FÅR DE DANSKE SØER PROTEIN OG AMINOSYRER NOK?



Relaterede dokumenter
Fagligt Nyt, 21. september Camilla Kaae Højgaard, Innovation, Fodereffektivitet PROTEIN- OG AMINOSYREFORSYNING TIL DEN HØJTYDENDE DIEGIVENDE SO

PROTEIN OG AMINOSYRER TIL DIEGIVENDE SØER 2.0

FODRING AF SØER. Fodringsseminar Billund 29. April 2015

MERE MÆLK UDNYT SOENS FULDE POTENTIALE

INVESTERINGER I SOFODERET SKAL GIVE AFKAST

INVESTERINGER I SOFODERET SKAL GIVE AFKAST

Sofodring - en del af løsningen. Program. Soens behov gennem cyklus. Soens behov gennem den reproduktive cyklus - drægtighed

FODRING AF SØER ANNO 2018 JENS KORNELIUSSEN JUNI 2018

Foderkurver til diegivende søer

FODRING AF SUPERSOEN. Thomas Sønderby Bruun, HusdyrInnovation. Fodringsseminar Tirsdag den 25. april 2017 Comwell, Middelfart

OPFØLGNING PÅ DE NYE DIEGIVNINGSNORMER STATUS PÅ IMPLEMENTERING I PRAKSIS

IMPLEMENTERING AF PROTEIN - OG AMINOSYRENORMER TIL DIEGIVENDE SØER

FODRING AF POLTE OG DIEGIVENDE SØER MED SUCCES

Toptunet diegivningsfoder sikrer høj mælkeproduktion

SEGES P/S seges.dk 1

Valinnorm til diegivende søer

IMPLEMENTERING AF DE NYE DIEGIVNINGSNORMER

Når målet er 1300 FEso pr. årsso

DET HANDLER OM MÆLKEYDELSE

Mælk nok til et stort kuld grise og en høj kuldtilvækst

- så den kan passe 15 grise

Kan du fodre dig til et større/tungere kuld ved fravænning? Projektchef Gunner Sørensen, Ernæring og Reproduktion Foredrag nr. 67, VSP-kongres 2014

SENESTE NYT OM SOFODRING

Korrekt fodring af polte

Fodring i farestalden til debat. Fagchef Lisbeth Shooter, HusdyrInnovation og gæster Svinekongres 2018, Herning

Fodring af drægtige søer Skal proteinniveauet særligt i sidste trimester af drægtigheden øges for at få en højere pattegrisefødselsvægt?

FODRINGSSTRATEGIER OMKRING FARING

SO-SEMINAR PANELDEBAT: KORREKT FODER ER FORUDSÆTNING FOR, AT SOEN KAN PASSE GRISENE. Lisbeth Shooter, HusdyrInnovation og gæster

Nye normer til drægtige, polte og løbeafdeling

Succes grundlægges i drægtighedsstalden

BAGGRUND FOR FASTHOLDELSE OG ANVENDELSE AF AMINOSYRENORMER TIL DIEGIVENDE SØER

FODRING DER GIVER ØGET OVERLEVELSE OG HØJERE FRAVÆNNINGSVÆGT

FODRING DER GIVER ØGET OVERLEVELSE OG HØJERE FRAVÆNNINGSVÆGT

Viden, værdi og samspil

Optimering af soens råmælksog mælkeproduktion via foderet

35 grise pr. årsso: Hvilke krav stiller det til fodring af polte og søer?

Soens produktion af råmælk og mælk

SKAL GRISENE LÆRE HOLLANDSK?

Lysinnorm til diegivende søer

Fodring af polte. Fodringsseminar 2014 Hotel Legoland 24. april Projektleder Thomas Bruun, Ernæring & Reproduktion

SOENS PASNINGSEVNE Soens yver set ude og indefra

Optimal fodring af soen før og efter faring

EKSTRA FODER TIL DRÆGTIGE SØER I FIRE UGER FØR FARING

MILJØEFFEKT AF FASEFODRING TIL SØER

Rygspækmåling - kan jeg bruge det i min besætning og hvad får jeg ud af det?

