MILITÆRT TIDSSKRIFT. 97. årgang. Redaktor: Major K. V. N I E L S E N

Transkript

1 MILITÆRT TIDSSKRIFT årgang Redaktor: Major K. V. N I E L S E N D E T K R I G S V ID E N S K A B E L IG E S E L S K A B

2 INDHOLDSFORTEGNELSE D E T K R IG S V ID E N S K A B E LIG E SELSKAB Ved årsskiftet. Det krigsvidenskabelige Selskabs formand, oberst M. Rosenløv... 1 Foredragsaften og generalforsamling i Det krigsvidenskabelige Selskab Det krigsvidenskabelige Selskabs bestyrelse Redegørelse for behandlingen af de indsendte prisopgaver for 1966/ Beretning om virksomheden i Det krigsvidenskabelige Selskab i Det krigsvidenskabelige Selskabs prisopgaver Det krigsvidenskabelige Selskabs prisopgaver UDENRIGS- OG FO RSVARSPO LITIK, STRATEG I Den militære magtbalance Major K. V. Nielsen... 3 En fransk generals synspunkter. Major G. K. Krie tensen... 8 Forsvaret i de politiske partiers valgmateriale. Major H. B. Konradsen Fransk forsvarspolitik Sovjet expanserer på havet. Konnnar_dørkaptajn Stig Strombak Danmarks sikkerhedsproblem og dets mulige løsninger. En anmeldelse. Oberstløjtnant N ils Berg Danmarks sikkerhedspolitiske muligheder. Oberstløjtnant E. Bassing Dansk sikkerhedspolitik anno Redaktør N. J. Haagerup Ufreds- og konfliktforskning. Advokat Sverre H irtmann T A K T I K, O R G A N IS A TIO N Demokratisering - Ledelse - Disciplin - Effektivitet. Major J. C. Essemann Troppeinddeling. Major H. H. Jørgensen Canadas vej til enhedsværnet. Kaptajn B. Reese-Petersen Canadas enhedsvæm. Oberstløjtnant O. K. Lind Et britisk syn på forsvarsorganisation og enhedsvæm Erfaringer fra luftkrigen over Nord-Vietnam. Flyverløjtnant I J. C. M. Probst Norske synspunkter på artilleristøtte. Oberstløjtnant J. Nesgård K R IG SHISTO RIE Man har gjort ham til grin. Oberstløjtnant E. Bassing Kampene ved Montélimar i august Premierløjtnant H. Christiansen Maurice de Saxe militære testamente. Kadet K. E. Nielsen Junikrigen Kapten Ingvar Leion Grundelementer endnu en gang. Oberstløjtnant E. B assing P E R S O N E L F O R V A LT N IN G, D IS C IPLIN M.M. Demokratisering - Ledelse - Disciplin - Effektivitet. Major J. C. Essem ann Betragtninger vedr. rådighedspligtige reserveofficerers tjeneste i fremtiden. Stud. jur., premierløjtnant (R) S. A. Jensen

3 Oplysnings- og velfærdsvirksomhed under krigsforhold. Major (R) P. Q. Nielsen 423 Værnepligtstjeneste og uddannelse. Slud. jur., premierløjtnant (R) H. baron Wedell-Wedellsborg U D D AN N ELS E Hærens stabskole i Norge. Major H. V. Jørgensen Den franske videregående militære uddannelse berunder de docerede taktiske og srategiske koncepter. Major P. K. Rorris V A D E N, U D RUSTN IN G M.M. Feltliv uden biler. Fabrikant, major (R) A. N. Hvidt FO R S K E L L IG T Dag Hammarskjolds 8 principper. Major E. S. Flemming Den kgl. militære Manege. Oberstløjtnant L. Sabroe Spaniens forsvar og dets baggrund. Major A. C. Petersen De retlige betingelse for De forenede Nationers krisestyrkers tilstedeværelse på en stats territorium. Stud. jur., premierløjtnant (R) Niels Schou Større anmeldelser: BØ G ER Danmark og Nato. Erling Bjøl m. fl. (Oberstløjtnant N ils llerg) Korte anmeldelser: Soviet Military Policy. A Historical Analysis. Raymond L. Garthorff. (K. V. Nielsen) 45 C ivil værnepligt. Betænkninger nr (N. B-g) Hitler s Last Gamble. Jacques Nobécourt. (V. K. Sørensen) The Battie of the Ardennes Ingenieurkorpset: Kort Beskrivelse af de nye befæstningsanlæg ved Kjøbenhavn med 3 Planer Københavns nye befæstningsanlæg. H. Frobenius Interims Instruction for Felttienesten som den skal læres LTnderofficererne og de Gemene af Infanteriet U-Boottyp XXI. E. Rossier m. fl Peace and War. A Theorv of International Relations. Raymond Aron (V. K. Sørensen) Soldat i Arktis. Bertil Wedin Die deutschen Kriegsscliiffe , Bd. 2. Erich Groner Die fremden Flotten im 2. Weltkrieg und ihr Schicksal. Peter Klepsch Hemvårnet. Symbol for svensk forsvarsvilja. Peter Siegbahn Spain the vital Years. Luis Bolin (A. C. Petersen) Weyers Flottentaschenbuch 1968 (R) Der Bau von Unterseebooten and der Germaniawerft. H. Techel U-Boottyp X X III. E. Rossier

