fra fjsl(~ridjr~ktør~n



Relaterede dokumenter
Ukentlige meddelelser for norsk fiskeri bed rift fra fiskeridirektoren

fra fiskeridirektoren Onsdag 30 juni 1915 Rotskjær kg '

FETSILDFISKET har været drevet fangster, fra kg. rundfisk

Uk~ntng~ m~dd~i~ls~r for norsi, fisk~rlb~drift

FETSILDFISKET foregaar nu gan- I sidste herred er det største fiske, idet Bergenhus amt staar meget brisling i

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeribedrift

FETSILDFISKET har til 21 oktober dene _ er gunstig for isning.

fra tisk~ridjr~kt0r~n

fra tisk~ridir~ktør~n

fra fiskeridirektoren

fra fiskeridirektoren Onsdag 19 januar 1910 Nr. 3

STORSILDFISKET i uken gav kun opgave. I Øksnes er der fremdeles Hasvik, Taborshavn? Meltefjord, Hasvaag

I er der intet nævneværdig fiske. Lodde Vikten betales fra 8-11 øre pr. kg.

fra fisk~ridir~kt0r~n

Troldhummeren Manida bamffia (Pennant) og dens Snylter Lernæodiscus ingolfi Boschma fra det sydøstlige Kattegat.

fra tlskeridirektoren

norske fjsl(~ri~r. Uken 5-11 september.

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeribedrift fra fiskeridirektoren

fra fiskeridirektoren

SKREllTISKET gav for distrikterne

fra tisk~riair~ktør~n

fra fjsk~ridjr~ktør~n

fra fjsl(~ridjr~ktør~n

ang STORSILDFISKET gav i sidste uke Ukentlige meddelelser for norsk fiskeribedrift fra fiskeri di rektoren Norske fiskerier. Uken desember.

fra fiskeri di rektot-ven

for norsk fjsk~rib~drift

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeribedrift

fra fisk~ridir~ktør~n

fra fiskeridirektoren

fra tislt~ridjr~ktøttn

STORSILDFISKET fortsattes paa arbeide en ordentlig kvantul~sopgave. saget av lyst, koldt veil' baade paa

Fisket. Uke n 2-8 m a r s.

fra fisk~ri"ir~kt0r~n

fra tisl,~riair~ktør~n

fra Fiskeridirektoren

fra fiskeridirektoren Onsdag 10 juli 1912 Nr. 28:

fra fiskeridirektoren

Onsdag 31 august 1910

fra ftskeridirektoren

fra fiskeridirektoren

fra fisk~riair~ktør~n

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeri bed rift fra fiskeridirektoren

Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av fiskeridirektøren. Fiskeutbytte indtil 23 august 1924 (De store fiskerier).

STORSILD er blit efter søkt flere

FETSILDFISKET er i god gang Aafjorden er gjort 5 mindre stæng, i de respektive sorter; ved ukens slut=

fra fisk~ridir~ktør~n

F. FISKERIUDB1TTET. C. J. Rasmussen FRIVANDSFISKERIET

fra fiskeridirektoren Onsdag II oktober 1911 i det trondhjemske sælges for 3 til 4 kr. maalet. Nogen faa mindre notstæng er gjort i det rrrondhjemske

fra fjsl(~rtålr~kt0r~n

fra fiskeri'direktoren

Fader, du har skapt meg

fiskets Gang Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av Fiskeridirektøren. Bergen Onsdag 19 mars 1924 fiskeutbytte

FETSILDFISKET vil likesom ikke I Ibestad i Troms fylke er i uken fartøier 967 tdr. flækketog 643 tdr.

?:fra Ji sk~ridir~ktør~n'.

FET S I L D FIS KE T hadde en med 870 mand, 45 kjøpefartøier. Ialt

Den Lille Havfrue. Alan Menken/Howard Ashman Arr: Flemming Berg D G G D G. j œ j œ œ. j œ. œ œ œ œ. œ œ œ œœ œ œj G D G G D G. œ œ.

fra fisk~ridir~ktør~n

Et geologisk Profil langs Vellengsaa paa Bornholm.

pris 20; til Aalesund 110 drivere fra Svinøen-Ona med igjennemsnit 46 maal, pris 22~ 20, og til Søndre Søndmør 15 motorbaater

norske fi$lt~ri~r. Uken januar.

fiskets Gang Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av Fiskeridirektøren. Bergen Onsdag 8 aqgust 1923 sider kr ved henvendelse til

STORSILDFISKET, der nu omfattes sild mot 3773 maal i Der er. fra fiskeridirektoren. Ukentlige meddelelser for norsk fiskeribeddft

BRdISeLsINl'dGs+FeISuKkeErT,. shæarlrl'gf~i!~y.fybrla'k'e j j 1916, j 1915, tdtgri1mm~r.

Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av Fiskeridirektøren.

DRIVGARNSFISKET efter sild i

fra fisf{~r1(ur~ktør~n

fra tisk~ridir~ktør~n

fiskets Gang Bergen Onsdag 11 juli 1923

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeribedrift

fra fiskeridirektoren

Uk~ntlig~ m~dd~i~ls~r ror norsk tisk~rib~drift

TORSKEFISKET i Finmarken var I uken forlot 772 baater med en er endnu ikke sat. Ialt er iaar

fiskets Gan Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av fiskeridirektøren.

fra tisk~ridir~ktør~n

fra fiskeridirektoren Onsdag 8 november 1911 Nr. 45

fra fisk~ridir~kt0r~n

Tirsdag gir 1 hl. lever, og fettprocenten er OnsdRg / Prisen er 9-10 pr. kg.

ÅRSBERETNING F O R SKAGEN KOMMUNALE SKOLEVÆSEN VED. Stadsskoleinspektør Aage Sørensen

Fisket. Bergen. Onsdag 10 desember sider kr ved henvendelse til

fra fiskeridirektoren

Salme. œ œ. œ œ. œ œœ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ. œ œ. œ œ. œ œ. œ œ. œ œ. œ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ b œ œ. œ œ. œ œ. œ œ. œ œ. b œ œ œ œ.

STORSILDFISKET var i forløpne 33 drivere med en gjennemsnitsfangst hvorav saltet til handelsvare 4630 tdr.

Uk~ntng~ m~dd~i~ls~r for norsk fjsk~rib~arift

VAARSILDFISKET gjorde ikke saa De fleste sluttet sildefisket ogsaa paa forøkelse av stk. Ialt er her

ang SKREIB-'ISKETS utbytte for uken er fra fiskeridirektoren Ukentlige meddelelser for norsk fiskeri bed rift Norske fiskerier. Uken februar.

fra fiskeridirektoren

fra fisk~rjdir~ktør~n

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeri bed rift fra fiskeridirektoren

Tre korsange til digte af William Heinesen. œ. œ. œ bœ. # œ. j œ

fra tisk~ridir~ktør~n

fra ftskeridirektoren

fra fiskeridirektoren Onsdag 25 august 1915 solgtes til en pris av kr. 38 pr. tønde.

for norsk tisk~rlb~drift

fiskets Gang Fisket. Efterretningsblad ror norsk fiskeribedrift, utgit, _8_!, fiskeridirektøren. 17 aarg. Nr. 29

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeribedrift fra tlskeridirektoren

i lit VAARSILDFISKET falc1t mege:t gav i uken et utbytte av maa1, Norske fiskerier. Uken 7-13 mars.

fra fisk~ridjr~kt0r~n

fra tjsk~riair~kt0r~n

fra fiskeridirektoren Onsdag 7 februar 1912 Nr. 6

fi,skets Gang Fisket.