Stil skarpt på poltene

Fodring af søer, gylte og polte

Mælk nok til et stort kuld grise

Kort om Foder. Fagchef Lisbeth Shooter, HusdyrInnovation. Fodringsseminar 10. april 2019 Comwell Kolding

MÆLKEKOPPER ER IKKE EN DØGNFLUE. Lars Winther og Marie Louise M. Pedersen SVINEKONGRES 2017

PATTEGRISELIV - HOW LOW CAN YOU GO

Præsentation af nyt normsæt. Chefkonsulent Per Tybirk HusdyrInnovation SEGES

DEN BILLIGE FODRING DAGSORDEN FAGLIG DAG D. 3/ BJARNE KNUDSEN & KRISTIAN JUUL VOLSHØJ BJK@SRAAD.DK KJV@SRAAD.DK

KORT OM FODER Lisbeth Shooter, Fagchef, HusdyrInnovation

NYE NÆRINGSSTOFNORMER TIL POLTE OG SØER I LØBEAFDELING

Sofoder forbrug. Hvor langt kan man komme ned? Michael Frederiksen Midtjysk Svinerådgivning. midtjysk svinerådgivning. - vi flytter viden

Spar på krudtet i dit sofoder

GULVFODRING AF DRÆGTIGE SØER BETYDNING AF FODERET

Nyt om foder Fodringsseminar 2013

PROTEINFORSYNING OMKRING FARING PÅVIRKER IKKE DIARRÉFREKVENSEN

Hvad vil du med dit sohold? Sådan fodres søer for at få god råmælk, god ydelse + god holdbarhed med fokus på huldstyring

FRAVÆNNEDE PR. FRAVÆNNING HVORDAN SIKRES ET HØJT OUTPUT UD AF FARESTIEN. Keld Sommer Svine og byggerådgiver, VKST

NYESTE VIDEN INDENFOR TILDELING AF FIBRE TIL SØER

EFFEKT AF FODERSTYRKE OG KULDSTØRRELSE PÅ KULDTILVÆKST OG SØERNES VÆGTTAB

FODER - DECEMBER 2018

EKSTRA FODER OMKRING FARING OG I FØRSTE DIEGIVNINGSUGE

SØER BLIVER, HVAD DE SPISER

Foder & Mælk - forudsætninger for succes i farestalden

Fodringsstrategier for diegivende søer

GOD FARING OG GODT I GANG

Foder & Mælk - forudsætninger for succes i farestalden

Nyt om fodring af søer og erfaring fra praksis. Svinerådgiver Henning Bang, d. 8. feb 2016

Dansk produceret protein Plantekongres Projektleder Cand. Agro. Sønke Møller

SvineVet. Lavere pattegrisedødelighed ved at fodre soen rigtigt? Peter Kappel Theil, seniorforsker Institut for Husdyrvidenskab, Aarhus Universitet

Du passer soen og soen passer grisene

AMMESØER ELLER MÆLKEKOPPER?

Flushing af polte. Thomas Sønderby Bruun, Team Fodereffektivitet. Fagligt Nyt Fredericia 19. september 2018

UDNYT POTENTIALET OG KAPACITETEN I FARESTALDEN DE SMÅ GRISE SKAL REDDES ØKONOMI VED MÆLKEKOP-ANLÆG

SEGES P/S seges.dk. At reducere det samlede foderforbrug fra undfangelse af grisen til slagtning. FORLØBET 34 bes. MINUS 30 - BAGGRUNDEN

Aktuelt nyt om foder

DLG's fodersortiment til søer

Hvad kan vi lære af hollænderne om fodring af søer?

Viden, værdi og samspil

Antal blandinger til fremtidens sohold

BAGGRUND FOR NÆRINGSSTOFNORMER TIL POLTE FRA 30 TIL 140 KG

Fodernormer, der giver den bedste bundlinje. Per Tybirk og Ole Jessen

Erdedanskesøerblevetforstore?

