Land 1. Aktuellt läge 2. Kort historik 3. Statistik över åldersgrupper 4. Tillgänglighet 1 Danmark Finland Begrebet fritidsinstitution benyttes her som fælles betegnelse for fritidshjem og skolefritidsordninger (SFO), som er et pædagogisk tilbud til børn i alderen fra 6 til 10 år mens der for de ældre børn findes fritidsklubber. Dækningsprocenten er ca 80% for SFO og fritidshjem (6-9 årige) mens kun ca 20% af de 10-13 årige kan få plads i en fritidsklub. Fritidshjem drives efter lov om social service ligesom vuggestuer og børnehaver mens SFO oprettes efter lov om folkeskolen. I begge tilfælde er det de kommunale myndigheder, som har driftsansvaret I gällande lagstiftning anges inte klart att någon offentlig förvaltningssektor har i uppgift att anordna morgon- och eftermiddagsverksamhet för skolelever. Verksamheten omnämns både i lagstiftningen om socialväsendet och undervisningsväsendet. Enligt lagen om barndagvård kan sådana barn som ännu inte nått läropliktsåldern, samt även äldre barn om särskilda omständigheter det påkallar och för vilka vård inte ordnas på annat sätt, komma i åtnjutande av barndagvård. Enligt lagen om grundläggande utbildning kan för eleverna i De sidste 15 år har der været en voldsom vækst i pladser i skolefritids-ordninger, mens antallet af fritidshjem er faldet. I mange kommuner er tidligere fritidshjem enten ændret til institutioner for 0-6 årige eller blevet omdøbt til skolefritidsordning. Antallet af fritidshjem-pladser er i dag 34.932 mens skolefritidsordninger fra få tusinde i midten af 80'erne er vokset til nu 187.047 pladser (begge tal er fra 2003). I alt er der 450 fritidshjem og 1.781 SFO'ere. Under slutet av 90-talet kom den tredje sektorn att axla ett allt större ansvar beträffande elevernas eftermiddagsvård. Forskarna uppmärksammande problemet med små ensamma skolelever på eftermiddagarna och vad detta hade för effekter på exempelvis barnens skolgång. Från och med år 1999 har anslag reserverats i statsbudgeten för bidrag till organisationer som ordnar eftermiddagsvård. Problem inom den tredje sektorns verksamhet är personalens varierande kompetens- samt utbildningsnivå. 6 årige = 88,7% 7 årige = 58% 8 årige = 79% 9 årige = 65,8% 10-13 årige = 11,5% Enligt en kartläggning behöver 70 % av barnen i årkurserna 1-2 morgon- och / eller eftermiddagsvård. Av alla elever som får grundläggande utbildning i årskurs ett och två omfattas 30 procent av verksamheten. Verksamheten erbjuds i ca 80 procent av kommunerna. Regeringens lagförslag som träder i kraft 1.8.2004 Syftet med morgon- och eftermiddagsverksamheten är att som en del av småbarnsfostran stödja hemmets och skolans fostrande arbete samt att stödja utvecklingen av barnens känsloliv. Morgon och eftermiddags-verksamheten skall dessutom främja barnens välfärd och jämlikhet i samhället samt förebygga utslagning. Gennemsnitlige åbningstider for Fritidshjem og SFO (Kilde: særkørsel pba. Danmarks Statistik, juni 2003): Fritidshjem: 43,7 timer ugentligt SFO: 37.4 timer ugentligt Barnen som deltar i morgonoch eftermiddagsverksamhet skall erbjudas minst 570 timmar verksamhet under skolåret. Att delta i verksamheten är frivilligt för barnen. Verksamheten skall i regel ordnas på vardagar mellan 7.00 och 17.00. Om kommunen anordnar eller köper tjänster för den morgonoch eftermiddagsverksamhet som avses i nya lagen, skall verksamheten erbjudas eleverna i årskurs ett och två i alla skolor i kommunen. Också eleverna i specialundervisningens alla årskurser skall erbjudas verksamheten.
