mere

Helst skal man have en god barndom

Helst skal man have en god barndom Helst skal man have en god barndom 2. Nordiske Konference Om Sårbare Børn København, Hotel Park inn, den 28. og 29.maj 2015 1. nordiske konference om sårbare børn og unge blev afholdt i Oslo i maj 2009.

Læs mere

NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID. Læs i bladet

NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID. Læs i bladet 37. årgang nr. 1 2009 NORDEN 2030 FRA FOSSIL NUTID TIL SOLAR FREMTID NORDISK FOLKRIKSDAG/FOLKEMØDE 2009 30. juli - 2. august NORDISK FOLKECENTER FOR VEDVARENDE ENERGI Thy i Danmark Læs mere side 11 Læs

Læs mere

VESTBY SENTRUM. Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten

VESTBY SENTRUM. Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten VESTBY SENTRUM Felles midtveismøte 20.10.2014 - Tegnestuen Vandkunsten Placering i regionen OSLO TOG 33 min E6 42 min VESTBY Afstand fra Oslo Fremtidig placering i regionen Holmenkollen 39 min med T-banen

Læs mere

"Trimmet Byggeri" - Lean Construction og Last Planner fra et dansk perspektiv

Trimmet Byggeri - Lean Construction og Last Planner fra et dansk perspektiv Nettverkssamling Lean Shipbuilding/Lean Construction "Trimmet Byggeri" - Lean Construction og Last Planner fra et dansk perspektiv Pernille Walløe Bygherrerådgivning og projektledelse COWI A/S Parallelvej

Læs mere

INFORMASJONSSKRIV NR. 5/2010

INFORMASJONSSKRIV NR. 5/2010 INFORMASJONSSKRIV NR. 5/2010 LEDEREN HAR ORDET Innhold Side 1 : Lederen har ordet Side 2 : Grasfrøblandingene Side 2 : Erfaringsgruppene Side 3 : Studietur til Slovakia Side 5-7: Nyhedsbrev Slagtekalve

Læs mere

Koordineret behandlingsindsats ved ADHD hos børn og voksne i Danmark?

Koordineret behandlingsindsats ved ADHD hos børn og voksne i Danmark? Koordineret behandlingsindsats ved ADHD hos børn og voksne i Danmark? Christiansborg 23 sept. 2009 Marianne Breds Geoffroy Speciallæge i psykiatri, PhD form. Dansk Selskab for Klinisk Neuropsykiatri Skal

Læs mere

Brugerdreven innovation

Brugerdreven innovation Brugerdreven innovation Erfaringer fra to projekter på - Mette Mollerup, Projektleder stud. MBA in Concept Making, MCC, RN Kaja Misvaer, Innovation Director, Designit Oslo siv.ing Idustriell Design - >

Læs mere

SLIP FORTÆLLINGEN LØS. Kunst- og kulturformidling til de 3-6 årige. K u n s t - o g k u l t u r f o r m i d l i n g t i l d e 3-6 å r ib gøe

SLIP FORTÆLLINGEN LØS. Kunst- og kulturformidling til de 3-6 årige. K u n s t - o g k u l t u r f o r m i d l i n g t i l d e 3-6 å r ib gøe SLIP FORTÆLLINGEN LØS Kunst- og kulturformidling til de 3-6 årige K u n s t - o g k u l t u r f o r m i d l i n g t i l d e 3-6 å r ib gøe r n Se Lk ui P l t uf ro ern Ts ÆN LeL ti vn æg re k N 2L0 Ø0

Læs mere

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER

TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER 2002 TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR DECEMBER ISSN 1399-7734 ISSN 1399-7734 Pengevirke 4-2002 udgives af Merkur, Danmark og Cultura Sparebank, Norge E-mail: merkurbank@merkurbank.dk cultura@cultura.no Hjemmesider:

Læs mere

I LYSETS TJENESTE. nye religiøse og spirituelle grupper i Danmark RENÉ DYBDAL PEDERSEN

I LYSETS TJENESTE. nye religiøse og spirituelle grupper i Danmark RENÉ DYBDAL PEDERSEN I LYSETS TJENESTE nye religiøse og spirituelle grupper i Danmark RENÉ DYBDAL PEDERSEN I N D H O L D Forord.............................................................5 1. At definere det nye...........................................11

Læs mere

Prop. 91 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 91 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 91 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1316/2013 om opprettelse

Læs mere

Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring

Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Redaktører: Geir Haugsbakk og Yvonne Fritze Pedagogisk Forskningsinstitutt Universitetet i Oslo 1 Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT

Læs mere

Pædagogisk Neurovidenskab

Pædagogisk Neurovidenskab CURSIV Nr. 11 2013 141 Pædagogisk Neurovidenskab Theresa Schilhab (red.) Institut for Uddannelse og Pædagogik DPU Aarhus Universitet 2013 1 Pædagogisk Neurovidenskab Theresa Schilhab (red.) Institut for

Læs mere

MiD Magasin 26. Tema: Medborgerskab

MiD Magasin 26. Tema: Medborgerskab MiD Magasin 26 Tema: Medborgerskab Indhold MiD Magasin nr. 26. Marts 2012 Tema: Medborgerskab ISSN: 1904-1721 Museumsformidlere i Danmark, MID www.museumsformidlere.dk Redaktion: Birgit Pedersen (ansv.)

