To ting som framtiden vil undre seg over at vi ikke fikk til - hvis vi ikke får det til nå Gunnar Sivertsen
Oversikt 1. Innledning: HO21 som inspirasjon 2. Datautveksling i helsesektoren 3. En liten tur til Danmark 4. Framtidsrettet finansiering 5. Kort sagt: to ting
Oversikt 1. Innledning: HO21 som inspirasjon 2. Datautveksling i helsesektoren 3. En liten tur til Danmark 4. Framtidsrettet finansiering 5. Kort sagt: to ting
En invitasjon til å tenke nytt, på tvers og langsiktig
Mål som ikke trekker i hver sin retning
Mål og måling
Mål og måling
Vitenskapelig publisering og sitering i biomedisin 2008-2012 10000 9000 8000 7000 Publikasjoner Siteringer (rel.) 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Sverige Danmark Finland Norge
Relativ siteringshyppighet for artikler fra 2008-2011 Relativ siteringsindeks = Andel av verdens siteringer dividert på andelen av verdens artikler. Sveits Danmark Nederland USA Storbritannia Sverige Belgia Norge Irland Canada Finland Australia Østerrike Tyskland Frankrike Kina Sør-Korea Japan 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8
Relativ siteringsindeks 1981-2011 i Biomedisin 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Danmark Finland Norge Sverige Verden
1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Relativ siteringsindeks 1981-2011 i Klinisk medisin 2,0 1,8 1,6 1,4 Danmark Finland Norge 1,2 1,0 0,8 Sverige Verden 0,6 0,4 0,2 0,0
Share in 10 per cent most cited articles. Field normalized. 1,50 1,40 1,30 1,20 «The Danish Wonder» 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 Denmark Finland Norway Sweden World 2000-2003 2004-2007 2008-2011
Eksisterer «norsk forskning»? En undersøkelse av 72 350 vitenskapelige artikler publisert 2010-2013 i 50 ledende biomedisinske tidsskrifter
Artikler pr. land USA Storbritannia Tyskland Frankrike Japan Canada Kina Nederland Spania Italia Australia Sveits Sverige Sør-Korea Belgia Israel Danmark Østerrike Singapore Taiwan Finland India Norge Brasil 613 artikler (8,5 promille) 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000
493 av artiklene fra Norge (80 prosent) har forfatteradresser (medforfattere) i utlandet USA Storbritannia Tyskland Sverige Nederland Frankrike Italia Danmark Spania Canada Belgia Finland Australia Sveits Hellas Polen Østerrike Irland Japan Island Singapore Kina Israel Sør-Korea 0 50 100 150 200 250 300
«Norsk forskning» finnes det? USA Storbritannia Tyskland Frankrike Japan Canada Kina Nederland Spania Italia Australia Sveits Sverige Sør-Korea Belgia Israel Danmark Østerrike Singapore Taiwan Finland India Norge Brasil 613 artikler (8,5 promille) 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000
En av de få artiklene med kun norske forfattere
Artikkelen har 20 referanser. Artiklene i referanselisten er fra disse landene USA 12 Storbritannia 4 Italia 2 Japan 2 Norge 2 Canada 1 Frankrike 1 Ungarn 1 Litauen 1 Kina 1 0 2 4 6 8 10 12 14
Hvem samarbeider vi med? Hva bidrar vi med? 1,50 1,40 1,30 1,20 «The Danish Wonder» 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 Denmark Finland Norway Sweden World 2000-2003 2004-2007 2008-2011
To ting: den første
To ting: den andre
Oversikt 1. Innledning: HO21 som inspirasjon 2. Datautveksling i helsesektoren 3. En liten tur til Danmark 4. Framtidsrettet finansiering 5. Kort sagt: to ting
Mer betydningsfull forskning
Fra rapporten til arbeidsgruppen om Internasjonalisering og forskningskvalitet Manglende datautveksling er et stort (juridisk og teknisk) problem for helsetjenestene i Norge. Hvis problemet løses til fordel for pasientene, samtidig som personvernet ivaretas på en tilfredsstillende måte, vil Norge samtidig få et datagrunnlag for internasjonal forskning av svært stor betydning
To ting: den første
Oversikt 1. Innledning: HO21 som inspirasjon 2. Datautveksling i helsesektoren 3. En liten tur til Danmark 4. Framtidsrettet finansiering 5. Kort sagt: to ting