Transkript:

Ukntng dailsr fr nrsk fjskribarift fra fjsl(ridjrktørn nsdag 24 nveber 'il20 Nr. 47 nrsl( fisa(ril Uken 1420 nveber. Fet s i l d fis k e t. Ifølge eddelelse fra fylkesanden er der i Alten antagelig pfisket elle 50 a 60 tusen aal, en da snurpentfiskerne væsentlig gik ed fangsten direkte fra fangstfeltet er pgaverne anslagsvis. g ikke sikker. Den salede fangster antagelig helt slgt til sildljefabrikker. Efter dette pføres partiet fr F inarks fylke ed 55 000 aal, alt til fabrik vare. I Ibestad er siden sidste beretning pfisket 1300 aal fabrikvare, størrelse 56 streks, pris 14 kr. pr. aal. Her er flere ntbruk tilstede. I Hillesøy blev ptat 66 aal til handelsvare, pris 30 kr. pr. aal. Ialt er inden Trs fylke pfisket 117218 aal, hvrav slgt til sildljefabrikker 10'3 838 aal g saltet til handelsvare 6320 Fra Nadalen eddeles at der i Nærøy sidste uke blev ptat 230 aal ntsild, der blev iset til eksprt, pris 18 kr. pr. aal. Med garn blev pfisket 40 aal, der blev saltet til 60 tønder. I Vikna blev sat et lit et stæng, ptat i uken 700 aal ntsild, hvrav saltet 200 tønder g iset 500 aal. Prisen var fra 1215 kr. pr. aal. Ialt er nu i Nadaien pfisket 49510 aal, hvrav saltet 18960' B ris l ing fis k e t har været saat heretikfabrikker 7 297 g saltet handelssærlig fr Rgaland fylke. I første vare 87848 tønder t ifjr henhldsvis 429820 2915 238941 12509 halvdel av nveber blev der tilført 222 631. Stavanger 3440 skj. brisling, 3400 skj. saasild, 5500 skj. blanding g 100 skj. ssa. Prisen var henhldsvis kr. 'j tn la ncis i\ ri sl(rii, 7.00, 2.00;, 4.00' g 2.00 pr. skj. Til Uken 1420 nve ber. Bergen blev i sae tidsru tilført 7135 skj. brisling, 1330 skj. saasild, Det eng e 1 s k e s i Ide fis k e 1380 skj. blanding g 50 skj. ssa. fr Yaruth g Lwestft var in Priserne var de sae s i Sta dre i sidste uke paa grund av uveir. vanger. Til 16 nveber er ttalfangsten Til kende st r s i l d fis k e 862 810 crans t til sae tid ifjr utrustes endel trbaater gsaa iaar, 634529 crans. Det saltede partier en dapskibsflaaten ker anta ufrandret 560 000 tønder t 540' 000 gelig ikke at delta iaar paa grund av ifjr. Der er iaar ialt eksprtert til de stre kulpriser. utlandet 128624 kasser fersk g 57 362 tønder saltet sild; prisen var fredag 4536 shillings pr. cran. 6rtningr Fe1sildfisl<et. Det t Y s k e s i Ide fis k e. I uken 410 ds. indk der 44 fiskefartøier ed 15 454 tønder sild g ttalfang 20/11 Piitiesteren 1920:' i Nan'.ss telegr a f er er sten utgjør 159 720 t 19 420 Nærøy denne uke ptat 230 aal 110t ifjr. sild, pris 18, alt iset. pfisket 40 aal grnsi1d, saltet safængt til 60 tønder. Vlkla den!1e uke et litet stæl1g. ptat 700 aal ntsild, hvrav saltet 200 tønder iset 500 aal, pris 1215 pr. aal. ' Frkjellige utenlandske eddelelser. fylkesanden i Vadsø telegraferer 18/11 1920:, Henvisning Deres telegra 14/11 ed!eles t Alten lensand telegraferer:»50 a 60 luen aal antages pfisket en da l?se.n0thkern væsentlig gik ed' fangsten jlrekt ira. hskefeltet er pgaverne anslagsvis g Ikke sikker«. Barcelna 19/11: Kurs paa Paris 45.60, kurs paa Lndn 26.45. Barcelna 22/11: Kurs paa Paris 46.90, kurs paa Lndn 26.52. tdgrar. De engelske sildefisl<el'ier. 'l 'ld l' f b. pslag 4. 17/11: Fiskeriagent Jhnsen g s, l g t tl Sl _]e a rik 34240 aal. Celgrar. Hull, telegraferer: Sildefisket Yaruth Fra Nrdland g SørTrøndelag Fetsl"ldfisl<et. Lwestft: Ttalfangst til 16 nveber f 11 l d 862 810 crans t ifjr 634 529 crans y (er ang er in beretning fr sidste Saltede kvant.u. ufrandret, 560 000 tønder' k. psl.ag 49. 20/11: Ibestad: ptat siden t 540000 f u e. sdste. dbretning 1 300 aal. Alt slgt til l Jr. Pris kring 30 shillings Fr hele landet er der til 20 n sildljefabnkker. Stf?rrelse 56 streks, pris pr. cran. Mandag intet fiske fr str. 14 krner rna alet. SIdste dage uveir hindret psiag 4. 20/11: Fiskeriagent Jhnsen ve b er anel d t pfisket 460 951 aal, fang.st. Flere ntbruk tilstede. Hull, telgraferer 19 ds.: YaruthL hvrav iset 23 502 aal, s,lgt til sild HIllesøy: Sidste uke garnfisket 66 aal westft.tet væsentlig fiske denne halve l)'efabrikker 350082 aal here tl k anvendt andelsvare. Pris 30 kr. aalet.' uke. pns 4536 shillings pr. cran. T, _ pta} den fylket 117218 aal. Herav taleksprt 128 624 kasser fersk g 57362 fabrik 7297 aal,g saltet til handels anyen.;h handelsvare 6328, sildljefa;: tønder saltsild. vare 87848 t H]'r henhlds blkker 103838 aal. Heretikfabrikker, pslag 4, 24ill: Fiskeriagent Jhnsen h]eefrbruk g agn s før.. Hull, telegraferer: Sildefisket Yaruth vis 429820 2915 _ 328941 _ Fylkesanden... westft: Ukefangst 39494 crans, ttalfangst 12 509 222631 cr l' 1918 377457 1 9 22/11 tl 23 nveber. 902304 crans.. Tirsd'lg gdt b.. pstag.: Til 20 nveber au f k P. (I _ 4105 _ 181 651 _ 350 _ 247 362.!l1eldt _ ptat 460951 aal fetsild. hvrav sle edriver:eiis;ir5e el. Cfel11. 500 sktlset 23502, slgt sildljefabrikker' 350082,