LMO, Trigevej 20, Søften, 8382 Hinnerup. Ejere og driftsledere til bedrifter som deltager i demoprojektet Deltagere i ekspertgruppen Repromanagement

KORT NYT OM FODER. Lisbeth Shooter, HusdyrInnovation. Fodringsseminar Tirsdag den 25. april Comwell, Middelfart

Nyt om foder. Overblik Nye aminosyrenormer til diegivende søer. Begrundelse for normændringer - diegivende søer

LÆR FRA DE BEDSTE MINUS 30 FODERENHEDER HVAD HAR VI LÆRT?

EKSTRA FODER, FIBRE OG PROTEIN ØGER IKKE FØDSELSVÆGTEN ELLER PATTEGRISEOVERLEVELSEN

Test af Biomin 4LAC PLUS til lakterende søer Kan vi forbedre kuldresultaterne via tilskudsfodring? Årsmøde 2017 Anders B.

Udnyt dine data og boost soholdet

BAGGRUND FOR REVISION AF NORMER FOR AMINOSYRER OG PROTEIN TIL DIEGIVENDE SØER

MERE PROTEIN OG AMINOSYRER TIL DIEGIVENDE SØER ØGER KULDTILVÆKSTEN

Fodring af smågrise og slagtesvin

SÅDAN HÅNDTERES FERMENTERINGSTAB AF AMINOSYRER I VÅDFODER

TO-FASEFODRING AF DIEGIVENDE SØER JENS KORNELIUSSEN

Transkript:

FÅR DE DANSKE SØER PROTEIN OG AMINOSYRER NOK? Thomas Sønderby Bruun, seniorprojektleder, Team Fodereffektivitet Anja Varmløse Strathe, Ph.D.-studerende, Københavns Universitet Kongres for svineproducenter 2015

TAKE HOME MESSAGE Stort potentiale ved at implementere nye normer til diegivende søer Råprotein øges til 125 g st. ford. pr. FEso og lysin øges med 17% svarende til 7,7 g st. ford. pr. FEso Alle øvrige aminosyrer følger nuværende profil i % af lysin Forsøget der danner baggrund for normændringen viste at Kuldtilvæksten maksimeres ved 128 g st. ford. råprotein pr. FEso og 7,4 g st. ford. lysin pr. FEso Soens vægttab bliver mindst ved 134 g st. ford. råprotein pr. FEso og 7,9 g st. ford. lysin pr. FEso 2...

DET SKAL I HØRE OM Introduktion Fastlæggelse af valinnorm Fastlæggelse af proteinkoncentration Nye normer til diegivende søer Praktisk implementering og økonomi Konklusioner 3...

IDEALPROTEINKONCEPTET - DEN KORTE FORKLARING Idealprotein = den rette aminosyre sammensætning til den ønskede livsytring Defineres som forholdet (ratio) mellem lysin og de andre essentielle aminosyrer Netop det forhold der sikrer optimal udnyttelse af foderets protein 4...

INTRODUKTION - INTERESSE FOR PROTEIN OG AMINOSYRER Genetikken har ændret sig markant siden normerne blev fastsat sidst i 90 erne Højere vægt ved udvokset størrelse Lavere fedtindhold i kroppen Meget højere kuldstørrelse Der blev lavet en litteraturbaseret forøgelse i 2013 men ingen forsøg Stigende antal fravænnede pr. fravænning Potentielt meget højere mælkeydelse Samtidigt ønske om at spare på sofoderet Behov for nye normer der dækker de kommende år 5...

INDLEDENDE FORSØG MED VALIN - GAV IKKE ANLEDNING TIL ÆNDRINGER Stort dosis-respons forsøg med 6 grupper 110 g st. ford. råprotein pr. FEso 6,6 g st. ford. lysin pr. FEso Stigende valin:lysin forhold fra gruppe til gruppe Ingen effekt af tilsætning af frit valin På kuldtilvækst, søernes vægttab eller tab af rygspæk På basis af forsøget og litteraturgennemgang fastholdes valin:lysin på 76% Ved typisk dansk diegivningsfoder er der valin nok fra råvarerne Ved brug af byg, hvede og afsk. sojaskrå Frit valin skal dermed ikke tilsættes under normale forhold 6... BESLUTTET AF NORMGRUPPEN DEN 9. OKTOBER 2015

FORMÅL MED PROTEINFORSØGET At finde den optimale proteinkoncentration i diegivningsfoderet, således at: Kuldets gennemsnitlige daglige tilvækst maksimeres Soens vægttab samtidig holdes på et moderat niveau 7...