Land 1. Aktuellt läge 2. Kort historik 3. Statistik över åldersgrupper 4. Tillgänglighet 2 samband med den grundläggande utbildningen ordnas biblioteksverksamhet, klubbverksamhet och annan verksamhet som nära anknyter till utbildning. År 2002 föreslog en arbetsgrupp inom undervisningsministeriet att alla barn i årskurserna 1-2 skall ha subjektiv rätt till förmiddagsoch eftermiddagsvård. Åren 2002-2003 experiment/projekt med heldagsskola. Skolans klubbtimmar placeras mitt i skoldagen, alternativt efter lektionerna. Undervisningsministeriet har tillsatt en delegation för åren 2003-2005 som skall utveckla och koordinera utvecklandet av skolelevernas eftermiddagsverksamhet. I regeringens program för åren 2003-2006 garanteras eftermiddagsvård för alla elever i åk 1-2 fr.o.m. augusti 2004. Regeringens proposition till riksdagen om reform som gäller morgon- och eftermiddagsverksamhet för mindre skolbarn gavs i september 2003.
Land 1. Aktuellt läge 2. Kort historik 3. Statistik över åldersgrupper 4. Tillgänglighet 3 Norge Opplæringsloven sier at kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) for1.-4. klassetrinn. Loven gir en plikt til kommunen, men ikke en rett til eleven. Statstilskuddet er fra 2003 innlemmet i rammeoverføringene til kommunene. Kommunene kan i dag kreve utgiftene til ordningen dekket gjennom egenbetaling fra foreldrene. Denne ordningen er helt ny. Samtidig er kommunen også gitt større frihet til å organisere ordningen slik de ønsker å ha den enten knyttet til skolen eller ved å bruke private skolefritidsordninger. Fortsatt skal kommunen føre tilsyn Opplæringsloven sier at: Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og barnas interesser. Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsmuligheter. Arealet både ute og inne skal være egnet for formålet. I 2002/2003 gikk 136.080 barn i SFO på 1.- 7. trinn. Det utgjør ca. 32% av alle barn i aldersgruppen. 1. klasse 42.487-68 % 2. klasse 39 142-63% 3. klasse 32.707-53% 4. klasse 18 397-30% 5. -7. klasse 1 475-13% Åpningstider: Det er opp til den enkelte kommune å vurdere åpningstiden. Skal ligge i vedtektene. 74% av barna knyttet til SF, er der mer enn 15 tim/uke og 1,5% er der mindre enn 6 timer/uka. 79% av barn i 1. klasse, som er knyttet til SFO (6-åringer), er der 15 time/uke eller mer 59% av 5.-7. klassingene er der 15 eller flere timer/uke. Det skal foreligge vedtekter om bl.a hvem som er opptaksmyndighet, opptakskriterier, foreldrebetaling, leke-og oppholdsareal, åpningstider, bemanning og ledelse. Disse ar altså ikke nasjonalt gitt, men kan utformes lokalt. Staten har ikke beskrevet hvilket innhold SFO skal ha. Det er kun beskrevet at personalet og skolen skal samarbeide. Det stilles ikke utdanningskrav for de ansatte.
Land 1. Aktuellt läge 2. Kort historik 3. Statistik över åldersgrupper 4. Tillgänglighet 4 Sverige År 2002 var drygt 350 000 barn i åldern 6-12 år inskrivna i fritidshem. Verksamheten har, trots att antalet inskrivna har ökat kraftigt, drabbats hårt av nedskärningar vilket. Detta innebär att barngrupperna idag är stora och personaltätheten låg. Fritidshemsverksamheten är idag oftast integrerad med grundskoleverksamheten. Den tidigare fritidspedagogutbildningen är sedan 2001 ersatt av den nya lärarutbildningen med en samlad lärarexamen för alla skolformer från förskola till gymnasium. De fritidspedagoger/lärare med fritidspedagogisk kompetens som utexamineras inom den nya lärarutbildningen kommer vanligtvis att ha 140 högskolepoäng (motsvarar 3,5 års heltidsstudier). Från 1998 gäller Läroplan för det obligatoriska skolväsendet, förskoleklassen och fritidshemmet, Lpo 94 för verksamhetens pedagogiska innehåll. Därutöver har Skolverket på regeringens uppdrag utfärdat Allmänna råd med kommentarer för fritidshem. 