456 UKENTLIGE MEDDELELSER FR NRSK fiskerlbedrift FRA FISKERlDIREKTØREN 24 nveber 1920 Det hllandske sildefisl<e. pslag 4. 23{11: Hllandske sildefiske: Til 1 7 nveber ilandbragt 596 797 tønder t i 1919 771 905 i 1918 39 929 g i 191 7 1 616 tønder. versigt ver vindfrhldene ved den nrske kyst i uken 1420 nveber 1920. (Utdrag av de telegrafiske veireldinger til Gefysisk institut B.) Vindstyrken er angit i Beaufrts sjøskala fra 012. Statin 114 nvbr. 15 nvbr.! 16 nvbr.117 nvbr.118 nvbr.. 19 nvbr.!20 nvbr. 8 rg. 8 rg. 8 rg. 8 rg. 8 rprg. 8 rg.! 8 rg. fra generalknsulatet i Lissabn, til Utenriksdeparteentet, dat. 10 nveber 1920: I Lissabn findes der 80 tns nrsk fisk, SQi sælges til elle Esc. 103.00 g 112.010 pr. 60 g av Nyfundlands fisk 270 tns s betinger esc. 85.00 g 100.001. I prt anslaaes behldningen i frrige uke at være 90.00 tns nrsk g: 1500 tns Nyfundlands, fisk. fr gael nrsk vare pnaaddes esc. 70.00 g: 80.001, ens: ny Nyfundlands ntertes esc. 108.00 g 120.00. fra viceknsulatet i Altna, dat. 15 nveber 1920: f ra den 17 ktber til 1 nrveber ank til Al tna 32 darpskibe ed Færder fyr ".. Isw 61s 9 1 1 ksø fyr...... SSW 5 SW 8 W 7 WNW 4 W 2 S 4 SSW 2 Lister fyr... SSW 7 WSW 8 W 10 NW 5 Stille S 6 S 4 Utsi re fyr... SW 7 SW 7 W 7 NW 6 S 2 S 8 S 5 Bulandet... S 8 W 6 NW 6 SSW 5 SSE 5 S 9 SSW 7 Runde... NW 4 SSE 2 WNW 4 WSW 3 S 1 SSW 9 SSW 3 Hustad... SW 4 E 2 WSW 3 WSW 3 S 2 WSW 5 S 1 Sørgjæsl.gerne SW 5 SE 4 ENE 3 NE 2 ESE 2 SE 6 W 4 Brønnøy... Stille Stille W 5 Myken... SW 5 SW 3 NE 4 NNW 7 S 4 SSW 8 WSW 6 Røst... SW 6WSW 4NE 2N 9SW 7SSW 9WSW 6 Andenes... SSW 4 S 2 ENE 2 NNW 5 SSW 5 S 3 WNW 7 Gjesvær... W 2 N 4 NE 6 Stille SW 5 S 3 W 5 Vardø... SW 3 N _ 41 Stille IN _ 5 W N 51 S 5\S 5 Spitsbergen... 9,NNE 2 SE 3 Distrikt Fetsildfisket til 20 nveber 1920. Ialt ptat aal iset fersk sild, hvrav var 30 dapere!...!... fra Yaruth g; Lwestft g en fra Finark fylke............... 55 000 Hlland g! en fra Sverig'e, Gøtebrg. Trs fylke... 117218 Der var 2211 438 iset fersk sild løsl i Nrdland fylke.............. 79 565 1 ruet g, 21 903 kasser iset fersk Nadalen... 49 510 1 S. Trøndelag fylke........... 79 183 21 sild. Naar an reginer 100 sild Møre fylke.................. 80 435 i kassen, viser dette 2190 300 sild. Sgn g Fjrdane..._._._._. 1 4_ 1 Den salede tilførsel av iset fersk sild Tilsaen 460 951 23 til Altna fra 17 ktber til l nve. ber er saaled'es 4404738 Mt. i 1919... 429820 2 De laveste priser, s blev betalt i 1918... 377457 4 " i 1917 " Cl. 184221 1 fr silden, var. 2,30 fr pundet, " i 1916... 180638 2 g,de høieste priser var l. 3,80 pun " det. Ladningen fra Hlland ank den 25 ktber, ied 74850 iset fersk' sild løs i ruet, g betaltes hedr. 2,70 fr pundet. Den svenske sildeladning ank den 31 ed 729 kasser iset fersk sild, hvrfr betaltes. 2,50 pundet. Man kan dg regne, at de pnaadde priser fr de ankne ladninger var gjennesnitligrnl. 3,00 fr pundet. I den første uke var priserne stabile g stigende, idet' de var da. 3,20, 3,30, 3,50 g 3,80 fr pundet, hvrefter ank, den 22 ktber salet 6 dapere, hvrved arkedet blev verfyldt, 'g! priserne gik straks ned til. 3,00 g 2,70 pundet. Av g til k gsaa ngen ladninger ed indre gd sild, idet den var fr gael, hvilket gsaa inn uerte paa priserne, s derefter steg langst fread. Dette tilfælde er Is et aal Slgt I heretikaal Derav \ Slgt sildlje I fabrik fabrik I aal I 55000 I Saltet 103838 5701 6328 1001 68316 :.."90' 8052 7851 34240 18960 617 14318 2782 50940 74370 1 355 3520 48 502 350082 7297 87848 915 238941 1 12 5091 222 631 105 181 651 350 246593 020 49705 19229 151 389 237 33595 7 119 178589 saaledes et talende bevis fr, at priserne er straks nedadgaaende, naar arkedet verfyldes ed fr ange ladninger ad gangen. I de frskjellige sildesæsnger kan arkedet i regelen gdt lsætte 2 a 3 lad!ning'er daglig, en hvad s verstiger dette kvantu kan bevirke, at priserne falder ed verfyldt arked. Anbefalelsesværdig er det gsaa, at kun iddels stre skibe fragtes til sildetrafikken, hvrtil an kan regne fra 1500 2500 kasser sild i lasten, eller et tilsvarende kvantu sild løs i ruet. ning Kanadas fiskeriindustri i 1919, hvrav fregaar at den salede værdi av fisk g fiskeprdukter beløp sig til $ 56485579, saenlignet ed $ 60250544 i 1918. Sardiner g sild utviste den største nedgang saavel ed hensyn til kvantitet s arkedsværdi. Utbyttet av kveite, hyse g trskefisket var større end i 1918, en arkedsværdien var indre. Derit var der stigning:, baade ed hensyn til fangstutbytte g! arkedlsværdi, fr laksen, hueren g: akreiens vedkende. Utbyttet av British Clubia's fra generalknsulatet i Mntreal, fiskerier i 1919 var dg henit 2 til Uenriksdeparteentet, dat. 27 k illiner dllars indre end i 1918. tber 1920: I utbyttet av fiskerierne i prvinserne The Dinin Bureau f Statisties Prince Edward Island, Saskatchewan, har ffentliggjrt en freløbig beret ntari g Alberta var der stigning