FODER OG FODERSTRATEGI - RÅVAREVALG OG BEGRÆNSNING VIA KURVE Foderblandingerne var simpelt sammensat Byg, hvede, afsk. sojakrå, hvedeklid, sojaolie/lecitin, roepiller Foderkurver sikrede at forskelle ikke skyldtes appetit Differentiering mellem søer og gylte Dage efter faring Maksimal daglig foderstyrke, FEso pr. dag Søer Gylte 1 2,5 2,5 6 5,5 5,0 10 6,6 6,0 14 8,0 7,0 17-26 9,0 8,0 8...

MATERIALER OG METODER - FODERBLANDINGERNES NÆRINGSSTOFFER Gruppe 1 2 3 4 5 6 Energi FEso pr. kg St. ford. lysin g pr. FEso 5,5 5,6 6,1 6,2 6,6 6,7 7,1 7,1 7,8 7,8 8,5 8,5 Sort = planlagt Pink = realiseret 9...

MATERIALER OG METODER - FODERBLANDINGERNES NÆRINGSSTOFFER Gruppe 1 2 3 4 5 6 Energi FEso pr. kg St. ford. lysin g pr. FEso St. ford. råprotein g pr. FEso Sort = planlagt Pink = realiseret 5,5 5,6 92 99 6,1 6,2 101 108 6,6 6,7 108 115 7,1 7,1 116 122 7,8 7,8 126 133 8,5 8,5 136 143 10...

MATERIALER OG METODER - ALLE SØER (540 SØER) Indsættelse Vægt so Rygspæk so Dag 2 Kuldudjævning 14 grise pr. so Kuldvægt Vægt so Rygspæk so Fravænning Kuldvægt Vægt so Rygspæk so 11...

RESULTATER - GENNEMSNITLIG DAGLIG KULDTILVÆKST Kuldtilvækst, kg/dag 1 12... St. ford. råprotein pr. FEso

RESULTATER - GENNEMSNITLIG DAGLIG KULDTILVÆKST Kuldtilvækst, kg/dag 1 13... St. ford. råprotein pr. FEso

RESULTATER - SOENS VÆGTTAB Soens vægttab, kg/dag Estimate 14... St. ford. råprotein pr. FEso

RESULTATER - SOENS VÆGTTAB Soens vægttab, kg/dag Estimate 15... St. ford. råprotein pr. FEso

RESULTATER - MOBILISERING AF RYGSPÆK Soens rygspækændr., mm/dag Estimate 16... St. ford. lysin pr. FEso

RESULTATER - MOBILISERING AF RYGSPÆK Soens rygspækændr., mm/dag Estimate 17... St. ford. lysin pr. FEso

RESULTATER - INGEN EFFEKT PÅ DIARRÉFOREKOMST 99 108 115 122 133 143 St. ford. råprotein, g/feso 18

19 RESULTATER - MARKANT MERE DIARRÉ I FØRSTE KULD

RESULTATER - EFTERFØLGENDE REPRODUKTION Ingen effekt på antal dage indtil første løbning Ingen effekt på faringsprocent 20

RESULTATER - TOTALFØDTE I EFTERFØLGENDE KULD Totalfødte grise pr. kuld, stk. 25 117 g/feso 20 15 10 90 100 110 120 130 140 150 St. ford. råprotein, g/feso 21

MATERIALER OG METODER - Ph.D.-STUDIE (72 SØER) Dag 3 Dag 10 Dag 17 Dag 24 Mælk Kropspuljer Mælk Kuldvægt Mælk Kuldvægt Vægt so Rygspæk so Kropspuljer 22...