72,6% av skolbarnen i åldern 6-9 år var under 2002 inskrivna i fritidshem. Motsvarande siffra för 10-12-åringar är 9,1%. Fritidshemsverksamhet erbjuds de inskrivna barnen under den skolfria delen av dagen och under lov. Fritidshemmens öppethållandet ska anpassas till föräldrarnas arbetstider/studietider och till barnens behov. Således kan tillgängligheten variera. I allmänhet erbjuds verksamhet mellan 6.30 och 18.30. I begränsad omfattning finns även öppen fritidsverksamhet för barn som inte är inskrivna. Island Hver kommune for sig træffer beslutning om form og tilrettelæggelse med hensyn til fritidshjem, idet der intetsteds i loven står noget om forpligtelser til at drive denne virksomhed. Heraf følger, at denne virksomhed foregår under forskellige former og på forskellige steder. Ordningen har i de sidste år været som det er beskrevet i det foregående, men tidligere blev der drevet særlige skolefritidshjem, som gerne blev ledet af en børnehavepædagog. Denne virksomhed var underlagt samme ledelse som børnehaver (børnehaverådet). I Reykjavík er der en bestemt udvikling i gang i dag, som består i at et såkaldt Idræts- og fritidsråd gradvist er ved at overtage denne virksomhed, hvilket betyder at den fjernes fra skoleledernes og undervisningsudvalgenes ansvar og og føres under det pågældende fritidscenter. Der findes ikke statistiske oplysninger, men de fleste kommuner går ud fra, at denne service er for ca. 50% af børnene i 1. 4. klasse (6-9 år). Åbningstid er almindeligvis fra skoledagens slutning ca. kl. 13:30/14:00 og frem til kl. 17:15. I nogle kommuner tilbydes der tid inden undervisningen starter eller fra kl. 7:45 om morgenen til 8:10/8:50. Der er åbent hele dagen når lærerne har aktivitetsdag, men lukket når skolen tager på vinterferie.
Land 1. Aktuellt läge 2. Kort historik 3. Statistik över åldersgrupper 4. Tillgänglighet 5 Färöarna Fritidshjemmene på Færøerne har kun pladsgaranti til børn i børnehaveklasse og 1. klasse. Der findes kun én skole på Færøerne, som har børnehaveklasse som udgør ialt 15 børn. Situationen i dag er, at børn efter 1. klasse ikke har offentlige pasningsmuligheder eller andre pædagogiske tilbud i kommunen. Der er meget utilfredshed blandt forældre, lærere og pædagoger, at børn efter 1. klasse ikke har pædagogiske tilbud efter skoletid. De første fritidshjem blev oprettet i 1997. der er ca.12 fritidshjem på hele Færøerne heraf 7 i Torshavn. Der findes ingen skolefritidsordninger. Der er ikke blevet bygget nye institutioner til fritidshjem. Kommunerne har i stedet købt parcelhuse, som de har sat i stand og bygget om. Dette er grunden til, at der kun er plads til 1. klasse. På Fritidshjemmene i Torshavn ca. 40-50 børn på den enkelte institution. Resten af landet dvs. ude på bygderne er gennemsnittet ca. 15 børn. Der går ca. 400 børn i alt på fritidshjem. Heraf ca. 300 i Torshavn. De politiske fremtidsplaner er, at bygge nye institutioner til fritidshjem samt bygge nye skoler. Der bliver også meget diskuteret om skolerne skal have børnehaveklasser. Meningerne er delte, den ene fløj mener, at det er tids nok, at starte i skolen som 6/7 årig. Holdningen er børn skal have lov til at være børn så længe som muligt og at vi ikke skal frarøve deres barndom. Vi ved endnu ikke om planen er, at oprette skolefritidsordninger. Fritidshjemmene har lukket når skolen har fri. Fritidshjemmene har ingen morgenpasning. De har åbent fra 11 til kl. 17 mandag til fredag. Situationen bliver hele tiden diskuteret, fordi den ikke er holdbar. Vi ved endnu ikke, hvor mange og hvad der bliver af de børn, som ikke er under opsyn og uden de voksnes ansvar. Men vi ved, at der er børn, som passer sig selv gennemsnitlig 3 timer om dagen. Aldersgrupper Der går tilsammen ca. 400 børn på fritidshjem. 385 børn går i 1. klasse alderen er 7 til 8 år. 15 børn i børnehaveklasse alderen 6 til 7 år. Vi ved også, at de fleste kvinder med børn arbejder nedsat tid eller har deltids arbejde. På grund af den aktuelle situation vælger flere og flere kvinder nedsat arbejdstid når børnene starter i skole. Grönland