_.... 24 nveber 1920 UKENTLIGE MEDDELELSER fr NRSK FISKERlBEDRIFT FRA FISKERIDIREKTØREN 457 i værdien, ens der i prvinserne New Brunswick, Quebec g Manitba sat territriet Yukn var nedgang, Prduktinen av heretisk nedlagt laks, s i 1919 utgjrde 1394215 kasser til en værdi av $13842 140, var nget indre end i 1918. Av heretisk nedlagt huer prducertes derit 128759 kasser til en værdi av $ 4 095 934 saelignet ed 107 812 kasser til en værdi av dll. 2254690 i 1918. Prduktinen av Hvrfra Brisling etc. tilført Stavanger i tiden 1/11_15/11 1920. Bris Pris Saa Pris Blan!ing pr. sild pr. ding skj. skj. skj. skj. skj. I R.galand fylke... 160 2.00 Hrdaland fylke..,.. _.._._._ 3440 7.00 3240 2.00 5500 Tils. 3440 3400 5500 Pris pr. skj. 4.00 Røkt... 3440 3400 1.._. 5500. Mssa skj. Pris pr. skj. 100 2.00 100 100 sardiner utgjrde i 1919 119 225 kas,. V ær di brisling... kr. 24080.00 ser til en værdi av dll. 593 811 t saasild... 6800.00 177 193 kasser til en værdi av dll. blanding..... 22000.00 ssa..... 200.00 1 227988 i 1918, altsaa en ganske betydelig: nedgang baade i kvantitet g Tils. kr. 53080.00 værdi. Nedenstaaend'e tabel viser fangstutbyttet g arkedsiværdien av de vig tig'ste fiskesrter i aarene 1918 g 1919. ct:jtct:jnc.d'lc.d.",.. 00.<ct:J.."j<'<:I'W"<t''<:I'''<t'!' Jwct:JWLi.ltwtJ :a Jc.DWJc.DWLi.lJN::::J wc()ct:j... "<t'ct:j.."j<c.dcy:'j 'l W'lct:J.<ct:JwW<X!,...; 'lli.lli.lct:jnn... > 'l ct:jc.djc.d"<t'tct:jli.l Li.lt"<t'WtttN c.dtw"<t'jli.lwc.dli.l Wc.DuJct:Jct:J.."j<Jtw"<t' <X! "<t'''<t'tc.dnjc.d_ U c.dc.dct:jnli.lli.ln.< N... N 00 tn "<t'c.d.<.<uj ct:j... c.dnc.dtc.dt... ujli.lnli.l.<n<x!tli.l Jct:J'lc.Dttw c.dwct:j'l,...jct:jncc' wuj"<t'ttj'l<x!ct:j 00 > Sct:JuJ"<t'N"""'''''''' N,...; 'l Mc.Dc.DJJc.D.<"<t'w tc.djct:jcc.dw"<t'ttc.d.<c.dct:jtc.dt c.d"i< tct:j"<t'c.dli.lc.dli.l ct:jc.dtli.ljwj U Li.lNNN'luJ... N N N... ::8 Fra Nrges fiskeriagent i Tyskland, Jhan Reusch, dat. Haburg 17 nveber: I uken fra 8 til 13 nvbr. ank til St. Pauli fiskearked 19'0 000 pund fersk fisk g sild, derav 157 800 pund ed tyske fiskedapere g seilfartøier, 6200' pund pr. jernbane fra Danark g 260'00 pund fersk sild pr. jernbane fra Hlland. pgaver ver avsendt fersk fisk fra Trndhjes ilgdsavdeling i uken 29/104/11 1920. Til Sverige ver Strlien............ 26880 styl<gds " CharJttenberg... " 17040 danske st....'... 760 nrske statiner... 85 820 nrske statiner... 5 000. 1ygnl. Su 135500 ver avsendt fersk sild i sae tidsru: Til Sverige ver Strlien.... 1 860 stykgds 23200 4 vgnl. " danske st. Krnsjø.... 13 400 3 vgnl. tyske st..... 5 000 1 vgnl. nrske statiner.... 10 000 2 vgnl. n................... 6 060 stykgds Su 59 520 Priserne var: Hyse I... J6 3,10 pr. pund Il... " 3,452,45 Trsk I... 2;942,40 Il... " 2,562,02 Lysing...... 2,80 Aal '"... 12,75 Hllandsk sild " 2,652,40 I sa2 uke ank til Altna fiskearked 25 trawlere ed tilsaen 736 824 pund fersk fisk gfra Danark ca. 3000 pund. Fr pri a trawlerfisk blev betalt: Hyse I.... A6 3,254,11 pr. pund Il 2,393,56 Nrdsjøen andrg til fra 14000' ptil 430001 pund g fra Island ank t laster ed 65000 g 140000 pund. Paa grund av knapheten pnaaddes høie priser. Hyse 1..... 162,505,05 pr. p:und Il... 2,093,96 Trsk 1... 2, 703,56 Il..... 2,003',43 Rødspætter L. 3,30':""""4,25 " Il.. 2,704,00 Kveite I... 5,008,10 Pigvar I... 7,109,30 Trsk I... 2,963,21 Fra Lwestft g Gt. Yaruth ann... 2,513,00 k til HaburgAltna 16 dapere Kveite I g Il " 6,709,00 ed fersk sild, alt i alt ca. 3 illiner Tilførslerne til Cuxhaven fiskear pund g ed: jernbane fra HUan? ca. ked var næsten dbbelt saa stre s 150 1 000 pund!. Efterspørselen var' gd i den freaaaende uke 00' ank 26 g der belv betalt.. 2,25/2,801' fr fiskedape;e gi andre furtøier ed engelsk sild g.:. 2,501/2,60' pr. pund tilsaen 526 000 pund til en værdi fr hllandsk SIld. av. 1 393 056,82. Fangsterne fra