RESULTATER FRA Ph.D. STUDIE - MINDRE VÆGTTAB I SIDSTE DIEGIVNINGSUGE Vægttab, kg 20 10 125 g/feso 0-10 90 100 110 120 130 140 150 St. ford. råprotein, g/feso 23

RESULTATER FRA Ph.D. STUDIE - KULDTILVÆKST UGE 3 Gennemsnitlig daglig kuldtilvækst, kg/dag 4 129 g/feso 3 2 90 100 110 120 130 140 150 St. ford. råprotein, g/feso 24

MÅLING AF KROPSSAMMENSÆTNING VED BRUG AF DEUTERIUM OXID Måling ved standardisering og fravænning ændring gennem diegivningen Fremgangsmåde: Blodprøve 1 = før Injektion med D 2 O i nakkemuskel Blodprøve 2 = 5 timer efter injektion Blodprøver analyseres for D 2 O kroppens indhold af vand Ligninger: Vand + vægt + rygspæk = kroppens indhold af protein, fedt og aske 25...

RESULTATER FRA Ph.D. STUDIE - MERE PROTEIN GIVER MINDRE MOBILISERING Tab af kropsprotein, kg 4 122 g/feso 2 0-2 90 100 110 120 130 140 150 St. ford. råprotein, g/feso 26

RESULTATER FRA Ph.D. STUDIE - PÅVIRKES SØERNES MÆLK? Fedt mælk, % Protein mælk, % 8 5,5 5 131 g/feso 6 4,5 4 90 100 110 120 130 140 150 St. ford. råprotein, g/feso 4 90 100 110 120 130 140 150 St. ford. råprotein, g/feso 27

KONKLUSION MERE PROTEIN TIL DIEGIVENDE SØER Øget protein under diegivning Højere kuldtilvækst Lavere vægttab Begrænsning af mobilisering af muskelprotein Men øget mobilisering af fedt Øget næringsstofindhold i mælken Ingen effekt på forekomst af pattegrisediarré Den efterfølgende reproduktion påvirkes ikke Dog svag positiv effekt af protein på efterfølgende kuldstørrelse 28

NYE NORMER TIL DIEGIVENDE SØER St. ford. pr. FEso Gammel norm 2013 norm Ny norm 1 I procent af lysin Råprotein, min. 110 110 125 - Lysin 6,0 6,6 7,7 100 Methionin 1,9 2,1 2,5 32 Treonin 3,9 4,3 5,0 65 Tryptofan 1,2 1,3 1,55 20 Valin 5,0 5,0 5,85 76 1 Alle øvrige aminosyrer fastholdes i samme forhold til lysin som tidligere 29 VEDTAGET AF NORMUDVALGET 9. OKTOBER 2015

NYE NORMER TIL DIEGIVENDE SØER St. ford. pr. FEso Gammel norm 2013 norm Ny norm 1 I procent af lysin Råprotein, min. 110 110 125 - Lysin 6,0 6,6 7,7 100 Methionin 1,9 2,1 2,5 32 Treonin 3,9 4,3 5,0 65 Tryptofan 1,2 1,3 1,55 20 Valin 5,0 5,0 5,85 76 1 Alle øvrige aminosyrer fastholdes i samme forhold til lysin som tidligere 30 VEDTAGET AF NORMUDVALGET 9. OKTOBER 2015

PRAKTISK IMPLEMENTERING AF NORMER - GENOPTIMERING AF FODERBLANDINGER I Gammel norm Ny norm Byg, % 35,0 35,0 Hvede, % 45,0 39,0 Afsk. soja, % 15,3 21,1 Fedt, % 1,2 1,6 FEso pr. kg 1,08 1,08 St. ford. lysin pr. FEso 6,6 7,7 (7,7 norm) St. ford. råprotein pr. FEso 110 128 (125 norm) Merpris, kr. pr. 100 FEso - + 8,70 31 BEREGNET MED 5-ÅRSPRISER 2010-2015

PRAKTISK IMPLEMENTERING AF NORMER - GENOPTIMERING AF FODERBLANDINGER II Gammel norm Ny norm Byg, % 35,0 35,0 Hvede, % 39,7 34,2 Afsk. soja, % 7,9 13,2 Rapskage, % 6,0 6,0 Solsikke, % 6,0 6,0 Fedt, % 2,0 2,3 FEso pr. kg 1,08 1,08 St. ford. lysin pr. FEso 6,6 7,7 (7,7 norm) St. ford. råprotein pr. FEso 110 127 (125 norm) Merpris, kr. pr. 100 FEso - + 8,30 32 BEREGNET MED 5-ÅRSPRISER 2010-2015