Vi skal til Danmark 1,50 1,40 1,30 1,20 «The Danish Wonder» 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 Denmark Finland Norway Sweden World 2000-2003 2004-2007 2008-2011
Søren-Peter Olesen, en av Danmarks mest siterte forskere
194 millioner bevilget i 2012
Frede Blaabjerg, en av Danmarks mest siterte forskere
Villum Fonden og Velux Fonden: 1,2 milliarder bevilget i 2013
Jørgen Søndergaard, en av Danmarks mest betrodde forskere
Jørgen Søndergaard, direktør for SFI, har eller har haft bl.a. følgende tillidshverv: medlem af Statens Samfundsvidenskabelige Forskningsråd (1981-1986) formand for Dansk Energiøkonomisk Selskab (1989-1997) formand for Energistyrelsens Forskningsudvalg for Energi og Samfund (1991-1997) formand for Arbejdsmarkedets Erhvervssygdomssikring (AES) (1998 - ) medlem af regeringens Strukturkommission (2002-2003) medlem af Velfærdskommissionen (2003-2005) formand for ATP s bestyrelse og repræsentantskab (2003 - ) formand for Rådet for Evaluering og Kvalitetsudvikling af folkeskolen (2007 - ) medlem af Kvalitetsreformgruppen (2007) medlem af Koordinationsudvalget for forskning (2007-2010 ) formand for Arbejdsmarkedskommissionen (2007-2009) formand for Fagligt Udvalg den bibliometriske forskningsindikator (2008-) formand for Udvalg for kvalitet og relevans i de videregående uddannelser (2013 2014)
Kvalitetsudvalget består af syv medlemmer, som er udpeget i deres personlige egenskab og således ikke som repræsentanter for særlige interesser, institutioner uddannelser eller lignende. Mjøs-utvalget i Norge (2000) Søndergaard-utvalget i Danmark (2013) Professor Ole Danbolt Mjøs, leder Direktør Sven Erik Skønberg (Østfoldforskning) Forsker Per Olaf Aamodt Fylkesmann Tora Aasland Generalsekretær Kari Kjenndalen Nestleder Gerd Liv Valla Professor Ole Henrik Magga Professor Rune Sørensen Professor Signe Kjelstrup Professor Turid Karlsen Seim Rektor Bjarne Kvam Rektor Knut Brautaset Rektor Victor Norman Student Anne Rygg Student Hilde Gunn Bjelde Student Ivar Strand Universitetsdirektør Kåre Rommetveit Jørgen Søndergaard (formand), Ivar Bleiklie, Professor, Universitet i Bergen Nikolaj Lubanski, talentdirektør, Copenhagen Capacity Jakob Roland Munch, professor, Københavns Universitet Birgitte Nauntofte, Direktør for Novo Nordisk Fonden Nina Smith, professor, Aarhus Universitet Mette Vestergaard, Administrende direktør, Mannaz A/S
Kvalitetsudvalget består af syv medlemmer, som er udpeget i deres personlige egenskab og således ikke som repræsentanter for særlige interesser, institutioner uddannelser eller lignende. Mjøs-utvalget i Norge (2000) Søndergaard-utvalget i Danmark (2013) Professor Ole Danbolt Mjøs, leder Direktør Sven Erik Skønberg (Østfoldforskning) Forsker Per Olaf Aamodt Fylkesmann Tora Aasland Generalsekretær Kari Kjenndalen Nestleder Gerd Liv Valla Professor Ole Henrik Magga Professor Rune Sørensen Professor Signe Kjelstrup Professor Turid Karlsen Seim Rektor Bjarne Kvam Rektor Knut Brautaset Rektor Victor Norman Student Anne Rygg Student Hilde Gunn Bjelde Student Ivar Strand Universitetsdirektør Kåre Rommetveit Jørgen Søndergaard (formand), Ivar Bleiklie, Professor, Universitet i Bergen Nikolaj Lubanski, talentdirektør, Copenhagen Capacity Jakob Roland Munch, professor, Københavns Universitet Birgitte Nauntofte, Direktør for Novo Nordisk Fonden Nina Smith, professor, Aarhus Universitet Mette Vestergaard, Administrende direktør, Mannaz A/S
Utdelte 785 millioner i 2013, skal dele ut 1,5 milliarder i 2018 Bestyrelsen har besluttet, at fondens samlede årlige udbetalinger over de kommende år gradvist skal hæves fra de nuværende DKK 785 mio. til DKK 1,5 mia. i 2018. Fonden vil dermed kunne sætte sit præg på udviklingen af samfundet, og det ansvar tager fonden på sig ved at arbejde langsigtet for at skabe et internationalt forskningsfyrtårn i Danmark inden for biomedicin og bioteknologi.