Ve 264500 458 UKENTLIGE MEDDELELSER FR NRSK FISKERIBEDRIFT FRA FISKERIDIREKTØREN 24 nveber 1920 fra N'rges fiskeri agent i Tyskland, Jhan Reuseh, dat. Haburg 18 nveber: I uken fra 4 til 10 nvbr. ank til de tyske fiskerihavne 44 100ggere ed 15454 kantjes t 1 lgger ed 387 kantjes i 1919. Ttalfangsten var: 1920 til 10 nveber ed 159 720 kantjes. 1919 til 10 nveber 54 lggere ed 19 420 kantjes. 1914 til 5 aug'ust 254 100ggere ed 109781 kantjes. Priserne g arkedet er ufrandret. rd.ningen av saitsildeksp'rten efter den 15 deseber f'religger der endnu intet definitivt, dg kan an frdentlig vente en avgjørelse i de næreste dage. Iprtørerne i saltsildsyndikatet var det t høi ulkt frbudt at kjøpe saltsild i utlandet f'r det tyske arked, fr ikke at knkurrere ed Salz heringseinfuhresellsehaft. b. H. i Berlin. Dette frbud er idag indtil videre phævet, hvilket skulde tyde paa, at an har til hensigt at frigi iprten. Indberetning' fra N 'rges fisker i agent i England, dat. Hull 15 n'veber 19201: Det engelske sildefiske i li ken SD' en d tel 3 n ' vb r. Tiltrds fr de ange ind'skrænkninger g vanskeligheter sildefiskerne er underkastet i disse tider blev ukefangsten heni't 100000 erans, hvrved ttalfangsten til dat bringes p l i 862 810 crans, t 634 529 erans til 15 nveber frrige aar, hvrav falder paa Yaruth 549 652 erans, Lwestft 313 158 crans. Da et større antal drivere hadde lagt stille 3 døgn g arkederne saavidt var ryddet fr de stre rester fra frrige uke var der gd efterspørsel paa andag fr de første baatankster ed pria sild, s slgtes til 76/ per eran, en ved iddagstid', efter at det første Lnd'ntg var ekspedert k prisen hurtig ned til 30/ a 32/; et yderligere prisfald avværgedes ved at eksprtrøkerne nu grrl" iw:l fr at fylde sine kar g al ;:;11 den tæt eballage. Prisen paa sild var eget stabil under hele uken g den gik ikke lavere pgave ver varer avsendt fra Trndhje til Sverige ver Strlien aaned 1920..! I Vegt frilgt I S_altfiSk ktber Tørfisk gt I Fragt Vegt I Fra gt Vgnlaster...'12090200'\129205.70 I 44300 4292.40 I 127660.00 472 lggere Stykgds...:.I' 2l1401' 2166.55 i 480 51.15 l 4220 665.50 2 114340 131 372.25 I 4l780 4343.55 1268i20128 325.50 end kntrllen, tiltr ds fr den vanskelige situatin paa kipersarkederne, ed strt tap fr røkerne ver hele linjen. Den engelske røkeribedrift fr det hjelige behv har i flere aar været en eget variabel _g litet.lønnende frretning, s i første række skyldes at der ikke læng'er er ngen bestete sæsnger fr sild s i gale dag'e, en en stadig tilførsel hele aaret rundt. Man skal ha vanskelig fr at Hnde i ng ensh el st bedrift en ere arbeids g nøis stand av fiskerinæringen end den britiske fiskerøker, s er end ngen anden stadig støter p t de est uberegnelige g lunefulde kjøps g salgsfrhlde. Røkerfaget kræver i likhet ed et andet slid haandverk flere aars læretid, ti det er en kunst at frestille et prdukt s passer fr de frskjellige landsdele, idet den ene frlanger en lys fisk 'g en anden en ørk. Røkt fisk staar saaledes i en særstilling hvad tilberedning, utseende g sak angaar, i likhet ed' salg av fisk, hvr arkec1erne er helt frskjellig, s f. eks_ kveite, hvr den største knsu er i jerverksarbeiderdistrikterne. Det idelige krav paa yndigheternes indskriden ed prisregulering g synlig at sktterne reiser hje i næste uke; de lkale drivere i Yaruth g Lwestft frtsætter antagelig til slutten av aaneden. En hurtig avslutning av fisket synes at være nær, da silden i de sid'ste dage freker eget spredt. fiskerne har gd grund til at være eget gdt frnøiet ed dette aars sildefiskerier, idet de fleste aa ha tjent betydelige suer g ikke indst under Yaruthfisket. Sk t l and. Behldningen av saltet sild per 31 ktber utg'jør 312683 tønder fr statens regning g fr private 9356 tdr_ En gl and. Behldningerne i England fr statens g privates regning anslaaes til 56000'0 tønder, hvrefter ttalbehldningen fr begge lande utgjør kring 870000 tønder. Fra Yaruth er til dat skibet 32 929 tønder. fiskearkedet i S(Janien. b_øiere betaling i alle braneher har paa plysningskntret fr næringsdet næreste bragt de fleste industrier veiene har paa frespørsel ttat føltil at indstille bedriften, hvis aarsak gende skr. fra det nrske generalknder er str arbeidsledighet ver hele sulat i Bilba, dat. 5 nveber 1920: landet. Av de i plysningskntrets skrivel Røkeribedriften lider ikke indst un ser nævnte fiskesrter har kun klipder de høie prier g' det er ikke tænke fisk større interes,se. T ørfisk g salt lig at den indre beidlede har raad sild ker ikke i betragtning. Fr til at kjøpe røkt sild til en slik fantasii røket sild (særlig kldrøket, flekket, pri:: s 45/ per eran g arbeidsut rund) er der litet arked, en denne gifter ved røkerierne sandsnligvis vare pfattes s delikatesse g iseks gange ere end før krigen..] eg prten løper bare p i ngen faa tn betviler, at selv prisen paa fersk pr. aar. 8ild k ned i 20/ per eran eller l! Klipfisk derit knsueres av I)er kasse vil det ikke lønne sig at alle safundslag g iprten er erøke sild f'r tiden, da der abslut get betydelig. I 19131819 ipringen avsætning gives. Det er sand tertes der til N rdspanien:

I 24 nveber 1920 UKENTLIGE MEDDELELSER FR NRSK F1SKERIBEDRIFT FRA FISKERIDIREKTØREN 459 00.I C'l.I Ul 00 Ul.I 00 C0 00 C0 Ul t c0e.)t t <.Cl <.Cl.I Ul 00.I t Ul <.Cl.I, t c0 e. '.I Navigatinsundervisningen, Ved den ffentlige navigatinsskle fr fiskere er der 191920 avhldt følgende kurser: budgetaaret t Ul Ul C0 00 C'l 00 1..0 00 <.Cl t C'l C'ltC0000 C'icv:ir: C'l t Ul 0.1.I t.l 00 N N <.Cl C0 Ul 00 C'l 00 <.Cl <.Cl årx5cv:i t 00 C'l...;t Ul... :. Cl "'g l) g 2P bl) c r.r... t::. ZWZr.r... c l' Den nrske fisk s før hadde indpas ver hele Spanien, har nu efterhvert tapt flere av sine bedste arkeder. Til Barcelna, g prvinsen Cataluna indføres der nu næsten ikke ere nrsk fisk. Det sae frhld gjør sig gsaa gjældende i flere av de stre byer, idet den nrske fisk's tidligere stilling paa dette arked, nu indtages av islandsfisken. Det arked, hvr Nrge endnu bar est indflydelse er i Castilla. Til hyerne Valladlid sat Medina del Cap g Zara gaar der endnu hvedsagelig nrsk fisk. Der erkes ijidlertid gsaa her, en stigende knkurranse fra Is1and,f. eks. dækker Burgs nu sit behv derfra, ens denne by før var et glirende arked fr strfalden nrsk fisk. N aar den nrske fisk fredeles, trds knkurransen, hævder sin stilling ngen1unde gdt, ker det fr en str del av at den er billigere end den islandske. Den nrske fisk ansees derit gjennegaaend'e fr at være av daarligere kvalitet end den islandske. Der findes dg endel fretrækker nrsk fisk, da de ener den har bedre sak g gir bedre kraft til suppe,nget den spanske arbeider siges at sætte str pris paa. De fleste klipfiskkjøbænd lægger iidlertid ere vegt paa at fisken ser pen ut, g der. er den islandske verlegen. Den har en eget fin hvit farve, er tynd i»ørene«, gjennegaaende strfalden g anker Frtsættes side 460. Sted Naar i begyndt Naar sluttet I Elevantal I Lærer Veihlen.... 14/7 1919 12/9 1919 17 tt Mathiesen Rekefjrd.... 1/9 1919 30/10 1919 11 S. B. Svendsen Sløy (Salangen)... 24/9 1919 18/ 11 19191 13 tt Mathiesen Nass... ".. 1/10 1919 25/ 11 1919 15 P. Thrkildsen Austevll.... 3/ 11 1919 15/1 1920 13 S. B. Svendsen Haerfest.... 31121919 23 11 1920 4 P. Thrkildsen Hnningsvaag.... 511 1920 26/ 2 1920 22 tt Mathiesen Tilsaen 95 elever. Her er kun p.ført de elever, s erhldt testeniu. Fruten disse rdinære kurser, blev der i terinen av frskjellige fiskeriselskaper, ed tilskud av Staten g under Fiskeridirektørens kntrl, avhldt efternævnte 10 kurser; desuten 1 kursus ved Aukra flkehøgskule, s var tilstaat eksaensret. Ved denne eksaen deltk gsaa 10 privatister. Sted g ved hve hldti Flrø (Sgn g Fjrdane fylkesfiskerlag) Selje (d.).... Strausjøen (Nrdlands fiskeriselskap) Bdø (d.).... Leinø (Søndør g Rsdals fiskeriselskap).... Vikan (d.).... Flesø (d.).... Misund (d.).... Skudenes (Rgalands fylkesfiskerlag)... Kirkehavn (Østlandske fiskeriselskap) Aukr a flkehøgskule Naar begyndt Naar sluttet =================================== I i 1/9 1919 28 h1919 1/11 1919 2 h2 1919 8/9 1919 28 /10.1919 6/ 11 1919 22 11 1920 3/9 1919 24 1101919 8/9 1919 20 1101919 28 1101919 13 1121919 18/ 11 1919 711 1920 15/10 1919 2 /121919 29110191920/121919\ 3/10 1919[17/ 11 1919 18 Sigvald Berntsen 20 Petter Haanes 17 Sigvald Berntsen 22 Petter Haanes 31 H. Søiland(hjælpel.) 17 B. LarsnFedde 34 Petter Haanes Tilsaen 229 elever Av de ved Aukra flkehøgskule pførte 34 eksainander var s fran nævnt 10 privatister. Disse hadde gjennegaat det fastsatte pensu ed lærer Petter Haanes, hvrfr disse efter ansøkning blev tillatt at frestille sig fr eksaen, s de alle bestd. Ialt er der saaledes utdelt vidnesbyrd til 324 elever, hviket tydelig viser den stre interesse g behv der er tilstede fr disse kurser. Grundet sterke krav fra vaasilddistriktet avhldelse aven del krte kurser i styringsplakten, eddelte departeentet satykke til at anvende indtil kr. 1000 til dette fraal, Der blev derefter avhldt 3 kurser i nrdre g 3 kurser i søndre vaarsilddistrikt fruten at kursus der blev avhldt s aftenkursus aven av de faste navigatinslærere. blev avhldt: Følgende 7 kurser