POTENTIALE VED MAKSIMAL KULDTILVÆKST - VED FODRING FRA DAG 2 - FRAVÆNNING Parameter Opnået Merindtægt pr. kuld, kr. Øget samlet kuldtilvækst, kg + 4,55 kg 50,00 kuldtilvækst Reduceret dr. foderforbrug pga. lavere vægttab, kg - 3 kg mindre vægttab á 4 FEso/kg 18,10 Øget foderpris, kr. Ved 164 FEso pr. so -14,30 Samlet + 53,80 33... Potentiel gevinst pr. årsso

POTENTIALE VED MAKSIMAL KULDTILVÆKST - VED FODRING FRA INDSÆTTELSE TIL FRAV. Parameter Opnået Merindtægt pr. kuld, kr. Øget samlet kuldtilvækst, kg + 4,55 kg 50,00 kuldtilvækst Reduceret dr. foderforbrug pga. lavere vægttab, kg - 3 kg mindre vægttab á 4 FEso/kg 18,10 Øget foderpris, kr. Ved 195 FEso pr. so -17,00 Samlet + 51,1 34... Potentiel gevinst pr. årsso

POTENTIALE VED MAKSIMAL KULDTILVÆKST - SAMME BLANDING I FARE + LØBE + KONTROL Parameter Opnået Merindtægt pr. kuld, kr. Øget samlet kuldtilvækst, kg + 4,55 kg 50,00 kuldtilvækst Reduceret dr. foderforbrug pga. lavere vægttab, kg - 3 kg mindre vægttab á 4 FEso/kg 18,10 Øget foderpris, kr. Ved 320 FEso pr. so -27,80 Samlet + 40,30 35... Potentiel gevinst pr. årsso

POTENTIALET VED DE NYE NORMER - BEDRE TOTALØKONOMI For en besætning med 1000 årssøer, 2,26 kuld pr. årsso ser regnestykket således ud: Merudgift diegivningsfoder: 32.246 kr. Øget kuldtilvækst (kg): 10.283 kg Øget kuldtilvækst (kr.): 112.188 kr. Reduceret vægttab hos søer (sparet dr. foder): 27.120 FEso Reduceret vægttab hos søer (kr.): 40.951 kr. Samlet forbedring af økonomien ved 1000 årssøer: 121.000 kr. pr. år 36

ER FODERANLÆGGET BEGRÆNSNINGEN? - SÅ ER DER MINDRE POTENTIALE AT HENTE De nye normer giver dyrere foder Kritisk ved anvendelse af diefoder i løbe-kontrolafsnit!! Mindre potentiale hvis anvendelse helt fra indsættelse i farestalden Pattegrisediarré Ingen ændringer fra dag 2-fravænning Manuel 2-komponent fodring Diegivningsfoder i lavere dgl. mængde + supplement? Supplement i form af dr. foder/byg/andet? Kan gevinsterne finansiere en optimering af foderanlægget? 37...

KONKLUSIONER De nye protein- og aminosyrenormer til diegivende søer giver øget afkast fordi Kuldtilvæksten øges og soens vægttab begrænses Væsentligt at specielt soens proteinpulje spares Mælkens mængde og kvalitet forbedres Der spares potentielt drægtighedsfoder til reetablering af huld Udfordringen bliver at maksimere udbyttet på et givent fodringsanlæg Hvor meget af det dyre foder kan man nøjes med at anvende 38

TAKE HOME MESSAGE Stort potentiale ved at implementere nye normer til diegivende søer Råprotein øges til 125 g st. ford. pr. FEso og lysin øges med 17% svarende til 7,7 g st. ford. pr. FEso Alle øvrige aminosyrer følger nuværende profil i % af lysin Forsøget der danner baggrund for normændringen viste at Kuldtilvæksten maksimeres ved 128 g st. ford. råprotein pr. FEso og 7,4 g st. ford. lysin pr. FEso Soens vægttab bliver mindst ved 134 g st. ford. råprotein pr. FEso og 7,9 g st. ford. lysin pr. FEso 39...