Læs mere

Biodynamiker Lars Mikkelsen (Kursus 355 kr.+ kost/logi 665 kr. i alt 1020kr.)

Biodynamiker Lars Mikkelsen (Kursus 355 kr.+ kost/logi 665 kr. i alt 1020kr.) Kære medlemmer Vi vil ønske jer alle en glædelig og fredelig juletid samt masser af positive forandringer/forankringer i det nye år. Årets gang på Bakkedalen har for så vidt været stille og roligt forstået

Læs mere

BILLEDER FRA MIDNATSOLENS LAND

BILLEDER FRA MIDNATSOLENS LAND Magdalene Thoresen: Billeder fra Midnatsolens Land Utgave ved Jorunn Hareide, Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no, 2015 Utgaven følger førsteutgavene fra 1884 (bind 1) og 1886 (bind 2),

Læs mere

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard

Literacy et begreb med store konsekvenser. Klara Korsgaard Literacy et begreb med store konsekvenser Klara Korsgaard At læse er en kognitiv færdighed at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social kontekst at kunne anvende en kognitiv færdighed i en social

Læs mere

NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk

NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk NOKUTs tilsynsrapporter Barnekultur og kunstpedagogikk Mastergradsstudium (120 studiepoeng) ved Dronning Mauds Minne Høgskole Juli 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved lærestedene.

Læs mere

dansk teologisk tidsskrift

dansk teologisk tidsskrift dansk teologisk tidsskrift Redaktion: Niels Henrik Gregersen, Bo Kristian Holm, Jesper Tang Nielsen og Kirsten Nielsen Regin Prenter 1907-2007 ÅDNE NJÅ Og kødet blev ord... MARIE VERDONER En retorisk analyse

Læs mere

Norsk Folkemuseum, Arkiv 1001-03: Husmannsminner Kopi finnes ved Opplandsarkivet avd. Maihaugen, A-00220: Husmannsberetninger

Norsk Folkemuseum, Arkiv 1001-03: Husmannsminner Kopi finnes ved Opplandsarkivet avd. Maihaugen, A-00220: Husmannsberetninger Det er ingen beretning fra Sel, men noen dokumenter som gir innsyn i en situasjon som kunne oppstå for husmenn. Jo Hansson Urdalsliden Forklaring af Jo Hansson Urddalsliden. ( 95 Aar gammel ). Min fader

Læs mere

Vi har den glæde at kunne præsentere et temanummer af Matrix med fokus

Vi har den glæde at kunne præsentere et temanummer af Matrix med fokus Introduktion til temanummer om supervision Matrix 2005; 4, s. 305-308 Jan Nielsen & Johan Näslund gæsteredaktører Vi har den glæde at kunne præsentere et temanummer af Matrix med fokus på bredden og dybden

Læs mere

Hvordan kan vi blive klogere på erfaringer og overføre hvilke barriere der opstår.

Hvordan kan vi blive klogere på erfaringer og overføre hvilke barriere der opstår. OPTAKT OVERORDNET Hvordan kan vi blive klogere på erfaringer og overføre hvilke barriere der opstår. Min antagelse er at vi skal aflære for at genlære Vi skal opdrage og stimulere til det relationelle

Læs mere

De vestnordiske landes fælleshistorie

De vestnordiske landes fælleshistorie INUSSUK Arktisk forskningsjournal 2 2003 De vestnordiske landes fælleshistorie Udvalg af indledende betragtninger over dele af den vestnordiske fælleshistorie Daniel Thorleifsen (red.) De vestnordiske

Læs mere

Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007

Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007 NORDISK MINISTERRÅD Beslutningsprotokol (med kommentarer fra landene) EK-U 1/07 23.03.2007/IKA Embetsmannskomiteen for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid FØRSTE MØTE 2007 Tid: 7. februar 2007 Sted:

Læs mere

VERDENSKRISEN LIGE NU: DEN STØRSTE ANLEDNING FOR EVANGELISERING! DET ENESTE HÅB FINDES I KRISTUS!

VERDENSKRISEN LIGE NU: DEN STØRSTE ANLEDNING FOR EVANGELISERING! DET ENESTE HÅB FINDES I KRISTUS! PV 51 scand Page 1 19/1/09 16:13 Page 1 David Hathaway Nr. 51 Forår 2009 VERDENSKRISEN LIGE NU: DEN STØRSTE ANLEDNING FOR EVANGELISERING! DET ENESTE HÅB FINDES I KRISTUS! pv51 Scand 20/1/09 10:30 Page

Læs mere

TRYK Svend Åge Tolstrup Frihedsvej 60 IXQYC REDAKTION TEKSTBEHANDLING: LAY-OUT OG SATS: ADRESSE DEADLINE. 8200 Århus N. 1. august 1.

TRYK Svend Åge Tolstrup Frihedsvej 60 IXQYC REDAKTION TEKSTBEHANDLING: LAY-OUT OG SATS: ADRESSE DEADLINE. 8200 Århus N. 1. august 1. IXQYC Menighedsfakultetets Studenterblad Udgives af Studenterrådet ved MF REDAKTION Stud. theal. Per Pedersen (ansv. red.) Stud. theol. Steen Rughave Sørensen Cand. phil. Carsten Selch Jensen Stud. theot.

Læs mere