460 UKENTLIGE MEDDELELSER FR NRSK FISKERIBEDRIFT FRA FISKERIDIREKTØREN 24 nveber 1920 altid g cl t tør r et, ens den nrske fisk, naar undtat en del søndørs,. fisk,. s regel har en ørkere farve, er ere saafalden g freker fte fugtig g tildels iddet. l\1.ens før priserne fr al fisk rettet sig efter prisen paa den nrske, be teesr de nu av prisernre paa islandsfisken. Fr tiden nteres nrsk fisk 10 3. 15 pe,etas lavere end islandsfisk pr. Hvr hldt I Naar I Naar I begyndt sluttet I Flrø... 2 /111919 31121919 Kalvaag... 61121919 11 ;'121919 Batalden... 13/121919 18 /121919 Sandeid... 1 Espevik........... fra idten Til begynd. St Jernerøy.... Strebø (aft.kurs.)... 28/111919 17 1121919 ' J av deseber av januar l I Elevantall f 20 I1I 20 20 15 18 14 26 Lærer tt Mathiesen D. D. Sandeid D. D. S. B. Svendsen quintal. Ng'et s gsaa har gjrt Tilsaen 133 elever. sit til at nrsk fisk nu vanskeligere end før finder avsætning i salg' i fast Disse kurser har været fattet ed egen interesse. Det aa regning, er at nrske eksprtører fte saaledes ansees ønskelig at der fr fretiden gsaa kan frtsættes ed har sendt daarligere kvaliteter end den slike kurser. de har slgt. N y f u n d l and s fis ken staar lcgt tilbake fr den nrske kvalitet, g kan paa ingen aate knkurrere. Det sae kan tildels gsaa siges den franske fisk. Fr at den nrske fisk kan pta knkurransen ed islandsfisken g færøfisken (av hvilken den sidstnævnte her sælges under erket» Esccia«sktskfisk), aa der lægges langt større vegt paa at frestille en bedre vare. Fisken aa slagtes g tørres bedre. Søndørsfisk er den nrske kvalitet s her betales bedst, netp frdi den er slagtet, g gjenneg'aaende gaat tørret. Den har derfr et eget pent utseende, (er hvit). Det hænder fte at herværende kjøbænd utgir denne vare fr islandsfisk Finarksfisken er den vare s passer daarligst her, da den altid freker aapen g tar frt id. Priserne paa klipfisk er høist variable, g kan variere 20 a 30 pesetas pr. bundt paa et par aaneder, saadan s frhldene nu er. f r tiden sættes færø g islandsfisk (bedste srt) til ca. 125 pesetas, nrsk fisk til 11 0, alt pr. quintal. Tlden dreier sig fr tiden 16 pesetas pr. bundt. De alindeligste betalingsbetingel E:er fr islandsfisk er kntant t reburs Lndn, g fr nrsk fisk 30 dages akcept t dkuenter. I den senere tid drives der iidlerti d knsignatiner i str skala, da an paa den aate pnaar den bedste pris. Klipfisk er en artikkel s,q kan tape adskillig i kvalitet under frsendelsen} saa pris.erne fr kjøp i fast reg'ning altid ligger adskillig under hvad an kan pnaa ved' at sælg'e t besigtigelse. Tldbehandlingen er den sae fr al klipfisk.. T lden er fr tiden 24 centis pr., ed et kurstillæg paa 35 %. Iprten fridles delvis, ved agenter, stre iprthuse især i Bilba, salt ved utsendte repræsentanter fra nrske g islandske firaer. De spanske fiskerier har direkte ingen betydning fr klipfisk, da der ingen klipfisk frestilles. Fiskerierne, særlig sardinfisket er iidlertid ganske betydelig g dækker landets behv fr fersk fisk. Statens hvalfangst 1920. Efter "Nrsk Hvalfangsttidende". S de anførte ukerapprter viser, har statens hvalfangst denne ser indbragt 214 hval, hvrav 115 finhval g! 99 seihval. Herav er frestillet 5 825 fat lje, hvad der gir et gjennesnit av vel 27 fat pr. hval. Da der i bedriften er anvendt 6 fang stbaate, blir g'jennesnitsfangsten pr. baat 971 fat. Dette aa ansees fr at være frhldsvis litet, g driften kan ikke ventes at ville dække utgifterne. Værst er frhldet ved Bøle, hvr der kun er pnaadd 7401 fat pr. baat, ensl der ved Blvaag er pnaadd l 205 fat, hvad der ed billig' drift Dg: under gde frhld frøvrig kunde tænkes trent at være tilstrækkelig til at dække utgifterne. Statens hvalfangst skal dered avvikles, g ingen av de i sin tid fr statens regning utstyrte statiner vil til seren være i drift fr det,ffentliges regning. Statsfangsten var en krisefranstaltning, g s saadan phører den naar en nral fettfrsyning: atter er sikret landet. Det frlyder iidlertid at statinen i Blvaag skal gaa ver til sildlje g guanfabrik, hvad den ndk kan tænkes at passe frhldsvis gdt til. Hvad aarets hvalfangst paa vr kyst angaar, vil det av ukerapprterne fregaa, at bestanden av finhval har været ganske jevn, end adskillig tyndere end de t fregaaende aar under statsdriften. Ved Blvaag: har det atter vist sig at der vaaren er en ikke ubetydelig frekst av finhval, denne end utver seren har været sterkt svigtende. Ved Bøle statin har freksten av finhval ed en liten undtagelse i første halvdel av juli den hele tid været tynd. Hvad iseihvalfang:sten angaar, har seihvalens phld ved kysten strukket,ig ver en adskillig længere peride end de t freg'aaende aar, l end freksten ed undtagelse av et par uker idt i juli aaned har været adskillig indre end de t fregaaende aar under statsdriften. Paa kysten av Finarken har der i tsætning' til de t fregaaende aar fra kring 20 juli g til idt i august været en ikke ubetydelig frekst av denne hvalart. Aarets fangstbilled'e fra Finarken tyder paa, at en lønnende fangstdrift herfra under de nuværende frhld neppe kan tænkes at. være ulig. Aarets fangst er frøvrig vanskeliggjrt av ugunstige veirfrhld. Saaledes har der paa vestkysten været usedvanlig ange str dage, likes længere taakeperider ved finarkskysten har virket sterkt generende. frtsættes side 462.

368 Tldsteder Kristiania..... Sandefjrd.... Kristiansand.. Egersund...... Stavanger..... Kpervik.... Haugesund.... Bergen..... Flrø..... Aalesund.... Kristiansund.. Trndbje.... Bdø..... Svlvær..... Narvik.... Trsø.... : Haerfest.. Vardø.... Vadsø....., Andre.... nrgs utf0rsj au nskeprduktr fra l januar til u n,,br N20 g ukn s ndte u n\lbr. Fetsild.1 ' I.' J{lipfisk,. i I Vaarsild :g skaaret Strsild NrsJø Brisling Islnds J(ilpfisk, isla. ndsk Rundfisk R?t S i Hyse, Anden Rgn D,.. R.. Blank i Brun Brun sild I td sild, sild nrsk t skjær e rund tørfisk tran tran 'I blank 1 td r. r. I e c., I [dr. I I tde,i "" I"", I I 437 8413 3 10 273 172 030 100526 154481 278622 308066 28146 15587 18119 5475 179 3081 655 403 71 320 13314 47213 2233 11661 102788 6659 1661 3100 2002 8293 97 4 8376 383 Ialtl l 0940531 208628 uken I 16 6851 5 383 Tldsteder Hærdet hvallje Kristiania.... 488 Sandefjrd.., Kristiansand.. Egersund... Stavanger... Kpervik "l.. Haugesund... 267 Bergen... Flrø... 562 6496 735 9965 4541 108419 74208 193697 110 116 1609:21 4005 8042 2 117 74484 758308 3339 195 25 4999 I 7 683 Aalesund... Kristiansund. 469 Trndhje... Bdø... 3 Svlvær... Narvik... Trsø... 150 7381 Haerfest.. 219 Vardø... 135 Haakjærr. Hvaltran Sæltran Bttlensetran 150 735 59 309 368 II 15 I, I 1418001 550 50 64810 1 050 88 3651 2 255 30 177 36 11 I 9 175 50 516 37 1530 42080 1450 6 82 2 9 134 4 246 50 36 418 6464 1193 1696081 4160 4422649 378745 1547387530590651479 15225 14106 2339 1233 3079 3643 384730 636 257 77 8876 10710 116 22720 300 10 :00 10 500 15082 1 838 312 537 761 164 14463012 190700 249801 4333 51 I 4 832 4250 95 000 23 300 ' 1 346 788 18 950 96 9 2 l 145 400 I 217700 551450 5550.1570 2279 1 46 10(\ 50 19 I 393685 311 100 67 150 2740 37494 6000 1 306 48 15 23Cl 866 090 2 000 92 320 49 050 2 200 110, 32 600 79 800 16 40 i 688 1 235 50 Sildetran I Sild, fersk ks. 2233 8 310 5870 8943 11028 2397 2179 500 1640 4650 705 203 1029 23368 31 605 2218 382226 25750 20032 32980 78663 2664 723 211060 = = _ 50 = = 260 I = = = = = I = Sild, røkt 17860 6305 107925 34914 32957 1423 Makrei, saltet 2285 12751 1 161 1614 3482 MakreI. fersk 183300 22618 7000 30900 Laks, fersk 4343 10 10702 114925 8108 122518 50 25 Levende aal 650 21 124 29745 10600 Anden fersk fisk 38474 20(0) 6340 4534 2,) 568 14219 79295 599700 159 134 23410 Huer' stk. 56 234911' 72819 500 1670 l 743 605 308 Fisk, saltet fartøi 12500 l365u 15200 1 637013 l 054242 34000 2845 Fisk, saltet i 2487 Sildeel 28028 28410 639 196310 6301 709 477 145 3360598 696934 679745 327333897141771625 3853503stiT/ 2475 991 483 469900 4350 225020 32000 12750 69816441:::::761=1::: Fiskeguan l 541 0001 l 461 300 ' 3H800 8 I 6 76155211) 1 493000 10 11169500 518 11 606048 40 7 3745 100 4 725 l 103 6 e l ' 250000 891480 49125101 673893 Sælskind 3684501 450557 9666001 207786 1 146568 618293 47360 1" 104494 53747 66586 Heretik 296750 3137 37246 13584253 194488 318375 1 332655 5647 712841 34570 1 366508 95100 60 5410 39918 81 01:2 2904.55 18 n Vadsø.... I 30! 1 775 74710 4 40000 Andre..... 3 828 1 448 '* 936 25 28943 661 7 220 349200 50385 Ialt' 3828 I 1374 20640 885 41911 605704 201409 21293 243818.360681 91062 973919 3.l98321._32156571H815 126495:10 1 7590904j 88317u 118077343 l uken I 150 I 100 36 24:30 30 229 70196 5018 200 11: 695940 142690U 23558 190179 1 1) (Deriblandt hvalkjøtel, hvalguan, hvalbenel g leverel.) I: <: r El e. tv c z >f t'"' (3 ["IT ' ' t'"' t'"" CFl '"Il z CFl A." en A rrl ;: 53 ' ;: ==il i." ;: >." (;) A ;: 8 EC' A, ;:, Z ), *""