4 Die deutschen Panzerkampfwagen III und IV mit ihren Abarten W. J. Spielberger & F. W ie n e r Forsvar i vår tid. Lars Hansson & Arne Lundeli Danske Uniformer. Chr. V. Bruun Den danske armé s uniformer, I serie. Valdemar M øller Svenska Arméns Regementen. Regementstraditioner. Carl Herlitz (V. H.) The Strategy of Civilian Defence. Adam Roberts (red) (K. V. Nielsen) Strategy: The Indirect Approach. B. H. Liddell-Hart (K. V. Nielsen) N A T O and Europe. Andre Beaufre (K. V. Nielsen) Haandskydevaabnenes Historie fra Krudtets Oprindelse og indtil Udgangen af Aaret Budde-Lund (-V) Den kristne og krigen. Svend Balslev ( 'V) Bemandede rumskibe. Thomas H e ilm a n n Krigen Bjørke, Kiæ r og Norrie (K. V. Nielsen) The Last Ditch. David Lampe (V.) Machine Age Armies. John Wheldon (M. Clemmesen) Rommel s Last Victory. The Battle of Kasserine Pass. Martin Blumenson Die Entstehungsgeschichte der U-Boote. Hans-Joachim Lawrenz Ekonomisystem for forsvaret. Statens offentliga utredningar 1968:1 (-obmj) The Mediterranean Strategy in the Second World War. Mich. Howard Taschenbuch der Kriegsflotten Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv I-II. Johan Jørgen Holst (K. V. Nielsen) Sikkerhetspolitisk omprøving? Arne Olav Brundtland (K. V. Nielsen) N A T O efter Niels Jørgen Haagerup (K. V. Nielsen) Dansk Sikkerhedspolitik I II (V.) Anden Verdenskrig. Hvornår skete det? Ole Helmer Jensen (K. V. Nielsen) Den norske Brigade i Tyskland N. Borchgrevink (K. V. Nielsen) Jahre deutsche U-Boote Bodo Herzog (V.) Taschenbuch der Kriegsflotten Ørneborgen. Alistair MacLean Krigens Historie. Montgomery of Alamein (K. V. Nielsen) Undervisningsmetoder og arbejdsmønstre. Finn Rasborg (F. H.) Design and Development og Fighting Vehicles. R. M. Ogorkievvitz (M. Clemmesen) 488 Infantry im Vietnam. Albert N. Garland (red) (M. V. Jespersen)

5 Ufreds- ogr konflfktsforsknfngr Den norske jurist og historiker Sverre Hartmann fremsætter her nogle principielle betragtninger vedrørende konfliktforskning. Det er et særkjenne ved sann vitenskapelig forskning at den ikke behøver å ha, ja ikke engang spør etter nytteverdi enn si konkret praktisk anvendelighet. Dette syn på vitenskapen og denne forskerens følelse av å ikke være forpliktet t il å presse sine konklusjoner for å passe inn i døgnets skjema, hidrar i høy grad t il å fremme evnen og viljen t il objektivitet, eller, for å si det mere heskjedent, til ærlig subjektivitet. I løpet av de sidste årene er den såkalte freds- og konfliktsforskning kommet i fokus. Selv om den ikke representerer noe nytt, har den likevel fått en nyhetens preg, bl.a. fordi den er b litt tilfø rt enkelte nye forskningsmetoder sammen med de forskjellige form er for samfundsvitenskap og fordi verden kommunikasjonsmessig er i ferd med å b li een. Det er im idlertid ikke freden som sådan som er forskningens objekt. Den er målet, siktepunktet. Når man k alier opgaven for fredsforskning, løper man prin sipielt den risiko å forutsette»begrepsmessig«en nytteverdi, et konkret og praktisk formål, la gå i en mer eller mindre omfattende generell ramme. M an kan dermed uten at man er seg det bevisst komme i skade der å anfekte den vitenskapelige integritet. E n ufredsforskning v il ikke så lett før til en sådan prinsipiell avsporing. Dessuten er det saklig sett en mere korrekt betegnelse, ja gjør det um iddelbart innlysende, at det er og bør være en intim sammenheng mellem ufreds- og konfliktsforskning og m ilitæ rhistoriske og sikkerlietspolitiske undersøkeiser og analyser av krigens problem atikk i tradisjonell forstand. E n videre fordel ved å kalle barnet ved dets rette navn er, at man ikke så hurtig kommer på den feilaktige forestilling, at en såkalt fredsforskning i motsetning t il andre forskningsgrener kan gi et allsidig og uttømmende bilde på grunn av et bredt og nyansert kildegrunnlag både politisk, psykologisk og m ilitæ rt. Mens den vanlige historieforskning, selv den del som