En halv milliard til forskning i 2012, dessuten venture-kapital til innovasjonsbaserte nyetableringer
Gunnar Sivertsen, en ikke særlig anerkjent norsk forsker
Heldigvis finnes ikke ordet «tellekanter» på dansk
Jørgen Søndergaard, direktør for SFI, har eller har haft bl.a. følgende tillidshverv: medlem af Statens Samfundsvidenskabelige Forskningsråd (1981-1986) formand for Dansk Energiøkonomisk Selskab (1989-1997) formand for Energistyrelsens Forskningsudvalg for Energi og Samfund (1991-1997) formand for Arbejdsmarkedets Erhvervssygdomssikring (AES) (1998 - ) medlem af regeringens Strukturkommission (2002-2003) medlem af Velfærdskommissionen (2003-2005) formand for ATP s bestyrelse og repræsentantskab (2003 - ) formand for Rådet for Evaluering og Kvalitetsudvikling af folkeskolen (2007 - ) medlem af Kvalitetsreformgruppen (2007) medlem af Koordinationsudvalget for forskning (2007-2010 ) formand for Arbejdsmarkedskommissionen (2007-2009) formand for Fagligt Udvalg den bibliometriske forskningsindikator (2008-) formand for Udvalg for kvalitet og relevans i de videregående uddannelser (2013 2014)
Dette sier danske universiteter om fondene: Viktig supplement Langsiktige, risikovillige bevilgninger Konsentrasjon om større satsinger Profesjonelle kvalitetskrav, lite byråkrati Krever medfinansiering og egen prioritering
Oversikt 1. Innledning: HO21 som inspirasjon 2. Datautveksling i helsesektoren 3. En liten tur til Danmark 4. Framtidsrettet finansiering 5. Kort sagt: to ting
To ting: den andre
Hvordan finansierer vi forskning av høy kvalitet som bidrar til Norges framtidige næringsstruktur?
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 «Bedre universiteter!» Prosent etter sektor Næringslivet Instituttsektoren UoHsektoren 2,4 2,0 1,6 1,2 0,8 0,4 0,0
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 «Mer til fri forskning!» Prosent etter sektor Næringslivet Instituttsektoren UoHsektoren 2,4 2,0 1,6 1,2 0,8 0,4 0,0
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 «Mer som grunnbevilgninger!» Prosent etter sektor Næringslivet Instituttsektoren UoHsektoren 2,4 2,0 1,6 1,2 0,8 0,4 0,0
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 «Mer av helseforetakenes forskningsmidler til universitetene!» Prosent etter sektor Næringslivet Instituttsektoren UoHsektoren 2,4 2,0 1,6 1,2 0,8 0,4 0,0
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 «Næringslivet burde forske mer!» Prosent etter sektor Næringslivet Instituttsektoren UoHsektoren 2,4 2,0 1,6 1,2 0,8 0,4 0,0
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Næringslivet: «UoH bør finansieres annerledes!» Prosent etter sektor Næringslivet Instituttsektoren UoHsektoren 2,4 2,0 1,6 1,2 0,8 0,4 0,0
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 «Mer/mindre private gaver!» Prosent etter sektor Næringslivet Instituttsektoren UoHsektoren 2,4 2,0 1,6 1,2 0,8 0,4 0,0
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 «Mer forskning på de store utfordringene!» Prosent etter sektor Næringslivet Instituttsektoren UoHsektoren 2,4 2,0 1,6 1,2 0,8 0,4 0,0
Forskningsrådet ivaretar og videreutvikler landets forskningspolitiske virkemidler
Forskningsrådet holder sammen på mange ulike departementers satsinger på forskning
Et nytt forsknings- og innovasjonsfond Næringspolitisk begrunnet: Framtidig næringsstruktur Kun store, «urettferdige» og «upolitiske» satsinger Ikke for å finansiere «norsk forskning». Skal også tiltrekke fagmiljøer, bedrifter og investeringer fra utlandet. Dokumentasjon, resultatmåling, analyser Styre oppnevnt av et forsknings- og innovasjonspolitisk råd som også gir råd til Regjeringen om langsiktig næringspolitikk 1983-88: «Forskningspolitisk råd skal fremme norsk forskning og medvirke til å gi Regjeringen det best mulige grunnlag for forskningspolitiske avgjørelser.»
Oversikt 1. Innledning: HO21 som inspirasjon 2. Datautveksling i helsesektoren 3. En liten tur til Danmark 4. Framtidsrettet finansiering 5. Kort sagt: to ting: Datautveksling i helsesektoren En konkurrerende, framtidsrettet finansieringskilde