..! 462 UKENTLIGE MEDDELELSER FR NRSK FISKERIBEDRIFT FRA FISKERIDIREKTØREN 24 nveber 1920 De i disse aar av den nrske stat Nyfundland. Alindelig versigt. leiede fang:stbaate er nu alle ga at til Markedspriser St. Jhn's 23. ktber. Fra Labradr er et dapskib anket bake til sine eiere, g vil delvis bli $ til Gibraltar g straks videre anvendt til hvalfangst paa fjernere Nr. l. Hvitnakket, sendt til rækenalnd hvr fiskepartiet felter. (White Nape).. 11.00 er slgt til regulære priser. Et andet 10.00 skib ed klipfisk gjrde en eget hurtig reise til Alicante hvr ladningen 9.00 8.25 blev slgt straks. Videre ventes en 7.00 Fredningstid fr huer Hrdaland 6.00 fylke. 4.00 5.00 3.50 4.00 Ved kgl. reslutin av 19 nveber 1920 er det bestet: 1.»Høieste reslutin av 14 nvbr. 1894 l fredningstid fr huer i Søndre Berg'enhus at phæves. 2. Fredningstiden fr huer i. Hrdaland \fylke ifastsæues ed hjeel av lv fredning av huer av 29 juni 1894, 2 g tillæg:s:lv av 22 juni 1917, indtil videre til tidsruet fra g ed 1 juli til kl. 8 rgen, første søgnedag efter 15 ktber. 3. Denne reslutin trær ikrah straks.«" 1. Kystfisk.... " 2. Utsøkt Labradr.... Alindelig, pria.... saa.... Str, VestIn di en..... Hyse, pr. kv...... Saa, VestIllUiell.... Splitsild, allll. pakllillg Laks I1r. l, str pr. tre. D. " l, saa pr. irc. Huer, pr. l<asse, I1r. l, pulldbkscr.... Trketrall pr. fa!, h. w. pakning... _. Trskel everira il pr. gal. Il r. l.... 22.00 20.00 22.50 22000 l J Eksprt fra l august 22 ktber. 191') 1920 Klipfisk,... kv. 151 001 122 101 Sæltran... fat 691 157 Trskeiral1..., 781 592 baat snart til Spanien, hvr efterspørselen er livlig g an venter gde salg. Der har været tilført adskillige partier fisk fra uthavnene ; est Labradr sft. Vrakningen er heldig fr fiskerne da kvaliteten er uderket g yderst litet knfiskert. Man venter yderligere rike tilførsler. T r s ke t ra n. Der har været endel efterspørsel i det sidste, en priserne har hldt sig lave. S i l d. Der er liten interessse fr silden g liten deltagelse i sildefisket iaar. De sid ste par aar har vist sig litet lønnende fr sildehandelen. Sælskind... sik. 7 832 4 267 Statens Fiskerifrsøksstatin i Bergen Laks... iierces 534 959 analyserer, undersøker g gir vei Makrei g sild, idr. 7 191 4024 ledning ved tilvirkning av fiskeri Hvaltran... fat 2 prdukter. Trskelevertrall, fat 650 51 ørret.... 287 Huer... kasser 1 369 1 689 Generalrapprt de større nrske fiskerier(nrw.fisheries ) Hvad der fiskes i uken, en aneldes frsent til at ke ed, ptages i følgende ukes rapprt. Quantities reprted t late t be inc1uded in the reprt fr this week are added t ttals fr next week.) Kvantu Ttalfr uken til kvantu til 20/11 1920 20 1 111920 A. Skrei (trske) fisket (Cd Fishery), januarjuni............. ill. st. (pieces) Dapedicintran (Cd liver il)... < '" bl 38.8 59951 Lever tilvers til anden lrae (Liver fr ther Bs)......... hl. 6 181 B. Sildefiskerierne (Herring Fisheries) : 1. Vaarsildfisket (Spring Herring), februarars... aal a 150 liter l 073635 2. Fetsildfisket julidese ber l )................, saltet, fiskepakket 360 87848 (Fat Herring) (Barreis salted, seapacked) 3. Strsildfisket (Large Herring), ktber, deseber, februar: a. fr vestlandet (the West C.ast)...,... aal a 150 liter b. fr østlandet (the Suth Gast)...,...,... aal il 150 liter 4. Drivgarnsfisket i Nrdsjøen, junideseber!)......., saltet, fiskepakket 407 (Fishing by drifters in the NrthSea) (Barreis, salted, seapacked) 5. Islandssild indket til nrske havne..,...,...., saltet, fiskepakket 27357 (Herring fr Iceland landed in Nrway) (BarreIs, salted, seapacked) C. Makrelfisket ved drgere i Nrdsjøen, saltet fr Aerika 2 ). tønder i fiskepakning (SeapacKed ackerellanded in Nrway fr the NrthSea, salted fr exprt t Aerica) 14521 1) Al sild frbrukt fersk er ikke edregnet. (All Herring used fresh is nt inc1uded). 2) AI akrei, s er frbrukt fersk, eksprtert i is eller saltet rund fr det skandinaviske arked, er ikke edregnet. (All ackerel, used fresh r exp. in ice r salt ed fr the Scandinavian arket, is nt included). Vtid eftertryk av disse eddelelser aa.fiskets Gang" angives s kilde. AlS Jhn Griegs bktrykkeri g N. Nilssen & SøtA,