6 Ufreds- og konfliktforskning 409 går inn under den noe paradoksale betegnelse samtidshistorie, har en tydelig tendens mot det forgangne, ligger det i betegnelsen freds- og konfliktsforskning et sterkt moment av morgendag og fremtid. Allerede det burde mane t il en viss forsiktigliet ved vurderingen av mulighetene for å løse oppgavene. De diplom atiske arkiver, de daglige avleiringer av kildem ateriale ikke bare i utenriks- og forsvarsministerier, men også hos andre myndigheter og statlige instanser, må nødvendigvis i adskillig utstrekning være lukket for offentligheten. Svært meget av de faktiske opplysninger og vurderinger, som v il være avgjørende i den politiske og m ilitæ rpolitiske beslutningsprosessen, er fortrolig stoff: H elle r ikke er det ukjent, hvordan nettopp avgjørende sider av en sak ikke finner noe nedslag på papiret, fordi det mellem dem, som på høyt plan vurderer og tar standpunkt på handlingstiden, er kjent og selvfølgelig. Derim ot kan en detalg eller et særproblem b li gjenstand for skriftlig utredning og et selvstendig standpunkt. N år historikeren kommer mange år senere og søker primærmateriale for sine analyser av sammenhengen, v il han risiker å komme skjevt ut om han holder seg til de skriftlige kild er og ser bort fra de felter, som ikke er dekket av dokumentarisk material. Dette er også en advarsel t il den utpregede»fredsforsker«som t il og med befinner seg i et skjæringspunkt mellom idag og imorgen. For det første v il han like lite som den tradisjonelle historier få adgang t il klausulert kildem ateriale. Og i dagens samfunn med alle form er for muntlige kommunikasjonsmidler v il det skriftlige bedømmelsesgrunnlag ha en stigende tendens til å smalne. Regjeringskontorene og aller mest et utenriksm inisterium må kunne operere med en bred margin av opplysninger, som ikke er tilgjengelig for utenforstående, hva enten det gjelder landets menige borgere eller utlandet. Det finnes ingen stat, stor eller liten, som kan drive en fornuftig utenrik sp o litik k med helt åpne kort. Den dag en slik utopi ble virkelighet, kunne noen hver ønske fredsforskningen tillykke. Da ville den ha avskaffet seg selv. F o rdi det således er store områder, som er og t il og med fo rblir hemmelige eller uavdekket, v il en aldrig så intens freds- eller ufredsforskning ikke kunne nå frem t il tilfredsstillende analyser og brukbare prognoser. Men mangelen på mulighet av å nå det fullkom ne eller ønskelige, behøver ikke ta motet fra forskerne. Det lønner seg bare å stikke fingeren i jorden og lukte, hvor man står. Stiller man nemlig ufredforskningen un-

7 410 Ufreds- og konfliktforskning der falske fortegn, og k alier den fredsforskning, kan man i iveren komme t il å overse vanskelighcter. Og det kan ingen være tjent med. Fo r det er ikke spørgsmål om en romantisk lek med fredstanker, men om liva man på et nøkternt, realistisk grunnlag kan gjøre for å føre vår skrøpelige verden ihvertfall noen små skritt fremover. Meget v ille være vunnet om man fra tid til annen kunne avdekke misforståelser som virker konfliktskapende. Mangel på viten kan være fredens fiende nr. 1. Stormaktenes interessepolitik er det nok ikke så veldige store sjangser t il å påvirke. Men det forhindrer ikke at det fremdeles finnes felter der avklaring og tydeliggjørelse kan ha den aller største verdi. M an har i Norge vært relativt liberal, når det gjelder å slippe historikere og samfundsforskere t il kildem aterialer, selv av forholdsvis fersk opprinnelse. M an har i løpet av det siste året t il og med latt statsvitenskapsinenn i administrasjonens forskjellige kontorer få foreta undersøkeiser og intervjuer med sikte på å kartlegge karakteristiske sider ved beslutningsprosessen i et moderne samfund lik e under det ansvarlige politiske plan, statsråds-og regjeringsplanct. Byråkratiets rolle i heslutningsprosessen turde ha stor interesse for en rckke forkninggrener. Ufred-og konfliktsforskning står i virkeliglieten i den aller nøyeste sammenhæng med den tradisjonelle historieforskning. Det gjelder bare å ta for seg konfliktstoffet idag med de begrensede m ulighcter man har for å titte helt hak kulissene hos aktører og stater. Man må også hestrehc seg for å kartlegge de utpreget historiske problemer, der man tross alt har større muligheter for å få adgang til den del av opplysninger og vurderinger, som har konkretisert seg i et skriftligt kildemateriale. Fremdeles er bl.a. første verdenskrig og dens nordiske problem atikk stort sett uutforsket. Den som har hatt anledning t il i noen utstrekning å befatte seg med disse årenes liendelser og fått adgang t il ihvertfall en del av materialet ute og hjemme, føler seg forvisset om at en systematisk utforskning av disse svunne års problem atik kan gi mang en nyttig opplysning t il forståelse av de sider av begivenhetene, som man i dagens situasjon ikke har noen reell sjangse til å stifte direkte bekjentskap med. Sverre Hartmann